Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i Hardangerfjordsystemet i 2011 var svært forskjellig fra 2010. Foreløpige analyser indikerer at dette kan ha sammenheng med brakkleggingen som ble gjennomført for Sunnhordland og Åkrafjorden i mars 2011 (sone 7), og brakkleggingen ser ut til å ha hatt en svært gunstig effekt på smittepresset i ytre Hardanger. Det ble funnet svært lite lus på vill sjøørret og i vaktburene sammenlignet med i 2010, og det er også sannsynlig at laksesmolten fra Etneelva har vandret ut av fjorden uten for mye lus. En stor biomasse og stor fisk med mye voksne lus, synes imidlertid til å ha ført til tidlig, høyt og langvarig smittepress i midtre (sone 4) Hardanger i 2011 sammenlignet med 2010. Vill laksesmolt som har vandret ut gjennom indre og midtre Hardangerfjorden, synes derfor å ha blitt høyt infisert i 2011. Samtidig har sjøørret i indre og midtre Hardanger blitt utsatt for en langvarig og høy infeksjonsbelastning. Sannsynligheten for bestandsregulerende effekter av lus i 2011 i Hardangerfjorden vurderes derfor fortsatt til å være høy (rødt) både for laks og for sjøørret (Taranger med flere 2011), og det er lite sannsynlig at brakklegginga totalt sett har hatt ønsket effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger (sone 7) synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre (sone 4) og indre Hardanger. I 2012 skal midtre Hardanger (sone 4) brakklegges i mars. Samtidig vil det være stor biomasse med relativt stor fisk i ytre Hardanger (sone 7) på våren og forsommeren 2012. Dette kan pånytt tenkes å føre til store endringer i smittepresset i Hardangerfjordsystemet, og vil bli fulgt opp i andre gangs evaluering av forskriften. Det er derfor viktig at datainnsamlingen utenom oppdrettsanleggene i Hardangerfjordsystemet styrkes ytterligere i 2012. I Nord-Trøndelag og Osen er soneforskriftene vanskeligere å evaluere fordi datagrunnlaget utenom oppdrettsanlegg (infeksjon vill laksefisk, infeksjonspress bur og miljødata) er betydelig svakere enn i Hardangerfjorden. Det har derfor bare vært delvis mulig å evaluere effekter av forskriften i brakkleggingssone 1. Dataene indikerer imidlertid en mulig forbedring, gjennom seinere og lavere maksimal infeksjonsbelastning, etter (2010 og 2011) innføring av soneforskriften. Forbedringen synes imidlertid fortsatt ikke å være tilstrekkelig til å beskytte sjøørreten i ytre del av sone 1, men situasjonen for laksesmolt virker betydelig forbedret fra 2009 til 2010/2011. Datagrunnlaget er imidlertid dårlig for forskriftsområdet, og en betydelig økning i innsatsen må gjøres i 2012 for å skaffe godt nok grunnlag for andre gangs evaluering. Innledning For å få kontroll med lusesituasjonen i de områdene av landet som hadde størst problemer med høye lusetall og resistens, har Mattilsynet (MT) vedtatt soneforskrifter i to områder av landet. I høringsbrevet til begge forskriftene står det at forskriftene skal evalueres. Selv om det er for tidlig å kunne evaluere mange elementer, så ønsker MT likevel å komme i gang med evalueringen av forskriftene fordi soneforskrifter er en ny måte å forvalte lusebekjempelse på. Havforskningsinstituttet (HI) og har på oppdrag fra Mattilsynet (MT), blitt bedt om forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter lakselus. I denne delrapporten gjøres en foreløpig evaluering med vekt på effekten av brakklegging, som er det mest omfattende tiltaket i soneforskriftene, på rommelig infeksjonstrykk og konsekvenser av infeksjonen på vill laksefisk i soneforskriften for Hordaland og Rogaland og Nord-Trøndelag og Osen.
