FORSVARSBYGG SKIFTE EIENDOM MILJØUTREDNING AV SKYTE- OG ØVINGSFELT GURULIA OG BUE-NEBB SKYTEBANER DEL 1 MILJØKARTLEGGING

FORSVARSBYGG SKIFTE EIENDOM MILJØUTREDNING AV SKYTE- OG ØVINGSFELT GURULIA OG BUE-NEBB SKYTEBANER DEL 1 MILJØKARTLEGGING 22.12.2006

Gurulia og Bue-Nebb skytebaner. Del 1 Miljøkartlegging I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS www.asplanviak.no NO 910 209 205 MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Forsvarsbygg, Skifte Eiendom Miljøkartlegging i utrangerte skyte- og øvingsfelt Oppdrag nummer: 510179 Rapportnavn: Gurulia og Bue-Nebb skytebaner. Del 1 Miljøkartlegging Versjon: 1.0 22.12.2006 Nøkkelord: Skytefelt, kartlegging, risikovurdering, tungmetaller Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Forfatter/egenkontroll: O:\510179\SØF\Gurulia SØF\6_Rapporter, brev og notater\datarapport Gurulia og BueNebb versjon 1.doc Ola Nordal Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo, Frank Haugan Rolf Forbord Dato, signatur: 22.12.2006 Sidemannskontroll: Olav Nordal Dato, signatur: 22.12.2006 Arendal - Bergen - Karasjok - Kolbotn - Kongsberg - Kristiansand - Leikanger - Leknes - Lillehammer - Lyngdal - Molde - Risør - Sandvika - Ski - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg Ål - Ås

Gurulia og Bue-Nebb skytebaner. Del 1 Miljøkartlegging II INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Fremdrift og rapportering... 1 2 METODIKK...2 2.1 Strategier for prøvetaking... 2 2.1.1 Øvingsfelt... 3 2.1.2 Skytebaner... 3 2.1.3 Krater fra sprengning, demolering, handgranater mm.... 4 2.1.4 Spredning... 4 2.2 Metodikk for jordprøvetaking... 5 2.3 Metodikk for vannprøvetaking... 5 2.4 Analyseprogram... 5 2.4.1 Jordprøver og vannprøver med potensiell tungmetallforurensing... 5 2.4.2 Jordprøver og vannprøver fra demoliseringsplasser og lignende.... 6 2.5 Metodikk for XRF-måling... 6 2.6 Bearbeidelse av XRF-målinger... 7 2.7 Kalibrering av XRF-målingene... 7 2.7.1 Bly... 8 2.7.2 Sink... 11 2.7.3 Kobber... 11 2.7.4 Antimon... 12 3 OMRÅDEBESKRIVELSE, GURULIA OG BUE-NEBB SKYTEBANER... 14 3.1 Informasjon om bruken av skytebanene... 15 3.1.1 Gurulia... 15 3.1.2 Bue-Nebb... 16 3.2 Topografi, nedbørfelt og avrenning... 17 3.3 Arealbruk... 17 3.4 Berggrunn... 17 3.5 Løsmasser... 17 3.6 Grunnvann... 17 3.7 Flora og fauna... 18 4 KARTLEGGING, RESULTATER... 19 4.1 Visuelle observasjoner ved Gurulia... 19 4.2 Fotografier fra Gurulia... 19 4.3 Målinger av metallinnhold i overflatejord ved Gurulia... 24 4.4 Visuelle observasjoner ved Bue-Nebb... 29 4.5 Fotografier fra Bue-Nebb... 29 4.6 Målinger av metallinnhold i overflatejord ved Bue-Nebb... 31 4.7 Målinger av metallinnhold i underliggende jord ved Bue-Nebb... 35 4.8 Kartlegging av avrenning... 36 4.8.1 Normalnedbør... 36 4.8.2 Nedbørfeltavgrensning for primærresipientene... 37 4.8.3 Skytebanenes nedbørfelt og avrenningsforhold Gurulia... 38 4.8.4 Skytebanenes nedbørfelt og avrenningsforhold Bue-Nebb... 39 4.9 Kartleggingsresultater, vann... 40 Side

