VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)



Like dokumenter
Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

Studieplan 2017/2018

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET)

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø. Studieår

Studieplan studieår Årsenhet i Event & Sport Management

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET)

Nettpedagogikk i fleksible studier

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

RETNINGSLINJER PLANARBEID

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Norsk 1 for 1-7 trinn, del 1

Studieplan 2018/2019

IKT og læring 1 - Digital dannelse

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Helse, miljø og sikkerhet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN HBV. Studieprogram Barne- og ungdomskunnskap årsenhet i pedagogisk arbeid med barn og unge

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

dmmh.no Emneplan Barns lek og læring i naturen Fordypning 30 stp

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

A. Overordnet beskrivelse av studiet

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Studieplan 2017/2018

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Studieplan 2017/2018

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Yrkesdidaktikk - mastermodul

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Studieplan. Spesialpedagogikk 1. Generell innføring i spesialpedagogiske emner. 30 studiepoeng - Heltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan 2018/2019

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

Studieplan 2017/2018

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Engelsk 1, for trinn, videreutdanning

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Mastergradsprogram i sosiologi

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

Retningslinjer for utarbeidelse/revidering av fag- og studieplaner ved Avdeling for helse- og sosialfag

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Profesjonsretta pedagogikk master

Studieplan 2018/2019

IKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Studieplan Studieår Videreutdanning i Biomekanisk terapi: Sko, bevegelse og helse. 30 studiepoeng, deltid.

dmmh.no Studieplan Barnehagemyndighet, innovasjon og kompetansebygging Videreutdanning Deltid 15 sp

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i nordisk språk og litteratur

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

Mal for studieprogram og emner

Studieplan 2016/2017

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

Veileder til utarbeidelse av fag- og studieplaner ved Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Oslo og Akershus

Transkript:

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer. Studieplanen skal presenteres med utfyllende emneplaner. Hensikten med denne veilederen er å beskrive oppbygning og innhold i studie- og emneplanene slik at de imøtekommer kravene fra NOKUT. Denne veilederen og tilhørende mal skal brukes ved nyetablering av studier. Studieplanmalen og veilederen er i utarbeidet i tråd med nasjonale lover og forskrifter. Overordnede prinsipper! Studieplanen skal ha en språklig form som er tilpasset studentene som målgruppe Skriv kortfattet og unngå gjentakelser Studieplanen skal beskrive det som er spesielt for det aktuelle studiet, ikke forhold som gjelder likt for alle studenter ved HBV Det anbefales at du leser gjennom hele malen og veiledningen før du starter arbeidet med studieplanen. Dette gjør det lettere å forstå hva som forventes av innhold i de ulike delene. Bruk følgende fonter: Studieplan: Arial, 10 pkt i tekst og 16 pkt i overskrift Emneplan: Arial, 10 pkt i tekst og 12 pkt i overskrift 1

Felt Studieprogrammets navn (norsk) Studieprogrammets navn (engelsk) Studieretning Kvalifikasjoner for rammeplanstyrte utdanninger Studiets nivå Veiledning /Beskrivelse Med studieprogram menes en samling emner som studenter kan tas opp til og få studierett på. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet. Til studieprogrammet kan det knyttes krav/regler for gjennomføring av studiet. Studieprogrammet skal ha et dekkende navn som på en tydelig måte er beskrivende for studiets innhold og nivå. Navnet på studiet begynner med «Master i», «Bachelor i». «Årsenhet i», «Videreutdanning i». Engelsk navn på studieprogram skal være tilgjengelig i FS for blant annet karakterutskrifter på engelsk og Diploma Supplement (DS). Et studieprogram kan deles inn i ulike studieretninger. Angi navn på studieretning, hvis aktuelt. Angi hvilken kvalifikasjon studenten oppnår ved fullføring av studiet og mulighet for videre studier. Angi nivå her: bachelornivå masternivå ph.d.-nivå Studiepoeng Må angis. Antall semester i Må angis. Her angis studiets heltidsandel. studieprogrammet Kull/Studiestart Skriv inn hvilket kull studieplanen gjelder for. Studiested Angi studiested (Vestfold, Drammen, Kongsberg, Ringerike, annet (for eksempel om det er samlingsbasert)). Kort om studieprogrammet Kort faglig sammendrag av studiet. Hvem studiet passer for. Henvisning til nasjonale rammeplaner, hvis aktuelt. Det kan være progresjonskrav i studiet (detaljer under hvert emne). Beskrivelse av fleksible studieprogram (e-læring, blended learning). Hvis studiet er omfattet av skikkethetsvurdering, skriv: «For studenter i Studieprogram X foretas en egen skikkethetsvurdering i alle deler av utdanningen gjennom hele studiet». 2

