Høringsuttalelse til arealutvalgets forslag til effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen

Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.07.2011 44550/2011 2011/5470 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/35 Komite for plan, næring og miljø 25.08.2011 11/118 Bystyret 08.09.2011 Høringsuttalelse til arealutvalgets forslag til effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Sammendrag Utvalget som har vurdert effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen er nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet. Utvalgets utredning er omfattende og forslagene til dels banebrytende med tanke på dagens forvaltning og de næringsmessige rammebetingelsene. Forslagene spenner fra økt kunnskap om kystsonen, inndeling i produksjonsområder og utsettssoner og endring i offentlig saksbehandling knyttet til etablering og flytting av akvakulturanlegg. Saksopplysninger Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte i september 2009 et ekspertutvalg for effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Utvalget har foreslått nye grep for å sikre havbruksnæringen tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen og en ny overordnet arealstruktur som skal bidrar til at havbruksnæringen utnytter sitt areal på en effektiv måte med minst mulig miljøpåvirkning. Utvalgets innstilling er sendt på høring med frist 9. august. Bodø kommune har fått utsettelse til 9. september for å rekke høstens første bystyremøte. Utvalget har lagt særlig vekt på effektiv utnyttelse av tilgjengelig areal, smitterisiko mellom anlegg, fiskevelferd og påvirkning av miljøet, herunder ville bestander. Fremtidig arealstruktur skal ta høyde for en balansert og bærekraftig sameksistens mellom havbruksnæringen og andre interesser i kystsonen. Utredningen er omfattende og trekker opp den næringsmessige historikk for akvakultur, naturgitte rammebetingelser for akvakultur og sannsynlige utviklingstrekk de neste årene. Videre går den inn på problemstillinger knyttet til næringens bruk av sjøareal; helse, velferd og sykdom, miljøpåvirking fra akvakultur, produksjonstap, arealkonflikter og plan- og søknadsprosesser tilknyttet etablering og flytting av oppdrettsanlegg. I utredningens avsluttende del presenteres 25 forslag til tiltak. Ekspertutvalget for effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen har hatt som mandat å komme med forslag til en ny overordnet arealstruktur. En struktur som kan bidra til at akvakulturnæringen utnytter areal på en bærekraftig og effektiv måte, med minst mulig miljøpåvirkninger og smitterisiko. Fremtidens arealstruktur skal bidra til en balansert sameksistens med andre interesser i kystsonen. Utvalget mener med bærekraft både at næringen skal være frisk og sunn, levere kvalitetsmessig gode produkter, og at det skal være bærekraft i forhold til andre interesser. Side 116

Status for oppdrettsnæringen i Salten Før beskrivelse av selve høringsforslaget presenteres kort hva som er status for oppdrettsaktiviteten i Salten pr mai i år. Oppdrettsnæring i Salten er lokalisert i 8 av regionens 9 kommune. Oppdrettsvirksomhetene har stor aktivitet over kommunegrensene. Kort oppsummert er laks den dominerende oppdrettsarten, som i resten av landet. Regionen har 16 settefiskanlegg og det produserer ca 33 mill settefisk. Det ble slaktet i underkant av 60.000 tonn i fjor. Halvparten av dette volumet ble slaktet ved de to slakteriene i regionen. Torsk er inkludert i disse tallene og i Salten er det én torskeaktør som både produserer settefisk og oppdretter matfisk. Både blåskjell og kveiteoppdrett er i ferd med å fases ut pga dårlig lønnsomhet. Næringen er en av motorene i fylket. Næringens størrelse er betydelig og et lakseanlegg i sjø kan ha 1-2 millioner fisk med opp til en verdi 400 millioner kr. Omsetningen for Saltens oppdrettsnæring inklusiv slakteriene og eksportbedrift er ca 2,8 mrd kr i 2010. Direkte sysselsatte utgjorde ca 350 årsverk. Den indirekte verdiskapingen fra næringen er ikke tallfestet, men ut fra nasjonale undersøkelser vet en at den er betydelig. For hver krone som skapes i sjømatnæringen, fører til en verdiskaping på 1 krone i andre norske næringer. For hvert årsverk i kjerneaktiviteten skapes ca 1 årsverk i annet næringsliv, viser den årlige landsomfattende undersøkelsen fra Sintef. Dette innebærer at det skapes ca 350 årsverk i indirekte næringer på bakgrunn av oppdrettsaktiviteten i Salten. Team Bodø har utarbeidet en status over næringen i Salten som ligger som uttrykt vedlegg. Høringsforslaget Høringsutkastet viser til at i et historisk perspektiv har akvakulturnæringen i løpet av de siste 40 år gjennomgått en utrolig utvikling. Den har etablert seg som en av våre viktigste kystnæringer. Oppdrett av laks har i løpet av få tiår utviklet seg fra småskalsproduksjon til storindustri. Næringen er konkurranseutsatt fordi mesteparten av produksjonen eksporteres. Lønnsomheten har vært varierende og de siste årene har gitt gode overskudd innen lakseoppdrett. I 2010 ble det satt en historisk rekord med produksjon på 1 mill tonn laks og regnbueørret i Norge. Grunnlaget er lagt for at akvakulturnæringen kan bli en av den norske økonomiens aller viktigste eksportnæringen når oljeepoken er over, ifølge utredningen. Til dette bildet hører med at tilgjengelig produktivt areal i kystsonen er ett av Norges viktigste konkurransefortrinn som oppdrettsnasjon. Utvalget vurderer tilgang på gode oppdrettslokaliteter som en knapphetsfaktor for en bærekraftig utvikling av næringen. Antall lokaliteter har gått ned, samtidig som produksjonen har økt betydelig. Rapporten konkluderer med at arealutfordringen i et tiårs perspektiv er forventet relatert til vekst i oppdrett av laks og ørret. I dette ligger at andre arter i mindre grad har samme utfordring. Høringsdokumentet mener at et trekk ved næringsutviklingen er flytting fra mindre egnede til bedre lokaliteter. Oppdrettsaktiviteten flyttes også gradvis lenger og lenger ut på kysten, til tøffere og mer eksponerte lokaliteter med større bæreevne. Større lokaliteter er og en del av det samme bildet. Med tilgang på svært gode lokaliteter kan produksjonen konsentreres på en annen måte enn tidligere. Konsentrasjon av produksjonen på større og færre lokaliteter, kan gi grunnlag for en forventning om at produksjonsvekst kan skje på færre lokaliteter enn i dag. Utviklingen i denne retningen er allerede i gang og den vil trolig vedvare og gjerne forsterkes. Bedriftene samarbeider i større grad enn tidligere gjennom koordinert drift og brakklegging. Næringen kjennetegnes med høy utviklingstakt og omstillinger. Strukturen i næringen har utviklet seg i retning av større og færre aktører samt mer omfattende og tettere driftssamarbeid med eller mellom de mindre selskapene. Antall selskap er på landsbasis redusert med 2/3 i en tiårsperiode fra 1992 til 2002. De strukturelle endringene med økt konsentrasjon på færre selskaper og slakterier har medført at næringens lokale forankring er svekket i mange kommuner. Side 117