2 Foreløpige resultater soneforskrift Hordaland og Rogaland Soneforskriften i Sunnhordaland, Hardanger og noe i Rogaland er delt opp i 7 brakkleggingsområder (Figur 1). Disse skal brakklegges i henhold til en forutbestemt plan i minst en måned i mars eller august annen hvert år. Område 1, 3 og 7 skulle brakklegges første gang i mars 2011, område 2 og 5 i august 2011, område 4 i mars 2012 og område 6 i august 2012. Figur 1. Brakkleggingsområde 1-7 i Hordaland og Rogaland. Havforskningsinstituttet har over flere år hatt fokus på interaksjonen lakselus-oppdrett-vill laksefisk i Hardangerfjordsystemet. Forskningen og overvåkningen i fjorden har fram til nå ikke vært designet for å kunne svare på spørsmål angående soneforskriften. Deler av datagrunnlaget er likevel av en slik kvalitet at det kan benyttes også i så måte. Infeksjonstrykket på vill laksfisk har årlig blitt undersøkt i mai (under hovedutvandringa til laksesmolt) og i juni (under sjøoppholdet til sjøørreten i fjordsystemet) fra innerst til ytterst i Hardangerfjorden. Dette har blitt gjort ved utsettinger av vaktbur med laksesmolt, samt med garn/rusefiske på faste sjøørretlokaliteter og trålinger etter utvandrende laksesmolt. Siden dette er gjort omtrent likedan både i 2010 (før brakklegging) og 2011 (etter brakklegging) i enkelte av brakkleggingssonene, kan disse dataene benyttes i en BACI (Before-After-Control-Impact) tilnærming for å vurdere effektene av tiltaket på risiko og konsekvenser for lakselusinfeksjon på vill laksefisk (Figur 2)
3 Figur 2. Kart over undersøkelseslokaliteten i Hardangerfjordsystemet i Hordaland i 2011. Omtrent samme undersøkelse ble gjennomført i 2010. Røde sirkler viser undersøkelseslokaliteter for sjøørret, fylte sirkler viser plassering av vaktbur og skravert område viser nasjonal laksefjord. Områdene for laksetråling er indikert med fiolett. Vi har imidlertid ikke data fra alle brakkleggingssonene. Vi har derfor konsentrert evalueringa til selve Hardangerfjordsystemet og brakkleggingsområde 7, 4 og 2/3 (figur 1 og 2). I tillegg har vi slått sammen brakkleggingssone 2 og 3 og fjernet Bjørnafjorden fra område 4 for å få en bedre geografisk sammenheng mellom våre undersøkelsesområder på vill laksefisk og mulige effekter av tiltakene. Vi har derfor også laget en egen database over biomasse og luseantall i brakkleggingsområdene 2/3, 4 (minus Bjørnafjorden) og 7 for å kunne relatere endringer i biomasse og lusenivå oppdrettsfisk til endringer i infeksjonsmønster vill laksefisk i de samme områdene (BACI- tilnærming). Det gjøres imidlertid også modelleringer av smittespredning for å vurdere nærsmitte kontra fjernsmitte (fra andre brakkleggingssoner) (se vedlegg 2). Anleggsdataene (modifiserte) viser tydelig at det har skjedd endringer i produksjonsdynamikken før (2010) og etter (2011) innføringen av soneforskriften. I 2010 var det for eksempel en betydelig total biomasse av oppdrettslaks i sone 7. I mars og april 2011 er biomassen nesten 0 (foruten noen stamfisklokaliteter). Sone 4 har i motsetning til dette fått en betydelig økning i biomasse i 2011 i forhold til i 2010. Sone 2 og 3 har mer lik biomasse i 2010 og 2011. Totalt antall voksne hunnlus viser et tilsvarende mønster. Det er betydelig mindre voksne hunnlus i sone 7 våren og sommeren 2011 enn 2010. Tilsvarende er det betydelig mer voksne hunnlus våren og sommeren 2011
4 sammenlignet med 2010 i sone 4, selv om det også er en betydelig reduksjon fra seinhøsten 2010 og mot mai 2011 (Figur 3). Figur 3. Total biomasse og totalt voksne hunnlus fra oppdrettsanlegg i brakkleggingssone 2&3, 4 og 7 (modifiserte) i Hardangerfjordsystemet. I sone 4 er data fra anlegg i Bjørnafjorden og Fusafjorden ikke tatt med. Sone 2&3 er slått sammen. Sone 7 er komplett. Resultatene fra våre undersøkelser på vill sjøørret viser også at det har skjedd store endringer i infeksjonsnivå før (sommeren 2010) og etter (sommeren 2011) brakklegginga av sone 7 i
