Åp ÅpÅrsrapport Årsrapport 2013. Nasjonalt system for validering Å. og dekningsgradsanalyser. Åp Åp

Åp ÅpÅrsrapport Årsrapport 2013 Nasjonalt system for validering Å. og dekningsgradsanalyser Åp Åp Åp

Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom: Norsk pasientregister, som er drevet av Helsedirektoratet, og Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord RHF. Hovedforfatter: Alexander Walnum (SKDE) Medforfattere: Heidi Jensberg, Robert Wiik og Inger Johanne Bakken (NPR)

p1 ÅpÅp Forord I 2013 ble det på oppdrag fra den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre, etablert et nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser for å lette kvalitetsregistrenes arbeid med å øke dekningsgraden. Systemet er utviklet og driftet i et samarbeid mellom Det nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre (ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) og Norsk pasientregister (avdeling i Helsedirektoratet). Årsrapporten, inkludert figurer, layout og design, er utarbeidet av Alexander Walnum, statistiker i det nasjonale servicemiljøet (SKDE), basert på analyser og rapporter av Heidi Jensberg, Robert Wiik og Inger Johanne Bakken, alle tre nå- og forhenværende seniorrådgivere i Helsedirektoratet (NPR). Mer informasjon om arbeidet med resultatrapportering og offentliggjøring fra medisinske kvalitetsregistre samt informasjon om kvalitetsregisterfeltet generelt finnes på nettsiden til det nasjonale servicemiljøet på: www.kvalitetsregistre.no... Tromsø, april 2014

p1 ÅpÅp Innhold I Informasjon om systemet 1 1 Innledning 3 1.1 Rapportens oppbygning................................ 3 1.2 Anvendte forkortelser.................................. 4 2 Om det nasjonale systemet 5 2.1 Systemkomponenter.................................. 5 2.1.1 Medisinske kvalitetsregistre.......................... 5 2.1.2 Det nasjonale servicemiljøet.......................... 5 2.1.3 Norsk pasientregister.............................. 5 2.2 Saksgang og ansvarsområder.............................. 6 2.2.1 Juridiske aspekter............................... 7 2.3 Generelt om analyser.................................. 7 2.3.1 Dekningsgradsanalyser............................. 7 2.3.2 Andre analyser................................. 10 2.4 Systemets første virkeår................................ 11 2.4.1 Fortsettelsen.................................. 12 II Dekningsgrader for medisinske kvalitetsregistre 15 3 Cerebral pareseregisteret i Norge 17 3.1 Om analysen...................................... 17 3.2 Resultater........................................ 18 3.2.1 Registerets vurdering.............................. 20 4 Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 21 4.1 Om analysen...................................... 21 4.2 Resultater........................................ 21 5 Hofteproteseregisteret (NRL) 25 5.1 Om analysen...................................... 25 5.2 Resultater........................................ 27 5.3 Oppsummering..................................... 32

6 Kneproteseregisteret (NRL) 35 6.1 Om analysen...................................... 35 6.2 Resultater........................................ 37 6.3 Oppsummering..................................... 42 7 Andre analyser 45 7.1 Gastronet........................................ 45 7.1.1 ERCP-registeret................................ 45 7.2 Nordisk register for Hidradenitis suppurativa.................... 47 7.3 Norsk kvalitetsregister for HIV............................ 47 7.4 Norsk Multippel Sklerose Register.......................... 49 7.5 Norsk register for analinkontinens........................... 49 III Dekningsgrader for institusjoner 53 Helse Nord RHF 55 CPRN............................................. 56 NKR.............................................. 57 NRL.............................................. 58 Helse -Norge RHF 61 CPRN............................................. 62 NKR.............................................. 63 NRL.............................................. 64 Helse RHF 67 CPRN............................................. 68 NKR.............................................. 69 NRL.............................................. 70 Helse -øst RHF 73 CPRN............................................. 74 NKR.............................................. 76 NRL.............................................. 78 Noter 83

.

2 ) 2 ) p ( 2 2 ) ( 2 2 )DEL I ( 2 2 ) Informasjon om systemet. Da 2013 var systemets første virkeår er det i denne delen, i tillegg til redegjørelser for arbeidet utført i løpet av året, inkludert en del informasjon om systemet og dets oppbygning og funksjon.

