VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER... 71 Nullalternativ... 71 Tildekking... 72 Heving av vrak... 77 Heving av last... 83 VEDLEGG 4 PROSESSDELTAKERE...

Vedlegg C: Usikkerhetsanalyse KVU U-864 Rapport 12. januar 2011

Innhold 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 2 BAKGRUNN... 4 2.1 Beskrivelse av alternativene... 4 2.1.1 Alternativ 0 Nullalternativet... 4 2.1.2 Alternativ 1 Tildekking... 4 2.1.3 Alternativ 2 Heving... 5 2.1.4 Alternativ 3 Heving av last... 5 3 PROSESS FOR GJENNOMFØRING AV USIKKERHETSANALYSE... 6 3.1 Fase 0 Grunnleggende forutsetninger... 6 3.2 Fase 1 Informasjonssamling dokumentunderlag for usikkerhetsanalysen... 6 3.3 Fase 2 Gruppeprosess... 7 3.4 Fase 3 Analyse, konklusjoner og anbefalinger... 7 4 GRUNNKALKYLE... 8 4.1 Generisk prosjektnedbrytningsstruktur... 8 4.2 Generelle kalkyleforutsetninger... 9 4.3 Dokumentasjonsgrunnlag for de enkelte alternativene... 9 4.3.1 Alternativ 0 Nullalternativ... 9 4.3.2 Alternativ 1 Tildekking... 10 4.3.3 Alternativ 2 Heving av vrak... 10 4.3.4 Alternativ 3 Heving av last... 11 4.4 Generiske kostnadsposter... 12 4.5 Grunnkalkyle alternativ null... 15 4.6 Grunnkalkyle alternativ 1 Tildekking... 15 4.7 Grunnkalkyle alternativ 2 Heving av vrak... 16 4.8 Grunnkalkyle alternativ 3 Heving av last... 19 5 USIKKERHETSANALYSE AV PROSJEKTET... 21 5.1 Estimatusikkerhet... 21 5.2 Vurdering av usikkerhetsfaktorer i prosjektet... 22 5.2.1 Identifisering av usikkerhetsfaktorer... 22 5.2.2 Hendelsesusikkerhet holdt utenfor analysen... 23 5.3 Analyseresultat... 23 5.3.1 Alternativ 0 - Nullalternativet... 23 5.3.2 Alternativ 1 Tildekking... 26 5.3.3 Alternativ 2 Heving av vrak... 29 5.3.4 Alternativ 3 Heving av last... 32 6 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE USIKKERHETSANALYSER FOR HEVINGSALTERNATIVET... 35 6.1 Usikkerhetsanalyse utarbeidet av DNV... 35 6.2 Usikkerhetsanalyse utarbeidet av Dovre... 35 6.3 Usikkerhetsanalyse fra Holte... 35 6.4 Sammenligning av analysene... 35 VEDLEGG 1 REFERANSEDOKUMENTER OG VURDERING... 37 VEDLEGG 2 ESTIMATUSIKKERHET... 42 Nullalternativ... 42 Tildekking... 42 Heving av vrak... 48 Heving av last... 59

VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER... 71 Nullalternativ... 71 Tildekking... 72 Heving av vrak... 77 Heving av last... 83 VEDLEGG 4 PROSESSDELTAKERE... 90

1 Sammendrag og konklusjoner I dette kapitlet redegjøres det først for noen viktige trekk ved analysen for å skape forståelse for grunnlaget for beregningene, deretter gjengis hovedresultatene fra analysen. Prosjektnedbrytningsstruktur Illustrasjonen under viser den overordnede prosjektnedbrytingsstrukturen (PNS) som er lagt til grunn. Figur A Overordnet PNS for tiltak for U-864 Estimeringen av de enkelte kostnads- og inntektspostene omhandler kun estimatusikkerhet, det vil si usikkerhet i pris og mengde, gitt det konseptet som foreligger og den aktuelle situasjonen. Denne usikkerheten anslås ved et trippelestimat for de enkelte postene, der det beregnes en lav, sannsynlig og høy verdi. Disse verdiene settes slik at de som har gjennomført estimeringen antar at verdier rundt lav og høy kan inntreffe i ett av ti tenkte tilsvarende tilfeller. Sannsynlig er i denne sammenhengen ikke en gjennomsnittsverdi eller en statistisk forventningsverdi, men den verdien man antar vil inntreffe oftest, dersom det ble gjennomført en lang rekke tilsvarende tilfeller. Det statistiske begrepet for dette er modalverdi. Grunnlaget for kostnadsestimatene er en grunnkalkyle som i stor grad er basert på utarbeidede kostnadsanslag som er gjennomført på oppdrag av Kystverket. samt en gjennomført gruppeprosess med deltagere fra prosjektet, Fiskeri- og Kyst-departementet (FKD), Vista Analyse og NGI. Gruppeprosessen ble ledet av Holte Consulting. Usikkerhetsfaktorer Usikkerhet knyttet til estimering av pris og mengder er kun en del av risikobildet. Risiko omfatter også det som kalles usikkerhetsfaktorer, det vil si endringer i prosjektinterne eller eksterne forhold som påvirker prosjektet direkte eller indirekte. Dette tas hensyn til ved å navngi og definere de faktorene deltagerne i gruppeprosessen mener påvirker det aktuelle prosjektet, og skalere prosjektkostnaden opp eller ned i forhold til faktorenes påvirkning på kostnadsestimatene. Identifisering og kvantifisering av de ulike usikkerhetsfaktorene er dokumentert i usikkerhetsanalysen. Resultater fra usikkerhetsanalysen Tabellen under viser forventingsverdien og usikkerhetsspennet for de analyserte konseptene. 1

Tabell A Levetidskostnader og usikkerhetsspenn, nåverdi mill 2010-kr, avrundet, ekskl. mva 1 Konsept P15 P50 (forventningsverdi) P85 Nullalternativ 170 220 260 Tildekking 500 580 660 Heving av vrak 1060 1270 1480 Heving av last 830 980 1 120 Tabellen viser at bortsett fra nullalternativet er tildekking det rimeligste av de vurderte alternativene, mens heving av vrak er beregnet å medføre mer enn dobbelt så høye kostnader. Kostnadene ved heving av last er beregnet å ligge mellom disse alternativene, men også dette er beregnet å være signifikant dyrere enn tildekking. Usikkerhetsprofil Et Tornadodiagram rangerer usikkerhetsfaktorene i forhold til deres påvirkning på det samlede usikkerhetsbildet. En samlet vurdering av Tornadodiagrammene for alle konseptene bortsett fra nullalternativet viser at de største usikkerhetsfaktorene for alternativene som kan påvirkes av prosjektet er Gjennomføringsstrategi og evne, Operativ løsning og Teknisk utforming. Disse faktorene bør derfor vies stor oppmerksomhet i det videre arbeidet. Dette kan øke muligheten for kostnadsbesparelser og redusere risikoen for kostnadsoverskridelser. For tildekkingsalternativet er i tillegg faktoren Driftsorganisasjonen, det vil si organisasjonen som gjennomfører langtidsovervåkning etter at tiltaket er gjennomført, høyt oppe i Tornadodiagrammet og bør være et fokusområde dersom dette alternativet blir valgt. Nedenfor følger Tornadodiagram for alternativene: Nullalternativet 1 MVA er utelatt av hensyn til sammenligning med tidligere gjennomførte analyser. Det alt vesentlige av kostnadene vil ved gjennomføring bli belastet med 25 % mva. 2