Opptakskrav Opptakskravene til studiet. Opptakskravene skal være i samsvar med studiets nivå. For lavere grads studier med krav om generell studiekompetanse (bachelornivå) gjelder opptakskrav fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Opptak til øvrige utdanninger gjøres etter forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og forskrift om krav til mastergrad. Spesielle krav må spesifiseres, for eksempel karakterkrav, krav om fordypning og krav om praksis. Rangering av søkere gjøres i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. o Ved rangering av søkere til videreutdanninger og masterstudier kan det tildeles ekstrapoeng i opptaket, for eksempel etter intervju og vurdering av faglig arbeid. Hvis dette ønskes brukt, må det spesifiseres. Kvoter til spesielle grupper angis i opptakskravet. Eksempel; egne plasser til HBV-studenter i et masterprogram. Opptakskrav og progresjonskrav for enkeltemner står i den enkelte emneplan. Det må også fremgå om det er krav til politiattest, forhåndsundersøkelse MRSA, tuberkulintesting, eller lignende før oppstart av studiet. jf. forskrift om opptak til høyere utdanning. Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Beskriv: Mulighet for videre studier i direkte tilknytning til studieprogrammet (hvilke masterprogram er aktuelle for bachelorstudenter ved HBV eller mer generelt, hvilke doktorgradsprogram er aktuelle for masterstudenter ved HBV eller mer generelt). Studiets arbeidsrelevans og samfunnsorientering. Læringsutbytte Her beskrives studentenes totale læringsutbytte etter fullført studium, definert inn under følgende tre kategorier; Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Læringsutbytte skal formuleres med utgangspunkt i aktuelt nivå (bachelor, master, ph.d) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og må skrives i en faglig kontekst. Tekstene skal brukes på vitnemål. Læringsutbytte i studieplanen skal ligge til grunn for læringsutbytteformuleringer i emneplanene, og skal ligge til grunn for valg av innhold, læringsaktiviteter, arbeidskrav og vurderingsformer for studiet. Se egen veiledning om læringsutbytte (under utarbeiding). Læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som benyttes skal sørge for at studentene oppnår læringsutbytte som beskrevet i læringsutbytte for studiet. Beskriv hvilke læringsaktiviteter som er de dominerende i studieprogrammet (detaljer beskrives i hver enkelt emnebeskrivelse) og på hvilken måte de enkelte læringsaktivitetene bidrar til at studentene oppnår forventet læringsutbytte. Eksempler på læringsaktiviteterer er forelesninger, grupperarbeid, bachelor- og masteroppgave, obligatoriske arbeidskrav, selvstudium, case, PBL, e-læring. Praksis Arbeidsomfang for de ulike læringsaktivitetene må beskrives. Studieplaner ved HBV skal bygge på at et arbeidsår for studentene utgjør minimum 1600 timer. Studieåret er fastsatt til 40 uker. Ett arbeidsår på 1600 timer vil gi en arbeidsuke på 40 timer. For studier der praksis inngår, skal det fastsettes hvilken varighet praksisdelen har, hvor i studiet den er plassert og eventuelt hvordan 3

Læringsaktiviteter i arbeidsliv Vurdering og eksamen Internasjonalisering og studentutveksling teori og praksis er integrert. Angi om praksis blir formelt vurdert og om det er obligatorisk. Beskriv ordninger for kontakt med arbeidsliv og mulighet for arbeidslivserfaring. Vurderings- og eksamensformene som benyttes skal være egnet til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbytte og om læringsaktivitetene har vært hensiktsmessige. Det er et mål at studentene skal møte ulike vurderings- og eksamensformer underveis i studiet, og at vurderingsordningene skal samsvare med læringsaktivitetene. Beskriv hvilke vurderingsformer som benyttes for at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte i studieprogrammet (overordnet nivå, detaljene spesifiseres i emneplanen). Beskriv hvilke(t) vurderingsuttrykk som brukes i studieprogrammet (bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått). Dette må spesifiseres i den enkelte emneplan. Hvis det er obligatoriske arbeidskrav, informer om at arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Standardtekst: «Det er arbeidskrav knyttet til studiet. Arbeidskravene må være godkjent før du kan fremstille deg til eksamen. Se emneplanen for informasjon om de enkelte arbeidskravene» For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for alle variantene. Det skal fremgå om det må foretas skikkethetsvurdering i studieprogrammet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal, i likhet med alle norske utdanningsinstitusjoner, tilby studenter som ønsker det et studieeller praksisopphold i utlandet av tre til tolv måneders varighet som en del av et gradsstudium på lavere eller høyere grads nivå. Alle studieprogrammer skal derfor tilrettelegge for minst ett semester hvor studentene har en reell mulighet til å ta et studie- eller praksisopphold i utlandet ved en av HBVs partnerinstitusjoner. Standardtekst: «I studieprogrammet X vil semester X være tilrettelagt for et utenlandsopphold av minimum 3 måneders varighet. For studieprogrammet X er følgende avtaler aktuelle: (liste opp 2-3 relevante avtaler). Informasjon om flere relevante avtaler finnes på HBVs nettsider. Studentene kan kontakte Seksjon for Internasjonalisering for å få mer informasjon om hvilke ordninger som finnes dersom de ønsker et studie- eller praksisopphold i utlandet. Internasjonalisering betyr også at en rekke emner ved HBV vil bli undervist på engelsk og tilrettelagt slik at internasjonale utvekslingsstudenter kan studere 1-2 semestre ved høyskolen. I studieprogrammet X undervises følgende emner på engelsk: (liste opp emnene). Det vil også kunne forekomme gjesteforelesere fra høyskolens partnerinstitusjoner i utlandet, som underviser på engelsk innen or alle emner. Studieprogrammet X er også tilknyttet internasjonale prosjekter eller studieturer av kortere varighet innenfor følgende emne(r): (liste opp eventuell deltakelse i internasjonale prosjekter/studieturer).» 4

