Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre er 39 år gammel og bor i London.
BEN GOLDACRE Bitter pille Hvordan legemiddelindustrien villeder leger og skader pasienter Oversatt fra engelsk av Rune R. Moen
Til den det måtte angå
INNLEDNING Legevitenskapen er ødelagt. Og jeg tror oppriktig at hvis pasienter og offentligheten noensinne forstår fullt ut hva som er blitt gjort mot dem hva leger, akademikere og regulerende myndigheter har tillatt så vil de bli sinte. Dette kan bare du selv bedømme. Vi liker å forestille oss at legevitenskap er basert på dokumentasjon og resultatene av tilfredsstillende tester. I virkeligheten har disse testene ofte store mangler. Vi liker å forestille oss at leger har kjennskap til forskningslitteraturen, mens mye av den i virkeligheten holdes skjult for dem av legemiddelselskaper. Vi liker å forestille oss at leger har god utdanning, mens mye av utdanningen deres i virkeligheten er finansiert av industrien. Vi liker å forestille oss at ansvarlige organer bare slipper effektive legemidler inn på markedet, mens de i virkeligheten godkjenner håpløse legemidler og data om bivirkninger helt uten videre blir holdt tilbake for leger og pasienter. Jeg skal fortelle deg hvordan legevitenskapen fungerer, nå nesten med én gang, i ett avsnitt som vil virke så absurd, så latterlig sjokkerende at når du leser det, vil du sannsynligvis anta at jeg overdriver. Vi skal få se at hele legevitenskapens struktur er ødelagt, siden dokumentasjonen vi bruker for å ta avgjørelser blir så håpløst og systematisk forvrengt; og dette er ikke et sporadisk fenomen. For i medisin bruker leger og pasienter abstrakte data til å ta avgjørelser for en svært så reell verden bestående av kjøtt og blod. Hvis disse
avgjørelsene er feil, kan de føre til død, lidelse og smerte. Dette er ikke en enkel historie om karikert ondskap, og det vil ikke følge noen konspirasjonsteorier. Det er ikke slik at legemiddelselskapene holder løsningen på kreftgåten skjult, og de forsøker heller ikke å drepe oss alle med vaksiner. Denne typen historier har, i beste fall, en poetisk sannhet: Vi vet alle, intuitivt, ut fra de fragmentene vi har plukket opp, at noe er galt i legevitenskapen. Men de fleste av oss, inkludert legene selv, vet ikke akkurat hva. Disse problemene er blitt vernet mot offentlig ettersyn fordi de er for komplekse til å gjengis i et lydklipp, eller i en kronikk. Det er grunnen til at politikerne ikke har grepet tak i det, i hvert fall til en viss grad. Men det er også grunnen til at du nå holder en bok på over fire hundre sider i hendene. De menneskene du burde ha kunnet stole på at løste disse problemene, har sviktet deg, og siden du må forstå et problem ordentlig for å løse det selv, inneholder denne boken alt du trenger å vite. Så for å være helt tydelig er hele denne boken et omhyggelig forsvar av enhver påstand i avsnittet som følger. Legemidler blir testet av de samme menneskene som produserer dem, i dårlig utformede forsøk, på håpløst små antall av merkelige, ikke-representative pasienter, og blir analysert med teknikker som er feilaktig utformet, på en slik måte at de overdriver fordelene ved en behandling. Ikke overraskende pleier disse forsøkene ofte å gi utfall som begunstiger produsenten. Når forsøk ender med utfall som selskapene ikke liker, har de full rett til å holde dem skjult for leger og pasienter, så vi ser
alltid bare et fordreid bilde av ethvert legemiddels egentlige effekt. Regulerende myndigheter ser mesteparten av forsøksdataene, men bare fra en tidlig fase av et legemiddels liv, og selv da gir de ikke disse dataene til leger eller pasienter, ikke engang til andre offentlige organer. Denne fordreide dokumentasjonen blir deretter formidlet og anvendt på en fordreid måte. I løpet av sin førti år lange praksis etter legestudiene får leger høre om hva som fungerer gjennom uformelle samtaler, fra salgsrepresentanter, kolleger eller tidsskrifter. Men disse kollegene kan være betalt av legemiddelselskapene ofte i det skjulte og det kan også tidsskriftene være. Og det samme er pasientgruppene. Og på toppen av det hele er akademiske artikler, som alle tenker på som objektive, ofte i det skjulte planlagt og skrevet av folk som jobber direkte for selskapene, uten at det gjøres kjent. Noen ganger eies til og med hele akademiske tidsskrifter fullstendig av ett legemiddelselskap. Og i tillegg til alt dette kommer det faktum at for flere av de viktigste og mest vedvarende problemene i medisinen har vi ingen anelse om hva som er den beste behandlingen, siden det ikke er økonomisk interessant for noen å utføre noen forsøk i det hele tatt. Dette er vedvarende problemer, og selv om folk har hevdet at de har løst mange av dem, har de for det meste mislyktes. Så alle disse problemene finnes fortsatt, men verre enn noen gang, for nå kan folk late som om alt er bra likevel. Det der er mye å forsvare, og detaljene er langt mer sjokkerende enn dette avsnittet får det til å virke som. Noen enkelthistorier vil få deg til å tvile alvorlig på
