SMITTEVERNPLAN ETNE KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ETNE KOMMUNE 2006 Redaksjonsgruppen :Hans Lisken Bengt Kallevik Marion Kallevik Smittevernplanen er godkjent : Etne den 2706 2006 Komunestyresak 31/06

Innhold 1 Hvordan bruke smittevernplanen 1.1 BRUK VED AKTUELL HENDELSE... 1.2 OPPDATERING AV PLANEN... 1.3 PLASSERING AV SMITTEVERNPLANEN... 2. Innledning 2.1 MÅLSETTING... 2.2 PLANANSVAR / REVISJON... 2.3 LITT OM SMITTSOMME SYKDOMMER OG SMITTEVERN... 2.3.1 Lokale forhold... 2.4 LITT OM SMITTEVERNLOVEN... 3. Aktører i smittevernarbeidet 3.1 KOMMUNALE... 3.1.1 Oversikt over materielle ressurser... 3.1.2 Oversikt over aktuelle personellmessige ressurer... 3.2 FYLKESKOMMUNALE INSTANSER... 3.3 STATLIGE INSTANSER... 4. Særskilte oppgaver i smittevernarbeidet 4.1 PROSEDYRER FOR FOREBYGGELSE AV INFEKSJONS SYKDOMMER... 4.2 PROSEDYRER VEDR. DIAGNOSTIKK/ BEHANDLING AV INFEKSJONSSYKDOMMER... 4.3 DRIKKEVANN... 4.4 NÆRINGSMIDDELHYGIENE... 4.5 AVFALLSHÅNDTERING... 4.5.1 vanlig avfall... 4.5.2 problemavfall... 4.6 SKADEDYRSKONTROLL... 4.7 HYGIENE I HELSEINSTITUSJONER... 4.8 HYGIENE I SKOLER / BARNEHAGER... 4.9 HYGIENE I FORSAMLINGSLOKALER M.V.... 4.10 FLYKTNINGER... 4.11 BADEVANN (SJØ, ELV OG FERSKVANN)... 4.12 BADEANLEGG (INNENDØRS)... 5. Melderutiner, samarbeid og informasjon 5.1 SUMMARISKE OG NOMINATIVE MELDINGER... 5.1.1 sentralt meldesystem... 5.2 SAMARBEIDSRUTINER... 5.3 INFORMASJON... 5.4 OPPLÆRING...

6. Beredskap 6.1 BEREDSKAPSANALYSE... 6.2 BEREDSKAPSORGANISASJONEN... 6.2.1 ansvar... 6.2.2 varsling... 6.2.3 organisering... 6.2.4 kommunikasjon... 6.2.5 aksjonsplan... 6.2.6 informasjon... 7. Prosedyrer i en beredskapssituasjon 7.1 ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK... 7.2 DIAGNOSTIKK AV SMITTSOMME SYKDOMMER... 7.3 BEHANDLING AV SMITTSOMME SYKDOMMER... 8. Organisering 8.1 PERSONELL... 9. Praktisk organisering 10. Vedlegg 1 Lov om vern mot smittsomme sykdommer... 2 Meldingspliktige sykdommer i MSIS og tuberkuloseregisteret... 3 Msis- melding... 4 Aksjonsplan legionellose... 5 Varsligsnplikt ved utbrudd og enkelttilfeller av meldingspliktig sykdommer... 6 Aksjonsplan generell... 7 Aksjonsplan Tuberkulose... 8 Aksjonsplan pandemisk Influensa... 9 Rutiner ved mistanke om næringsmiddelbåreninfeksjon inklusive drikevann 10 Plikt til tuberkulose undersøkelse 11 Tuberkulose kontroll rutine 12 Tuberkuloseundersøkelse av flykntinger 13 Smitteoppsporing ved tuberkulose 14 MRSA prosedyre 15 HIV og AIDS prosedyre 16 Isolasjon og forebyggende tiltak 17 Fugleinfluensa plan for tiltak

