RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE

Beregnet til Sandnes kommune, Eiendom Dokument Rapport type Dato 2 januar 2012 RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE

RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNE HAGE Revisjon 00 Dato 2012-01-2 Utført av Hans Ananiassen Kontrollert Godkjent Beskrivelse av av Vår ref. 312 Rambøll Vassbotnen 1 Pb 05 NO-0 STAVANGER T +7 97 2 0 00 F +7 51 0 12 19 www.ramboll.no c:\documents and settings\hanstv\my documents\1 termo og trykk\2011 oppdrag andre halvdel\sandnes kommune skole og bh\rissebærstraen

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 3 INNHOLD 1. OPPGAVEFORSTÅELSE... 2. BYGGFORSKRIFTENS ANBEFALINGER... 2.1 Om tetthet.... 2.2 Om temperatur... 3. VÅR KONKLUSJON... 5 3.1 Tetthet... 5 3.2 Termiske forhold, inntrenging av kulde.... 5 3.3 Angående eldre del... 5. UNDERSØKELSENS OMFANG....1 Hva ser vi....2 Hva ser vi etter... 5. FORKLARING AV UTTRYKK.... FUNN MED TERMOGRAFIKAMERA....1 Undersøkelse av sammenføyninger, sett fra gammel del.....1.1 Forsøksvis tallfesting av lekkasje.....1.2 Termografi v/avd 2 rom 03 lek:....1.3 V/avd 25 rom lek:... 9.1. V/avd 22 rom 1 lek:... 9.1.5 V/avd 23 rom 12 lek:....2 Ny del....2.1 V/avd 2 rom 03 lek:....2.2 Sofa i lekerom 03.... 11.2.3 Lek 12.... 1.2. Terapirommet 19:....2.5 Inngang / våtgarderope :... 1 7. OPPSUMMERING...1 7.1 Nye påbygg.... 1 7.2 Sammenføyninger... 1. ANBEFALTE TILTAK...1 c:\documents and settings\hanstv\my documents\1 termo og trykk\2011 oppdrag andre halvdel\sandnes kommune skole og bh\rissebærstraen

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 1. OPPGAVEFORSTÅELSE Rambøll har i oppdrag fra Sandnes kommune å utføre termografering av Rissebærstraen barnehage. Rambøll skal vurdere om bygningens klimaskall har en tilstand som oppfyller anbefalingene i byggeforskrift og om det eventueltkan være forbedringspotensial med tanke på energiøkonomisering som er Sandnes kommunes satsingsområde på eiendomsbesittelser. I oppdrag med termografering forstås det at en både foretar tetthetsmåling og utfører søk med varmekamera. Under arbeidet med hele barnehagen fant vi at påbygde deler (utført 20) var særdeles utette og ble ekstremt kalde. Barnehagestyrer bemerket særlig disse områdene før igangsetting. Dette kan vi konstattere og bekrefte gjennom termograferingen. Denne rapporten omhandler derfor kun disse nye områder av hensyn til kvalitetssikring i forbindelse med nært forestående ett års befaring. Undersøkelsen er utført av termograførene Hans Ananiassen og Gunnar Forus, med Ananiassen som ansvarlig for oppdraget. 2. BYGGFORSKRIFTENS ANBEFALINGER 2.1 Om tetthet. I 20 var nye krav til tetthet implimentert gjennom TEK07, med strengere krav til utførelse. Om rommene måles helt for seg selv er kravet til tetthet maks 1,5 i lekkasjetall. I hh til forskrift fra TEK97 Bygningstype Lekkasjetall 50 Småhus og rekkehus Andre bygninger med inntil 2 etasjer 3 Andre bygninger med over 2 etasjer 1,5 Dagens krav: Ny forskrift fra og med TEK 07. Bygningstype Maks tillatt lekkasjetall 50 Småhus og rekkehus 2,5 Andre bygninger 1,5 Minstekrav for bygg med spesiell tillatelse 3 2.2 Om temperatur Der skal være komfort temperaturer for små barn som bruker golvet som lekeplass. Inneluftens temperatur skal være slik at den er komfortabel for stadig opphold. Dette sier eksempelvis i forskrift og veiledning:

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 5 3. VÅR KONKLUSJON 3.1 Tetthet Områdene i denne rapporten er ikke tetthetsmålt for seg selv. En kombinasjon av påpekte, tydelige lekkasjer og det forholdet at det skje r et kraftig trykkfall når foldedørene åpnes og disse lokalen innlemmes i det kontrollerte volumet tilsier at utførelsen verken er fagmesig utført eller er ihh til myndighetskrav. Når dørene åpnes til de nye arealene øker lekkasjen med rundt 00 m3h. På et samlet volum på ca 0 m3 antydes det dermed en lekkasjefaktor i størrelsesorden vekslinger pr time. Det kan ikke aksepteres. Vår vurdering av tallfestingen. På den ene side n er testen gjort med høyere trykk enn 50 Pa, som tilsier at vi har fått et førhøyet lekasjetall. På den andre siden er det en viss lekkasje fra de nye rommene gjennom foldedørene, og det tilsier at lekkasjen er høyere enn målt. Med lekkasjer i denne størrelsesorden har støre presisjon liten verdi. Det vil være mulig å tetthetsmåle de nye delene mer spesifikt. Det er litt mer omstendelig. Vi anser det ikke å ha noen hensikt før vesentlige utbedringer er utført. 3.2 Termiske forhold, inntrenging av kulde. Rommene overholder på ingen måter kravet om termiske forhold for utstrakt bruk pga lekkasjer inn i rommene og pga anblåsing som ødelegger isolasjonens hensikt og funksjon. Vi har ikke håndfast belegg til å fastslå at det mangler isolasjon i vegger, men når stendere, som normalt er kuldebroer, framstår som den best isolerte delen av veggen, så blir er det grunn til å stille spørsmål om hvordan og evt om det i det hele tatt er isolert i veggen. Undersøkelser av hvordan isolering er utført vil medføre åpning av veggen. Det er ikke gjort i denne omgangen. 3.3 Angående eldre del Den eldre delen har også svakheter. Dette kommer vi tilbake til i en utvidet rapport. Her nøyer vi oss med å konstatere at disse delene oppleves som vesentlig varmere, og at mens snøen smelter av taket på de nye arealene blir snøen liggende på det gamle taket.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE. UNDERSØKELSENS OMFANG.1 Hva ser vi Gjennom termografering er det raskt å se lekkasjer og bygningsdeler som ikke har samme isolasjonsverdi som andre. Disse kan f.eks være manglende isolasjon, hull i isolasjon, anblåsing inn i isolasjon som nedsetter isolasjonens funksjon betydelig, trekk ved vinduer og dører og bak lister som fot- og taklist pga manglende sikring av tetthet i konstruksjonen. Vi oppdager kuldebroer, vi kan detektere sprekker eller lekkasjer gjennom riss og ved gjennomføringer mot grunn. Det siste kan påvirk e innslag av uønskede innfiltreringer av jordgasser, som radon..2 Hva ser vi etter Etter en foreløpig gjennomgang arbeider vi målbevisst med dokumentasjon av lekkasjesteder som til sammen bør kunne forklare luftlekkasje mengden. Ikke all luftlekkasje kan oppdages. Eksempelvis vil luftlekkasje som ikke kjøler ned en flate på sin vei inn i bygningen ikke være synlig. Oppdages den, ved håndføling / manuell søk, kan den synliggjøres med fast materiale så som med et ark som holdes fremfor lekkasjen/trekken eller ved å bruke gardin hvis det er ved vindu eller dør. Termografering fanger mye, og en fysisk undersøkelse gir et bidrag til termograferingen. 5. FORKLARING AV UTTRYKK I rapportering av termisk kontroll brukes noen få uttrykk som er litt uvante. Anblåsing og gjennomblåsing er eksempler på dette. Ord og uttrykk i bruk: Anblåsing Luft som trekkes inn i bygningskonstruksjonen og som kan skape termiske avvik f.eks i isolerende sjikt.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 7 Gjennomblåsing/trekk Luft som trekkes inn i bygningen gjennom konstruksjonen og opptrer som underkjølt trekk. Infiltrasjon Luft som presses gjennom konstruksjonen, detaljer og åpninger pga trykkforskjell mellom inne og ute. Lekkasjeluftmengde V 50 Samlet luftmengde målt som utilsiktet lekkasjeluft gjennom klimaskjermen/ytre konstruksjonen. Lekkasjetall 50 Til å angi bygningens lufttetthet er lekkasjetall måleenheten som rapporteres. Lekkasjetallet vil si antall luftvekslinger ved 50Pa trykkforskjell 50. Lekkasjetallet danner grunnlag for beregning av Infiltrasjonsluftmengde. Tetthetsmåling/trykktest Tetthetsmåling utføres normalt med under- og overtrykk. Termogram Bilde tatt med en infrarød kamera, såkaldt termokamera, som viser overflatetemperaturer. Fargenyanser gjenspeiler temperatur på objektets overflate.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE. FUNN MED TERMOGRAFIKAMERA.1 Undersøkelse av sammenføynin ger, sett fra gammel del..1.1 Forsøksvis tallfesting av lekkasje. Mens dørene er lukket er det oppnådde trykket -75Pa. Når dørene blir åpnet faller trykket til bare -5 Pa. Dette er svært så usedvanlig. Ved dette øker også lekkasjemengden med over 00 m3 pr time. Rommenes ytreflater; vegg, himling og golv har store luftlekkasjer ut..1.2 Termografi v/avd 2 rom 03 lek: 2.0 C 25 2.0 C 25 Sp1 20 Sp1 20 1.3 1. Med lukket foldedør for å få inntrykk av trekk gjennom veggdeler / himlingsområder. Denne veggen var yttervegg før påbyggingen. Den er svært influert av trekk oppe ved himling. Det kan være opprinnelig svakhet, eller skyldes sammehnføyningen mot nybygd del. Tilsvarende ved yttervegg (høyre bilde) gjennom bæredelen som er over døren samt gjennom foldedør. Dette gjelder for alle disse påbyggene.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 9.1.3 V/avd 25 rom lek: 2.2 C 2.1 C 25 25 anblåsing trekk trekk 20 trekk 20 trekk 1.1 anblåsing 1. Med lukket foldedør for å få inntrykk av trekk gjennom veggdeler / himlingsområder. Noe kan være gammel feil fra opprinnelig bygg. På denne ser vi at det er spesielt mye trekk ved innervegg (bilde høyre), og særdeles kraftig opp og ned fra ramme for dør (bilde venstre).1. V/avd 22 rom 1 lek: 2.0 C 25 2.1 C 25 i b i b 20 20 1.3 trekk inn 1.2 Med lukket foldedør for å få inntrykk av trekk gjennom veggdeler / himlingsområder. Ha i mente at det er oppvarmet rom på den andre side av foldedørene. Vi antar at noen av feilene er fra gammelt av hvis en ikke har åpnet hele gavlveggen og gjort all arbeid på nytt. I b = ikke bra

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE.1.5 V/avd 23 rom 12 lek: 2.2 C 25 2.0 C 25 sterk nedkjøling trekk og nedkjøling 20 kraftig nedkjøling 20 1.2 1.3 Med lukket foldedør for å få inntrykk av trekk gjennom veggdeler / himlingsområder. De påpekte feil er mest sannsynlig fra gammelt av. Men se på foldedøren øvre kant med markert mørt/svart strek pga trekk fra rommet..2 Ny del.2.1 V/avd 2 rom 03 lek: Ca 35 minutter etter de første bild ene av innvendige vegger (ovenfor):.9 C Ar1:min -0..9 C Ar1:avg 3.1 2 Sp1 2-0.5 0-0.5 0 Parti av særdeles kald himling. Gjennomsnitts temperatur i venstre og minimumstemp i høyre bilder. Senere igjen: Det er svært svært kaldt å være i disse rommene etter 2-3 timer med trykksatt barnehage.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 11.1 C Ar2:min 0. Ar1:max 11. 2 0. Bordhimling med noe som kjennes å være netting over. Temperaturene taler for seg selv. Netting har usannsynlig dårlig virkning som diffusjonssperre. Og ingen eller lite merkbar virkning som luftbrems når det utvendige tettingsarbeid er svært mangelfull. Selv mot innvendig vegg (opprinnelig yttervegg med overtak) er det svært trekkfullt. Det betyr at de som monterte det nye taket ikke har i varetatt tetting i koplingen på ytterside. Det er meget stor temperaturforskjell fra samlingsrommet innen for og lekerommets temperatur. Alt som er hvitt er over 12gr..2.2 Sofa i lekerom 03. 17.3 C 1 Ar1:max. 1 12 Max temperatur er bare. med golvvarmen stående på. 5.2