5 Hardangerfjordsystemet. Infeksjonsnivået på sjøørret i Etnefjorden (sone 7) har de siste årene variert mellom moderat høy til svært høyt. (Bjørn m. fl. 2009, 2010, 2011). I 2010 var sjøørreten i Etnefjorden lavt infisert i mai, og svært høyt infisert i juni (Figur 4). I 2011 var sjøørreten i Etnefjorden for første gang på flere år ubetydelig infisert gjennom hele våren og forsommeren. I Rosendal (sone 4) var sjøørreten lavt infisert i mai, og høyt infisert i juni i 2010. I 2011 var infeksjonen høy gjennom hele våren og forsommeren. Lengre inn i Hardangerfjorden (sone 2 & 3) var det en tendens til noe økte infeksjoner, representert ved svært høye infeksjoner, på noen enkeltfisk i Granvin i 2011 sammenlignet med 2010. Litt lengre ut i sone 2 & 3 ble det også funnet relativt høye infeksjoner på sjøørreten i 2011, men her har vi ikke data fra 2010. Figur 4. Boxplot over infeksjon hos all fanga sjøørret (også uinfisert fisk) i Granvin, Ålvik (sone 2 & 3), Rosendal (sone 4) og Etne (sone 7) før (2010) og etter (2011) innføringen av soneforskriften i Hardangerfjordsystemet. Sjøørreten er fanget med garn og ruse i siste del av mai og juni 2010 og 2011. Sone 7 (Etne) var brakklagt i mars 2011. Også burundersøkelsen før (2010) og etter (2011) soneforskriften bekrefter endringer i infeksjonsmønsteret, og viser veldig mye av det samme mønsteret som vi finner hos vill sjøørret (Figur 5). Figur 5. Boxplot over infeksjon hos all burfisk (også uinfisert fisk) i hvert enkelt bur i de forskjellige brakkleggingssonene i 2010 (før) og 2011 (etter) innføringen av soneforskriften. Periode 1 er i mai mens periode 2 er i juni. Enkelte av burene i brakkleggingssone 7 viste ekstremt høye infeksjoner, spesielt i periode 2, i 2010. I 2011 finner vi derimot svært lite lus på de fleste burene i sone 7 gjennom hele våren og forsommeren. I sone 4 finner vi motsatt resultat. I 2010 var det svært lite lus på burene i mai, og noe
6 mer i juni. I 2011 finner vi høye infeksjoner på burene i periode 1, og også en god del lus på burene i periode 2. I Brakkleggingssone 2 & 3 finner vi også betydelig mer lus i 2011 enn i 2010. For å teste hvilken effekt brakklegging av sone 7 i Hardangerfjorden i 2011 har på antall lus på laksesmolten i vaktburene, ble det brukt en generalisert linær modell (GLM), hvor vi antar at antall lus er negative bionomisk fordelt. År, område, og periode ble brukt som kovariater sammen med interaksjonstermen år: område: Siden alle kovariatene er faktorer tilsvarer dette en 3-veis ANOVA. De preliminære resultatene tyder på at det er signifikant effekter av brakkleggingen på lokal (brakkleggingsområde 7) skala, noe som interaksjonstermen År2011:Område7 (-4.42) viser (se Tabell 1): Det vil si at mengden lus på vaktburene i brakkleggingsområde 7 har gått kraftig ned i 2011. Den globale effekten (hele Hardangerfjordsystemet), som kan ses gjennom årseffekten, viser et annet bilde. Til tross for at det er totalt mindre lus i vaktburene i 2011 enn 2010 (vises ikke i tabellen), så viser den signifikant positive stigningskoeffisenten År2011 (1.79), at reduksjonen i ytre fjord (brakkleggingsområde 7) har blitt fulgt av en økning i midtre og indre (brakkleggingsområde 4 og 2&3) Hardangerfjord (se Figur 1 og 2). Tabell. Estimat av kovariatkoefficienter, standardfeil, z-verdi og P-verdier Kovariater Estimat Std.feil z-verdi P-verdi (Intercept) -0.88 0.14-6.38 <0.001 År2011 1.79 0.16 11.25 <0.001 Område4-0.05 0.16-0.28 0.8 Område7 2.35 0.14 16.41 <0.001 Periode2 0.72 0.07 10.28 <0.001 År2011:Område4 0.29 0.20 1.43 0.2 År2011:Område7-4.42 0.20-22.40 <0.001 De antatte konsekvensene for vill laksefisk av infeksjonen i Hardangerfjordsystemet blir også forskjellig mellom 2010 og 2011. I 2010 var en stor andel av sjøørreten i Etne (brakkleggingssone 7) så høyt infisert i juni at vi antar at det vil føre til negative konsekvenser for enkeltindivider, muligens også for populasjoner (Figur 6). Relativ intensitet var imidlertid meget lav, og under antatt grenseverdi, tidligere på sommeren. Det sammen mønsteret finner vi ved Rosendal (brakkleggingssone 4) i 2010, mens det var ubetydelige nivåer lengre inn i Hardangerfjorden (Granvin, brakkleggingssone 2 & 3).