Tillatelser i Norge er ikke tidsbegrenset, men kan inndras som følge av manglende aktivitet eller drift i strid med regelverket. Det betales ikke leie eller avgift for bruken av arealet. Kommunene ble med virkning fra 1. januar 2009 gitt anledning til å kreve inn eiendomsskatt for flytende oppdrettsanlegg i sjø. Foreløpige erfaringer er at skatten kan utgjøre mellom 25 000 og 70 000 for en lokalitet per år. De totale skatteinntektene for de 1093 lakse- og ørretlokalitetene som er registrert per 31. desember 2010, vil dermed utgjøre et sted mellom 26 og 76 mill kr hvis alle kommunene hadde innført eiendomsskatt. Utvalget kommenterer at dette i oppdrettssammenheng må kunne beskrives som beskjedne beløp. De senere årene har det vært økende kritisk syn på havbruksnæringen, blant annet på grunn av miljøbelastningen. Rapporten beskriver havbruksnæringens ulike utfordringer med hensyn til miljømessig bærekraft, drift og optimal utnyttelse av arealene. Målene for miljømessig bærekraftig havbruksnæring beskrives, også ut fra økobasert forvaltning. Spørsmålet er hvor grensen går mellom hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Den avveiningen ligger utenfor utvalgets mandat. I relasjon til mandatet mener utvalget at forståelsen av begrepet areal må utvides fra den tradisjonelle todimensjonale knyttet til arealet på overflaten. Blant annet må virkninger på ytre miljø og innbyrdes påvirkning og smitte mellom anlegg inkluderes i arealbegrepet. Det er tre bærende elementer i utredningen, tre elementer som representerer en utfordring: Kysten deles inn i adskilte produksjonsområder med tilhørende utsettssoner Avbøtende tiltak i et produksjonsområde styres gjennom indikatorer og handlingsregler Næringen i det enkelte produksjonsområde gis sterkere direkte samfunnsansvar for å løse fellesutfordringer Utvalget mener at disse elementene skal bidra til næringen ser mer kreativt på miljøvennlige og bærekraftig utvikling. Et forslag er at det bør åpnes for friere tilgang til å drive matfiskoppdrett på land og i lukkede anlegg i sjøen. Utredningen trekker opp tre næringsmessige hovedutfordringer på sykdoms- og miljøsiden. Alle har en sammenheng med arealbruk og produksjonsomfang. Disse tre er lakselus rømming og tap i produksjonen Produksjonstapet varierer i de ulike områdene og det mangler i dag egnet verktøy for å analysere og forklare årsakene til tapene. Utvalget foreslår å bruke produksjonstap som indikator til vurderingen av næringens bærekraft. Utvalget legger opp til at det skal være mulig å flytte anlegg fra områder som ikke oppfyller de miljømessige kriteriene til mer gunstige områder. Tilgang til egnede lokaliteter kan i så måte være en flaskehals i gjennomføringen av effektive tiltak for å takle utfordringene. Tilgjengelige arealressurser er forskjellig i de ulike områdene. Det største arealmessige potensialet ligger i nord. I den fylkesvise oversikten fremkommer eksempelvis hvor mye fisk som er produsert i forhold til areal. Nordland har mye lavere fiskeproduksjon pr kvadratkilometer i enn i Hordaland, hhv 8,2 tonn pr km 2 sjøareal mot 42,9. Produksjonsområder og utsettssoner Høringsforslagene er svært omfattende og det er ikke hensiktsmessig eller mulig i denne sammenhengen å kommentere alle tiltakene. Det mest vidtrekkende forslaget er knyttet til innføring av produksjonsområder med egne utsettssoner. Nordland er foreslått inndelt i tre områder; Helgeland som en sone, Salten og Ofoten som en og Lofoten og Vesterålen utgjør en sone. Bakgrunn for forslaget er at å dele områdene inn i soner med smitteforebyggende branngater er et sentralt tiltak for sykdomsbekjempelse. Innenfor hvert produksjonsområde skal driften koordineres Side 118

med tanke på utsett, brakklegging og sykdomsbekjempelse. Hvert område deles videre inn i fire utsettssoner. Hver oppdretter forutsettes å ha lokaliteter i fire utsettssoner. Det skal være branngater med oppdrettsfrie områder både mellom produksjonsområdene og utsettssonene. Konkret inndeling avklares i tråd med lokale, faglige vurderinger. En større grad av synkronisering av drift mellom de ulike anleggene skal bidra til å forebygge sykdom, spredning av lakselus og ivareta miljøforhold. I det offentlige rammeverket som skal utarbeides skal det tas høyde for å kunne pålegge anlegg å flytte. I høringsdokumentet antas at det i praksis krever at selskapene har en viss størrelse for å kunne drive kostnadseffektivt med den foreslåtte inndeling i produksjonsområder. Det er ikke gjort spesifikke beregninger hvor mange tillatelser dette vil innebære, men utvalget anslår at med fem-ti tillatelser innen et produksjonsområde vil kunne gi kostnadseffektiv drift. Utvalget påpeker at det er en målkonflikt mellom ønske om vekst/ høyest mulig bærekraftig produksjon og ønske om å legge til rette for småskalaproduksjon. Utvalgets forslag vil kreve at små aktører i større grad enn i dag samlokaliserer og samarbeider med andre aktører. Produksjonsområdene vil strekke seg over kommunegrensene. Utvalgets forslag setter fokus på at de tradisjonelle administrative grensene; kommune- og fylkesgrenser er uhensiktsmessige når en bærekraftig og effektiv arealstruktur skal etableres. Smittestoffer og lakselus spres med vannstrømmene. Ut fra faglige hensyn mener utvalget det er nødvendig å se vekk fra disse administrative grenser ved fastsetting av produksjonsområder og utsettssoner skal etableres. Arealplaner Utvalget foreslår imidlertid ingen endring med hensyn til reglene om arealplanlegging på kommunenivå. Det betyr konkret at oppdrettsanlegg bare kan plasseres i områder som er avsatt til akvakultur i de kommunale arealplanene. Utvalget ser likevel et behov for å koordinere arealplanleggingen på tvers av de kommunegrensene. Interkommunalt plansamarbeid vil bli viktig fremover når kunnskapen om for eksempel strømforholdene øker. I følge utvalgslederen vil samarbeid kunne sikre at de beste arealene med hensyn til å begrense for eksempel smitte som avsettes på begge sider av en kommunegrense. Utvalget ser for seg at prosessen med å opprette produksjonsområder og utsettssoner skjer atskilt fra den kommunale arealplanleggingen. Den kommunale arealplanleggingen vil deretter styre hvor i den enkelte utsettssone det blir anledning til å plassere oppdrettsanlegg. Utvalget foreslår at det legges til rette for å klarere kriselokaliteter. Dette fordi oppdretterne er avhengige av å ha tilgang til reservelokaliteter i en viss utstrekning for å kunne håndtere situasjoner som kan oppstå ved for eksempel sykdom. Disse lokalitetene skal kun tas i midlertidig bruk når ordinære lokaliteter ikke kan brukes som planlagt. Dette kan åpne for at slike lokaliteter kan plasseres i områder som en kommune kanskje ikke ville ha disponert til permanente akvakulturlokaliteter. Utvalget tilrår at det utarbeides statlige forventninger til akvakultur i regionale og kommunale planer. Regionale og kommunale planer må revideres ut fra både hensynet til de næringsmessige endringer og ut fra miljøutfordringene, hevder utvalget. De statlige forventningene skal tjene som en viktig premiss for regional og kommunal planlegging. Pilotprosjekt innen planlegging Et annet av forslagene som vies oppmerksomhet er å opprette pilotprosjekter for regional/interregional planlegging i utvalgte kystområder. Pilotprosjekter skal tjene som veiviser i forhold til ny planlegging. De utvalgte områder bør ha vekstpotensial og områder med omstruktureringsbehov, områder med et lokalt engasjement for akvakultur og områder med lokal Side 119

