Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Like dokumenter
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

FOLKEMØTE MED EERO NIEMELÄ (LUKE). «45 ÅR MED SKJELLPRØVETAKING I TANAVASSDRAGET - HVA HAR DET LÆRT OSS»?

Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Laksen er en viktig ressurs for

Hvorfor sliter laksen i Tana?

Lakselv grunneierforening

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Statusrapport for Tanavassdraget 2012

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

TANAVASSDRAGETS FISKEFORVALTNING DEANUČÁZÁDAGA GUOLÁSTANHÁLDDAHUS * LAKSEBREVEIERE I TANAVASSDRAGET DEANUČÁZÁDAGA LUOSSAREIVEEAIGÁDAT.

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

TANAVASSDRAGETS FISKEFORVALTNING DEANUČÁZÁDAGA GUOLÁSTANHÁLDDAHUS * LAKSEBREVEIERE I TANAVASSDRAGET DEANUČÁZÁDAGA LUOSSAREIVEEAIGÁDAT.

Genetikk et nytt redskap i lakseforvaltningen

I TANAVASSDRAGET III;

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Gytebestand i Sautso

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen høring

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Fangststatistikk 2011, norsk side av Tanavassdraget

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

SAMMENDRAG «GYTEBESTANDSMÅL ER DET NOK GYTELAKS?»

Antall lakseelver. Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen?

Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper

Notat. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. Dato: Til: Klima- og miljødepartementet (ref.

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013

Registrering av stengsel og stågarn i Tanavassdraget i og 1984

2. Føre-var prinsippet i biologien kan være vanskelig for mange å forholde seg til. Kan du forklare dette nærmere?

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 12. februar 2014

SAMMENDRAG «LAKSEN I TANA: HVOR ER VI, HVOR SKAL VI, OG HVORDAN KOMMER VI OSS DIT?»

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

Rådgivende Biologer AS

Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Lakseforvaltninga i Tanavassdraget. Sturla Brørs seniorrådgiver

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning desember 2013 på Thon hotel Kirkenes

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Skandinavisk naturovervåking AS

Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012

SAMMENDRAG «40 ÅR MED SKJELLPRØVESAMLING I TANAVASSDRAGET HVA HAR DET LÆRT OSS?»

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Havforskermøtet november, Trondheim

Reguleringer av laksefiske - hvor finnes informasjonen?

Registrering av stengsel og stågarn i Tanavassdraget sammenstilling av registreringsdata fra 1984

Rapport Norsk fangst i Tanavassdraget i sesong 2013

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Midtsesongsevalueringen 2015 i Numedalslågen. Lågens Framtid v/arild Jacobsen Griffenfeldts gate Larvik

Hvorfor er Numedalslågen blitt så bra og hvorfor bommer VRL med sine beregninger?

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

SAMMENDRAG STATUS FOR TANAVASSDRAGET 2016

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Rapport Norsk fangst i Tanavassdraget i sesong 2014

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Anti-oppdrettslobbyen

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET II;

Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

SNA-Rapport 01/2019. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

Rapport Drivtelling i Tanavassdragets sideelver 2014

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Rapport fra overvåknings- og forskningsgruppen for Tanavassdraget 1/2018

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Transkript:

Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus

Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver All fiskeaktivitet i hovedelva beskatter laks fra flere bestander Laksens utbredelsesområde har blitt redusert med nesten ¼ del (300 km) God vannkvalitet, lite forurensning 2

Ohcejohka Deatnu (Hoveelva) Buolbmátjohka Anárjohka med sideelver Iešjohka med sideelver 3 Figur fra J. P Vähä Kárášjohka med sideelver

Forskning og overvåkning Merking av sjøørret med databrikker (telemetri) Ungfiskundersøkelser Telling av laks Dykkertelling (3-5 sideelver) Videoovervåkning (2 sideelver) Ekkolodd (Kárášjohka i 2010) Skjellprøveprosjektet 4