Tildekking Heving av vrak Heving av last 3

2 Bakgrunn Den tyske ubåten U-864 ble senket av den Britiske ubåten Venture den 9. februar 1945. U-864 var på krigsoppdrag og hadde med seg blant annet en last på inntil 67 tonn kvikksølv. Ubåten ble oppdaget av det norske sjøforsvaret i 2003. Det ble samtidig oppdaget betydelig kvikksølvforurensning i sedimentet omkring U-864. Kystverket (KYV) har fått i oppdrag av Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD) å lage en konseptvalgutredning (KVU) av alternativer for håndtering av miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensningen ved U-864. Holte Consulting med NGI og Vista Analyse som underleverandører bistår Kystverket i dette oppdraget. Holte Consulting har i samarbeid med FKD, KYV og underleverandørene gjennomført en usikkerhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelse av KVU en. I dette dokumentet blir gjennomføring av analysen beskrevet, grunnkalkyle med forutsetninger og dokumentasjon gjennomgått og resultater fra usikkerhetsanalysen presentert. I tillegg blir Holte Consulting sine resultater sammenlignet med tidligere usikkerhetsanalyser for U-864. 2.1 Beskrivelse av alternativene KVU en skal utrede følgende alternativer for håndtering av kvikksølvforurensningen omkring U-864: Ingen tiltak, Alternativ 0 Tildekking, Alternativ 1 Heving av hele vraket og tildekking av sedimenter, Alternativ 2 Heving av kvikksølvbeholdere i vraket og tildekking av vrak og sediment, Alternativ 3 Nedenfor følger en kort beskrivelse av de ulike alternativene omhandlet i denne analysen. Beskrivelsene er hentet fra kap 4.2.1 i hoveddokumentet Konseptvalgutredning for U-864. 2.1.1 Alternativ 0 Nullalternativet Alternativ 0 er håndtering av U-864 der vrakdeler og forurensede sedimenter ikke utsettes for fysiske inngrep. Dagens miljøovervåking videreføres på samme nivå som i dag, med en mer omfattende overvåking og undersøkelse av vrak og miljø hvert femte år. Alternativet innebærer en videreførelse av dagens situasjon der vrakposisjon i tillegg underlegges en årlig miljøundersøkelse for å oppdage eventuelle negative endringer i forurensingsbildet. Den årlige miljøundersøkelsen inkluderer overvåking av fisk og skalldyr. De omfattende undersøkelsene hvert femte år vil kartlegge eventuelle endringer med betydning for miljørisikoen på kort og lang sikt. 2.1.2 Alternativ 1 Tildekking Tiltaket består i å dekke til vraket og de forurensede sedimenter med egnede masser for å forhindre spredning og transport av miljøgifter fra sedimentene til omgivelsene. Tildekkingen skal danne en fysisk barriere, slik at levende organismer ikke kommer i kontakt med det forurensede sedimentet 2. Tildekkingen skal også redusere utlekkingen av kvikksølv fra sedimentet til vannet over sedimentet. Etter tiltaket er gjennomført vil området bli fulgt opp med nødvendig miljøovervåking. Dersom overvåkingen skulle vise utlekking av kvikksølv utover fastsatte grenser, vil avbøtende tiltak i form av ytterligere tildekking bli gjennomført. Det er lagt opp til samme langsiktige miljøovervåking 2 KLIF: Tildekkingsveileder 4

som i nullalternativet. Forut for en tildekkingsoperasjon må gjenværende bunkersolje i vraket fjernes fra intakte tanker. 2.1.3 Alternativ 2 Heving Heving av vrakdeler fra U-864 innebærer at synlige vrakrester løftes fra sjøbunnen til overflaten og renses ved godkjent mottak. Metallisk kvikksølv som tas ut av skipets kjøl, deler av vraket som ikke lar seg rense for kvikksølv og forurenset sediment som følger med vraket vil bli deponert. Eksplosiver i vraket må fjernes av kvalifisert personell. Gjenværende sedimentforurensing etter hevingen av vraket må i tillegg håndteres ved å mudre og deponere de forurensede sedimentene eller ved å dekke til sedimentet med rene masser. I det utredede alternativet er det valgt en løsning der heving kombineres med tildekking, i tillegg til mudring av hot-spot 3 område direkte rundt vrakseksjoner. Kombinasjonen heving og mudring er vurdert, men utelatt som variant. Eventuelle levninger vil tas hånd om i tråd med gjeldende normer og etiske retningslinjer som fastsettes i samråd med hhv tyske og japanske myndigheter. Etter tiltaket er gjennomført vil området bli fulgt opp med nødvendig miljøovervåking. Forut for en hevingsoperasjon må gjenværende bunkersolje fjernes fra intakte tanker. 2.1.4 Alternativ 3 Heving av last Alternativet med heving av last kan betraktes som en kombinasjon av alternativ 1 og alternativ 2, der hevingen begrenses til heving av kvikksølvbeholdere, mens det resterende vraket blir liggende. I tillegg vil synlige kvikksølvbeholdere og vrakrester i området direkte rundt vrakseksjonene fjernes og deponeres. Gjenværende sedimentforurensing etter hevingen av vraket må i tillegg håndteres ved å mudre hot-spot -området direkte rundt vrakseksjoner og dekke til sedimentet med rene masser. Også i dette alternativet er mudring forkastet til fordel for tildekking. Etter tiltaket er gjennomført vil området bli fulgt opp med nødvendig miljøovervåking. Forut for heving av last operasjonen må gjenværende bunkersolje fjernes fra intakte tanker. 3 Område hvor bunnsedimenter har høy konsentrasjon av forurensede masser. Er her definert som et område på 50X50X1 m direkte rundt vrakseksjoner. 5

3 Prosess for gjennomføring av usikkerhetsanalyse Figuren under viser prosessen som er gjennomført. Omfanget av denne usikkerhetsanalysen er begrenset til fasene 1-3, i henhold til den prosessbeskrivelse som Holte Consulting normalt benytter ved avrop på Holte Consulting sin rammeavtale med Finansdepartementet av juni 2005 om Kvalitetssikring av konseptvalg, styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. Figur 3.1 Prosessbeskrivelse Fase 0 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Gjennomgang prosjektets styrende dokumentasjon Gjennomgang eksisterende materiale Implementering og oppfølging av tiltak Forberede gruppeprosess Gruppeprosess Analyse Resultat og anbefalinger Kontroll av sentralt styringsdokument Samtaler nøkkelpersoner Oppdatering av analyse Grunnleggende forutsetninger Informasjonsinnsamling Gruppeprosess Analyse, resultat, anbefalinger 3.1 Fase 0 Grunnleggende forutsetninger Konseptvalgsutredningen er i seg selv å betrakte som styrende dokumentasjon, og er utarbeidet i tråd med retningslinjene fra Finansdepartementet. Sentralt styringsdokument for valgt konsept må utarbeides når konsept er valgt. 3.2 Fase 1 Informasjonssamling dokumentunderlag for usikkerhetsanalysen Holte Consulting har satt seg inn i tilgjengelig informasjon. Gjennomgangen danner grunnlaget for forberedelse til gruppeprosessen, og gjennomføring av usikkerhetsanalysen. Prosjektrelevant informasjon er hentet fra oversendt og selvstendig fremskaffet informasjon frem til analysetidspunktet. Informasjonen ble innhentet og bearbeidet på følgende vis: 1. Gjennomgang av eksisterende materiale: Gjennomgang av oversendt dokumentasjon ga en beskrivelse av alternativenes prosjekteringsgrunnlag, løsningskonsept, tekniske beskrivelser samt kostnadskalkyle. Referanser til dokumentene er listet i Vedlegg 1. 2. Intervjuer: Intervjuer med relevante parter er brukt for å avklare innholder i kalkylene, samt få en oversikt over usikkerhetsfaktorer i alternativene. En oversikt over intervjuobjektene finnes i Vedlegg 4. 3. Forberede gruppeprosess: På basis av grunnkalkyler og annen informasjon ble det etablert en PNS til gruppeprosessen. I tillegg var det utarbeidet et forslag til usikkerhetsfaktorer. På grunnlag av utarbeidede kostnadsanslag, ble det etablert en basis for gjennomføring av den kvantitative analysen. Basisen er grunnlaget for arbeidet i gruppeprosessen og er videre behandlet i analyseverktøyet. 6

