ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN Energibetrakting notat, Rev

Transkript

1 Oppdragsgiver Rapporttype Energibetrakting notat, Rev ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljregulering ST-03, plan Energibetraktning Filnavn: Energibetraktning plan v_02

2 PLAN Revisjon Dato Utarbeidet av CBTOSL AMMOSL MGUOSL Kontrollert av LPLDRM HKHOSL AMMOSL Godkjent av LPLDRM HKHOSL Beskrivelse Energibetraktning området ST-03, plan Detaljregulering Energibetraktning området ST-03, plan Detaljregulering. Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Original, CBT Oppdatert versjon i fht. videre planløsning for området Oppdatering Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 INNHOLD 1. INNLEDNING KONKLUSJON GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK I BYGG Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) - Energi Passivhusstandard ESTIMERT ENERGIBRUK POTENSIELLE LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER Fjernvarme Gass Energikilder for bruk av varmepumpeteknologi Grunnvann Sjøvann/ferskvann Uteluft Bergvarme (grunnvarme/termiske varmelager) Spillvarme (overskuddsvarme fra industri) Solenergi - Solvarme Solenergi - Solceller Bioenergi ANBEFALING Felles energiløsning Grunnlast Spiss-/reservelast Kommentarer... 9 TABELLOVERSIKT Tabell 3-1: Spesifikt energibehov i henhold til TEK10, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov Tabell 3-2: Spesifikt energibehov passivhus, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov Tabell 4-1: Oppgitte bruksformål og bruksarealer pr. tomt... 3 Tabell 5-1: Oppsummering av tilgjengelighet av vurderte energikilder... 3

4

5 1. INNLEDNING Dokumentet er en del av detaljregulering for næringsområdet ST-03 i plan , og det er gjennomført energibetraktinger for 4 fremtidige bygg. Dokumentet skal gi en vurdering av aktuelle energikilder og det gis en anbefaling på hvilke løsning(er) som synes mest aktuelle. Estimat av energibehovet til bygningsmassen innenfor planområdet danner grunnlag for vurderingene, og fordeler og ulemper ved felles energiløsninger kommenteres. Kommunens rolle som planmyndighet ønskes og trekkes fram, særskilt viktig i en miljø- og klimasammenheng. Ved å oppføre byggene etter passivhusnivå, som sannsynligvis kommer til å være minstekrav fra 2015, vil det totale energibehovet reduseres med 50 % sammenlignet med TEK KONKLUSJON Det er i energibetraktningen for området ST-03 i plan sett på potensielle energiløsninger for 4 fremtidige bygg. Byggene må byggemeldes innen 2015 hvis byggeteknisk forskrift 2010 skal være gjeldene med tanke på energikrav. Hvis byggene byggemeldes etter 1. januar 2015 vil ny byggeteknisk forskrift være gjeldende. Hva dette vil innebære foreligger ikke på dette tidspunktet, men det er estimert energi- og effektbehov basert på passivhusnivå til sammenligning. Dette vil mest sannsynlig være strengere enn kommende TEK15. Estimert totalt energibehov for byggene er 6,46 GWh/år. Dette fordelt på 2,99 GWh/år til oppvarming, 0,83 GWh/år til kjøling og 2,64 GWh/år til elektrisitet. Estimert reduksjon i total energibruk ved oppføring av bygg iht. passivhusstandard er 3,14 GWh/år, eller ca. 50 %. Bergvarmepumpe anses som den mest aktuelle energiløsningen for området, med bioenergi som alternativ løsning. Bergvarmepumpe vil dekke både kjøle- og varmebehovet, og varme og kjøle distribueres via nærvarmenett. Spiss-/reservelast anbefales dekket av gass, mest fordelaktig benyttes biogass, eller alternativt fossil gass via Lyses gassdistribusjonsnett. Individuelle løsninger anbefales ikke ut fra effektivitets- og miljøhensyn. Hvis dette blir en aktuell løsning som følge av