motstand. Pilotprosjektene skal avsluttes med rapporter og suppleringsbehov for nødvendig kunnskapsgrunnlag, tilrådninger om hensiktsmessige prosesser og hensiktsmessige bruk av virkemidler i kommunal og regional plan. Det bør legges spesiell vekt på statlige sektororganenes medvirkning ved utarbeidelse av planene. Målet med pilotprosjektene er å formidle kunnskap om planprosesser og metoder til andre regioner og nasjonalt nivå. Landskapsverneområder og andre verneprosesser bør fokuseres på i arbeidet. Forutsetningen for tiltaket er en statlig finansiert prosjektstilling i en treårsperiode mens pilotprosjektene er under gjennomføring. I tillegg forutsettes en statlig bevilgning til å dekke kostnader ved å stimulere pilotprosjekter i aktuelle områder. Kommuner og regioner bidrag vil være prioritering av ressurser til pilotprosjektene. Øvrige tilaksforslag Andre forslag i utredningen omfatter utvikling og etablering av verktøy og kunnskap om kystsonen. Som etablering av strømkatalog, hydrografiske observasjoner, kartlegge kystsonen, pilotplaner for bærekraftig akvakultur i utvalgte områder, utarbeiding av veileder for planlegging av akvakultur, evaluering av eiendomsskatteordningen og forskningsbehov. Det vises for øvrig til vedlegg hvor alle 25 forslagene er opplistet. Uttalelser Interesseorganisasjonen til fiskeoppdretterne, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har skrevet en omfattende høringsuttalelse. FHL er enige i at næringen har en utfordring å sikre at miljøpåvirkningen skjer innenfor akseptable rammer fastsatt av politiske myndigheter. Organisasjonen støtter de fleste tiltakene, men mener at hovedmålsetningene til utvalget kan nås like godt eller bedre på andre måter enn slik forslagene foreligger. FHL mener at det er kritiske mangler ved rapporten knyttet til at konsekvensene ikke er vurdert for aktørene og at demografiske, samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske heller ikke er vurdert. De mener at forslagene i sum tenderer mot en reduksjon i sjømatproduksjonen i mange år fremover. Det mest omfattende forslaget om oppretting av produksjonsområder og utsettssoner støttes ikke av FHL fordi manglende kunnskapsgrunnlag, mangelfull oversikt over mulige konsekvenser og manglende synliggjøring av at dette medfører bedre arealeffektivitet og arealtilgang ikke gir grunnlag for å starte en prosess som foreslått. Organisasjonen understreker at bærekraftbegrepet omfatter tre ulike kvaliteter; sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraft. Alle disse hensyn må vurderes i en helhet og organisasjonen mener det ikke er riktig utelukkende å fokusere på miljømessig bærekraft. FHL peker på at det vil være store konsekvenser av utvalgets forslag og reiser spørsmålet om forslaget vil være i strid med regjeringens målsetting om en variert eierstruktur som består av både små, mellomstore og store aktører. Vurderinger Det ansees som positivt at problemstillingen tilknyttet havbruksnæringens areal reises. Likeså at en tar sikte på å få tilstrekkelige produksjonsområder i sjø med en helhetlig struktur som ivaretar også de miljømessige hensyn. Behovet for å reformere og endre forvaltningen opp mot en dynamisk næring, synes nødvendig og fornuftig. Arealutvalgets forslag aktualiserer problemstillinger med tanke på areal til havbruksnæringen. Innstillingen er omfattende og noen av de 25 forslagene innebærer en betydelig endring av dagens system. Konsekvensene av forslagene er lite utredet i forslaget og det er derfor vanskelig å ha tilstrekkelig sikt i glasskula til å forutse hva de ulike forslagene vil innebære. Denne uttalelsen er hovedsakelig avgrenset til forhold som berører kommunene direkte. Produksjonsområder Side 120

