STUDIEPLAN Tverrfaglig videreutdanning i veiledning 60 studiepoeng 2013-2014

STUDIEPLAN Tverrfaglig videreutdanning i veiledning 60 studiepoeng 2013-2014 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 1

Innhold 1. Innledning... 3 Veiledning... 3 Utdanningens faglige profil... 3 Behovet for veilednings- og relasjonskompetanse... 4 Høgskolens verdigrunnlag... 4 2. Studiets hovedmål... 4 3. Målgruppe og opptakskrav... 5 4. Omfang, innhold og oppbygging... 6 Oversikt studiekrav, eksamens- og vurderingsform... 6 5. Arbeidsformer... 7 6. Emnebeskrivelser... 9 Emne 1: Perspektiver på veiledning... 9 Emne 2: Veileders personlige utvikling. Samspill, kreativitet og vekst... 11 Emne 3: Verdier, valg og flerkulturell veiledning... 13 Emne 4: Veiledning i grupper og organisasjoner... 14 7. Pensum... 15 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 2

1. Innledning Veiledning Veiledning er det norske begrepet for det som i internasjonale fagmiljø, spesifikt i det angloamerikanske, kalles counselling. Veiledning forstås her som en pedagogisk og relasjonell prosess der målet er utvikling, læring og vekst gjennom erfaring, oppdagelse og faglig refleksjon. For å bli en god veileder, er det en forutsetning at en selv har erfaring med både å ha blitt veiledet og å veilede. Det legges derfor vekt på egenutvikling i studiet. Gjennom å bli bedre kjent med seg selv og forstå mer av egne reaksjoner, blir veileder bedre i stand til å møte andre på en støttende og kreativ måte. I studiet har vi fokus på veiledning som relasjonsutvikling, relational counselling. Arbeidsområdet til en relasjonsveileder er å tilrettelegge slik at den som søker veiledning - i fortsettelsen kalt fokusperson - oppdager sine muligheter og selv kan finne svar. Fokusperson innehar selv ressursene til å finne svar og løsninger. Veileder støtter og utfordrer fokusperson til å øke sin selvinnsikt og selvforståelse ved å gi oppmerksomhet på kropp, følelser, tanker og den mellommenneskelige relasjonen. Slik utvider fokuspersonen sine valgmuligheter Veiledning er en tverrfaglig disiplin. Faget er nært beslektet med coaching, mentoring, rådgivning, supervisjon og ulike terapiformer der fokus er på allmenne utfordringer i livet som privatperson og yrkesutøver. Studiets pedagogiske plattform konfluent pedagogikk er erfaringsnær og fremmer en helhetlig relasjonskompetanse. Utdanningens faglige profil Tverrfaglig videreutdanning i veiledning har sitt faglige fundament i humanistisk og eksistensialistisk tenkning. Grunnleggende perspektiver innen denne tradisjonen er troen på at den enkelte, gjennom økt oppmerksomhet på egne behov, valgmuligheter og ansvar, selv er den som best er i stand til å finne veien videre. Innenfor denne tradisjonen er det særlig personsentrert veiledning, gestalt og psykosyntese som vektlegges i studiet. Les mer om gestalt og psykosyntese på våre nettsider. Gestalt: http://www.haraldsplass.no/hogskole/studier/veiledning-tverrfagligvidereutdanning/gestalt Psykosyntese: http://www.haraldsplass.no/hogskole/studier/veiledningtverrfaglig-videreutdanning/psykosyntese Les mer om konfluent pedagogikk på våre nettsider: http://www.haraldsplass.no/hogskole/studier/veiledning-tverrfagligvidereutdanning/konfluent-pedagogikk Fagfelt som filosofi, psykologi og pedagogikk vinkles fra et individ-, gruppe- og systemperspektiv. Teorier om personlig utvikling, gruppedynamikk, organisasjoner og samfunn danner den faglige rammen. Det flerkulturelle perspektiv inkluderes i aktuelle sammenhenger. Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 3