utbyggingstakt, anbefales en løsning med bergvarmepumpe per bygg. Dette vil være en mindre hensiktsmessig løsning enn én sentral bergvarmepumpe, men kan vurderes ved stegvis utbygging. Luft/vann- varmepumpe kan også vurderes som en individuell løsning. En slik løsning vil ha en lavere investeringskostnad, men høyere driftskostnader. Løsningen vil være langt mindre fleksibel, og energibehovet vil være i motfase med det tidspunktet når varmepumpen vil kunne produsere mest varme. Elektrisitet kjøpes fra nettet, og Lyse informerer at det vil være behov for (minst) én ny trafostasjon i området. 3. GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK I BYGG 3.1 Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) - Energi Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) trådte i kraft fra 1. juli 2010 (obligatorisk fra 1/7-11), og legger opp til å redusere energibehovet så langt som mulig, for deretter å dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder. Forskriften gjelder nye og totalrehabiliterte bygg. 1

6 PLAN Energi er beskrevet i kapittel Energieffektivitetskravet stiller krav til byggets energibruk stiller krav til byggets energiforsyning, og sier at det ikke er tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast, og at 60 % netto varmebehov i alle bygg over 500 m 2 skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler omhandler fjernvarme, og tilsier at nye bygg skal utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan utnyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Kommunene har gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling et overordnet ansvar for å sikre at bygninger som oppføres møter kravene satt i denne forskriften. Kommunen kan imidlertid gi unntak fra regelen dersom det kan dokumenteres at andre varmeløsninger som velges er miljømessig bedre enn tilrettelegging for fjernvarme. Ved estimering av energibehovet, i henhold til TEK10, vil rammekravet gitt i 14-4 legges til grunn. Fordelingen mellom varme, elektrisk og kjøling er basert på en kvalitativ justering til TEK10 fra fordelingen oppgitt i veiledningen til byggeteknisk forskrift Tabell 3-1 nedenfor gir det spesifikke energibehovet i kwh/m 2* år fordelt på de aktuelle bygningskategoriene, med graddagskorrigert 1 varmebehov. Tabell 3-1: Spesifikt energibehov i henhold til TEK10, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov. TEK10 Varme Kjøling Elektrisitet Totalt Kontor Industri Det presiseres at utbyggingen av området kan ligge langt fram i tid, og at den gjeldende forskrift vil erstattes av kommende forskrift i Passivhusstandard I melding til Stortinget 21 ( ) Norsk klimapolitikk opplyser regjeringen at de vil skjerpe energikravet i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i Ved estimering av energibehovet, i henhold til Passivhusstandard, vil energirammen for passivhus legges til grunn. Fordelingen mellom varme, elektrisk og kjøling er basert på en simulering av bygninger innenfor ulike bygningskategorier etter beskrivelser gitt i passivhusstandarden. Tabell 3-2 nedenfor viser det spesifikke energibehovet i kwh/m 2 *år for de aktuelle bygningskategoriene. Tabell 3-2: Spesifikt energibehov passivhus, i kwh/m 2 *år med graddagskorrigert varmebehov. Passivhus Varme Kjøling Elektrisitet Totalt Kontor Industri Passivhusstandarden vil mest sannsynlig være strengere enn kommende TEK15 fra 1. januar Standarden benyttes allikevel til sammenligning med TEK10. 1 For å se på estimert energibehov i Sandnes-klima, må den temperaturavhengige delen av varmebehovet graddagskorrigeres mot normaltall fra Oslo. Graddagstallene er hentet fra Enova sin graddagstallstatistikk. Kjølebehovet i byggene vil også påvirkes av klimaet, men i hvilken grad er det ikke tatt hensyn til i estimatene gjort i denne betraktningen. 2