.

p1 Åp1 Innledning For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det helt avgjørende at dekningsgraden i registeret er høy. Detaljert kunnskap om de medisinske kvalitetsregistrenes dekningsgrad er en av forutsetningene for å kunne arbeide med å høyne registrenes dekningsgrad og datakvalitet. Registrene bør være i stand til å gi tilbakemelding til enheter med lav dekningsgrad slik at hinder som eventuelt ligger i veien for bedre rapportering kan identifiseres. Slikt arbeid er viktig ettersom lave dekningsgrader legger betydelige begrensninger på hvilke konklusjoner som kan trekkes fra analyser av registrenes data. Uten noen form for validering og kvalitetssikring er det vanskelig å oppnå oversikt over den aktuelle pasientgruppen i form av forekomst og informasjon om diagnostikk og behandlingseffekt av ulike tiltak. Muligheten for at et utvalg ikke er representativt for populasjonen, dvs. et registers målgruppe, øker betydelig med fallende dekningsgrader. Eventuelle skjevheter i pasientgrunnlaget kan representere systematiske feilkilder i data og analyser som legges til grunn for styringsinformasjon og/eller anbefalt praksis. Behovet for informasjon om individbasert dekningsgrad i nasjonale medisinske kvalitetsregistre har vært adressert i Nasjonalt helseregisterprosjekt og i møter for den interregionale styringsgruppen for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. Med dette som bakteppe ble det i 2013, som en tjeneste fra Servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre, etablert et nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene med forankring i Norsk pasientregister. Hensikten med det nasjonale systemet er å lette de nasjonale kvalitetsregistrenes arbeid med å øke dekningsgraden ved å tilby utfyllende og regelmessig informasjon om de aktuelle avdelingers faktiske rapporteringsgrad. 1.1 Rapportens oppbygning Rapporten består av tre deler. Etter en kort informasjonsdel, hovedsakelig bestående av redegjørelser for systemets oppbygning og funksjon (ettersom dette er systemets første driftsår), består rapporten av to hoveddeler; Del II fokuserer på resultatene til registrene som har gjennomført en dekningsgradsanalyse i 2013, mens Del III vinkles mot de regionale helseforetakene og de institusjoner som inngikk i de gjennomførte dekningsgradsanalysene. Notene som det henvises til i rapporten er gitt som et eget appendiks. Selv om det i 2013 ble gjennomført en del analyser i tillegg til rene dekningsgradsanalyser, vil fokuset i denne rapporten ligge på sistnevnte da dekningsgradsanalyser er systemets primære og viktigste formål. Når begrepet «dekningsgradsanalyser» benyttes kan det derfor i enkelte tilfeller menes i en noe utvidet form som også inkluderer relaterte analyser.

I Del I Informasjon om systemet 1.2 Anvendte forkortelser Følgende fortkortelser er benyttet i rapporten: Fortkortelse Registre BD-R CPRN CRC-R ERCP-R HISREG LKG-R MS-R NKR NKR-DN NORHIV NKL NKL-BH NKL-KB NRA NRL NRL-HP NRL-KP Helseforetak HF RHF Nord Annet NPR SKDE Betydning Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Cerebral pareseregisteret i Norge Nasjonalt kvalitetsregister for tykkog endetarmskreft Norsk ERCP-register Nordisk kvalitetsregister for hidradenitis suppurativa Norsk kvalitetsregister for leppe-kjeve-ganespalte Norsk MS Register og biobank Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirugi NKR - Degenerativ nakke Norsk kvalitetsregister for HIV Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd NKL - Nasjonalt barnehofteregister NKL - Nasjonalt korsbåndregister Norsk register for analinkontinens Nasjonalt register for leddproteser NRL - Hofteprotese NRL - Kneprotese Helseforetak Regionalt helseforetak Helse Nord RHF Helse -Norge RHF Helse RHF Helse -Øst RHF Norsk pasientregister Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering 4