Oppretting av produksjonsområder er det overordnede strategiske grepet for den framtidige forvaltning av oppdrettsnæringen. Forslaget fra arealutvalget vil innebære betydelige endringer ut fra dagens anleggs- og driftsstruktur. Produksjonsområdet vil reguleres med soner for utsett av fisk, branngater for å hindre smitte og regler for synkronisert brakklegging av område mellom hver utslakting. Å finne en tilpasning fra eksisterende lokalisering og driftsmåte til det foreslåtte regime med produksjonsområder vurderes til å være omfattende og krevende. En slik justering vil også få betydning for fremtidige muligheter og næringsutvikling. Den ideelle målsetting for produksjonsområdene er i henhold til utvalget at områdene er selvforsynt med settefisk og slaktekapasitet. Dette for å redusere mulig sykdomsspredning ved transport. Grensegangene for de ulike områdene vil tjene som incitamenter for hvor en skal og bør investere i f.eks settefisk og slakteri. Dette vil imidlertid være forhold som næringen vil håndtere. For Saltens del er ikke regionen pr i dag selvforsynt med settefisk eller slaktekapasitet. Salten og Ofoten er foreslått som ett produksjonsområde. Forslaget forventes å ha store konsekvenser for all oppdrettsvirksomhet. Endringen av arealtilgang og lokaliseringsstruktur antas å ha sterkest innvirkning på de små familieeide bedriftene. Disse har i utgangspunktet en driftsform som er avgrenset geografisk og hvor infrastrukturen på land er integrert i daglig drift. De større selskapene har en annen fleksibilitet fordi de er spredt over et større område og har ofte kontroll over større deler av verdikjeden. I Salten finnes både flere familieeide bedrifter og nasjonale, helintegreret selskaper. De mindre selskapene i Salten har i dag et utstrakt og formalisert samarbeid for å kunne hente ut stordriftsfordeler. Det er stor usikkerhet til konsekvensene av den foreslåtte soneringen. Vurderingen er at det i alle fall vil bety store endringer fra dagens drift innen et mer avgrenset geografisk område til synkronisert utsett og brakklegging innen et langt større område. Dette antas å innebære ytterligere investeringer i driftsutstyr som mærer og større båter og rokkering av dagens infrastruktur på land; som landbase og slakteri. På sikt kan også forslaget gi endret eierstruktur fordi driftsbetingelsene for de mindre anleggene blir for krevende. Dersom myndighetene går videre med forslaget om produksjonsområder, vil det fordre en langsiktig horisont og en gradvis tilpasning for å kunne iverksette de foreslåtte tiltakene. Selv om det oppleves som fornuftig å vurdere og endre lokaliseringsstrukturen på en prinsipiell basis, vil det være påkrevd å foreta mer grundige vurderinger opp mot konsekvensene for enkeltbedriftene og for regionen. Kompleksiteten i det offentliges saks- og ansvarsforhold tilknyttet havbruk er stor. De ulike offentlige instansene fungerer imidlertid i et samspill. Å ivareta denne helheten er viktig også med tanke på de endring som foreslås. Arealutvalgets forslag innebærer et nytt regime. Produksjonsområder og utsettssoner bør være forankret i kommuneplanens arealdel slik at intensjonen fra sentrale myndigheter er koblet opp mot lokale planer. En slik helhetlig tenking fordrer felles forvaltningsmessig forståelse og tilnærming. I høringsforslaget er dette lite problematisert. Å innføre endring i ett forvaltningsnivå vil gi konsekvenser i et annet nivå når disse er deler av samme helhet. I henhold til utvalgslederen ser en for seg at prosessen med opprettelse av produksjonsområder og utsettssoner skal skje atskilt fra den kommunale arealplanleggingen. Dette høres ikke ut som en hensiktsmessig fremgangsmåte. Topgrafiske forhold og forhold til viktige naturområder vil være viktige faktorer for inndeling av kysten i oppdrettsoner. Det er vanskelig å se hvordan kommuner, store og små, med ulike interesser og med ulik kompetanse skal kunne få til et samarbeid som samtidig ivaretar en bærekraftig utvikling av oppdrettsvirksomheten. Der soner er etablert vil kommunenes arealplanlegging og kommunenes medvirkning for arealdisponering være naturlig. Side 121

Prosessen mot gjennomføring av tiltakene Høringsforslaget omfatter areal til både produksjonsområder, utsettssoner, branngater og kriselokaliteter. Soneringen vil vurderes ut fra faglige argumenter knyttet opp mot utslipp, smittespredning, genetisk påvirkning samt andre miljørelaterte forhold. Disse faktorene vil være avgjørende for hvordan produksjonsområdene og utsettssonene blir utformet. Utvalget ser for seg at områdene og sonene gjennomføres som en forskriftsprosess hvor kommuner og fylkeskommuner er høringsinstanser. Produksjonsområdene er større områder som vil omfatte flere kommuner og regioner. Utsettssonene antas å ville få direkte arealmessig innvirkning på den enkelte kommune. Inndeling av utsettssonene, antas å bli formalisert gjennom kommuneplanens arealdel. Høringen innebærer en betydelig omlegging fra dagens system. For å kunne lykkes med en så stor endring, vil det være nødvendig med en tilnærming som i stor grad involverer de aktuelle instansene. Prosessen med opprettelse av de foreslåtte områdene og sonene må tilpasses og justeres også ut fra lokale forhold og interesser. Dette krever dialog og samspill fordi det berører lokale forhold både arealmessig og næringsmessig. Hvordan sentrale myndigheter skal kunne fastsette en så betydelig arealbruk uavhengig av kommunale arealplaner, synes vanskelig om ikke vanskelig å tenke seg i praksis. Selve gjennomføringen av produksjonsområdene og utsettssonene er tenkt som en forskriftsprosess. Kommunen og fylkeskommunen skal være høringsinstanser. Det fremkommer ikke klart hvorvidt forskriftene vil innebære fastsettelse av kriterier for utsettssonene eller betyr at selve lokaliseringen av sonene bestemmes. Det vil være en nær kobling mellom utsettssonene og kommunens arealplan. All oppdrettslokalisering i sjø er avhengig av en positiv planavklaring for akvakultur. For å ivareta de endringer som skjer innen arealbruk til oppdrett og andre samfunnsinteresser, er det nødvendig å ha fleksibilitet i planleggingen. Dersom forskriftene innebærer fastsatte kriterier for utsettssonene, vil kommunen gjennom arealplanlegging gjøre vurderinger for hvilke områder som er egnet. I tillegg vil områdene bli gjenstand for jevnlig vurderinger ved planrullering. På denne måten fanges opp nye eller endrede behov i arealbruken. En forskrift er en rettslig bindende regulering og ikke omfattet av en ny vurdering etter at den er vedtatt. Om forskriften innebærer at utsettssonene konkretiseres og fastsettes, vil dette kunne gi en statisk situasjon. Utvikling og endring i arealbruk vil da ikke være mulig å ta hensyn til. En forskrift som inneholder kriterier for fastsetting av utsettssonene, vil sette utsettssonene inn i en helhetlig ramme med hensiktsmessig kobling mellom statlig og kommunal forvaltning. Forslagene er prinsipielle og høringen inviterer til å si ja eller nei til hovedtrekkene. Når hovedlinjene er trekt opp, vil en gå videre med inndeling geografisk. Det er naturlig at fylkeskommunen har et sterkt grep om nærmere konkretisering av grensene for spesielt produksjonsområdene og avveier konsekvenser av grensedragningen. Fylkeskommunen er regional planmyndighet, har ansvaret for konsesjonstildeling etter akvakulturlover og er vannregionmyndighet. Et nært samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunen og regionale statsetater synes både hensiktsmessig og nødvendig for å kunne innføre og tilpasse et regime som gir store endringer. Arealavgift Eiendomsskatt for flytende konstruksjoner i oppdrett ble gjort gjeldende fra og med 2009. I forkant av innføring av eiendomsskatten, var det forslag om betaling for bruk av areal i kystsonen. Arealavgift ble ikke innført, men kommunene fikk anledning å kreve eiendomsskatt. Utvalget foreslår at ordningen med innkreving av eiendomsskatt evalueres. Dette høres fornuftig ut fordi ordningen i dag har begrenset økonomisk verdi for kommunene. For Bodø kommune har eiendomsskatten for flytende konstruksjoner totalt fra 2009 til og med 2011 utgjort litt over kr Side 122