1 HVORDAN BRUKE SMITTEVERNPLANEN 1.1 BRUK VED AKTUELL HENDELSE Planen er bygget opp for å gjøre den brukervennlig i situasjoner hvor det er nødvendig å finne fram til rask og korrekte takling av problemer vedr. smittsomme infeksjonssykdommer i Etne Kommune. Når du har en "hendelse" slår du opp på kapittel 6 og 7. Under dette emnet vil du finne et forslag til arbeidsmetode. I vedlegg 6 finnes en generell AKSJONSPLAN Du kan også velge å se på INNHOLDSFORTEGNELSEN for å finne direkte fram til bestemte problemstillinger. Hvis det oppstår problem som ikke er beskrevet i planen, slår du opp i kapittel 7 for å se framgangsmåten for ikke-beskrevne problemstillinger. Her er momenter for aksjon beskrevet. De første kapitlene i planen vil omhandle en beskrivelse av normalsituasjonen, henvisninger til lover og retningslinjer samt vanlige rutiner. 1.2 OPPDATERING AV PLANEN Planen skal gås gjennom hvert 3 år. Ved forandringer skal hele planen gjennomgås for å se på sammenhenger. Planen godkjennes derfor som en helhet ved oppdateringer. Siste oppdatering omfatter bl.a. den nye tuberkuloseforskriften med nye rutiner ved ansettelse av helse- og skolepersonell mht. tuberkulose, MSIS - melderutinene, rutiner ved SARS - utbrudd, organisatoriske og personellmessige endringer i kommune, egen smittevernplan for pleie-og omsorgstjenesten Planen er oppdatert av redaksjonskomiteen marts/april 2006. 1.3 PLASSERING AV SMITTEVERNPLANEN Planen skal bl.a. oppbevares og være tilgjengelig på følgende steder: Kommunelegens/ smittevernlegens kontor Alle legekontor Etne /Skånevik Helsestasjonen Helseinstitusjonene Etne/Skånevik Kommunalt intranett Mattilsynet avdeling Ølen 2. INNLEDNING Utkastet til denne planen er utarbeidet på bakgrunn av Etne kommunes smittevernplan, 2002 2.1 MÅLSETTING Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å:

a) forebygge dem b) motvirke overføring i befolkningen c) motvirke at slike sykdommer føres inn i eller ut av kommunen. Planen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å oppnå målsetningen, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles ( kvalitetssikring ), og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. Planen er et brukerorientert dokument for bruk i aktuelle situasjoner. 2.2 PLANANSVAR / REVISJON Smittevernlovens 7-2 pålegger kommunelegen å utarbeide forslag til kommunal smittevernplan og å lede og organisere smittevernarbeidet Kommunelegen har ansvar for revisjon, samt vedlikehold av planen, herunder justeringer etter de erfaringer som gjøres i utbruddssituasjoner. Revisjon kvart 3 år eller ved behov før 2.3 LITT OM SMITTSOMME SYKDOMMER OG SMITTEVERN Generelt gjelder for de industrialiserte land at smittsomme sykdommer er 1 av de 3 viktigste helserisiki for befolkningen: livsstil smittsomme sykdommer giftstoffer i miljøet Spesielt i en tid hvor reisevirksomheten stadig øker, vil man måtte påregne import av smittsomme sykdommer fra land hvor disse forekommer. I den seinere tid har også smittestoffenes utvikling av resistens mot behandling blitt en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Følgende situasjoner kan føre til utbrudd av epidemier og få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser: strømbrudd med svikt i vannforsyningen / - rensingen flom med flomvann forurenser vannreservoarene terrorisme med forurensning av vannforsyningen (lite sannsynlig) Pandemi verdensomspennende smitte fra mennesker til mennesker eller evt fra dyr til menneske 2.3.1 Lokale forhold Etne Kommune Sirka 4000 innbygger, der er ingen flyplasser eller store næringsmiddelbdriter, bere Lundal AS som har en del produksjon av kjøtvarer. Institusjoner Etne Sykehjem med 32 plasser lokalisert i Etne Setrum. Skånevik sykehjem lokalisert i Skånevik med 4 sykehjemsplasser. Det er bortset fra kommunen ingen store bedrifter. Det er per dags dato ikke kjent for kommunelege at vi har bedrifter som utgjør et smitteproblem

