Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)



Like dokumenter
Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

Lovvedtak 30. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L ( ), jf. Prop. 130 L ( )

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Rettighetshåndbok. For utenlandske statsborgere i Norge

Sosionomenes arbeid påsse

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Folketrygden Bokmål Uførepensjon. - elektronisk utgave

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Grunn- og hjelpestønad ved cystisk fibrose

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

Automatisk frikort innføres i Heldagsmøte om helseøkonomi

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

TRANSPORTORDNINGER LOVER

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Offentlig tjenestepensjon

Beregning av arbeidsgiverperioden, sykepenger og foreldrepenger

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

2 Folketrygdloven 11-6

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 ( )

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Pensjon per måned kr. Sum pensjon før skatt

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

Personalforsikring i arbeidsforhold

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

DINE TRYGDERETTIGHETER

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE OG UTGIFTSDEKNING FOR FOLKEVALGTE I LEKSVIK KOMMUNE

DINE TRYGDERETTIGHETER

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: X66 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 86 ( ) og Ot.prp. nr. 102 ( )

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III

INNHOLD. FOR nr 1544: Forskrift om arbeidsmarkedstiltak

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Uførepensjon. Uførepensjonen kommer først til utbetaling etter at du har vært sykemeldt i 1 år.

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING

HØRINGSNOTAT Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd

1 Bakgrunnen for forslaget

Lovvedtak 12. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L ( ), jf. Prop. 10 L ( )

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold--

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NÆRINGSMIDLER TIL SPESIELLE MEDISINSKE FORMÅL

Til deg som er blitt skadet i trafikken. Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på

- informasjon til ansatte i Fundamentering AS

Personal forsikringer for Vikna kommune

Undervisning, lindrende behandling. v/ sosionom, Grete Vaskinn

Trygdeytelser og sosiale tjenester - sykdom, arbeid og funksjonsnedsettelse.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) Hva sier lovverket? Ved koordinerende rådgivende overlege Nina Thunold Reime

NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes. Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

Forsikringen gjelder frem til barnet fyller 20 år.

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

INNHOLD. FOR nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Yrkesskade. 10. februar Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver

Godt Nytt år. Pasienter skal få time så raskt som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager.

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901

(ingen endringer i 15-1 Formål og 15-2 Forutgående medlemskap)

Det norske velferdssamfunnet

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania

Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Organiseringen av NAV. Sykepenger

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Informasjon og rettigheter. Hanne Kindingstad

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (

AVTALEFESTET PENSJON OG SLUTTVEDERLAG I PRIVAT SEKTOR. Informasjonsmøte Lysaker 10. April 2015

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning : Folketrygdens inntektsbegrep

Pensjon for offentlig ansatte

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Ot.prp. nr. 4 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2)

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge

Din pensjon i KLP! PB 1

Transkript:

Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi ser de som blir skadet eller syke bør vite litt om. Nærmere informasjon om de ulike ytelsene finner du på NAV sine nettsider: www.nav.no. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) For å være berettiget til ytelser fra folketrygden er det et vilkår at du er medlem i trygden. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge, er medlem i folketrygden. Du regnes som bosatt i Norge når du oppholder deg i Norge, og når oppholdet er ment å vare mer enn 12 måneder. For å regnes som bosatt må oppholdet være lovlig. 2. Sykepenger (folketrygdloven kap 8) Vilkår Sykepenger er stønad til livsopphold, og skal erstatte arbeidsinntekt som faller bort på grunn av sykdom, skade eller lyte. Et vilkår for å ha rett til sykepenger er at du har vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart før du ble arbeidsufør. Sykepenger kan graderes ned til 20 % arbeidsuførhet. Tidsrom med graderte sykepenger medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde. For å ha rett til sykepenger fra folketrygden må man minimum ha en inntekt på 50 % av grunnbeløpet (Grunnbeløpet per 01.05.13 = kr 85 245,-). Sykepenger kan ytes inntil et år. Ytelse Sykepengene utgjør det samme som lønnen din, men maksimalt opptil 6G (folketrygdens grunnbeløp). Folketrygdens grunnbeløp er fra 01.05.13 kr 85 245,-. Fra 01.05.13 utgjør 6G kr 511 470,-. Inntekt over dette vil man ikke få dekket gjennom folketrygden. 3. Arbeidsavklaringspenger (folketrygdloven kap 11) Vilkår Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid. Når kan du få innvilget arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger gis som hovedregel mens en får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen type oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Forutsetningen er at arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Det kan også gis arbeidsavklaringspenger; i ventetid under utarbeidelse av aktivitetsplanen, i ventetid før aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak starter, i inntil fire måneder når medlemmet som følge av sykdom skal vurderes for uførepensjon. Dersom krav om uførepensjon ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan perioden forlenges i inntil fire nye måneder. Det kan videre gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder til medlem som;

a) ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger og som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger og som innen seks måneder igjen blir arbeidsufør som følge av en annen sykdom, selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående, b) tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger og som innen ett år igjen blir arbeidsufør som følge av samme sykdom, selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående, eller c) tidligere har mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene ( 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid. Ytelse Arbeidsavklaringspenger gis med 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Grunnlaget fastsettes ut fra pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over 6G regnes ikke med i grunnlaget. Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet, pr 01.05.13 utgjør dette kr 170 490,-. Den som får redusert sin arbeidsevne før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, får en minste årlig ytelse på 2,44G, kr 207 998,-. Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27 kroner per barn fem dager i uken. I tillegg kan du ha rett til tilleggsstønader som tilsynstillegg for barn, borte boertillegg eller tilskudd til skolemateriell. Varighet Ytelser etter dette kapitlet gis så lenge det er påkrevd for at medlemmet skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges. Meldeplikt For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende inn meldekort hver fjortende dag. Du kan søke NAV om fritak fra meldeplikten dersom det vil være unødig tyngende for deg å overholde meldeplikten. 4. Uførepensjon (folketrygdlovens kap 12) Ytelsen skal sikre midler til livsopphold for personer som har fått sin inntektskilde varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Varig uførepensjon ytes dersom det ikke er utsikt til bedring av arbeidsevnen/ inntektsevnen, verken på kort eller lengre sikt (varighetskravet er ca 7år). Vilkår - du må ha vært medlem i folketrygden de siste 3 årene umiddelbart før du ble syk/ skadet - du må være mellom 18 og 67 år - inntektsevnen og/ eller arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte.

- hensiktsmessig medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak må være prøvd Ytelse Uførepensjon blir i hovedsak beregnet på samme måte som alderspensjon. Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Den som har liten eller ingen tilleggspensjon, får særtillegg. Den som forsørger ektefelle/partner/samboer eller barn under 18 år, kan ha rett til forsørgingstillegg i tillegg til uførepensjonen. Forsørgingstillegg for ektefelle og barn Du kan få barnetillegg hvis du har barn under 18 år som ikke forsørger seg selv. Størrelsen på barnetillegget er 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn. Barnetillegget reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid. Tillegget kan reduseres eller falle bort dersom den samlede inntekten til foreldrene overstiger et fastsatt fribeløp. Du kan få ektefelletillegg for ektefelle/partner/samboer dersom hun eller han ikke kan forsørge seg selv. Størrelsen på tillegget er 50 prosent av grunnbeløpet. Tillegget reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid. Tillegget kan også reduseres eller falle bort dersom inntekten din overstiger et fastsatt fribeløp. Friintekt Det første året etter at ytelsen er innvilget kan du ikke ha arbeidsinntekt uten at det får konsekvenser for pensjonsretten din. Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om uføreytelse, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil 1 G (folketrygdens grunnbeløp, pr. 01.05.13; 85 245,-) uten at pensjonen blir redusert. Inntektsgrensen vil fremgå av vedtaket ditt, så pass å på å les dette nøye! Det finnes også muligheter for å komme tilbake til arbeid for en kortere eller lengre periode uten å miste retten til uførepensjonen. Retten til friinntekt vil endres når ny lov om uførepensjon innføres, mest sannsynlig fra 2015. Meld fra om endringer Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV- kontoret der du bor. 5. Yrkesskade (folketrygdloven kap 13) Bestemmelsene om yrkesskade gjelder både personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Arbeidsulykke Som arbeidsulykke regnes en plutselig og uventet ytre hendelse som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet regnes ikke som yrkesskade.

