OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING
|
|
- Simen Thomassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING
2
3 Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: Områderegulering Slemmestad Dato: Skrevet av: Mari Lyseid Authen og Liv B. Rindal Kvalitetskontroll: Liv Bjørhovde Rindal ENERGIFORSYNING INNHOLD 1 Innledning Forutsetninger Energi- og effektbehov Byggetrinn Arealer, energi- og effektbehov Mulige energiforsyningsløsninger Varmepumpe basert på grunnvarme Varmepumpe basert på varme fra sjøvann Fjernvarme fra VEAS Kostnadsanalyse Oppsummering Støtte fra Enova Kostnader for elforsyning Oppsummering og konklusjoner INNLEDNING I forbindelse med områderegulering for Slemmestad er det behov for å se på kostnader for infrastruktur for området. Dette notatet omhandler energiforsyning til hele Slemmestad sentrum inkludert Rortunet. Notatet er en oppdatering av utredningen som ble gjort i 2014 basert på oppdaterte arealtall for utvikling av Slemmestad sentrum. Et av hovedmålene i kommunedelplanen for Slemmestad er at klimahensyn skal være førende ved valg av energiforsyning. Det kan innebære tilrettelegging for fjernvarme/ nærvarme og CO 2 nøytrale energibærere. Det er foreløpig ikke utarbeidet en energi- og varmeplan for området. I denne analysen sammenlignes sjøvannsvarmepumpe og grunnvarme for Slemmestad sentrum. I tillegg er det gjort en vurdering av lønnsomhet for disse alternativene dersom energiforsyningen også skal inkludere Rortunet. Notat: Energiforsyning Side 1
4 2 FORUTSETNINGER NOTAT Energiforsyningen til området må tilfredsstille krav til fornybarandel iht. gjeldene byggteknisk forskrift (TEK10): Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m² oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. 0 Tilføyd ved forskrift 11 mai 2010 nr. 683 (i kraft 1 juli 2010). Energikravene i de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven ble revidert i 2010 (TEK 10), og trådte i kraft fra 1. juli TEK setter krav til at bygninger under 500 m 2 BRA skal prosjekteres og utføres slik at 40 % av netto varmebehov kan dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. For bygninger over 500 m 2 BRA gjelder kravet for 60 % av bygningens netto varmebehov. For boligbygning gjelder kravet ikke dersom netto varmebehov er mindre enn kwh/år. Videre presiseres det i forskrift at boligblokker, rekkehus og eneboliger i kjede regnes som én boligbygning. Det antas at alle bygg innenfor utbyggingsområdet er over 500 m 2 og må oppfylle kravet i punkt 2 over, dvs at minimum 60 % av netto varmebehov skal kunne dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Det må derfor etableres en fornybar energiforsyning som kan dekke minst 60 % av netto varmebehov for alle byggene. Veiledningen foreslår følgende løsninger som kan bidra til å overholde kravet: «solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc». Eksempler på løsninger som ikke kan bidra til å overholde kravene, fordi det regnes som direktevirkende elektrisitet er: «panelovner, elektriske varmekabler, stråleovner, elektrobasert varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel, elektriske varmtvannsberedere o.l.» 3 ENERGI- OG EFFEKTBEHOV Det er antatt at en innstramming i krav til byggestandard vil gjøre seg gjeldende før denne utbyggingen gjennomføres. Bakgrunnen for dette valget er at det i høringsrunden for den nye tekniske forskriften er gitt signaler om at kravene til bygningers energiytelse vil ligge på passivhusnivå. Området skal bygges ut over en lang tidsperiode, og energikravene vil mest sannsynlig strammes ytterligere inn før hele dette området er ferdig utbygget. Det er usikkert Notat: Energiforsyning Side 2
5 når tid disse endringene vil tre i kraft. Som et beregningsgrunnlag er det derfor lagt til grunn energiytelse pr bygningstype tilsvarende passivhusstandard i denne analysen. Det er tatt hensyn til at det er ulike energikrav for ulike bygningskategorier. Effektbehovene er beregnet med utgangspunkt i varmetapstall. Det er kontrollert mot flere SIMIEN-beregninger at det er godt samsvar mellom varmetapstallene og effektbehov. Tabellen under viser rammekrav for ulike bygningskategorier. Kilder: NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Boligbygninger, NS 3701:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Næringsbygg, Byggteknisk forskrift, Det er tatt hensyn til en viss samtidighet i oppvarming og kjøling. Det er antatt 90 % samtidighet for kjølingen, og 80 % samtidighet for oppvarmingen. 3.1 Byggetrinn Det er antatt 4 byggetrinn med 5 års intervaller. Notat: Energiforsyning Side 3