Gurulia og Bue-Nebb skytebaner. Del 1 Miljøkartlegging III 5 REFERANSER... 41

Gurulia og Bue-Nebb skytebaner. Del 1 Miljøkartlegging IV SAMMENDRAG Beskrivelse av feltet: Bue-Nebb skytebane ble etablert på slutten av 1800-tallet, og banen ble brukt til skyting med håndvåpen. Bakgrunn for skivene var en tilnærmet vertikal berghammer som skrår 45 i forhold til skyteretningen. En andel av prosjektilene har derfor rikosjettert bort fra målområdet i vestlig retning. Det ligger fortsatt store mengder prosjektiler ved fjellveggen. Man finner i dag lite eller ingen ting igjen av selve banen, og hele området har grodd til med vegetasjon. Omtrent 50 meter fra fjellveggen fant man rester etter en gammel voll som trolig er området hvor skivene sto. Målområdet ligger på kote 85-90 innunder den bratt berghammeren, hvor man finner eksponerte urmasser over fjell. Utenfor urmassene er det torvjord (myr). Selve målområdet ligger i et lite nedslagsfelt som drenerer nordover via veigrøft og en liten bekk. Avrennig/utvasking fra forurensede masser i målområdet vil drenere til denne bekken som munner ut i samme bekk som avrenningen fra Gurulia skytebane. Skytebanen ligger i utmarksterreng dominert av myr og blandingsskog. I Direktoratet for Natur-forvaltnings database Naturbase er det ikke registrert vernede områder, områder med prioriterte naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap eller områder med spesielle artsdata. Nærmeste faste bebyggelse ligger 800-900 meter nord for målområdet. Det finnes noen hytter 200-300 meter fra målområdet, ved vestenden av Sørvikvatnet. Både hyttene og Sørvikvatnet ligger utenfor nedslagfeltet til skytebanen. Områdene benyttes ellers til skogsdrift, jakt og friluftsliv. Målområdet ligger i et LNF områder (sone 1), med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Gurulia skytebane er brukt til skyting med håndvåpen fra 1975, og er en 300m bane med 2 målarrangement i samme område, og totalt 7 opparbeidede standplasser. Skytebanen har standplasshus på 300m, standplasshus på 200m, og enkle utfylte standpasser med grusdekke på 100m, 50m, 30m, 20 og 10m. De siste standplassene utgjør kortholdsbane. Det har vært brukt selvanvisere på banen, og disse kan ha blitt satt ut over alt i området. Banen er fremdeles i bruk av HV 13. Det er observert synlige skuddsår i jorda foran 300m standplass og i skråninger foran 100m og 50m standpass. Banen ligger omkring 100 moh, og er plassert vinkelrett på et nord sørgående myrdrag. Det er etablert dype avskjærende grøfter både nord og delvis syd for hele skytebanen. I tillegg går det en liten bekk på baksiden av den øverste kulefangervollen. Avrenning/utvasking fra forurensede myrmasser og øvrige masser på banen vil drenere via avskjærende grøfter til en bekk som renner sørover gjennom baneområdet. Sør for skytebanen dreier denne bekken nordover og ut i en større bekk som renner vestover og ut i sjøen i søndre del av Hasselvika. I tillegg viser målingene blyinnhold >1000 mg/kg i lisiden øst for kulefangervollene. Vann fra dette området vil drenere ut i den samme bekken. Skytebanen ligger i utmarksterreng dominert av myr og blandingsskog. I kommuneplanens arealdel inngår feltet i dag under båndlagte områder; Områder for forsvaret. Arealene nord og sør for feltet er LNF områder (sone 1), med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. I etterfølgende risikovurdering har man tatt utgangspunkt i at forsvarets arealer tilbakeføres til LNF-sone-1 Forurensning: Ved Bue-Nebb er det jordas innhold av bly som er dimensjonerende i forhold til risikovurdering og tiltak. Både i urmassene langs bergveggen og i myra utenfor er det påvist meget høyt blyinnhold, og mange målinger viser 10.000 til 40.000 mg Pb/kg. Målinger sør for veien viser tydelig at prosjektiler har rikosjettert bort fra målområdet i vestlig retning. Målinger i bekkesediment indikerer partikkelspredning av bly i flomsituasjoner. Under feltarbeidet var det svært tørt, med tilnærmet null vannføring i grøfter og bekk. Det var derfor ikke mulig å ta vannprøver på fornuftig vis. Ved Gurulia er det jordas innhold av bly som er dimensjonerende i forhold til risikovurdering og tiltak. På flatene er høye verdier påvist øst for/etter standplass 200m. Totalt sett er de høyeste verdier påvist i selve målområdet (kulefanger-vollene) og i lisiden bak disse (2000-9000 mgpb/kg). Under feltarbeidet var det svært tørt, med tilnærmet null vannføring i grøfter og bekk. Det var derfor ikke mulig å ta vannprøver på fornuftig vis.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 1 INNLEDNING En rekke militære skyte- og øvingsfelt i Norge skal tilbakeføres til sivile formål. Som et ledd i arbeidet gjennomføres det miljøutredninger av de enkelte eiendommene. Det er kjent at skytebaner, sprengningsfelt osv. kan inneholde potensielt miljøskadelige stoffer som tungmetaller og sprengstoffrester. I mange felt har det vært vekslende aktivitet over lang tid, og installasjoner for øving kan ha vært etablert, endret og fjernet i flere faser. Miljøutredningene skal utpeke områder med mulig forurensende aktiviteter, og klargjøre typer og mengder av forurensing i jorda og utlekking til vann, slik at det etableres et grunnlag for en videre beslutningsprosess for behov for og valg av opprydning og framtidig bruk av områdene. og Multiconsult AS er engasjert av Forsvarsbygg Skifte eiendom til å gjennomføre miljøutredningene mai - oktober 2006. Kjemiske analyser gjennomføres av AnalyCen AS, Analytica og med feltmåleinstrumenter. Arbeidet har bestått av befaringer med prøvetaking og analyse av jordprøver og vannprøver, og etterfølgende risikovurderinger og rapportering av miljøstatus. Feltarbeidet er forberedt og gjennomført på grunnlag av tilstandsrapporter utarbeidet av en arbeidsgruppe fra Forsvarsbygg. Forsvarsbygg Rådgiving og Forsvarets Forskningsinstitutt har utarbeidet standarder og veiledninger som definerer mål og rammer og foreslår metoder for miljøutredningene. I mange av områdene er det tidligere gjennomført kartlegging av biologisk mangfold. Disse inngår i grunnlaget for arbeidet. Forsvarets Forskningsinstitutt har gjennomført ulike prosjekter med kartlegging og risikovurdering av forurensing i skytebaner og skyte-/øvingsfelt. NIVA har på oppdrag for Forsvarsbygg gjennomført overvåking av avrenning fra skyte- og øvingsfelt. Disse arbeidene har også vært en kunnskapsbase for valg av undersøkelsesstrategier i de foreliggende miljøutredningene. I de fleste skyte- og øvingsfelt er det tungmetaller fra prosjektiler som utgjør den mest omfattende forurensningen. Dette omfatter bly, kobber, antimon og sink. Videre er det fokus på ulike organiske forbindelser fra sprengstoff og andre pyrotekniske forbindelser. TNT og nedbrytingsprodukter av TNT kan for eksempel finnes i jord der det har foregått sprengning. Sommeren 2006 har vært svært nedbørfattig både i Trøndelag og på Østlandet der Asplan Viak har undersøkt skyte- og øvingsfelt. Dette har gitt spesielle utfordringer i forhold til å kunne måle påvirkning på avrenning i nedbørfelt. Det har imidlertid også gitt muligheter for en bedre prøvetaking og beskrivelse av jord og myr i ellers våte områder. 1.1 Målsetting Målsetting for miljøutredningene er å: Forstå og beskrive bruken av skyte- og øvingsfeltet. Identifisere kilder til forurensing (metaller, eksplosiver og annet). Beskrive kildenes størrelse og potensial for spredning av forurensning. Beskrive miljøtilstanden i skyte- og øvingsfeltet. Gi kunnskap om jord og resipienter som grunnlag for arbeid med å hindre spredning av forurensing. Datagrunnlaget som samles skal være grunnlag for å: Danne beslutningsgrunnlag for strategisk planlegging for tiltak. Karakterisere miljøkonsekvenser. Vurdere kostnader og tiltak. 1.2 Fremdrift og rapportering Forsvarsbygg sin arbeidsgruppe har gjennomført og rapport tilstandsvurderinger av feltene i perioden marsseptember 2006. Rådgiverne (AsplanViak og Multiconsult) har gjennomført kartlegging og rapportering i perioden mai desember 2006. Rapporten er todelt. Del 1 presenterer kartlegging og måleresultater. Del 2 presenterer risikovurdering og tiltaksvurdering.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 2 2 METODIKK Miljøutredningen har bestått av forberedelser, befaring, prøvetaking og måling av jord og vann, og etterfølgende vurderinger og rapportering. Metodebeskrivelsen er generell for undersøkelser i 13 skyte- og øvingsfelt. Enkeltdeler kan derfor avvike for det enkelte felt. Forberedende arbeider har bestått av: Gjennomgang av tilstandsrapporter og biomangfoldrapporter. Innhenting og studier av fotos og kart. Utarbeidelse av tentative prøvetakingsplaner. Kontakt med lokale myndigheter vedrørende arealbruk Befaring av skyte- og øvingsfeltet har bestått av observasjon/registrering av: Installasjoner knyttet til skyte- og øvingsaktivitet. Terrengspor etter skyte- og øvingsaktivitet. Geologi (løsmasser og berggrunn). Topografi, nedbørfelt og avrenningsforhold. Grunnvannsforhold. Naturgrunnlag (vegetasjon). Arealbruk i feltet og tilgrensende områder. Prøvetaking av jord og direkte måling av tungmetallinnhold på stedet har omfattet: Måling på blandprøver av jord fra 0-5 cm jorddyp fra områder med lik forventet påvirkning. Enkeltmålinger på overflatejord i områder med uavklart påvirkning. Prøveserier med enkeltmålinger i ulike jorddybder. Referanseprøver tatt utenfor antatt påvirket område. Utvalgte prøver er sendt til kjemisk analyse på laboratorium for å supplere eller kontrollere feltmålingene. Prøvetaking av vann i bekker, dammer og elver: Prøver fra primær-resipient nedstrøms forurensede områder (bekk, elv eller vann). Referanseprøver oppstrøms eller fra nærliggende tilsvarende resipient om mulig. Enkeltprøver fra dammer/pytter i forurensede områder. Sammenstilling og rapportering har omfattet: Systematisering av feltregistreringer. Utarbeidelse av kart og grafikk for presentasjon av kjemiske målinger. Risikovurdering av påvist forurensing i forhold til aktuell og potensiell arealbruk. Overordnet vurdering av tiltaksbehov og omfang. 2.1 Strategier for prøvetaking Overordnet strategi for prøvetaking er å etablere et grunnlag for risikovurdering. På basis av dette har oppdragsgiver definert følgende hovedmål for prøvetakingen: Påvise områder med tungmetallkonsentrasjoner over norm for følsom arealbruk. Påvise områder med blykonsentrasjoner over 1000 mg bly/kg jord. Påvise vannforekomster der konsentrasjoner av tungmetaller i vann overstiger grenseverdier for biologisk effekt (definert i FFI 2004/Lydersen et al 2002). Påvise andre områder der spredning av forurensing kan medføre konflikt. Prøvetakingen skal kunne ligge til grunn for risikovurdering. Prøvetakingen skal danne grunnlag for å vurdere gjenbruk av forurensede masser i aktive skyte- og øvingsfelt. Andre relevante forhold for risikovurdering og tiltaksplanlegging skal beskrives.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 3 2.1.1 Øvingsfelt I områder der installasjoner som målarrangement, voller, standplasser osv er intakt er prøvetakingsstrategi enkel å utforme, og prøvetaking er rettet mot de områdene man vet kan være forurenset av skyting, sprengning og lignende. Dette omfatter følgende: Standplasser Bålplasser/demoleringsplasser Målarrangementer Fangvoller Områder rett foran og i skuddlinjen bak målarrangementer Områder med sannsynlige rikosjetter eller bomskudd. I tillegg er det tatt enkeltmålinger med XRF i andre områder for å avgrense forurenset område. I områder der installasjoner i ulik grad er fjernet har strategien i tillegg vært å samle informasjon som kan indikere mulige forurensede områder. Strategiene og metodene har omfattet: Innsamling av informasjon om tidligere drift via intervjuer, kart og bilder. Detaljert befaring i feltene for å finne rester av installasjoner som sviller, trerester osv. Målinger med XRF i mulig forurensede områder som fremstikkende steiner og knauser. Målinger med XRF i mulig forurensede områder med avvikende eller manglende vegetasjon. Målinger med XRF i mulig forurensede områder der fjell/steiner er rødfarget (antatt som følge av algevekst knyttet til påvirkning fra skyting). Målinger med XRF i områder med mulig flyttet eller tilført løsmasse. Målinger med XRF/prøvetaking knyttet til synlige innslagsgroper. 2.1.2 Skytebaner Overflatejord i skytebanene er kartlagt i felt ved bruk av XRF (feltinstrument for måling av tungmetaller). Banene er inndelt i soner som vist på figur 1. Innen hver sone forventer vi på forhånd en lik påvirkning fra skyteaktiviteten, og dermed et relativt sett likt nivå av tungmetaller i jorda. Det er derfor tatt 12 enkeltprøver fra hver sone i 0-5 cm jorddybde som er blandet sammen til en blandprøve fra sonen. Innhold av tungmetaller er så målt i blandprøven. Soneinndelingen er modifisert noe der lokale forhold tilsier dette. I mulige innskuddsområder i bakkant av skytebaner er det tatt enkeltmålinger med XRF for å avgrense påvirket område. Det er nødvendig å gjøre oppmerksom på at prøvestrategien først og fremst gir et godt representativt bilde av tilstanden for overflatejord. For underliggende jord er undersøkelsene mer å betrakte som stikkprøver tatt på områder der overflatejorden har vist sterk forurensingsgrad. Ved vurderingen av resultatene er det derfor nødvendig å supplere måleresultatene fra hvert typeområde med kunnskap om aktiviteten som har vært i feltet, hvilken tilførsel av forurensing aktiviteten normalt vil innebære, og hvilke nivåer av forurensning som er målt på tilsvarende elementer i andre skytebaner. Ved undersøkelsene ved Gurulia er strategien beskrevet over benyttet. Ved Bue-Nebb skytebane skulle kun målområdet ved Trolltinden (innskuddsområdet) undersøkes. Her har man i større grad benyttet enkeltmålinger enn målinger på blandprøver.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 4 Figur 1. Grafisk framstilling av prøvetaking i skytebaner for handvåpen. (Figur fra FFI 2004) 2.1.3 Krater fra sprengning, demolering, handgranater mm. Det er tatt blandprøver av masser i bunn av eventuelle kratere og oppkastede masser omkring krater. Det er da tatt 12-20 enkeltprøver til hver blandprøve. 2.1.4 Spredning Undersøkelser utført bl.a. av FFI har vist at tungmetaller fra prosjektiler til en viss grad kan spres i jord og vann (FFI 2000b, 2002, 2003, 2004b, Johnsen 2005, NIVA 2005). Mulighet for utlekking gjennom jorda er sterkt avhengig av jordas kjemiske og fysiske egenskaper. Permeable sure masser gir økt mulighet for utlekking. Tette kalkrike masser gir mindre mulighet for utlekking av kobber, bly og sink, mens antimon får økt utlekking ved høy ph. Høyt innhold av organisk stoff kan øke utlekking og innhold av metaller i vann, men samtidig redusere Biotilgjengelighet av metallene for mange organismer. Høyt innhold av ioner i porevann i jorda (f.eks. av kalsium) kan også isolert sett øke utlekking. De ulike metallene påvirkes på ulike måte av slike miljøfaktorer, og de vil vaskes ut i ulik grad. Dette betyr at selv om innhold av bly er langt høyere enn innhold av kobber og antimon, så kan utlekking av kobber eller antimon være høyere enn for bly. Bly, kobber og sink holdes svært godt tilbake i jord med et minste innhold av finpartikler (leire) eller organisk materiale (TOC). Dette hindrer spredning til grunnvann. I myr og leirjord som tørker opp dannes imidlertid sprekker der finpartikler kan spres i grunnen og til en nærliggende resipient under nedbør. I tillegg til jord- og vannkvalitet er mengden vann som gjennomstrømmer forurenset masse avgjørende for spredning. I de fleste skyte- og øvingsfeltene er det etablert grøfter for avskjæring og oppsamling av overvann