Innpassing Standardtekst: Kontakt fakultetet om innpassing (godskrivning av tidligere utdanning) i studieprogrammet. Autorisasjon/sertifisering Dersom det er spesielle autorisasjonskrav for utdanningen, skal disse angis, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-10. Ved sertifisering skal det gis en beskrivelse av og begrunnelse for hvordan sertifisering skal oppnås, og hvem som er sertifiseringsmyndighet. Evaluering av studiet Standardtekst: «Studieprogrammet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem.» Annet Er det spesielle ting ved studieprogrammet som ikke passer inn i de andre kategoriene, kan det beskrives her. Studiemodell oppbygning og sammensetning Godkjent studieplan med tilhørende emneplan (dato, navn, tittel) Studieplanen skal inneholde en kortfattet redegjørelse for studiets oppbygning som skal vise forholdet mellom obligatoriske og valgfrie deler og eventuelle spesialiseringer/studieretninger. Studieprogrammets oppbygning skal synliggjøres i form av en tabell. Her angis hvilke emner som kommer i hvilken rekkefølge, studieretninger, størrelsen på emnene og eventuell praksis. På nett vil det kunne lenkes til de aktuelle emneplanene fra tabellen. Emnenes nøyaktige innhold fremgår av emneplanene. Det skal gå frem når (dato) studieplanen ble godkjent samt navn og tittel (evt. organ) på den som foretok godkjenningen. 5

Veiledning til utfylling av emneplanmal Et emne er den minste resultatbærende enhet som vurderes, og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang angis i studiepoeng. For hvert emne som inngår på vitnemål eller karakterutskrift, skal det lages en emneplan som oppfyller bestemte krav til innhold. Felt Emnenavn (norsk) Emnenavn (engelsk) Emnekode Emnenivå Omfang (studiepoeng) Undervisningsspråk Antall semester Kort om emnet Forkunnskapskrav Læringsutbytte Beskrivelse/Veiledning Navnet skal være beskrivende for emnets innhold. Navnet skal ikke inneholde betegnelsen på eksamen eller semester, bortsett fra for eksempel «bacheloroppgave». Emnenavnet kommer på karakterutskrifter. Må angis. Hvert emne har en emnekode. Koden tildeles administrativt og lages etter vedtatt kodestruktur. Det opprettes ny emnekode når det foretas vesentlig endringer i emnet. Velg det nivået som passer for studiet; bachelor master p.hd Emnets arbeidsomfang angis i studiepoeng. Minste emnestørrelse er 7,5 studiepoeng dersom dette ikke strider mot forskrift om rammeplan for de ordinære studiene. Høyskoledirektør kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen, ut fra føringer i rammeplan eller særskilte faglige eller pedagogiske hensyn. Skal angis. Angi emnets antall semester og hvilke(t) semester det gis undervisning. Presisér hvis emnet undervises i ulike studieprogram. Eks. Emnet undervises i 3. semester (høst) for Bachelorstudiet i ingeniørfag, elektronikk Emnet undervises i 4. semester (vår) for Bachelorstudiet i ingeniørfag, elektroautomasjon. Beskrivelse av hva emnet inneholder, inkludert praksis som inngår i emnet. Beskrivelsen skal ses i sammenheng med målene (læringsutbyttebeskrivelsen) for emnet og undervisningen. Si også noe om rollen emnet har i studieprogrammet, det vil si hva emnet skal ivareta i programmet. Hvis emnet brukes i flere studieprogram, angi hvilke. Beskrivelse av eventuelle krav til forkunnskaper ut over opptakskrav, og hvilke disse er, for eksempel andre emner som må være bestått før man begynner på dette emnet. Det må fremgå om det er faktiske krav eller kun anbefalinger. Ved ingen forkunnskapskrav skrives: Ingen forkunnskapskrav. For emner som lyses ut som enkeltemner, må man vise til opptakskrav som gjelder for studieprogrammet emnet tilhører. Samme opptakskrav vil gjelde for opptak til enkeltemnet. Beskrivelse av hva studenten vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene 6

