8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI



Like dokumenter
8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

8.2 TREFASET VEKSELSTRØM MED RESISTANSER I SYMMETRI 8.2 TREFASET VEKSELSTRØM MED RESISTANSER I ASYMMETRI

8.3 TREFASET TREKANTKOPLING ASYMMETRI MED RESISTANS, SPOLE OG KONDENSATOR

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

8.5 TREFASE ASYMMETRI MED R L C KOMPONENTER

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

U L U I 9.1 RESONANS 9.1 RESONANS SERIERESONANS. Figuren nedenfor viser en krets med ideelle komponenter. Figur 9.1.1

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets.

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

3-FASET SYMMETRISK BELASTNING. Én definition Stjernekoblede symmetriske belastninger Trekantskoblede symmetriske belastninger

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1002 Elenergisystemer VÅREN Privatister. VG1 Privatister elektrofag

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Diode Holder Slepering Statorvikling Drivlager

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.

UNIVERSITETET I OSLO

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Generatorkompetanse til minste detalj. Disse argumentene taler for generatorer fra Wacker Neuson. Oversikt over alle generatorene.

LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODUKSJON TIL LABØVINGEN

ehøgskoleni østfold Av sensor

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

Løsningsforslag Eksamen i Elektriske Maskiner TELE2006 HIST 19 mai 2015 PGli

Det var en fysiker med navn Lenz som oppdaget dette forhold.

SIRKULASJONS-PUMPER FRA INTEC PUMPER AS, Oslo Norway

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE1002 ELENERGISYSTEMER HØSTEN Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer VÅREN Privatister. Utdanningsprogram for Elektrofag. 8.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Blandet kopling av resistanser er en kombinasjon av serie -og parallellkopling.

(tel ) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON

Marine Propulsion Control Systems Series. Funksjonskoder. ZF Marine Electronics, LLC

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET

Konduktans, susceptans og admittans er omregningsmetoder som kan benyttes for å løse vekselstrømskretser som er parallellkoplet.

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Tørrkjøler - kondensatorer

HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi. ENE 201 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen Oppgave 1. a) T

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Ord, uttrykk og litt fysikk

Monteringsanvisning. Innholdsfortegnelse. Smartpendler AS

Fordampere/Kondensatorer

EKSAMEN Styring av romfartøy Fagkode: STE 6122

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale på Varslingslys med tilhørende utstyr til Statens vegvesen sine kjøretøy

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektriske motoranlegg

EKSAMEN Løsningsforslag

TEKNISK KATALOG 10 Mekanisk variable skilt

Potensrekker. Binomialrekker

People. Passion. Performance. CPPG portable generatorer Konsistent strøm under tøffe forhold

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 6. Mål: Eksamensforberedende øving PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

3.4 Geometriske steder

TET4115 ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMER EKSAMEN 15. DESEMBER LØSNINGSFORSLAG

Diskret matematikk tirsdag 15. september 2015

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

INSTRUKSJONSBOK FOR EP6500T, EP6500TE, EP6500T/25

E350 serie 2. Strømmålere IEC/MID Direktekoblede. ZxF100Ax/Cx. Tekniske data. [Status]

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

TF 18 EL FNO Montering og demontering

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn

VG3 ELEKTRIKER. Motoranlegg. FEL 26, 29, 30, s. 40 NEK og 537 Moellers Motorhåndboka Eskolen kap. 18

41307 Kraftelektroniske motordrifter Løsningsforslag Kapittel 5 Likestrømsmaskiner

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

Les bruksanvisningen nøye for å få mest mulig nytte av det nye produktet ditt!

Marine aggregater 4-16 kw

RAPPORT FRA 5. SEMESTERS UNDERVISNINGSPROSJEKT HØSTEN 2006 Prosjekt elkraftteknikk EF Mekanisk batteri

Fysikkolympiaden 1. runde 29. oktober 9. november 2007

Synkronmotor med gear

Strømaggregater fra Wacker Neuson som du kan stole på: Strømaggregatkompetanse ned til minste detalj. Oversikt over alle strømaggregater

«Oppdrag vannenergi»

LEGO Energimåler. Komme i gang

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Fag: Elektroteknikk Løsningsforslag til øving 4

Eksamen i MIK130, Systemidentifikasjon

1.10 Design for sveising

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6

Tillegg til driftsveiledningen

NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK. Fredag 9. desember 2005 Tid: kl

TERMINA TR 611 top2. TR 622 top2. Monterings-och bruksanvisning 1 Kopplingsur. Asennus- ja käyttöohje 15 Kellokytkin

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 3 Geometri

Høgskolen i Telemark Vedlegg 10

Transkript:

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Når en permanentmagnet roterer inne i en ring av vindinger blir det indusert en spenning i vindingene. Hvis ringen blir delt inn i tre like store deler vil hver vinding omslutte 0 av ringen. ( 0 =60 ). Figur 8.. viser en enkel treaset generator. Figur 8.. Vinding W N V Rotasjonsretning Vinding S Vinding W V Når permanentmagneten roterer i rotasjonsretningen induseres det en spenning i hver vinding. kapittel «5. nduksjon» med underavsnittet «En vinding som roterer i et magnetelt» er det vist at indusert spenning når sin maksimale verdi når en permanentmagnet er nærmest og midt under en vinding (se igurene 5..6 og 5..7). Generatorens spenningskurver er vist i igur 8... tidsøyeblikket t (igur 8..) er generatorspenningene vist slik permanentmagneten er plassert i igur 8... Spenningskurvene vil orskyve seg 0 i orhold til hverandre ordi det er 0 mellom midtpunktet til vindingene.

u u u u t u u 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Figur 8.. Vektordiagrammet over viser øyeblikksverdiene av spenningene i tidsøyeblikket t. Formler or øyeblikksverdier av spenningene i trease: u sin m u m sin( 0 ) u m sin( 40 ) 8..

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR STJERNEKOPLNG Figur 8...A Figur 8...B Vinding L L L N R Stjerne punkt W V V R L V W R W Vinding W S V Stjernepunkt Vinding L L Figur 8...C. Klemmebrett til en elektrisk motor: L L L V W W V Stjernepunkt, lasker Figur 8...A viser skjematisk en stjernekopling. Figur 8...B viser en generator koplet i stjerne Figur 8...C viser klemmebrettet til en elektrisk motor som er stjernekoplet. Figur 8...A viser at asestrømmene blir lik hovedstrømmene ordi det ikke er noen avgrening mellom punkt or hovedstrøm og punkt or grenstrøm. H 8.. F

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 4 Figur 8..4 viser vektorer til eektivverdiene or hovedspenningene og asespenningene: Figur 8..4 0 60 0 vektordiagrammet over (igur 8..4) er spenningen snudd 80. Når den ene asespenningen er snudd blir det 60 mellom asespenningene. Figur 8..5 viser alle tre asene med tilhørende asespenninger. Figur 8..5 60 60 60 Figur 8..5 viser eektivverdiene av ase- og hovedspenningene til en treaset stjernekopling. Trekanten i midten kalles grunntrekanten hvor alle vinklene er 60. Grunntrekanten er til hjelp i konstruksjon av vektordiagrammet ordi en da år 60 mellom aktuelle asespenninger. Vinklene mellom hovedspenningene blir 0 når kretsen er symmetrisk.

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 5 Fra igur 8..4 kan vi sette opp uttrykket: cos0 Vi kan snu uttrykket med henblikk på asespenningen: cos0 Vi setter inn eksaktverdien or cos 0 som er : Når vi orkorter uttrykket over å vi et uttrykk or asespenningen or en symmetrisk stjernekopling: H 8.. hovedstrøm -linjestrøm (A) asestrøm (A) hovedspenning - linjespenning (V) asespenning (V)

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 6 TREKANTKOPLNG Figur 8..6.A Figur 8..6.B L W Vinding R R L W N V L W L V R V Vinding W S V Vinding L L Figur 8..6.C. Klemmebrett til en elektrisk motor: L L L V W W V Figur 8..6.A viser skjematisk en trekantkopling. Figur 8..6.B viser en generator koplet i trekant Figur 8..6.C viser klemmebrettet til en elektrisk motor som er trekantkoplet. Figur 8..6.A viser at hovedspenning og asespenning er like. Måles spenningen over en ase er den det samme som ved hovedspenningen, ordi det er bare ledninger i mellom målepunktene. 8..4

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 7 Figur 8..7 viser vektorer til eektivverdiene or hovedstrømmene og asestrømmene: Figur 8..7 60 60 60 Figur 8..7 viser eektivverdiene av ase- og hovedstrømmene til en treaset trekantkopling. Trekanten i midten kalles grunntrekanten hvor alle vinklene er 60. Grunntrekanten er til hjelp i konstruksjon av vektordiagrammet ordi en da år 60 mellom aktuelle asestrømmer. Vinklene mellom hovedstrømmene blir 0 når kretsen er symmetrisk

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 8 Fra igur 8..7 kan vi sette opp uttrykket: cos0 Vi kan snu uttrykket med henblikk på asestrømmen: cos0 Vi setter inn eksaktverdien or cos 0 som er : Når vi orkorter uttrykket over år vi et uttrykk or asestrømmen or en symmetrisk trekantkopling: 8..5 hovedstrøm -linjestrøm (A) asestrøm (A) hovedspenning - linjespenning (V) asespenning (V)

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 9 AKTV EFFEKT SYMMETRSK TREFASEKRETS Figur 8...A, stjernekopling og igur 8..6.A, trekantkopling har tre belastninger (vindinger). Vi kan sette opp ølgende uttrykk or de tre belastningene som i dette tilellet er symmetriske eekter koplet i stjerne: P P Faseeekten P kan uttrykkes på ormelen: P cos cos Kombinerer vi ormlene og og multipliserer begge sider i utrykket med år vi: + P cos Dette gir: P cos Vi år da et uttrykk or aktiv eekt ved trease symmetri: P cos 8..6 P cos aktiv eekt (W) spenning (V) strømmen (A) eektaktoren Hvis samme utledning som er oretatt over utøres på en trekantkopling år vi lik ormel som ormel 8..6. Dvs ormel 8..6 gjelder or stjerne- og trekantkoplinger.

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 0 REAKTV EFFEKT SYMMETRSK TREFASEKRETS tledningen av reaktiv eekt blir lik utledningen av ormelen or aktiv eekt. Dette gir ormelen or aktiv eekt: Q sin 8..7 Q reaktiv eekt (VAr) spenning (V) strømmen (A) aseorskyvningsvinkelen TLSYNELATENDE EFFEKT SYMMETRSK TREFASEKRETS tledningen av tilsynelatende eekt blir lik utledningen av ormelen or aktiv eekt. Dette gir ormelen or aktiv eekt: S 8..8 S tilsynelatende eekt (VA) spenning (V) strømmen (A)

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Eksempel 8.. En symmetrisk stjernekopling har verdiene: =0,0 V, 50 Hz, cos =0.9 og =0,0 A. a) Hva blir asespenningene? b) Finn aktiv, reaktiv- og tilsynelatende eekt or stjernekoplingen. c) Kretsen blir koplet over i trekant. Finn asestrømmen når hovedspenningen beholdes på 0 V, 50 Hz. d) Beregn aktiv, reaktiv- og tilsynelatende eekt or trekantkoplingen. Løsning: STJERNEKOPLNG a) Fasespenningene: 0, 0V, 8V b) Eektene i stjerne: P cos 0, 0V 0, 0A 0, 9 585W cos 0, 9 dette gir: 5, 8 Q sin 0, 0V 0, 0A sin 5, 8 74VAr S 0, 0V 0, 0A 984VA c) Før vi går over i trekant må belastningene i stjerne innes ørst: Z, 8V, 0, 0A

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR TREKANTKOPLNG 0, 0V Fasestrøm i trekant: 0, 0V 7, A Z, Hovedstrøm i trekant: 7, A 0, 0A d) Eektene i trekant: S 0, 0V 0, 0A 95VA cos 0, 9 dette gir: 5, 8 S S 95VA 5, 8 0760W j50var NB! Eektene i trekant er ganger eektene i stjerne. Det samme gjelder hovedstrømmene.

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR OPPGAVER 8.. En treasekrets er stjernekoplet til en spenning på 0 V, 50 Hz. Hovedstrømmen som går i kretsen er 0 A. a) Finn asespenning og asestrøm i kretsen b) Hva blir eekten når belastningen er rent resestiv? 8.. En treasekrets er trekantkoplet til en spenning på 400 V, 50 Hz. Hovedstrømmen som går i kretsen er 5 A. a) Finn asespenning og asestrøm i kretsen b) Hva blir eekten når belastningen er rent resestiv? 8.. En treasekrets er trekantkoplet til en spenning på 0 V, 50 Hz. Tegn sinuskurvene til de tre treasespenningene og merk punktene or hver 0. grad. Bruk målestokk 0 V= cm og 60 =cm. 8..4 en stjernekopling går det en hovedstrøm på,7 A. Resistansen i hver ase er 0. a) Finn hovedspenningen til stjernekoplingen graisk. b) Beregn hovedspenningen til stjernekoplingen. 8..5 en symmetrisk trekantkopling er det en hovedspenning på 400 V. Resistansen i hver ase er 0. a) Finn hovedstrømmene til trekantkoplingen graisk. b) Beregn hovedstrømmen til trekantkoplingen.

8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 4 8..6 En symmetrisk stjernekopling har disse verdiene: =40 V, 50 Hz, cos =0.85 og =7 A. a) Finn asespenningene. b) Finn aktiv, reaktiv -og tilsynelatende eekt or stjernekoplingen. c) Kretsen blir koplet over i trekant. Finn asestrømmen når hovedspenningen beholdes på 40 V, 50 Hz. d) Finn aktiv, reaktiv -og tilsynelatende eekt or trekantkoplingen. e) Hva er orholdet mellom stjernekopling og trekantkopling ved samme hovedspenning or eektene? 8..7 En symmetrisk stjernekopling har disse verdiene: =440 V, 60 Hz, cos =0.7 og = A. a) Finn aktiv, reaktiv -og tilsynelatende eekt or stjernekoplingen. b) Det blir brudd i den ene tilørselsledningen til stjernekoplingen. Beregn eektene som utvikles i kretsen. c) Krertsen blir koplet over i trekant og hovedspenningen beholdes på 440 V, 60 Hz. Finn aktiv, reaktiv -og tilsynelatende eekt or trekantkoplingen. d) Det blir brudd i den ene tilørselsledningen til trekantkoplingen. Beregn eektene som utvikles i kretsen. 8..8 En symmetrisk stjernekopling har disse verdiene: =00 V, 50 Hz, cos =0.85 og = A. a) Finn aktiv, reaktiv -og tilsynelatende eekt or stjernekoplingen. b) Det blir brudd i den ene aseledningen i stjernekoplingen. Beregn strømmene i kretsen. c) Kretsen blir koplet over i trekant og hovedspenningen beholdes på =00 V,50Hz Finn aktiv, reaktiv -og tilsynelatende eekt or trekantkoplingen. d) Det blir brudd i den ene aseledningen i trekantkoplingen. Beregn strømmen i asene. 8..9 En stjernekoplet -ase synkrongenerator avgir 500 A ved nettspenning på 50 V, 50 Hz. Eektaktoren er 0,85. a) Hva blir generatorens asespenning? b) Hva blir ytelsen i kva? c) Finn eektene i W og VAr. d) Generatoren har et eekttap på,0 kw, hva blir generatorens virkningsgrad -og tilørte mekanisk eekt.