Foto: Ian Brodie/visitrjukan.com RAPPORT Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse av reiselivet i Tinn MENON-PUBLIKASJON NR. 3/2016 Januar 2016 av Øystein Sivertsen Sørvig og Endre Kildal Iversen
Innhold 1. Innledning... 2 1.1. Menons oppsummering... 2 1.2. Rjukan har lang tradisjon for reiseliv... 3 1.3. Om oppdraget... 4 2. Ringvirkningsanalyse av tilreisende til Tinn kommune... 5 2.1. Hovedfunn fra ringvirkningsanalysen... 5 2.2. Menons Ringvirkningsmodell... 8 2.3. Tilreisendes forbruk og investeringer i Tinn kommune... 10 2.3.1. Beregning av hotell- og campingturisters forbruk... 10 2.3.2. Beregning av forbruk og investeringer ved private hytter... 13 2.3.3. Beregning av inntekter fra dagsturister... 17 2.3.4. Attraksjoner skaper destinasjonen, skisentre skaper inntektene... 18 2.4. Verdiskaping og sysselsetting i næringene... 20 2.4.1. Beregning av sysselsettingseffekten av tilreisendes forbruk... 20 2.4.2. Beregning av verdiskapingseffekten av tilreisendes forbruk... 21 3. Verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen i Tinn kommune i 2014... 23 3.1. Verdiskapingsanalyser tar utgangspunkt i bedriftenes regnskap... 23 3.2. Reiselivsnæringen står for 7 prosent av verdiskapingen i næringslivet i Tinn kommune... 23 3.3. Reiselivsnæringen står for 12 prosent av sysselsettingen i næringslivet i Tinn kommune... 26 3.4. Det er svak lønnsomhet i reiselivsnæringen... 27 4. Vedlegg - Metode... 29 4.1. Verdiskaping viser den samfunnsmessige avkastning av næringsvirksomhet... 29 4.2. De fem reiselivsbransjene... 29 Menon Business Economics 1 RAPPORT
1. Innledning Reiseliv skaper store ringvirkninger for ulike virksomhetstyper fra hotell og serveringssteder til bygg- og anleggsbransjen og varehandel. Et generelt problem for reiselivsnæringen er at det er vanskelig å isolere hvor store inntekter tilreisende fra andre deler av landet og utlandet skaper og hvilke aktører som tjener penger på disse. Rjukan og Tinn kommune for øvrig har mange tilreisende som både bor på hoteller, campingplasser og hytter i området og som bruker penger ved museer, skitrekk, kultur, byggevarer og mye annet. Formålet med ringvirkningsanalysen er å belyse hvem de tilreisende er, hvor stort forbruk de står for og hvor store ringvirkninger deres forbruk skaper for ulike næringer. 1.1. Menons oppsummering Menon har gjennomført en ringvirkningsanalyse av inntektene tilreisende genererte i 2015, og en verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringens utvikling over tid. Våre beregninger viser at tilreisendes forbruk og investeringer i fritidsboliger skapte en omsetning på 310 millioner i Tinn i 2015. De siste tre årene har det vært sterk vekst i verdiskaping og sysselsetting innen reiselivsnæringen i Tinn kommune. Næringen stod for 12 prosent av sysselsettingen og over 7 prosent av verdiskapingen i næringslivet, og er med det en viktig eksportnæring for Tinn kommune. Positiv valutakurseffekt og mye oppmerksomhet gjør det viktig å holde «trykket» oppe Reiselivet i Tinn kommune har betydelig medvind inn i 2016. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av at kronekursen har gjort Norge mye billigere for utlendinger og at reiselivet i Tinn i liten grad er oljeavhengig. I tillegg har en langsiktig lokal promoteringsinnsats, Rjukans innskrivning på UNESCOs verdensarvliste og TV-serien «Kampen om tungtvannet» gitt Tinn kommune nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. For 2016 blir oppgaven å holde trykket oppe og å omsette besøkende til lokale inntekter. Vi har identifisert to viktige grunner til at Tinn kommune gjør det bra som reiselivsdestinasjon. Tinn kommune har sterke attraksjoner. Tinn kommune skiller seg fra mange andre mindre turistdestinasjoner ved at attraksjonene er mange og tett plassert. Det gjør Tinn kommune til et attraktivt stoppested for dagsturister samt at overnattingsgjester har gode grunner til å bli flere dager. Gaustabanen og Norsk industriarbeidermuseum er attraksjoner som kan trekke gjester både fra Norge og resten av verden. Gaustablikk skisenter og Rjukanbadet er regionale attraksjoner som trekker besøkende fra hele Sør-Norge til kommunen. Tinn har gode løsninger på fellesgodeproblemer. Fellesgodeproblemer er et sentralt problem i reiselivsnæringen både lokalt og nasjonalt. Fellesgoder som attraksjoner og markedsføring er vanskelig å få finansiert på en effektiv måte. Mange destinasjoner sliter med å koordinere og samordne viktige fellesgoder som transport og markedsføring, samt tilgjengeliggjøring av ikkekommersielle naturgoder. I Tinn kommune er flere av fellesgodeproblemene håndtert. Fellesmarkedsføring av destinasjonen, samfinansiering av Fjellbussen og offentlig eierskap av sentrale attraksjoner, bidrar til at Tinns reiseliv fremstår som koordinert og veldrevet. I Gaustatoppenområdet har en flerpartsavtale mellom ulike aktører bidratt til en forpliktende utvikling av området, som for eksempel utvikling av skisenter, preparering av langrennsløyper og andre fellestiltak. Menon Business Economics 2 RAPPORT
1.2. Rjukan har lang tradisjon for reiseliv Tinn kommune er en svært stor kommune målt i utstrekning med over 2 000 kvadratkilometer areal (over fire ganger så stor som Oslo kommune) og har i underkant av 6 000 innbyggere. Rjukan er administrasjonssenter og har bystatus med i underkant av 3 500 innbyggere. Rjukan har lang erfaring med reiseliv. Geologiprofessor Jens Esmark "oppdaget" Rjukanfossen i 1810 og innrapporterte til Kongen i København om «verdens høyeste fossefall», noe som kan betegnes som starten på turisme til Rjukan. I førsteomgang kom kunstnere som I.C.Dahl og Johannes Flintoe og malte Gaustatoppen og Rjukanfossen. Deretter fulgte de første turistene, overklassen fra Europa og Storbritannia. Rjukan blir faktisk omtalt som "den moderne turismens vugge i Norge". Så stor ble turiststrømmen at man dannet dampskipsselskap på Tinnsjøen i 1864 og bygde store båter for å frakte turister til dalen. I 1868 bygde Den Norske Turistforening sin første turisthytte; Krokan, - i fjellheimen oppe ved Rjukanfossen. I 1892 kjøpte Skien- Telemark turistforening rettighetene til Rjukanfossen av de to lokale grunneierne for til sammen 1100 kroner, og i 1897 bygde de Rjukan Hotell på kanten av Maristijuvet oppe ved Rjukanfossen. I 1905 ble selskapet Norsk Hydro stiftet med hovedsete på Notodden, og i 1907 ble det vedtatt å bygge fabrikkene på Rjukan. Sam Eyde hadde besøkt Rjukanfossen i 1888 og fått ideen om å bruke den enorme kraften til industriproduksjon. Eyde og vitenskapsmannen Birkeland fikk utnyttet Rjukansfossens energi til produksjon av kunstgjødsel, og i 1911 stod verdens største kraftverk Vemork ferdig og den første eksporten av kunstgjødsel var i gang. I 1920 var byen Rjukan ferdigbygget som en moderne industriby med 10.000 innbyggere. Under krigen fattet den tyske okkupasjonsmakten interesse for tungtvannet som hadde blitt oppdaget som et biprodukt av produksjonen på Rjukan på begynnelsen av 30-tallet. Tyskerne ønsket å benytte tungtvannet i produksjonen av atombomben, noe de allierte styrker måtte forhindre. Dermed ble det gjennomført flere sabotasjeaksjoner mot Vemork, Rjukan by og jernbanefergen D/F Hydro. Tungtvannet ble stoppet. I etterkrigstiden ble det gradvis mindre prosessindustriproduksjon ved Rjukan og 1991 ble det siste lass med kunstgjødsel fraktet ut av kommunen. I dag har reiselivet tatt tilbake sin rolle som viktigste satsningsområde, og sommeren 2015 ble industrihistorien på Rjukan og Notodden plassert på UNESCOs verdensarvliste. UNESCOs verdensarvliste omfatter steder som har enestående betydning for menneskeheten og bør bevares. Rjukan og Tinn kommune ellers har i dag et variert tilbud til tilreisende. Samtidig som både industriarven og krigshistorien trekker stadig flere til Rjukan, er Tinn er en sentral innfallsport til Hardangervidda. Hardangervidda er Europas største høyfjellsplatå og her ligger Norges største nasjonalpark. Naturen er variert og det meste av området er lett å ferdes i. Gaustatoppen, Hardangervidda, skianlegg og langrennsløper trekker naturinteresserte og hytteturister til kommunen. Menon Business Economics 3 RAPPORT