p1 Åp2 Om det nasjonale systemet I dette kapittel redegjøres det for det nasjonale systemets oppbygging, inkludert en kort beskrivelse av systemets komponenter og samspillet dem i mellom. Den generelle gangen i en dekningsgradsanalyse blir også skissert. I siste del av kapittelet oppsummeres arbeidet utført i 2013 sammen med noen generelle betraktninger om systemets fremtid. For mer utfyllende informasjon om det arbeidet som gjøres med medisinske kvalitetsregistre henvises det til nettsiden til det Nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre på: www.kvalitetsregistre.no 2.1 Systemkomponenter Hensikten med det nasjonale systemet er å lette de nasjonale medisinske kvalitetsregistrenes arbeid med å øke dekningsgraden ved å tilby informasjon om de aktuelle avdelingers faktiske rapporteringsgrad. Systemet finansieres av øremerkede midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til kvalitetsregistersatsingen, og analysene gjennomføres av Norsk pasientregister. 2.1.1 Medisinske kvalitetsregistre Et medisinsk kvalitetsregister er en strukturering av klinisk relevante opplysninger i pasientforløp. Målsetningen er å utgjøre et kunnskapssystem for bruk i alle nivåer i helsetjenesten for fortløpende læring, forbedring, prioritering og styring. I de medisinske kvalitetsregistrene registreres det fortløpende opplysninger for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp, hvor opplysningene skal kunne beskrive kvalitet hos de behandlende enhetene og helsetjenesten generelt. Et medisinsk kvalitetsregister kan bli tildelt nasjonal status, noe som betyr at registeret innfrir visse kriterier 1 og at et regionalt helseforetak har påtatt seg driften 2 av registeret. Nasjonal status tildeles av Helsedirektoratet og per 2014 er det 47 registre med denne statusen. 2.1.2 Det nasjonale servicemiljøet Det nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å bidra til at kvalitetsregistrene i enda større grad enn i dag skal kunne oppfylle sine formål, og består av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og regionale fagsentre i Helse, Helse -Norge og Helse -Øst. Servicemiljøet har kompetanse på opprettelse og drift av kvalitetsregistre, jus og personvern, finansiering, statistikk, analyse, rapportering og IKT. 2.1.3 Norsk pasientregister Norsk pasientregister (NPR) er et av landets sentrale helseregistre og dekker hele spesialisthelsetjenesten. NPR er etablert med hovedformål administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenesten. I somatisk sektor brukes innrapporterte aktivitetsdata i ordningene for aktivitetsbasert finansiering, samt til forsknings- og styringsformål.

I Del I Informasjon om systemet Registeret er ikke samtykkebasert og innrapportering foregår elektronisk (med unntak av avtalespesialister). NPR har egen forskrift, kalt NPR-forskriften 3, og i henhold til denne er et av NPRs formål å «danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre». Forskriften åpner for at NPR «kan tilrettelegge og utlevere relevante og nødvendige opplysninger til sykdoms- og kvalitetsregistre for etablering og kvalitetskontroll». Med innrapporterte pasientadministrative data fra sykehus og private avtalespesialister er NPR godt egnet til å beregne kvalitetsregistres dekningsgrader med god nøyaktighet. At analysene gjennomføres av NPR, fremfor enkeltregistrene eller en tredjepart, gir dessuten fordeler både av personvernmessig og praktisk art. 2.2 Saksgang og ansvarsområder De kvalitetsregistre som ønsker å få utført en dekningsgradsanalyse søker det nasjonale servicemiljøet om dette gjennom søknadsskjema på servicemiljøets nettside 4, som også inneholder egnede maler med utfyllende informasjon til registrene om prosessen. Det nasjonale servicemiljøet har, i tillegg til ansvar for prioritering av registrene i kø, hovedansvaret for å formidle informasjon om systemet til kvalitetsregistrene og bidra med veiledning og bistand etter behov i forkant av dekningsgradsanalyser. Dette inkluderer også bistand med de juridiske aspektene som er beskrevet i kapittel 2.2.1. Det aktuelle registeret må, i tillegg til å ha juridisk hjemmel for en dekningsgradsanalyse, utforme en prosedyrebeskrivelse (vanligvis basert på diagnose- og prosedyrekoder) for hvordan målgruppen skal identifiseres i NPR og kobles mot registerets data/observasjoner. Når søknaden om dekningsgradsanalyse er akseptert, og prosedyrebeskrivelsen adekvat, plasseres registeret i et køsystem før det blir kontaktet når kapasiteten til NPR tilsier at analysearbeidet kan starte. Køen blir dynamisk oppdatert etter hvert som nye søknader kommer inn. Køen er derfor mer en prioriteringsliste enn en «først-inn-først-ut»-kø. Servicemiljøet finansierer årlig et tilskudd på en million kroner til NPR som anvendes på det nasjonale systemet. Dette utgjør ett årsverk fordelt på to personer. Juridiske vurderinger, logistikk, dataoverføring og kvalitetssikring for det nasjonale systemet skjer i henhold til NPRs vanlige rutiner. Under analysearbeidet håndteres prosedyrejusteringer og problemstillinger fortløpende direkte mellom analyseansvarlig i NPR og registeret. Et tett samarbeid er viktig for et godt resultat. En registeransvarlig bør derfor være lett tilgjengelig for den analyseansvarlige i tillegg til å kunne tilbringe en dag eller to ved NPR i Trondheim om nødvendig. NPR har ansvaret for å utarbeide rutiner og registerspesifikke maler som muliggjør årlige gjenskapelser av sammenstilling og dekningsgradsanalyse. Intensjonen er at registre som har gjennomført dekningsgradsanalyser skal få disse gjentatt på årlig basis. For hver dekningsgradsanalyse vil NPR utarbeide en rapport til registeret, hvor de viktigste resultatene blir publisert av SKDE i samarbeid med registeret. For det nasjonale systemet som helhet vil NPR og SKDE utarbeide årlige rapporter (hvor denne er den første), som vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten. Dekningsgradsanalysene er i utgangspunktet en bestilling fra kvalitetsregistrene til NPR, som finansieres gjennom Servicemiljøet. Det er således kvalitetsregistrene som primært styrer offentliggjøringen av analyseresultatene, men i forbindelse med søknadsprosessen har registrene blitt informert om at resultatene vil bli publisert som beskrevet på nettsiden. 6

