Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i
1. i.c ~v :{;.,<{ ~ :~ 1: >: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/:
!V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o ~~ ~
- - Meding om fiskerirettederen i BØ sin virksomhet i 9 79, Rettedningstjenesten., Fiskenemdas medemmer: Fisker Asbjørn Kaussen, Hoe, " Tormod Torgersen, " Magne Eingsen, Sund, " ngov Remme, Røsnes, " Toraf Skaue, arb. Hjamar Pausen, best. Bernt Pedersen, 2. Varamenn: Fisker Oav Oaissen, " Gunnar Steinsvik, " Road saksen, u Water Fredheim, Sund, f Hans Tobiasse~, Haugen, " " Kurt ngebrigtsen, Bjarne Jakobsen,. 8475 Straumsjøen, 8476 Eidet i Vesteråen, " " 8478 Nykvåg, 8470 BØ i Vesteråen, 8474 Snarset. ~~ 8470 BØ i Vesteråen, " 8479 Hovden, 8~~6 Eidet i Vesteråen, ".. 8477 Kråkberget. 2, Fiskerikontoret:... Fiskerikontoret (fiskerirettederens kontor har også i 979 igget i J, etasje i BØ kommunes administrasjl onsbygg. Eetjeningkkar fiskerirettederen og en kontorassistent i ca. J, måneder av høsten. Fiskerinæringen i medingsåret:. Anta fiskere: År Eneyrke og hovedyrke. Biyrke. Tisammen. 975 4~ 49 4.59 976 408.50 4.58 977 394.54 448 978 44 56 470 979.409.,: 8 4.90
- 2 - Adersfordeing av fiskere innført på bad B 979. \....' ' ~- Anta personer. Pros.vis Pros.vis Gjennomsnitt fordeing fordeing ader -... ~. av ae. 6-67 år. 6-67 år, 6-9 20-39 40-59 60-6~7 over 67 år: ".. tt.. ~ 47 63 60 27 2,93% 3.5,94 " 39,85 " 4,67 " 6.60 u 3,8% 38,48 " 42,67 " 5,7 " 43,38 år 2, 2. Anta farkoster: fy Sted: 20-29,9 30-39,9 40-49,9 50-59,9 60-69,9 o/u100 Sum 979: Haugs. 9 2 2 Ringstad/ Bøstrand: 2 Stein- Fjærvo: Straume/ søberg: 6 Eidet: 8 Haugen/ Kråkberg.: 8 Nykvåg- Hovden: 7 6 6 2 3 2 2 J 2 3 2 2 4 9 29 O 2 27 6 6 7 5
- 3 - Anta fiskefartøyer i Bø var ved utgangen av 979 mindre enn for 978, Det har imidertid :roregått endringer i fåtens struktur idet det har foregått en Økning i anta farkoster i den minste gruppen og tisvarende nedgang i gruppen JO - 39.9 fot. 50 fots kassen er det sogt ~arkost og en er gått ut av fiske. Fornyingen av fiskefåten forgår i hovedsak i de 2 minste størresegnuppene Denne de av fiskefåten er da også den som har avest gjennomsnittsader. Det er eers grunn ti å understreke at i 979 var meget.. ~ i ten interesse for anskaff~se av fiskefartøtter i meomkassen. Dette har troig sammenheng med det dårige fiske.._ som var på de konvensjonee redskaper. nvensteringsysten i nye fiskebåter har atid vært knyttet ti om det har vært gode fiskeforekomster og høye intekter. i "
- 4 -.,_. Vintersesongen utenfor BØ be under middes for de feste. Liner var den redskapsgruppen som hadde de beste driftsresutater, For dem som detok i Lofoten be resutatet noe bedre, men fees for de feste var at inntektene var mindre enn i 1979. Drivgarnfiske etter aks be meget bra og utbyttet be derfor tifredsstiende for dem som driftet rasjonet. Vårfisket i Finnmark var i 979 under middes for de fartøyer fra BØ som de tok. Sommerfisket i Finnmark er sterkt '(., redusert på grunn av feesferien. For dem som har-natt._ disse fiskerier som en av hovednæringene var dette en av grunnene ti sviktende inntekter. Seifisket med not sommer og høst var i 979 svært godt for de feste fra BØ, Her som eers vi det ofte værenne..en som av uike grunner ikke får det utbytte som situasjonen betinger,. Fisket etter sid var forbudt i 979 både for garn og not ~ Fiske med jukse var også dårig men fiske iner be ganske bra. Bø er det fo.røvrig bare et mindre anta båter som bruker denne redskapen. Det var ganske store forekomster av akkar utenfor kysten i i 979 og på Eidsfjorden foregikk det et ganske godt fiske i fere måneder, Sev om prisene på dette produktet er.. ave både ti agn og konsum gir det ~anske brukbare inntekter for dem som driver rasjonet. Utvikig:en for tråerne har de senere åra vær t negative av fere årsaker, Nedgang i fiskeresurssene og høye driftskostnader er hovedårsaken 979 var kvotene av torsk og hyse for små ti at disse farkostene kunne drive he(~ år= ~. D13t b ~ derfor ange opphoid i. bøyeri'å fc,r farkos ~ore, r. ~ ' r -P 'P 'T':... \J'f'k~0PT F.