6 - Byggetrinn 1: Vaterland - Byggetrinn 2: Fabrikktomta + Coop + Heimann - Byggetrinn 3: Norcemkaia + G1 + G2 - Byggetrinn 4: Norcemstranda + Tåjestranda 3.2 Arealer, energi- og effektbehov I tabellen nedenfor er vist beregnet planlagt utbyggingsareal (BRA) energi- og effektbehov for Slemmestad sentrum. Det er i beregningene benyttet en samtidighetsfaktor for oppvarming på 0,8 og for kjøling på 0,9. Byggetrinn Totalt areal Effektbehov oppvarming Energibehov oppvarming Effektbehov kjøling Energibehov kjøling [m 2 ] [kw] [kwh] [kw] [kwh] Vaterland (trinn 1) Fabrikktomta + Coop Heimann (trinn 2) Norcemkaia + G1 og G (trinn 3) Norcemstranda Tåjestranda (trinn 4) Totalt Inkl. samtidighet MULIGE ENERGIFORSYNINGSLØSNINGER I dette kapitlet presenteres kort mulige varmeforsyningsløsninger som kan benyttes for å oppfylle kravene til fornybar energi i TEK10. Det er ikke konsesjon for fjernvarme i området. Det er derfor ikke sett på løsninger med tradisjonell fjernvarme. Det er vurdert at ulike typer varmepumpeløsninger er det mest aktuelle for området. Varmepumper henter energi fra omgivelsene, fra uteluft, fra vann (sjøvann eller grunnvann) eller fra grunnvarme (jord eller fjell). Ved hjelp av varmepumpen omdannes temperaturen i for eksempel grunnvannet til et høyere nivå som kan anvendes til romoppvarming. 4.1 Varmepumpe basert på grunnvarme Varmen hentes fra borehull (energibrønner) i fjellet. Energipotensialet avhenger av berggrunnens egenskaper. Et borehullbasert grunnvarmeanlegg trekker varme ut av fjellet gjennom vinterhalvåret, mens om sommeren kan det nedkjølte fjellvolumet brukes til kjøling. Antall borehull og dybde avhenger av behovet, fordelingen av behovet og bygningsmassens størrelse. Fordelen med slike anlegg er at de er driftssikre, har lang levetid og stabil temperatur. Investeringskostnadene varierer i forhold til størrelsen på anlegget. Anleggene kan dimensjoneres og bygges ut trinnvis etter behov. Notat: Energiforsyning Side 4
7 Figuren over viser grunnforholdene i det aktuelle området, og egnethet for grunnvarme. Som figuren viser er det gode grunnforhold for grunnvarme i Tåjeåsen og i de andre områdene som er grønnmarkert. I de mest sentrumsnære områdene er det mer usikkerhet rundt grunnforholdene, med mer løsmasser. Dette vil trolig gi dårligere forhold (og høyere borekostnader) for grunnvarmeløsninger i dette området. Energibrønner i fjell med lukket kollektorslange er den aktuelle grunnvarmeløsningen i Slemmestad. Plasseringen av energibrønnene og eventuelt tilhørende instruks for boring av brønnene må gjøres av/i samarbeid med rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG). Foreløpig vurdering av behov for brønner viser at det er behov for ca. 118 brønner. Dette gjelder for hele det aktuelle utbyggingsområdet (trinn 1 til trinn 4 ekskl. Tåjeåsen). Energibrønnene klarer ikke å ta imot all overskuddsvarme fra kjølingen, og noe varme må dumpes til luft ved hjelp av tørrkjølere. Notat: Energiforsyning Side 5
8 På bildet over er det tegnet inn forslag til hovedledninger ved grunnvarme. Dette legges her opp til tre enkeltstående energisentraler, noe som kan tilpasses byggetrinnene og vil redusere behovet for lange fjernvarmeledninger (redusere investeringskostnader). Ledningsnett for kjøling begrenses til sentrumsområdet. For videre dimensjonering at et eventuelt grunnvarmeanlegg bør det i tillegg til å gjøre mer detaljerte beregninger av varme- og kjølebehovet, gjøres en termisk responstest i et testborehull på tomten. Resultatene fra en termisk responstest gir svar på viktige dimensjoneringsfaktorer for større grunnvarmeanlegg og vil ligge til grunn for endelig dimensjonering og prosjektering av grunnvarmeanlegget. 4.2 Varmepumpe basert på varme fra sjøvann Sjøvann er en gunstig varmekilde med en mye jevnere temperaturprofil enn luft. I tillegg har sjøvann en mye høyere temperatur enn luft om vinteren. Vann har i tillegg fire ganger så høy varmekapasitet som luft, og varmeegenskapene er betydelig bedre. Sjøvann gir også gode muligheter for frikjøling. I de øverste vannlagene i fjorden utenfor det aktuelle utbyggingsområdet, varierer temperaturen betydelig over året. Temperatursvingningene jevnes imidlertid ut når dybden økes. Det er derfor viktig å legge inntaket til sjøvannsvarmepumpen så dypt som mulig for å Notat: Energiforsyning Side 6