Meldefrist Arbeidsgiver skal sende skademelding til trygdekontoret, men du kan også sende en slik melding. For å ha rett til yrkesskadedekning er hovedregelen at skaden/ sykdommen må være meldt til trygdeetaten innen ett år etter at ulykken skjedde/man ble klar over årsaken til sykdommen. Dersom meldefristen på 1 år er oversittet, kan ytelser etter reglene for yrkesskade innvilges når det er klart at forholdet er en yrkesskade, og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid. Særfordeler Dersom du har en godkjent yrkesskade har du rett på en del særfordeler, noen av disse er: - du kan ha krav på menerstatning - du har rett på full dekning for nødvendige utgifter til helsetjenester - ved sykepenger gjelder ikke krav om opptjeningstid, samt at sykepenger ytes minst ut fra det sykepengegrunnlaget vedkommende hadde på skadetidspunktet. - det kan ytes arbeidsavklaringspenger og uførepensjon ved uføregrad ned til 30 %. - grunnlaget for arbeidsavklaringspenger settes ikke lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet. - grunn- og tilleggspensjon reduseres ikke selv om man har mindre enn 40 års trygdetid og poengår. Nærmere informasjon om yrkesskadefordelene finner du på NAV sin nettside; http://www.nav.no/arbeid/jobb+og+helse/yrkesskade 6. Grunnstønad Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Ekstrautgiftene må minst tilsvare grunnstønad sats 1, pr.01.01.13, kr 643,- pr mnd = kr 7 716,- per år. Grunnstønaden er skattefri og blir utbetalt en gang i måneden. Stønad kan ytes til dekning av følgende utgifter: - til drift av teknisk hjelpemiddel - til transport, herunder drift av medlemmets bil - til hold av førerhund - til teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon - ved bruk av proteser, støttebandasje og lignende - på grunn av fordyret kosthold ved diett - som følge av slitasje på klær og sengetøy 7. Hjelpestønad Hjelpestønad kan gis til personer som på grunn av varig sykdom eller funksjonshemming har behov for særskilt tilsyn og pleie. Det må foreligge et privat pleieforhold, eller stønaden må gjøre en i stand til å opprette et privat pleieforhold. Pleieforholdet må anses som nødvendig for tilsyn og pleie utover det som dekkes av det offentlige.

Det vil være behov for særskilt tilsyn når evnen til å klare seg uten tilsyn i ulike situasjoner, både inne og ute, natt og dag, svikter. Det vil kunne foreligge et særskilt pleiebehov der det blant annet er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner. Det vil også legges vekt på behov for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet. Ytelsen utbetales til den som har behovet for tilsyn og pleie, og utbetales i en sats (sats 1; pr 01.01.13, kr 13 836,- kr pr år). Det kan ytes forhøyet hjelpestønad til barn og ungdom under 18 år med kronisk sykdom eller funksjonshemming som trenger ekstra mye tilsyn og pleie. Forhøyet hjelpestønad har 4 satser. Ved fastsettelsen av hvilken sats en får, skal det legges vekt på; - hvor nedsatt barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er - hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er - hvor stort behovet er for stimulering, opplæring og trening - i hvilken grad den som utfører pleien blir bundet av disse arbeidsoppgavene Hjelpestønad ligger i bunnen av forhold til kommunal omsorgslønn. Du må derfor søke om hjelpestønad før kommunen vil avgjøre en eventuell søknad om omsorgslønn. 8. Hjelpemidler Et hjelpemiddel i folketrygdens forstand er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer. Hjelpemiddelet kan bidra til å bedre funksjonsevnen, øke selvhjulpenheten eller lette pleien av funksjonshemmede. Dersom du har en varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne (forventet varighet mer enn 2 år) får du hjelpemidler fra folketrygden. Har du derimot et midlertidig behov for hjelpmidler skal du kontakte og sende søknad til helsetjenesten i kommunen. 9. Stønad til bil for funksjonshemmede Kan ytes til den som har varig funksjonshemming og ikke kan benytte seg av offentlig transport. Det kan gis stønad hvis du trenger bil for å; - reise til og fra arbeids- og utdanningssted - utføre din funksjon som hjemmearbeidene - forhindre og bryte en isolert tilværelse - avlaste familien i tilfelle hvor funksjonshemmingen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon. For å ha rett på stønad til bil må det foreligge; a) Et reelt og betydelig behov for transport. Det skal legges vekt på: funksjonshemmingens art og omfang, familieforhold, kommunikasjons muligheter, boligens beliggenhet. I vurderingen skal trygdekontoret ta med alt medlemmet anfører som behov (behov for handle, gå i banken etc). b) Belastning ved bruk av offentlige transportmidler

Personer som ikke kan eller har betydelige vanskeligheter med av og påstigning på buss/ annen kollektiv transport. Her tas det hensyn til vanskeligheter med å ta seg frem mellom bosted og nærmeste holdeplass. Det gis ikke stønad dersom transportbehovet kan dekkes på annen tilfredsstillende måte. Stønaden er økonomisk behovsprøvd. 10. Frikortordningene Frikort utstedes av HELFO når du har betalt egenandeler opp til et beløp som er fastsatt av Stortinget. Når du har fått frikort, slipper du å betale egenandeler for de tjenestene som omfattes av frikortet for resten av kalenderåret. Nærmere informasjon om de ulike frikortordningene finner du på HELFO sine nettsider: www.helfo.no. Egenandelstak 1: Her inngår godkjente egenandeler ved behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk, røntgeninstitutt, pasientreiser og medisiner og utstyr på blå resept. Du får frikortet automatisk innen tre uker når du har betalt over kr 2 040,- i egenandeler i 2013. Har du betalt mer enn dette beløpet, vil overskytende beløp automatisk bli tilbakebetalt. Egenandelstak 2: Her inngår godkjente egenandeler ved behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannsykdommer, opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet HF. Betaler du mer enn kr 2 620,- i godkjente egenandeler for slik behandling i løpet av 2013, har du krav på frikort for egenandelstak 2. Når du har betalt egenandel skal du få en spesifisert kvittering. Ta vare på alle kvitteringer. Når du har nådd egenandelstaket, sender du søknad og kvitteringer til HELFO. 11. Stønad til legemidler Det finns to type refusjonsordninger for legemidler, blå resept og delvis dekning ved bidrag. Blå resept I mange tilfeller kan legen din skrive ut en blå resept direkte. Dette kalles forhåndsgodkjent refusjon. Det er kun bestemte diagnoser eller sykdommer som utløser denne retten. Hvis legemidlet du skal bruke ikke kan forskrives direkte på blå resept, kan legen din søke om at du får dekket dette. Det stilles bestemte krav for å kunne få dekning. HELFO yter stønad til dekning av medisiner på blå resept når man har behov for langvarig behandling med legemiddelet, det vil si 3 måneder i løpet av et år. Kun bestemte diagnoser eller sykdommer utløser rett til blå resept.

Helsedepartementet fastsetter hvilke sykdommer som gir rett til å få legemidler på blå resept, og Statens legemiddelverk bestemmer hvilke legemidler som kan rekvireres på blå resept for de forskjellige sykdommene. Du må betale egenandel ved kjøp av legemidler/medisinsk utstyr på blå resept: 38 prosent av reseptbeløpet, men ikke mer enn 520,- kroner per utlevering (per jan 2012) av et kvantum svarende til tre måneders forbruk Godkjente egenandeler faller inn under egenandelstak 1. Minstepensjonister og barn under 12 år skal ikke betale egenandel på apoteket. Personer med godkjent yrkesskade kan få refundert egenandelen fra trygdekontoret. Dersom du har hatt utlegg til legemidler som du får dekket på blå resept, må du sende original, spesifisert kvittering til HELFO så snart som mulig og senest innen seks måneder etter at du kjøpte legemidlet. Bidrag - Hvit resept Du kan i noen tilfeller få delvis dekning av utgifter til medisiner på hvit resept gjennom den såkalte bidragsordningen. HELFO kan her yte bidrag til dekning av 90 % av de utgifter som overstiger kr 1 634,-. I noen tilfeller kan egenandelen på kr 1 634,- og de 10 % dekkes. Du betaler full pris for medisinene dine ved uthenting på apoteket. Når utgiftene dine overstiger grensen for bidrag, kan du søke om dekning. Kvitteringene og eventuelt søknadsskjema sender du til HELFO i den regionen du tilhører. Det stilles ikke spesielle krav til behandlingens varighet, men medisinen må være registrert i Norge, være reseptpliktig og skrevet ut av lege. Det gis vanligvis ikke stønad til vanedannende medisiner, men det kan gjøres unntak for visse typer medisiner dersom diagnosen for eksempel er kroniske smerter. For vanedannende legemidler må du legge ved erklæring fra relevant spesialist eller relevant sykehusavdeling som viser at faren for avhengighet er vurdert og bedømt som helt underordnet.