Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 30.01.2015. Møtedato: 30.01.2015 Tidspunkt: 13:00-16:00 Møtested: NMH, møterom 140



Like dokumenter
MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79)

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

TAKKET NEI Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 140

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N.

I tillegg møtte kommunikasjonssjef Anders Eggen og orienterte kort om kommunikasjonsseksjonen Møtedato: Kl. 13:00-16:00

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2/19 Opptakskvoter

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen:

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet. Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 10 (2016)

Rapport om søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato:

Medlemmer: Oslo,

45/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i utøving - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente Almås, Morten Halle, Inger Hegstad Krüger, Bernt Bauge, Hilde Bjørkum, Elsine Haugstad

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

Møteprotokoll. Studieutvalget Oslo,

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

EVALUERING AV ÅPEN UKE Inkluderer deltakernes tilbakemeldinger. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente Almås, Inger Anne Westby, Eskild Abelseth

INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS ( IR/IMD )

Velkommen til. "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli)

63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.

Kvalitetsrapport 2009

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen (sak 43-68), Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Thomas Tvedt

Høring studieårets inndeling

Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: Offentlig protokoll Side 1 av 6

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato:

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/

Søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (10) Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

41/16 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

PROTOKOLL. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner Torodd Kinn Tor Jan Ropeid (for Åsta Haukås) Studentrepresentant, IL. Fra administrasjonen

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen:

TROMSØ KONTAKTINFO STUDER BLÅS OG SLAGVERK LÆRERE PÅ BLÅS OG SLAGVERK KROGNESSVEIEN 33 UNIVERSITETET I TROMSØ MUSIKKONSERVATORIET 9037 TROMSØ

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

Medlemmer: Oslo,

Rita Strand Frisk for Bente Almås varamedlemmer: Asbjørn Schaathun, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Ole Kristian Ruud

KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15-12:15. Følgende faste medlemmer møtte:

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten studiepoeng

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

REFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET

Geir Øivind Kløkstad Andrea Myhrbraaten Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Andrea Myhrbraaten Medlem STA Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Serviceerklæring. Skoleåret Gran kommune Lunner kommune

Studieutvalget. varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian Andreas Andersen. Møteinnkalling. Dato: 25.1.

A 25/09 Studieprogram 2010/2011

Det foreslås vesentlige endringer i emneplanen:

KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER

Studieutvalget. varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian A. Andresen. Møteinnkalling. Dato: 7.9.

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram 2013

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene

Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell

Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Studentevaluering av undervisning

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 140

Institutt for musikk og dans Universitetet i Stavanger

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap

INNKALLING HØGSKOLESTYRET MHS

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning


Transkript:

MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 30.01.2015 Studieutvalget Møtedato: 30.01.2015 Tidspunkt: 13:00-16:00 Møtested: NMH, møterom 140 Saksliste Vedtakssaker 1/15 Kvalitetssikringssystemet - emneevaluering av NORSK20 2/15 Oppnevning av arbeidsgruppe til innføringsuka 2015 3/15 Oppnevning av eksterne sensorer for eksamen 2015 4/15 5/15 Norges musikkhøgskoles valgemnetilbud - oppsummering av tilbakemeldingsrunde Studieplan for videreutdanningen "Mellom alter og orgel" Campus Majorstua 6/15 Opptakskvoter 2015 7/15 Utlysning av videreutdanningsstudier for studieåret 2015-16 Orienteringssaker 1/15 Status dispensasjonssøknader fra høsten 2014 Med vennlig hilsen Bjørg J. Bjøntegaard, viserektor/leder av studieutvalget Kjetil Solvik, studie og FoU sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: NMH, møterom 140 Studieutvalget Dato: 07.01.2015 Møtedato: 30.01.2015 Saksnr.: 1/15 Arkivref.: 15/00050-2 Kvalitetssikringssystemet - emneevaluering av NORSK20 I studieutvalgets møte 21.11.14 ble det i sak 83/14 Kvalitetssikringssystemet studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 vedtatt følgende tiltak: Det gjennomføres en emneevaluering av norskkurset ved slutten av høstsemesteret 2014, og resultatene av denne undersøkelsen legges til grunn for utvikling av kurset. Evalueringen er nå avsluttet og resultatene foreligger som vedlegg 1. Evalueringen Spørreskjemaet ble sendt til 15 studenter hvorav 8 svarte. Dette gir en svarprosent på 53 %. I og med at skåren på de ulike spørsmålene var stabilt høy fra alle respondentene anser vi resultatet som representativt for gruppa. Læringsutbytte og undervisning i emnet vurderes som svært godt av studentene, og studiesjefen vurderer det derfor ikke som nødvendig med videre tiltak i denne saken. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert emneevaluering av NORSK20 og er tilfreds med resultatene. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg Vedlegg: Emneevaluering av NORSK20.pdf Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 Saksbehandler 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

Evaluering av NORSK20 høst 2014 8 av 15 respondenter svarte - svarprosent 53 % Learning outcomes: After completing the course, students are expected to: read, speak and write about the subjects listed above under "Course content". understand oral discourse about topics relating to everyday life. have a pronunciation good enough so that communication is not hampered. write about those topics addressed in the course and express thoughts and opinions using simple language. In relation to these learning outcomes, please rate the following on a scale of 1-5, where 1 is poor and 5 is excellent Are you If you have additional comments regarding the language course, please state them here: I think that this course was fine, I would just appreciate more extended vocabulary and length of this course at least one term, one semester is desperately too little.

SAKSFRAMLEGG - ORIENTERINGSSAK Saksframlegg for: Sted: NMH, møterom 140 Studieutvalget Dato: 23.01.2015 Møtedato: 30.01.2015 Saksnr.: Arkivref.: 15/00137-1 Status dispensasjonssøknader fra høsten 2014 I studieutvalgets møte 15. september 2014 ble det innvilget 15 dispensasjonssøknader om å fortsette studier i 2. året og 2. avdeling til tross for manglende emner. I etterkant godkjente Studieutvalgets leder ytterligere 9 søknader. Studieutvalget ønsket en orientering fra eksamenskontoret etter høstsemesteret for å se om studentene følger opp og faktisk fullfører manglende emner slik vedtaket fordrer. Eksamenskontoret har hatt en gjennomgang i januar 2015 og det viser seg at de fleste av studentene har fullført de emner det er lagt til rette for høsten 2014. En presentasjon av dette vises i vedlegget. Supplerende informasjon vil bli presentert i møtet av saksbehandler. Skriv inn forslag til vedtak. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Cathrine Nymoen Dorg rådgiver Vedlegg: Vedlegg Oversikt over dispensasjonssøknader og progresjon kull 2012 og 2013.(u.off.) Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Cathrine Nymoen Dorg NO-0302 OSLO nmh.no E: cathrine.n.dorg@nmh.no T:

SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: NMH, møterom 140 Studieutvalget Dato: 21.01.2015 Møtedato: 30.01.2015 Saksnr.: 3/15 Arkivref.: 15/00034-1 Oppnevning av eksterne sensorer for eksamen 2015 Fagseksjonene har sendt inn forslag til oppnevning av eksterne sensorer for eksamen i 2015. Vi har bedt fagseksjonene ta, om mulig, hensyn til en kjønnsdeling, og minnet om regelverket. I Forskrift om studiene ved NMH 36, tredje ledd, står det: «Ekstern sensor må ikke ha noe ansettelsesforhold ved NMH i det aktuelle studieåret og bør normalt ikke ha annen, nær profesjonell tilknytning til faglærere på NMH innen samme emne eller instrument. Ekstern sensor skal normalt ikke benyttes sammenhengende i mer enn 3 år.» En samlet oversikt med forslag til eksterne sensorer fra alle fagseksjoner er vedlagt saksframlegget. Det vil erfaringsmessig være behov for å supplere listen på grunn av faktorer som sykdom, flytting av eksamenstidspunkt, habilitet eller andre forhold. For rask saksbehandling ber vi om at studieutvalgets leder gis fullmakt til å foreta enkeltoppnevning av sensorer det dette kan vise seg nødvendig. Forslag til vedtak: Eksterne sensorer for 2015 oppnevnes i henhold til forslaget. Studieutvalgets ledes gis fullmakt til å oppnevne sensorer til eksamener der slike ennå mangler, og til å oppnevne nye ved forfall. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Renate Hauge Sund seniorrådgiver 1Vedlegg: Vedlegg Eksterne sensorer 2015 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 Saksbehandler 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Renate Hauge Sund NO-0302 OSLO nmh.no E: renate.h.sund@nmh.no T:

EKSTERNE SENSORER - EKSAMEN 2015 Fagseksjon for strykere Isabelle Perrin Fiolin: Susanne v. Els (Den Haag) Mark Messenger (Royal College, London) Stig Nilsson (tidl. OFO) Theodora Gerrats (Den Haag) Mariani Sirbu Marianne Thorsen (Trondheim) Atle Sponberg (Tromsø) Jan Bjøranger (Stavanger) Bratsj: Susanne v. Els (Den Haag) Mark Messenger (Royal College, London) Cello: Anne Britt Sævig Årdal (OFO) Kontrabass: Lasse Lagaercrantz (Helsinki) Håkan Ehrèn (Stockholm) Jan Alm (Göteborg symfoniorkester) Marius Flatby (KORK) Torbjörn Göransson (DNO&B) Gøran Sjølin (Trondheim) Harpe: Karen Vaughan (Royal Academy of Music, London) Ernestine Stoop (Den Haag) Caryl Thomas (Royal Academy of Music, Cardiff, Wales)

Erika Waardenburg (Conservatoire Superieur Amsterdam) Sophie Hallynck (Hochschule Antwerpen) Ieuan Jones (Royal College, London) Skaila Kanga (Royal Academy of Music, London) Imogen Barford (Guildhall School of Music and Drama, London) Fabrice Pierre (CNSM, Lyon, France) Godelieve Schrama (Hochschule for Musik, Detmold, Tyskland) Florence Sitruk (Haute Ecole de Musique, Geneva) Helga Storck (Academie of Music, Katowice, Poland) Patrizia Tassini (Conservatoire superieur de Udine, Italia) Marie Pierre Langlamet (Berlin Filharmoniker) Susanna Mildonnian (Conservatoire Royal de Brussels) Fagseksjon for sang, dirigering og kirkemusikk Svein Bjørkøy Sang: Gerda vanzelm Orgel: Harald Rise (NTNU) Bine Bryndorf (København) Hans Hellsten (Malmø) Hans Davidson (København) Ralph Gustavsson (Stockholm) Dirigering Kor: Erik Westberg, Piteå Fredrik Malmberg, Stockholm Gunnar Eriksson Orkester: Jorma Panula Giordano Bellincampi

Andreas Hansson Bjarte Engeset Fagseksjon for blåsere, slagverk og harpe Matz Pettersen Blokkfløyte Jostein Gundersen (Griegakademiet) Frode Thorsen (Griegakademiet) Paul Wåhlberg (UiT) Fløyte Vidar Austvik (Stavanger) Tobias Carron (Stockholm) Håvard Lysebo (Gøteborg) Obo Mårten Larsson (Gøteborg) Bengt Rosengren (Stockholm) Gregor Witt (Rostock) Christoph Hartmann (Berlin) Klarinett Christoffer Sundqvist Andreas Sunden Olli Leppäniemi (Danmarks radio) Harri Mäki (Sibeliusakademiet) John Kruse Håkon Vestly (Stavanger) Hermann Stefansson (Stockholm) Fagott Ole Kr. Dahl (Musikkhøyskolen i Mannheim) Jussi Särkkä (Sibelius Akademien Georg Klütsch (Köln)

Eberhard Marschall (München) Kari Foss (BDM) Knut Sønstevold Saxofon Jörgen Petterson (Stockholm) Lars Lien (Tromsø) Christer Johnsson (Stockholm) Claus Olesen (Aarhus) Rene Wiik (Griegskademiet) Horn Ib Lanzky Otto (Stockholm) Lisa Ford (Gøteborg) Thomas Kjelleden (Malmø) Esa Tapani (Frankfurt) Erja Ampuja (Sibelius akademiet) Joar Jensen (KORK) Inger Besserudhagen (OFO) Rune Brodahl (DNO&B) Trompet Kristian Steenstrup (Århus) Joakim Wangendahl (Stockholm) Odin Hagen (Stavanger) Gary Peterson (Bergen) Trombone Jesper Juul (København) Jonas Bylund (Stockholm) Torbjörn Kroon (København) Per Kristian Svendsen (Stavanger)

Tuba Karl Johan Elf (Kungliga Filharmoniska orkestern Stockholm) Anne Jelle Visser (Zürich) Lennart Nord (Sveriges Radios Symfoniorkester Stockholm) Jens Bjørn Larsen (professor i Hannover) Eufonium Bjørn Bogetvedt (Marinemusikken i Horten) Geir Davidsen (Tromsø) Slagverk Christian Dierstein Niklas Bromare (Stockholm) Bart Quartier (Brüssel) Gert Francois (Brüssel) Markus Leoson (FRANZ LISZT Hochschule für Musik i Weimar, Tyskland) Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Gunnar Flagstad Klaver Anders Kihlstrøm (Stockholm) Daniel Röhm (Stavanger) Staffan Scheja (Stockholm) Akkordeon Geir Draugsvoll (København) Prof. Matti Rantanen (Sibeliusakademiet) Gitar Stein Erik Olsen (Bergen) Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk Morten Halle Improvisert musikk og jazz Joakim Milder (Kungliga Musikhögskolan Stockhom)

Folkemusikk Trekkspill: Dag Gården Øyvind Farmen Tom Karlsrud Håvard Svendsrud Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Mats Claesson Komposisjon Gisle Kverndokk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kristin Kjølberg Musikkpedagogikk MPTEO70: Catharina Christoffersen MPMAST70: Catharina Christoffersen Toril Vist Tiril Berg Schei Petter Dyndahl MP og PPU PED: Hanne Christensen MP og PPU FAGDI: Wenche Waagen Elin Angelo Gro Anita Kamsvaag Live Wider Ellefsen

SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: NMH, møterom 140 Studieutvalget Dato: 23.01.2015 Møtedato: 30.01.2015 Saksnr.: 4/15 Arkivref.: 15/00134-1 Norges musikkhøgskoles valgemnetilbud - oppsummering av tilbakemeldingsrunde Et av hovedtiltakene i Musikkhøgskolens årsplan for 2014 1 er at vi skal påbegynne arbeidet med å gjennomgå og vurdere valgemnetilbudet. 5.november 2014 sendte vi et notat til fagseksjoner, programutvalg og studentutvalget der grunnleggende og praktiske forhold omkring valgemnetilbudet ble drøftet (vedlegg 1). I notatet ønsket vi tilbakemeldinger på disse 4 problemstillingene: hvor mange studiepoeng bør være avsatt til valgemner i studieprogrammene? hvor mye vi skal styre studentenes valg? kan det være hensiktsmessig å organisere valgemnene slik vi skisserer i modellen på side 3? hva er det som eventuelt ikke fungerer ved dagens valgemneportfølge og organisering? Alle fagseksjonene og 7 programutvalg 2 har gitt skriftlige tilbakemeldinger. Det er ulikt hvor stort studiepoengomfang valgemner har i de ulike studieprogrammene. Under finnes en tabell for kandidatstudiene, startkull 2014. Studieprogram Kandidatstudiet utøving - klassisk - strykere - slagverk - sang - messing, treblås, harpe, klaver, gitar, akkordeon, blokkfløyte og cembalo Omfang studiepoeng valgemner 2.klasse 3.klasse 10 20 20 30 Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk 25 25 Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz 5 20 15 Kandidatstudiet i dirigering 10 Kandidatstudiet i komposisjon 15 15 Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 25 Kandidatstudiet i kirkemusikk 25 Påbyggingsstudium på bachelornivå 30 4.klasse 10 15 20 25 1 http://nmh.no/resources/filesnmh/internt/organisasjon/rapport og planer/nmhs arsplan 2014_endelig.pdf 2 Dette er alle programutvalg, bortsett fra Programutvalg for musikkterapistudier som ikke har valgemner i sine studieprogram Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 Saksbehandler 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Beatrix van Doorn NO-0302 OSLO nmh.no E: beatrix.v.doorn@nmh.no T:

I dette saksfremlegget er tilbakemeldingene på de fire problemstillingene fremstilt skjematisk. I vedlegg 2 er alle tilbakemeldingene samlet i sin helhet. Spørsmål 1: Hvor mange studiepoeng bør være avsatt til valgemner i studieprogrammene? Under følger den skjematisk fremstillingen av tilbakemeldingene fra fagseksjonene og programutvalgene når det gjelder antall studiepoeng i ulike studieprogram. Ønsker ikke endring i antall studiepoeng avsatt til valgemner Ønsker endring i antall studiepoeng avsatt til valgemner Ønsket endring Generelle kommentarer Programutvalg for utøvende kandidatstudium klassisk (PUUK) Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier (PUJF) Programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Programutvalget for dirigeringsstudier (PUDI) Programutvalget for kirkemusikkstudier (PUKM) Programutvalget for utøvende masterstudier (PUUM) Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk Seksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi X X X X X X X X X Generelt 30-40 sp i KAUTKL (KAUTKL stryk: 20 sp) X KAUTFM: mulig studieplanendring X KAUTFM: mulig studieplanendring Ønsker fleksible løsninger der ulike instrumenter/grupper bør utarbeide modeller som passer dem Ønsker fleksible løsninger for ulike instrumenter/ instrumentgrupper, maks 40 sp. Er fornøyd med omfang valgemner i program der seksjonen er ansvarlig for hovedemnet (KAUTKL-sang, KADI og KAKM) Antall studiepoeng valgemner bør være opp til det enkelte studieprogram, men med en reel mulighet for studentene til å velge videreutdanningene som valgemne, minimum 30 sp 2

Seksjon for blåsere og slagverk Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi X X KAUTKL Blås: Ønsker 35 sp Seksjon for strykere og harpe X KAUTKL Stryk: 20 sp (som i pilot) KAUTKL Harpe: Ønsker 40 sp Ønsker ikke stor forskjell innad i studieprogram Problematisk at antall studiepoeng er så ulikt mellom studieprogram og instrumenter. Det bør være minimum 25 sp I dette spørsmålet er det kommet tilbakemeldinger på to områder. For det første antall studiepoeng avsatt til valgemner i spesifikke studieprogram. Fagseksjonene har her uttalt seg om studenter som har sitt hovedemne innen den gjeldende seksjonen. I seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk vil dette f. eks være en student på KAUTKL med sang som hovedinstrument. For det andre har det kommet inn tilbakemeldinger i en mer generell diskusjon angående en ideell mengde studiepoeng til valgemner for alle studenter. Mange ønsker å beholde mengden studiepoeng til valgemner som i dag. For to av studieretningene i KAUT, folkemusikk og blås og harpe innenfor den klassiske studieretningen, har det kommet inn ønsker om færre studiepoeng til valgemner til fordel for andre emner/aktiviteter. Prosesser angående mulige studieplanendringer er i gang i flere fagmiljø. Tilbakemeldingene er ulike når det gjelder en mer generell diskusjon om hva som er en ideell mengde studiepoeng med valgemner. Det er store forskjeller på valgemnestudiepoeng mellom og innad i studieprogram i dag. Innenfor kandidatstudiet i utøving klassisk spenner omfanget fra 20 55 studiepoeng. Kandidatstudiet i dirigering har 10 studiepoeng valgemner. På den ene siden kan man argumentere for at det ikke er ønskelig å ha en så stor differanse innad og mellom studieprogram. Hvorfor skal differansen som er avsatt til valgemner være på 35 studiepoeng mellom en pianist og en fiolinist, tross i at de går samme studieprogram og studieretning? På den andre siden kan man vektlegge betydningen av fleksibilitet og at det bør være opp til det enkelte studieprogram/instrumentgruppe å avgjøre hvor stort omfang valgemner skal ha. Vi ønsker en diskusjon omkring dette i Studieutvalget. Bør alle studieprogram ha om lag like mange studiepoeng med valg eller ikke? Og bør man ha like mange studiepoeng med valg innenfor samme studieretning, uavhengig av instrument, eller ikke? Vi ønsker å poengtere at om antallet studiepoeng avsatt til valgemner reduseres i mange studieprogram, så må det resultere i at antallet valgemner i valgemneporteføljen reduseres. Spørsmål 2: Hvor mye skal vi styre studentenes valg? Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk Seksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Seksjon for musikkteori, En form for styring av studentens valg X X Veiledning X X Ikke styre studentenes valg X X Kommentarer 3