Helseavdeling Består av kommnelege 1, to kommunelege 2 og 1 privatpraktiserende lege. Det er etter ønske fra legene tilsatt lege i80 Vikarstilling fast slik at en har 5 tilsette leger i 80% stilling. Det er kontorfelleskap mellom legene og tre av legen deler på ansvaret i Skånevik en eller flere dager pr uke. Det er oprettet felles datajournal Win Med legedata system... Det er i Etne tilsett 80% stilling som sykepleier og 1,6 stiling som legesekretær. Skånevik er for tiden tilsett i alt 70% stilling som sykepleier på legekontor og 30 % stilling som legesekretær. Ved begge kontorer arbeider 2 helsesøstre og 1 jordmor De har felles journalsystem for begge kontor samla stllingshjemmel er 160% Dette er det personalet i helsavdlingen som til daglig arbeider innafor smittevern. I tillegg er det anstat folk i fysioterapi avdeling og team for psykisk helse. Turisme Økt turisme og reisevirksomhet til fjerne land med økt fare for import av smittsomme sykdommer. Mange av disse vil være sjeldne i våre strøk og presentere for oss uvanlige sykdomsbilder. Flyktninger/innvandrere: I den senere tid har flyktninger/innvandrere i større grad kommet direkte fra høyendemiske områder. De har brakt med seg forskjellige smittsomme sykdommer som for eksempel hepatitt,ormeinfestasjoner og HIV. Etne kommunestyre mottok i 2001-2002 rundt 30 flyktninger.de fleste kom fra Burundi og Etiopia. Som et resuktat av familiesammenføring kom der i 2006 4 nye innvandrere. I tillegg er det en jevn strøm av innvandrer fra Romania, Estland og Litauen og Polen både som gjestearbeider og som egentlige innvandrere. En del av disse krever oppfølging i tråd med smittevernloven Se egne kapittel for dette Mattilsyn Er lokalisert i egne kontor ved Fatland Slakteri og har kompetanse på næringsmiddelbar smitte. Her er tilsett både dyrleger og annen personal med smittekunnskaper. Mattilsynet på Haugaland 0640 /53766600 2.4 LITT OM SMITTEVERNLOVEN Lov om vern mot smittsomme sykdommer trådte i kraft fra 1. januar 1995. 1-1: Lovens formål Denne loven har til å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. 7-1: Kommunens oppgaver Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon.

Videre har kommunen ansvar for å beskrive arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer i en egen Smittevernplan, som skal være en delplan i kommunens samlede helsetjenesteplanlegging. Følgende paragrafer har spesiell føring for organiseringen av det kommunale smittevernarbeidet: 7-2 Kommunestyret utpeker en kommunelege, smittevernlegen, som skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeide med vern mot smittsomme sykdommer ha oversikt over de smittsomme sykdommer foreslå forebyggende tiltak bistå i smittevernarbeidet gi informasjon og råd til befolkningen utføre alle andre oppgaver som følger av loven 7-3 Fylkeskommunen har ansvaret for smittevernets spesialisthelsetjeneste, samt utpeke en sykehuslege med særlig ansvar i forhold til smittevernet, bl.a. i samarbeid med kommunal smittevernlege ved pålegg om yrkesforbud og tvungen innleggelse i hastesaker ( 4-2 og 5-8) 7-4 Fylkeslegen skal føre et særlig oppmerksomt tilsyn. Det vises også til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten. Fylkeslegen har dessuten generell rådgivnings og veiledningsfunksjon overfor kommunelegen og andre med oppgaver innenfor smittevernarbeidet og veiledningsfunksjon ved tvangssaker og klager over vedtak. 7-5 Sosial- og helsedepartementet utpeker Smittevernnemder, med ansvar for tiltak med tvang - innleggelse og isolering

