FASTSETTELSE AV GOODWILL VED ERVERV AV FASTLEGEPRAKSIS - MAL FOR KLAGE TIL SKATTEETATEN Skatteetaten har i saker om praksiserverv lagt til grunn en ny tilnærming ved beregning av goodwill i fastlegepraksiser, og med det vedtatt endring av mange legers likninger. Vi er kjent med at mange leger har motsatt seg skatteetatens standpunkt ved å sende tilsvar til varsel om endring av likning. Når skattemyndighetene nå har truffet et formelt vedtak, må leger som fortsatt vil motsette seg dette, sende inn en formell klage. Her finner du et forslag til klage. Merk at den enkelte lege må gjøre nødvendige individuelle tilpasninger i forslaget til klagebrev. Det er viktig at klagen blir fremmet innen den fastsatte klagefristen. Ved behov bør man anmode om fristutsettelse. Det er grunn til å merke seg at når det først er truffet vedtak om endring av ligning, må man betale eventuell restskatt for å unngå forsinkelsesrenter på restskatten. Får man ikke medhold i skatteklagenemnda, er neste skritt søksmål. Vi anbefaler at skatterettslig kompetanse konsulteres. Nærmere informasjon om dette og om saken for øvrig finner du på https://legeforeningen.no/nyheter/2012/uenig-i-ny-likning-vedpraksisoverdragelser/. Det understrekes at Legeforeningen ikke kan ta noe ansvar for utfallet av et tilsvar, eller for den eventuelle videre forfølgning av kravet. Det må være opp til den enkelte lege å vurdere om man ønsker å forfølge saken videre. Klage til skatteklagenemnda - mal: Skatt Midt-Norge Postboks 2060 6402 MOLDE Deres ref.: Vår ref.: Dato: Klage på vedtak om endringssak Det vises til skatteetatens brev av [ ], samt mitt tilsvar i saken av [ ]. Som påpekt i mitt tilsvar er jeg uenig i skatteetatens standpunkt. Jeg opprettholder at det ikke foreligger grunnlag for endring av likning. Det bes om at skatteetatens vedtak blir omgjort og at jeg blir liknet i henhold til min selvangivelse.
I tråd med alminnelig og etablert praksis la jeg i min selvangivelse til grunn at kroner [beløp] av kjøpesummen skulle anses som skattemessig avskrivbar goodwill. Skatteetaten har lagt til grunn at kroner [beløp] av det oppførte goodwillbeløpet skal anses å være et identifiserbart immaterielt driftsmiddel, som ikke kan avskrives. Jeg er uenig i denne tolkningen av goodwillbegrepet og skatteloven. Det bestrides at den verdi som er knyttet til å overta pasientlisten fra selger utgjør et identifiserbart immaterielt driftsmiddel som er gjenstand for salg. For at en eiendel i skattemessig forstand skal være et såkalt annet immaterielt driftsmiddel enn goodwill kreves i regelen at eiendelen er identifiserbar og kontrollerbar. Disse kravene er ikke tilfredsstilt. Det synes nødvendig å knytte noen utfyllende merknader til fastlegeordningen som sådan, og overdragelsesinstituttet i særdeleshet. Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, og er hjemlet i lov av 26. juni 2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester (tidligere kommunehelsetjenesteloven). Utfyllende bestemmelser er gitt i forskrift om fastlegeordning i kommunene av 14. april 2004 nr 38. Ordningen er basert på et nasjonalt trepartssamarbeid mellom stat, KS og Legeforeningen. Det er inngått en sentral rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene ( Rammeavtalen ) som gir detaljerte bestemmelser om ordningen. (I Oslo kommune er det en egne rammeavtale; i hovedtrekk korresponderende med KS-avtalen.) Rammeavtalens bestemmelser gir altså uttrykk for en omforent forståelse av hvordan fastlegeordningen er innrettet og hvordan partene skal forholde seg til denne. Det er derfor oppsiktsvekkende når Skatteetaten i sitt brev omtaler bestemmelser som et uttrykk for Legeforeningens oppfatning av goodwillen, som skatteetaten ikke kan være bundet av. Overdragelse av allmennlegepraksis følger et tosporet system. Dels innbefatter praksisoverdragelsen en offentligrettslig prosess mellom henholdsvis fratredende og tiltredende lege og kommunen. Dette gjelder fratredende leges oppsigelse av sin avtalehjemmel og kommunens utlysning og tildeling av avtalehjemmel. Dels er en praksisoverdragelse en privatrettslig avtale om salg av legepraksis mellom fratredende og tiltredende lege. Kommunen har ansvaret for organiseringen av fastlegeordningen, herunder inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i ordningen, jf helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og fastlegeforskriften 11. Det følger av forskriften 13 at kommunen kan inngå ny fastlegeavtale når en fastlege slutter, når en ubesatt hjemmel skal besettes eller når kommunen har fått innvilget søknad om opprettelse av ny legehjemmel. Regler for tildelingsprosessen er gitt i Rammeavtalen. Det følger her at kommunen skal kunngjøre ny eller ledig hjemmel, og deretter behandle aktuelle søknader. Rammeavtalen punkt 5.5 fastslår at kommunens beslutning om tildeling er å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Prosessen rundt de privatrettslige sider ved overdragelse er regulert i Rammeavtalen punkt 5.6. Her presiseres det at fratredende lege har en rett til å kreve overdratt sin praksis til overtakende lege. Når det gjelder selve salgsobjektet fastslås det at Til praksis regnes relevant utstyr og inventar, husleieavtaler og kompensasjon for opparbeidet praksis. Prisfastsettelsen skal som utgangspunkt skje gjennom forhandlinger mellom kjøper og selger. Ved uenighet mellom kjøper og selger trekkes den nasjonale nemnden inn for å treffe avgjørelse. Bestemmelsene i nemndas retningslinjer viser med tydelighet hvor feil skatteetatens tilnærming er. I punktet Kriterier for nemndas avgjørelse heter det at: Fastlegeavtalen som sådan kan ikke overdras. Det er fratredende leges praksis som er gjenstand for overdragelse. Verdsettelse av inventar og utstyr skjer etter takst med mindre partene avtaler annet. Verdien av opparbeidet praksis fastsettes etter en helhetsvurdering. Som utgangspunkt er det tale om den immaterielle verdi som er skapt av fratredende og tidligere legers innsats i praksisen. Prisen begrunnes bl.a. ut fra følgende kriterier: Kontinuitet Type praksis (gruppe- eller solo) Kontorrutiner Opplært personell Attraktivitet/ beliggenhet (se www.legeforeningen.no for oversikt over praksisoverdragelser) Driftsresultat Pasientgrunnlag (herunder stabilitet og vekst i listepopulasjon) Samarbeidsavtaler Systemer i praksisen (f..eks. journalsystem) Husleieavtaler og andre leieavtaler Det er for øvrig et grunnleggende prinsipp av pasienter ikke kan kjøpes og selges. Av den grunn er ikke kjøpesummen et resultat at antallet personer på listen ganget med et gitt beløp, men en helhetsvurdering av virksomheten basert på ovennevnte momenter. Pasientene har en lovfestet rett til fritt å bytte fastlege. Nærmere bestemt kan en pasient bytte lege når som helst - inntil to ganger i løpet av et år, jf fastlegeforskriften 5 med merknader. Bytte som følge av at man flytter eller fordi fastlegen avvikler sin virksomhet, regnes ikke med (kommer i tillegg). Pasienten kan bytte lege uten kostnad. Når en ny fastlege tildeles fastlegehjemmelen, blir pasienten automatisk skriftlig informert om byttet av HELFO. Her presiseres pasientens rett til å bytte fastlege og det informeres om alternative leger. Det er ingen automatikk i at den nye legen overtar den tidligere legens listepopulasjon. Skatteetaten viser til en generell statistikk om omfanget at pasienter som bytter fastlege. Denne sier lite om antall pasienter som bytter fastlege i forbindelse med et skifte av fastlege.