1.3. Om oppdraget På oppdrag fra VisitRjukan har Menon estimert ringvirkningene reiselivet genererte for regionen i form av omsetning, verdiskaping og sysselsetting i 2015. 1 Formålet med oppdraget er å kartlegge størrelsen på det reiselivsrelaterte forbruket og betydningen for sysselsetting og lokal verdiskaping. Oversiktene av ringvirkninger vil være et kunnskapsgrunnlag til bruk for videreutvikling av reiselivet i Tinn kommune. Rapporten bør betraktes som en beskrivende analyse som kan benyttes ved beslutningstaking for kommunen og lokale reiselivsaktører. Det tas ikke eksplisitt stilling til hvordan de ulike aktørene bør satse, utover hva som entydig fremgår fra kvantitative funn. 1 Verdiskaping er omsetningen som «blir igjen» i bedriften etter vare- og tjenestekjøp. Verdiskaping kan deles opp i lønnskostnader og driftsresultat før skatt, avskrivinger og nedskrivinger. Menon Business Economics 4 RAPPORT
Millioner kroner 2. Ringvirkningsanalyse av tilreisende til Tinn kommune Denne rapporten dokumenterer at tilreisendes forbruk i Tinn kommune genererte omtrent 310 millioner i lokale inntekter i 2015. Disse inntektene gir 265 arbeidsplasser i kommunen og 120 millioner i verdiskaping som innbyggerne kan bruke på økt velferd. Sommersesongen fra mai til oktober generer de største inntektene, men i vintersesongen legger tilreisende igjen mest penger per døgn. Kommersielle overnattingsgjester på hoteller, hytter og campingplasser er de viktigste inntektsgruppene. Vi starter med en gjennomgang av hovedfunnene i rapporten i kapittel 2.1. I Kapittel 2.2 ser gir vi en innføring i Menons ringvirkningsmodell, hvilke datakilder vi bruker, og hvilke antagelser analysen hviler på. I kapittel 2.3 beregnes forbruk og investeringer knyttet tilreisende til Tinn, mens i kapittel 2.4 beregnes hvor stor verdiskaping og sysselsetting den totale omsetningen tilsvarer. 2.1. Hovedfunn fra ringvirkningsanalysen Vi har i analysen sett på tre segmenter som er analysert nærmere i del 2.3.1.1, 2.3.23.2 og 2.3.33.3. - Gjester som overnatter kommersielt på hotell, hyttegrender og campingplasser (varme senger). 2 - Gjester som bor på private hytter i Tinn kommune. (kalde senger) - Dagsturister som ikke overnatter i Tinn kommune. Tilreisendes forbruk og investeringer skapte ifølge våre beregninger inntekter på 310 millioner i kroner i Tinn kommune i 2015. Kommersiell overnattinger generer mest inntekter, tett fulgt av private hytter. Hyttesegmentet skiller seg fra kommersielle overnattinger og dagsturister ved at de bidrar til investering i hyttebygging, i tillegg til å ha forbruk tilknyttet antall gjestedøgn. De lokale inntektene fra hyttebygging er derfor viktig for den lokale bygge- og anleggsbransjen. Dagsturister generer, relativt til de andre segmentene, lite inntekter, men er svært viktige inntektskilder for attraksjonene i kommunen i form av billettinntekter, særlig i sommersesongen. Figur 2-1 Turistinntekter fra forbruk fordelt på sesong. Kilde: Menon 150 145 mill. kr. 139 mill. kr. 120 70 mill. kr. 54 mill. kr. 90 60 51 mill. kr. 30 0 76 mill. kr. Hotell og camping 35 mill. kr. Private hytter 26 mill. kr. 9 mill. kr. 17 mill. kr. Dagsturister Hyttebygging Vinter Sommer 2 Inkluderer kommersiell formidling av private hytter gjennom Gaustatoppen Booking og Gaustablikk. Menon Business Economics 5 RAPPORT
Millioner kroner Tinn kommune er kjent som en vinterdestinasjon, men vår analyse viser at Tinn er en destinasjon med aktivitet hele året. Inntektene i sommersesongen er større enn i vintersesongen for dagsturister og kommersiell overnatting, mens hytteturister har et høyere samlet forbruk i vintersesongen. Figur 2-2 Tilreisendes forbruk i Tinn fordelt på sesong. Kilde: Menon 150 120 128 mill. kr 17 mill. kr 129 mill. kr 9 mill. kr 90 35 mill. kr 51 mill. kr 60 30 76 mill. kr 70 mill. kr 0 Sommer Vinter Hotell og camping Private hytter Dagsturister Ved bruk av SSBs statistikk på kommersielle overnattingsdøgn, statistikk og beregninger på lokalt hyttebruk og billettsalg ved lokale attraksjoner har vi beregnet at Tinn kommune hadde i overkant av en halv million besøksdøgn i 2015. Figuren under viser hvordan besøksdøgnene fordeler seg på de ulike segmentene. Hytteturister har klart flest besøksdøgn i løpet av året. Figur 2-3 Besøksdøgn fordelt på segmenter. Kilde: Menon 320 000 307 500 280 000 240 000 200 000 160 000 120 000 57 % 174 100 44 % 80 000 40 000 0 43 % Hytteturister 56 % Hotell- og campingovernatting 70 200 26 % 74 % Dagsturister Sommer Vinter Menon Business Economics 6 RAPPORT
Millioner kroner Reiselivsnæringen er en viktig næring for Tinn og gir arbeidsplasser og inntekter til kommunens innbyggere. Vår økonomiske ringvirkningsmodell viser at inntekter fra tilreisende tilsier en sysselsetting på 3 265 personer og en verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekter i 2015. Figur 2-4 Sysselsettings- og verdiskapingseffekter av tilreisendes forbruk i Tinn kommune i 2015. Kilde: Menon 125 100 120 mill. kr 23 mill. kr 265 22 270 240 210 75 50 97 mill. kr 243 180 150 120 90 Sysselsatte 25 60 30 0 0 Verdiskaping Sysselsatte Indirekte effekter Direkte effekter 3 Tall for sysselsetting er basert på innrapporterte tall fra bedriftene. Sysselsetting er ikke et mål for antall årsverk i en bedrift. I reiselivsnæringen er mange personer ansatt i mindre stillinger eller er sesongarbeidere. Det gjør at tallene for antall ansatte er relativt høy i forhold til i andre næringer med flere heltidsansatte. Menon Business Economics 7 RAPPORT