t. v 0 ', e Te OPPGAVE OVER LANDFØRT FSK FRA TRÅLERFLÅTEN OG VERDEN AV DENNE FOR 979 -- - - ~ 1979 Torsk Sei Hyse - r ~- i_..annen fis~ Totat, A/S Sjøbruk?33 987 ~57~267.- 5,24 259770. 222S96 1 772P57.- 63.. 012 140.364. 2.062,218 3,059.606.- ~ Hovden Fiske- 520.578 ~46J38.- 9f437 62Z871.- 78.709.~; 2,.281392.- industri 294474.- 184.260 37.364 ~391.639 A/S Vinjebr~, -}63~62!274.975 67.. 824 :56854.- 106.659 3372,757.- 27,088 52.613 54q65: 70'?,199 - ~L. Nykvåg Prød.!82.659 636180. ~ 29,727 65256.- 55847!89.889.- 1a246 23~17. 28q47S 91~742.- ~ -----~-- - 11 i. --~ { \..11 ~ '. -i J, Tisammen i.lb00,686 ~66.760.- 332202 776354.- 569.62 ~,962.574.-!39,7!0 295,103. 3,274,989 6.96~939 - ":J ~.
! 8255 -... u 2. 4. OPPGAVE OVER LANDFØRT FSK OG VERDEN AV DENNE FOR!~79 V,_;; Sj~bruk tjet i V.åen \'i~n ~ ~ Vinje\r, -vk'vå~.:kå.rvå~ {traumsj;en ;tskår TORSK KG KR,44080 3334601.- 612900 2571000.- 28,811 813111.- 543181 1,77111.- 434310 15850te.- 13'''' 55!Uteø.- 150øte 96?000.- 'Ø31 771486.- 1 HYSE KG KR J6200Ø 28ØOQ~..,... 2fHtØØ 7~22ooe"i- 33808?OOCD.- 66ØG 6080(!1.- 5,881 28ØG&i.- 4eee 2ØO.- 171t 6081.- 24 43<ti.- ~ KG - - - ' SE ANDRE KR ~ K1. KR!568000 4e86øaø.- r66øoe 51110(.- '63GØO 36,Gøeo.- 63080 154110.- 883010 656eeø.-,. 8811 7118.- 980188 1747100.- 77111 1,4118.- 4-469401 923181.- 19881 38,00.- 6!9S0Ø 1180iØ.- 5t8t 11108.- 7008 1~0oo.- 700 2511.- Ø09G 2_222~4.- 4881 13174.- KG 3~40000 91,901~ *. 2828110 7136100. 1213111 2533110. 1688tte 451Btee.~ 982510 2747tt.~ 217881 682100.' 1J9~it 28 5352 1 68450t~c ø c ~32,!330 1!226!486.-1 67834! 28393&.-jse6,4oø ji22383'4-34g78j 27674.-ji&3325j2 26&755 - ~!::.:::f~~t aks: - 1605~ 11 514862.- ~=~ ~n~ra: Torsk 1728000 k~ kr 7130011.- Hyse 234018.... 84,010.- Sei 145011.. t 3780&1.- Uer 33119.... 48G61.- Eåkveite 4000.. 14010.- s8~- ooe.- ~ f..1 eta kvantum ~ verii fi248 ''. ~, i
andført f~ahtum v fisk og verdien av denne + tiført fisk fra andre steqer..:;:. V...,...,... -r' =~:årj"ågen.straumsjøen ~idet, Hovden!'!ykvågen Jonnakaret 976 1977 Kvantum Verdi Kvantum OOO kg. OOOkr OOO kg. Kya~eata.5 26 2.756!.459.224 529 J~~S 8 "" Veræi.J95Kvantu~.942erdi.67 22! 8!8 329 4.948 2.099 2.825 1.237.2!5.284.4 273 i5:9?2 9 390 Verdi 978 Kvantum Verdi OOO kr OOO kg. OOO kr,. OJ-0~6t~'n 5'~~9i KV~BSØ-rn 8!2 244 890!.248 77 646 4.83! 3.208.73.02~.056 3.761.808 1.384 4.359 987 356.2 24.747 2.64 40.463 979 Kvantum OOO kg. v~~~28 2!7 59 2.828.23 983 205 10.333 Verdi\ OOO kr J.6f 682 684 7.13f 2.5813 2.74? 8. ~ 28. 26~.t\.jØpt fra andre steder:.866 2.!34 8.419 3.88 25.972!3~28~~ 24.747 2.6_4 40.463 12.46~ ~.. ' ~;~ - ~ -~~~-~~-~:~~:~,;~:~:~.r~~ie~ for den tiførte fisk i!977 er ikke kjent. 1 ~~ i!' ene 976 og!978 Jer den innk:j Øpte fisk fra andre steder medtatt i de oppgitte kvantum. 38.619 \ j