9 unngå for store svingninger og for lave minimumstemperaturer vinterstid. Ekstremt kalde vintre kan også forekomme i sjøen og må tas hensyn til. Det gir bedre lønnsomhet å installere en større varmepumpe kontra flere mindre enkeltstående varmepumper, men ved trinnvis utbygging kan det være gunstig med to eller flere mindre pumper som settes i drift i takt med veksten i varmebehovet. I tillegg er varmepumper lite effektive på lav belastning, og bruk av to eller flere varmepumper muliggjør bedre driftsbetingelser (mer effektiv drift) for varmepumpen i perioder med lavt energibehov. Dybdeforholdene i det aktuelle området for plassering av sjøvannsinntak er gunstige med tanke på løsning med sjøvannsvarmepumpe. For å oppnå best mulig driftsforhold for varmepumpen (med tanke på begroing, jevne temperaturforhold og lignende) bør sjøvannsinntaket ligge helst på ca. 50 m dybde eller dypere. Vi vurderer dybdeforholdene i området som gunstige for utbygging av sjøvannsvarmepumpe. Det forutsettes tre hovedledninger for varmedistribusjon. Stikkledninger er ikke tegnet inn på kartet. Bildet under viser traseen for kjøling: Notat: Energiforsyning Side 7
10 Kjølebehovet dekkes av frikjøling og kjøling fra fordamperen til varmepumpen. Det er dermed ikke behov for tørrkjølere i dette alternativet. Dette må utredes nærmere ved videre detaljering av prosjektet. Figuren under viser dybdeforholdene utenfor Slemmestad sentrum. Det er behov for et sjøvannsinntak på ca. 650 m ut fra kysten for å oppnå en dybde på ca. 50 m. Notat: Energiforsyning Side 8
11 Arealbehovet for en energisentral for sjøvannsvarmepumpe kan anslås til ca m 2. Andre anlegg som er sammenlignbare har bygg på ca. 50 m 2 for å få plass til alle tekniske installasjoner. Det er også viktig at man har god adkomst for evt. utskifting av maskiner og service. Det vil være en fordel om dette arealet er nært sjøen, da det skal trekkes sjøvannsledning ut i fjorden, men det er ikke en absolutt nødvendighet. Det er en fordel om rør til sjøvannstraseen kan legges i samme grøft som annen infrastruktur bl.a. VA. 4.3 Fjernvarme fra VEAS I 2013 ble det gjort en analyse av muligheter for avsetning av varme fra VEAS. Der kom det frem forslag om fjernvarmenett i Slemmestad sentrum basert på spillvarme fra avløpet fra VEAS. Etter utbygging av VEAS blir dette et stort anlegg med mer enn stor nok kapasitet til å levere tilstrekkelig varme til bebyggelsen i Slemmestad. Det er relativt lang avstand (3 km), og lønnsomheten avhenger av at det kommer tilstrekkelig mengde brukere (dvs. varmebehov) i Slemmestad. Slik utbyggingen er planlagt i Slemmestad pr i dag er det lite sannsynlig av det er et stort nok varmebehov til at dette alternativet vil medføre lønnsomhet. Konseptet er interessant og det er mulig at et slikt konsept vil kunne utløse ekstra investeringsstøtte fra Enova. 5 KOSTNADSANALYSE Det er gjort en vurdering av lønnsomheten ved utbygging av to ulike alternativer for energiforsyning til Slemmestad sentrum. I tillegg er det også sett på hvordan utbygging av energiforsyning til Rortunet vil slå ut i kostnadsanalysen. Noen ganger vil større anlegg ha bedre lønnsomhet. Dette forutsetter at avstanden mellom energisentral og forbrukssted ikke er for lang. Elkjel er benyttet som spisslast i alle alternativer. Analyseperioden er 20 år og det er benyttet en kalkulasjonsrente på 4%. Notat: Energiforsyning Side 9