7 Figur 6. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for sjøørret fanget i forskjellige områder av Hardangerfjordsystemet i 2010 og 2011. Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer. I 2011 hadde omtrent ingen sjøørreter mer enn 0,1 lus per fiskevekt i ytre del av Hardangerfjorden (Etne, sone 7). En stor andel av fisken i midtre (Rosendal, sone 4) og ytre del av indre Hardanger (Ålvik, sone 2 & 3) hadde svært mye lus per gram fiskevekt, også tidlig på sommeren (Figur 6). Dette infeksjonsmønsteret har sannsynligvis også påvirket utvandrende laksesmolt på forskjellig måte i 2010 og 2011. I 2010 (ikke splittet på uker, men hovedmengden av smolten er fanget i siste del av mai), hadde hovedmengden av laksesmolten i ytre Hardanger lave infeksjonsbelastninger med lakselus (Figur 7).
8 Figur 7. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for laksesmolt fanget med trål i ytre del av Hardangerfjordsystemet i 2010. Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer. I 2011 hadde utvandrende laksesmolt fanget i ytre del av Hardanger svært høye lakselusbelastninger, spesielt i midtre del av utvandringsperioden. Lavt n gjør imidlertid at tolkninger må gjøres med varsomhet (Figur 8). Figur 8. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for laksesmolt fanget med trål i ytre del av Hardangerfjordsystemet i forskjellige utvandringsuker 2011. Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer. Lavt n gjør at fortolkningene må gjøres med forsiktighet. Foreløpige konklusjoner soneforskrift Hordaland og Rogaland Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i Hardangerfjordsystemet i 2011var svært forskjellig fra 2010. Infeksjonsøkningen har kommet tidlig og med høy intensitet, og synes å være konsentrert til midtre og indre fjordområder, mens det var lite
9 lus lengre ut. Foreløpige analyser indikerer at dette kan ha sammenheng med brakkleggingen som ble gjennomført for Sunnhordland og Åkrafjorden i mars 2011. I hele mars 2011 var dette området (brakkleggingsområde 7) tømt for oppdrettsfisk, og i april, mai og juni 2011 var det hovedsaklig nyutsatt smolt uten voksne hunnlus i området. Tilsvarende tall for april-juni 2010 var ca. 4-5 millioner voksne hunnlus. I midtre sone stod det april-juni 2011 store mengder stor fisk med relativt mange voksne lus, totalt sannsynligvis mellom ca. 2-5 millioner voksne hunnlus. Tilsvarende tall for apriljuni 2010 var godt under 1 million voksne hunnlus. Det må gjøres grundigere analyser for å konkludere mer sikkert, men foreløpig ser brakkleggingen ut til å ha hatt en svært gunstig effekt på smittepresset i ytre Hardanger. Det ble funnet svært lite lus på vill sjøørret og i vaktburene sammenlignet med i 2010, og det er også sannsynlig at laksesmolten fra Etneelva har vandret ut av fjorden uten for mye lus. En stor biomasse og stor fisk med mye voksne lus, synes imidlertid til å ha ført til tidlig, høyt og langvarig smittepress i midtre og indre Hardanger i 2011 sammenlignet med 2010 (Bjørn med flere 2010b). Vill laksesmolt som har vandret ut gjennom indre og midtre Hardangerfjorden, synes derfor å ha blitt høyt infisert i 2011. Samtidig har sjøørret i indre og midtre Hardanger blitt utsatt for en langvarig og høy infeksjonsbelastning. Sannsynligheten for bestandsregulerende effekter av lus i 2011 i Hardangerfjorden vurderes derfor fortsatt til å være høy (rødt) både for laks og for sjøørret (Taranger med flere 2011), og det er lite sannsynlig at brakklegginga totalt sett har hatt ønsket effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre og indre Hardanger. Denne studien viser i tillegg, før første gang innad i et fjordsystem, en klar sammenheng mellom oppdrettsaktivitet og lakselusinfeksjon på vill laksefisk. Foreløpige resultater soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen Soneforskriften i Nord-Trøndelag og Osen er delt opp i 13 lusekoordineringsområder. Disse er igjen delt inn i 4 brakkleggingsområder (Figur 9). Disse skal brakklegges i annen hvert år i henhold til en forutbestemt plan. Brakkleggingsområde 1 (tidssone 1) skal første gang brakklegges i juni 2010. Brakkleggingsområde 2 skal første gang brakklegges i april 2011. Brakkleggingsområde 3 skal brakklegges første gang i juli 2011, og brakkleggingsområde 4 omfatter alle andre koordineringsområder som er planlagt brakklagt i 2012.