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 5 og/eller sigevann som har betydning for vurderinger av mulig spredning av forurensning. I beste fall er vannmengden som gjennomstrømmer forurenset jord begrenset til nedbør som faller på området. I verste fall strømmer både grunnvann og overvann fra store områder inn i forurenset område. Ved uheldige omstendigheter kan spredning av forurenset jord via erosjon eller ved annen masseforflytning også bli en viktig spredningsmekanisme. For å legge grunn for spredningsvurderinger er derfor følgende strategier fulgt: Kartlegging av nedbørfelt, overflateavrenningsmønster, grøftesystemer. Vurdering av topografi, løsmassegeologi, berggrunn og grunnvannsforhold. Vurdering av muligheter for infiltrasjon av overvann. Vurdering av muligheter for erosjon av forurenset jord. Prøvetaking eller XRF-analyse av jord under sterkt forurenset toppjordlag. Prøvetaking og analyse av vann i bekker og grøfter som kan motta overflatevann eller sigevann fra forurensede områder. Prøvetaking og analyse av vann i referanseområder eller oppstrøms forurensede områder. Det er vektlagt at enkeltprøvene i bekker/elver kun gir et øyeblikksbilde knyttet til den avrenningssituasjonen som tilfeldigvis var når feltarbeidet pågikk. Det er mulighet for høyere eller lavere konsentrasjoner av forurensning i andre situasjoner, og de øvrige innfallsvinklene er ment å belyse dette et stykke på vei. Dette kan imidlertid ikke fullt ut erstatte et mer omfattende vannprøvetakingsprogram. 2.2 Metodikk for jordprøvetaking Metodikk beskrevet i Standard for miljøutredning i utrangerte skyte- og øvingsfelt har dannet grunnlag for valg av metodikk for jordprøvetaking. Innfallsvinkel er tilpasset lokale behov og utfordringer til en viss grad. Blandprøver av jord er tatt med jordbor eller feltspade. Det er tatt 12 enkeltprøver i jorddybde 0-5 cm som er samlet i rilsanposer. Evt. vegetasjon er i de fleste tilfelle fjernet før/under prøvetaking. Hver enkeltprøve utgjør ca 50 ml jord. Hver blandprøve utgjør ca 0,5 l jord. Jorda er homogenisert i posen, før måling med XRF og/eller innlevering til laboratorium. Enkeltprøver fra overflatejord er tatt på samme måte som enkeltprøvene til blandprøver. Prøver fra 0,05 ned til maksimum1 meters jorddybde er tatt ut med jordspyd som tar ut en sylinder med 2.5 cm diameter. Jordspydet rammes 1 meter ned i jorda, dreies 360 grader, og trekkes opp igjen. Samme metode er benyttet ved prøvetaking i kulefangervoller. 2.3 Metodikk for vannprøvetaking Vannprøver for analyse av tungmetaller mm er tatt direkte i 0,5 liters plastflaske. Vannprøver for analyse av eksplosivrester er tatt direkte i 1 liters glassflasker. Flaskene er skylt med prøvevannet før endelig prøve er tatt. Prøvestedene er registrert med GPS. Det er anslått vannføring i elver/bekker. Vannprøvene er lagret mørkt og kjølig og levert/sendt til analyselaboratorium i løpet av 0-3 dager. 2.4 Analyseprogram 2.4.1 Jordprøver og vannprøver med potensiell tungmetallforurensing I jordprøver er innhold av følgende stoffer bestemt: Pb, Cu, Zn, Cd, As, Hg, Cr, Ni, Sb, Al, ph, TOC, Ca