13.000. Bildet blir annerledes når oppdrettsvirksomheten på land inkluderes, men denne beskatningen er på lik linje med annen næringsvirksomhet på land. Kyst-kommunene spiller gjennom arealplanlegging i sjø en nøkkelrolle i forvaltningen av sjøareal. Akvakultur er avhengig av en positiv planmessig tilrettelegging fra kommunen. Strukturendringene innen oppdrett har på mange måter medført en større avstand mellom kommunene og oppdrettsaktørene. I tillegg kan anleggene flyttes til andre kommuner dersom oppdretterne ønsker det. En arealavgift vil kunne motivere til ytterligere positiv tilrettelegging for næringsutvikling i sjøområdene. I tillegg vil den kunne gi kommunene en direkte inntekt når sjøområdene tas i bruk. Arealavgiftens størrelse vil være et sentralt område. Avgiften må være så stor at den gir økonomisk bidrag til kommunene. Miljørapportering Utvalget foreslår en forsterket miljøovervåking av store lokaliteter og grupper av lokaliteter. Forslaget høres fornuftig ut. I tillegg til forslaget fremsettes herved ønske om at forvaltningen samler, systematiserer og gjør oppdretternes miljørapporter tilgjengelige. Dette dreier seg om momrapportene (matfiskanlegg-overvåking-modellering). Disse er utarbeidet av sertifiserte byrå og inneholde nyttig informasjon om de områdene det drives oppdrett på. Dessverre er det ikke et offentlig system i dag som ivaretar og koordinerer denne informasjonen. Informasjonen vil kunne tjene som en hensiktsmessig informasjons- og kunnskapskilde om påvirkningen fra oppdrett på miljøet. Pilotprosjekt for planlegging Forslaget om å etablere pilotprosjekt for regional/interregional planlegging i utvalgte områder er interessant. I den forbindelse kan Skjerstadfjorden vurderes som område for en slik pilot. Området fyller en rekke av de kriteriene som er foreslått. Skjerstadfjorden omfatter Fauske, Saltdal og Bodø kommune og fjorden er omfattet med betydelig engasjement med hensyn til oppdrett. Det er knyttet mange interesser til fjorden og det vil være naturlig å trekke inn statlige sektororgan som Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Med hensyn til kriteriet om vern så er en av øyene i fjorden, Ljønesøya vernet. Saltstraumen som ligger ved innløpet til Skjerstadfjorden er foreslått som marint verneområde. Utarbeidelse av et miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden er i gang. Programmet ble vedtatt av bystyret i Bodø og programmet er tenkt kjørt i samarbeid med Fauske og Saltdal kommune. Verdi av dyrkbart sjøområde Dagens oppdrettslokaliteter har en annen karakter enn tidligere når det gjelder lokalisering og produksjonskapasitet. Lokalitetene er undersøkt med tanke på bærekraftighet og representerer en ettertraktet naturressurs. Med tanke på å utvikle konkurransekraften er egnede lokaliteter av stor betydning. De områder som er egnet til å produsere mat, bør også i et nasjonalt perspektiv ha en spesiell status. Til sammenligning er dyrka og dyrkbart areal på land sikret med jordvern. Havbruk er betydelig større enn landbruket og potensialet med tanke på produksjon og ikke minst markedet er betydelig. I forbindelse med utvalgets perspektiv på en fremtidig forvaltning, reises herved spørsmålet om de produktive matområdene i sjø også bør sikres og beskyttes også med tanke på fremtidig matproduksjon. De naturgitte områder for produksjon av mat er av en spesiell karakter og bør i så måte gjenspeiles i forvaltningen av dem. Konklusjon og anbefaling Kystsonen er den viktigste økonomiske sonen og har stor betydning for samfunns- og næringsutviklingen lokalt. Kommunen er planmyndighet og har hovedansvaret for arealdisponeringen gjennom plan- og bygningsloven. I tillegg til å sikre lokale behov skal også de overordnede nasjonale rammene og målene eltes sammen. Kommunenes kunnskap og tilnærming vil være avgjørende for arealdisponeringen. Det kan synes som om utvalget tar noe lettvint på det Side 123

faktum at kommunen er planmyndighet og prioriterer arealbruken lokalt. Selv om forslaget prinsipielt synes å ha mange positive elementer, mangler denne helhetlige tilnærmingen med tanke på hvordan forslaget kan gjennomføres i praksis. Dette gjør det vanskelig å gi full tilslutning til forslaget om produksjonsområder, utsettssoner og selve gjennomføringen. Utvalgets arbeid ville trolig vært styrket ved at det var tatt inn representant fra kommunesektoren. Konsekvensen av de foreslåtte produksjonsområdene og utsettssonene antas å være betydelige. Det vil i det videre arbeidet være nødvendig å foreta mer grundige vurderinger av konsekvensene for enkeltbedriftene og for regionen. Spesielt bør det fokuseres på de mindre bedriftene som vil få størst endringer i rammebetingelsene. De større bedriftene med mange konsesjoner vil i utgangspunktet ha andre muligheter for fleksibilitet og tilpasning. Utredningen er grundig og god og kan være retningsgivende for et bærekraftig havbruk. Det er viktig at sentrale myndigheter med ulike faginteresser fastsetter produksjonsområder og utsettsoner. Forslag til uttalelse: 1. Bodø kommune er positiv til at det tas overordnede grep med tanke på en fremtidsrettet forvaltning av havbruksnæringen. Forslagene som omfatter tiltak for å øke kunnskapen om kystsonen ansees som fornuftige og nødvendige. Høringen er svært omfattende og en større grad av prioritering av de ulike tiltakene, ville vært hensiktsmessig. 2. Den største endringen og det strategiske grepet ligger i forslaget om å innføre produksjonsområder og utsettssoner. Intensjonen er å sikre sykdomsbekjempelse. Bodø kommune vurderer tiltaket til å være et bidrag til å sikre næringens en god helsemessig status og således et sentralt konkurransefortrinn. Det bør imidlertid iverksettes ytterligere vurderinger med tanke på konsekvensene av sonering. Spesielt for de mindre oppdrettsanleggene som vil få størst utslag av forslaget. 3. Dersom forslaget vedtas vil gjennomføringen være krevende, både for næringen og for forvaltningen. Kommunen vil vektlegge at det er av stor betydning at det etableres en god dialog og samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Fylkeskommunen bør ha en sentral plass i den videre prosess. 4. Gjennomføringen av produksjonsområdene og utsettssonene er tenkt som en forskriftsprosess. Bodø kommune mener det er mest hensiktsmessig at forskriften for utsettssonene fastsettes med kriterier for sonene slik at kommunen gjennom arealplanleggingen kan foreta den konkrete arealmessige vurdering. En forskriftsmessig fastsetting og avgrensing av selve sonene er lite ønskelig fordi sonene da ikke blir vurdert i sammenheng med lokal avklaring av arealbruken som foretas i arealplanleggingen. 5. Bodø kommune er positiv til forslaget om å etablere pilotprosjekt for regional/interregional planlegging i utvalgte områder. I den forbindelse foreslår Bystyret at Skjerstadfjorden vurderes som område for en slik pilot. Området fyller en rekke av de kriteriene som er foreslått og det er en positiv vilje til samarbeid mellom de involverte kommunene. 6. Bodø kommune bifaller forslaget om å evaluere ordningen med eiendomsskatt for oppdrettsanlegg. 7. Innføring av arealavgift som en kompensasjon til kommunene er ønskelig å få vurdert på nytt. Bystyret mener det er både hensiktsmessig og gunstig måte å knytte en økonomisk kompensasjon til bruken av sjøområdene. Det vil også kunne bidra til en fortsatt tilrettelegging av sjøareal til oppdrett. Avgiften må være så stor at den gir økonomisk bidrag til kommunen. 8. Økt fokus på miljø og forsterket miljøovervåking vil kunne bidra til å imøtekomme den økende skepsis som har vært mot havbruk. Bodø kommune fremsettes herved ønske om at forvaltningen samler, systematiserer og gjør oppdretternes miljørapporter (mom) tilgjengelige. Det er pr i dag ikke et offentlig system som ivaretar og koordinerer denne Side 124