12 5.1 Oppsummering Slemmestad eks Rortunet grunnvarme sjøvann NOTAT Slemmestad inkl. Rortunet grunnvarme sjøvann Investering år Investering år Investering år Investering år Energi- og driftskostnad Energi- og driftskostnad Energi- og driftskostnad Energi- og driftskostnad Nåverdi kostnader, NOK Støtte fra Enova Det er mulig å søke støtte til etablering av fjernvarmeanlegg hos Enova. Det finnes ulike programmer som er tilpasset ulike prosjekter. Program for fjernvarme er en investeringsstøtteordning. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Enova vurderer støttebehovet opp mot en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene i mellom. Det anbefales at det inngås dialog med Enova før en evt. investeringsbeslutning skal tas. 5.3 Kostnader for elforsyning En overordnet vurdering av den elkrafttekniske infrastrukturen i området viser at det er nok kapasitet i overordnet nett til den planlagte utbyggingen i Slemmestad. Det må bygges to nye trafostasjoner/nettstasjoner med en totalkostnad på ca. 1 mill. kr. Ved nærmere planlegging av området bør det utarbeides en plan for dette. 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Viktige konklusjoner fra analysen nevnes i det følgende. Slemmestad eks Rortunet Slemmestad inkl. Rortunet grunnvarme sjøvann grunnvarme sjøvann Nåverdi kostnader, NOK Notat: Energiforsyning Side 10
13 Analysen viser at det for Slemmestad sentrum trolig vil være mest lønnsomt å bygge ut en felles energisentral basert på sjøvannsvarmepumpe. Dette skyldes at mesteparten av kjølebehovet er knyttet til byggetrinn 2 og 3 som ligger sentralt og nært sjøen. Nærheten til sjøen vil gi frikjøling til nærings- og kontorbygg. Generelt betyr dette at ved økt kjølebehov vil sjøvannsvarmepumpen bli mer lønnsom. Dersom kjølingen må fraktes over lenger avstander reduseres lønnsomheten pga. kostnader for rør/grøft. I tillegg er det usikre grunnforhold i sentrumsområdet, noe som kan bety mye løsmasser og økte kostnader i forbindelse med boring av energibrønner. Analysen viser at det trolig ikke vil være lønnsomt å knytte Rortunet til sjøvannsvarmepumpen, men at det vil være mer økonomisk å basere energiforsyningen til Rortunet på et separat grunnvarmesystem. Det er gode grunnforhold for grunnvarme i Tåje-området. I tillegg er det bratt terreng, og relativt langt å føre frem fjernvarmerør fra en sjøvannsvarmepumpe ved sjøen. Bebyggelsen er hovedsakelig boliger og har lavt varmebehov samt ikke behov for kjøling. Dette gjør at det kunne vært aktuelt å skille ut dette området for grunnvarme selv om resten av Slemmestad sentrum forsynes av sjøvannsvarmepumpe. Det er ikke gjort beregninger på dette, men vår vurdering er at dette også vil kunne medføre økt lønnsomhet på sjøvannsanlegget i sentrum, og redusere de totale kostnadene for området som helhet. Dette bør vurderes nærmere ved utbygging av området. Det anbefales at følgende utredes i det videre arbeidet med utvikling av Slemmestad sentrum: - Sjøvannsvarmepumpe for utbyggingstrinn 1, 2 og 3. - Egen grunnvarmesentral for Rortunet. - Egen grunnvarmesentral for byggetrinn 4 og evt. byggetrinn 5 (Tåjeåsen). - Termisk responstest bør gjennomføres i områdene der det er aktuelt med grunnvarme. - Det bør opprettes dialog med Enova ang muligheter for støtte til etablering av energisentral og tilhørende infrastruktur. Det er lagt til grunn at hele utbyggingsområdet bygges ut i løpet av 20 år, med et intervall på 5 år mellom hvert byggetrinn. Utbygging av energiforsyning for området bør tilpasses den faktiske utbyggingen som kommer i området. Notat: Energiforsyning Side 11
14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerHvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely
Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerNOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10
NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING
DetaljerNotat Dato 16. desember, 2012
Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i
DetaljerAS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:
Bergerveien Termisk energi og energiforsyning Utgave: 1 Dato: 2016-06-03 Bergerveien Termisk energi og energiforsyning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bergerveien Termisk energi og
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
Detaljer(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner
DetaljerTerralun - energilagring i grunnen - brønner
Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
DetaljerRådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø
Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
Detaljer1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...