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 6 I tillegg analyse av hvitt fosfor dersom det har fremkommet konkrete opplysninger om bruk av dette i feltet. 2.4.2 Jordprøver og vannprøver fra demoliseringsplasser og lignende. Prøver som er undersøkt for innhold av eksplosivrester er analysert hos Analytica med deres analysepakke EXPL1. Analysen utføres etter deres beskrivelse med HPLC-DAD (for vannprøver i henhold til DIN 38407 F21, for jordprøver analogt til DIN 38407 F21). Metoden er akkreditert, og pakken omfatter følgende forbindelser: TNT-relaterte forbindelser: 2,4,6-Trinitrotoluene (TNT) 2-Nitrotoluene 3-Nitrotoluene 4-Nitrotoluene 2,4-Dinitrotoluene 2,6-Dinitrotoluene 4-Amino-2,6-Dinitrotoluene 2-Amino-4,6-Dinitrotoluene 1,3-Dinitrobenzol 1,3,5-Trinitrobenzol Andre forbindelser: Hexogen Octogen Hexyl Tetryl (attention: fast degradation) EGDN Ethylglykoldinitrat DEGN Diethylglykolnitrat Nitroglycerin Nitropenta 2.5 Metodikk for XRF-måling Instruks gitt i Standard for miljøutredning er i hovedsak fulgt for XRF-målingene. Det er gjort enkelte tilpasninger under arbeidet. Måletid Nødvendig måletid med XRF for å få en tilstrekkelig sikker måling av tungmetaller avhenger sterkt av forurensingsgraden. For jord med moderat til lav forurensingsgrad er benyttet måletid ca 40-60 sekunder. For prøver med sterk forurensing er det i en rekke tilfelle benyttet kortere måletid. Parallellmålinger Ved måling på blandprøver er det i utgangspunktet gjennomført tre parallelle målinger på hver blandprøve. Dette er fraveket i en del tilfelle der vi har sett av målingene har ligget jevnt. Ved måling på enkeltprøver eller enkeltlokaliteter er det kun gjennomført en måling. Målested På blandprøver er måling utført direkte på rilsanposen. Mellom hver parallellmåling er prøveposen ristet og snudd. På prøver fra dypere jordlag som er tatt ut med jordspyd er måling utført direkte på jorda der den ligger i spydet. Forut for måling er ca 0,3 cm jord skrapet bort for å sikre mot krysskontaminering. Ved måling av enkeltsteder i terrenget er vegetasjon og eventuelt strøsjikt først fjernet (med noen unntak). Deretter er det gjennomført måling direkte på jorda. Renhold Mellom hver måling er vinduet på XRF-instrumentet blåst rent og ved behov tørket med tørr klut eller papir. (Dette er fraveket ved målinger direkte på Rilsanposer og ved en del målinger på tørr jord). Etter hver feltdag er vinduet på XRF-instrumentet vasket med fuktig klut, og kalibrert i luft. Loggføring Ved hver måling er felt, løpenummer, målested, jordtype, fuktighetsgrad og registrert innhold av bly notert i feltbok. Målt innhold av metaller, måletid, X og Y koordinater målt med GPS, usikkerhet for metallinnholdet lagres automatisk i XRF-instrumentet. Dataene er overført til PC/regneark etter feltarbeid. Registreringene i regneark og i feltbok er sammenholdt for kontroll etter feltarbeidet. Koordinater er i stor grad også målt med egen GPS.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 7 Kontroll Hver feltdag er det gjort referansemåling i luft, for å sjekke at instrumentet ikke gir utslag som følge av forurensing på instrumentet. 2.6 Bearbeidelse av XRF-målinger For prøver der det er gjennomført parallelle XRF-målinger er gjennomsnitt av målingene benyttet videre som målt verdi. Vanninnhold i jorda påvirker resultatene XRF-instrumentet beregner som metallinnhold per kg tørr jord. Ideelt sett skulle derfor målingene vært utført på tørr jord. Det er tatt enkeltprøver av de vanligst forekommende jordtypene og gjennomført både målinger med XRF og måling på kjemisk analyselaboratorium. Resultatene er benyttet til å vurdere behov for korreksjon av øvrige XRF-målinger på tilsvarende jordtype (se kapittel 2.7). FFI (FFI 2004) har med en tilsvarende begrunnelse anbefalt å korrigere alle XRF-målinger med en faktor på 1.6 før resultatene sammenholdes med grenseverdier. XRF-instrumentet angir et avvik (+/-) for registrert innhold av tungmetaller. I bearbeidelsen av data har vi ikke tatt hensyn til dette, men benyttet den oppgitte verdien direkte. 2.7 Kalibrering av XRF-målingene Ved undersøkelsene i 12 skyte- og øvingsfelt er det gjennomført til sammen 1618 enkeltmålinger med XRF på jord. For mange av jordprøvene er det gjennomført 2-3 parallelle målinger med XRF. Kartleggingene er altså i all hovedsak basert på feltmålinger med XRF i felt. Denne målemetoden er beskrevet og vurdert av FFI i rapporten 2004/12345. I henhold til standard for miljøutredning i utrangerte skyte- og øvingsfelt (Forsvarsbygg 2006) er det påkrevd med en egen kvalitetssikring/kalibrering av XRF-målingene. I dette kapitlet gir vi en overordnet gjennomgang av dette som er felles for alle de 12 feltene vi har undersøkt. I hvert av de 12 feltene er det tatt et mindre antall jordprøver som er analysert for innhold av metaller, organisk innhold (TOC), tørrstoffinnhold (TS). Disse er tatt for å kunne sammenlignes med XRF-målingene. Til sammen er det tatt 54 slike prøver. Prøvene representerer bredden av konsentrasjonsnivåer av forurensning og ulike jordtyper. Ved laboratorieanalysene homogeniseres jordprøvene før en mindre delmengde (ca 2 g) jord oppløses i syre. Deretter analyseres oppløste metaller i ekstraktet. Ved XRF-analysene bestråles en jordoverflate på ca 2 cm 2 med røntgenstråler. Refleksjonene av strålingen er stoffspesifikke, og ved hjelp av programvaren i instrumentet beregnes innholdet av tunge metaller i jorda. De to målemetodene er dermed helt ulike, og med ulike feilkilder. Det er særlig store mulige (og ulike) feilkilder knyttet til prøvenes representativitet ved de to metodene. Det er ikke uten videre gitt at den ene eller andre metodene er noen fasit for innholdet i den jorda prøvene skal representere. Det er imidlertid innarbeidet praksis i Norge å benytte resultater fra analyse på analyselaboratorium ved risiko- og tiltaksvurderinger. Vi tar derfor utgangspunkt i at XRF-målingene skal kalibreres i forhold til laboratorieresultater. Resultatene fra laboratorieanalysene oppgis på tørrstoffbasis, dvs. at det oppgis som mg metall/kg tørr jord. For å kunne sammenligne resultatene fra XRF-målingene har vi derfor korrigert også disse for målt tørrstoffinnhold (dette er fordi vanninnholdet utgjør en del av totalmengden jord som XRF-instrumentet beregner metallinnholdet av). I det store og hele er det et rimelig godt samsvar mellom målemetodene. Det er imidlertid stor forskjell mellom metallene bly, kobber, sink og antimon. Det er også enkeltprøver som har svært store avvik mellom metodene. For sink og kobber er det relativt godt samsvar mellom metodene. For bly er det noen enkeltmålinger som har