informasjonen. Informasjonen vil kunne tjene som en hensiktsmessig kunnskapskilde om påvirkningen fra oppdrett på miljøet 9. Bodø Kommune ber også om at det gjøres en vurdering med hensyn til å sikre dyrkbare sjøområder på linje med ordningen som eksisterer for dyrkbart jord på land. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 25.08.2011: Votering: Forslag om uttalelse ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs forslag til uttalelse: 10. Bodø kommune er positiv til at det tas overordnede grep med tanke på en fremtidsrettet forvaltning av havbruksnæringen. Forslagene som omfatter tiltak for å øke kunnskapen om kystsonen ansees som fornuftige og nødvendige. Høringen er svært omfattende og en større grad av prioritering av de ulike tiltakene, ville vært hensiktsmessig. 11. Den største endringen og det strategiske grepet ligger i forslaget om å innføre produksjonsområder og utsettssoner. Intensjonen er å sikre sykdomsbekjempelse. Bodø kommune vurderer tiltaket til å være et bidrag til å sikre næringens en god helsemessig status og således et sentralt konkurransefortrinn. Det bør imidlertid iverksettes ytterligere vurderinger med tanke på konsekvensene av sonering. Spesielt for de mindre oppdrettsanleggene som vil få størst utslag av forslaget. 12. Dersom forslaget vedtas vil gjennomføringen være krevende, både for næringen og for forvaltningen. Kommunen vil vektlegge at det er av stor betydning at det etableres en god dialog og samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Fylkeskommunen bør ha en sentral plass i den videre prosess. 13. Gjennomføringen av produksjonsområdene og utsettssonene er tenkt som en forskriftsprosess. Bodø kommune mener det er mest hensiktsmessig at forskriften for utsettssonene fastsettes med kriterier for sonene slik at kommunen gjennom arealplanleggingen kan foreta den konkrete arealmessige vurdering. En forskriftsmessig fastsetting og avgrensing av selve sonene er lite ønskelig fordi sonene da ikke blir vurdert i sammenheng med lokal avklaring av arealbruken som foretas i arealplanleggingen. 14. Bodø kommune er positiv til forslaget om å etablere pilotprosjekt for regional/interregional planlegging i utvalgte områder. I den forbindelse foreslår Bystyret at Skjerstadfjorden vurderes som område for en slik pilot. Området fyller en rekke av de kriteriene som er foreslått og det er en positiv vilje til samarbeid mellom de involverte kommunene. 15. Bodø kommune bifaller forslaget om å evaluere ordningen med eiendomsskatt for oppdrettsanlegg. 16. Innføring av arealavgift som en kompensasjon til kommunene er ønskelig å få vurdert på nytt. Bystyret mener det er både hensiktsmessig og gunstig måte å knytte en økonomisk kompensasjon til bruken av sjøområdene. Det vil også kunne bidra til en fortsatt tilrettelegging av sjøareal til oppdrett. Avgiften må være så stor at den gir økonomisk bidrag til kommunen. 17. Økt fokus på miljø og forsterket miljøovervåking vil kunne bidra til å imøtekomme den økende skepsis som har vært mot havbruk. Bodø kommune fremsettes herved ønske om at forvaltningen samler, systematiserer og gjør oppdretternes miljørapporter (mom) tilgjengelige. Det er pr i dag ikke et offentlig system som ivaretar og koordinerer denne informasjonen. Informasjonen vil kunne tjene som en hensiktsmessig kunnskapskilde om påvirkningen fra oppdrett på miljøet Side 125

18. Bodø Kommune ber også om at det gjøres en vurdering med hensyn til å sikre dyrkbare sjøområder på linje med ordningen som eksisterer for dyrkbart jord på land. Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Kari Henriksen og Jan Wasmuth Per Gaute Pettersen daglig leder Team Bodø KF Trykte vedlegg: Oversikt over alle foreslåtte tiltak i høringsforslaget Utrykte vedlegg: Høringsforslag: Effektiv og bærekraftig arealbruk i oppdrettsnæringen. Status for oppdrettsnæringen i Salten Side 126

Notat til oppfølging Kari Henriksen Team Bodø KF Dato:... 19.07.2011 Saksbehandler:...Kari Henriksen Telefon direkte:... 75 55 51 14 Deres ref.:... Løpenr.:... 44933/2011 Saksnr./vår ref.:... 2011/5470 Arkivkode:... Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 Fiskeoppdrett i Salten status mai 2011. Oppdrettsnæringen i Salten er fordelt på 8 av 9 Saltenkommuner. Aktivitetsnivået varierer mellom de ulike kommunene. Utviklingen i næringen har vært betydelig siden den første spire i Nordland var rundt midten av 1960 ved oppfôring av regnbueørret i jorddammer i Salten. Hensikten med dette notatet er å gi en beskrivelse av hva som er status i dag i Salten. Det gis en oversikt over regionen og over hver kommune. Oppdrettsvirksomhetene har betydelig aktivitet over kommunegrensene. Hovedfokus på beskrivelsen er verdikjedebetraktninger, hvilken produksjon som foregår, gitte tillatelser og lokalisering. Disse data vil benyttes i forbindelse med forstudie Økt verdiskaping av oppdrett og uttalelse til arealutvalgets høring om arealbruk i oppdrettsnæringen. Beskrivelsen avgrenses til de kommersielle anleggene. Det vil innebære at fiskedammer ikke er tatt med. Lakseoppdrett generelt har vokst betraktelig de siste årene, samtidig som antall lokaliteter er redusert. Effektiv arealbruk er en arealbruk som kan gi størst mulig produksjon innenfor et begrenset geografisk område, uten uakseptable negative miljøpåvirkninger. For å få til en slik arealbruk er man avhengig av god arealstruktur og lokalitetenes egnethet. Lokalitetens egnethet har betydning for blant annet smittespredning, forurensing, biologisk mangfold, i tillegg til at den har betydning for vekst, velferd og helse hos oppdrettsfisken. Dette er forhold som vurderes i tilknytning til lokalitetsbehandlingen. Lokalitetens beskaffenhet er således ett av de viktigste kriteriene for å lykkes med dagens fiskeoppdrett. Ett av de multinasjonale selskapene som har virksomhet i området, sier at en oppdrettslokalitet i Salten er ett av de beste områdene i verden å drive lakseoppdrett i. Saltenoppdrett Kartleggingen i Salten er en grovoversikt over gitte tillatelser, oppdelt etter verdikjeden og på hver kommune. Rapporten tar ikke for seg eierstruktur, selv om dette er interessant og kan være relevant. For å få en ens og sammenlignbar statistikk på kommunenivå, benyttes registrene fra Fiskeridirektoratet. I tillegg er en del oppdrettere kontaktet for å få en oppdatert status med hensyn til aktivitet. Opplysninger fra offentlige registre omfatter gitte tillatelser og for laks er det supplert med godkjent størrelse på lokalitetsnivå. Å skaffe en oversikt over oppdrettsvirksomheten på Side 127