- 7 - ----2---.--5-.----Qms-e-tn-i-ng-av-f-i-sk-. Det er i BØ 5 fietanegg og 6 konvensjonee fiskebruk. Avsetninen av fisk fr~jsker ei:sjedent noe probem. Dette er inntrykket en_for de fiskesorter som er sterkest etterspurt. Under seifisket med not hender det engang ibandt at ikke ae får evert sine fangster så raskt de ønsker. Likeve,.er det ikke riktig å snakke om no~n svikt i kjøpernes interesse for sike varer. 979 be det på -'.. - grunn av store fangster ført ganske store kvanta evende sei ut av kommunen, men.dette er ikke noen uvant situasjon. Tradisjonet har det vært mange i BØ som har drevet seifiske med snurpenot..når fisket sår ti, vi d,ffo.z:~ tiførsene bi ganske store. Sike'topper i fisket kan ikke mottaket/ på and være innstit på å kunne avta. OMsetningen av akkar er en faskehas som det troig vi ta ang tid å bi kvitt. Probemet her er også at dette fisketikke er årvist noe som sikkert vi medvirke ti at det bir vanskeig å få noe fast marked for denne vare. Tivirkning av sid er også et fet hvor BØ igger dårig an. Tradisjonet har BØ hatt en stor fåte som har fisket sid, men kjøp og tivirkning har igget angt tib~ke. Sev om det i 979 ikke var tiatt å fiske sid ti omsetning, /hnater en ikke å nevne dette. Foruten å sikre fiskerne avsetning av sin fangster betinger tivirkningav sid også arbeide på and. For en kommune som BØ med fiske som hovednæring, er det viktig at ingen muighet bir forsømt når det gjeder inntekt av denne næring. Videreomsetning av tivirkernes producter synes å ha vært tifredsstiende i 1979. Dette har troig også sammenheng med at det ikke har vært overproduksjon a.., noen produkter på grmm av for små tiførser a,r fis~.c.,
- ( -. i:. Fiskenemdas virksomhet. 979 har BØ fiskenemd avhodt O møter og behandet 64 saker. nteressen for :tr-gøpj~j> nye båter var i det forøpne år meget beskjeden. De søknader nemda har behandet om ån i Statens Fiskarbank har i hovedsak vært ån ti skifte av motor og andre ting på eksisterende båter. 979 er det mottatt og behandet 4 søknader ti et samet beøp av kr 4.297.000,- Det er innviget ån med iat kr 4.644.000.- Avsåtte søknader og reduserte tisagn " 2.9.000. Ubehandet ved årets utgang,, " 2, OO. 000.-.. 1 kke ae søknader om ån i Statens Fiskarbank har gått gjennom BØ fiskenemd eer vært behandet av den. Dette har samenheng med at etaberte anegg som tidigere har søkt om ån i Statens Fiskarbank og fått sine åaesøknader anbefat en gang, senere sender sine søknader direkte ti Statens Fiskarbank. Den same praksis nytter også A/S Bø Havfiskeseakap seg av. Dette spørsmået har vært behandet av Bø fiskenem~om ikke er enig i denne framgangsmåten, Årsaken er at det synes som etaberte bedrifter bygger ut og Øker sin mottaks~kapasitet uten hensyn ti behovet. Dette kan være med - å hindre nødvendig Utbygging i andre deer av kommunen....... ' BØ fiskenemd er uenig i dette og mener nemda bør vurdere ae søknader bade fra f~skebrukene, f1etaneggene og A/S BØ Havfiskeseskap. Dette er særig viktig i dagens situasjon hvor det er spørsmå om overkapasitet i fiskeindustrien og tråerfåten. Bandt andre viktige saker som nemda har behandet nevnes forsag om at Bø kommune skue yde et bidrag på kr O.ooo,- ti fiskeba ter som ønsket a, anskaff 3 seg bruk for fiske etter båkveite.