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 8 svært store avvik. Hvis vi ser bort fra disse er det relativt godt samsvar mellom metodene også for bly. For antimon har vi ikke funnet noe direkte samsvar mellom resultatene fra de to målemetodene, men XRF-målingene kan til en viss grad benyttes til å skille mellom lavt og høyt innhold av antimon i jorda. 2.7.1 Bly Lineær regresjon mellom samtlige 54 prøver for bly målt med XRF og bly målt på analyselaboratorium viser dårlig sammenheng mellom målemetodene (R 2 = 0,1256). For tre av jordprøvene er det svært store avvik mellom metodene. Når disse målepunktene strykes (som outliers) gir de øvrige 51 prøvene en rimelig god sammenheng mellom målemetodene (R 2 = 0,8567). Se figur 2. Regresjonen viser at blyinnhold målt med XRF (korrigert for vanninnhold) i gjennomsnitt ligger noe høyere enn blyinnhold målt på laboratorium. Regresjonen viser at bly målt på laboratorium i gjennomsnitt er en faktor 0,91 lavere enn bly målt med XRF. Som figur er 2 viser det relativt store avvik mellom de to målemetodene for mange av jordprøvene. Vi har derfor gjort noe nærmere analyser av sammenhengene. 1000000 100000 y = 0.9087x R 2 = 0.8567 Pb LAB, mg/kg TS 10000 1000 100 10 1 1 10 100 1000 10000 100000 Pb XRF, mg/kg TS Figur 2. Bly i 54 jordprøver fra 12 skyte- og øvingsfelt. Jordtyper sand, silt, leire, bark, torv og ulike typer skogsjord. Alle verdier er korrigert for tørrstoffinnhold. Lineær regresjon viser sammenheng mellom målemetodene (R 2 = 0,8567). Tre jordprøver som er strøket før regresjonen er vist med rosa farge. Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er gitt verdien 1 mg/kg. Merk: Begge akser er logaritmiske. I gjennomsnitt er blyinnhold målt på LAB 0,9087 ganger blyinnhold målt med XRF. Måling av bly inndelt etter jordtype. Organisk innhold kan influere både på XRF-målingen og på kvaliteten av homogenisering av prøver både i felt og på laboratorium. Vi har derfor sett på sammenhengen mellom de to målemetodene for torvjord (torv og myr) og for mineraljord (sand, silt, leire og blandet skogsjord) separat. Dette er vist i figur 3 og 4. Regresjonsanalysen viser at det er en svært god sammenheng mellom målemetodene for mineraljorda (R 2 = 0,983), og noe dårligere sammenheng for torvjord (R 2 = 0,7373). For både mineraljord og torvjord ligger blyinnhold målt på laboratorium i gjennomsnitt noe høyere enn blyinnhold målt med XRF (henholdsvis 1.1 og 1.3 ganger så mye).

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 9 Torvjord y = 1.2738x R 2 = 0.7374 100000 Pb LAB, mg/kg TS 10000 1000 100 10 1 1 10 100 1000 10000 100000 Pb XRF, mg/kg TS Figur 3. Bly i torvjordsprøver. Alle verdier er korrigert for tørrstoffinnhold. Lineær regresjon viser sammenheng mellom målemetodene (R 2 = 0,7374). Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er gitt verdien 1 mg/kg. Merk: Begge akser er logaritmiske. I gjennomsnitt er blyinnhold målt på LAB 1.2738 ganger blyinnhold målt med XRF. 100000 Mineraljord y = 1.132x R 2 = 0.983 Pb LAB, mg/kg TS 10000 1000 100 10 1 1 10 100 1000 10000 100000 Pb XRF, mg/kg TS Figur 4. Bly i mineraljordsprøver. Alle verdier er korrigert for tørrstoffinnhold. Lineær regresjon viser sammenheng mellom målemetodene (R 2 = 0,983). Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er gitt verdien 1 mg/kg. Merk: Begge akser er logaritmiske. I gjennomsnitt er blyinnhold målt på LAB 1.132 ganger blyinnhold målt med XRF. Måling av bly i ulike konsentrasjonsintervaller. Alle de parallelle resultatene for blyinnhold i jordprøver er vist i tabell 1, sortert etter synkende blyinnhold målt med XRF og korrigert for tørrstoffinnhold.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 10 Tabell 1. Parallelle målinger av blyinnhold på jordprøver. Blyinnhold målt med XRF (Pb-XRF), blyinnhold målt med XRF og korrigert for tørrstoffinnhold (grønt), og blyinnhold målt på analyselaboratorium (blått). PbXRF 33194 17169 26960 18001 6992 5045 3885 9219 1905 PbXRFkorrTS 38508 34826 27370 23318 21124 16118 10473 9302 9113 PbLab 27500 24100 32400 25900 340 13700 14500 7700 22700 PbXRF 4792 6520 6552 5833 3267 2337 1397 4679 3406 PbXRFkorrTS 8135 6771 6699 6635 6153 5771 5154 4698 3596 PbLab 131600 10200 7500 6300 6200 7300 6000 52200 3000 PbXRF 3074 332 1368 2454 731 257 1137 104 896 PbXRFkorrTS 3108 3102 2693 2644 2222 1659 1238 1210 897 PbLab 3300 5100 3200 2000 3000 1400 2500 550 1600 PbXRF 571 694 398 499 575 53 418 364 177 PbXRFkorrTS 772 698 639 607 596 502 479 478 473 PbLab 1900 550 24 430 390 18 350 400 320 PbXRF 67 444 307 385 32 209 206 109 89 PbXRFkorrTS 446 445 406 388 340 288 222 118 118 PbLab 200 2400 320 560 32 10 120 43 110 PbXRF 12 74 30 27 nd* nd nd nd nd PbXRFkorrTS 91 87 48 34 nd nd nd nd nd PbLab 19 33 13 210 24 11 14 82 7 *nd= not detected (målt innhold med XRF er lavere enn kalkulert usikkerhet i målingen). Er resultatene fra XRF egnet til å skille ut jord med blyinnhold lavere enn 60 mg Pb/kg TS og jord med blyinnhold lavere enn ca 1000 mg Pb/kg TS? I nederste rad i tabell 1 vises tallsett der korrigert XRF-måling gir blyinnhold under 100 mg Pb/kg TS. For sju av ni målinger er resultatet fra laboratorieanalysene lavere enn 60 mg Pb/kg TS. For to av ni målinger er resultatet fra laboratorieanalysene noe over grensen på 60 mg Pb/kg TS. XRF-målingene gir altså ingen sikker bestemmelse av hvorvidt blyinnhold målt på laboratorium er over eller under 60 mg Pb/kg TS, men det gir en god indikasjon. I henhold til SFT-veileder 99:01 kan man akseptere at gjennomsnittet av mer enn 10 analyser ligger under normverdi når 90 percentilen er mindre enn to ganger normverdien. Med et tilsvarende resonnement kan man ut i fra analyseresultatene her anta at målinger med XRF gir et tilstrekkelig godt bilde av hvorvidt innhold av bly i jorda er over eller under 60 mg Pb/kg TS. Dette gjelder både med og uten korreksjon av XRF-målingene for tørrstoffinnhold. I de midterste kolonnene i tabell 1 vises tallsett der korrigert XRF-måling gir blyinnhold omkring 1000 mg Pb/kg TS. For samtlige korrigerte XRF-målinger med blyinnhold under 700 mg Pb/kg er resultatet fra laboratorieanalysene lavere enn 1000 mg Pb/kg TS. For korrigerte XRF-målinger med blyinnhold over 700 mg Pb/kg er resultatet fra laboratorieanalysene stort sett betydelig over 1000 mg Pb/kg TS. For XRF-målinger uten korreksjon for tørrstoffinnhold er resultatene sprikende. Vår konklusjon er at i lave konsentrasjoner er det en tendens til at XRF-målingene overestimerer blyinnholdet noe, og at målt blyinnhold kan anvendes direkte uten korreksjoner for sammenligning med grenseverdien 60 mg Pb/kg TS. For å sammenligne med grenseverdier omkring 1000 mg Pb/kg er det behov for å korrigere for tørrstoffinnhold (altså vanninnhold) i jorda. Det er i tillegg behov for en korreksjon fordi vi ser at blyinnhold målt på laboratorium i mineraljord er høyere enn blyinnhold uttrykt som korrigert XRF-måling i dette konsentrasjonsintervallet. Dette kan enklest gjøres ved at grenseverdien for mineraljord multipliseres med en faktor 0,7 før sammenligning med XRF-

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 11 målingene. (Altså: Dersom tiltaksgrensen for bly i jord basert på risikovurdering er satt til 1400 mg Pb/kg TS anvendes en grense på 1000 mg Pb/kg TS uttrykt som tørrstoffkorrigert XRF-måling.) 2.7.2 Sink Sammenstilling av målinger av sinkinnhold i jord med henholdsvis XRF i felt og jordanalyse på laboratorium er vist i figur 5. Figuren og regresjonsanalysen av sammenheng mellom metodene viser at det er godt samsvar mellom resultatene av målemetodene (R 2 = 0,816). I gjennomsnitt ligger nivået på laboratorieanalysene noe lavere enn nivået på XRF-analysene (0,818 ganger lavere). Vi konkluderer med at sinkmålingene fra XRF (korrigert for vanninnhold) kan anvendes direkte for klassifisering av jordprøver/områder. 100000 10000 y = 0.8182x R 2 = 0.9816 Zn LAB, mg/kg TS 1000 100 10 1 1 10 100 1000 10000 100000 Zn XRF, mg/kg TS Figur 5. Sink i mineraljordsprøver. Alle verdier er korrigert for tørrstoffinnhold. Lineær regresjon viser sammenheng mellom målemetodene (R 2 = 0,9816). Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er gitt verdien 1 mg/kg. Merk: Begge akser er logaritmiske. I gjennomsnitt er sinkinnhold målt på LAB 0,8182 ganger sinkinnhold målt med XRF. 2.7.3 Kobber Sammenstilling av målinger av kobberinnhold i jord med henholdsvis XRF i felt og jordanalyse på laboratorium er vist i figur 6. Figuren og regresjonsanalysen av sammenheng mellom metodene viser at det er god sammenheng mellom resultatene av målemetodene (R 2 = 0,9302). I gjennomsnitt ligger nivået på laboratorieanalysene noe høyere enn nivået på XRF-analysene (1.0661 ganger høyere). Vi konkluderer med at kobbermålingene fra XRF (korrigert for vanninnhold/ts) kan anvendes direkte for klassifisering av jordprøver/områder. I laboratorieanalysene er det påvist mer enn 100 mg Cu/kg TS i 27 jordprøver. I 26 av disse viser også XRFanalysene mer enn 100 mg Cu/kg TS. XRF gir altså et tilstrekkelig grunnlag for å skille mellom kobberinnhold over eller under normverdien på 100 mg/kg.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 12 100000 10000 y = 1.0661x R 2 = 0.9302 Cu LAB, mg/kg TS 1000 100 10 1 1 10 100 1000 10000 100000 Cu XRF, mg/kg TS Figur 6. Kobber i mineraljordsprøver. Alle verdier er korrigert for tørrstoffinnhold. Lineær regresjon viser sammenheng mellom målemetodene (R 2 = 0,9302). Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er gitt verdien 1 mg/kg. Merk: Begge akser er logaritmiske. I gjennomsnitt er kobberinnhold målt på LAB 1.066 ganger kobberinnhold målt med XRF. 2.7.4 Antimon Sammenstilling av målinger av antimoninnhold i jord med henholdsvis XRF i felt og jordanalyse på laboratorium er vist i figur 7. Figuren og regresjonsanalysen av eventuell sammenheng mellom metodene viser at det ikke er sammenheng mellom resultatene av målemetodene (R 2 = -0.0217). 10000.0 1000.0 y = 0.2077x R 2 = -0.0217 Sb LAB, mg/kg TS 100.0 10.0 1.0 0.1 0.1 1.0 10.0 100.0 1000.0 10000.0 Sb XRF, mg/kg TS Figur 7. Antimon i mineraljordsprøver. Alle verdier er korrigert for tørrstoffinnhold. Lineær regresjon viser ingen sammenheng mellom målemetodene (R 2 = -0,0217). Prøver under deteksjonsgrensen for XRF er gitt verdien 0,1 mg/kg. Merk: Begge akser er logaritmiske.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 13 Er resultatene fra XRF egnet til å skille ut jord med antimoninnhold lavere enn ca 60 mg Sb/kg TS? I organisk jord (myr og torv) er det gjort 18 parallelle målinger. I 14 av disse er det ikke påvist antimon over deteksjonsgrensen med XRF. I samtlige av disse prøvene viser laboratorieanalysene et antimoninnhold lavere enn 71 mg Sb/kg TS. For de 4 jordprøvene hvor det påvises antimon i organisk jord med XRF er innholdet målt på laboratorium fra 62 mg Sb/kg TS og oppover. Det synes altså som om XRF vanskelig kan skille ut nivåer omkring 60-70 mg Sb/kg TS i organisk jord med de måletider vi har benyttet for XRF (ca 60 sekunder). Det synes imidlertid som om XRF fanger opp jordprøver der antimoninnhold målt på laboratorium er svært høyt, men høye målinger med XRF kan gi både høye og lave målinger på laboratorium. Vi konkluderer med at i organisk jord kan vi tolke moderat lave XRF-målinger (under ca 100 mg Sb/kg TS) som en god indikasjon på at det er moderat lavt innhold av antimon (under ca 100 mg Sb/kg TS) i jorda også målt på laboratorium. I mineraljord (sand, silt, leire, skogsjord) er det gjort 36 parallelle målinger. I 20 av disse er det ikke påvist antimon over deteksjonsgrensen med XRF. I samtlige av disse prøvene viser laboratorieanalysene et antimoninnhold lavere enn 7 mg Sb/kg TS. I 6 av jordprøvene viser laboratorieanalysene et innhold høyere enn 60 mg Sb/kg TS. For samtlige av disse prøvene viser XRF-målingene et høyere nivå. XRF-målingene viser imidlertid også et relativt høyt antimoninnhold i 7 jordprøver hvor laboratorieanalysene viser et innhold fra ca 60 mg Sb/kg TS og nedover. Vi konkluderer med at også for mineraljord kan vi tolke moderat lave XRF-målinger (under ca 100 mg Sb/kg TS) som en god indikasjon på at det er moderat lavt innhold av antimon (under ca 100 mg Sb/kg TS) i jorda også målt på laboratorium. Høye XRF-målinger gir en mer usikker indikasjon på et mulig høyt antimon-innhold målt med laboratorieanalyse. Tabell 2. Parallelle målinger av antimoninnhold i jordprøver. Antimoninnhold målt med XRF (SbXRF), antimoninnhold målt med XRF og korrigert for tørrstoffinnhold (grønt), og antimoninnhold målt på analyselaboratorium (blått). Antimon organisk jord: SbXRF 196 12 nd nd 267 42 nd nd nd SbXRFkorrTS 333 38 nd nd 720 200 nd nd nd SbLAB 7800 180 70 67 62 62 52 40 26 SbXRF nd nd nd nd nd nd nd nd nd SbXRFkorrTS nd nd nd nd nd nd nd nd nd SbLAB 21 19 12 nd nd nd nd nd nd Antimon mineraljord SbXRF 500 433 761 154 51 922 67 3815 299 SbXRFkorrTS 502 562 790 313 97 1070 67 3874 340 SbLAB 1200 410 320 120 70 63 57 34 31 SbXRF 861 380 nd 411 174 nd nd nd nd SbXRFkorrTS 868 385 nd 420 174 nd nd nd nd SbLAB 14 8 6 5 5 5 3 3 3 SbXRF 25 150 51 nd nd nd nd nd nd SbXRFkorrTS 27 162 69 nd nd nd nd nd nd SbLAB nd nd nd nd nd nd nd nd nd SbXRF nd nd nd nd nd nd nd nd nd SbXRFkorrTS nd nd nd nd nd nd nd nd nd SbLAB nd nd nd nd nd nd nd nd nd

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 14 3 OMRÅDEBESKRIVELSE, GURULIA OG BUE-NEBB SKYTEBANER Bue-Nebb og Gurulia skytebaner ligger hhv ca. 1,5 og 2 km sørøst for Hasselvika i Rissa kommune i Sør- Trøndelag, se figur 8. Begge banene ligger i utmarksterreng dominert av skog og myr, med avrenning mot den samme bekken, som renner vestover og ut i sjøen i søndre del av Hasselvika. Figur 8. Oversiktskart med lokalisering av Gurulia og Bue-Nebb skytebaner.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 15 3.1 Informasjon om bruken av skytebanene 3.1.1 Gurulia Gurulia skytebane ble etablert i 1975, som erstatning for Bue-Nebb skytebane som ble avviklet samme år. Banen er brukt til skyting med håndvåpen, og er en 300m bane med 2 målarrangement i samme område og totalt 7 opparbeidede standplasser. Skytebanen har standplasshus på 300m, standplasshus på 200m, og enkle utfylte standpasser med grusdekke på 100m, 50m, 30m, 20 og 10m. De siste standplassene utgjør kortholdsbane. Det har vært brukt selvanvisere på banen, og disse kan ha blitt satt ut over alt i området. Banen er fremdeles i bruk av HV 13. Skytebaneområdet er ca. 59 dekar og grunnen er eid av forsvaret. Plassering av banen og dens forskjellige elementer er vist på figur 9. I forarbeidene til kartleggingen er følgende områder utpekt som mulig forurensende (forsvarsbygg 2006b): 1) Standplasser og baneområde 2) Målområde og kortholdsbane Figur 9. Kartutsnitt med Gurulia skytebane, standplasser, målområde, deler av nedslagsfelt, markslag med mer.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 16 3.1.2 Bue-Nebb Bue-Nebb skytebane ble etablert på slutten av 1800-tallet i forbindelse med opprettelsen av Hysnes fort. Banen ble brukt til skyting med håndvåpen, med skyteavstander fra 100 og opp til 700m. Hovedstandplass med hus var på 300 meter. På denne banen var det vanlig å flytte skivene til de ulike avstandene fra 300-100m, og beholde samme standplass. Målområdet/bakgrunn for skivene var en tilnærmet vertikal berghammer som skrår 45 i forhold til skyteretningen. En stor andel av prosjektilene har derfor rikosjettert bort fra målområdet i vestlig retning. Det ligger fortsatt store mengder prosjektiler ved fjellveggen. Man finner i dag lite eller ingen ting igjen av selve banen. Standplasshus på 300m er fjernet, og graver og standplasser er fylt igjen. Hele området har grodd til med vegetasjon. Området som utgjorde Bue-Nebb skytebane er av samme størrelse som Gurulia (59 dekar), men arealet er fordelt på mange grunneiere med egne leieavtaler. Plassering av standplass 300m, skiver og målområdet i bergveggen vest for Trolltinden er vist på figur 10. I forarbeidene til kartleggingen er følgende område utpekt som mulig forurensende (forsvarsbygg 2006b): 1) Målområdet ved trolltinden Figur 10. Kartutsnitt med Bue-Nebb skytebane, standplass 300m, målområde med nedslagsfelt, markslag mm.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 17 3.2 Topografi, nedbørfelt og avrenning Gurulia skytebane ligger omkring 100 moh, og er plassert vinkelrett på et nord sørgående myrdrag med en bekk som renner sørover gjennom banen, se figur 9. Både standplasser og målområde ligger innefor nedslagsfeltet til denne bekken, som sør for skytebanen dreier nordover og ut i en større bekk som renner vestover og ut i sjøen i søndre del av Hasselvika. Målområdet til Bue-Nebb skytebane ligger på kote 85-90 innunder en bratt berghammer. Selve målområdet ligger i et lite nedslagsfelt som drenerer nordover via veigrøft og en liten bekk, se figur 10. Denne bekken munner ut i samme bekk som avrenningen fra Gurulia. En nærmere beskrivelse av nedbørfelt og avrenning er gitt i kapittel 4 (kartlegging). 3.3 Arealbruk Begge skytebaner ligger i utmarksterreng dominert av skog og myr. Ved Bue-Nebb lå standplassene lengst vekk fra målområdet på dyrket mark. Nærmeste faste bebyggelse ligger 800-900 meter nord for målområdet. Det finnes noen hytter 200-300 meter fra målområdet, ved vestenden av Sørvikvatnet. Både hyttene og Sørvikvatnet ligger utenfor nedslagfeltet til begge skytebanene. Områdene benyttes eller til skogsdrift, jakt og friluftsliv. 3.4 Berggrunn Underliggende berggrunn består av granodiorittisk gneis med tynne soner av glimmerskifer. 3.5 Løsmasser I følge NGU s Kvartærgeologiske kartblad Rissa (M 1: 50 000), består løsmassene ved begge skytebanene av tynt morenedekke og myr. Løsmassetykkelsen i begge områder er neppe over 3 meter. Ved Gurulia finner man fjell i dagen ved standplass 300m. Mellom standplass 300m og 200m består massene i hovedsak av morene, mens det østover er myr som dominerer. I lisiden øst for målområdet er det grunnlendt, med et tynt dekke av sand og matjord over fjellet. Det er mange fjellblotninger i området. I målområdet ved Bue-Nebb finner man urmasser over fjell innunder berghammeren. Utenfor urmassene finner man torvjord (myr). 3.6 Grunnvann Det finnes ingen betydelige grunnvannsforekomster i løsmasser, og det er heller ikke observert kildeutslag innenfor områdene. I NGU s hydrogeologiske database er det ikke registrert drikkevannsbrønner nærmere enn 3 km fra skytebanene Grunnvannsnivået ligger trolig ca 1 meter under terrengoverflaten i de lavtliggende myrområdene, mens det kan ligge noe dypere i de høyere partier. Man kan etter nedbørsperioder ha vannbevegelse i de øverste 0,2-0,3 meter av vannmettede myrmasser (porøs torv), som vil drenere ut i grøfter og til bekk.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 18 3.7 Flora og fauna Det er ikke gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i dette området i forbindelse med planlagt avvikling. I Direktoratet for Naturforvaltnings database Naturbase er det ikke registrert vernede områder, områder med prioriterte naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap eller områder med spesielle artsdata. Det er registrert et område med prioritert naturtype på sørsiden av Buåsen, en knapp km nord for skytebanene, med rik edellauvskog (hassel). Området ligger utenfor nedbørsfeltet til skytebanene. Vegetasjonen i området er variert og nærliggende skogsområder består av blandingsskog av lauvtre og furu. Skytebanen Bue-Nebb er helt gjenvokst, mens Gurulia skytebane som fortsatt er i bruk har blitt ryddet. Her består vegetasjonen hovedsakelig av gress og lyng.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 19 4 KARTLEGGING, RESULTATER 4.1 Visuelle observasjoner ved Gurulia Følgende elementer ble observert under kartleggingen: Standplass 300meter med standplasshus Standplass 200meter med standplasshus Standplass med grusdekke på 100m Kortholdsbane med grusdekkede standplasser på 50m, 30m 20m og 10m Skivestativ og nedre kulefangervoll (kortholdsbane). Skivestativ og øvre kulefangervoll (200-300 meter avstand) Ved begge voller så man prosjektilrester. Bekk bak øvre kulefangervoll går det en liten bekk som avskjærer arealene bak vollene Synlige skuddsår i jorda foran 300m standplass og i skråninger foran 100m og 50m standpass. 4.2 Fotografier fra Gurulia Foto 1. Banen sett fra standplass 300m. Foto 2. Foran standplass 300m (GA).

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 20 Foto 3. Areal foran standplass 300m (GB). Foto 4. Foran standplass 200m (GC). Foto 5. Areal foran standplass 200 meter (GD).

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 21 Foto 6. Standplass 100m (GG). Foto 7. Område foran standplass 100 meter (GH). Foto 8. Standplass 50meter (GI).

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 22 Foto 9. Søkk mellom standplass 50m og 30m (GJ). Foto 10. Skråning mot standplass 30 meter og videre utsikt mot målområde (GK). Foto 11. Kortholdsbane med standplasser på 30m, 20m og 10m. Nedre kulevoll i bakgrunnen (GL).

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 23 Foto 12. Nedre kulefangervoll (GM) Foto 13. Prosjektilrester i nedre kulefangervoll. Foto 14. Øvre kulefangervoll sett fra toppen av nedre voll.

Gurulia og Bue Nebb skytebaner. Del 1 Miljøutredning Side 24 4.3 Målinger av metallinnhold i overflatejord ved Gurulia Det er plukket ut 4 jordprøver som er undersøkt både med XRF i felt og med kjemisk analyse på AnalyCen (2 prøver av torv eller jordsmonn og 2 sandprøver fra målområdet). Resultatene er vist i tabell 3. De parallelle målingene må sees i sammenheng med vurderingene gjort i kapittel 2. For prøvene fra Gurulia er det rimelig godt samsvar mellom forurensingsnivå målt med de to metodene for både bly, kobber, sink og antimon. Unntaket er prøve G-P fra toppen av øvre skytevoll, hvor laboratorieanalysen viser vesentlig høyere blyinnhold enn XRFmålingen. Dette skyldes med stor sannsynlighet at et større prosjektilfragment har blitt med i prøven. Tabell 3. Analyseresultat fra måling med XRF (korrigert for TS) og på laboratorium på samme jordprøver. Prøve G-E snitt G-E G-J snitt G-J G-P snitt G-P G-T snitt G-T Analyse XRF LAB XRF LAB XRF LAB XRF LAB Jordtype Torv Torv Sand Sand Sand Sand Torv/strø Torv/strø Pb, mg/kg 1210 550 34 210 4698 52200 473 320 Cu, mg/kg TS 1 16 1 32 210 300 1 14 Zn, mg/kg TS 12 33 1 37 1 42 53 30 Sb, mg/kg TS 0 70 0 0 502 1200 0 40 TS, % 8,6 77,5 99,6 37,5 ph 6,2 6,2 7,4 4,4 TOC, g/100g 27,8 0,6 0,1 45,4 Ca, mg/kg TS 9900 1400 1200 2600 As, mg/kg TS <3.5 2 23 2 Skytebanen er delt i soner med antatt lik påvirkning innen sonene, og det er tatt 12 blandprøver fra hver sone. Soneinndelingen er vist på figur 11. Områder med resultater som overskrider SFT s normverdi for mest følsom arealbruk (SFT 99:01) er vist med gule arealer og områder med lavere verdier er vist med grønt. Analyseresultater fra feltmålinger med XRF er vist i tabell 4. Figur 11. Inndeling av prøvetakingsområder på skytebanen. Prøvene GE, GS og GT er tatt utenfor selve banen.