2.2. Menons Ringvirkningsmodell I dette kapittelet vil vi først gå igjennom oppbygningen av Menons ringvirkningsmodell for reiselivsnæringen. Senere i dette kapittelet gjennomgås forutsetningene lagt til grunn for å beregne totalt forbruk og totale investeringer skapt av tilreisende til Rjukan. Modellen består av en beregning av det totale forbruket i en region, som avhenger av antall gjestedøgn per segment multiplisert med forbruk per gjestedøgn for hvert segment. Vi starter med å finne antall gjestedøgn for ulike besøkssegmenter i Rjukan og ved å studere deres forbruk. Segmentene er delt inn etter overnattingstype, og der det er mulig skiller vi mellom nordmenn og utenlandske tilreisende. For hotellgjester skiller vi også mellom fritids- og yrkesreisende. Vi skiller også mellom sommerhalvår (mai-oktober) og vinterhalvår (november april), fordi både nivå på forbruk og forbruksmønster varierer betydelig med sesong. I tillegg ser vi på faste kostnader ved eierskap av fritidsbolig for eiere som også bor innad i regionen, og for eiere som bor utenfor regionen. Vi ser også på forbruk generert i forbindelse med bygging av nye fritidsboliger. Etter vi har kartlagt hvert segments totale forbruk, per region, bruker vi beregningene inn i Menons ringvirkningsmodell (ITEM-modellen 4 ). Modellen er utviklet for å beregne nærings-, sysselsettings- og skattevirkninger av ulik type aktivitet, deriblant reiseliv. Her bruker vi den til å framvise både direkte og indirekte lokale ringvirkninger av reiselivsrelatert forbruk. Figuren nedenfor illustrerer modellen. Figur 2-5 En illustrasjon av Menons ringvirkningsmodell. Kilde: Menon (2014) Indirekte virkninger oppstår altså i det de direkte berørte næringene til sammen benytter flere millioner kroner av den genererte omsetningen på vare- og tjenestekjøp fra underleverandører i regionen. Hoteller kjøper for eksempel innredning som kan skape omsetning hos den lokale Møbelringen-butikken og reisebusser kan få service på et lokalt verksted. Mange underleveranser vil også komme fra andre steder i Norge og utlandet. Tinn Billag bestiller for eksempel bussene sine fra utlandet, og Gaustablikk Høyfjellshotell får kanskje trykksaker 4 Menons Internasjonale totaleffektmodell (ITEM) kan benyttes til beregne ringvirkninger av forbruk eller næringsaktivitet på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Menon Business Economics 8 RAPPORT
produsert hos et reklamebyrå i Oslo. Slike ringvirkninger tas ut av analysen siden de ikke skaper aktivitet i næringslivet i regionen vi studerer. Ringvirkningsmodellen baserer seg på bedriftenes regnskapstall (hentet fra Menons regnskapsdatabase), i tillegg til nasjonalregnskapstall og SSBs kryssløpsanalyse (SSB, 2010). Menons regnskapsdatabase brukes for å vise hvordan økonomisk aktivitet bidrar til økt sysselsetting og verdiskaping næring for næring, og kryssløpsanalysen brukes for å vise hvordan aktivitet i en næring påvirker aktivitet i andre næringer. Menons ringvirkningsmodell tar, til forskjell fra andre ringvirkningsmodeller, høyde for lokale variasjoner i arbeidsproduktivitet, vare- og tjenestekjøp og lønnsnivå. Som datagrunnlag for analysen bruker vi informasjon fra mange ulike kilder. Med alle kildene er det forbundet usikkerhet, lavest usikkerhet ved innrapporterte tall og mest ved tall basert på spørreundersøkelser. Vi kan skille mellom to ulike typer datakilder: Innrapporterte tall, tall som er lovpålagt å innrapportere og som det lages offisiell statistikk av. o Eksempler: Overnattingsstatistikk, regnskapstall for bedriftene, billettstatistikk fra attraksjonene Estimerte tall, tall som er basert på spørreundersøkelser, betydelig usikkerhet rundt slike tall. o Eksempler på tall: Ulike hytteundersøkelser, SSBs turistundersøkelse. Med utgangspunkt i tallene har vi prøvd å holde ulike størrelser mot hverandre og sikre at de er gjensidig konsistente. For eksempel kan ikke forbruket på servering være høyere enn omsetningen til serveringsbedriftene i Tinn kommune. Basert på dette har vi har så gjort mindre justeringer og sikret at sammenhengene er rimelige. Menon Business Economics 9 RAPPORT
2.3. Tilreisendes forbruk og investeringer i Tinn kommune Tilsendende skapte inntekter på 310 millioner kroner i Tinn kommune i 2015. Hotell- og campingturister er det viktigste turistsegmentet og la igjen 145 millioner kroner, hytteturisme skapte 139 millioner kroner i inntekter, mens dagsturistene la igjen 26 millioner kroner i inntekter. I dette kapittelet gjennomgås først beregningene av hotell- og campinggjestenes forbruk i kapittel 2.3.1, deretter gjennomgås beregningene av forbruk og investeringer knyttet til fritidsboliger i kapittel 2.3.2, hvorpå beregningene av inntektene fra dagsturister framvises i kapittel 2.3.3. 2.3.1. Beregning av hotell- og campingturisters forbruk Hotell- og campingturister er det viktigste turistsegmentet i Tinn kommune og la igjen 145 millioner kroner i Tinn i 2015. Nordmenn på ferie og fritidsreiser utgjør 71 prosent av inntektene i sommersesongen, mens utlendinger er viktigst på vinteren med 58 prosent av inntektene i Tinn kommune. Totalt sett står sommersesongen for 52 % av inntektene og 55 % av overnattingene fra hotell- og campingturistene. Det betyr at inntektene er størst om sommeren, men at hver gjest legger igjen mer penger i vintersesongen. Det er inntekter fra alpinanleggene som forklarer denne forskjellen, mens på sommeren står attraksjoner som Norsk industriarbeidermuseum, Krossobanen, Gaustabanen og Hardangervidda Nasjonalparksenter, samt Telemark Opplevelser og Rjukanbadet for inntektene. Hotell- og campingturister stod for 174 000 overnattingsdøgn i 2015 Overnattingsstatistikken er basert på rapporterte tall fra aktører i Tinn til SSB. Foreløpige tall for 2015 viser at det var 174 000 overnattingsdøgn i Tinn i 2015, noe som innebærer en økning på omtrent 10 000 gjestedøgn fra 2014. Figuren under viser hvor mange gjestedøgn de ulike segmentene stod for i 2015. Figuren viser at nordmenn er største gruppe i sommersesongen, mens utlendinger er størst i vintersesongen. Det er 26 prosent flere overnattingsdøgn sommersesongen enn i vintersesongen. Figur 2-6 Hotell- og campingturister overnattingsdøgn i Tinn i 2015. Kilde: Menon og SSB 100 000 97 100 80 000 77 000 +26 % 33 % 60 000 40 000 23 % 18 % 5 % 14 % 4 % 38 % 5 % 20 000 40 % 20 % 0 Vinter Sommer Hotell - nordmenn ferie/fritid Hotell - utlendinger ferie/fritid Hotell - nordmenn yrke Camping - nordmenn Camping - utlendinger Menon Business Economics 10 RAPPORT
Hotell- og campingturister la igjen 145 millioner kroner i 2015 Vi har delt den kommersielle overnattingen i hotell og camping/hyttegrend, denne inndelingen er lik den SSB og Statistikknett.no opererer med. Anslag for det samlede konsumet for en gitt forbrukskategori for hver overnattingsform har vi beregnet slik: Antall gjestedøgn for vedkommende overnattingsform multipliseres med forventet gjennomsnittlig dagsforbruk i Tinn for denne type turister. Forventet dagsforbruk er basert på ulike forbruksundersøkelser 5 som er tidligere blitt gjennomført av ulike aktører, forventet forbruk på hotellovernatting og aktiviteter er beregnet på bakgrunn av inntektene til hotellene og attraksjonene. Våre estimater på dagsforbruket på attraksjonene er høyere enn i andre innenlandske destinasjoner, særlig i sommersesongen. Det høye forbruket kan tilskrives at Tinn kommune har en relativt stor mengde og tetthet av attraksjoner. Figuren under viser hvor mye kommersielt overnattende gjester legger igjen i Tinn fordelt på sesong. Figur 2-7 Tinn kommunes inntekter fra hotell- og campingturister. Kilde: Menon og SSB Figuren viser at sommersesongen fra mai til oktober er høysesong med høyest inntekter. I sommersesongen er nordmenn som overnatter på hotell den største inntektskilden for kommunen. Den nest største gruppen nordmenn som bor i hyttegrender og campingplasser. I vintersesongen er bildet annerledes. Nordmenn på hotell utgjør fortsatt den største gruppen, men utlendinger