Skjellprøveprosjektet 5 Skjellprøveprosjektet: 1973-2012 Verdifull datamateriale Yngel: hvor gammel yngelen var når den smoltifiserte Laksen: hvor mange år i sjøen, antall gytinger Næringsforholdene i havet Kondisjonsfaktor Kjønnsfordeling i elvene Spore forurensning Skille mellom oppdrettslaks og villaks Spore endringer i størrelsesklassene av laks Lage prognoser for innsig av laks Genetikk analyser: Kartlegge hvilket elv den fangede laksen tilhører Beskatningsrater (kyst, hovedelv og elv)

Overvåkningsgruppa for Tanavassdraget Overvåkningsgruppen: Morten Falkegård og Tor G. Heggberget (NINA) Jaakko Erkinaro og Eero Niemelä Kunnskaps- og statusansvar om laksebestandene i Tanavassdraget Identifisere manglende kunnskap, gi råd om relevant forskning og overvåkning Skal være en ressurs for forvaltningen 6

Total fangst (N&F) 1972-2010 Kilde; VRL 7 Store svingninger (250 tonn til 60 tonn) Figuren gir et inntrykk av at det kun finnes én laksebestand Flere laksebestander representert i figuren Bestandene har ulik status Figuren sier ingenting om hvor mye laks det er i sideelvene (bestandsstatus)

Fangstfordeling norsk side 2011 Garnbruk: 61 % Stang: 39 % 8 Kilde; TF

Estimert antall laks 0 1000 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 0 4 SW 1000 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Estimated number of salmon in the catch 800 600 400 200 0 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 800 600 400 200 0 3 SW 5000 4000 3000 2000 1000 0 2 SW 2000 1500 1000 500 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Størrelsesgrupper av laks Betydelig nedgang i antall storlaks fra 1973 til i dag Store hunnlakser er usedvanlig viktig for elva: Jo større laks jo flere egg Avkom fra storlaks har større overlevelse Mye storlaks i elva gir økt smoltproduksjon 0 10000 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 0 1 SW 40000 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 8000 30000 6000 4000 20000 2000 0 9 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 10000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: Eero Niemelä, RKTL

Flergangsgytere er verdifulle i produksjon av laks Førstegangsgytere (1-5 SW) Alle flergangsgytere Kilde: Eero Niemelä, RKTL 10

Laksens livssyklus i sjø og elv Gyting Rognstadium Voksen Lakseyngel 11 Smolt

12 Laksens livssyklus: gyting

13 Laksens livssyklus: gyting

14 Laksens livssyklus: lakseeggene klekkes

15 Laksens livssyklus: plommesekkstadiet

16 Laksens livssyklus: yngelstadie

17 Laksens livssyklus: lakseyngelen smoltifiserer

18 Laksens livssyklus: smolten forlater elva

19 Laksens livssyklus: smolten forlater fjorden

20 Laksens livssyklus: sjøfasen

21 Laksens livssyklus: Til Tana igjen

22 Laksens livssyklus: Fjorden

23 Laksens livssyklus

24 Laksens livssyklus

25 Laksens livssyklus

26 Laksens livssyklus

27 Laksens livssyklus

28 Laksens livssyklus

Laksen gyter 29

Fordeling av lakseressurser All beskatning må skje på naturens premisser Beskatningen må tilpasses gytebestands størrelsen! Tanavassdraget har mange gytebestander 30

Gytebestanden og gytebestandsmålet Etter endt beskatning må vi ha tilstrekkelig nok hunnlaks i de ulike elvene til gyting Hver elv har sitt produksjonspotensiale Noen elver er produktive mens andre ikke er fult så produktiv Ingen laksebestander vokser til himmelen Alle elver har en øvre grense for hvor mye laks det er plass til 31