Informasjon om systemet Del I I I Resultatene fra dekningsgradsanalysen vil også bli benyttet i den innførte evalueringsmodellen 5 for nasjonale medisinske kvalitetsregistre, i tillegg til å bli benyttet av NPR i interne kontroller og systemforbedringer. 2.2.1 Juridiske aspekter De fleste medisinske kvalitetsregistre er basert på informert samtykke. Samtykket gir typisk tillatelse til innhenting og sammenkobling av relevante tilleggsopplysninger uten å gi en detaljert beskrivelse av mulige formål, noe som åpner for tolkning om hvorvidt et samtykkeskriv er dekkende for sammenstilling i forbindelse med en dekningsgradsanalyse. Dersom et samtykkeskriv ikke kan benyttes som behandlingsgrunnlag, må det foreligge hjemmel i konsesjon for formålet. Det vil derfor for de fleste kvalitetsregistre være nødvendig å innhente dispensasjon fra taushetsplikt fra Helsedirektoratet. Dette er en tidkrevende prosess som må være på plass før arbeidet med en dekningsgradsanalyse kan begynne. Servicemiljøet har ved flere anledninger, både i form av personlig elektronisk post, nyhetsbrev, brosjyrer og annet, oppfordret de nasjonale kvalitetsregistrene om å få inn en juridisk dekkende formulering i sine samtykkeskjemaer om muligheten for sammenstilling med NPR i forbindelse med dekningsgradsanalyser. Det vil derfor forhåpentligvis kun være ved første gangs gjennomførelse av en dekningsgradsanalyse at det vil være nødvendig å innhente eksterne tillatelser for sammenkobling. Hensynet til pasientenes personvern veier for øvrig tungt i det nasjonale systemet og sikres gjennom NPRs rutiner for datasikkerhet og internkontroll. NPR gjennomfører alle registerkoblinger og analyser, og overlevering av opplysninger fra kvalitetsregistrene til NPR gjøres i henhold til NPRs vanlige rutiner. Datamaterialet som utleveres fra NPR i etterkant av en dekningsgradsanalyse er på aggregert nivå, og for alle andre analyser blir det kun utlevert anonyme/aggregerte opplysninger til kvalitetsregistrene. 2.3 Generelt om analyser I dette delkapittel redegjøres det for hva som menes med de analyser som presenteres i rapportens Del II og III. Det rettes et spesielt fokus på dekningsgradsanalyser da dette er det nasjonale systemets hovedgeskjeft. 2.3.1 Dekningsgradsanalyser Med begrepet dekningsgrad menes et mål på om registrenes aktuelle observasjoner (pasienter, operasjoner eller lignende) faktisk blir registrert. Begrepet kan relateres til to dimensjoner; med dekningsgrad på institusjons- eller enhetsnivå menes andelen enheter (som behandler pasienter i registerets målpopulasjon) som rapporterer opplysninger til registeret, mens det med dekningsgrad på observasjonseller individnivå menes hvor komplett enhetenes rapportering generelt er - det vil si i hvor stor grad enhetenes pasienter innenfor målgruppen faktisk blir registrert. Detaljert kunnskap om et registers dekningsgrad på individnivå er en av forutsetningene for a kunne arbeide med å høyne registerets dekningsgrad og datakvalitet. Registeret bør kunne gi tilbakemelding til enheter med lav rapporteringsgrad på observasjonsnivå og identifisere eventuelle hinder som ligger i veien for en mer komplett innrapportering. Med begrepet dekningsgrad menes det i fortsettelsen av rapporten derfor dekningsgrad på individnivå med mindre annet er spesifisert. Arbeidet med å høyne registrenes dekningsgrad er viktig ettersom lave dekningsgrader vil legge begrensninger på hvilke konklusjoner som kan trekkes fra analyser av registrenes data. 7