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 12 Lek / hvil 12 (avd 22) 1.1 C 1 12 Li1 2.7 Temperaturgradienten for trekk fra yttervegg/golv til golvvarme. Ikke engang golvvarmen klarer å holde komforttemperatur.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 13.1 C 9 7 5.1 Også ved tilstående vegg er det trekk fra bunnsems, alt mens golvvarmen øser på varme. Det spesielle med dette bildet er stenderene. De pleier å være synlige som kuldebroer, men på dette bildet synes de som varmebroer. 11.1 C Sp1 2.0 Trekk fra kalt rom over døren.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 1.2.3 Lek 12. 11. C.1 C 11 9 9 7 7 5 5.3 3.1 Dobbelt sett av bilde av vegg i rommet Fenomenalt pga konfliktene/motsettingene. Kuldebro, trekk og varmespild/varmebro fra rommet innenfor. Ar1:min 0.9 5. C 5 3 Ar2:min -0. 2 1 0.3 Himlingen også i dette rommet stråler ut kulde og rommet er svært ubehagelig å være i pga trekken.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE.2. Terapirommet 19: 13. C Ar1:min -1. 5 0 Også i terapirommet 19 er himlingen lik rommene i lek/hvil som vi har. Med temperaturer ned under 0gr C. -1.3.7 C 1 12 Sp1 :temp 0.3 Vegg ved h.s. dør med trekk i hver forsenking for not og penn på panelet. 2.3 9. C Ar1:min 1.0 1.9 2 En plastkasse dekker for litt av veggen til venstre for døren. Den kulden som fremtrer fra området som er isolert bort fra luftens sirkulasjon er ekstrem kald. Sannsynlig at det er trekk ved fotlist som på andre siden av døren. Her er golvvarme!

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 1 7.0 C 5 Sp1 3 2 Vindu med trekk ved foring syner at det er utett på utvendig side. 1.5.2.5 Inngang / våtgarderope :.5 C Ar1:min 9.3 1 13 Sp1:temp 1. 12 11.7 Inngangsparti ny Inngang/våt garderope. Kraftig anblåst i veggen

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 17.5 C 1 13 12.7 11 13. C 12 7.1 Over glassparti ved gavl inngang våtgarderobe. Trekk og kuldebro hele topp gavl.

RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE 1 13.5 C 13 12 11 9.0 Anblåsing i veggen, pga utett ytreflate. Dette også kan kun ordnes opp i fra utvendig side. 7. OPPSUMMERING 7.1 Nye påbygg. I alle nye påbyggsdeler er det galt fatt med ma nglende tetthet over himling, inne i den gamle yttervegg som har blitt innervegg, golvet og rundt vinduer og dører i inngangspartier, samt i sammenføyningen mellom ny og gammel del. 7.2 Sammenføyninger. ANBEFALTE TILTAK Svakheten som føres tilbake til ombyggingen må utbedres. Det er utbyggers rett og ansvar å utføre dette på den måten vedkommende finner rett. Vi vil like fullt minne om at luftettheten ligger i skiktet mellom yttervegg og isolasjon. Dermed må påpekte svakheter i tetthet også utbedres der. Forsøk på utbedring på innervegg eller innertak vil følgelig ikke medføre at forskr iftskav er oppnådd, uansett ny tetthetsverdi. Tilsvarende gjelder lekkasje ved bunnsvill og andre overganger. Rambøll Norge As Region Rogaland Hans Ananiassen, 2/1 2012 Termografør.