- 9 - BØ kommune beviget et be~p på kr 32.000.- ti dette og ei ramme på kr B.ooo.- i for hver båt. En farkost benyttet seg av dette tibudet. Nemda a også fram forsag ti oppegg for utarbeidese av fiskeripan for BØ kommune. Det be også behandet Of.. ~ og anbefat 3 søknader om konsesjon for oppdrett av aks i BØ kommune. Eers kan nevnes søknad fra Skårvåg fiskekjøp om ån ti bygging av egnestasjon i Skårvågen. ' ' J
4.. Fiskerirettederens virksomhet. Oppgavene for fiskerirettedern vokser år for år. Det er ikke enger muig å utføre ae oppgavene ti fastsatt tid aene og samtidig hode seg aoay.n.t;, med ae ;. ting. ' Besøkene ute i distriktet bir sjednere, noe som er uhedig både fordi en får forite kontakt med næring ens utøvere og fordi det sikert er ting som dermed ~.< ikke får den oppmerksomhet det fortjene4når det gjeder å bi tatt opp ti øsning. Betj~ning av de personer som besøker kontoret er av~de oppgaver som bir prioritert, men arbeidet for å hjepe ti med å utvike næringen ider under de rådende for;... hod..;.. Bandt viktige oppgaver det har vært arbeidet med i 979 nevner jeg panegging og utarbeidese av søknader for finansiering av aplåauvåg Fiskemottak. Eers vi jeg nevne at i dårige inntektsår for fiskerne Øker presset på fiskerirettederen i kommunen. Når fisket sår ti. og inntektene er gode, bir pro~.. ~ ~ : ~. bemene mindre for den enkete fisker og_ser iaminnei,- het mindre ti Dem. ' For fiskerikontoret i Bø ser jeg som meget viktig at en får kontorhjep. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har ~..., vtrt nok pågående ovenfor BØ kommune i denne saken, men det har sin årsak i at fere etater i kommunen også har natt ignende ønsker. Utsiktene for å få en sik søknad imøtekommet har derfor vært minima. Fiskerinæringen og da først og fremst seve fisce!t har atid opptatt meg meget. Jeg har derfor.'3-~ st3rkt ønske om å med-v-irke ~i at d.ennn næring;en må,.. }~d : 1 s:nfj d. 't god for den enkoj:te utøver c g f(r BØ :cmhe.
- j; - 5.. Fiskerinæringen konkusjon. Sev mm ikke utbyttet av fiske be ike bra for ae i 1979, hadde næringeniom hehet et brukbart år. Med de store tiførser av evende sei hadde fietaneggene det råstoffet de ønsket ti fu drift så enge sei sesongen vart~. Dersom forsøkene med angtidsagring hadde ykkes, vie fietaneggene kunne ha hatt fu drift med seiråstoff enge etter sesongen var sutt. En betydeig deaav de mindre fiskefartøyene som fisker for BØ har de senere år hatt for små fiskeressurser å ; _ :... ' fiske på. Årsaken er._ svikt i forekomstene av den store.;.. seien sem det vanigvfmskes på sommer og høst. Dersom '-. en større de av denne fiskefåten hadde agt om ti fiske med iner vie tiførseen ti fietindustrien bitt betydeig bedre i store deer av året. Med 2 frysetråere og O seisn~rpere som vi har idag burde råstoffsituasjonen kunne bedres betydeig. Tiførsene fra '. ',.,... frystråerne i tider med nok råstoff fra andre kunne da agres ti mere råstoffattige tider. Kunne en også ykkes med angtidsagring av evende sei vie råstoffsituasjonen bi angt bedre enn idag. En har tidigere hevdet at med større utbygging av egnebuer i Steine - Vin.jeområdet vie det vært gode muigheter for stasjonering av fremmede inebåter høst og. - vinter i disse fiskeværenee som også vie hjupet på råstofftiførsene... Erfaringene har vist at de som driver fiske med iner på årsbasis for BØ har gode driftsresutater. Med de hav~områder en har er det pass for en mengde båter. Særig : høsten og vinteren.
- 2 - Mået en ser fram ti er gode serviceannegg ~.ae fiskehavner i BØ og fere fark_qster som vi.. fiske med iner. Ei sik utviking vi gi stabiere tiførser av fisk og 8 et jevnere utbytte ti utøverne. ' Straumsjøen, den 20.desember 980. fa~rf::::::..;..... - ' ' -