7 4. ESTIMERT ENERGIBRUK Estimert energibruk i byggene avhenger av hvilke forskrifter som gjelder når det søkes om oppføring av byggene i henhold til plan- og bygningsloven. Det forutsettes at byggene byggemeldes innen 2015 hvis TEK10 skal være gjeldende. Utbyggere kan anmodes om å bygge etter passivhusstandard ut fra kommunale målsetninger, men et eventuelt krav må komme i forbindelse med salg av tomtene, der kommunen står som selger. Estimert energibehov til byggene er beregnet ut fra oppvarmet bruksareal (BRA) per tomt gitt i Tabell 4-1, samt spesifikke energibehov fra Tabell 3-1 og Tabell 3-2. Tabell 4-1: Oppgitte bruksformål og bruksarealer pr. tomt Tomt Formål BRA (m 2 ) Tomt I-1 Industri (90 %) og kontor (10 %) Tomt I-2 Industri (90 %) og kontor (10 %) Tomt I-3 Industri (90 %) og kontor (10 %) Tomt P-1 (kun belysning) Parkeringshus Totalt energibehov til bygningsformål for planområdet er estimert til ca. 6,46 GWh/år dersom byggene settes opp etter TEK10. Energiforbruket fordeles da med 2,99 GWh/år til oppvarming (rom, ventilasjon og tappevann), 0,83 GWh/år til kjøling og 2,64 GWh/år til elektrisitet (utstyr, belysning, vifter, pumper, etc.). Totalt energibehov til bygningsformål for planområdet er estimert til ca. 3,32 GWh/år dersom byggene settes opp etter passivhusstandard, noe som totalt er ca. 50 % reduksjon sammenliknet med TEK10. Varme- og kjølebehovet reduseres med henholdsvis ca. 60 % og 70 %. 5. POTENSIELLE LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER Det er i dette kapittelet sett på tilgjengeligheten til ulike energikilder for byggene i området ST- 03. Tilgjengeligheten er evaluert ut fra offentlig tilgjengelig opplysninger og kartgrunnlag, samt en faglig vurdering av dette. Tabell 5-1 nedenfor oppsummerer vurdering av de energikildene presentert under. Vurderingen er gjennomført mtp. kildens egnethet for en felles energiløsning med nærvarmeanlegg og nærvarme-/kjølenett, eller lokal løsning installert i hvert enkelt bygg. Tabell 5-1: Oppsummering av tilgjengelighet av vurderte energikilder Energikilder Varme Kjøling El. Tilgj. felles Evt. tilgjengelig Referanse til energiløsning individuell løsning kapittel Fjernvarme X Nei Nei 5.1 Gass X Ja, spiss/reserve Ja, spiss/reserve 5.2 Grunnvann - X X Usikker Usikker varmepumpe Uteluft luft X X Ikke tilfredsstillende iht. TEK varmepumpe Uteluft vann X X Ja, mulig Ja varmepumpe Bergvarme - X X Ja Ja varmepumpe Sjøvann/ferskvann - X X Lite sannsynlig Lite sannsynlig varmepumpe Spillvarme - X Lite sannsynlig Lite sannsynlig 5.4 varmepumpe Solenergi - varme X Ja Ja 5.5 3

8 PLAN Solenergi - X Lite sannsynlig Ja 5.6 elektrisitet Bioenergi X Ja Lite sannsynlig 5.7 El. nettet X Ja Ja 5.1 Fjernvarme Fjernvarme er sentralt produsert varme fra et energiselskap som leveres til kundene via et fjernvarmedistribusjonsnett. Lyse Neo AS er største fjernvarmeleverandør i Rogalandsregionen. Lyse Neo AS har per i dag ingen konkrete planer om å bygge ut fjernvarme i dette området. Fjernvarme er derfor ingen aktuell energiløsning for byggene i området ST-03 (ref. e-post med Vidar Særsten i Lyse Neo AS ). 