10 Figur 9. Brakkleggingsområde 1-4 i Nord-Trøndelag og Osen. Havforskningsinstituttet har hatt en mindre overvåkningsaktivitet i Namsenfjordsystemet (brakkleggingsområde 1) i 2009, 2010 og 2011. Undersøkelsene har heller ikke her vært designet for å kunne svare på spørsmål angående soneforskriften. I perioden 2009-2011 har det blitt fanget sjøørret på to lokaliteter i Namsenfjord-Flatangersystemet, den ene lokaliteten innenfor den nasjonale laksefjorden i Namsen (Tøtdal) og den andre utenfor den nasjonale laksefjorden (Sitter). Første undersøkelse har blitt gjennomført i begynnelsen av juni, og andre undersøkelse i begynnelsen av juli. I 2009 og 2010 ble det også satt ut vaktbur i systemet mellom første og andre undersøkelsesrunde, og i 2010 og 2011 har det også blitt trålet etter laksesmolt ytterst i Namsenfjorden (brakkleggingsområde 1) i slutten av mai og begynnelsen av juni (Figur 10). Vi har ikke data fra noen av de andre brakkleggingssonene. Vi har derfor valgt å konsentrere den foreløpige evalueringa omkring endringer i sone 1 før (2009), under (2010) og etter brakklegging (2011). Siden den første undersøkelsesperioden er lagt helt i starten av brakkleggingsperioden (først i juni), og den andre like etter (først i juli) så kan det kanskje også være mulig å studere endringer før-etter brakkleggingen av sone 1 innen samme år. Vi har ikke laget en egen database over biomasse og mengde voksne hunnlus for brakkleggingsområdene innenfor soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen. Anleggsdata fra Veterinærinstituttet viser imidlertid at sone 1 var så å si uten aktivitet i juni 2010, og også med lave totalantall voksne hunnlus. Imidlertid var det svært lite voksne hunnlus i sone 1 også i 2011 (under hundre tusen), og tilsynelatende liten forskjell mellom brakkleggingsår (2010) og produksjonsår
11 (2011) (vedlegg 3). I 2009 var det imidlertid en betydelig større biomasse og større mengde modne hunnlus i sone 1, spesielt i juni (data Sturla Romsdal, Mattilsynet, region Namdal) Figur 10. Undersøkelsesområde i brakkleggingsområde 1 i Nord-Trøndelag og Osen. Lokalitetene er undersøkt årlig i 2009 (garn og bur), 2010 (garn, bur, tråling) og 2011 (garn og tråling) i begynnelsen av juni og begynnelsen av juli. Sone 1 (se figur 9) ble første gang brakklagt i juni 2010. Resultatene fra sjøørretundersøkelsen viste mye lus på sjøørreten ved Sitter (sone 1, utenfor nasjonal laksefjord). I begynnelsen av juni 2009 (periode 1) hadde nærmere halvparten av fisken mer enn 50 lus. I første del av juli (periode 2) 2009 var infeksjonen betydelig redusert. I 2010 og 2011 ble det funnet moderat forhøya infeksjoner i begge periodene, men på langt nær så høye som i juni 2009. Innenfor den nasjonale laksefjorden (Tøtdal) var det svært lite lus på sjøørreten i begynnelsen av juni (periode 1) i alle årene. Først i juli (periode 2) var fremdeles infeksjonsnivået lavt i Tøtdal, men en økning fra 2009 til 2011 kan observeres (Figur 11).