Gytebestandsmål (GBM) GBM: viktig verktøy som gir et pekepin på hvor mye laks vi bør ha i hver elv etter endt fangst (sikre maksimal bærekraftig avkastning) Målsetning: det skal være nok gytefisk igjen etter fiskesesongen slik at vassdragets produksjonspotensial blir utnyttet Bestanden skal holdes over en gitt grensestørrelse Å ha nok gytelaks i elva (oppnå GBM) er god buffer mot dårlige tider Sikre genetisk mangfold 32

Hvordan fastsette gytebestandsmålet? Gytebestandsmålet for de enkelte elvene fastsettes på bakgrunn av elvas beskaffenhet: Areal, steinsubstrat, vannføring, konkurranse, næring, skjulmuligheter for yngelen Gytebestanden (i kg hunnlaks) for hvert elv/vassdrag beregnes ut i fra telling av laks, fangst og skjellprøveanalyser Måloppnåelsen bestemmes ved å sammenligne gytebestanden opp mot gytebestandsmålet Samme metode brukes i alle andre vassdrag i Norge (og i utlandet) 33

Máskejohka Nederste sideelv i vassdragt Ca 20 km fra Tanamunningen 55 km med elv tilgjengelig for laks Dominert av små-, mellom- og storlaks 34

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gytebestand, kg hunnlaks Gytebestandsmål: Máskejohka GBM: 2 376 kg hunnlaks Eneste sideelv i Tanavassdraget som er nærmest av å nå GBM Måloppnåelse i 2010: 64 % Kilde: VRL 35

Fangstfordeling i 2010: Máskejohkalaks Kyst 19 % 1283 kg Beregnet innsig: 6750kg Total beskatning 59 % Bærekraftig beskatning: 36 % Beskatningen må reduseres noe Hovedelv 11 % 743 kg Gytebestand 41 % 2768 kg Máskejohka 29 % 1958 kg 36 Kilde: Overvåkningsgruppa

Lákšjohka Ca 60 km fra Tanamunningen 40 km med elv tilgjengelig for laks Dominert av smålaks og noe mellomlaks 37

Antall Lákšjohka: telling av laks med video 2500 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 Antall laks Antall smolt ut Antall laks 2009: 587 2010: 485 2011: 336* 116 smålaks, 20 mellomlaks Antall smolt: 2009: 1682 2010: 2102 2011: 901 Potensiell smoltproduksjon: 20 000 smolt Kilde: RKTL 38

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gytebestand, kg hunnlaks Gytebestandsmål: Lákšjohka GBM: 1 656 kg hunnlaks Måloppnåelse siste to år: 20 % Kilde: VRL 39

Fangstfordeling i 2010: Lákšjohkalaks Kyst 14 % 325 kg Gytebestand 27 % 627 kg Beregnet innsig: 2324 kg Total beskatning i 73 % 3 av 10 laks overlevde til gyting Ingen høstingsverdig overskudd i Lákšjohka Den totale beskatningen må reduseres vesentlig Hovedelv 49 % 1139 kg Lákšjohka 10 % 232 kg 40 Kilde: Overvåkningsgruppa

Iešjohka Én av de store sideelvene til hovedelva Fra utløpet av Iešjohka til Tanamunningen: ca 240 km Ca 120 km med elv tilgjengelig for laks Storvokst laksebestand Dominert av flergangsgytende laks 41

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gytebestand, kg hunnlaks Gytebestandsmål: Iešjohka GBM: 5 751 kg hunnlaks Måloppnåelse siste to år: 12 % Kilde: VRL 42

Fangstfordeling i 2010: Iešjohkalaks Beregnet innsig: 13 597 kg Total beskatning: 88 % Kyst 19 % 2583 kg Gytebestand 12 % 1632 kg Iešjohka 12 % 1632 kg 1 av 10 laks overlevde til gyting Det høstingsverdige overskuddet ble fanget før fisken rakk frem til Iešjohka Beskatningen må reduseres svært mye Hovedelv 57 % 7750 kg 43 Kilde: Overvåkningsgruppa