3.3 Fase 2 Gruppeprosess Med basis i fase 1 har Holte Consulting gjennomført en gruppeprosess sammen med nøkkelpersoner fra FKD, KYV, Vista Analyse og NGI. Det ble også lagt til rette for telefonkontakt med GeoPartner (Tildekkingsalternativet) og Ingenium (Heving av last alternativet). En medarbeider fra Holte Consulting med marin ekspertise, og en medarbeider fra NGI med miljøfaglig ekspertise har deltatt i gruppeprosessen for å bidra med kompetanse knyttet til gjennomføring og realisering av alternativene, samt miljørisiko. Deltagerne i gruppeprosessen er listet i Vedlegg 4. 4. Gjennomføring: Holte Consultings metode for usikkerhetsanalyse legger stor vekt på gruppeprosessen. Hensikten med gruppeprosessen er å identifisere og kvantifisere usikkerhet i enkeltelementer i prosjektet, og for prosjektet totalt sett. Gruppeprosessen har også til hensikt å gi deltagerne en bedre totalforståelse av prosjektet og økt bevissthet om usikkerhet og gjennomføring av tiltak. 3.4 Fase 3 Analyse, konklusjoner og anbefalinger På basis av informasjonsinnhenting og resultater av gruppeprosessen har Holte Consulting foretatt en analyse av prosjektet. 5. Analyse: Basert på gruppeprosessen er det gjort en vurdering av prosjektets grunnkalkyle med tilhørende estimatusikkerhet, og en vurdering av forhold som kan påvirke prosjektet. Dette er både en kvalitativ og kvantitativ analyse. 6. Konklusjoner og anbefalinger: Basert på de foregående punkter, beskrives forventet sluttkostnad for prosjektet, samt en analyse av de viktigste usikkerhetene i alternativene. 7

4 Grunnkalkyle For hvert av alternativene er det utarbeidet en grunnkalkyle. Grunnkalkylen er definert som den deterministiske summen av sannsynlig kostnad for alle spesifiserte, konkrete kalkyleelementer (kostnadsposter) på analysetidspunktet. Grunnkalkylene inneholder følgelig ikke uspesifiserte kostnader, som i stedet bringes inn i kostnadsbildet gjennom faktorvurderinger i usikkerhetsanalysen. Figur 4.1 Sammenhengen mellom kjernebegrepene Kilde: Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, Finansdepartementet 2008. I figuren ovenfor illustreres sammenhengen mellom grunnkalkylen og den forventede kostnaden samt kostnadsrammen. Uspesifiserte kostnader er inkludert i den forventede kostnaden (P50), som også inneholder usikkerhet knyttet til pris og mengde (estimatusikkerhet). Videre er usikkerhetsavsetningen inkludert i kostnadsrammen (P85). I usikkerhetsavsetningen ligger konsekvensen av usikkerhetsfaktorer som påvirker prosjektgjennomføringen på overordnet plan. Begrepene blir også gjennomgått i kap. 5. 4.1 Generisk prosjektnedbrytningsstruktur Det er utformet en generisk prosjektnedbrytingsstruktur (PNS) lik for alle alternativer, for å synliggjøre både likheter og forskjeller mellom dem. PNS en er delt inn i arbeidspakker som skal være statistisk uavhengige. Kostnader forbundet med arbeid både før og etter selve konsept-gjennomføring er medtatt, slik som forundersøkelser og langtidsovervåkning. Definisjon på arbeidspakkene er beskrevet i Vedlegg 2. 8

Figur 4.2 Generisk PNS U-864 Forprosjekt KS2 Konseptgjennomføring Driftskostnader Forundersøkelser Prosjekt Operasjon Etterarbeid/Deponering Overvåkning/MOP Ingeniørarbeide Mobilisering/Demob Offshore operasjon Miljøovervåkning og beredskap under operasjonen Vrak og vrakrester Kvikksølvbeholdere Mudringsmasser Miljøovervåkning og beredskap under transport Innkjøp/fabrikasjon Mudring Transport Transport Transport Prosjektkostnader KYV Tildekking Demontering og deponering Deponering Deponering Heving av vrak Heving av last 4.2 Generelle kalkyleforutsetninger Kostnadene som ligger i de forskjellige arbeidspakkene er i 2010-kr uten mva og med en realprisvekst på lønn på 2 prosent per år. Tiltaket er antatt iverksatt i 2012/2013, og dette er hensyntatt i usikkerhetsanalysen som en usikkerhetsfaktor relatert til marked. I de tilfellene der lønn bare er en del av de totale kostnadene i arbeidspakken, er det blitt antatt at 50 prosent av kostnaden er knyttet til lønn. Resterende har da ikke fått en realprisøkning. Det har blitt brukt følgende valuta i de tilfellene der priser har blitt oppgitt i annet en NOK: USD/NOK 5,921 (pr. 17.12.10) EUR/NOK 8 (pr.17.12.10) I tillegg er det gjort en avrunding til hele millioner for hvert enkelt kostnadselement der postene er over 10 MNOK og til nærmeste hundre tusen der postene er under 10 MNOK. Det er i dette prosjektet lagt til grunn at tiltakene skal ha effekt i et evighetsperspektiv. Ved beregning av nåverdier har det har det imidlertid liten betydning å inkludere kostnader lenger enn 100 år frem i tid. Etter den tid er det grunn til å tro at overvåkingssystemer osv revurderes. Til grunn for analysen/nåverdiberegningene er det derfor forutsatt en beregningsperiode på 100 år. 4.3 Dokumentasjonsgrunnlag for de enkelte alternativene Alternativene er i stor grad basert på utarbeidede kostnadsanslag som er gjennomført på oppdrag av Kystverket. Anslagene er utarbeidet av organisasjoner som ikke forventes å gi tilbud på selve operasjonen ved en eventuell gjennomføring av alternativet. Kostnadsanslagene er vurdert opp mot hverandre og tidligere tilbud der dette har vært mulig. Anslagene har i varierende grad omfattet kostnader knyttet til deponering og transport av vrak og kvikksølvbeholdere, og etterarbeid på sjøbunnen. Disse kostnadene blir gjennomgått i avsnittet generiske kostnadsposter. Alle referanser til kostnader samt en vurdering av disse er samlet i Vedlegg 1 Referansedokumenter og vurdering. Nedenfor er det redegjort for en mer beskrivende gjennomgang av kostnadene knyttet til de ulike alternativene. 4.3.1 Alternativ 0 Nullalternativ Nullalternativet består av kostnadsposten driftskostnader, knyttet til langtidsovervåkning. Det er antatt at det ikke er behov for forundersøkelser da tidligere undersøkelser av vraket gjennomført i 2006 var omfattende. Langtidsovervåkning er beskrevet under generiske kostnadsposter. 9