Studiet er en praktisk rettet mestrings- og nærværsorientert utdanning hvor studenten gjennom fire emner tilegner seg kunnskaper og kompetanse og får trening i å veilede andre. Studiet er prosessorientert og opptatt av studentens personlige og faglige utvikling. Metodisk legges det vekt på å tilrettelegge situasjoner der studenten kan gjøre erfaringer med egne og andres kommunikasjons- og samhandlingsprosesser. Refleksjon over disse gir økt bevissthet, økt oppmerksomhet og innsikt i det videre arbeidet. Teoretisk kunnskap knyttes til de erfaringene og refleksjonene studentene gjør. Denne kunnskapen ses i sammenheng med teoretisk og forskningsbasert kunnskap om veiledning. Slik tilstreber studiet å utvikle kompetente, etisk bevisste og kritiske veiledere. Haraldsplass diakonale høgskole har lang erfaring og betydelig faglig bredde innenfor faget veiledning. Høgskolen har i løpet av de siste 25 årene utdannet mer enn 1200 veiledere. Disse finnes spredt over hele landet og innenfor de fleste profesjoner. Behovet for veilednings- og relasjonskompetanse I alle deler av samfunnet, både i offentlig og privat sektor, legges det stadig større vekt på godt samspill og samhandling mennesker i mellom. Dette skjer samtidig med at de trygge, stabile måtene å organisere samfunnet på endres. Økende ansvar legges på skuldrene til den enkelte leder og medarbeider, og arbeidsmarkedet er i kontinuerlig bevegelse. Det stilles høye krav til lederens innsikt og ferdigheter i relasjonsbygging, konfliktløsning og nyskapende samspill i alle deler av samfunnslivet. Samtidig står flere personer på en eller annen måte i fare for å falle ut av yrkeslivet og trenger hjelp for å komme seg på sporet igjen. I offentlig sektor er behovet for relasjonskompetanse særlig merkbart i helsevesenet og skoleverket, der samhandling og god teamledelse vektlegges. Kvaliteten på kommunikasjon og samhandling er avgjørende for opplevelsen både av behandling og undervisning. Alt dette krever kompetente veiledere og ledere med innsikt i forskningsbasert kunnskap på feltet, veiledere som kan møte mellommenneskelige utfordringer åpent og kreativt. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en privat diakonal institusjon. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av det enkelte menneskets unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende menneskerettigheter. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 2. Studiets hovedmål Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 4

Hovedmålet med studiet er at studentene skal utvikle sine teoretiske, praktiske og yrkesetiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i relasjonell veiledning. Etter endt utdanning skal studentene kunne veilede andre på tvers av profesjoner og roller. Studentene skal settes i stand til å bli ressurspersoner i sine arbeidsmiljøer. Studenter med lederoppgaver skal gjennom økt kunnskap om og innsikt i mellommenneskelig samspill og samhandling utvikle sine evner til å utøve godt lederskap. Læringsutbytte etter endt studium Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap og innsikt i relasjonell veiledning innenfor den eksistensialistisk-humanistiske tradisjonen sett i lys av veiledningsfeltet generelt. Kandidaten har spesialisert kunnskap i gestaltterapeutisk teori og praksis i veiledning. Kandidaten analyserer faglige problemstillinger og vurderer teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til veiledningsfeltet. Ferdigheter Kandidaten foretar kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med klienter. Kandidaten har kompetanse i konfluent pedagogikk, og kan undervise og veilede medarbeidere og kollegaer. Kandidaten er i stand til å formidle spesialisert kunnskap og innsikt både skriftlig og muntlig. Generell kompetanse Kandidaten anvender forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. Kandidaten anvender sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og leder fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Kandidaten har høy etisk bevissthet i møte med klienter og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. 3. Målgruppe og opptakskrav Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 5