I Del I Informasjon om systemet En analyses pålitelighet og statistiske styrke er knyttet til registerets dekningsgrad, sjansen for feilslutninger øker med fallende dekningsgrad. Dette da en lav dekningsgrad ofte kan assosieres med forventningsskjevheter (bias); muligheten for at et utvalg ikke er representativt for populasjonen, dvs. registerets målgruppe, øker med fallende dekningsgrad. Mangler i pasientgrunnlaget kan representere systematiske feilkilder som medfører upresise og misvisende estimater av behandlingseffekt eller lignende. Dersom feilaktige estimater skulle ligge til grunn for styringsinformasjon og/eller legge føringer på anbefalt praksis vil følgene potensielt kunne være av skjebnesvanger art for enkeltindivider. Med kunnskap om hvilke pasienter som inkluderes i registeret og hvilke som utelates, vil man kunne arbeide med å øke dekningsgraden og i alle fall til en viss grad kunne justere for eventuelle/potensielle skjevheter i analyser av registerets data. Slik kunnskap kan tilegnes gjennom frafallsanalyser. Analyseprosess For å gjennomføre en dekningsgradsanalyse trengs en beskrivelse av hvordan NPR i sine databaser skal kunne identifisere kvalitetsregisterets målgruppe. Typisk vil dette være et sett av inklusjons- og eksklusjonskriterier basert på diagnose- og prosedyrekoder (ICD-10 og NCSP/NCMP). Videre må det spesifiseres hvilke variabler og kriterier som skal legges til grunn for koblingen mellom de to registrene. Vanligvis vil koblingen baseres på samsvar, eller grad av samsvar, i variabler som er felles for de to registrene. Aktuelle variabler kan for eksempel være fødselsnummer, behandlings- eller diagnosedato og sykehus/institusjon. Prosedyrebeskrivelsen for identifisering av målpopulasjon og koblingen mellom registrene må utformes av kvalitetsregisteret (eventuelt under veiledning med SKDE) og vedlegges søknaden om dekningsgradsanalyse. Beskrivelsen vil typisk kun være et utgangspunkt for arbeidet, som regel oppstår det et behov for endringer og justeringer underveis i analysene. Analyseprosessen starter når kvalitetsregisteret overfører det aktuelle datagrunnlaget til NPR. Kort oppsummert består NPRs arbeid av å indentifisere kvalitetsregisterets målpopulasjon i egen database samt å koble disse mot opplysningene i det tilsendte datasettet. Den største utfordringen er som regel å definere eller «meisle» ut målpopulasjonen på en god måte. Mengden som utgjør målpopulasjonen er illustrert som området innenfor den stiplete randen, dvs. felt A og B, i Figur 2.1. Den stiplete randen meisles ut ved hjelp av algoritmer basert på prosedyrebeskrivelsens inklusjons- og eksklusjonskriterier. Dette meislingsarbeidet kan for eksempel kompliseres av at flere prosedyrekoder kan kvalifisere til registrering i kvalitetsregisteret samtidig som noen av disse prosedyrekodene i visse kombinasjoner med diagnosekoder skal medføre spesiell inklusjon eller eksklusjon. Det er derfor viktig å «kvalitetssikre» prosedyrebeskrivelsen i en så tidlig fase som mulig. Man kan for eksempel undersøke hva som kjennetegner de observasjoner i kvalitetsregisteret som ikke lot seg koble mot utvalget i NPR, kanskje meisler prosedyrebeskrivelsen ut en rand som ikke inkluderer alle relevante observasjoner/pasienter/opphold. Ved å undersøke andre opplysninger i NPR, som i utgangspunktet ikke ble inkludert i NPR-mengden (stiplet felt i Figur 2.1 på side 9), for eksempel innleggelser på samme tidspunkt og avdeling som de ikke-koblede registeropplysningene, kan man oppdage at prosedyrebeskrivelsen favner for smalt i NPRs databaser og således fører til et for høyt dekningsgradsestimat relativt den reelle dekningsgraden. Likeledes må ikke NPR-randen favne for bredt, da vil dekningsgradsestimatet bli for lavt. 8