i camping og hotell utgjør til sammen over halvparten av inntektene fra kommersielle overnattingstilbud i vintersesongen. Hotel og campinggjesters forbruk fordelt på ulike varer og tjenester Figuren under viser hotell- og campinggjesters forbruk fordelt på varegruppe. Fra figuren ser vi at overnatting er den største utgiftsposten totalt sett Vi har tatt utgangspunkt i ulike forbruksundersøkelser for å beregne forbruket på overnatting, dagligvarer, servering og øvrige varekjøp. Vi har i tillegg brukt innrapporterte tall for inntekter og besøkende fra hotellene og attraksjonene for å beregne hvor stort forbruk hvert segment har innen disse varegruppene. I forbrukstallene antar vi at ferie- og fritidsgjester på hotell og camping- og hyttegrendturister benytter seg av attraksjoner i 5 Forbruksundersøkelser rapporterer ulikt avhengig av hva de skal brukes til. For å beregne lokale effekter har vi tatt utgangspunkt i Innovasjon Norges turistundersøkelse og forbrukstall fra Transportøkonomisk institutt. Disse er så justert for å vise lokale effekter. Menon Business Economics 11 RAPPORT
Millioner kroner omtrent like stor grad. Dette fordi attraksjoner og opplevelser er hovedgrunnen til at fritidreisende ønsker å besøke Tinn. I vintersesongen er forbruket høyere for alle grupper som gjenspeiler at mange av de besøkende benytter skitrekkene i kommunen. Figur 2-8 Ulike segmenters forbruk fordelt på varegruppe. Kilde: Menon og SSB 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 52 mill. kr 2% 7% 8% 11% 11% 19% 43% Hotell - nordmenn ferie/fritid 35 mill. kr 3% 7% 9% 17% 19% 19% 25% Camping - utlendinger 29 mill. kr 3% 8% 9% 14% 18% 22% 25% Camping - nordmenn 22 mill. kr 7% 7% 15% 16% 18% 36% Hotell - utlendinger ferie/fritid 2% 2% 8 mill. kr 3% 12% 22% 5% 48% 8% Hotell - nordmenn yrke Andre utgifter Transport Dagligvarer Øvrige varekjøp Servering Aktiviteter Overnatting Hotellgjester bruker generelt mer penger per døgn enn campingturister, men bruker også pengene på andre varer og tjenester. Vi ser at hotellgjester bruker langt mer penger på overnatting og servering enn gjester på campingplasser og hyttegrender, som i større grad kjøper dagligvarer. Nærmere om forbrukstallene Hotellgjesters forbruk For personer som overnatter på hotell er prisen for rommet størstedelen av forbruket. I vintersesongen 2015 var gjennomsnittlig losjiinntekt 6 i Tinn kommune 397 kroner i vintersesongen og 489 kroner i sommersesongen. Vi har benyttet snittprisen i sesongen for alle gjester, men er klar over at prisen varierer sannsynligvis mellom de ulike hotell og segmenter av gjester. Vi antar at hotellgjester bruker mellom 280 og 305 kroner per dag på servering og dagligvarer, hvorav hoveddelen er utgifter til servering. Antakelsen er basert på tall fra ulike forbruksundersøkelser for de ulike segmentene, vi har antatt at forbruket på servering og dagligvarer i Tinn kommune er omtrent som andre steder. Den siste store utgiftsposten for hotellgjester er aktiviteter og opplevelser. Det er primært fritids- og feriegjester som bruker penger på aktiviteter og døgnforbruket er høyere i vintersesongen enn i sommersesongen. For å beregne forbruket på attraksjoner har vi innhentet tall for inntekter og besøkende i de viktigste attraksjonene i Tinn kommune. På bakgrunn av intervjuer med ansatte ved attraksjonene har vi laget anslag for hvor mange av de besøkende som er overnattingsgjester. Verdien av inntektene fra overnattingsgjestene er så fordelt på overnattingsdøgn i sommer- og vintersesongen. Forbruket er så justert litt opp for å fange opp attraksjoner vi ikke har inntektstall for. 6 (Innrapportert losjiinntekt/innrapporterte gjestedøgn) Kilde: SSBs overnattingsstatistikk. Menon Business Economics 12 RAPPORT
Vi antar at norske hotellgjester i snitt bruker 90 kroner på attraksjoner per dag i sommersesongen, mens utenlandske bruker 150 kroner attraksjoner per dag. I vintersesongen er tilsvarende tall 210 og 250 kroner per døgn. Den store forskjellen mellom sommer- og vintersesong skyldes utgifter til heiskort i alpinanlegg. Gjennomsnittlig forbruk på attraksjoner per overnatting er basert på rapportert inntekt fra attraksjonene fordelt på antall hotellovernattinger fordelt på sesong. Tallene er så justert noe opp for å fange opp forbruk på attraksjoner som ikke inngår i tallgrunnlaget vi har mottatt fra Tinns store attraksjoner. Døgnforbruket den dagen turisten velger å besøke en eller flere attraksjoner vil være høyere enn tallene våre viser, og lavere de dagene besøkende ikke velger å besøke en attraksjon som ved ankomst eller avreise. Eksempelvis vil en voksen på helgebesøk, som besøker Norsk industriarbeidermuseum og Krossobanen bruke (90 kroner + 130 kroner= )210 kroner på billettinntekter. Fordelt på to overnattinger gir det 110 kroner i døgnforbruk. I tillegg kommer hotellgjestenes forbruk på transport og øvrige varekjøp. Vi antar at yrkesreisende har noe høyere utgifter til transport som taxi, og at utenlandske besøkende bruker mer penger på øvrige varekjøp som utstyr og suvenirer. Camping- og hyttegrendgjesters forbruk Vi har lite statistikk for camping- og hyttegjester, det betyr at vi i stor grad må lene oss på estimater fra forbruksundersøkelser og intervjuer med aktører i Tinn. Det er vanlig å anta at camping- og hyttegjester har et noe lavere forbruk per døgn enn hotellgjester. Overnatting på hytter og campingplasser har lavere pris per overnatting og muligheten for å lage mat gjør at utgiftene til servering også er lavere enn for hotellgjester. Lavt forbruk på servering kompenseres delvis for ved høyere forbruk på dagligvarer. Vi tror at samlet forbruk for servering og dagligvarer ligger mellom 200 og 225 kroner per døgn. Vi antar at forbruket på attraksjoner er likt for norske hotellgjester og alle camping- og hyttegjester. Vi tror utgifter til transport og øvrige varekjøp er lik for camping- og hyttegjester som for hotellgjester. Det samlede døgnforbruket for camping- og hytteturister ligger da rundt 650 kroner i sommersesongen og 815 kroner i vintersesongen. 2.3.2. Beregning av forbruk og investeringer ved private hytter I 2015 var det 3 016 hytter og fritidsboliger i Tinn kommune, det er en oppgang på 45 prosent siden 2000. Hytteturisme skapte 139 millioner kroner i inntekter gjennom forbruket til hytteeierne når de bruker hytten og gjennom investeringer knyttet til oppføring av nye hytter og vedlikehold. Hyttefolket legger igjen 85 millioner i forbruk på dagligvarer, byggevarer, strøm og avgifter. Bygging av nye hytter og fritidsboliger gir 54 millioner kroner i inntekter for den lokale bygg- og anleggsbransjen. Menon Business Economics 13 RAPPORT
Millioner kroner Figur 2-9 Tinn kommunes inntekter fra private hytteturisme. Kilde: Menon (2016) 55 50 51 mill. kr 54 mill. kr 45 40 35 35 mill. kr 30 25 20 15 10 5 0 Sommer Vinter Hyttebygging Stadig flere hytter i Tinn kommune I takt med økt kjøpekraft har det blitt flere hytter i Norge, og standarden på bygde hytter er også høyere enn den var for noen år siden. Kommuner med mange hytter nyter godt av hyttefolkets forbruk i kommunen. Siden 2000 har det vært en jevn økning i antall hytter og fritidsboliger i Tinn kommune. Figuren under viser at i 2015 var det 45 prosent flere hytter og fritidsboliger enn det var i 2000. Figur 2-10 Antall hytter og fritidsboliger i Tinn 2000-2014. Kilde: SSB Menon Business Economics 14 RAPPORT