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte i emneplanen ligger til grunn for vurdering og eksamen i emnet. Læringsaktiviteter Praksis Deltakelse/obligatorisk arbeidskrav Eksamen Læringsutbytte på emnenivå Her beskrives hva som forventes av studentene etter å ha gjennomført emnet. Emnene i studieprogrammet skal samlet bidra til at studentene oppnår det totale læringsutbytte etter gjennomført studieprogram. Det er ikke et absolutt krav at det skal utformes læringsutbytte innenfor alle tre kategorier (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse) i hvert emne. Noen emner har for eksempel som funksjon å spesielt bidra til kunnskap innenfor et område/felt, mens andre har sin primære innretning mot ferdigheter. På emnenivå er det svært viktig at sammenhengen mellom læringsutbytte, innhold, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurderingsordninger er godt gjennomtenkt og tydelig. Det er høgskolens oppgave å legge til rette for at studentene kan nå det forventede læringsutbyttet gjennom relevant og tilpassede læringsaktiviteter og vurderingsordninger. Ved utforming av læringsutbytte på emnenivå er det viktig å legge vekt på at det skal være progresjon gjennom utdanningsløpet. Se egen veiledning om læringsutbytte (under utarbeiding). Beskrivelse av hvilke studie- og arbeidsformer som benyttes i form av læringsaktiviteter i emnet, for eksempel: - forelesninger - prosjektarbeid - bacheloroppgave/masteroppgave - gruppeoppgave - praktiske øvelser - PBL/Case - verksted - e-læring - selvstudium Det skal beskrives hvordan læringsaktivitetene sørger for at studentene oppnår læringsutbyttet som gitt i læringsutbyttebeskrivelsen. Detaljer som dato, klokkeslett og sted skal ikke fremgå her. Angi: Varighet av praksis Krav til praksis Vurderingsuttrykk for praksis (bestått/ikke bestått) Fraværsgrense for å bestå praksis Det skal beskrives dersom det er krav til obligatorisk deltakelse i spesielle læringsaktiviteter knyttet til emnet. Er det ingen krav skal det også oppgis. Vurderingsuttrykk for obligatoriske arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Det skal gis en beskrivelse av avsluttende eksamen. Er det flere eksamener knyttet til emnet, må det angis hvor mye hver av dem teller i forhold til endelig karakter (vekting enten som andel studiepoeng, eller prosentvis vekting dersom man ønsker samlet karakter for 7

Hjelpemidler til eksamen Evaluering av emnet Annet Litteratur (pensum) Godkjent emneplan (dato, navn, tittel) emnet). Følgende vurderingsformer kan benyttes: - Skriftlig eksamen med tilsyn: [ eventuelt utfyllende tekst] - Skriftlig eksamen uten tilsyn, for eksempel hjemmeeksamen, prosjekt-/semesteroppgave, mappevurderinger, - bacheloroppgaver og masteroppgaver - Muntlig eksamen: [ eventuelt utfyllende tekst] - Praktisk eksamen: [ eventuelt utfyllende tekst] Spesifiser om eksamen foregår individuelt eller i gruppe. Ved skriftlig eksamen og hjemmeeksamen skal varighet angis. Eksamen skal være tilpasset den undervisning og veiledning som er gitt, og skal være egnet og stemme overens med de mål (læringsutbytte) som er satt for emnet. Vurderingsuttrykk er karakter A-F, der A-E er bestått. A er beste karakter. E er laveste ståkarakter. Karakteren F er ikke bestått. Karakteren Bestått/Ikke bestått kan også benyttes for enkelte eksamener og fag. Beskriv hvilke hjelpemidler som er tillatte/godkjente til eksamen. Det skal også beskrives dersom det ikke er tillatt med bruk av hjelpemidler. En kan også beskrive eventuelle kontrolltiltak. Standardtekst: «Emnet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HBVs kvalitetssystem.» Er det spesielle ting ved studieprogrammet som ikke passer inn i de andre kategoriene, kan det beskrives her. Overordnet beskrivelse av pensumets omfang i form av antall sider obligatorisk pensum, fordeling mellom litteratur, kompendium og artikler. Eventuelt detaljert pensumliste og/eller støttelitteratur. Pensumlisten skal kunngjøres innen 1. mai for emner som har undervisning i høstsemesteret/ 1. november for emner som har undervisning i vårsemesteret. Det skal gå frem når (dato) emneplanen ble godkjent samt navn og tittel på den som foretok godkjenningen. 8