4.3.2 Alternativ 1 Tildekking En tidligere utredning av tildekkingsalternativet anslo en kostnad på rundt 22-30 MNOK (NIVA, 4/10-2006), men anslaget vurderes som lite realistisk da støttefylling i forkant av den ene vrakdelen ikke er inkludert. Kystverkets prosjektplan for tildekkingsalternativet av 2007 anslo en kostnad på rundt 120 MNOK, men ratene i denne planen er ikke oppdatert til dagens priser. GeoPartner (2007) har på oppdrag fra Kystverket beregnet den teoretiske tildekkingsmengden bestående av sand og stein til å være 236 000 m 3, og har utarbeidet en kravspesifikasjon for tildekkingen. De har, basert på erfaringspriser, estimert en kostnad på 700 kr/m 3 (GeoPartner, 2010) for tildekkingen. Denne kostnaden inkluderer alle kostnader forbundet med tildekking slik som ingeniørarbeid, mobilisering, fartøy og mannskap. Vi vurderer estimatet fra GeoPartner som realistisk og legger det til grunn for å anslå tildekkingskostnader for alle alternativ. 4.3.3 Alternativ 2 Heving av vrak Kostnader knyttet til hevingsalternativet er i hovedsak hentet fra et anslag utarbeidet av London Offshore Consultants (LOC) på oppdrag fra Kystverket. Vi vurderer at anslaget har et hensiktsmessig detaljeringsnivå i forhold til at dette er en KVU, og de anslåtte ratene er vurdert til å ha godt samsvar med markedet for øvrig. Anslagene fra LOC er vurdert opp mot tidligere tilbud av SMIT og Mammoet av 2008, men disse anslagene har en betydelig høyere detaljeringsgrad og er kun brukt som et overordnet sammenligningsgrunnlag. Vi har gjort følgende vurdering av enkeltposter i hevingsalternativet: Ingeniørarbeid: 1 M USD vurdert som realistisk sett opp mot arbeidets omfang. SMIT (2008) anslo ca. 3 MNOK, og Mammoet (2008) anslo ca. 30 MNOK, men dette er operasjoner med ulik grad av bruk av kjent teknologi. Innkjøp/fabrikasjon: 7,5 M USD (LOC) vurdert som realistisk sammenlignet med Mammoet (2008) som anslo rundt 60 MNOK. Det er mindre behov for innkjøp forutsatt LOC sitt forslag til operasjon enn Mammoets. Mobilisering/demobilisering: Kostnaden på 14 M USD er basert på LOC sine antagelser av fartøy som skal brukes i operasjonen. Kostnader til oljevernfartøy er tatt ut da det ikke er ansett som sannsynlig med store utslipp under operasjonen, og man har oljevernberedskap langs kysten. I tillegg er det lagt til grunn at gjenværende bunkersolje i vraket skal fjernes i forkant av operasjonen. Mobilisering av mudringsfartøy er tatt ut og erstattet med mudringsutstyr som kan brukes på fartøy i felt, da dette i tidligere undersøkelser i 2006 har vist seg å være tilstrekkelig for denne type operasjon. Tildekking: GeoPartner har vurdert at man kan halvere mengde grus dersom vraket fjernes da støttefylling kan reduseres vesentlig. Dette gir et tildekkingsvolum på 130 800 m3. 10

Heving av vrak forberedende arbeider: Antall dager og rater er ansett som realistiske. Anslaget er ikke sammenlignbart med andre tilbud da gjennomføringsmetodikk er ulik. Heving av vrak gjennomføring heving: Rater for løftefartøy er økt fra 500 000 USD til 800 000 USD, basert på dagens markedsnivå og behov for krankapasitet. Heving av last: Rater er basert på LOC sitt anslag for heving av vrakrester, og vurderes som realistisk. Posten er sannsynliggjort ved å avgrense området for leting av vrakrester og kvikksølvbeholdere til 50mX50mX1m. Transport av vrak til deponi: LOC har anslått transport av vrak til deponi med fartøytypen crane barge, der begge seksjoner kan transporteres samtidig. Det er antatt mulig deponeringssted hos AF Miljøbase Vats i Rogaland, og antall transportdøgn er gitt av LOC sitt anslag. Deponering av vrak: AF-gruppen har levert et tilbud på riving, demontering og deponering av vrak ved deres anlegg i Vats, Rogaland på 45 MNOK. Dette inkluderer fjerning av kvikksølvbeholdere og eksplosiver, men ikke videre transport og deponering av kvikksølvbeholdere. Dette er noe lavere enn Mammoet (2008) sitt anslag på rundt 74 M NOK som er basert på etablering av nytt anlegg på Hanøytangen. Da AF-gruppen sitt anslag vurderes som mer realistisk, er dette benyttet i grunnkalkylen. 4.3.4 Alternativ 3 Heving av last Kostnader for alternativet er i hovedsak basert på et anslag utarbeidet av Ingenium AS på oppdrag fra Kystverket. Anslaget baserer seg på bruk av ROV 4 - teknologi for å hente opp kvikksølvbeholdere. Vi har vurdert anslaget som godt og med hensiktsmessig detaljering, med rater som er i samme størrelsesorden som LOC anvender. I tillegg er det utarbeidet en rapport fra NUI AS for vurdering av alternativet med bruk av dykkere for å hente opp kvikksølvbeholdere. Vi tror det vil være hensiktsmessig å vurdere ROV og dykkere opp mot hverandre videre for å finne beste hevingsmetoden for last. Det vil være fornuftig å heve last ved å kombinere de to metodene siden de begge har sine fordeler som forhåpentligvis kan gi en kostnadsbesparelse og samtidig tilfredsstille de gjeldene krav. En dykker vil for eksempel lettere kunne håndtere beholdere som først er funnet og dermed gi en tidsbesparelse, mens det sikkerhetsmessig er mer hensiktsmessig med bruk av ROV. Kostnadene for de to metodene sammenfaller i stor grad, og vi har derfor brukt anslaget til Ingenium i denne omgang siden denne metoden har en høyere og sikrere detaljeringsgrad. Vi har gjort følgende vurdering av enkeltposter i dette alternativet: Ingeniørarbeid: Kostnaden på 28 MNOK er sannsynliggjort sammenlignet med hevingsalternativet da det er merarbeid knyttet til utstyrsutvikling for heving av last. Denne posten inkluderer også 4 Remotely Operated Vehicle. 11

prosjektledelse. Innkjøp/fabrikasjon: Kostnaden på 35 MNOK er i størrelsesorden lik Mammoet sitt anslag. Kostnaden for bygging av bunnramme for deteksjon, opplukk og opphenting av kvikksølvbeholdere er tatt vekk da dette er vurdert til å være utenfor det nødvendige arbeidsomfanget. Mobilisering/demobilisering: Kostnaden på 19,3 MNOK er vesentlig lavere enn Mammoet sitt anslag i hevingsalternativet, men dette er begrunnet i færre og billigere fartøy enn ved heving av last. Tildekking: Det er antatt at det er behov for like mye tildekking etter heving av last som for tildekkingsalternativet, da det fremdeles vil være forurensing igjen i sjøbunnen etter at tiltaket er gjennomført. Heving av last: Posten er sannsynliggjort både for rater og antall dager. Posten Deteksjon, avdekking og opplukk av beholdere er tatt ut og erstattet med fjerning av vrakrester og synlige kvikksølvbeholdere som er tilsvarende for hevingsalternativet. Dette fordi man har lagt til grunn en omfattende tildekking av hele området etter heving av last, og det er sannsynlig at vrakrester og kvikksølvbeholdere befinner seg i området direkte rundt de to vrakseksjonene. Diverseposter: I Ingenium sin kalkyle er det noe usikkerhet bakt inn i diverseposter. Disse er tatt ut, og ivaretatt i usikkerheten uspesifiserte ytelser. 4.4 Generiske kostnadsposter Med generiske kostnadsposter menes kostnader som må vurderes og inkluderes i flere enn ett av alternativene. Referanse til grunnlagsdokumentene samt vår vurdering av dem finnes i Vedlegg 1. Forundersøkelser Forundersøkelser må gjennomføres for alle alternativene og utføres ved bruk av et Surveyfartøy. Surveyfartøyet er oppgradert sammenlignet med anslag fra LOC og Ingenium for å legge til rette for gjennomføring av geotekniske undersøkelser, og raten er derfor økt til 300 000 USD/ dag for alle alternativ. Det er vurdert at alternativ 1 har behov for færre antall dager (5) forundersøkelser enn de andre alternativene (10 dager), da man trenger mindre ny informasjon i forkant av operasjonen. Ingenium vurderte behovet for forundersøkelser til 15 dager, mens LOC vurderte behovet til 6 dager. Det må også gjennomføres tømming av olje fra vraket. FRAMO AS regner en dagrate på ca 150 000 kr for ROV materiell for en oljetømming. I tillegg må kostnader for plattform regnes inn. Plattform for dette kan typisk være et DP fartøy med kapasitet til å lagre ROV containere på akterdekk. Ved bruk av ROV beregnes ca 1 dag per tank. 10 dager for tømming av olje antas å være sannsynlig. Kystverket har gjennomført tømming av Norvard i 2007 der total kostnad ble 24 mill, og Welheim i 2008 med kostnad på 35 mill. Begge disse operasjonene var mer tidkrevende og teknisk avansert enn hva som forventes ved tømming av U-864, og ratene fra FRAMO AS blir derfor brukt. 12