5.2 Gass Lyse Neo AS er gassleverandør i Rogalandsregionen, og har infrastruktur i direkte tilknytning til planområdet. Gassen er LNG (Liquefied Natural Gas) og distribueres fra Kårstø-anlegget. LNG er et fossilt brensel, og kan i henhold til Byggteknisk forskrift 14.7 ikke være en hovedoppvarmingskilde for bygg. Fordelen med et eksisterende LNG distribusjonsnett er at det kan brukes til distribusjon av biogass, og en LNG-forbrenningskjel kan også brukes til forbrenning av biogass. I fylkesdelplan for energi og klima i Rogaland er potensialet for biogass estimert til 640 GWh. Biogass er foreløpig ikke en del av leveransen i dag, men om dette blir tilfelle i framtiden vil et felles energianlegg basert på biogass være hensiktsmessig. Gass (fossil) vil kunne benyttes som spiss-/reservelastkilde for et felles energianlegg, evt. også for lokale løsninger. Lyse Neo AS opplyser at de er villige til å levere gass kun som spiss- /reservelast. Rambøll ønsker å anbefale en fornybar energiløsning, med høyest mulig fornybarandel, og anbefaler å utrede muligheten for leveranse og bruk av biogass som spiss- /reservelastkilde. 5.3 Energikilder for bruk av varmepumpeteknologi Det aktuelle området har både et kjøle- og varmebehov, i tillegg til elektrisitetsbehov. Varmepumpe peker seg derfor ut som en hensiktsmessig løsning, herunder særlig varmepumpe basert på bergvarme. Varmepumper er definert som 100 % fornybare med tanke på oppvarmingskarakter ved energimerking. Varmepumper benyttes som grunnlastkilde, og en spiss-/reservelastkilde må installeres i tillegg. Enova SF har støtteordninger som kan gi midler til installasjon av energisentraler med varmepumpe Grunnvann Stedene hvor det utnyttes grunnvann som energikilde befinner seg ofte i hellinger eller nede i et dalføre, da grunnvannet blir presset ned fra overliggende landområder og vil ha en betydelig bevegelse. Ut fra terrenget i planområdet, som er relativt flatt, anses grunnvann som varmekilde for en varmepumpe som å ha et usikkert potensial som energikilde til byggene Sjøvann/ferskvann Området ST-03 ligger ca meter fra nærmeste kilde, som er Gandsfjorden. Denne avstanden gjør sjøvann/ferskvann til en lite tilgjengelig og dermed kostbar energikilde. 4

9 5.3.3 Uteluft En av hovedutfordringene med bruk av uteluft er at temperaturen på luften ofte er i motfase med typisk klimaavhengige varmebehov. Luft-vann varmepumpe kan være aktuell både i sentrale (felles) og desentrale (lokalt i bygg) energiløsninger. Løsningen gir en lavere dekningsgrad enn løsninger med varmepumpe med grunnvann/bergvarme/sjø som kilde. Luft-luft varmepumper er i følge veilederen til energimerkeordningen antatt å kunne dekke maksimalt 40 % av energibehovet til romoppvarming og 0 % av ventilasjons- og tappevannsoppvarming. I et industribygg utgjør romoppvarming ca. 65 % av netto oppvarmingsbehov. En luft-luft varmepumpe vil derfor dekke kun ca. 30 % av netto oppvarmingsbehov til et industribygg, og vil alene ikke kunne tilfredsstille energikravet i TEK Bergvarme (grunnvarme/termiske varmelager) Bergvarme inkluderer boring av energibrønner, med uttak av varme ved hjelp av en varmepumpe. Dette vil være en svært stabil varmekilde, sammenlignet med for eksempel uteluft. Bergvarme vil også kunne dekke både varme- og kjølebehovet i næringsbyggene. Forholdet mellom varme- og kjølebehov bør være i overensstemmelse mellom den varmen som tas ut vinterstid, og den varmen som tilføres ved dumping av varme fra kjøleanlegg sommerstid. I følge NGU s kartverk består grunnen i området ST-03 av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, granodioritt og amfibolitt. I utgangspunktet vil forhold for bergvarme med indikert bergart være god, med en varmeledningsevne mellom 3,0-3,8 W/mK. Hvorvidt grunnen i området ST-03 vil være godt egnet må kartlegges med termisk responstest før en korrekt vurdering på det reelle potensialet kan gjøres. Dersom bergvarmepumpe brukes i en felles energiløsning, må det etableres et nærvarmenett både for oppvarming og kjøling. Det kan være en utfordring å få lønnsomhet i et nærkjølenett, og en