integriteten til personene som er involvert, noen vil gjøre deg sint, og noen vil jeg tro gjør deg veldig trist. Men jeg håper du etter hvert vil skjønne at dette ikke bare er en bok om onde mennesker. Faktisk er det mulig at gode mennesker, i forkvaklede systemer, av og til utfører svært skadelige handlinger mot fremmede, noen ganger helt uten å innse det selv. De nåværende forskriftene for selskaper, leger og forskere skaper perverse incentiver; og vi vil ha større sjanse til å fikse disse ødelagte systemene enn vi noensinne vil ha til å utrydde all grådigheten i verden. Noen vil si at denne boken er et angrep på legemiddelindustrien, og det er den selvsagt. Men den er ikke bare det, og den er ikke ubegrenset. Jeg vil tro at de fleste av menneskene som jobber i denne bransjen i bunn og grunn har et godt hjerte, og det finnes ingen legevitenskap uten medisiner. Legemiddelselskaper rundt i verden har frembrakt noen av de mest utrolige nyskapninger de siste femti årene, og har reddet liv i et enormt omfang. Men det gir dem ikke lov til å skjule data, villede leger og skade pasienter. I dag vil en lege eller akademiker som forteller deg at han eller hun jobber for legemiddelindustrien, ofte ha et brydd uttrykk i ansiktet. Jeg ønsker å arbeide mot en verden der leger og akademikere kan ha et aktivt optimistisk forhold til å samarbeide med industrien om å skape bedre behandlinger og bedre pasienter. Det vil kreve store forandringer, og med mange av disse forandringene har det drøyd lenge. Av den grunn, siden historiene jeg forteller dere er så urovekkende, har jeg prøvd å gjøre noe mer enn bare å
dokumentere problemene. Der det finnes åpenbare løsninger, har jeg skissert hva de består i. Men til slutt i hvert kapittel har jeg også tatt med noen forslag til hva du kan gjøre for å forbedre ting. Disse forslagene er skreddersydd til hvem du er: lege, pasient, politiker, forsker, ansatt i regulerende myndigheter eller et legemiddelselskap. Men mer enn noe annet er det én ting jeg vil du ikke skal glemme: Dette er en populærvitenskapelig bok. Triksene og fordreiningene som dokumenteres på disse sidene er vakre, intrikate og fascinerende i sine detaljer. Det sanne omfanget av denne morderiske katastrofen viser seg fullt ut først når detaljene nøstes opp. God vitenskap er blitt fordervet i industrielt omfang, men dette har skjedd langsomt og utviklet seg naturlig over tid. Alt dette er utført av vanlige mennesker, men mange av dem vet kanskje ikke engang hva de har gjort. Jeg vil at du skal finne dem, og si det til dem. Hva som følger Denne boken følger en enkel bane. Vi begynner med å forsvare vår sentrale påstand: Studier finansiert av industrien vil mer sannsynlig gi utfall som er flatterende for betalerens legemiddel, noe som nå er vist, utover enhver tvil, av samtidig forskning. I denne delen møter vi også begrepet «systematisk evaluering» for første gang. En systematisk evaluering er en objektiv undersøkelse av all dokumentasjon om et gitt
spørsmål. Det er den beste dokumentasjonen man kan bruke, og der det finnes systematiske evalueringer, brukes de som dokumentasjon gjennom hele denne boken, mens individuelle studier bare beskrives for å gi deg en oppfatning av hvordan forskningen er blitt utført, eller hvordan det har oppstått uredelighet. Deretter ser vi på hvordan legemiddelindustrien klarer å skape alle disse positive forsøkene for sine legemidler. Første stopp blir å evaluere dokumentasjonen som viser at lite flatterende forsøksdata rett og slett kan holdes tilbake for leger og pasienter. Selskapene har full rett til å utføre sju studier, men bare publisere de to positive, og dette er helt vanlig praksis. Dessuten skjer det innenfor alle områder av vitenskap og medisin: Fra grunnleggende laboratorieforskning, der selektiv publisering fyller litteraturen med falske positive funn og kaster bort tiden for alle; via tidlige forsøk, der dokumentasjon på at legemidler kan være farlige blir holdt skjult, og videre til større forsøk som brukes som grunnlag for daglig klinisk praksis. Siden så mye forsøksdata holdes tilbake for leger og pasienter, kan vi ikke danne oss et klart bilde av den egentlige virkningen av behandlingene som vi bruker i legevitenskapen hver eneste dag. Historiene i denne delen handler om alt fra antidepressiva, via statiner, kreftmedisiner og slankepiller til Tamiflu. Myndigheter rundt i verden har brukt milliarder av dollar på å hamstre dette influensamedikamentet, i frykt for en pandemi, og likevel blir dokumentasjonen på hvorvidt det reduserer forekomsten av lungebetennelse og død, fremdeles holdt tilbake den dag i dag. Deretter tar vi et skritt tilbake, for å se nærmere på