Når hytteeiere utenfra kommunen bruker penger i Tinn kommune i stedet for å handle der de bor gir det økte inntekter og arbeidsplasser i Tinn. Av de 3 016 hyttene og fritidsboligene som er i Tinn er 51 prosent eid av personer bosatt utenfor Telemark fylke og 11 prosent i Telemark 7. De resterende bor i Tinn kommune. Når vi har beregnet inntektene fra hytteturismen teller vi bare med inntektene fra de hytteeiere som er bosatt utenfor kommunen. Dette er fordi vår analyse er opptatt av inntekter inn til kommunen. Lokale hytteeieres forbruk i Tinn er positivt for Tinn, men kan ikke regnes som turisteksport. Figur 2-11 Hvor bor hytteeierne i Tinn kommune Hyttebygging genererte lokale inntekter på 54 millioner i 2015 Utvikling og utbygging av hytter er en viktig inntektskilde i mange kommuner. Hvor mye av verdiskapingen fra slike hytteutbygginger som blir lokalt varierer. Håndverkere innleid fra utenfra kommunen og produksjon av hytter andre steder gjør at for noen hytter er det lite av salgssummen som blir igjen lokalt. I følge SSB ble 42 8 fritidsboliger ferdigstilt i Tinn i 2014. I følge våre undersøkelser finnes det enkelte lokale bedrifter som står for hele byggeprosessen av hytter og fritidsboliger, mens en stor del av hyttene er helt eller delvis bygd av aktører fra utenfra kommunen. Lokale bedrifter benytter seg i større grad av lokale underleverandører som elektrikere og rørleggere. Når vi har beregnet inntektene fra hyttebyggingen har vi tatt utgangspunkt i antall ferdigstilte hytter og fritidsboliger i 2014. Basert på intervjuer med lokale entreprenører og salgspriser på FINN.NO har vi estimert verdi på nybyggingen av hytter og fritidsboliger og hvor stor del av inntekten som tilfaller lokale aktører. Vi tror at de rimeligste hyttene, som gjerne er fabrikkbygde i andre kommuner, har en lavere andel lokale inntekter enn mer kostbare hytter. Basert på dette har vi så beregnet lokal andel av omsetningen fra hyttebyggingen, altså hvor stor del av inntekten som tilfaller lokale entreprenører og håndverkere. Gjennomsnittlig pris for en ny hytte, inkludert tomtepris, har vi anslått til 2,6 millioner kroner. Det vil si at verdien av hyttebyggingsmarkedet i Tinn i 2014 var i størrelsesorden 110 millioner kroner. Vi har lagt til grunn at hele inntekten fra tomtesalg og 38 prosent av inntekten fra hyttebyggingen tilfaller lokale. Det gir en lokal omsetning på omtrent 54 millioner kroner. 7 Våre tall er basert på Agderforsknings hyttestatistikk og SSBs statistikk for hytte og fritidsboliger. 8 Antallet ferdigstilte nye fritidsboliger i Tinn kommune, tallet kan variere fra tilveksten i fritidsboliger. Dette kan skyldes at omregistrering av bygninger til fritidsboliger og rivning av fritidsboliger. Vi har brukt tall for ferdigstilte fritidsbygninger, det kan gi en liten underrapportering av antall nybygg siden det er usikkert om alle bygg får ferdigattest. Menon Business Economics 15 RAPPORT
Millioner kroner Private hytteturister brukte 85 millioner i 2015 i Tinn kommune Vi har lagt til grunn at hyttene i Tinn kommune brukes i gjennomsnitt 56 døgn i løpet av et år og at tre personer i snitt bruker hytten. 9 Vi tror at hyttebruken er noe høyere i vintersesongen enn i sommersesongen. Det gjør at hyttefolket legger igjen mest penger i Tinn kommune i vintersesongen. Lengre opphold i sommersesongen, i forbindelse med sommerferier og langhelger, gjør at forbruket av dagligvarer utgjør en større del av forbruket i sommersesongen. I vintersesongen bruker hyttefolket skisentrene og Rjukanbadet, som betyr at forbruket per hyttedøgn er høyere i vintersesongen enn sommersesongen. Figur 2-12 Private hytteturisters forbruk fordelt på varetype og sesong. Kilde: Menon 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 6 % 8 % 35 mill. kr 14 % 14 % 39 % 11 % 8 % 51 mill. kr 10 % 8 % 11 % 12 % 44 % 7 % 7 % Sommer Vinter Strøm, forsikring og avgifter Bygg og anlegg Aktiviteter Redskap, møbler og andre varekjøp Dagligvarer Transport Servering Figuren over viser estimert forbruk for hytteturisters i Tinn kommune fordelt på sesong og varekjøp. Den viktigste inntektskilden fra hytteturister er dagligvarer. Forbruket på dagligvarer varierer med antall overnattingsdøgn tilbrakt på hytten og hvor stor andel av dagligvarene som blir kjøpt i Tinn kommune. Basert på ulike hytteundersøkelser, samt TØIs og Innovasjon Norges forbruksundersøkelser har vi antatt at hytteturister bruker 100 kroner per døgn i sommersesongen og 125 kroner per døgn i vintersesongen på dagligvarer lokalt. Dette skal ifølge forbruksundersøkelsene være på samme nivå som andre vinterdestinasjoner. Økt bruk av hytter og fritidsboliger og/eller en økning i hvor mye som handles lokalt vil medføre økt lokal verdiskaping. Hytteturister bruker også de lokale attraksjonene i kommunen, men i mindre grad og på en annen måte enn dagsturister og overnattende gjester på hotell, camping og hyttegrender. Hytteturister besøker attraksjonene mindre i forhold til antall gjestedøgn siden gjestene på hyttene er de samme fra gang til gang. Vi har lagt inn at hytteturister benytter seg Rjukanbadet og skitrekkene i vintersesongen, da særlig i forbindelse med vinter- og påskeferiene. 9 Uvektet gjennomsnitt av oppgitt overnatting på hyttene i hytteundersøkelser i Oppdal, Røros, Midt- Gudbrandsdalen og Nore og Uvdal. Menon Business Economics 16 RAPPORT
2.3.3. Beregning av inntekter fra dagsturister Tinn er en attraktiv destinasjon for dagsturister på sommeren, både for lokalbefolkning i omkringliggende kommuner og reisefølger som stopper i Tinn på gjennomreise. Ifølge våre beregninger var det 70 200 dagsbesøkende i Tinn kommune i 2015, hvorav 74 prosent besøkte kommunen i sommersesongen. Dagsturistene la igjen 26 millioner kroner i inntekter. Inntektene fra dagsturister er relativ lav i forhold til hytteturister og hotell- og campingturister. Likevel er dagsturister svært viktig for inntektene til attraksjonene i kommunen. God økonomi på attraksjonene sikrer videreutvikling av Tinn som reiselivsdestinasjon. For å beregne forbruket på attraksjoner har vi innhentet tall for inntekter og besøkende i de viktigste attraksjonene i Tinn kommune. På bakgrunn av intervjuer med ansatte ved attraksjonene har vi laget anslag for hvor mange av de besøkende som er dagsturister. Vi har beregnet at gjennomsnittlig billettinntekt fra dagsturister, inkludert barnebilletter, er omtrent 144 kroner. En forutsetning vi tar er at hver dagsturist bare besøker én attraksjon når de besøker Tinn kommune. Noen dagsturister besøker sannsynligvis flere attraksjoner. Det vil bety at vi undervurderer forbruket per dagsturist, men overvurderer antall dagsturister. Det er sannsynligvis noen besøkende som ikke besøker attraksjoner, men kun benytter seg av serveringstilbudet i kommunen. Denne gruppen fanges ikke opp i våre analyser og vil dermed undervurdere antall dagsturister. Disse to effektene trekker i ulik retning uten at vi vet styrken på de. Vi tror likevel det er troverdig å anta ett attraksjonsbesøk per dagsturist. Dagsturister har et lavere forbruk i forhold til besøkstallene enn hotell- og campinggjester siden de ikke har utgifter til overnatting og mindre behov for servering. Basert på tall og svar fra attraksjonene beregner vi at dagsturister legger i snitt igjen 144 kroner i billettinntekter til de ulike destinasjonene og omtrent 100 kroner til servering. Ofte skjer forbruket på servering i forbindelse med attraksjonen. Det kan være at de kjøper pakker der mat og attraksjon er inkludert som Vemorkpakken på Norsk industriarbeidermuseum eller at cafeen er i tilknytning til attraksjonen som Cafe Gvepseborg er til Krossobanen. For å illustrere hvordan vi beregner forbruket har vi laget et tenkt eksempel for en barnefamilie med to voksne og to barn på Norsk industriarbeidermuseum. Tabell 1 Gjennomsnittlig forbruk for en familie på Norsk industriarbeidermuseum i 2015. Kilde: intervju med muséet Billett Antall Pris Vemorkpakken (lunsj og billett) voksen 2 220 kroner 440 kroner Vemorkpakken (lunsj og billett) barn 2 155 kroner 310 kroner Kampen om tungtvannet, Blueray 1 199 kroner 199 kroner Mineralvann 4 25 kroner 100 kroner Samlet forbruk familie på fire Gjennomsnittlig forbruk pr person 1 049 kroner 262 kroner Vi har basert våre anslag for dagsturisters forbruk på antall besøkende på attraksjonene og inntekter til serveringsstedene i tilknytning til disse. I tillegg har vi sett til ulike forbruksundersøkelser for å vekte sammen forbruket. Figuren nedenfor viser estimert forbruk for dagsturister fordelt på sesong og varegruppe. Menon Business Economics 17 RAPPORT
Millioner kroner Figur 2-13 Dagsturisters forbruk i Tinn kommune i 2015 fordelt på sesong. Kilde: Menon 18 16 14 17 mill. kr 6% 6% 15% 12 10 8 6 30% 4% 10% 9 mill. kr 21% 4% 4 2 43% 61% 0 Sommer Vinter Andre utgifter Aktiviteter Øvrige varekjøp Dagligvarer Servering Figuren over viser at det meste av inntektene fra dagsturister er i sommersesongen. Selv om aktiviteter og attraksjoner holder åpent 10 også i vintersesongen er antall besøkende betydelig lavere sammenlignet med sommersesongen. 2.3.4. Attraksjoner skaper destinasjonen, skisentre skaper inntektene Tinn har flere attraksjoner som gjør at kommunen skiller seg fra og komplementerer andre destinasjoner i regionen. Det gir Tinn et konkurransefortrinn i å tiltrekke seg turister som igjen gir økt verdiskaping i kommunen. Billettinntekter fra attraksjonene utgjør bare en andel av forbruket til dagsbesøkende. For å skape store verdier fra attraksjoner er det nødvendig å tilby varer og tjenester til de besøkende. Det fremste eksemplet på en slik tjeneste er skitrekkene. Gaustatoppen og Hardangervidda er naturattraksjoner med mange besøkende, men det er først når besøkende betaler for skitrekk for å benytte seg av naturen at det oppstår lokal verdiskaping. Attraksjonene vi har snakket med har hatt betydeligere høyere besøkstall i 2015 enn i 2014. Den økte trafikken skyldes til en viss grad TV-serien «Kampen om tungtvannet» som gikk på NRK1 vinteren 2015, men Tinn har også fått annen oppmerksomhet fra blant annet utenlandske TV-stasjoner 11. Det er likevel ikke gitt at 2015 skulle gi økte inntekter for Tinn. Det at Tinn hadde flere komplimentere attraksjoner og infrastruktur gjorde at Tinn kunne ta imot og høste verdien av økningen i interesse for Tinn som destinasjon. 10 Noen av de har begrenset åpningstid på vinteren, som Gaustabanen. 11 Den store økningen i 2015 skyldes flere forhold. «Kampen om tungtvannet» skapte stor oppmerksomhet, det ble gjennomført et større markedskampanje, samt at et langvarig fokus på Gaustatoppen og Gaustabanen gav resultater. Reiselivet i Norge hadde generelt en god vekst. Menon Business Economics 18 RAPPORT
Attraksjon Konkurransefortrinn Solgte billetter/påstigninger 12 vinter/sommer Norsk industriarbeidermuseum Rjukanbadet Hardangervidda nasjonalparksenter, Skinnarbu Krossobanen Gaustabanen Særegent museum med sterk lokal forankring, men 3495/39381 med nasjonale interessante temaer som blant annet andre verdenskrig og industri- og arbeiderhistorie. Museet komplimenterer de andre attraksjonene ved å være en innendørs attraksjon. Som det eneste større badelandet i området tiltrekker 33098/28616 badet seg dagsturister fra omkringliggende kommuner. Badet komplimenterer de andre attraksjonene ved å være en innendørs attraksjon. Hardangervidda Nasjonalparksenter, Skinnarbu er et 950/8550 statlig autorisert nasjonalparksenter for Hardangervidda nasjonalpark og er samlokalisert med Norsk Villreinsenter Sør som er samarbeidspartner. Norges eldste og mest originale to-tausbane i regulær 12890/72196 trafikk. En slik taubane er unik i norsk sammenheng og lav sannsynlig at det vil bli bygd «konkurrerende» attraksjoner senere. Banen er en fløybane som går inni Gaustatoppen. 5051/39857 Banen er unik i seg selv, men den er også viktig fra et turistperspektiv. Siden banen går opp på Gaustatoppen blir den et alternativ for skiløpere som vil bruke banen til toppturer. Dette gjør at man fanger verdier fra en gruppe som ellers ikke ville brukt penger i området. 12 Basert på opplysninger fra attraksjonene har vi beregnet antall besøkende. Antall påstigninger er ikke nødvendigvis det sammen som antall personer, da en tur med transportmiddel som Krossobanen og Gaustabanen regnes pr påstigning. Dvs når man reiser tur/retur, telles dette som to påstigninger. Menon Business Economics 19 RAPPORT
Millioner kroner 2.4. Verdiskaping og sysselsetting i næringene Turistnæringen er én av de viktigste næringene i Tinn kommune, både målt i omsetning og antall ansatte. Våre beregninger viser at turisters forbruk bidro med 310 millioner i inntekter til Tinn kommune. Disse inntektene tilsier en sysselsetting av 265 ansatte og 120 millioner kroner i verdiskaping i reiselivsnæringen og i lokale bedrifter som leverer til reiselivsnæringen. Inntekter fra reiselivet tilfaller ikke bare reiselivsnæringen, men også til andre næringer og særlig varehandel. Dagligvareforretningene og byggevareforretningene står for hoveddelen av inntektene til varehandel, men frisører, møbelbutikker og sportsbutikker nyter også godt av tilreisende kunder. For befolkningen i Tinn gir økt omsetning i varehandelen større utvalg og sannsynligvis også lavere priser som følge av at bedriften har et større kundegrunnlag å spre faste utgifter på. Figur 2-14 Verdiskaping og sysselsetting skapt av tilreisendes forbruk i Tinn kommune. Kilde: Menon 125 100 120 mill. kr 23 mill. kr 265 22 270 240 210 75 50 97 mill. kr 243 180 150 120 90 Sysselsatte 25 60 30 0 0 Verdiskaping Sysselsatte Indirekte effekter Direkte effekter 2.4.1. Beregning av sysselsettingseffekten av tilreisendes forbruk Vi finner førsteordens sysselsettingseffekt ved å dele total reiselivsrelatert omsetning innen hver næring på forholdet mellom omsetning og sysselsetting i den lokalen næringen i Tinn kommune. Økt aktivitet i reiselivet vil generere omsetning lenger oppe i verdikjeden. Andre- og høyereordens sysselsettingseffekter henviser til ringvirkninger hos underleverandørene som reiselivsbedriftene kjøper varer og tjenester fra. Lenger opp i verdikjeden, er en større andel av ringvirkningene nasjonale og går til tjenestekjøp. Statistisk sentralbyrås kryssløpsanalyse viser omfanget av kjøp mellom ulike næringer, og statistikken blir brukt som utgangspunkt for å beregne i hvor stor grad bedriftene i Tinn kommune kjøper varer og tjenester fra underleverandører, samt sysselsettingseffekter av disse kjøpene. Vi har med denne metoden fordelt sysselsettingseffektene over de ulike næringene og i høyere ordens effekter. Resultatet er vist i figuren under. Menon Business Economics 20 RAPPORT