Målgruppen for studiet er personer fra alle profesjoner med behov for innsikt og kompetanse i relasjonelle problemstillinger. Studiet passer for personer i de fleste yrkesgrupper i offentlig og privat sektor. Opptakskravet er minimum treårig utdanning på universitets- og høgskolenivå eller tilsvarende. Aktuelt er helse- og sosialfaglig, samfunnsvitenskaplig, humanistisk og naturvitenskaplig bakgrunn, samt minst ett års relevant yrkeserfaring. Realkompetansevurdering kan være aktuelt i tilfeller der studenten ikke oppfyller kravene til formell utdanning. 4. Omfang, innhold og oppbygging Studiet er en videreutdanning med et omfang på 60 studiepoeng. Det er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på to år, tilsvarende fire semestre, og kan kombineres med jobb. Studiet består av fire obligatoriske emner a 15 studiepoeng. Innføring i forskningsog utviklingsarbeid løper parallelt med og integreres i studiets fire emner. Emne 1: Perspektiver på veiledning (15 studiepoeng) Emnet gir en oversikt og innføring i veiledning og har fokus på teori, metode og praksis i de teoretiske retningene som introduseres. Hovedperspektivet mot slutten av emnet vil være på den eksistensialistiskhumanistiske tradisjonen og da særlig på personsentrert veiledning, psykosyntese og gestalt. Dette videreutvikles på emne 2. Emne 2: Veileders personlige utvikling (15 studiepoeng) Emnet er i sin helhet viet utforsking av studentens egne prosesser og potensialer i lys av den humanistisk, eksistensialistiske veiledningstradisjon med vekt på gestalt, psykosyntese og personsentrert veiledning. Emne 3: Verdier, valg og flerkulturell veiledning (15 studiepoeng) Emnet tar for seg verdier, valg og beslutninger. Sentralt her står veiledning i forhold til kulturell identitet. Studentene praktiserer og integrerer metodiske ferdigheter i veiledningen. Emne 4: Veiledning i grupper og organisasjoner (15 studiepoeng) Emnet handler teoretisk om struktur og prosesser i grupper, samt å praktisere gruppens liv, dvs. å gjøre erfaringer med hvordan gruppen utvikler seg og forholder seg til sine medlemmer og omverdenen. Dette er eksamenssemester med innlevering av praktisk-teoretisk oppgave med vekt på gruppeteori. Oversikt studiekrav, eksamens- og vurderingsform Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 6

Emne Emne 1 Perspektiver på veiledning Emne 2 Veileders personlige utvikling Emne 3 Verdier, valg og flerkulturell veiledning Emne 4 Veiledning i grupper og organisasjoner Semester Kurs-uker 1. 3x4 dager 2. 3x4 dager 3. 3x4 dager 4. 3x4 dager Studiekrav og studiepoeng Kollokvie/ loggarbeid Emneoppgave (2000 ord) med fremlegg på siste samling Kollokvie/loggarbeid Selvbiografi Emneoppgave/refleksjonsnotat Kollokvie og loggarbeid Selvvalgt litteratur Faglig Essay Veiledningsarbeid med verbatim Fagoppgave 3000 ord med Presentasjon av fagoppgave 7,5 stp 7,5 stp 3 stp 5 stp 7 stp 3 stp 4 stp 8 stp 5 stp 8 stp 2 stp Eksamen og vurderingsform Godkjent/ ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Studiepoeng 15 15 15 Karakter A-F 15 5. Arbeidsformer Studenten tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og faglig skjønn gjennom å følge undervisningsopplegget. Det forutsettes at studenten er fysisk til stede på emnesamlingene og deltar aktivt. Undervisningen tilrettelegges i bolker á 4 dager. Undervisningsformene er differensierte; erfaringslæring gjennom tilrettelagte øvelser, gruppearbeid, veiledningstrening, systematiserte refleksjonssekvenser, korte innlegg og forelesninger. Studiet stiller krav om høy egenaktivitet og utstrakt arbeid i grupper. All undervisning med tilhørende arbeidskrav er derfor obligatorisk. Det forutsettes at studenten jobber med pensum og arbeidskrav mellom emnesamlingene. Undervisning I undervisningen i alle emner legges det tilrette for læring gjennom praktisk personlig erfaring i kombinasjon med teoretisk refleksjon. Det holdes forelesninger om sentrale tema i tilknytning til hvert emne. Forelesningene har som mål å introdusere og oppdatere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Øvelser Praktiske øvelser står sentralt i studiet. Disse har som mål å gi studentene erfaringer med emnene og gjøre kunnskapen praktiserbar i møtet med andre. Veiledningstrening Praktisk-metodiske ferdigheter er sentralt i veilederutdanningen. Det trenes derfor mye på veiledning en til en og veiledning med grupper. Målet er å mestre ferdighetene i møtet med andre. Litteraturstudier Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 7