Overvåkning under operasjon Kystverket har i samarbeid med Klima- og Forurensingsdirektoratet (Klif) og en rekke andre organisasjoner utarbeidet miljømål og akseptkriterier for tiltak ved U- 864. Overholdelse av disse krever en omfattende overvåkning under tiltaket, som antas å være lik for alle operative alternativer. I DNV sin usikkerhetsanalyse (2009) av hevingsalternativet ble det anslått en kostnad på 0,3 M EUR, mens Mammoet (2008) anslo en kostnad på 0,232 M EUR for tjenester rundt overvåkning utført av NIVA. NIVA sitt anslag blir brukt i kostnadsestimatet, da det er sannsynlig at tilbudet gitt i 2008 er av en realistisk karakter. Overvåkning under transport Det er antatt behov for overvåkning også under transport av kvikksølvholdig materiale. Kostnaden er vurdert til å være lik kostnaden for overvåkning under operasjon. Langtidsovervåkning Det er behov for langtidsovervåkning for alle alternativ. Det er sannsynlig at ansvar for langtidsovervåkning blir overført fra Kystverket til Klif etter at en eventuell operasjon er gjennomført, men kostnaden er likevel tatt med i kalkylen for å synliggjøre den. Den nødvendige langtidsovervåkningen etter gjennomført tiltak er estimert av Havforskningsinstituttet (HI) og sammenlignet med erfaringspriser fra Kystverket. Havforskningsinstituttet har ansett det som nødvendig med innledende og avsluttende tokt for prøvetaking i bunnsedimenter, utsetting av strømmålere (kun i 2-3 år), sedimentfeller og undersøkelser av brosme og krabbe. Dette utgjør 3,9 MNOK i år 0 (før tiltak), 1,1 MNOK i år 1, og 0,6 MNOK for resterende år. Kystverkets opprinnelige prosjektplan fra 2007 anslo 0,3 MNOK per år for undersøkelser av sedimenter og 0,4 MNOK per år for undersøkelser av fisk og skalldyr. Per i dag bruker Kystverket 0,4 MNOK på overvåkning av fisk og skalldyr hvert år. Det er antatt at det er behov for årlig overvåkning i 100 år etter tiltak, og en mer omfattende undersøkelse hvert 5.år. Dagens kostnader for Kystverket blir vurdert som fornuftig for den årlige overvåkningen, mens hvert 5.år er det satt av 2 MNOK til mer omfattende undersøkelser. Mudring under operasjon For alternativ 2 og 3 (heving av vrak og heving av last) er det vurdert nødvendig med hot-spot mudring av området direkte rundt seksjoner etter utført heving, tilsvarende 50mX50mX1m. I tillegg er det nødvendig med tilgjengelig mudringskapasitet under heving av last hvor det skal graves i sedimenter for å få tilgang til kjølen. Det er vurdert at mudringsfartøyet som LOC legger til grunn i sitt anslag er uhensiktsmessig stort, og at det vil være nok med leie av mudringsutstyr som kan monteres på offshore fartøy, slik det ble gjort under mudringsarbeidet i 2005. Det foreligger erfaringspriser både fra tilbyder og gjennomfører av mudringsarbeidet som ble gjort for U-864 i 2005, og ratene fra Scanmudring, underleverandør til Geoconsult er lagt til grunn for ratene for mobilisering og leie av mudringsutstyr. For heving av vrak med 4 dager operasjonstid kommer kostnaden på 11,7 MNOK, ikke inkludert mobilisering/demobilisering. AF-gruppen med AGR som underleverandør anslo i 2005 at mudringsarbeidet ville komme på rundt 23 MNOK, med 20 operasjonsdager. Geoconsult som gjennomførte undersøkelsene i 2005 anslo det samme arbeidet til rundt 13,5 MNOK, med 10 operasjonsdager. Kostnaden er dermed sannsynliggjort. For heving av last bør mudringsutstyret være tilgjengelig under hele løfteoperasjonen, og antall dager er derfor anslått til 60, med en kostnad på 17 MNOK, ikke inkludert 13

mobilisering/demobilisering, som er ivaretatt under posten for mobilisering/ demobilisering. Transport og deponering mudrede masser De forurensede massene vil mest sannsynlig bli transportert til NOAH AS på Langøya, som er en av to mottak for kvikksølvforurensede masser i Norge. NOAH har angitt priser på NOK 400 per tonn kvikksølvforurensede sedimenter mottatt, og NOK 120 per tonn for transport Bergen-Langøya. Dette er priser som stemmer overens med kostnader som mudringsleverandører har lagt inn i sine tilbud. Ingenium har anslått at 1100 m 3 masser må flyttes i forbindelse med tilkomst av kjølen, det vil si rundt 1760 tonn masser (tetthet på 1,6 g/cm 3 ) 5. For både alternativ 2 og 3 skal det mudres et område på ca 50X50X1 m, 2500 m 2 Transport og deponering kvikksølvbeholdere Det er ingen norske deponier som per i dag kan motta flytende kvikksølv, og følgelig må kvikksølvbeholdere fraktes utenlands. Innenfor EU ble Rådet og Europaparlamentet 25. september enige om forbud mot eksport av kvikksølv og krav til trygg lagring av metallisk kvikksølv. 6 Forhold knyttet til EUs eksport og import fra tredjeland faller i utgangspunktet utenfor EØS-avtalens virkeområdet, og det er per i dag usikkert om import av kvikksølv til EU vil godkjennes. I tillegg må det fra norsk side gis eksporttillatelse for kvikksølv. Klif har imidlertid signalisert av det skal være mulig å gjennomføre en eksport av kvikksølv til EU, og dette er lagt til grunn for kostnadsanslagene. Det er vurdert at transport for kvikksølv vil ha en lik kostnad som for transport av vrak, men med en økning på 30 prosent på grunn av behov for bedre sikkerhet. Dersom kvikksølvet stabiliseres kan det senere deponeres ved Langøya. Det tyske selskapet Dela anslår rundt 2000 EUR/tonn for behandling og sluttdeponering av flytende kvikksølv. Dette vurderes som en noe lav kostnad sammenlignet med Mammoet som estimerte 23780 EUR/tonn, men er likevel basert på dagens rater i Tyskland. Av Kystverket er det anslått at det er maksimalt 65 tonn kvikksølv i U-864. Forprosjekt KS2 Denne posten inkluderer alle kostnader fram til inngått kontrakt, og er basert på Kystverket sine erfaringspriser fra 2008. Kostnadene inkluderer juridisk bistand, undersøkelser av vrak/sjøbunn for videre prosjektering samt gjennomføring av KS2. Kostnaden for alle alternativ (ekskludert 0-alternativ) er på 28 MNOK. Prosjektkostnader Kystverket Denne posten inkluderer behov for eksterne og interne ressurser for gjennomføring av tiltaket. Dette inkluderer fageksperter innen områder som miljø, juss, geoteknikk, HMS, marine operasjoner samt prosjektledelse. For alternativ 1 Tildekkinger det anslått et behov for 5,5 årsverk for interne ressurser og 5,5 årsverk for eksterne ressurser for tildekkingsalternativet. Den antatte varigheten er vurdert til 2 år. Dette vurderes som sannsynlig da operasjonen er mindre komplisert og har behov for lavere oppfølging enn de andre alternativene. 5 Tetthet anslått i mail fra NGI v/espen Eek 9.12.2010. 6 http://europalov.no/nyhetsnotis/forbud-mot-eksport-av-metallisk-kvikksolv/id-1719 14