Millioner kroner Antall sysselsatte Figur 2-15 Sysselsettingseffekter av tilreisendes forbruk i Tinn kommune i 2015. Kilde: Menon, SSB m. fl. 60 55 54 50 47 40 35 36 30 20 15 22 10 0 Servering Varehandel Overnatting Bygg og anlegg Kultur og opplevelser Transport Høyere ordenseffekter Sysselsetting Figuren viser at det er i servering, varehandel og overnatting at de fleste reiselivsrelaterte arbeidsplassene finnes. I tillegg kommer sysselsetting i kultur og opplevelser, bygg- og anleggsbransjen og lokal transport. 2.4.2. Beregning av verdiskapingseffekten av tilreisendes forbruk For å beregne verdiskapingseffekten av reiselivet i Tinn kommune bruker vi samme metode som for å beregne sysselsettingseffekten. Forskjellen er at i stedet for forholdstall for sysselsetting så bruker vi forholdstall for verdiskaping. Tallene for verdiskaping er hentet fra Menons aktivitetsdatabase og er basert på regnskapstallene for reiselivsbedriftene i Tinn kommune. Verdiskaping er et annet aktivitetsmål enn sysselsetting. Verdiskapingen sier noe om verdiene som skapes og som innbyggerne i kommunen kan omsette i økt velferd. Vi har beregnet verdiskapingseffekten fra reiselivsnæringen til omtrent 120 millioner kroner. Hvordan verdiskapingen fordeler seg mellom næringene er illustrert i figuren under. Figur 2-16 Verdiskapingseffekter av tilreisendes forbruk i Tinn kommune i 2015. Kilde: Menon 25 23 mill. kr 23 mill. kr 20 18 mill. kr 18 mill. kr 15 15 mill. kr 15 mill. kr 10 7 mill. kr 5 0 Overnatting Kultur og opplevelser Varehandel Bygg og anlegg Servering Transport Høyere ordenseffekter Verdiskaping 23 millioner er verdiskaping i overnattingsbransjen, sett bort i fra servering på hotell som går inn i verdiskapingen innen servering. Kultur og opplevelser, inkludert skisentre, får neste størst verdiskaping med 18 Menon Business Economics 21 RAPPORT
millioner kroner. Varehandel og bygg og anlegg er ikke tradisjonelle reiselivsnæringer, men en betydelig del av den lokale verdiskapingen i Tinns varehandelsbutikker kommer fra reiselivet i kommunen. Reiselivsnæringen er også viktig for flere enn dem som jobber med reiselivsnæringen. Inntektene til reiselivsbedriftene brukes til lokale vare og tjenestekjøp og gir lokale ringvirkninger på omtrent 23 millioner kroner. Menon Business Economics 22 RAPPORT
3. Verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen i Tinn kommune i 2014 Verdiskapingsanalysene utarbeides med utgangspunkt i Menons regnskapsdatabase og Menons reiselivspopulasjon og inkluderer alle rapporteringspliktige reiselivsbedrifter i Tinn kommune. Verdiskaping er den verdiøkning et produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden og summen av verdiskaping i samfunnet er bruttonasjonalproduktet. Ifølge Menons regnskapsdatabase står reiselivsnæringen for 97 millioner kroner i verdiskaping eller 7 prosent av den totale verdiskapingen i regnskapspliktige bedrifter i Tinn kommune. Ifølge Menons regnskapsdatabase sysselsetter reiselivsnæringen 12 prosent av totalt antall sysselsatte i rapporteringspliktige bedrifter i Tinn kommune. I dette kapittelet gjennomgås verdiskapingsutviklingen, sysselsettingen og lønnsomheten i reiselivsnæringen i Tinn kommune. I kapittel 3.1 forklares forskjellen mellom tallene i ringvirkningsanalysen og verdiskapingsanalysen. I kapittel 3.2 gjennomgås utviklingen i verdiskaping i reiselivsnæringen over tid, i kapittel 3.3 gjennomgås arbeidsproduktiviteten og sysselsettingen i reiselivsnæringen. I siste kapittel 3.4 gjennomgås lønnsomheten i reiselivsnæringen. 3.1. Verdiskapingsanalyser tar utgangspunkt i bedriftenes regnskap Bakgrunnen for Menons ringvirkningsanalyse er at tilreisende til Tinn skaper «eksportinntekter» til kommunen, på samme måte som inntekter fra eksport fra fiskeriprodukter eller industrien. Mange ulike næringer tjener penger på tilreisende uten nødvendigvis å være oppmerksom på det. Menons ringvirkningsanalyse viser hvor store inntektene fra tilreisende er og hvordan inntektene fordeler seg til ulike deler av næringslivet. Mange næringer tjener penger på tilreisende. Samtidig er ikke alle disse næringene en del av det vi betegner som reiselivsnæringen. Vi definerer reiselivsnæringen til å bestå av bransjene hvor «store deler av inntektene» kommer fra mennesker på reise. Reiselivsbransjene består etter vår definisjon av komplementære aktører som hoteller, restauranter, transportselskaper, skiheiser og opplevelsesanlegg, i tillegg til oppstrømsaktører innen formidling. Verdiskapingsanalysene som vi herved presenterer utarbeides med utgangspunkt i Menons regnskapsdatabase og Menons reiselivspopulasjon. Regnskapsdatabasen inkluderer alle rapporteringspliktige bedrifter. Menon har over lang tid utviklet en reiselivspopulasjon hvor vi har inkludert bedrifter som driver med reiseliv og identifisert og ekskludert bedrifter som ikke driver med reiseliv innen de fem reiselivsbransjene. En slik kvalitetssikring har blitt gjort for hele Norge, og da også i Tinn kommune. 3.2. Reiselivsnæringen står for 7 prosent av verdiskapingen i næringslivet i Tinn kommune Verdiskaping, ofte også benevnt som bruttoprodukt, er den verdiøkning et produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden. Verdiskapingen er altså den tilleggsverdien hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten. Når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet. Bruttonasjonalproduktet er summen av verdiskaping i samfunnet. Ifølge Menons regnskapsdatabase står reiselivsnæringen for 97 millioner kroner i verdiskaping eller 7 prosent av den totale verdiskapingen i regnskapspliktige bedrifter i Tinn kommune. Verdiskapingen i reiselivsnæringen er noe høyere enn den direkte verdiskapingen av tilreisendes forbruk. Dette skyldes at reiselivsnæringen ikke bare Menon Business Economics 23 RAPPORT
tjener penger på tilreisende til Tinn, men også selger sine tjenester til lokalbefolkningen. I tillegg mottar deler av reiselivsnæringen offentlig støtte gjennom kulturstøtte og offentlige kjøp av transporttjenester. Opplevelsesbransjen (inkluderer kultur) er den nest største reiselivsbransjen med 32 millioner kroner i verdiskaping, mens transport og servering står for henholdsvis 12 og 8 millioner kroner i verdiskaping. Figuren under viser verdiskapingen i reiselivsnæringen fordelt på bransjer. Overnattingsbransjen er den største bransjen og stod for en verdiskaping på 43 millioner kroner i 2014, altså omtrent 45 prosent av den totale verdiskapingen. Figur 3-1 Verdiskaping i reiselivsnæringen i Tinn kommune i 2014. Rapporteringspliktige bedrifter. Kilde: Menon (2016) Reiselivsnæringen i Tinn har hatt en sterk vekst i verdiskapingen de senere årene. Fra 2004 til i 2011 økte verdiskapingen med 40 prosent totalt sett, det vil si i underkant av fem prosent i gjennomsnitt i året. Fra 2011 til 2014 har imidlertid veksten vært på 35 prosent, altså over 11 prosent i gjennomsnitt i året. Se figuren under. Figur 3-2 Verdiskaping i reiselivsnæringen i Tinn kommune i 2004-2014. Rapporteringspliktige bedrifter. Løpende priser. Kilde: Menon (2016) Menon Business Economics 24 RAPPORT