Hvert emne har eget pensum som studenten arbeider med på egen hånd. Litteraturstudiene har som mål å fremme selvstendig arbeid med spesifikke teorier og metoder på studiet. Fagutviklingsarbeid Studenten skal mellom undervisningssamlingene levere inn skriftlige oppgaver i tilknytning til de ulike emnene. Dette gjøres i form av loggarbeid, emneoppgaver, selvbiografi, refleksjonsnotat, essay og fagoppgave. De skriftlige arbeidene har som mål å utfordre studenten til refleksjon og bearbeiding av tilegnet kunnskap og erfaring fra undervisning, øvelser, litteraturstudier og veiledningstrening. Studenten leverer en fagoppgave i slutten av studiet. Kollokvier og gruppearbeid Studentene danner egne kollokviegrupper for loggarbeid, praktisk trening og faglig refleksjon. E-læring E-læringsplattformen it's learning blir benyttet aktivt i studentenes læringsprosess. Studentevaluering Studiet blir gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Dette skjer gjennom evalueringsskjemaer som studentene vil bli bedt om å besvare etter hvert emne. Etter hvert avsluttet studentkull blir det i tillegg utført en total vurdering av studiet. Studentevalueringen retter seg primært mot program- og undervisningskvalitet, men også rammekvalitet og inntakskvalitet. Dialog på basis av muntlige tilbakemeldinger og respons fra studentene skjer i tillegg fortløpende gjennom emnesamlingene. Pensum Til hvert emne legges det opp ca. 1000 sider pensumlitteratur for emner med 15 studiepoeng. Til emnene 3-4 vil deler av pensum være selvvalgt. Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 8

6. Emnebeskrivelser Emne 1: Perspektiver på veiledning Plassering: 1. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 samlinger á 4 dager Emnet gir en oversikt og innføring i veiledning. Fokus er på ulike teorier, metoder og praksiser. Faget plasseres i en historisk sammenheng og sentrale retninger i moderne internasjonal veilednings- og terapiforskning beskrives og tematiseres. Det teoretiske og metodiske fundamentet for personsentrert veiledning, gestaltterapien og psykosyntesen grunngis historisk i eksistensialistisk humanistisk teori. Dette fundamentet bygger den teoretiske og metodiske grunnen for studiets øvrige emner og utforskes derfor spesielt. Innlæring av grunnleggende veiledningsferdigheter gjennom erfaringsbaserte øvelser og teoretisk refleksjon står sentralt i dette emnet. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne Forklare og vise til forskjeller og likheter mellom de ulike retningene: psykodynamisk, kognitiv-atferdsmessig, eksistensialistisk-humanistisk, flerkulturell teori og positiv psykologi. Ha innsikt i ulike kunnskapssyn og vitenskapelige skoleretninger, herunder forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap, og identifiserer forskning og andre kunnskapskilder i lys av dette Delta i veiledningsøvelser og ta i bruk grunnleggende veiledningsferdigheter Være oppmerksom på egne verdier og holdninger og følge etiske normer og regler for veiledningsarbeid Innhold Sentrale veiledningsteorier o Psykodynamisk teori o Kognitiv-adferdsmessig teori o Eksistensialistisk-humanistisk teori o Flerkulturell teori o Positiv psykologi o Endringsfokusert veiledning o Nevrovitenskapens betydning innen veiledning Vitenskapsteori, forskning og metode Forståelse og anvendelse av veiledningsteori Forholdet mellom veiledning, rådgivning, coaching, supervisjon og terapi Sammenhenger mellom teoribasert og erfaringsbasert læring Grunnleggende ferdigheter i veiledning Etikk og veiledning Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 9