Telling av laks i Kárášjohka (2010) Totalt 1700 laks forbi telleren 1440 smålaks, 660 mellom- og storlaks Av 660 større laks var det ca 430 hunnlaks 50 % ble fanget 10-20 ganger flere hunnlaks for å utnytte potensialet 44

Gytebestandens størrelse i 2010 målt opp mot gytebestandsmålet 12 % 27 % 64 % Samlet beskatningsprosent i hovedelv av: Máskejohkalaks: 11 % Lakšjohkalaks: 49 % Iešjohkalaks: 57 % Fellesnevner for disse sideelvene: Jo lengre sideelven er fra Tanamunningen jo mindre laks i elva 45

Teorier og syndebukker ss Predatorarter og laks har levd side om side i tusenvis av år Predasjon spiller en nøkkelrolle i komplekse økosystemer Ingenting tyder på at det er mer predasjon i Tana sammenlignet med andre Finnmarkselver 46

Gytebestandens størrelse i 2010 målt opp mot gytebestandsmålet 27 % 64 % 12 % 47

Genetikkanalyser: hovedelvfangst i 2008 (flergangsgytere) 48 Kilde: Overvåkningsgruppa

Genetikkanalyser: laksebestander repr. i drivgarnfangster 2008 Stor andel av Kárášjohkaog Iešjohka laks i drivgarnfangstene 49 Kilde: Overvåkningsgruppa

Gevinsten av å ha nok hunnlaks i elv Eksempel: Kárášjohka % GBM Antall Sjøoverlevelse smolt Innsig (antall laks til kysten) Antall laks som kan fiskes Tålt total beskatning 100 % 195 376 15 % 29 306 25790 88 % 80 % 156 301 15 % 23 445 19928 85 % 60 % 117 226 15 % 17 584 14067 80 % 40 % 78 150 15 % 11 723 8206 70 % 20 % 39 075 15 % 5 861 2286 39 % 10 % 19 538 15 % 2930 0 0 % 50 Kilde: Overvåkningsgruppa

Oppsummering Den akkumulerte totale beskatningen av de ulike bestandene i vassdraget er for høy En klar trend: jo høyere oppe i vassdraget sideelven er lokalisert jo høyere er blir akkumulerte totale beskatningen Kronisk overbeskatning av svake laksebestander For mye stor hunnlaks blir fanget gjennom fisket Og, predasjon er ikke hovedproblemet 51

Pedagogisk utfordring Klare tegn på overbeskatning og negativ utvikling i bestandene: Meget vanskelig å formidle dette til fiskere Samtlige som fisker i nedre del av hovedelva får relativt bra med laks, hvorfor skal man da redusere fisket? 52

Hvorfor redusere fisket? For å snu langtidsnegative trender Øke bestandene til bærekraftige nivåer Unngå at flere bestander blir utryddet Gevinsten? Større mengder med laks kan fanges! 53

Hvem, hvor og når? Hvem: Alle må være med på å redusere fisket: drivgarn-, stågarn-, kastenot-, stengsel- og stangfiskere Hvor: Fisket i hovedelva må reduseres mye, tilsvarende i sideelvene. Når: I den perioden mest laks (og hunnlaks) vandrer opp Fra 20. mai til slutten av juli. 54 Mai Juni Juli August

Forvaltningens hovedmål I henhold til nasjonale lover, NASCOs føre-var tilnærming, og den lokale forskriften så er TF forpliktet til å: 1) Ta vare på bestandsstørrelsen 2) Ta vare på bestandsmangfoldet (laksebestandene) 3) Sikre at bestandene holdes over en gitt grense 4) Ta vare på den samiske kulturen Med andre ord: Forvaltningen skal sikre at det er tilstrekkelig gytefisk igjen i elvene etter fiskesesongen slik at man utnytter produksjonspotensialet i de enkelte elvene/vassdragene Laksen er bærebjelken for all fiskeaktivitet! 55