forutsetning er at kjølebehovet er betydelig. De tre industribyggene i området har alle et kjølebehov, og med en tett plassering anses utstrekningen i distribusjonsnettet å kunne begrenses i stor grad. Kostnad av nærvarmenett må sammenliknes opp i mot merkostnad av flere energisentraler per bygg. Det er svært viktig at tekniske rom plasseres slik at et eventuelt nærvarmenett blir kortest mulig. Kostnader knyttet til legging av rør er betydelig, og lange avstander mellom tekniske rom i de ulike byggene er kostnadsdrivende. Utfra eksisterende kartgrunnlag, ser det ut til at avstandene er korte. Separat bergvarmepumpeløsning i hvert bygg kan også levere kjøling og varme. Det er ikke behov for et nærvarmenett for en slik individuell løsning. Det vil være kostnadsdrivende å bore i flere steg, framfor én felles løsning. Bergvarmepumpe anses som en svært god løsning for området ST-03. Både felles og individuelle løsninger er mulige. En felles løsning vil være å foretrekke, da dette vil redusere behovet for tekniske anlegg i hvert bygg. 5.4 Spillvarme (overskuddsvarme fra industri) Lavtemperatur spillvarme (under 60 C) vil kunne være tilgjengelig fra lokale bedrifter i tilknytning til området. Denne varmen vil kunne utnyttes til oppvarmingsformål, ofte som kilde for en varmepumpe. Tilgjengeligheten av lavtemperatur spillvarme vil måtte kartlegges gjennom dialog med nærliggende industri eller industri som skal etableres på området. Viktige avklaringspunkter er overskuddsvarmemengde, temperatur på varmen og forventet varighet på produksjonen. En enkel vurdering av omkringliggende bygg viser at store bygg i nærheten er lagerbygg. Disse kan ikke forventes å ha overskudd av varme. 5

10 PLAN Dersom det innenfor planområdet planlegges å etablere en industri med mye overskuddsvarme, bør dette vurderes nærmere. Enova SF har støtteordninger som kan gi midler til installasjon av energisentraler med spillvarme som energikilde. 5.5 Solenergi - Solvarme Bruk av solvarme for oppvarming av tappevann har i utgangspunktet størst potensial når det gjelder direkte anvendelse, da forbruket og produksjonen er størst i overenstemmelse (tradisjonelt anslått til opp mot 50 % av varmt tappevannsbehov). Tilgjengelig solfangerareal (typisk på tak) eller andel nødvendig fasadekledning er en faktor som vil måtte vurderes ved utnyttelse av solvarme, samt optimal orientering av solfangere. Utfordringen er å få økonomi i installasjonen sammenliknet med andre alternative løsninger på markedet. Enova SF har støtteordninger som inkluderer installasjon av solfangeranlegg. Generelt er ofte den store utfordringen med utnyttelse av solvarme at den opptrer relativt stokastisk, og at den derfor kan være vanskelig å nyttiggjøre momentant. Lagring av varme vil derfor naturlig ha fokus i et solvarmesystem. Aktuell lagring av overskuddsvarme vil i dette tilfelle være i kalde energibrønner. Ved installasjon av et felles anlegg i tilknytning til en bergvarmepumpe vil man kunne produsere varme til tappevannsoppvarming sommerstid, samtidig som det vil være mulig å utnytte overskuddsvarmen til lading av energibrønnene, som vil øke energieffektiviteten for varmeproduksjon vinterstid. 5.6 Solenergi - Solceller I området ST-03 vil det være mest aktuelt å installere solcellepanel på hvert enkelt bygg, og bruke det lokale strømnettet til å dekke det behovet som ikke dekkes av solcellene. Felles energiløsning med en minisolcellepark vil være plasskrevende og fordyrende i denne sammenheng. Bruk av solceller til produksjon av elektrisk energi vil måtte vurderes ut fra lønnsomhet for hvert bygg, og bør være opp til utbygger. 