Informasjon om systemet Del I I I NPR Register A B C (Koblet) Figur 2.1: Illustrasjon av identifiserings- og koblingsprosessen. Felt A og B utgjør målpopulasjonen i NPR, mens felt B og C utgjør kvalitetsregisterets data. Felt B utgjør de observasjoner som er koblet og felles for registrene, felt A utgjør de observasjoner som er unike for NPR og felt C utgjør de observasjoner som er unike for kvalitetsregisteret. Å algoritmisk meisle ut den optimale NPRranden er ofte utfordrende, oppgaven kan sammenlignes med å meisle ut en detaljert isskulptur av en liten isbit med et spett som det eneste verktøy. Fordelen med at NPR gjennomfører analysene er at de kan undersøke isbitene som meisles av og starte forfra (med en ny isbit) hvis man meisler av biter som skulle vært inkludert i målpopulasjonen. Hadde dekningsgradsanalysene blitt gjennomført utenfor NPR ville denne justeringsmuligheten av seleksjonskriteriene falle bort. I samarbeid med registerets fagmiljø kan NPR utforme den optimale algoritmen til gjenbruk i senere/andre analyser. Når NPR-mengden er meislet kobles den med kvalitetsregisterets opplysninger, sistnevnte illustrert som felt B og C i Figur 2.1. Ulike kriterier kan ligge til grunn for koblingen, det er typisk ikke tilstrekkelig å koble basert på pasienters fødselsnummer da vedkommende f.eks. kan ha hatt flere operasjoner og reoperasjoner innenfor en gitt tidsramme. Man må da ta hensyn til inngrepets dato, men da det ikke alltid er eksakt samsvar mellom en og samme operasjons inngrepsdato i de to registrene, må koblingsprosedyren ta hensyn til ulike spenn av datoer. En «en-til-en»-kobling mellom en observasjon i NPR-mengden og en observasjon i kvalitetsregisteret er derfor ikke binær (kobling/ikke-kobling), man opererer med et hierarki i koblingsprosedyren fra de strengeste til de minst rigide koblingskriteriene. Hva det «korrekte» nivået i hierarkiet er blir en skjønnssak fra analyse til analyse, hvor man f.eks. kan basere seg på sensibilitetsanalyser som sier noe om koblingskriterienes konsekvens for dekningsgradsestimatene. Andre utfordringer man kan støte på i koblingsprosedyren er for eksempel at NPR og kvalitetsregisteret benytter ulike navn og inndelinger for helseforetak, sykehus og avdelinger. For noen kvalitetsregistre er også privatfinansierte inngrep utført av private institusjoner en del av målgruppen. Da disse inngrepene ikke rapporteres til NPR vil man ikke med sikkerhet kunne vite de private institusjonenes faktiske rapporteringgrad til registeret. Etter at kvalitetsregisterets målpopulasjon er identifisert i NPRs databaser og koblet med registerets data, ender man opp med tre mengder, som illustrert av felt A, B og C i Figur 2.1, hvor B er mengden observasjoner som er felles for de to registrene, A er mengden som er unik for NPR og C er mengden som er unik for kvalitetsregisteret. De tre mengdene kan benyttes til å beregne dekningsgrad på individ- og en- 9