Innføring i biblioteksøk og oppgaveskriving Studiekrav Gjennomføring av loggarbeid i kollokviegruppen. Arbeidet består av loggskriving under samlingene, en logg etter 1.samling, fremlegg av logg i kollokviegruppe og skriving av ny logg som innleveres til andre undervisningsuke. (7,5 stp) Emneoppgave (ca. 2000 ord) knyttet til pensum innleveres i henhold til fastsatt frist etter andre undervisningssamling. Studentene samarbeider i dyade om et teoriprosjekt der de skal beskrive et teoretisk tema og gi eksempler på hvordan teorien kan anvendes i praksis. Oppgaven skal presenteres på siste samling emne 1, og studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. (7,5 stp) Vurderingsform Godkjent/Ikke-godkjent Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 10

Emne 2: Veileders personlige utvikling. Samspill, kreativitet og vekst Plassering: 2. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 samlinger á 4 dager For å utvikle seg positivt som veileder er det viktig å bli kjent med egne prosesser og sine potensialer. Perspektivene og metodene i gestaltterapien utlegges teoretisk, reflekteres over og øves inn gjennom praktisk-metodiske øvelser. Awareness - tilstedeværelse her og nå med kropp, følelser og tanker er grunnlaget for den informasjon veileder møter klienten med. Her legges grunnlaget for all videre veiledningstrening. Carl Rogers og Martin Bubers syn på kvaliteten på relasjonen som forutsetning for personlig vekst og utvikling vektlegges. I dialogen utforskes jeg-du møtet og den interpersonlige utvekslingen av ressurser, muligheter og valg. Fenomenene som utforskes i dette emnet bl.a. kreativitet, vekst, ansvar, skyld, konflikt og makt gjøres systematisk gjennom samspill både i dyader og triader. Psykosyntese representerer et transpersonlig psykologisk perspektiv på veiledning. I arbeidet med psykosyntesen fokuseres det særlig på ulike sider ved personligheten, viljen og polaritetsdynamikk. Eksperimentering med visualisering og spontane kreative uttrykk er vektlagt. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne Forstå og anvende teori fra gestaltterapien, personsentrert veiledning og psykosyntesen Anvende og gjenkjenne sentrale teorier i veiledningsmøter Gjennomføre selvstendige veiledningsarbeider Ha innsikt i forskningsprosessen, forskningsetikk og ulike kvalitative forskningsdesign og analysemetoder Innhold Awareness Kontakt og kontaktformer Figur-grunn Feltteori Polaritetsdynamikk Dialog som metode og mål for utvikling og vekst Ansvar, humor og kreativitet Innføring i forskning Studiekrav Gjennomføring av loggarbeid i kollokviegruppen som innleveres til andre undervisningssamling (3stp) Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 11

Selvbiografi i henhold til angitt format innleveres til tredje undervisningssamling (5stp) Emneoppgave (ca. 1 500 ord) knyttet til dyadearbeid med selvbiografi og med pensum som innleveres i henhold til fastsatt frist etter andre undervisningssamling. (7stp) Vurderingsform Godkjent/Ikke-godkjent Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 12

