MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET Bodø, april 2015 Olav Molven
Hlspl 17 -Bestemmelsen Helsepersonell skalav eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Hva er det innholdet i bestemmelsen? Hvordan praktiseres den?
Bestemmelsen gir uttrykk for en plikt Plikt Skal -ikke noe valg for helsepersonellet hvis først betingelsene er oppfylt Dermed en svært streng bestemmelse Skiller seg fra retten til å varsle i medhold av arbeidsmiljøloven Da kan man velge
Hvem har varslingsplikt? Helsepersonell Gjelder alle helseprofesjonene (29 av dem) Forutsetning at det er forhold de oppdager under arbeid Gjelder også andre som gir helsehjelp i helsetjenesten
Hva omfatter varslingsplikten? Forhold Et generelt utsagn; alt fra organisering av virksomheter (f eks kvalitet og kvantitet på bemanningen ) til forhold ved enkeltpersonell Ved egen eller annen arbeidsplass Kan medføre fare for pasienters sikkerhet Ikke har, men kan Ikke nødvendig med inntrådt skade, men fare for Flertallsformen; egnet til å true flere
Anonymitet To måter å være anonym på Varsle uten navn Varsle med navn, men ber ut over det å være anonym Skal respekteres, jf arbeidsmiljølovens system Tilsynsmyndighetens undersøkelsesplikt er den samme Poenget er om pasientsikkerheten er truet
Noen andre rettsspørsmål Krav til virksomhetsintern varsling først? Kan man varsle om egen pasient? Krav til forsvarlig varsling? Kan man bli tatt for ærekrenkelse ved feil varsling? Kan man bli erstatningsansvarlig? Skal tilsynsmyndigheten gjøre noe spesielt i hlspl 17saker? Hva er konsekvensen rettslig av å unnlate å varsle?
Formelle reaksjoner mot helsepersonell i Statens helsetilsyn etter varslingssaker, hlspl. 17. Periode 2003-2011. (N=202) Formelle reaksjoner 152 (75 % av sakene) Autorisasjonstap (unntaksvis bare forskrivningsretten) 93 (46 %), derav 64 leger Advarsel 59 (29 %), derav 52 leger Varsling om forskrivningspraksis lå bak 45 av de 64 sakene der leger mistet autorisasjonen 25 av de 59 sakene der leger fikk advarsel
Formelle reaksjoner mot helsepersonell i Statens helsetilsyn etter varsling hlspl. 17 fra farmasøyter. Periode 2003-2011. (N=98) Formelle reaksjoner 80 % tap av autorisasjon (unntaksvis tap av forskrivningsrett) 52 % advarsel 28 % Det store flertallet gjaldt leger
LOJALITETSPLIKT OG YTRINGSFRIHET RETTSLIG RAMMEVERK Ansettelsesforholdet er regulert av arbeidsmiljølovens regler avtaleverket ulovfestede arbeidsrettlige prinsipper styringsretten lojalitetsplikten Ytringsfriheten er regulert av EMK og Grunnloven 100
HVORFOR YTRINGSFRIHET? Grunnleggende demokratisk rettighet Rett for enhver til å uttrykke seg som man vil Funksjoner Disiplinerende funksjoner - offentlig fokus Korrigerende funksjoner - avdekker svakheter Spesielt i det offentlige: Allmennhetens informasjonsbehov Fremmer bedre beslutningsgrunnlag Bidrar til informasjon til politisk mindretall
LOJALITETSPLIKTEN Lojalitetsplikt Går ut på å handle i samsvar med den andres interesser Må ikke fremme andres og/eller egne interesser på bekostning av arbeidsgiver Ulovfestet lojalitetsplikt, jf Rt 1990 s 607 Gjelder gjensidig mellom arb.giver og arb.taker Hvem gjelder lojalitetsplikten overfor Virksomheten - ikke høyerestående ansatte Lojalitetsplikten beskytter legitime interesser neppe illegitime
STYRINGSRETEN Styringsretten Retten til å lede, fordele og kontrollere arbeid Retten til å bestemme ansettelse og oppsigelse Styringsretten begrenses av Lov og forskrifter Kollektive avtaler Individuelle avtaler Styringsretten som «restkompetanse»