I Del I Informasjon om systemet Felles Kun i registeret Kun i NPR År X 1 7 N = n 1 År X 2 58% År År X 3 X 4 49% B C A Figur 2.2: Observasjonsmengdene fra Figur 2.1 splittet opp i år og illustrert som dekningsgrader. En institusjons dekningsgrad er summen av antallet observasjoner felles for registrene (B) og antall observasjoner unike for kvalitetsregisteret (C), dividert på antallet observasjoner totalt (A, B og C med N observasjoner). hetsnivå, samt dekningsgrad på individnivå for alle enheter i ulike år. Med DG X ind og DG X enh som dekningsgrad på individ- og enhetsnivå i år X, gjøres dette på følgende måte, hvor angir union (foreningsmengde): DG X ind = DG X enh = ant. obs. i {B C} i år X ant. obs. i {A B C} i år X ant. enh. i {B C} i år X ant. enh. i {A B C} i år X Likeledes kan de årlige dekningsgradene på individnivå beregnes for hver enhet Y: DG X Y = ant. obs. for Y i {B C} i år X ant. obs. for Y i {A B C} i år X Figur 2.2 viser hvordan dekningsgraden til institusjon Y kan illustreres ved hjelp av de tre mengdene. Dekningsgraden er gitt som den andelen mengden {B C} utgjør av den totale mengden {A B C} i år X. Dekningsgraden er altså antall observasjoner som er unike for kvalitetsregisteret og felles for de to registrene dividert med det totale antall observasjoner når man inkluderer observasjonene som er unike for NPR. Sistnevnte utgjør altså de observasjonene som kvalitetsregisteret mangler. I tillegg til antallet observasjoner som inngår i mengdene og brøkuttrykkene, er det ofte hensiktsmessig å levere avidentifisert informasjon til kvalitetsregisteret om hva som kjennetegner mengdenes observasjoner. Således vil registerets fagmiljø kunne forbedre prosedyrebeskrivelsen til de neste dekningsgradsanalysene, samtidig som de får mulighet til å identifisere eventuelle skjevheter i registerpopulasjonen og ta hensyn til dette i eventuelle analyser. 2.3.2 Andre analyser Systemets primære fokus er, spesielt i de første årene, dekningsgradsanalyser, men systemet har til en viss grad åpninger for valideringsstudier, tellinger og andre relevante analyser. Valideringer I tillegg til en høy dekningsgrad er det, for at et kvalitetsregister skal kunne tjene sitt formal, viktig at de registreringer som er gjort er valide (har høy gyldighet). For å sikre at registrenes datakvalitet er adekvat er det relevant å utføre valideringsstudier og identifisere eventuelle upresise kodinger eller tastefeil. Argumentene for nødvendigheten av valideringsstudiene er svært like de som er nevnt for dekningsgradsanalyser, og en full dekningsgradsanalyse vil også kunne tjene som, eller i alle fall utgjøre starten av, en valideringsstudie av både NPRs og kvalitetsregistrenes data. 10

Informasjon om systemet Del I I I NPR har for eksempel allerede hatt et samarbeidsprosjekt 6 med Kreftregisteret for å, i tillegg til å undersøke validitet i Kreftregisteret, undersøke hvordan data fra NPR kan overføres og benyttes i Kreftregisterets rutiner. Prosjektet ga forventninger om at rutinemessig sammenstilling av registerdata vil bidra til økt kvalitet i begge registre og viste at det er hensiktsmessig for Kreftregisteret å benytte data fra NPR som et purregrunnlag for a sikre at registeret blir mest mulig komplett. Prosjektet var det første hvor persondata fra NPR ble validert mot tilsvarende data fra et annet sentralt helseregister, og det har siden blitt etablert tilsvarende valideringssamarbeid med andre sentrale helseregistre. Metodikken benyttet bør kunne være overførbart med tanke på validering av datakvalitet for medisinske kvalitetsregistre. Tellinger Nasjonale kvalitetsregistre som av ulike årsaker ikke kan gjennomføre koblingsbaserte dekningsgradsanalyser (de kan f.eks. mangle data), kan via det nasjonale systemet få gjennomført såkalte «tellinger» det vil si en kartlegging av registerets målpopulasjon med tanke på prevalens (forekomst) eller insidens (hyppighet av nye forekomst) eller andre relevante aspekter. Disse tellingene kan, for eksempel når registeret har samlet tilstrekkelig data, benyttes som nevner i et brøkbasert (i motsetning til koblingsbasert) dekningsgradsestimat hvor registerets observasjoner utgjør telleren. Selv om systemets primære fokus er dekningsgradsanalyser vil ikke spesial- og tilleggsbestillinger, spesielt de som er lite ressurskrevende, nødvendigvis stilles bakerst i køen prioriteringer og nyttevurdering gjøres fortløpende. Registre som ikke er nasjonale kan for øvrig også søke om analyser gjennom det nasjonale systemet, men må påregne med noe lengre ventetid i køsystemet. 2.4 Systemets første virkeår Basert på pilotprosjektet som ble gjennomført med Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi i, startet man året 2013 med en forventning om at systemets kapasitet var dekningsgradsanalyser for åtte til ti nye kvalitetsregister per år. Til tross for at denne «målsetningen» ikke ble møtt i 2013, trenger ikke kapasitetsestimatet å ha vært for optimistisk. Året 2013 ble, som forventet, noe preget av oppstart og av at systemet ikke har funnet sin endelige/optimale form. Det har vært utskiftninger av personell og nyansettelser i NPR, noe som uunngåelig har medført at en del tid har gått med til tilpasning og opplæring. Det har blitt gjennomført dekningsgradsanalyser for fire kvalitetsregistre (en gjenskapelse og tre nye registre), samtidig som seks kvalitetsregistre har fått gjennomført andre analyser. Tabell 2.1 gir en oversikt over hvilke registre som har fått gjennomført hvilke analyser. De viktigste resultatene fra både dekningsgradsanalysene og de andre analysene presenteres i Del II av rapporten. Her kan det bemerkes at systemet allerede har bidratt til å øke enkeltregisteres datakvalitet. For hofte- og kneproteseregisteret viste det seg å være forskjeller i dekningsgradene for revisjoner og primærinngrep, noe som medførte at registeret tok temaet opp med de aktuelle avdelingene og satte fokus bedre kodingspraksis. Se kapittel 5.3 og 6.3 for mer om dette. Registrene som har fått gjennomført fulle dekningsgradsanalyser har vært komplekse og nokså tidkrevende. For eksempel er diagnostikken knyttet til CPRN problematisk, mens NRL deles inn i kne-, ledd- og hofteproteser som både kan være primærinngrep og revisjoner med alt dette innebærer av ulike kombinasjoner av diagnose- og prosedyrekoder. I tillegg til registrene nevnt i Tabell 2.1 ble arbeidet med andre registre, som BD-R og 11

I Del I Informasjon om systemet CRC-R, påbegynt i 2013 uten at det ble ferdigstilt. Resultatene vil derfor først komme med i årsrapporten for 2014 til tross for at deler av analysearbeidet ble gjort i 2013. Deler av systemets ressures ble, spesielt ifm. Servicemiljøets offentliggjøring av resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene i november 2013, brukt til kartlegginger og andre analyser for utvalgte kvalitetsregistre. Noen resultater er omtalt i Kapittel 7, men andre finnes på nettsiden 7 dedikert til resultater fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Oppsummert har systemet allerede fått betydning for enkeltregistrenes datakvalitet, samtidig som det første virkeår har vært en lærerik prosess som gir grunnlag for en mer effektiv og strømlinjeformet tjeneste i fortsettelsen. 2.4.1 Fortsettelsen I 2014 legges det opp til en mer systematisk tidsplanlegging for å kunne gi kvalitetsregistrene bedre tidsestimater å forholde seg til. NPR har overtatt den «daglige driften» av køsystemet og vil basere denne på overordnede prioriteringer fra SKDE. Det legges opp til jevnlige orienterings- og planleggingsmøter mellom NPR og SKDE. Det vil fortsatt være SKDEs ansvar å sørge for at det nasjonale systemet kjent samt å veilede og bistå i søknadsprosessen. SKDE vil ta imot og vurdere de søknader som kommer inn før de oversendes til NPR. Felles plattform for filutveksling og dokumenthåndtering baseres på Googles nettskytjeneste, men benyttes kun til aggregerte tabeller og resultater. Utleveringene fra NPR til registrene besto i 2013 av utleveringsbrev, rapporter og Exceltabeller, med noe grafisk supplering fra SKDE. I 2014 vil NPR inkorporere enkle grafiske fremstillinger av resultatene som en del av utleveringene til registrene. SKDE vil kunne bidra til dette arbeidet ved behov. System for gjenskapelser av tidligere års gjennomførte dekningsgradsanalyser skal implementeres i løpet av 2014. Det vil neppe bli kapasitet til å gjenskape alle analyser hvert eneste år, så behov, nødvendighet og interesse vil bli lagt til grunn for prioriteringer. Gjenskapelsen i 2013 av dekningsgradsanalysen for Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi, som ble gjennomført som pilot i, viste at algoritmer nokså effektivt bør kunne gjenbrukes, men at det i større skala vil være behov for en mer systematisk datainnhenting fra de registre som er aktuelle for gjenskapelser. Mulighet for digital overføring av data (istedenfor rekommandert post) fra kvalitetsregistrene til NPR bør derfor vurderes og eventuelt utredes. Kryptert overføring over Norsk helsenett er nevnt som en mulighet, men registrene vil sannsynligvis i svært varierende grad ha IKTkapasitet og -kunnskap til å gjennomføre det en slik løsning krever. Fullført Pågående Køsystem Dekningsgradsanalyser CPRN NKR NRL-HP NRL-KP BD-R CRC-R NRL-KB NRL-BH LKG NKR-K Tabell 2.1: Status for systemetet i januar 2014. Se kapittel 1.2 på side 4 for liste over anvendte forkortelser. Andre analyser ERCP-R Gastronet HISREG MS-R NORHIV NRA 12

.

.