For alternativ 2 heving av vrak er det vurdert av Kystverket som nødvendig med 18 interne årsverk og 17 eksterne årsverk. Den antatte varigheten er vurdert til 4 år. Dette er en relativt komplisert operasjon med mange ulike fartøy involvert samt større utfordringer for HMS enn andre alternativ, og kostnaden er derfor vurdert som sannsynlig. For alternativ 3 Heving av last har Kystverket ansett det nødvendig med 12 interne årsverk og 17 eksterne årsverk. Det er behov for færre ressurser i prosjektorganisasjon enn ved heving av vrak, da operasjonen krever mindre gjennomføringstid (3 år) og er noe mindre komplisert. 4.5 Grunnkalkyle alternativ null Grunnkalkylen for alternativ null er basert på kostnadsvurderingen i kap. 4.3.1. Dette alternativet består kun av langtidsovervåkning. Navn Grunnkalkyle Kommentar U-864 kr 188 000 000,00 Driftskostnader kr 188 000 000,00 Basert på overvåkning i 100 år, nåverdi beregnet for måling a 0,4 MNOK hvert år (dagens pris for KYV) og 2 MNOK hvert 5. år Overvåkning/MOP kr 188 000 000,00 4.6 Grunnkalkyle alternativ 1 Tildekking Grunnkalkylen for alternativ 1 er basert på kostnadsvurderingen i kap. 4.3.2 og 4.4. Dette alternativet består av kostnader knyttet til selve tildekkingsoperasjonen, men også generiske poster knyttet til blant annet forundersøkelser og langtidsovervåkning. Navn Grunnkalkyle Kommentar U-864 kr 436 000 000,00 Forprosjekt KS2 kr 28 000 000,00 Basert på erfaringspriser fra KYV på juridisk bistand, KS2-gjennomføring og tokt. Forundersøkelser kr 39 000 000,00 Erfaringspriser for fartøy med kapasitet for geotekniske undersøkelser, med færre dager inspeksjon enn øvrige alternativ. Kostnad anslått av FRAMO AS for tømming av olje fra vraket er også lagt inn. Konseptgjennomføring kr 181 000 000,00 Prosjekt kr 14 000 000,00 15

Navn Grunnkalkyle Kommentar Ingeniørarbeide kr 0,00 Inkludert i kostnad for tildekking Innkjøp/fabrikr. kr 0,00 Inkludert i kostnad for tildekking Prosjektkostn. KYV kr 14 000 000,00 Estimert ut i fra interne og eksterne årsverk ansett som nødvendig av KYV, og kjente rater for ressursene Operasjon kr 167 000 000,00 Mob./Demob kr 0,00 Inkludert i kostnad for tildekking Offshore operasjon kr 165 000 000,00 Tildekking kr 165 000 000,00 Basert på erfaringstall fra GeoPartner på kr/m 3 og teoretisk tildekkingsmengde. Miljøovervåkning og beredskap under operasjonen kr 2 000 000,00 Basert på NIVA sitt estimat av miljøovervåkning. Driftskostnader kr 188 000 000,00 Overvåkning/MOP kr 188 000 000,00 Basert på overvåkning i 100 år, nåverdi beregnet for måling a 0,4 MNOK hvert år (dagens pris for KYV)og 2 MNOK hvert 5. år 4.7 Grunnkalkyle alternativ 2 Heving av vrak Grunnkalkylen for alternativ 2 er basert på kostnadsvurderingen i kap. 4.3.3 og 4.4. Dette alternativet består av kostnader knyttet til selve hevingsoperasjonen, men også generiske poster knyttet til blant annet forundersøkelser og langtidsovervåkning. Navn Grunnkalkyle Kommentar U-864 kr 782 400 000,00 Forprosjekt KS2 kr 28 000 000,00 Basert på erfaringspriser fra KYV på juridisk bistand, KS2-gjennomføring og tokt. Forundersøkelser kr 48 000 000,00 Erfaringspriser for fartøy med kapasitet for geotekniske undersøkelser, med 2x flere dager enn for tildekking pga behov for mer omfattende undersøkelser. Kostnad anslått av FRAMO AS for tømming av 16

Navn Grunnkalkyle Kommentar Konseptgjennomføring kr 518 400 000,00 Prosjekt kr 96 000 000,00 olje fra vraket er også lagt inn. Ingeniørarbeide kr 6 000 000,00 Basert på LOC sitt estimat på nødvendig arbeid i forkant av operasjon. Antatt lite behov for utvikling av ny teknologi. Innkjøp/fabrikasjon kr 44 000 000,00 Som anslått av LOC. Prosjektkost. KYV kr 46 000 000,00 Estimert ut i fra interne og eksterne årsverk ansett som nødvendig av KYV, og kjente rater for ressursene. Større organisasjon nødvendig for denne operasjonen enn andre alternativ. Operasjon kr 368 000 000,00 Mobilisering/Demob kr 82 000 000,00 Basert på estimat fra LOC av følgende fartøy: DSV/DP, crane barge, oil spill vessel, materials dumping vessel, survey vessel, cargo barge, debris barge og mudringsutstyr. Mob/demob mudringsfartøy er tatt ut. Offshore operasjon kr 284 000 000,00 Mudring kr 12 000 000,00 Antar leie av mudringsutstyr, basert på estimat fra Geoconsult. Miljømudring av område direkte rundt vrakposisjoner. Tildekking kr 101 000 000,00 Teoretisk mengde tildekking beregnet av GeoPartner, redusert sammenlignet med full tildekking pga at vrak er fjernet. Pris/m 3 Heving av vrak kr 142 000 000,00 estimert fra GeoPartner. Forberedende arbeider Gjennomføring heving kr 95 000 000,00 kr 47 000 000,00 Arbeidsomfang inkluderer festing av løfteremmer etc. Estimert av LOC. Inkluderer løft, overflytning av vrak til transport fartøy og undersøkelser etter fjerning av vrak. Anslått av LOC, 17

Navn Grunnkalkyle Kommentar men rater for kranfartøy justert opp for erfaringspriser. Heving av last kr 29 000 000,00 Opplukk av vrakdeler og kvikksølvbeholdere på sjøbunnen direkte rundt vrakposisjoner etter at vraket er fjernet. Anslått av LOC. Miljøovervåkning og beredskap under operasjonen kr 2 000 000,00 Basert på NIVA sitt estimat av miljøovervåkning. Oljevernfartøy ikke ansett som nødvendig. Etterarbeid/Deponering kr 54 400 000,00 Vrak kr 46 900 000,00 Transport kr 1 900 000,00 Transport av vrak og vrakdeler til nærmeste deponeringssted. Rater anslått av LOC, 4 dager transport antatt. Demontering og deponering kr 45 000 000,00 Riving og demontering av vrak, inkludert fjerning av eksplosiver. Anslått av AF-gruppen. Kvikksølvbeholdere kr 3 400 000,00 Transport kr 2 500 000,00 Antatt lik transport som for vrak, men med økt kostnad på grunn av ekstra krav til sikkerhet Deponering kr 900 000,00 Anslag basert på antatt mengde i vraket og kostnadsoverslag for stabilisering og deponering av kvikksølv fra DELA i Tyskland Mudringsmasser kr 2 100 000,00 Transport kr 500 000,00 Antar pris/tonn gitt av NOAH, og mudring av område på 50mX50mX1m som dekker området rundt vrakseksjoner. Deponering kr 1 600 000,00 Antar pris/tonn gitt av NOAH, og mudring av område på 50mX50mX1m som dekker området rundt vrakseksjoner. Miljøovervåkning og beredskap under transport kr 2 000 000,00 Antar samme behov for overvåkning under transport som under operasjon. Estimat av NIVA. 18