SKJÆRINGSPUNKTET MELLOM LOJALE OG ILLOJALE YTRINGER STYRES AV Summen av mange ulike faktorer: Formålet med ytringen hevn/skade bidra til forbedring følge opp retningslinjer Skade/risiko for skade kritikk neppe illojalt i seg selv risiko for skade likevel antagelig nok skade -et vidt begrep i denne sammenheng
SKJÆRINGSPUNKTET forts. Innholdet i ytringen Fakta vs meninger Fakta må være riktige/nesten riktige Aktsom i forhold til om fakta er riktig Formen på ytringen Saklig vs polemisk form (sak, person Hvilken form andre har gitt den
SKJÆRINGSPUNKTET forts. Identifikasjonsfaren presentasjonsmåten personlig vs ansatt ledere/andre talsmenn Fremgangsmåte for ytring ta opp forholdet internt først? varsle om at det publiseres? arbeidsgiver har stengt av arbeidsgiver truer
SKJÆRINGSPUNKTET forts. Stillingens karakter Mottakerkretsen allmennheten gjennom aviser mv fagpersonell via særlige tidsskrifter andre nivåer i egen etat (tjenestevei?) politikere det gjelder (tjenestevei?) Politiske ytringer mot virksomheten utgangspunktet: frihet gjelder i det private og det offentlige begrenses likevel for ledere i det offentlige
SKJÆRINGSPUNKTET forts. Interessemotsetninger arbeidsvilkår omprioriteringer nedbemanninger Informasjon fremgår av offentlig tilgjengelige dokumenter Særlig om Uttalelser tjenestevei Uttalelser til budsjettvedtak Uttalelser til overordnet organ Uttalelser til interesseorganisasjoner
SKJÆRINGSPUNKTET forts. Uttalelser til massemedia holdbarhetskravet intern aktivitet før media ikke krav om foreleggelse Interne retningslinjer begrenser ikke retten Uttalelser til fagforeningen Uttalelser til tilsynsmyndigheten
Helse-og omsorgstjenestens rett og plikt til å melde til/opplyse barnevernet Opplysnings- og meldeplikt overfor barnevernet, hlspl 33 Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.
PLIKTEN TIL Å MELDE SKADEHENDELSER Melding i primærhelsetjenesten Melding av betydelig skade mv i spesialisthelsetjenesten sphtjl 3-3 Sphtjl 3-3a Melding av unaturlig dødsfall Andre meldeplikter Kvalitetsutvalg
Ny sphtjl 3-3 Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten.
Ny sphtjl 3-3 forts. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal sikre at opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeføres til den det gjelder. Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten varsle Statens helsetilsyn. Melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon i medhold av helsepersonelloven kapittel 11. Det samme gjelder for begjæring om påtale etter helsepersonelloven 67 annet ledd.
Ny sphtjl 3-3a For å sikre tilsynsmessigoppfølging, skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om varsling som etter første ledd, herunder om innholdet i varslene. Departementet kan i forskrift også bestemme at andre helsetjenester enn de som fremgår av første ledd, skal omfattes av varslingsplikten.
Helsepersonelloven 38 «Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til Fylkesmannen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp, eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten 3-3.» Ikke ikr., se res. 1 des2000 nr. 1199.
Helsepersonelloven 39 «Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator, jf. pasient-og brukerrettighetsloven 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og 7-2, samt spesialisthelsetjenesteloven 2-5 a. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester, skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings-og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten. Annet helsepersonell skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i kommunen.»
Melding til politiet om dødsfall Hlspl. 36 «Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet.» Som unaturlig regnes dødsfall som kan skyldes