Emne 3: Verdier, valg og flerkulturell veiledning Plassering: 3. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 samlinger á 4 dager Emnet har fokus på verdier, eksistensielle grunnvilkår og flerkulturelt mangfold i veiledningsmøtet. Sentralt står veiledning i forhold til kulturell identitet. Gjennom veiledningspraksis utforskes oppmerksomheten rundt egne verdier. Verdiene våre står i nær sammenheng med utvikling av identitet, makt og ansvar. Å være seg bevisst og gjøre eksplisitt egne verdier er sentralt når mennesker står i ulike valgsituasjoner. Fenomenene toleranse og respekt for forskjellighet eksperimenteres med. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne Uttrykke og diskutere egne verdier Vise inngående kunnskap om og reflektere i forhold til etisk grunnlagstenkning og praktisk etikk Gjennomføre selvstendige veiledningsarbeider med presisjon og flyt Identifisere seg med mangfoldet i ulike veiledningsmøter og utvikle egen verdibevissthet i forhold til sitt veiledningsarbeid Gjennomføre systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og gjøre rede for kunnskapsstatus innenfor veiledningsfeltet Vurdere kritisk vitenskapelige artikler med ulik forskningstilnærming Innhold Kulturelt mangfold Eksistensielle grunnvilkår Verdier, holdninger, valg og beslutninger Forforståelse, fordommer og annerledeshet Kulturell identitet Makt, skyld og konflikter Litteratursøk og vurdering av vitenskaplige artikler Studiekrav Gjennomføring av kollokviegruppearbeid (3 stp) Innlevering av selvvalgt pensum med faglig begrunnelse (4 stp) Faglig essay (ca. 1200ord) med utgangspunkt i eget prosjekt innleveres til andre undervisningssamling (8 stp) Vurderingsform Godkjent/ikke godkjent Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 13

Emne 4: Veiledning i grupper og organisasjoner Plassering: 4. semester Studiepoeng: 15 Undervisning: 3 samlinger á 4 dager Emnet utforsker forholdet mellom individ, gruppe og organisasjon. Emnet handler teoretisk om struktur, prosesser og funksjoner i grupper, samt å praktisere gruppens liv, dvs. å gjøre erfaringer med hvordan grupper utvikler seg og forholder seg til sine medlemmer og omverdenen. Emnet tilrettelegger for utforskningen av forholdet mellom individ, grupper og organisasjoner med fokus både på mellommenneskelige prosesser og målrettet oppgaveløsing. Viktige fenomener og funksjoner i grupper undersøkes; intimitet, autoritet, konflikter, dilemmaer, paradokser, kaos og harmoni. Studentene tas med i praktiske øvelser og praktiserer og integrerer metodiske ferdigheter med veiledning av grupper. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne Anvende og vurdere kritisk teorier om grupper og organisasjoner, Formidle og anvende forskningsbasert kunnskap i skriftlige oppgaver og i yrkespraksis Gjennomføre selvstendig veiledningsarbeider av grupper med presisjon og flyt Utvikle et integrert verdisystem som basis for sine møter med grupper og organisasjoner Innhold Gruppeprosess og gruppedynamikk Systemverdier og personverdier Produktorientering og prosessorientering Dilemmaer og paradokser Forsvarsrutiner Forskjellighet, motsetninger og konflikter Avhengighet, uavhengighet og gjensidighet Studiekrav Verbatim, transkripsjon fra lydopptak, fra egen veiledningspraksis sammen med skisse til fagoppgave innleveres til andre undervisningssamling (5 stp) Fagoppgave (ca. 3000 ord) innleveres før tredje undervisningssamling (8 stp) Framlegg av fagoppgave på siste samling (2 stp) Vurderingsform Karakter A-F Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 14

7. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 4 200 sider. Av dette er ca. 500 sider selvvalgt pensum. Det forventes at studentene selv søker annen relevant litteratur innenfor fagfeltet Pensumlisten er under kontinuerlig revidering for å være i samsvar med relevant litteratur som publiseres. Det kan dermed komme endringer i pensum. Dette vil bli kunngjort. Selvvalgt pensum (studiekrav emne 3) Det selvvalgte pensum skal være relevant for utdanningen. Minimum 50 sider av selvvalgt pensum i det aktuelle emnet skal være artikkelstoff fra anerkjente tidsskrift. Skjønnlitteratur kan telle maksimum 50 sider innen det aktuelle emnet. Listen over selvvalgt pensum settes opp etter anerkjent litteraturreferansesystem. Haraldsplass diakonale høgskole bruker Harvard referansesystem. PENSUMLISTE revidert 30.04.2013 Referanser Emne 1: Perspektiver på veiledning Allgood, E. & Kvalsund, R. (2005) Learning and discovery for professional educators: guides, counselors, teachers: an interactive experiential approach to practice and research. Trondheim, Tapir Academic Press. Kap. 2 og 3. Braathen, E. (2009) Helt gresk om vitenskapsteori og awareness. Norsk Gestalttidsskrift, 6 (2), s. 9-25. Sider Dyrkorn, R., & Dyrkorn, R. (2010) Innføring i gestaltveiledning: 213 teori, metode, praktiske eksempler. Oslo, Universitetsforl. Kap. 1-9. Dyvi, E.B. (2010) Mitt møte med gestaltterapi og awareness. Norsk 3 Gestalttidsskrift, 7 (2), s. 87-89. Ivey, A. E., Ivey, M. B. & D'Andrea, M. J. (2012) Theories of 325 counselling and psychotherapy: a multicultural perspective. 7th ed. Los Angeles, Sage. Kap. 1 og 3-9. Jørstad, S. (2004) Erfaringskurven. Norsk Gestalttidsskrift, 1 (1), s. 4 32-35. Jørstad, S. (2008) Oversikt over kontaktformer. I: Jørstad, S. & 5 Krüger, Å. red. Den flyvende hollender. Festskrift til Daan van Baalens 60-årsdag. 2.utg. Oslo, Norsk gestaltinstitutt. McLeod, J. (2009) An introduction to counselling. 4th ed. 28 Maidenhead, UK, McGraw Hill, Open University Press. Kap. 19, s. 583-611. Meyer, K. (1999) Forklaring, til avklaring eller forkludring. 4 Tidsskriftet Sykepleien, 87 (16), s. 50-53. Moskaug, K. (2007) Selv. Norsk Gestalttidsskrift, 4 (2), s. 16 28. 13 Skottun, G. (2008) Arven etter Paul Goodman og teorien om selv 11 nok en gang. Norsk Gestalttidsskrift, 5 (2), s. 22-32. Staemmler, F. (2006) En babelsk forvirring? Om feltbegrepets 41 anvendelse og betydning. Norsk Gestalttidsskrift, 3 (2), s. 29-69. 69 17 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 15

Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 1-4. Valla, B. (2010) Brukers medvirkning i psykoterapi - behov for kompetanseutvikling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 47 (4), s. 308-314. Zinker, J. (1978) Creative process in gestalt therapy. New York, Vintage Books. Kap. 5, 6 og 8. 127 6 72 Emne 2: Veileders personlige utvikling. Samspill, kreativitet og vekst Bohm, D. (2010) Om dialog. [Oslo], Flux forl. 146 Brown, M. J. (2004) Unfolding self. The practice of psychosynthesis. 240 Rev. ed. New York, Helios Press. Bårdsen, B. (2008) Metaforer i veiledning En empirisk studie og 11 kvalitativ analyse. Norsk Gestalttidskrift, 5 (1), s. 53-64. Bårdsen, B. (2006) Fra smerte og kaos til mestring og forutsigbarhet. 11 Eksempel på gestaltveiledning i praksis. Norsk Gestalttidsskrift, 3 (1), s. 36-47. Falk, B. (1999) Å være der du er. Samtale med kriserammede. Bergen, Fagbokforlaget. Hostrup, H. (2009) Gestaltterapi: indføring i gestaltterapiens grundbegreper. 2.utg. København, Hans Reitzels forlag. Hychner, R. and Jacobs, L. (1995). The Healing Relationship in Gestalt Therapy: a dialogic/self psychology approach. The Gestalt Journal Press, Inc. Kap. 1 og 2. Jacobs, L. & Hycner, R. eds. (2009) Relational approaches in 181 gestalt therapy. Santa Cruz, Calif.: New York, GestaltPress : Routledge, Taylor & Francis. Section 1 & 2, s. 5-186. Martinsen, K. og Eriksen, K. (2009). Å se og å innse. Om ulike former for evidens. Oslo, Akribe Kap. 1, s. 9 22. 13 Simonsen, T. G. (2003) Innledende essay. I: Buber, M. red. Jeg og du. [Oslo], De norske bokklubbene. s. VII - LIV. 47 Skjervheim, H. (1996)Deltakar og tilskoder i Deltakar og tilskodar og andre essays. Ny utg. Oslo, Aschehoug. s. 71 87 Skjervheim, H. (1996) Det instrumentalistiske mistak i s. 241 250 Deltakar og tilskodar og andre essays. Ny utg. Oslo, Aschehoug.. Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5. Øiestad, G. (2006). Kritikk. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2 og 3. 86 288 50 16 10 58 67 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 16

Emne 3: Verdier, valg og ferkulturell veiledning Eide, S. B. et. al. (2011) Fordi vi er mennesker: en bok om 132 samarbeidets etikk. 2.utg. Bergen, Fagbokforl. Ivey, A. E., Ivey, M. B. & D'Andrea, M. J. (2012) Theories of 159 counseling and psychotherapy: a multicultural perspective. 7th ed. Los Angeles, Sage. Kap. 11 16. Lundstøl, J. (2012) Kierkegaards tanker om hjelpekunsten en 8 indirekte meddelelse om veiledning? I: Ulvestad, A.K. & Kärki, F.U. red. Flerstemt veiledning. Oslo, Gyldendal. Martel, B.(2008) Sex: gleder og skuffelser. Oslo, Conflux forlag. 136 Skau, G.M. (2012) Personlig kompetanse en dobbel utfordring i veiledning. I: Ulvestad, A.K. & Kärki, F.U. red. Flerstemt veiledning. Oslo, Gyldendal. Yalom, I. (2011) Eksistensiell psykoterapi. Oslo, Arneberg forlag. Kap. 6 og 7. 17 140 Emne 4: Veiledning i grupper og organisasjoner Allgood, E. & Kvalsund, R. (2001) The work group as a learning group in counselling: leader subjectivity in group learning process. Operant Subjectivity, 24(3), s. 132-153. Allgood, E., & Kvalsund, R. (2010) Kommunikasjon som subjektivitet i en skoleorganisasjon. I: Thorsen, A. A. & Allgood, E. red. Q-metodologi: en velegnet måte å utforske subjektivitet. Trondheim, Tapir akademisk. s. 47-81. Bolman, L. G. & Deal, T. E. (2009) Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-14. Corey, G. (2012) Theory and practice of group counselling. 8th rev. ed. Belmont, Calif., Brooks/Cole. Kap. 1-5, 8-11, 13, 17 og 18. Gaffney, S. (2010) Gestalt at work : integrating life, theory & practice (Vol. 1). Metairie, La Gestalt Institute Press. Kap. 7-8. Kvalsund, R. og Meyer, K. (2005) Gruppeveiledning, læring og ressursutvikling. Trondheim, Tapir. Kap. 2-3,7, 10 og 11. Levine, B. (1979) Group psychotherapy : practice and development. Englewood Cliffs, N.J.,Prentice-Hall. Kap. 1, s. 65-89. Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 6. 21 7 300 400 100 76 34 25 SELVVALGT PENSUM 500 TOTALT ca 4200 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i veiledning / 60 studiepoeng / 2013-2014 17