Navn Grunnkalkyle Kommentar Driftskostnader kr 188 000 000,00 Overvåkning/MOP kr 188 000 000,00 Basert på overvåkning i 100 år, nåverdi beregnet for måling a 0,4 MNOK hvert år (dagens pris for KYV)og 2 MNOK hvert 5. år 4.8 Grunnkalkyle alternativ 3 Heving av last Grunnkalkylen for alternativ 2 er basert på kostnadsvurderingen i kap. 4.3.4 og 4.4. Dette alternativet består av kostnader knyttet til selve operasjonen for heving av last, men også generiske poster knyttet til blant annet forundersøkelser og langtidsovervåkning. Navn Grunnkalkyle Kommentar U-864 kr 676 000 000,00 Forprosjekt KS2 kr 28 000 000,00 Basert på erfaringspriser fra KYV på juridisk bistand, KS2-gjennomføring og tokt. Forundersøkelser kr 48 000 000,00 Erfaringspriser for fartøy med kapasitet for geotekniske undersøkelser, med 2x flere dager enn for tildekking pga behov for mer omfattende undersøkelser. Kostnad anslått av FRAMO AS for tømming av olje fra vraket er også lagt inn. Konseptgjennomføring kr 412 000 000,00 Prosjekt kr 103 000 000,00 Ingeniørarbeide kr 28 000 000,00 Som anslått av Ingenium, inkluderer prosjektledelse og ingeniørarbeide. Diverse prosjektkostnader er flyttet opp som usikkerhetsfaktor (uspesifiserte ytelser). Innkjøp/fabrikasjon kr 35 000 000,00 Innkjøp, modifikasjon og bygging av rammer som estimert av Ingenium. Bygging av ramme for deteksjon, avdekking og opplukk er tatt ut da det ikke er ansett som nødvendig for operasjonen. Prosjektkost. KYV kr 40 000 000,00 Estimert ut i fra interne og eksterne årsverk ansett som nødvendig av KYV, og kjente rater for ressursene. 19

Navn Grunnkalkyle Kommentar Operasjon kr 296 000 000,00 Noe mindre organisasjon nødvendig enn for heving av vrak. Mobilisering/Demob kr 20 000 000,00 Som estimert av Ingenium, mob/demob av offshorefartøy samt mudringsutstyr Offshore operasjon kr 274 000 000,00 Mudring kr 17 000 000,00 Antar leie av mudringsutstyr, basert på estimat fra Geoconsult. Miljømudring av område direkte rundt vrakposisjoner, samt stand by mudringskapasitet under velting og opplukk av beholdere for begge seksjoner. Tildekking kr 165 000 000,00 Antatt behov for full tildekking. Basert på erfaringstall fra GeoPartner på kr/m 3 og teoretisk tildekkingsmengde. Heving av last kr 92 000 000,00 Som anslått av Ingenium. Installasjon av posisjoneringsutstyr, velting og opplukk av beholdere fra seksjoner og opprydning. Deteksjon, avdekking og opplukk av beholdere er tatt ut da det ikke er ansett som nødvendig for operasjonen, men erstattet med heving av vrakrester og synlige kvikksølvbeholdere. Miljøovervåkning og beredskap under operasjonen kr 2 000 000,00 Basert på NIVA sitt estimat av miljøovervåkning. Oljevernfartøy ikke ansett som nødvendig. Etterarbeid/Deponering kr 13 000 000,00 Vrak kr 4 600 000,00 Transport kr 1 000 000,00 Basert på LOC sitt anslag av fjerning av vrakrester. Demontering og deponering kr 3 600 000,00 Basert på en antagelse om mindre vekt av vrakrester enn det totale vraket, med utgangspunkt i AFgruppen sitt anslag for demontering og deponering av vrak. 20

Navn Grunnkalkyle Kommentar Kvikksølvbeholdere kr 3 400 000,00 Transport kr 2 500 000,00 Antatt lik transport som for vrak, men med økt kostnad på grunn av ekstra krav til sikkerhet Deponering kr 900 000,00 Anslag basert på antatt mengde i vraket og kostnadsoverslag for stabilisering og deponering av kvikksølv fra DELA i Tyskland Mudringsmasser kr 3 000 000,00 Transport kr 700 000,00 Antar pris/tonn gitt av NOAH, og mudring av område på 50mX50mX1m m som dekker området rundt vrakseksjoner. Deponering kr 2 300 000,00 Antar pris/tonn gitt av NOAH, og mudring av område 50mX50mX1m m som dekker området rundt vrakseksjoner. Miljøovervåkning og beredskap under transport kr 2 000 000,00 Antar samme behov for overvåkning under transport som under operasjon. Estimat av NIVA. Driftskostnader kr 188 000 000,00 Overvåkning/MOP kr 188 000 000,00 Basert på overvåkning i 100 år, nåverdi beregnet for måling a 0,4 MNOK hvert år (dagens pris for KYV)og 2 MNOK hvert 5. år 5 Usikkerhetsanalyse av prosjektet 5.1 Estimatusikkerhet Estimatusikkerhet er knyttet til usikkerhet i mengder og enhetspriser. For hvert kostnadselement ble det estimert en minimums-, sannsynlig- og maksimumsverdi. Minimums- og maksimumsverdien blir satt til å være henholdsvis 10 prosent og 90 prosent-kvantilene. Det vil si at minimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 10 prosent av tilfellene, og at maksimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 90 prosent av tilfellene. Mens grunnkalkylen er summen av de sannsynlige kostnadene i prosjektet, vil den forventede kostnaden være en funksjon av minimums, sannsynlig og maksimums verdi, altså forventede tillegg som et resultat av estimatusikkerhet. 21

Vurderingen av estimatusikkerhet for hvert enkelt kostnadselement i PNSene er gjennomgått i Vedlegg 2. 5.2 Vurdering av usikkerhetsfaktorer i prosjektet Med usikkerhetsfaktorer menes alle forutsigbare og uforutsigbare interne, eksterne og tekniske forhold som kan påvirke prosjektgjennomføringen. Usikkerhetsfaktorene er kvantifisert ut fra hvilken påvirkning de antas å ha på prosjektets kostnader. Som vist i kapittel 5, fører faktorvurderingen til at man får en usikkerhetsavsetning som legges til grunnkalkylen og de forventede tilleggene. Kostnadsrammen (P85) er slik et resultat av faktorvurderingen. Vurderingen av usikkerhetsfaktorene for hvert enkelt kostnadselement i hvert av alternativene er gjennomgått i Vedlegg 2. 5.2.1 Identifisering av usikkerhetsfaktorer I gruppeprosessen ble de forhåndsdefinerte usikkerhetsfaktorene og definisjonene av disse gjennomgått. Noen faktorer ble lagt til og definisjoner endret. De endelige faktorer som påvirker prosjektets sluttkostnad ble definert til å være: Tabell 5.1 Usikkerhetsfaktorer Usikkerhetsfaktor Uspesifiserte ytelser Gjennomføringsstrategi og evne Vær Entreprenørens gjennomføringsevne Teknisk konseptutforming Operativ løsning Marked (råvarepriser stål etc.) Offshore marked Teknisk utstyr Endringer krav Definisjon Kostnadskonsekvens av uspesifiserte ytelser Kostnadskonsekvens av gjennomføringsstrategi og gjennomføringsevne, herunder organisasjonsstruktur, kompetanse, bemanning og kontraktstrategi. Kostnadskonsekvens av forsinkelse på grunn av vær Kostnadskonsekvens av entreprenørens kompetanse og gjennomføringsevne. Kostnadskonsekvenser av valg av teknisk løsning Kostnadskonsekvenser av planlagt operativ løsning for konseptet. Kostnader knyttet til stålpriser og andre råvarepriser Kostnadskonsekvens av offshore marked Kostnadskonsekvens av nedetid på grunn av teknisk svikt utstyr. Kostnadskonsekvens av endrede krav til 22