5.7 Bioenergi Et biobrenselanlegg med skogsflis eller pellets som brensel vil være en aktuell løsning som hovedlast i en nærvarme energisentral for byggene i området ST-03. Løsningen vil være i tråd med ønsket om økt bruk av biobrensel i regionen 2. Enova SF har støtteordninger som kan gi midler til installasjon av energisentraler med bioenergi som kilde. En lokal bioenergiløsning installert i hvert bygg vil ofte være en kostbar løsning. Bruk av bioenergi i en forbrenningskjel er en stabil varmeproduksjonsløsning, som er godt egnet for å sikre en høy andel fornybar energi. Et biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer prosent av det totale maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke prosent av energibehovet. Bioenergikjelen fungerer derfor som regel som grunnlastenhet, og det er behov for en spiss-/reservelastløsning. 6. ANBEFALING Energibehovet i området er totalt 6,46 GWh, og er fordelt mellom varmebehov; 2,99 GWh, kjølebehov; 0,83 GWh, og elektrisitetsbehov; 2,64 GWh. Estimert potensial for reduksjon i totalt energibruk ved oppføring av bygg iht. passivhusstandard er 3,14 GWh/år. 2 Ref. høringsutkast strategi for energi- og varmeløsninger Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandes og Bybåndet sør. 6

11 6.1 Energiløsning Felles energiløsning En felles energiløsning for det aktuelle området anbefales framfor individuelle energiløsninger i byggene. Dette vil tilby bedre energifleksibilitet og forsyningssikkerhet, og en bedre klima- og miljøytelse. Et felles energisystem vil i tillegg gi stor fleksibilitet mtp. fremtidige energikilder og distribusjonsløsninger, arealbesparelser i byggene, besparende drifts- og vedlikeholdskostnader for byggeierne, samt en noe lavere total installert effekt da forbruket fordeles på flere brukere. En felles energiløsning vil begrense behovet til ett felles teknisk anlegg, inkludert en spisslastløsning. Individuell løsninger vil kreve større tekniske anlegg i hvert bygg, og det bør også installeres spisslastløsninger i hvert bygg. Det vannbårne varmeanlegget i byggene bør etableres som lavtemperatur for å tilrettelegge for flest mulig av dagens og fremtidens energiteknologier for energiproduksjon. Det kan tilrettelegges for en etappevis utbygging av en felles løsning, for å ivareta fleksibilitet for utbygger Individuell energiløsning En alternativ, individuell løsning for hvert bygg i området er bergvarmepumpe i hver bygg eller luft-vann varmepumpe og lokal kjøleleveranse i hvert bygg. Kjøleleveransen vil kunne oppnå høy effektivitet hvis spillvarme utnyttes til varmeformål. Det må i tillegg installeres en spisslastløsning i hvert bygg mest hensiktsmessig gass. En slik løsning vil være svært arealkrevende sammenlignet med en felles løsning. I tillegg, luft-vann-varmepumpen vil ha en lav effektivitet og vil ikke kunne driftes ved de kaldeste dagene i året. En individuell løsning anbefales ikke, både utfra fleksibilitets- miljøhensyn, men også tatt i betraktning en effektiv og helhetlig tilnærming til området. 6.2 Grunnlast termisk energi Bergvarmepumpe og bioenergi anses som de mest aktuelle energiløsningene for en felles energisentral for området ST-03. Bergvarmepumpe anbefales på dette tidspunktet som den mest hensiktsmessige energiløsningen, og vil kunne dekke både varme- og kjølebehovet. Brønnparken anbefales på dette tidspunktet og etableres under parkeringshuset. Varmeeffekten vil være dimensjonerende for brønnparken, og er i planområdet ca. 1,1 MW ved oppføring i henhold til passivhusstandard. Overordnede indikasjoner tilsier at bergvarmepumpen bør være i størrelsesorden kw. Dette vil kreve cirka effektive brønnmeter, og med brønner på 200 meter kreves det da ca brønner. Brønner