kommunenivå, kan by på noen metodiske utfordringer. De strukturelle endringer i eierskap har gitt mange større selskaper og få frittstående selskap med 1-2 konsesjoner. Det er en annen driftsmessig kompleksitet i dagens virksomheter enn tidligere i og med at lokalitetene inngår i et driftopplegg som involverer mange lokaliteter. Konsesjonene som er selve tillatelsen til oppdrett, er systematisert på kommunenivå. Flere bedrifter har virksomheten fordelt over et stort geografisk område fordelt på ulike kommuner. Statistikken vil derfor ikke gi et helt korrekt bilde siden det ikke alltid er en forutsigbar sammenheng mellom kommunen der konsesjon er gitt og selve oppdrettproduksjonen. På regionalt nivå som er tatt opp her i Salten, antas at forskjellene mellom konsesjons- og produksjonskommune vil være mer utjevnet. En annen feilkilde, er at tillatt produksjonsmengde ikke nødvendigvis er lik med faktisk produksjon. Mange selskap har tillatelser i flere kommuner og produksjonen er ikke begrenset av tillatelsene knyttet til den enkelte kommune. På konsernnivå kan bedriftene selv bestemme hvilke lokaliteter de ønsker å produsere i. Dette innebærer at matfiskproduksjonen i sjøen innenfor en kommune vil kunne variere fra år til år. Endringer i lokalitets- og bedriftsstrukturen kan også være en feilkilde dersom de offentlige registrene som benyttes ikke oppdateres jevnlig. Dataene er hentet i perioden månedsskifte april/mai 2011. Produksjonen og produksjonsgrunnlaget i hele verdikjeden foretas i stor grad uten hensyntagen til de kommunale grensene. Både for settefiskanlegg og slakteri er aktiviteten avhengig av inn- og uttransport av fisk fra og til andre områder. For matfiskproduksjonen er mange av selskapene lokalisert i flere kommuner. De gode naturgitte forholdene i området er en forutsetning for å få produksjon av sjømat. Den kommunale tilretteleggingen i form av arealplaner og prioritering av områder i sjø og på land, er medvirkende til at bedriftene kan etablere en betydelig akvakulturproduksjon. Status Settefiskanlegg Salten har hele verdikjeden fra stamfisk, settefisk, matfisk, slakteri og eksport. Eierstrukturen spenner fra lokalt eide bedrifter til multinasjonale selskap. Det er totalt 16 settefiskanlegg i Salten; fra Innhavet i nord til Åmøya i sør. Hvorav to av disse er torsk/kveite, er hovedtyngden settefisk av laks. Etablering av settefiskanlegg innebærer betydelige investeringer. For eksempel har ett av anleggene investert ca 320 mill kr i perioden fra 2006 og til i år. Når ca 70 % av leveransene kommer fra lokalt og regionalt næringsliv, har virksomheten stor betydning. For settefiskanleggene omfatter tillatelsen enten produksjonsantall eller utslippstillatelse. For å kunne sammenligne og sammenstille tallene, er det foretatt en omregnes fra utslippstillatelsene til produksjonsantall. Dette er gjort i dialog med de berørte settefiskprodusentene. De gitte tillatelsene gir mulighet for en produksjon på i underkant av 51 mill stk settefisk av laks og ca 10 mill torsk. Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 2 av 11 Side 128

2 4 1 3 5 8 7 9 6 11 10 12 14 13 Kart over settefiskanleggene i Salten. Nummereringen er knyttet til de ulike anleggene og henviser til tabellen under med nærmere angivelse. Kilde: Fiskeridirektoratet Matfisk Effektiv sjømatproduksjon forutsetter gode produksjonsarealer. Den lange kystlinjen her er et svært godt utgangspunkt for å kunne drive hensiktsmessig matproduksjon. Tilgang til areal har vært og er en forutsetning for å drive med matfiskproduksjon. De første konsesjonene i Salten startet opp i 1973. Dagens driftsform fordrer imidlertid helt andre arealmessige betingelser enn i næringens spede start. I tillegg har også andre arter enn laks gjort seg gjeldende, både blåskjell, torsk og kveite. Størstedelen av produksjonen domineres av laks, selv om de arealmessige prioriteringer også favoriserer andre arter. Matfiskanleggene er spredt over hele regionen. Konsesjonene er ikke Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 3 av 11 Side 129

tidsbegrenset, men det er krav til aktivitet for at de skal kunne beholdes. Likeså at de drives i tråd med regelverket. Kart over innvilgede lokaliteter for matfisk i Salten. Kilde: Fiskeridirektoratet Kommunevis fordeling Den kommunevise inndelingen over havbruksnæringen er fordelt etter de ulike artene; laks, torsk og kveite og blåskjell. Tabellene er utarbeidet med utgangspunkt i gitte tillatelser for settefisk, gitt konsesjonsvolum og godkjente lokaliteter. En konsesjon er en tillatelse til å produsere en viss mengde matfisk, beregnet i tonn. Til hver konsesjon er det knyttet produksjonsområder, benevnt som lokaliteter. Det er nødvendig med godkjente lokaliteter for å drive akvakultur med ulike arter. For hver laksekonsesjon er det ofte knyttet flere lokaliteter. Eksempelvis slik som for Hamarøy kommune hvor samlede konsesjonen utgjør ca 2.600 tonn med lokalitetene gir rom for 11.500 tonn. Lokalitetene benyttes imidlertid ikke samtidig fordi det praktiseres skille mellom årsklassene. Utviklingstrekkene er at oppdretterne samler produksjonen på større og mer egnede lokaliteter og Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 4 av 11 Side 130