Usikkerhetsfaktor Driftsorganisasjon Reallønnsutvikling Definisjon omfang av overvåkning under operasjon og transport Kostnadskonsekvens av driftsorganisasjonens kapasitet, kompetanse og organisering. Kostnadskonsekvens av usikkerhet rundt reallønnsutvikling. Usikkerhetsfaktorene fra denne analysen har i stor grad overensstemmelse med tidligere usikkerhetsanalyser av hevingsalternativet, gjennomført av Dovre Group og DNV. 5.2.2 Hendelsesusikkerhet holdt utenfor analysen Det er viktig å merke seg at denne usikkerhetsanalysen kun tar for seg hendelsene som har høyere enn 10 prosent sannsynlighet for å inntreffe. En del hendelser som Eksplosjoner i forbindelse med heving av vrak/last (torpedoer) Utgliding av masse som endrer skrogets posisjon Kollaps av vrakdeler er typiske hendelser som er vurdert til å ha mindre enn 10 prosent sannsynlighet for å inntreffe og er dermed ikke inkludert i analysen til tross for til dels store miljø- og kostnadskonsekvenser. Disse hendelsene har blitt omhandlet i Miljørisikorapport fra NGI 20100845-00-3-R, datert 4. januar 2011. 5.3 Analyseresultat Dokumentasjon av de komplette vurderingene av estimatusikkerhet og usikkerhetsfaktorer finnes i henholdsvis Vedlegg 2 og 3. 5.3.1 Alternativ 0 - Nullalternativet Vurdering og kvantifisering av usikkerhetsfaktorer Usikkerhetsfaktorene ble plassert i prosjektnedbrytningsstrukturen basert på hvilke kostnadselementer den enkelte usikkerhetsfaktor påvirker. Prosjektnedbrytningsstruktur med faktorer er gitt i figuren under. Figur 5.1 PNS Nullalternativet 23

Akkumulert sannsynlighetskurve Figur 5.2 Akkumulert sannsynlighetskurve Sannsynlighetskurven gir følgende nøkkeltall for prosjektets kostnader i realprisjusterte 2010-kroner: Tabell 5.2 Tilrådning P50 og P85 MNOK Revidert grunnkalkyle eks mva 188 Forventet tillegg 28 Styringsramme P50 (forventningsverdi) 216 Usikkerhetsavsetning 46 P85 262 Det vil si at det er 85 prosent sannsynlighet for at kostnadene vil utgjøre inntil 0,26 mrd kr, ekskludert mva.. Usikkerhetsprofil På bakgrunn av usikkerhetsfaktorenens innvirkning på prosjektets kostnad kan vi utlede et såkalt Tornadodiagram. Diagrammet reflekterer prosjektets usikkerhetsprofil (risiko og muligheter). Muligheter (som kan bidra til å trekke samlet prosjektkostnad ned) er gitt til venstre i diagrammet, mens risiko til høyre. Diagrammet angir kostnadselementers og usikkerhetsfaktorers relative bidrag til den totale usikkerheten (det vil si at de enkelte usikkerhetsfaktorer vises som prosentandeler av 100 prosent av usikkerheten i modellen). 24

5.3 Tornadodiagram Nullalternativet består av kun en kostnadspost, Overvåkning/MOP, og følgelig vil estimatusikkerheten her påvirke usikkerheten i den totale prosjektkostnaden i stor grad. Kostnadsposten er i liten grad påvirkbar av prosjektet. Faktoren Driftsorganisasjonen er i større grad påvirkbar av prosjektet, da en effektiv driftsorganisasjon vil kunne redusere kostnadene. Uspesifiserte ytelser er i liten grad påvirkbar av prosjektet, og heller ikke reallønnsutvikling er påvirkbart. 25

5.3.2 Alternativ 1 Tildekking Vurdering og kvantifisering av usikkerhetsfaktorer Prosjektnedbrytningsstruktur med faktorer er gitt i figuren under. Figur 5.4 PNS Alternativ 1 26

Akkumulert sannsynlighetskurve Figur 5.5 Akkumulert sannsynlighetskurve Sannsynlighetskurven gir følgende nøkkeltall for prosjektets kontantstrøm, i realprisjusterte 2010-kroner: Tabell 5.3 Tilrådning P50 og P85 MNOK Revidert grunnkalkyle eks mva 436 Forventet tillegg 147 Styringsramme P50 (forventningsverdi) 583 Usikkerhetsavsetning 81 P85 664 Det vil si at det er 85 prosent sannsynlighet for at kostnadene vil utgjøre inntil 0,66 mrd kr, ekskludert mva.. Forventet tillegg på 147 MNOK (ca. 25 prosent) må leses i sammenheng med at vi justerer de forventede prosjektkostnadene opp i noen av usikkerhetsfaktorene (med middelverdi større enn 1.00). Mange av kostnadsestimatene og usikkerhetsfaktorene er dessuten høyreskjeve 7, og dette bidrar også til å øke de forventede tilleggene, og dermed Styringsrammen P50, sett i forhold til grunnkalkylen. 7 Et høyreskjevt trippelestimat (lav-sannsynlig-høy), vil i denne sammenheng si at den antatte kostnadsøkningen fra sannsynlig til høy (relativt til det sannsynlige estimatet), er større enn den antatte kostnadsreduksjonen fra sannsynlig til lav (igjen relativt til det sannsynlige estimatet). Den statistiske forventningsverdien for høyreskjeve estimater vil dermed være større enn sannsynlig verdi (som mer presist benevnes fordelingens modalverdi, eller toppunktet ). 27

Usikkerhetsprofil Figur 5.6 Tornadodiagram De faktorer som påvirker prosjektet i størst grad er gjengitt i figuren over i prioritert rekkefølge. Av disse bør prosjektet fokusere på de største hvor prosjektet selv har påvirkningsmulighet. Dette gjelder faktorene Gjennomføringsstrategi og evne, Driftorganisasjonen og Operativ løsning, som til sammen utgjør rundt 50 prosent av usikkerheten i prosjektet. Faktorene Reallønnsutvikling og Overvåkning/MOP er ikke ansett til å være påvirkbare av prosjektet. Ved fokus på Gjennomføringsstrategi og evne er det stort potensial for å redusere risiko knyttet til prosjektets kostnader. 28

5.3.3 Alternativ 2 Heving av vrak Vurdering og kvantifisering av usikkerhetsfaktorer Prosjektnedbrytningsstruktur med faktorer er gitt i figuren under. Figur 5.7 PNS Alternativ 2 29

Akkumulert sannsynlighetskurve Figuren nedenfor illustrerer prosjektets potensielle sannsynlighetskurve. Figur 5.8 Akkumulert sannsynlighetskurve Sannsynlighetskurven gir følgende nøkkeltall for prosjektets kostnader, i realprisjusterte 2010-kroner: Tabell 5.4 Tilrådning P50 og P85 MNOK Revidert grunnkalkyle eks mva 782 Forventet tillegg 486 Styringsramme P50 (forventningsverdi) 1268 Usikkerhetsavsetning 208 P85 1476 Det vil si at det er 85 prosent sannsynlighet for kostnadene vil utgjøre inntil 1,5 mrd kr, ekskludert mva.. Usikkerhetsprofil De faktorer som påvirker prosjektet i størst grad er gjengitt i figuren nedenfor i prioritert rekkefølge. 30

Figur 5.9 Tornadodiagram De faktorer som prosjektet har størst påvirkningsmuligheter på er Gjennomføringsstrategi og evne, Operativ løsning og Teknisk konseptutforming. Til sammen utgjør disse faktorene rundt 60 prosent av usikkerheten i prosjektet. Det er derfor stor mulighet for å redusere risiko for økte kostnader ved å fokusere på valg av operative løsninger for konseptet, gjennomføring og det valgte tekniske konseptet. Det er ansett som mer sannsynlig med store kostnadsbesparelser når det gjelder operative løsninger enn selv tekniske utforming av løsningen, da de store kostnadene er forbundet med dagrater for fartøy som er nødvendig også før og etter selve hevingsoperasjonen. 31

5.3.4 Alternativ 3 Heving av last Vurdering og kvantifisering av usikkerhetsfaktorer Prosjektnedbrytningsstruktur med faktorer er gitt i figuren under. Figur 5.10 PNS Alternativ 3 32