komposisjon og musikkteknologi Seksjon for blåsere og X X slagverk Seksjon for X X musikkpedagogikk og musikkterapi Seksjon for strykere og X X harpe PUUK X Programutvalget er delt i spørsmålet om studentene skal styres eller ikke. Enige i at studentene kan tilbys veiledning PUJF X PUKP X PUMP X X PUDI Ikke drøftet dette spørsmålet PUKM Ikke drøftet dette spørsmålet PUUM Ikke drøftet dette spørsmålet I dette spørsmålet er tilbakemeldingene delt mellom de som mener at vi bør ha en form for styring av studentenes emnevalg, og de som mener at valget skal være opp til studenten alene. Samtidig virker mange positive til at økt faglig og administrativ veiledning kan være hensiktsmessig. I forkant av søknadsfristen for valgemner våren 2015 vil vi derfor sette inn en rekke tiltak for å øke tilgjengeligheten og tilbudet om veiledning: Vi vil ha kortere tid mellom utlysning av valgemneportofølgen og søknadsfrist, vi vil ha stand i kantinen rundt lunsjtid hver dag i uken før søknadsfrist der ansatte fra administrasjonen og faglig ansatte vil være tilstede for å svare på spørsmål og veilede, samt oppfordre hovedinstrumentlærere til å snakke om valgemner med sine studenter og veilede de som ønsker. Vi kommer også til å gjøre noen endringer i presentasjonen av valgemnene på nettsidene, slik at det forhåpentligvis vil bli enklere for flere å orientere seg i tilbudet. Spørsmål 3: Kan det være hensiktsmessig å organisere valgemnene slik som vi skisserer i modellen på side 3? Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk JA NEI KOMMENTAR X Ønsker kun ett obligatorisk valgemne på 15 studiepoeng X Ønsker valgemner på 10 studiepoeng Seksjon for klaver, akkompagnement, X gitar og akkordeon Seksjon for musikkteori, komposisjon og X musikkteknologi Seksjon for blåsere og slagverk X Ønsker kun ett obligatorisk valgemne på 15 studiepoeng Seksjon for musikkpedagogikk og X Henviser til ett valgemne på 15 poeng musikkterapi Seksjon for strykere og harpe X PUUK X Ønsker kun ett obligatorisk valgemne på 15 studiepoeng PUJF X Ønsker valgemner på 10 studiepoeng PUKP X Ønsker kun ett obligatorisk valgemne på 15 studiepoeng PUMP X PUDI Ikke drøftet dette spørsmålet PUKM X PUUM Ikke drøftet dette spørsmålet 4

Svært mange stiller seg positive til den såkalte 15/5 modellen, med valgemner på enten 15 eller 5 studiepoeng. Flere som stiller seg bak denne modellen påpeker samtidig at de mener det bør være krav om kun ett 15poengsemne i løpet av 2.avdeling, ikke ett pr år som vi originalt foreslo i modellen. Noen få peker også på at det kunne vært mer hensiktsmessig å heller ha emner på 10 studiepoeng fremfor 15, at dette vil skape større fleksibilitet for studentene. Spørsmål 4: Nevn ulike sider som ikke fungerer ved dagens valgemneportofølge og organisering Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk Seksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Seksjon for blåsere og slagverk Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Seksjon for strykere og harpe PUUK PUJF PUKP PUMP PUDI PUKM PUUM Tiltak for å få flere studenter til å søke hovedopptaket. Restetorget bør være kun for studenter som ble tatt opp i sommerferien. For få relevante emner for FM-studenter Kritisk til prosessen omkring hvilke valgemner som foreslås, tilbys og igangsettes. I denne forbindelse nevnes utfordringer knyttet til seksjoner som tilbyr emner til studenter utenfor egen seksjon og at dette går på bekostning av emner til egne studenter) Utfordringer knyttet til presentasjonen av valgemner på nettsiden noen studenter finner ikke frem Uheldig at mange ikke søker innen fristen. Behov for veiledning? For få valgemner for masterstudenter Etterlyser valgemner som formidler faglige ansattes forskning på en god pedagogisk måte. Kritisk til behandlingen av valgemner i studieutvalget Emnenivå. Ønsker flere differensierte valgemner Ønsker flere valgemner til masterstudenter Ønsker mer veiledning av studenter for å sikre at flere søker på hovedopptaket Studenter har utfordringer med å orientere seg i valgemnetilbudet For få valgemner for folkemusikkstudenter Poengterer at alle studenter bør ha muligheten til å ta PPU (alle må ha tilstrekkelig mengde studiepoeng avsatt valgemner For få relevante valgemner for komposisjonsstudenter Ønsker tydeligere kategorisering av valgemneportofølgen Ønsker flere relevante emner på masternivå Ikke kommentert spørsmålet Ikke kommentert spørsmålet Ikke kommentert spørsmålet Ikke kommentert spørsmålet Alle kommentarene ovenfor vil vi ta med oss i det videre arbeidet med denne saken og med valgemner generelt. Forslag til vedtak: Studieutvalget ber administrasjonen jobbe videre med denne saken fram mot endelig behandling i studieutvalgets møte 13.mars 2015 Kjetil Solvik studie og FoU sjef Beatrix van Doorn rådgiver 5

Vedlegg: Vedlegg 1: Norges musikkhøgskoles valgemnetilbud.docx Vedlegg 2: Tilbakemeldinger fra fagseksjoner og programutvalg.docx 6

Vedlegg I Programutvalgene (unntatt programutvalget for musikkterapistudier) Fagseksjoner Studentutvalget Sted: Oslo Dato: 05.11.2014 Vår referanse: [Vår ref] [Deres ref] Norges musikkhøgskoles valgemnetilbud Et av hovedtiltakene i Musikkhøgskolens årsplan for 2014 1 er at vi skal påbegynne arbeidet med å gjennomgå og vurdere valgemnetilbudet. Vi inviterer dere med dette til å gi oss deres tilbakemeldinger, både om de grunnleggende prinsippene for valgemnetilbudet og om noen praktiske forhold i tilknytting til valgemnene. Omfang studiepoeng avsatt til valgemner i studieprogrammene Det er ulikt hvor stort studiepoengomfang valgemner har i de ulike studieprogrammene. Under finnes en tabell for kandidatstudiene, startkull 2014. Studieprogram Omfang studiepoeng valgemner Kandidatstudiet utøving klassisk strykere slagverk sang messing, treblås, harpe, klaver, gitar, akkordeon, blokkfløyte og cembalo 2.klasse 3.klasse 10 20 20 30 4.klasse 10 15 20 25 Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 25 25 Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz 5 20 15 Kandidatstudiet i dirigering 10 Kandidatstudiet i komposisjon 15 15 Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 25 Kandidatstudiet i kirkemusikk 25 Påbyggingsstudium på bachelornivå 30 Tabellen viser at antall studiepoeng avsatt til valgemner varierer mellom de ulike studieprogrammene. Enkelte fagmiljøer har signalisert at de ønsker at det skal være få studiepoeng avsatt til valgemner, mens andre ønsker mange studiepoeng. 1 http://nmh.no/resources/filesnmh/internt/organisasjon/rapport og planer/nmhs arsplan 2014_endelig.pdf Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Beatrix van Doorn E: Beatrix.v.doorn@nmh.no T: 23 36 72 12