Notat Høvik senterområde Innledende energivurdering Elin Enlid 27.11.2015. 1 Bakgrunn... 2 2 Om dette notatet... 2 3 Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerFjernvarme infrastruktur i Svolvær
Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerEn InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10
En INTRODUKSJON Målsetting MEd TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske krav til byggverk TEK10 trådte i kraft
DetaljerMiljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng
Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus
DetaljerSak 15/1311 høring nye energikrav til bygg
Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerTerralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerSmarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene
Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerKomfort med elektrisk gulvvarme
Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.
DetaljerVennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.
Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerDet ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven.
Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerHøringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger
Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev
DetaljerFornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer
Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
DetaljerDe ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland
Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerMiljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA
Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerBærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.
Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009. Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av utbyggingsområder.
Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1011-35 Saksbehandler: Pål Søndrol Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009 Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av
DetaljerEn INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll
En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe
DetaljerNorske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg
DetaljerInnholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse
Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige
DetaljerDimensjonering av varme og kjøleanlegg
Dimensjonering av varme og kjøleanlegg Scandic Airport Flesland. CGER Bergen, 23 mai 2017. Henrik Holmberg PhD Asplan Viak AS Ove Sivertsen, Fondenes Rørlegger AS Disposisjon Scandic Flesland Airport Om
DetaljerHvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter
Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerMyndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)
Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk. Definisjoner
Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 2 Definisjon Areal - BRA, BYA, BTA Beskrivelse arealbegrep er definert
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerInnovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013
Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører
DetaljerMODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer
MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse
Detaljer5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet
5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav
DetaljerNye energikrav i tekniske byggeforskrifter
Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerKlimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur
Bjørvika Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur 1 28/05/2008 1 Vedtatt reguleringsplan: Ca 1 mill m2 utbygd areal 50% bolig 45% kontor 5% forretning/kafe
DetaljerSteinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.
Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerSTADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING
Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerREGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN
REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN ENERGINOTAT - OPPDATERT VERSJON 12.05.2016 - Version 1 13.01.2017 - Version 2 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Energibehov 2 2.1 Gjeldende forskrifter 2 2.2 Energibruk i planlagte
DetaljerKonkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016
Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK Anders Ettestøl 12. Okt. 2016 Fjernvarmedagene 2016 Endring i TEK TEK 10 FØR NYTTÅR (> 500 m2) Krav til minst 60 % fornybar varmeleveranse
DetaljerForslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000m 2
Høringsnotat 13.02.18 Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000m 2 Høringsfrist: 20.04.18 1 Ordliste - Direktevirkende elektrisitet omfatter varmeutstyr
DetaljerStyremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/173 Øyvin S Grongstad Kirkenes,
Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/173 Øyvin S Grongstad 90603041 Kirkenes, 25.01.2016 Saksnummer 13/2016 Saksansvarlig: Driftsansvarlig Øyvin Grongstad Møtedato:
DetaljerNorges energidager NVE, 16. oktober 2014
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerWORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING
WORK SHOP SMARTNETT EL 02.05.2012 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Avd.leder Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING PÅ STRØMSØ HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerNorsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no
Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav
DetaljerHøringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerVurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav
Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
DetaljerVarmeplan for IKEA Vestby
Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers
DetaljerNOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker
Detaljer