12 Figur 11. Boxplot over infeksjon hos all fanga sjøørret (også uinfisert fisk) i Tøtdal og Sitter (brakkleggingssone 1) før (2009), under (2010) og etter (2011) innføringen av soneforskriften i Nord-Trøndelag og Osen og brakklegging av sone 1. Sjøørreten er fanget med garn i første del av juni og første del av juli innenfor (Tøtdal) og utenfor (Sitter) den nasjonale laksefjorden i Namsen. Sone 1 var første gang brakklagt i juni 2010. Burundersøkelsene i 2009 viste samme tendens som sjøørretundersøkelsen. Det var svært lite lus på burene innenfor den nasjonale laksefjorden (bur 1-6), mens det to ytre burene hadde betydelig mer lus. I 2010 ble det ikke funnet lus på noen av burene. Figur 12. Boxplot over infeksjon hos all burfisk (også uinfisert fisk) i hvert enkelt bur i brakkleggingssone 1 i 2009 (før) og 2010 (under) brakklegging av sone 1. Burene stod ute fra først i juni og til først i juli fra innerst (bur 1-6) til ytterst (bur 7 og 8) i henhold til standard metodikker.
13 Den relative intensiteten av infeksjonen viste også en del variasjon mellom årene, og gjenspeiler variasjonen i abundans (Figur 13). Figur 13. Boxplot over relativ intensitet (antall lus per gram fiskevekt) for sjøørret fanget i brakkleggingssone 1 i Nord- Trøndelag og Osen før (2009), under (2010) og etter (2011) brakkleggingen. Stiplet linje angir antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk problemer.
14 En stor andel av sjøørreten i ytre områder (Sitter) hadde høye infeksjonsbelastninger per gram fiskevekt i juni 2009. I 2010 og 2011 kom økningen i infeksjonsbelastning først i juli. Da fikk sjøørreten på beitevandring i ytre områder av brakkleggingssone 1 ganske høye infeksjoner per gram fiskevekt. I indre brakkleggingssone var infeksjonsbelastningen lav alle årene. Kun noen få enkeltfisk i juli 2011 hadde mer lus en antatt grenseverdi for begynnende fysiologisk forstyrrelse på 0,1 lus per gram fiskevekt. I ytre deler av Namsenfjorden ble det trålt etter utvandrende laksesmolt i slutten av mai og begynnelsen av juni 2010 og 2011. Av de totalt 106 postsmoltene som ble fanget i 2010 ble det kun funnet lus på to av dem (Finstad med flere 2010). Dette tyder på at laksesmolten fra Namsenfjorden unngikk det påslaget som vi senere finner på sjøørreten ved Sitter i juli 2010. I 2011 ble det kun fanget et fåtall laksemolt ytterst i Namsenfjorden. Ingen av disse hadde lus. Foreløpige konklusjoner soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i brakkleggingssone 1 av soneforskriftområdet, var relativt likt før (2009) under (2010) og etter (2011) brakkleggingen. Infeksjonsøkningen ytterst i sonen (Sitter) kom imidlertid tidligere og med høy intensitet i juni 2009 (før brakklegging) sammenlignet med 2010 og 2011. Dette kan ha sammenheng med at det stod større mengder stor oppdrettslaks med relativt mye voksne hunnlus i brakkleggingssonen i juni 2009 (data fra Sturla Romsdal, Mattilsynet), og indikerer nok en gang en sammenheng mellom oppdrettsbiomasse og infeksjonsrisiko for vill sjøørret. I både 2010 og 2011 kom infeksjonen seinere på sommeren (juli), var på et forhøya nivå i forhold til områder uten oppdrett og innerst i sone 1 (Tøtdal), men betydelig lavere enn i juni 2009. Dette ble også bekreftet av burstudiene som viste samme romlige infeksjonsmønster; lite innerst i sonen begge år, og mer i 2009 enn i 2010. På tross av betydelig større biomasse i sone 1 i 2011 enn i 2010 (vedlegg 3), var det totale antallet voksne hunnlus ikke vesentlig forskjellig under (2010) og etter (2011) brakklegginga, sannsynelig på grunn av god lusebekjempelse i anleggene i sone 1 i 2011. Effekten av brakklegginga av sone 1 i 2010, synes derfor isolert sett å ha hatt relativt liten effekt sammenlignet med 2011, men kan ha hatt en effekt i forhold til før innføring av soneforskriften (2009). Sjøørretbestandene i ytre del av sone 1 er sannsynligvis negativt påvirket av lus alle årene, men antakelig noe mindre under (2010) og etter innføringen av soneforskriften (2011) i forhold til før (2009). I tillegg ser utvandrende laksesmolt ut til å ha unnsluppet mye av smittepresset i sone 1 i 2010 og 2011 fordi økningen sannsynligvis kom etter hovedutvandringen. Vi har ikke direkte data fra laksemolt i 2009, men den tidlige infeksjonen på sjøørret dette året indikerer at også laksesmolt kan ha blitt betydelig infisert av lus. Foreløpige konklusjoner første gangs evaluering av soneforskrift for bekjempelse av lus Hordaland og Rogaland og Nord-Trøndelag og Osen Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og intensitet i Hardangerfjordsystemet i 2011var svært forskjellig fra 2010. Foreløpige analyser indikerer at dette kan ha sammenheng med brakkleggingen som ble gjennomført for Sunnhordland og Åkrafjorden i mars 2011. Det må gjøres grundigere analyser for å konkludere mer sikkert, men foreløpig ser brakkleggingen ut til å ha hatt en svært gunstig effekt på smittepresset i ytre Hardanger i 2011. Det ble funnet svært lite lus på vill sjøørret og i vaktburene sammenlignet med i 2010, og det er også sannsynlig at laksesmolten fra Etneelva har vandret ut av fjorden uten for mye lus. En stor biomasse og stor fisk med mye voksne lus, synes imidlertid til å ha ført til tidlig, høyt og langvarig smittepress i midtre og indre Hardanger i 2011 sammenlignet med 2010 (Bjørn med flere 2010b). Vill laksesmolt som har vandret ut gjennom indre og midtre Hardangerfjorden, synes derfor å ha blitt høyt infisert i 2011. Samtidig har sjøørret i indre og midtre Hardanger blitt utsatt for en langvarig og høy infeksjonsbelastning. Sannsynligheten for bestandsregulerende effekter av lus i 2011 i
15 Hardangerfjorden vurderes derfor fortsatt til å være høy (rødt) både for laks og for sjøørret (Taranger med flere 2011), og det er lite sannsynlig at brakklegginga totalt sett har hatt ønsket effekt, fordi redusert infeksjonspress i ytre Hardanger synes oppveid av økt infeksjonspress i midtre og indre Hardanger. I 2012 skal midte Hardanger (sone 4) brakklegges i mars. Samtidig vil det være en stor biomasse med relativt stor fisk i sone 7 på våren og forsommeren 2012. Dette kan pånytt tenkes å føre til store endringer i smittepresset i Hardangerfjordsystemet, og vil bli fulgt opp i andre gangs evaluering av forskriften. Det er derfor viktig at datainnsamlingen utenom oppdrettsanleggene i Hardangerfjordsystemet styrkes ytterligere i 2012. I Nord-Trøndelag og Osen er soneforskriftene vanskeligere å evaluere fordi datagrunnlaget utenom oppdrettsanlegg (infeksjon vill laksefisk, infeksjonspress, miljødata) er betydelig svakere enn i Hardangerfjorden. Det har derfor bare vært delvis mulig å evaluere mulige effekter av forskriften i brakkleggingssone 1. Dataene indikerer imidlertid en mulig forbedring, gjennom seinere og lavere maksimal infeksjonsbelastning, før (2009) og etter (2010 og 2011) innføring av soneforskriften. Forbedringen synes imidlertid fortsatt ikke å være tilstrekkelig til å beskytte sjøørreten i ytre del av sone 1, men situasjonen for laksesmolt virker betydelig forbedret fra 2009 til 2010/2011. Datagrunnlaget er imidlertid dårlig for forskriftsområdet, og en betydelig økning i innsatsen må gjøres i 2012 for å skaffe godt nok grunnlag for andre gangs evaluering.