Som bemerket i tidligere korrespondanse kan verdien av å tre inn i pasientlisten best sammenlignes med å overta en kundeportefølje, noe som er en typisk goodwillverdi. Basistilskuddet pr. pasient er kun et av tre elementer i en fastleges inntektsstruktur, som for øvrig består av trygderefusjoner og egenandeler. En lege som ikke vedlikeholder sin pasientliste (som best kan sammenlignes med kunder for en handelsbedrift) vil miste pasienter og dermed også inntekter, herunder basistilskudd. Fordelen ved å tre inn i en igangværende virksomhet fremfor å starte på ny må anses som en klar goodwillverdi. Det er vanskelig å se hvilket grunnlag Skatteetaten har for å oppstille et skille mellom min sak og klassiske goodwillsaker, der man kjøper en igangværende forretning med innarbeidet kundekrets. Det som betales for en slik kundekrets er uten tvil å regne som goodwill. Som andre tjenesteytere har jeg ikke kontroll over at de kunder (pasienter) som overtas ved kjøp av en igangværende forretning, forblir kunder (pasienter ved praksisen). Pasientene står fritt til å velge ny fastlege, jf merknader over. Skatteetaten anfører at basistilskuddet best kan sammenlignes med det tidligere driftstilskuddet. Det såkalte driftstilskudd ble tildelt alle leger med driftsavtale, og skulle dekke legenes utgifter, herunder kostnader til kontor, personell og utstyr. I motsetning til driftstilskuddet, som i var inndelt i driftsklasser og primært knyttet til andelen hjelpepersonell som legen hadde ansatt, er basistilskuddet knyttet til antall pasienter. Dette nettopp som et incitament for legen til å styrke tilgjengeligheten til legen og serviceinnstilling ved at legen får reduksjon i basistilskuddet når pasienten valgte annen lege. Det blir feil når skatteetaten sammenligner foreliggende sak med tilfeller hvor erverver yter et vederlag for offentligrettslige rettigheter. Med listeansvaret følger et omfattende ansvar for den enkelte pasient. Det er ikke slik at basistilskuddet er noe som kommer av seg selv. Derimot er basistilskuddet en del av det vederlag fastlegen mottar for de ytelser man skal yte sine listepasienter. Dette omfatter plikten til å innrette virksomheten slik at man kan gi sine pasienter nødvendig oppfølgning og ta seg av pasientene som er på listen når de henvender seg for helsehjelp, herunder øyeblikkelig hjelp på dagtid. Basistilskuddet er slik sett en del av fastlegenes lønnsordning ikke en immateriell verdi som kommer av seg selv idet man har en pasient på listen sin. Jeg skal også påpeke at Eidsivating lagmannsretts dom av 7.3.2007, som det er vist til i vedtaket, gikk ut på opphevelse av ligningen. Ved den etterfølgende ligningsbehandlingen kom skatteklagenemnda til at verdien av opparbeidet praksis skulle behandles som avskrivbar goodwill, og at fastlegeavtalen ikke var et annet immaterielt driftsmiddel. Jeg er kjent med at Riksskattenemnda overprøvet skatteklagenemndas vedtak på dette punktet, men legene i denne saken har nå gått til søksmål for å få prøvet gyldigheten av riksskattenemndas vedtak. Jeg er kjent med at hovedforhandling i denne saken er berammet til januar 2013. Lagmannsrettens dom danner således ingen presedens for det syn skatteetaten nå legger til grunn. En åpenbar svakhet ved lagmannsrettens dom er at kontrollkriteriet ikke er vurdert. Jeg viser til Rt. 2007 s. 1543 der Høyesterett la avgjørende vekt på kontrollkriteriet i en sak som gjaldt overdragelse av en agenturforretning. Den nevnte Høyesterettsavgjørelse var også svært sentral
for at skatteklagenemnda kom til et annet resultat ved ligningen av legene som hadde fått opphevet sin ligning gjennom Eidsivatings lagmannsrettsdom av 7.3.2007. Det fremheves videre at det ikke foreligger noen etablert praksis for etatens standpunkt i saker som gjelder leger. Tvert imot vil jeg si at det er alminnelig kjent at verdien av opparbeidet praksis i alle år har vært balanseført som avskrivbar goodwill ved erverv av legepraksis. Jeg tilføyer at skatteetatens endring kommer [to år] etter at jeg overtok min fastlegepraksis. Dersom disse opplysningene hadde foreligget da forhandlinger med fratredende lege ble gjennomført, vil jeg etter all sannsynlighet tilbudt vedkommende et lavere beløp for overtakelse av praksisen. Dette viser med tydelighet at skattetaten burde ha varslet om sin nye tilnærming til goodwilberegningen i fastlegevirksomheter i god tid. Slik det nå gjøres har vedtaket en tilbakevirkende kraft for allerede gjennomførte praksisovertakelser. Den tilnærming til praksisoverdragelser som Skatteetaten søker å innføre vil kunne få uheldige innvirkninger på rekrutteringen til fastlegeordningen. Jeg konstaterer at Skatteetaten ikke er villig til å vurdere dette aspektet. Under henvisning til ovenstående ber jeg om at skatteetatens vedtak blir omgjort og at jeg blir lignet i henhold til påstanden i min selvangivelse. Dersom skattekontoret fastholder sitt standpunkt og vil innstille på at nemnda treffer vedtak i tråd med dette, ber jeg om at klagebehandlingen stilles i bero i påvente av rettskraftig dom i saken som er berammet til januar 2013. Jeg ber om å få tilsendt utkast til vedtak i skatteklagenemnda, med en frist for å kommentere utkastet, før nemnda treffer sitt vedtak. Med hilsen [ ]