Vedlegg 1 Diskusjonen omkring mengde studiepoeng til valgemner er på et mer grunnleggende plan også en diskusjon om hvem som er mest kvalifisert til å ta emnevalg studenten selv eller fagmiljøet? På den ene siden kan man argumentere for at studenten skal være i front av sitt eget utdanningsløp, at de skal ha mange valgmuligheter og at de selv har ansvaret for å ta de valgene som er rett for seg og sin fremtid. En slik tilnærming baseres på at studentene er modne for å ta slike valg og at de har kunnskap om hva som rører seg i dagens musikkliv, hvilken vei det beveger seg, og hva slags kompetanse de ønsker å opparbeide seg for å få den/de jobbene de vil ha. På den andre siden kan man argumentere for at de faglige ansatte, som har lang fartstid og sentrale roller i norsk kulturliv, har en bredere forståelse av og kunnskap om hva som venter studenten i arbeidslivet og hvilken kompetanse studenten vil ha behov for som profesjonell yrkesutøver. Om man legger disse argumentene til grunn, er det hensiktsmessig å se for seg at omfanget valgemner i studieprogrammene reduseres og at en større andel av det faglige innholdet fastsettes som obligatoriske emner. Vi opplever at begge disse tankesettene er tilstede blant de ansatte ved NMH. Å trekke en konklusjon og bli enige om hva som er det rette for alle studieprogram/ retninger, er ikke nødvendigvis det mest hensiktsmessige. Det kan være at ulike løsninger er riktig for ulike studieprogram/ retninger. Det er viktig å poengtere at ved å ha få valgemner pr år så mister studentene noen muligheter. Ved for eksempel å ha 10 studiepoeng valgemner pr år i tredje og fjerde studieår, som nå i den reviderte studieplanen for strykere, fratar man studentene muligheten til å ta videreutdanninger som f. eks Praktisk pedagogisk utdannelse (60 sp), Ensembleledelse I/II (30 sp) og Komposisjon (30 sp) som valgemne. Vi ønsker tilbakemelding fra fagseksjoner og programutvalg omkring studiepoengomfanget av valgemner: hvor stor del av det enkelte studieprogram mener dere skal være valgemner? Og hvor skal de studiepoengene som eventuelt fjernes fra valgemner plasseres? Og motsatt om man ønsker flere studiepoeng til valgemner, hvor skal disse studiepoengene hentes fra? Det er viktig å understreke at om man skal endre mengden studiepoeng med valgemner i et studieprogram, vil dette kreve en studieplanendring. En slik studieplanendring vil tidligst gjelde for studenter som påbegynner et studium høsten 2015. Eventuelle endringer vil altså ikke gjelde for studenter fra tidligere startkull. Hvor mye skal vi styre studentenes valg? Èn side av saken er studiepoengomfanget, en annen side er hvor mye vi skal styre studentenes valg. I dag har vi noen retningslinjer når det gjelder studentenes valg av valgemner: Studenter i 2. avdeling (3. og 4. studieår) utøvende klassisk (KAUTKL), 4. studieår utøvende folkemusikk (KAUTFM), påbyggingsstudiet i utøving (UTBA), og 4. år musikkpedagogikk (KAMP) og kirkemusikk (KAKM) skal velge minst ett emne a' 15 studiepoeng eller mer Studenter på KAUTKL, KAUTFM og UTBA kan velge inntil 15 studiepoeng i utøvende emner per studieår med valgemner Alle kan velge inntil 10 studiepoeng for mye per studieår. Tildeling av slike ekstra poeng skjer etter at alle har fått det de har krav på 2 Når det gjelder styring av studentenes emnevalg kan man tenke seg en modell der man organiserer valgemner innenfor ulike emnegrupper der studentene må velge innenfor en gruppe. Dette kan gi studentene en tydeligere faglig fordypning innenfor rammene av valgemner. Eksempler på slike emnegrupper kan være teoretiske emner, 2 http://nmh.no/studenter/studiene/valgemner/sok valgemner 2

Vedlegg 1 didaktiske/pedagogiske emner, utøvende emner og teknologiske emner. En annen mulighet er å organisere emnegrupper ut ifra fremtidige yrkesønsker, f. eks «orkestermusikeren» eller «musikklinje læreren». Vi ønsker tilbakemelding fra fagseksjoner og programutvalg på om dere ønsker større eller mindre grad av styring av studentenes valg av valgemner. Kan en modell med emnegrupper være hensiktsmessig? Eller ønsker vi ikke en slik styring av studentenes valgmuligheter? Forslag til modell for valgemner Gitt at fagmiljøene ønsker å beholde studiepoengomfanget til valgemner som i dag, vil vi nå skissere en modell som gir en tydeligere struktur for studentene samtidig som den kan løse noen av våre praktiske utfordringer. I denne modellen ser vi for oss at alle valgemner skal være på enten 15 eller 5 studiepoeng 3. Studentene må hvert år med valgemner velge et emne på 15 studiepoeng, samt flere mindre emner på 5 eller 2 studiepoeng. Tanken bak denne modellen er at studenten får en faglig fordypning med et emne på 15 studiepoeng som går over hele studieåret, og i tillegg velger noen mindre emner som går over ett semester eller mindre. For å øke andelen ettsemestersemner, og for generelt å fokusere og konsentrere undervisning med få studiepoeng, ønsker vi at emner på 5 studiepoeng som en hovedregel skal gå over ett semester 4 Øvrige problemstillinger - valgemner for masterstudenter og utvekslingsstudenter Hittil har vi fokusert på bachelorstudenter. På masternivå har de fleste studieprogrammene 15 studiepoeng valgemner 5. På det nåværende tidspunkt gjelder en regel om at masterstudenter kan ha inntil 10 studiepoeng valgemner på bachelornivå i sin mastergrad. Mange valgemner er for både bachelor og masterstudenter, da man kan hevde at læringsutbytte avhenger av hvilket nivå studenten befinner seg på. Det er likevel ønskelig å ha flere valgemner som kun retter seg mot masterstudenter. I utformingen av emner, oppfordres de faglig ansatte til å øke denne andelen emner. Det stilles ikke krav om at masterstudenter skal beherske norsk. Alle masteremner bør derfor undervises på engelsk. Valgemner som undervises på engelsk er også viktig for utvekslingsstudentene som kommer til NMH. En bevissthet i forhold til engelsk som mulig undervisningsspråk også på bacheloremner er derfor viktig. Noen studenter har utveksling i ett semester. Dette gjelder både studenter som kommer til NMH, og våre studenter som reiser ut. For disse studentene vil det kun være aktuelt å ta valgemner som går over ett semester. Andelen av slike valgemner er ikke stor, og burde med fordel økes. Som nevnt tidligere ønsker vi at valgemner på 5 studiepoeng undervises over ett semester, også for å gjøre ut og innveksling smidigere. Avslutning I dette notatet har vi pekt på ulike sider ved valgemnetilbudet ved Musikkhøgskolen. Vi har drøftet grunnprinsipper som omfang av studiepoeng og eventuell styring av studentenes valg, og pekt på noen øvrige problemstillinger knyttet til emnenivå og undervisningsspråk. 3 Unntak: videreutdanninger interne studenter kan ta som valgemner og ensembleprosjekter på 2 sp pr. prosjekt beholder dagens studiepoengmengde. 4 Enetimer på 5 studiepoeng kan fortsatt undervises over et helt studieår (f. eks instrumentvariant og bruksinstrumenter). 5 Unntak: studieretningen Operarepetitør: 5 sp i begge år, Anvendt musikkteori 10 sp i 2.år, Nordic Master: The Composing Musician: 22,5 sp over de tre første semestrene 3

Vedlegg 1 Vi ber dere vurdere problemstillingene som har blitt løftet frem og gi oss tilbakemeldinger på: hvor mange studiepoeng bør være avsatt til valgemner i studieprogrammene? hvor mye vi skal styre studentenes valg? om det kan være hensiktsmessig å organisere valgemnene slik som vi skisserer i modellen på side 3? hva som eventuelt ikke fungerer ved dagens valgemneportfølge og organisering? Tilbakemeldingene sendes til beatrix.v.doorn@nmh.no innen mandag 8. desember 2014. Saken vil bli behandlet videre i studieutvalget etter jul. Med vennlig hilsen Kjetil Solvik Studie og FOU sjef Beatrix van Doorn rådgiver 4

Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Til studiesjefen Norges musikkhøgskoles valgemnetilbud Fagrådene i Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk har drøftet forslaget til strukturendringer for valgemner, og disse drøftingene danner basis for denne høringsuttalelsen. I og med at det allerede foreligger noen uttalelser om saken henviser jeg bla. a. til uttalelsen fra PUUK som behandlet saken på sitt møte den 24.11.14. Fagseksjonen slutter seg til den høringsuttalelsen når er gjelder valgemner i det utøvende bachelorstudiumet, men de andre studieprogrammene kan ha andre behov, og dette bør det tas hensyn til når omfanget og innretningen på valgemnene skal fastsettes i studieprogrammene. 1. Utøvende bachelorstudium Fagseksjonen ønsker at vi finner fleksible løsninger for de ulike instrumentene/ instrumentgruppene og mener at hvert instrument eller instrumentgruppe (for eksempel treblås, messing, stryk, sang, klaver) bør utarbeide en modell som primært ivaretar behovet for en adekvat undervisningen på hovedinstrumentet, og at omfang og innretning på valgemner har dette som basis. Det er viktig at fagmiljøene høres i denne saken. Omfanget av valgemner bør ikke overstige 20 sp. per studieår i andre avdeling. Jeg legger til grunn at det fortsatt ikke skal være valgemner i første avdeling. Vi bør også vurdere å redusere mengden valgemner, og det må legges føringer slik at studenten til en viss grad velger retning på sin valgemner. 2. Utøvende masterstudier Omfanget av valgemner og strukturen i de utøvende masterstudiene virker å være i bra balanse. 3. Dirigeringsstudiene og kirkemusikkstudiet De faglige behovene er annerledes i disse bachelorstudiene enn i de instrumentale utøverstudiene. Høringsuttalelsene fra programutvalgene for disse studiene må etter mitt syn veie tungt når strukturen og omfang av valgemner skal fastsettes. En fastere og mer ensartet struktur på valgemnene vil være en fordel for alle studieprogrammene. 4. Skisse til ny modell Fagseksjonen støtter forslaget om å gjøre om alle valgemner til enten 15sp eller 5sp, og 2sp for ekstra ensembleprosjekter. Modellen vil gi mulighet til fordypning (15 sp.) og «faglige smakebiter» (5 sp.), og den kan også bidra til å sikre bedre samsvar mellom undervisningsmengde, arbeidsmengde og studiepoeng når man utarbeider og vedtar emneplanene. Valgemner som i dag er på 30 sp, eksempelvis ENSLED I og II kan splittes i to moduler, hvor modul I er felles for de studentene som tar emnet som valgemne og/eller videreutdanning, og at modul II tilbys de som tar emnet som videreutdanning. I de bachelorstudieprogrammene der det er mulig bør hovedregelen være at studenten skal ta minst ett valgemne à 15 sp. i løpet av andreavdeling. Dersom den totale mengden sp. til valgemner i bachelorstudiene eksempelvis er på 30sp bør man ikke låse dette til to større emner.

Vedlegg 2 5. Veiledning Fagseksjonen mener det skal innføres veiledning (faglig og/eller administrativt) knyttet til studentens valg av valgemner slik at man sikrer at studenten får hjelp til å velge «riktige» valgemne. Valget skal være avklart i mai/juni slik at man sikrer god styring og faglig planlegging. «Restetorget» må bare være for studenter som blir tatt opp i løpet av sommerferien. Oslo, 8. desember 2014 Svein Bjørkøy

Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk har diskutert brevet fra studieadministrasjonen, i fagrådsmøte for improvisert musikk/jazz og pr. mail med hele seksjonen. Til de fire spørsmålene som avslutter høringsbrevet har vi følgende kommentarer: 1.Hvor mange studiepoeng bør være avsatt til valgemner i studieprogrammene? Vi mener antallet studiepoeng på IJ studiet er passe som det er. Når det gjelder folkemusikk har de et høyt antall studiepoeng knyttet til valgemner, og det er ikke alltid så mange relevante emner å søke på for folkemusikkstudentene. Vi ber om at en utreder følgende endring: det tas ut 10 studiepoeng fra valgemner for folkemusikk. Dette erstattes med et festivalproduksjonsemne som inngår som en del av hovedinstrument. Emnet skal omfatte programmering, praktisk planlegging, innstudering av reportoar og gjennomføring av en tre dagers festival. En kan bruke IJ studentenes delemne på Exmus som mal, men legge til flere arbeidskrav i form av egen opptreden. Fra IJ bachelor Musikkforståelse 2: Festival /konsertarrangering obligatorisk aktiv deltagelse Arbeidsmappe Studenten setter sammen en mappe med innen en frist fastsatt av faglærer, følgende innhold: 1. Et skriftlig refleksjonsnotat knyttet til modulen Festival /konsertarrangering (omfang ca 1 000 ord). Leveres på læringsplattformen It s learning innen en frist fastsatt av faglærer, normalt innen to uker etter at modulen er gjennomført. Vi foreslår altså at en utreder dette alternativet. Folkemusikkmiljøet er ikke 100% sikre på om det ønsker seg denne ordningen, eller om en heller ønsker å lage et valgemne som tilsvarer. Utfordringen med dette vil dels være ressursmessig, altså at noen vil velge valgemnet men ikke alle, slik at det blir færre studiepoeng produsert, dessuten kan en jo risikere at ingen velger emnet, og at en ikke får arrangert festivalen. 2. og 3. Hvor mye vi skal styre studentenes valg? Om det kan være hensiktsmessig å organisere valgemnene slik som vi skisserer i modellen på side 3?

Vedlegg 2 Vi mener ikke det er noe spesielt behov for å styre studentenes valg. Vi tror emner på 10 og 5 studiepoeng i kombinasjon med 2 studiepoengs ukesprosjekter i ulike ensembler er det riktigste for majoriteten av studentene. De store 15 poengs emnene kan også fungere i noen tilfelle, men det vil være bedre å tilby mindre emner som til sammen kan settes sammen som en helhetlig emne pakke og la det være opp til studentene å velge. Vi tror studentene selv er de som er tettest på å kunne vurdere hva som er deres optimale utdannelse, da vil valgfrihet i seg selv være et gode. Vi tror også 15 poengs emner fort kan gjøre det vanskelig å ha nødvendig fleksibilitet og rotasjon på emnene. 4: Hva som eventuelt ikke fungerer ved dagens valgemneportfølge og organisering? Fagtilbudet er ganske bredt og variert slik det så ut i år, men det er behov for å strukturere prosessen rundt hva som foreslås, hva som tilbys og hva som igangsettes på en bedre måte. Dette har vært problematisk i flere år, og det legges nå tilsynelatende opp til samme type prosess for arbeidet med valgemnene i studieåret 15 16. Dersom det fortsatt er den enkelte seksjon som svarer for sine emner og skal foreslå å ta gamle emner ut og nye inn, får en ikke sikret et helhetlig blikk på tilbudet til studentene. For lærerne innen jazzområdet er det et paradoks at det kan se ut som at et emne som retter seg mot andre studentgrupper (Impro 27, 15 poengs jazzemne for ikke jazzmusikere) eventuelt må fjernes dersom vi ønsker å bedre tilbudet til de studentene som har jazz som hovedemne. Det samme kan på sin side gjelde Norfol, som er et 15 poengs folkemusikkemne for ikke folkemusikere. Vi har også satt i gang et arbeid for å se på muligheten for å starte et valgemne i indisk musikk det finnes gode lærekrefter blandt pakistanske og indiske musikere i Oslo som vi kjenner og har brukt som gjestelærere på ulike prosjekter. Dette vil kreve ressurser i form av eksterne lærere, vil være et kjærkomment tilbud til ulike studentgrupper, og kan være strategisk viktig for å knytte kontakter inn i et musikkmiljø som NMH i dag har liten befatning med. Men dersom det er vår seksjon som fronter et slikt arbeid, vil det da bety at vi må fjerne et eksisterende valgemne? Vi mener vi trenger mere bakgrunnsmateriale i arbeidet med valgemnene for å kunne forholde oss til disse problemstillingene: Hvor mange relevante emner finnes for de ulike studentgruppene? Hvilke emner blir oftest valgt av ulike grupper? Har ledelsen en strategi for hvordan NMH skal ta seg av emner som ikke har klar tilhørighet i en seksjon? Morten Halle, seksjonsleder, IJ & F

Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Seksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon har diskutert høringsutkastet som tar for seg NMHs valgemnetilbud. Nedenfor følger et forsøk på å oppsummere fagseksjonens syn på de ulike problemstillingene som løftes fram: Vi er i prinsippet åpne for å fortsette dagens ordning med 30 studiepoeng avsatt til valgemner i 3. klasse og 25 i 4. klasse, men om det i den videre prosessen skulle dukke opp gode argumenter for en reduksjon, vil vi også kunne gå for dette (jfr. avsnitt 2 under neste kulepunkt). Det er stor enighet i fagseksjonen om at studentene trenger kyndig hjelp og rådgivning når de skal velge de ulike emnene. En viss grad av styring når det kommer til studentenes valg er altså ønskelig. Her kommer de ulike hovedinstrumentlærerne tungt inn i bildet. Muligens bør de være tettere opp mot studenten i valgprosessen enn de tradisjonelt har vært ideelt sett i knirkefritt og harmonisk samarbeid med administrasjonen. Vi er positive til «pakkeløsninger» med en tydelig faglig fordypning, og det kan absolutt være aktuelt at slike fagspesifikke pakker på sikt kan integreres i studieplanen som obligatorisk undervisning, med redusering av valgemner som resultat. Dette er imidlertid grep som må diskuteres mer i dybden i de ulike fagrådene, før konkrete beslutninger tas. Vi finner det vanskelig å mene noe 100% kvalifisert rundt spørsmålet om det løser verdensproblemene (eller i det minste NMHs praktiske utfordringer rundt organisering av valgemner) å bestemme at alle valgemner skal være på enten 15 eller 5 studiepoeng. På generelt grunnlag kan vi si at vi er positive til fordypning, noe som muligens taler i retning av flere 15 poengsemner. Å beholde de utøvende 2 poengsemnene er uansett viktig. Vi ønsker for øvrig at NMH ser på muligheten for å inkludere utvidet hovedinstrument/akkompagnement i valgemneporteføljen. Vi mener dagens valgemneportefølje inneholder mange svært relevante emner for studenter knyttet til vår seksjon. Sånn sett har vi ikke grunnlag for å liste opp en mengde ting som ikke fungerer. Én ting (som vi også tidligere har påpekt) kan være at studenter som ønsker hammerklaver eller cembalo (eller en hvilken som helst annen instrumentvariant, for den saks skyld) må være ganske godt kjent i valgemnejungelen for å finne dette. Det er ønskelig fra vår side at det finnes en måte å gjøre disse viktige emnene mer synlige på, for eksempel ved at det under emnet Instrumentvariant står synlige pekere til ulike instrumentgrupper (klaver, gitar, stryk, treblås osv..). Når det gjelder eventuelle skavanker ved selve organiseringen, har vi ikke mye konkret å sette fingeren på, men vi registrerer at en del studenter av ulike årsaker ikke melder inn sine ønsker innen fristens utløp. Da er vi muligens tilbake ved det første kulepunktet, hvor vi slår et slag for at hovedinstrumentlærerne kommer mer på banen i studentens valgprosess. Hvordan man faktisk skal få lærerne til å ta dette ansvaret, kan jo være en fin julenøtt å gruble på for den godeste Beatrix. Kanskje en e post som sendes til hovedinstrumentlærerne når valgprosessen er i gang, med ønske om at de tar tak i dette sammen med studentene, kan være ett grep? Gjøvik, 08.12.14: Gunnar Flagstad (sign)

Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Vi ber dere vurdere problemstillingene som har blitt løftet frem og gi oss tilbakemeldinger på: hvor mange studiepoeng bør være avsatt til valgemner i studieprogrammene? Det bør være opp til det enkelte studieprogram å avgjøre, men studieprogrammet bør gi en reel mulighet for å velge valgemner som gir en bredde til studiet. Med den nye modellen på 15/5 bør dette være 15 poeng valgemner hvert år. 30 poeng valgemner, gir også muligheten for å ta videreutdanningene som valgenheter. I stort sett har alle masterstudier 15 poeng valgemner. Der så ikke er fallet bør man korrigere dette og i vart fall unnvike konstruksjoner som 7,5 poeng...(i vårt nyeste masterstudie). Jeg mener at alternativet til valgemner i masterstudiet er muligheten for å ikke ha valgemner og at dette i flere fall kan være en god løsning. Hvis vi nå går in for 15/5 poengs valgemner så vil vi bergrense valgemnemuligheten noe for strykene og kandidatstudiet i dirigering, da de kun har 10 poeng valgemner per år, men strykerne kan ta et 15 poengsemne et år og et 5 poengs påfølgende år. Noe stort problem er det kanskje ikke. hvor mye vi skal styre studentenes valg? Minst mulig. Valgmennene har mulighet til å gi studentene en kunnskapsportefølje tilpasset deres egne talenter, ønsker og forutsetninger. Det kan også gi dem mulighet for tilpasse studiet til arbeidslivet eller det arbeidsliv de ønsker å være en del av. Jeg ser det ofte når det gjelder musikkteknologi. Disse emnene er etterspurt fra arbeidsgiverne og kan gi/har gitt, enkelte studenter konkurransefortrinn. om det kan være hensiktsmessig å organisere valgemnene slik som vi skisserer i modellen på side 3? Ja, i vart fall for min seksjon som allerede nå har 30 (videreutdanninger), 15 og 5 poengs emner med få unntak. De 10 poengsemnene som for eksempel MUSTEK 21 og 22 fungerer bra men jeg er åpen for å tilpasse dem til et 15 poengssystem Det er naturlig å tenke at undervisningsresursen i disse emnene må økes noe. Emnebeskrivelsene i disse emnene må da skrives om. Vi har diskutert å ha noe felles undervisning i MUSEK 21 og 22 og dette kan være en anledning til å ta opp den tanken på ny. Jeg tror at vi også må vurdere prosjekt basert undervisning som en del av undervisningen, konsentrere undervisningen noe i en kort periode hvert semester. hva som eventuelt ikke fungerer ved dagens valgemneportfølge og organisering? Jeg synes valgemneporteføljen i stort sett er bra. Vi har et variert tilbud.