konfigurert kvadratisk vil utgjøre i området 7 x 7 brønner. Med en brønnavstand på 8 meter vil areakravet utgjøre 56 x 56 meter. Dette tilsvarer rundt 3000 m 2. Installasjon under parkeringshuset anses derfor som realistisk. Til sammenligning, hvis byggene oppføres iht. TEK10 vil behovet for antall brønner være ca. 80, og arealbehovet ved kvadratisk konfigurasjon vil være ca m 2. Det presiseres at overstående verdier kun er indikasjoner, og en dimensjonering av brønnparken mht. plassering og installasjonsmåte av brønnene må vurderes videre (vha. f.eks. programmet Earth Energy Designer). En termisk responstest av grunnen og en kalkulasjon av lønnsomhet vil videre være nødvendig, sammen med en undersøkelse av grunnvannsforholdene på området. Installasjon av solfangere vil kunne bidra til å dekke tappevannsbehov og lading av energibrønnene. Det kan være aktuelt å vurdere en slik løsning videre, men en slik løsning vil være kostnadskrevende. 7

12 PLAN En bioenergiløsning anbefales som andre prioritet. En slik energisentral vil inneholde en bioenergikjel for forbrenning av flis, eller alternativt pellets, som grunnlast. I tillegg vil anlegget ha behov for et brenselslager, utstyr for brenselshåndtering og -innmating, ovn/kjel, reguleringssystem, akkumulatortank(er) for lagring av varme, og utstyr for røykgassrensing og askehåndtering. En bioenergisentral vil være relativt plasskrevende, og areal for leveranse av brensel fra lastebiler vil ytterligere kreve areal. Kvalitet på brensel er en viktig suksessfaktor i et biobrenselanlegg, og dette må vektlegges spesielt ved valg av flis som brensel. 6.3 Spisslast termisk energi Gass anbefales som spiss-/reservelast for området. Lyse er villig til å levere gass (LNG) via gassdistribusjonsnett i området. Rambøll anbefaler å utrede muligheten for leveranse av biogass, da dette vil gi den mest miljø- og klimaeffektive løsningen. Et anlegg med 100 % fornybarandel bil dessuten være av stor interesse både for utbygger og kommunen, samt som et demonstrasjonsanlegg (ref. Fremtidens Byer). Gasskjel(ene) bør etableres i samråd med energisentralen for bergvarmepumpe i parkeringshuset. Det presiseres at en LNG-kjel vil fungere både ved bruk av biogass og fossil gass, noe som eventuelt også åpner muligheten for konvertering fra fossil- til biogass. Det må tas hensyn til lagring av gass og eksplosjonsfare. Ved valg av individuell løsning må det etableres en spisslastløsning i hvert bygg. Dette vil være svært areakrevende. 6.4 Økonomi Det bør gjennomføres økonomiske beregninger for de aktuelle alternativene. Det presenteres generelle økonomiske betraktninger under, men det presiseres at dette må støttes ved mer inngående analyser og vurderinger. Det tas forbehold om svært usikre indikasjoner på økonomi, og en høy usikkerhet Bergvarmepumpe Borekostnader og distribusjonsnett for kjøling er fordyrende elementer ved valg av energibrønner. Borekostnadene er i området NOK per brønn. Det betyr at energi- og effektbehov og antall brønner er avgjørende for kostnadene. Borekostnadene vil være i ca. 5-6 MNOK ved å bygge etter TEK10, og ved å bygge etter passivhusstandard kan borekostnadene reduseres til ca. 2-4 MNOK. I tillegg til borekostnader vil det påløpe kostnader for varme- og kjøledistribusjon og varmepumpe, samt andre kostnader som elektriske installasjoner og bygningsmessig. Varmepumpeaggregat kan antas å ha en effektkostnad på 5000 NOK/kW, noe som vil utgjøre ca. 1-2 MNOK med en installert effekt på ca. 300 kw (passivhusnivå). For varmepumpeanlegg utgjør investeringskostnadene en mye større andel av varmeproduksjonskostnadene enn bioenergianlegg. Det er derfor viktig å gjøre enn nåverdibetraktning der energikostnader inngår for å vurdere den totale lønnsomheten Bioenergi Investeringskostnadene for et flisfyrt bioenergianlegg vil være lavere enn for en bergvarmeløsning. Et bio-anlegg vil ha en investeringskostnad på cirka 6-7 MNOK, og inkluderer da bygg, maskinutstyr, røranlegg, elektro/automasjon og annet. Det vil være betydelige årlige energikostnader ved valg av en bioenergiløsning; både kostnader for innkjøp av flis og kostnader for kjøleleveranse. Disse energikostnadene antas å være i området 0,5-0,9 MNOK per år. Kostnadene for pellets vil være høyere. 8

13 Det må vurderes hvem som skal eie og drifte et bioenergianlegg, og om det skal gjennomføres tilbudsarbeid for ferdig varmeleveranse fra bioenergi. Ferdig varme anses som en hensiktsmessig løsning for området, og også som den rimeligste løsningen på kort- og mellomlang sikt. I et langsiktig perspektiv antas energibrønner og kunne være konkurransedyktige Individuell luft/vann-vamepumpe Ved valg av individuell løsning i hvert bygg vil spisslast være en fordyrende installasjon, da det må installeres en spisslastløsning i hvert enkelt bygg. Investeringskostnaden for luft-vann varmepumpen antas å være lavere enn alternativene over. Luft/vann-varmepumpen er en rimeligere investering da det ikke er nødvendig å installere dyre varmeoppsamlingssystemer som berg- og jordvarmepumper krever. Derimot er utelufttemperaturen lav når varmebehovet er størst noe som gjør at varmepumpen får en mye dårligere virkningsgrad (COP), noe som resulterer i et betydelig høyere behov for tilført elektrisk energi. Driftskostnadene vil derfor være høyere for en individuell luft-vann varmepumpe, og det må installeres både kjøleanlegg og spisslastløsninger i hvert bygg. 6.5 Elektrisitet Energibehovet for elektrisk energi bør forsynes fra el-nettet. Utbyggere kan på eget initiativ installere solceller. Lyse informerer at det må installeres (minst) én ny nettstasjon for å forsyne byggene i området. Det er i dag ikke stor nok kapasitet i nærliggende nettstasjoner til å forsyne effektbehovet. Nettstasjonene må etableres i bygg, der det må etableres en nettstasjon i det første bygget som oppføres. Det er ikke kapasitet i nærliggende nettstasjon for midlertidig forsyning. Det er viktig at nettstasjonen etableres i den siden av bygget med kortest avstand til de nærliggende byggene, for å redusere lengden kabler, se figur. Nettstasjonene må etableres på bakkenivå, ha direkte atkomst og tilfredsstillende ventilasjonsforhold. Nettstasjon og tilhørende kabelnett må være i driftssatt før innflytting i byggene. Etablering av nettstasjoner vil føre til kostnader for utbygger. 6.6 Kommentarer Et endelig valg av energikilde kan ikke foretas uten at det legges økonomiske vurderinger og analyser til grunn, sammen med miljøvurderinger. Dette medfører utredninger som det ikke er tatt høyde for i denne fasen. Det må tas et tydelig klart forbehold om og presiseres et behov for et grundigere arbeid før endelig valg/beslutning finner sted. For at Sandnes kommune skal opprettholde sine ambisiøse klima- og miljømål, kan det legges klare føringer for utbygging i området. En felles energiløsning vil således være en foretrukken løsning. Tidsperspektiv og ønsket inntjeningstid for prosjektet vil være viktig ved valg av energiløsning. En bergvarmeløsning antas å være konkurransedyktig på lengre sikt, mens en bioenergisentral, og alternativt luft-vann varmepumpe i hvert bygg, antas å være konkurransedyktig på kort- og mellomlang sikt. Hensiktsmessig oppføring av bygg og tekniske anlegg vil dessuten kunne føre til reduserte kostnader, og det anbefales at slike løsninger også vurderes. 9