Den sterke verdiskapingsveksten fra 2011 til 2014 skyldes en svært god utvikling i opplevelsesbransjen. Fra 2011 til 2014 økte verdiskapingen med 29 millioner kroner i reiselivsnæringen i Tinn kommune, hvorav 14 millioner kroner økte innen opplevelsesbransjen, noe som tilsvarer 80 prosents vekst over tidsperioden. Mye av veksten i opplevelser skyldes økt aktivitet i Norsk Industriarbeidermuseum (110 prosents vekst de siste tre årene), som består av Vemork, Tinn museum og Rjukanbanen. Den økte aktiviteten skyldes først og fremst at Norsk Industriarbeidermuseum har overtatt Rjukanbanen og mottar tilskudd fra Riksantikvaren for vedlikeholdsutgiftene. I tillegg til Norsk Industriarbeidermuseum er alpinanlegget ved Gaustablikk Høyfjellshotell, Gaustabanen og Krossobanen og Telemark Opplevelser de største opplevelsesaktørene i Tinn. Overnattingsbransjen i Tinn har også hatt verdiskapingsvekst de siste årene, hvorav veksten har vært sterkest hos Gaustablikk Høyfjellshotell, Rjukan hytteby og Kvitåvatn Fjellstoge. En sterk nedgang i hotellgjestedøgn fra 2008 til 2013 har blitt til vekst to siste årene, men losjiinntekten er på samme nivå som 2011. Romprisene i 2014 og 2015 har imidlertid blitt betydelig høyere. Figuren under viser den totale verdiskapingen i reiselivsnæringen i Tinn kommune sammenlignet med andre sammenlignbare reiselivsdestinasjoner. Figur 3-3 Total verdiskaping i reiselivsnæringen sammenlignet med andre reiselivsdestinasjoner i 2014. Kilde: Menon Menon Business Economics 25 RAPPORT
3.3. Reiselivsnæringen står for 12 prosent av sysselsettingen i næringslivet i Tinn kommune Reiselivsnæringen sysselsetter omtrent 215 personer i Tinn kommune, noe som tilsvarer 12 prosent av totalt antall sysselsatte i rapporteringspliktige bedrifter. Reiselivsnæringen er en arbeidsintensiv næring hvor det sysselsettes mye ufaglært arbeidskraft, mange deltidsansatte og mange sesongarbeidere. At reiselivsnæringen står for hele 12 prosent av sysselsettingen i Tinn kommunes næringsliv, mens næringen samtidig står for 7 prosent av verdiskapingen innebærer at det er langt lavere verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen enn i resten av næringslivet. Lavere verdiskaping per ansatt innebærer en lavere produktivitet enn næringslivet ellers. Samtidig er reiselivsnæringen svært viktig for å sysselsette unge mennesker, studenter, nye innbyggere fra andre land og bidrar til å skape et livsgrunnlag for en del arbeidstakere som ellers ville hatt vanskelig for å få inntekter i Tinn kommune. Arbeidsproduktiviteten innen reiselivsnæringen samlet sett er høyere i Tinn kommune enn i Geilo, Hol og Hafjell, men lavere enn i Hemsedal og Trysil. Se figuren under. Figur 3-4 Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen i sammenlignet med andre reiselivsdestinasjoner i 2014. Kilde: Menon At arbeidsproduktiviteten er høyere enn i eksempelvis Geilo, men lavere enn i Hemsedal kan skyldes flere faktorer. For det første vil den samlede arbeidsproduktiviteten i hele reiselivsnæringen avhenge av bransjesammensetningen i hver enkelt kommune. Dersom det er flere regionale transportselskaper lokalisert i kommunen vil arbeidsproduktiviteten bli høyere. Dette er fordi busselskap er kapitalintensive og dermed har høyere inntekter per ansatt enn for eksempel serveringsbransjen hvor det er lite kapitalinnsats. Ellers påvirkes arbeidsproduktiviteten av faktorer som bedriftsstørrelse, sentralitet, størrelse på destinasjonen og bruk av arbeidskraft (utdannelse, nasjonalitet, fagbrev). Figuren under viser at overnattingsbransjen sysselsetter flest personer i reiselivsnæringen i Tinn med omtrent 90 ansatte i 2014, deretter følger opplevelsesbransjen med rundt 65 ansatte, serveringsbransjen med 30 ansatte, transportbransjen med 25 ansatte og minst er formidling med 4 ansatte. Menon Business Economics 26 RAPPORT
Figur 3-5 Ansatte i reiselivsnæringen i Tinn kommune i 2014. Rapporteringspliktige bedrifter. Kilde: Menon (2016) Ifølge Menons regnskapsdatabase står de fire største overnattingsaktørene (Gaustablikk høyfjellshotell, Rjukan Hytteby, Park Hotell Rjukan og Skinnarbu Høyfjellshotell. Sistnevnte er nå meldt konkurs) i Tinn kommune for omtrent 75 prosent av sysselsettingen innen overnattingsbransjen i kommunen. De store aktørene dominerer sysselsettingen innen opplevelsesbransjen også, med Norsk Industriarbeidermuseum som største arbeidsplass etterfulgt av alpinsenteret ved Gaustablikk og Gaustabanen. Innen servering er sysselsettingen fordelt på mange ulike aktører, mens innen transport er det én stor aktør, Tinn Billag. Innen formidling er det også kun én organisasjon, og det er Visit Rjukan. 3.4. Det er svak lønnsomhet i reiselivsnæringen Bedriftslønnsomhet er helt sentralt for at reiselivsnæringen i Tinn skal drive økonomisk bærekraftig og evne å utvikle produkt, kompetanse og markedsinnsatsen over tid. Vi undersøker her den aggregerte lønnsomheten innenfor hver enkelt reiselivsbransje. Vi har valgt driftsmargin som lønnsomhetsmål da dette er tydelig mål som er enkelt å tolke. Driftsmarginen er driftsresultatet 13 delt på omsetning og gir andelen av omsetningen som bedriftseierne sitter igjen med etter å ha betalt lønn, husleie og andre varer og tjenester. Driftsresultatet skal deretter brukes på å betale renter på lån og skatt til myndighetene. Resterende beløp kan enten reinvesteres i bedriften eller tas som utbytte. Reiselivsnæringen i Tinn kommune har aggregert sett hatt en lav driftsmargin over lengre tid. I perioden 2004 til 2007 var gjennomsnittlig driftsmargin 3,7 prosent, i perioden 2008 til 2011 1,3 prosent og mot 2012 til 2014 var driftsmarginen 1,8 prosent. Den aggregerte driftsmarginen skjuler imidlertid forskjeller mellom de ulike bransjene. Se figuren under. 13 EBIT Earnings Before Interests and Tax. Menon Business Economics 27 RAPPORT
Figur 3-6 Driftsmarginen i reiselivsnæringen i Tinn kommune i 2014. Rapporteringspliktige bedrifter. Kilde: Menon (2016) Overnattingsbransjen er den mest lønnsomme reiselivsbransjen i Tinn kommune, mens opplevelsesbransjen er er ulønnsom for eierne. Formidlings- og transportbransjene består som nevnt kun av en enkelt bedrift hver, og innen formidling er det i tillegg en ikke-kommersiell aktør (Visit Rjukan). Serveringsbransjen består av mange små aktører med samlet sett relativ lav lønnsomhet. Overnattingsbransjen er altså både den største og mest lønnsomme bransjen i Tinn kommune. Særlig har Kvitåvatn og Rjukan Hytteby hatt gode driftsresultat de siste årene. Ikke alle aktører går imidlertid med overskudd, og i 2015 måtte Mon Invest Norge, driftsselskapet til Skinnarbu Høyfjellshotell melde konkurs. Opplevelsesbransjens svake lønnsomhet skyldes først og fremst svake tall for Gaustatoppen skisenter som har gått med store underskudd over flere år. Ser man bort i fra Gaustatoppen Skisenter har opplevelsesbransjen hatt en svak positiv driftsmargin den siste to tidsperiodene (hhv. 0,9 % og 0,2 %). Menon Business Economics 28 RAPPORT