Vedlegg 2 Organiseringen av komposisjonsvalgemner bør diskuteres med bakgrunn i 15/5. For eksempel er det aktuelt å se på videreutdanningen i komposisjon om ikke den kan deles opp i to 15 poengsemner. Jeg er en av de som mener at valgemnekatalogen ikke bør krympes. Valgemner er en god måte å gi studenten muligheter for å tilpasse studiet til sine talenter og til arbeidslivets behov. Det største problemet er valgemner for masterstudenter, her har vi et mindre gott tilbud med for få valgemner. 15/5 systemet ser ut til å kunne fungere bra i de fleste masterstudier. Jeg savner valgemner som formidler kollegiets forskning på en god pedagogisk måte. Hvis man nå mener at vi har en forskingsbasert undervisning er det den lite synlig i valgeneportføljen, kanskje spesielt i teoriemnene.men dette er et komplekst problem. Behandlingen av valgemner i studieutvalget har vart mindre god. Det er vanskelig å se at studieutvalget har muligheter for å behandle dette på en faglig forsvarlig måte. Til det er valgemneporteføljen for stor. Mats Claesson Seksjonsleder musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Head of the Composition, music theory and music technology department

Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Seksjon for blåsere og slagverk I notatet om valgemnetilbudet blir vi invitert til å uttale oss om de grunnleggende prinsippene for valgemnetilbudet og om noen praktiske forhold i tilknytting til valgemnene. Fagrådet seksjon for blåsere/slagverk behandlet notatet fredag 12.12 og hilser gjennomgangen av valgemnetilbudet velkommen med følgende kommentarer: Det er stort sprik i omfang studiepoenger valgemner i studieprogrammet for kandidatstudiet utøving klassisk. Strykere har 20 mens blåsere har 55 studiepoeng gjennom studiet. Forskjellen ressurs hovedinstrument er hele 45 studiepoeng. (147,5/112,5). Samme studieplan, studieforløp, mål for studiet og virkelighet harmonerer ikke med denne forskjellen. Behovet for økt ressurs til hovedinstrument blåsere ble understreket i høringsrunden rundt strykernes pilotprosjekt våren 14. Der skisserte vi en lignende omfordeling av ressursene også for blåserne, men det ble ikke tatt til følge av studieutvalget. Behovet for økt ressurs til hovedinstrument blåsere beskrives ytterligere i innspillet til budsjettet 2015. (Vedlegg Innspill 1 blås.) I dag har slagverkerne en tilfredstillende ressurs til valgemner i bachelorstudiet. Det er god balanse i studiepoengene til hovedinstrument/støtteemner/valgemner. Blåserne ønsker å organisere hovedinstrumentundervisningen noenlunde på samme måte som slagverkerne med økt ressurs til klassetimer. Da vil det være mulig å øke fokus på temaer som øving, orkesterutdrag, gruppeprøver, ensembleaktiviteter, Cempe prosjekter, temaklassetimer på tvers av instrumentgruppene, støttefag. Vi mener blåserstudentene får den valgmuligheten de trenger dersom omfanget av studiepoengene er 35 i 2. avdeling (20+15 eller 15+20). Det ene av disse årene må de velge ett 15 poengsemne og kan da velge minst ett 5 poengsemne i tillegg. 10 poeng ekstra kan innvilges slik det praktiseres i dag. Ved en slik omlegging av studiepoengene vil 20 studiepoeng kunne overføres til hovedinstrument og styrke innholdet i utøverstudiet for blåsere. Dette mener vi også vil skape en fin balanse i forhold til elevenes mulighet til å styre sitt utdanningsløp og hvor mye det styres fra fagmiljøet. Dagens valgemnetilbud både på bachelor og master er uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i både for studenter og lærere. Det vil være en stor forbedring dersom valgemnene organiseres i emnegrupper som tydeligere kan relateres til fremtidige yrkesønsker. Noen valgemner som i dag er rettet mot både master og bachelorstudenter bør kunne utvikles til forskjellige varianter. Eksempelvis kan innholdet i prøvespilltrening utvides i en mastervariant. 13.12.14 Matz Pettersen Fagseksjonsleder

Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Det er problematisk at antall studiepoeng til valg er så ulikt i de ulike studieprogrammene og på ulike instrumenter. Det bør være et minimumstall som gir studentene anledning til å velge retning i sitt studium. Med de store endringene som skjer i musikklivet, er det stor sjanse for at studentene er vel så kompetente til å se nye strømninger og muligheter som de ansatte. På den annen side er det viktig at de som er faglig ansatt skal styre studentene i de retninger som gjør dem mest mulig kompetent. Slik det er nå, har noen studentgrupper svært få valgemner, noe som gjør det umulig for dem å ta en faglig fordypning. Fra vår fagseksjon tilbyr vi større valgemner, PPU (60 stp. over 2 år), Administrasjon og ledelse (30 stp.), Instrumental og ensembleundervisning (didaktikk) (15 stp), Instrumentalundervisning (didaktikk) (10 stp.), Musikk og helse (60 stp. over to år) og Kultur, kritikk og kommunikasjon (15 stp.). Det er problematisk at det nå er såpass mange studenten på NMH ikke har anledning til å få en musikkpedagogisk eller musikkterapeutisk profil på sitt studium. Det er ikke mange studenter som velger f. eks PPU hvert år, men de som gjør det gir tilbakemeldinger om at dette har vært svært berikende for dem, ikke bare fordi de får en pedagogisk utdanning, men at de har utviklet flere utøverferdigheter gjennom emnene. Fra vår seksjon tror vi det er viktig at andre enn de som studerer musikkpedagogikk eller musikkterapi kan få tilgang til disse emnene, i en eller annen form. Det oppleves som en god ide å ta i bruk en modell med 15 og 5 studiepoengsemner. Dette er ryddig og forutsigbart. Et forslag er at alle studenter, uansett studieretning skal ha et minimum på 25 stp. til valgemner. På den måten er det mulighet for fordypning i ett 15 stp. emne og samtidig som det gis frihet til å velge to mindre emner á 5 stp. Det bør iallfall skal ligge 15 stp. til valgemner i 4. år, og dersom det passer inn i det øvrige emneporteføljen i studiet, kan tilsvarende ligge i 3. År. Hvis det bare er rom for valgemner i 4. år, bør alle 25 stp ligge her. Dersom det blir 15 og 5 studiepoengsvalgemner, er vi nødt til å tenke nytt rundt de emnene vi tilbyr. Vi må legge opp til moduler á 15 studiepoeng (alternativt også 5 stp. innføringsemner) som studentene kan ta på ulike tidspunkter, enten i sitt bachelorstudium og eller med påbygning som etterutdanning. Dette er mulig. Allerede i dag kan studenter ta Instrumental og ensembleundervisning (didaktikk) (15 stp) og få dette godskrevet dersom de velger på ta full PPU som etterutdanning. Det er viktig å tilpasse flere valgemnene til masterstudenter. Jeg opplever at notatet Norges musikkhøgskoles valgemnetilbud er godt formulert og gjennomtenkt med gode forslag til løsninger. Kristin Kjølberg Fagseksjonsleder, seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi