Oljefri.no informerer og hjelper publikum. Status og utfordringer i arbeidet



Like dokumenter
Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no

Oljefri resultater 2011

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

oljefri.no, bedreby.no og avfallsfri.no

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

PROSJEKTBESKRIVELSE OLJEFRI.NO I HORDALAND

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Energikilder og energibærere i Bergen

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Energisystemet i Os Kommune

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Hva er problemet med fossil oljefyring og hva må man gjøre nå som det blir forbudt?

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Enovas programtilbud innen fornybar varme

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, Merete Knain

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Klima og miljøstrategi

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Nesodden Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Regulering av fjernvarme

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge

- Vi tilbyr komplette løsninger

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Lier Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Høring Energi- og miljøkomiteen

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Solenergi i Energimeldingen

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Faktahefte. Make the most of your energy!

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Nye ideer / gamle produkter

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Saksframlegg. Trondheim kommune

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

Vi forvandler avfall til ren energi!

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Ole Chr Bye A/S. Etablert 1912 Rakkestad i Østfold.

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Varme i fremtidens energisystem

28 medlemmer 23 mill m²

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Et samlet storting vedtok i Klimaforliket at bruk av fossil olje i husholdninger og som grunnlast i næringsbygg vil bli forbudt i 2020: [1]

Forbud mot fyring med mineralolje (og litt om oljetanker) Webinar for kommuner, 21. august Marit Hepsø, Miljødirektoratet

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Introduksjon til solenergi

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Ål Handelspark. 1. Energibehov. Energibruk og energiløsninger Eksisterende bebyggelse

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Guide til riktig energivalg for kommunene

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Utfasing av olje i Osloskolen. Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN Energibetrakting notat, Rev

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Transkript:

Oljefri.no informerer og hjelper publikum. Status og utfordringer i arbeidet Klimaforum 25. februar 2011 Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland

Naturvernforbundet Hordaland Formål om å jobbe for et samfunn i balanse med naturen og sikre etterkommere muligheten til velfungerene økosystemer som gir rent vann, ren luft og god mat. Stiftet i 1918 av bl. a. Christian Michelsen. Naturvernforbundet Hordalands styret med bakgrunn som teologi, humanetiker, botanikk, filosofi, økonomi, samfunnsviter, språkviter, musiker og sedimentkonsulent. 2000 medlemmer og 5 lokallag i Hordaland. Nasjonal oppfølging av oljefri.no, utgir magasinet Naturvest til Møre og Romsdal og Hordaland, utvikler Naturvernforbundets nasjonale nettsider og gjennomfører prosjekter for å begrense miljøgifter og lære barn om naturmangfold. Kontorer på Bryggen i Bergen sammen med Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender.

Oljefripartnere

Klimagassutslipp pr. nordmann blant verdens høyeste Kilde: Gapminder.org

Produsere eller redusere? IEA anslår at av det samlede globale energiforbruket i 2006 var 80 % fra fossile energikilder 6,4 % fra kjernekraft 13,6 % fra fornybare energikilder Økt kraftproduksjon og distribusjonsnett kan gjøre energieffektivisering mindre lønnsomt og gi andre miljøproblemer som tap av naturmangfold eller i andre land radioaktivt avfall. Energieffektiviteten må minst fordobles. Vi løser ikke klimautfordringene med å skape nye miljøproblemer.

Hvordan få oppvarming?

Hvordan få klimavennlig oppvarming?

Gjør det enklere å gjennomføre viktige klimatiltak 1) Hvor bor du og hvilken type bolig/bygg har du? 2) I kommunen du bor tilbyr disse godkjente bedriftene bioenergi, varmepumper, solvarme, fjerning av oljetank og termografering. 3) Legg inn kontaktinfo og få tilsendt tilbud. 4) Bestem hvordan du vil bli oljefri og energieffektiv

Varmepumpesystemer Mest effektivt i bygg med kjølebehov der samme system kan brukes til kjøling og oppvarming. Bruker mindre strøm og reduserer miljøbelastningen. Luft varme hentes fra uteeller avtrekks/ventilasjonsluft. Uteluft er en tilgjengelig, men ustabil varmekilde. Avtrekks/ventilasjonsluft krever betydelige luftmengder Lavere installasjonskostnader, men noe varierende energiutbytte. Best i lokale energisentraler. Avtrekksvarmepumper først og fremst i energieffektive bygg. Vann varme hentes fra sjø/innsjø/kloakk/avløp/ spillvarme Stabile varmekilder med jevnt varmeutbytte. Lavere installasjonskostnader enn f.eks bergvarme. Egnet i lokale energisentraler og til nær- og fjernvarme. Varme fra kloakk og avløp best i større varmeanlegg. Berg varme hentes fra berg (eventuelt grunnvann) gjennom energibrønner. Stabile varmekilder med jevnt varmeutbytte Høyere installasjonskostnader, enn ved å hente varme fra sjø/luft. Egnet i lokale energisentraler og til nær og fjernvarme. Bør velge varmekilde som er lett tilgjengelig og har tilfredsstillende temperatur gjennom størstedelen av fyringssesongen. Varmekilden bør være minst mulig korrosiv og forurenset og bør ikke gi problemer med frost.

Bioenergi er i varmeproduksjon forbrenning av fast, flytende eller gassifisert organisk materiale. Biologisk klimagassutslipp blir på sikt tatt opp igjen, men ulik klimaeffekt. Uttak må sikres mot tap av biologisk mangfold. Pellets: Komprimert, sylinderformet trevirke (NS 3165), 4,8 kwh/kg 14 g CO2/kWh (LCA) Homogent brensel Leveres i bulk (ved innblåsning), lagringsdyktig (Produsenter på Geilo og Røros) fra 20 kw - 500 kw (1MW) Best egnet i lokale varmesentraler. Homogent, lagringsdyktig brensel gir lavere kostnader til installasjon, drift og logistikk, men høyere brenselskostnader. Brikett: Komprimert, sylinderformet trevirke (ofte ulike avfallsprodukter) 4,8 kwh/kg 14 g CO2/kWh (LCA) Homogent brensel Leveres i bulk (side/baktipp), lagringsdyktig, Lokal leverandør på Osterøy (Brikettfabrikken) fra 100 kw og oppover Best i større lokale varmesentraler og nær- fjernvarmeanlegg. Homogent, lagringsdyktig brensel gir lavere kostnader til installasjon, drift og logistikk, men høyere brenselskostnader. Flis: tørr/rå/grot/retur, varierende kvalitet og energiutbytte. 4 g CO2/kWh (LCA) Heterogent brensel Leveres i bulk (side/baktipp) Tørr flis = lagringsdyktig Rå flis = komposter Lokale leverandører f.eks i skogbruksnæring og trevareindustri. fra 20 kw og oppover I små anlegg med lett brenseltilgang og varmesentraler/nær/fjernvarme. Heterogent brensel gir høyere installasjons- og driftskostnader, men lavere brenselskostnader. Varmesentral består av fyrkjel, brenselslager, mekaniske mateskruer som frakter brenselet fra lager til brenner og varmedistribusjonssystem. Kan være prefabrikkert eller tilpasset eksisterende fyrrom. Varmesentralen tilpasses brenselet som skal benyttes.

UTFORDRINGER

Solfangere kan kobles opp mot alle typer varmeanlegg og brukes i kombinasjon med alle typer energikilder. Enkelte solfangere kan levere både varme og strøm. Vakumsolfanger : Høyere virkningsgrad ved lavere solinnstråling og lavere varmetap enn platefangere. Er mer sårbar for overoppheting, har kortere holdbarhet og er mer kostbare. Platesolfangere: Rimeligere, mer holdbare enn vakumfangere og mindre sårbare for overoppheting. Dårligere virkningsgrad ved lav solinnstråling, og høyere varmetap enn vakumfangere. I regntunge Bergen får passivhusene Løvåshagen 50 % av energien til oppvarming og tappevann fra solfangere. Solenergi kan brukes i kombinasjon med både varmepumpe- og bioenergiløsninger. Sammen med bioenergi, som gir høy effekt når du trenger varmen mest, utnytter solenergi samspillet mellom vær og varmebehov maksimalt.

Tilbydere i Bergen/Fjell Tilbyderne i oljefri har levert gode referanser, har nødvendige godkjenninger og betaler skatter/avgifter.

Synlighet

Mediaoppslag Groruddalen Avis Dagsavisen Ullern Avis Akersposten Aftenposten Nordstrand Blad Dagbladet Miljømerking.no NOVAP magasin VVS Aktuelt USBL Nytt Norsk VVS ad og Bolig Rørfag VVS Forum Hafslund Magasin Teknisk Ukeblad VVS Forum

Trafikk på nettsiden - 2010

Henvendelser Antall henvendelser fra Hordaland: 550 stk. fra oppstarten Før 27. august 2010: 50 stk. Etter 27. august 2010: 53 stk. Fra høsten 2010 er det også mulig å måle hvor mange som har gjennomført klimatiltaket.

Oljefri pilotprosjekt 2008-2010 Samarbeidspartnere i Bergen/Hordaland. BKK: gikk igjennom tekniske og økonomiske sider med å bytte ut oljefyr. Økonomisk støtte og deltakelse i referansegruppe. Bergen kommune: sendte ut brev og brosjyre til alle som var registrert med oljetank i kommune. Økonomisk støtte og deltakelse i referansegruppe. Fjell kommune: sendte brev til alle registrert med oljetank. Økonomisk støtte og deltakelse i referansegruppe i 2010. Hordaland fylke: økonomisk støtte og deltakelse i referansegruppe i 2010. Utviklet nettløsning for eiere av boliger og fulgte opp eiere av større bygg manuelt for å lære hva det var behov for hos dem. Dannet grunnlag for netttjeneste for større bygg. Resultater: 22000 unike brukere, over 500 forespørsler i Bergen som har gått til 14 tilbydere.

Oljefri nasjonal plattform Tett prosjektsamarbeide mellom Norges Naturvernforbund og Naturvernforbundet Hordaland, der deler av det nasjonale arbeidet gjøres i Bergen. Utviklet en modell for hvordan oljefri drives med fellesfunksjoner i Bergen/Oslo og lokale prosjekt som driver lokale prosjekt og kampanjer. Har utviklet ny teknisk plattform som er mer robust&søkbar og som tillater flere energi og klimatjenester som kan legges inn i systemet. Siden 2008: 31000 unike brukere, over 600 forespørsler i Bergen & Oslo som har gått til 20 tilbydere i Oslo og Bergensområdet.

Status og erfaringer Å gjøre det enklere for eiere av boliger og større bygg å redusere klimagassutslippene blir satt pris på av innbyggere. At en miljøvernorganisasjon gir uavhengig informasjon og samarbeider med kommuner og bedrifter for å hjelpe dem å redusere klimagassutslippene virker positivt. Oljefri kobler innbyggere med tilbydere som kan hjelpe dem i en tidligere fase enn vanlig. En utfordring at mange bruker lang tid på å bestemme seg og at tilbyderne skulle hatt flere salg. Brukerundersøkelsen 2009 viser at manglende finansiering er en barriere. Viktig å få finansbransjen med på klimadugnaden. Det tar alt for lang tid å redusere klimagassutslipp og energiforbruk når strøm/olje er billig og støtteordningene er begrensede/kompliserte og energisparingstiltak mest rettet inn mot større aktører. Vil bruke erfaringer fra oljefribrukere til å fremme nasjonal politikk som raskere reduserer klimagassutslipp og energiforbruk.

Utfordringer Hver bolig og bygg har utfordringer basert på bygningstype og plassering. Hvordan håndtere ulike klima og miljøeffekt av ulike teknologier og byggets plassering? Hvordan redusere kunnskapsbarriærer mellom bedrifter og eiere. Hvordan gjøre finansiering og nasjonale støtteordninger enklere og mer tilgjengelig De økonomiske ressursene som skaper økt klimaendringer er så mye sterkere enn de som beskytter vårt livsgrunnlag. Dette må endres.

Vil du også bli oljefri og energieffektiv? Oljefri.no.mp4