teknologisk at større oppdrettsmærer brukes. I og med at oppdrettstillatelsene inngår som en del av de vurderingene de ulike konsern foretar, vil bruken av lokalitetene kunne variere mye fra år til år. I en betraktning på kommunenivå, er det også nødvendig å ha i mente næringsstrukturen og den betydelige samhandlingen som er over kommunegrensene. I så måte gir et Saltenperspektiv en mer helhetlig tilnærming til næringen. Det samlede lakseoppdrettstillatelsene som er gitt i Salten, utgjør dette et konsesjonsvolum på 34.442 tonn. Når en tar med de godkjente lokaliteter, dreier det seg om totalt 133.000 tonn for lakseoppdrett. Lakseoppdrett Settefisk mill stk Konsesjoner tonn Lokaliteter tonn Slakteri Hamarøy 2,5 2587 11540 X Steigen 4,5 7215 33675 Sørfold 12,5 5460 27180 Bodø 6,5 3120 3120 Fauske 1560 5320 Saltdal 0,250 780 5820 Gildeskål 9 6440 28080 X Meløy 15,5 7280 18700 Sum Salten 50,750 mill 34442 133435 Tabell over laksetillatelsene innen settefisk, totalt konsesjonsvolum og godkjente lokaliteter kommunevis. Tabellen viser at produksjonstillatelsene gir rom for over 50 mill settefisk av laks. Oversikten viser at Meløy og Sørfold har den største settefiskproduksjonen og Fauske er den eneste kommunen uten settefiskproduksjon. Innen matfiskproduksjon er skiller fire kommuner seg; Steigen, Gildeskål, Sørfold og Meløy. Disse har mest konsesjonsvolum og godkjente lokaliteter. De to slakteriene i Salten er lokalisert til Skutvik i Hamarøy og Arnøy i Gildeskål. Torskeoppdrett Settefisk Konsesjoner tonn stk Hamarøy Steigen 1560 Sørfold Bodø 10 mill 10500 Fauske 3900 Saltdal Gildeskål 17880 Meløy 7456 Sum Salten 10 mill 41296 Tabell over torsketillatelsene innen settefisk og matfisk. For torsk er tillatelser og lokaliteter knyttet sammen på en annen måte enn for laks. Det godkjente volumet for torsk i Salten er 41.000 tonn. Den største produksjonen er definitivt laks. Saltens totale oppdrettsproduksjonen i 2010 var 58.200 tonn. Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 5 av 11 Side 131

Det er én settefiskprodusent innen torsk i Salten, lokalisert til Bodø. Gildeskål, Bodø og Meløy er de områdene som har flest konsesjoner for torskeoppdrett. Flere torskekonsesjoner er avviklet pga at de økonomiske betingelsene har gjort det vanskelig å drive oppdrett av torsk. Det er ingen slakteri for torsk i Salten. Det har tidligere vært ett, men det er brent ned. Tidligere har en del torsk vært slaktet på ett av lakseslakteriene. Oppdrettet torsk slaktes i dag utenfor regionen. Kveite- og blåskjelloppdrett Blåskjell Kveitekonsesjon tonn Hamarøy 100 da Steigen 780 Bodø 37 da Sum Salten 137 da 780 Tabell over kveite- og blåskjelltillatelsene i Salten. Primo mai 2011 var det fortsatt tillatelser for blåskjelloppdrett i to kommuner; Hamarøy og Bodø. For relativt kort tid siden, var det en rekke blåskjelltillatelser. Forhåpninger om økonomisk overskudd fra blåskjell, viste seg ikke å bli innfridd. Etter kartleggingen av blåskjell, ser det ut som alle oppdretterne enten har opphørt eller er i fred med å avvikle. Virksomhetene opphørte frivillig eller gikk konkurs. Kveiteoppdrettet har tilsynelatende lidt samme skjebne som blåskjelloppdrett. De siste som har holdt ut i flere år med kveiteoppdrett, har nå avviklet på grunn av at det ikke var mulig å oppnå lønnsom drift. Det eneste som er igjen er Universitetet i Nordland som har noe stamfisk som benyttes til forskning. Stamfisk Det er fire sjølokaliteter som er godkjent for stamfiskhold for laks. To av disse er i Bodø og to i Sørfold. I tillegg arbeides det med å etablere egen rognproduksjon i Sørfold kommune. Stamfisk og rogn vil være et bidrag til å øke og sikre tilgangen til lokalt produsert avlsmaterial i regionen og således redusere smitterisiko. Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 6 av 11 Side 132

Kart over stamfisklokalitetene i Salten. Slakteri Det har vært tre slakteri i Salten inntil nylig; i Skutvik i Hamarøy kommune, Hellnessund i Steigen og på Arnøya i Gildeskål. Slakteriet i Steigen er nå nedlagt. Slakteriene har også godkjent slaktemær i sjøen i nærheten av eget anlegg. Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 7 av 11 Side 133

Kart over slakteri og slaktemærer i Salten Vedlegg: Tabell 1. Oversikt over gitte matfisktillatelser for laks og torsk i Salten. Kilde:Fiskeridirektoratet Kommune Art Eier Kons.nr Tillatelse Totalt Hamarøy Laks Mainstream HM 2, 5 og 9 2.340 t 2.587 t + 10 dk Slaktemær Mainstream HM 12 247 t Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 8 av 11 Side 134

laks Blåskjell Benoni Skjell HM 320,321,322 og 100 dk 323 Steigen Laks Mainstream SG 7.020 t 9.555 t 003,005,007,014,016, 018, 027,028 og 029 Steigen Sjømat SG 033 - slaktemær 195 t Kveite Omega2 SG 020 780 t Torsk Steigen Sjømat SG 034 og 035 1.560 t Sørfold Laks Marine Harvest SF 008, 009, 011, 4.680 5.460 t 012, 013, 014, Laks Marine Harvest SF 019 780 t stamfisk Bodø Torsk Marine Harvest B 0020, 0030, 0031 3.120 t 13.620 t og 0032 Codfarmers B 028, 034, 0035 og 3.120 t 0036 Gigante Offshore B 0037 og 0038 1.560 t Gigante Havbruk B 0039, 0040, 0041 2.700 t og 0042 Laks Edelfarm 0029 780 t Stamfisk laks Marine Harvest 047 780 t Salten Stamfisk 048 og 049 1.560 t Fauske Laks Wennberg FE 002, 005 1.560 t 5.460 t Fiskeoppdrett Torsk White Ocean FE 009,010, 011, 012 3.900 t og 014 Saltdal Laks Edelfarm SL 003 780 t 780 t Gildeskål Laks Nova Sea G 001 og 032 1.560 t 24.320 t Marine Harvest G 002, 005 og 008 2.340 t Gildeskål G 057 780 t forskningsstasjon Slaktemær Fiskekroken G 050 390 t laks Forskning - Gildeskål G 16 og 20 1.240 t laks forskningsstasjon Undervisning Nordland G 15 130 t - laks Fylkeskommune Torsk Codfarmers G 024, 026, 028, 037, 10.140 t 038, 039, 041, 046, 047, 048, 049, 051 og 052 Gildeskål G 025 780 t forskningsstasjon Nap Marine 029, 031, 040,042, 6.960 t 043, 044, 054, 055, 056, 058 Meløy Laks Nova Sea ME 001, 005, 008, 7.280 t 14.136 t 010, 028 og 039 Torsk Codfarmers ME 051, 052, 053, 4.680 t Oversikt over fiskeoppdrett i Salten, mai 2011 9 av 11 Side 135