Ved utbrudd av smittsomme sykdommer delegerer smittevernloven ansvar og myndighet på lokalt nivå som følger: KOMMUNESTYRE 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 fjerde ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) KOMMUNELEGEN (Smittevernlegen) 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Næringsmiddeltilsynet.) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse INFORMASJONSPLIKT OG BISTANDSPLIKT FRA: 4-10 første ledd Tjenestemenn ved politi, skipskontroll, losvesen, tollvesenet og havnevesenet, på flyplasser, i næringsmiddelkontrollen og veterinærvesenet. Smittevernloven skiller ut i fra alvorlighetsgrad ut en gruppe sykdommer som allmennfarlige, og en rekke tiltak beskrevet i loven får kun tillempning i forhold til disse: 2-1 (informasjon og personlig smittevernveiledning) 2-2 (unntak fra taushetsplikt) 3-5 (undersøkelse av smittede personer) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smittede og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd; utvidet rett til smittevernhjelp) Oversikt over de allmennfarlige sykdommer: se vedlegg 2.

3. AKTØRER I SMITTEVERNARBEIDET 3.1 KOMMUNALE Følgende kommunale instanser utfører oppgaver i forhold til vern mot smittsomme sykdommer: instans / bemanning Formannskapet (Rådmann, Orfører etc) Smittevernlegen Allmennlegetjenesten, legevakten Helsestasjonstjenesten Skolehelsetjenesten Vaksinasjon ved Etne/Skånevik helsestasjon Jordmortjenesten oppgaver Å treffe de vedtak som etter smittevernloven er tillagt kommunen eller kommunestyret. (Delegert iht. kommunelovens 10.2) Skal motta meldinger fra leger muntlig umiddelbart og skriftlig senest samme dag ved sykdommer i gruppe A og forsikre seg om at melding er gitt Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ved mistenkt/påvist utbrudd av smittsom sykdom utenfor helseinstitusjon varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ved mistenkt/påvist utbrudd av smittsom sykdom i kommunal helseinstitusjon varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ved mistenkt/påvist smittsom sykdom overført med næringsmiddel eller smitte fra dyr varsle Mattilsynet. Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, iverksette tiltak i hht. Smittevernplanen i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt, herunder informasjon til media, publikum m.v. Diagnose, behandling og oppfølging av smittsomme sykdommer. Meldesystem for infeksjonssykdommer(jfr. 4.1.1): Sykdommer i Gruppe A meldes nominativt og umiddelbart på MSIS-melding til Folkehelseinstituttet med kopi til smittevernlegen. Det er i tillegg varslingsplikt for enkelttilfeller av visse sykdommer i gruppe A samt utbrudd av smittsom sykdom. Skjema m.veiledning Smittevernlegen, evt. Folkehelseinstituttet skal varsles. Deretter sendes nominativ melding. Vaksinering og andre forebyggende tiltak Helsestasjoner (vaksinering og helsekontroller. mor/barn)bidra til smitteoppsoring Skolehelsetjeneste (vaksinering) Anbefalt vaksinasjonsprogram Vaksinasjon og rådgiving til utenlandsreisende Undersøkelse av gravide jfr. 3-4, varslingsplikt for leger jfr. 2-3 og varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre.

Miljørettet helsevern Kommunelege 1 Mattilsynet, Distrikt Haugaland avdeling :Ølen Klagebehandling Tilsyn med drikkevannskilder Kartlegging Støy/luftforurensing/Stråling/ Hygieneoppfølging av campingplasser, div. hygienekontroller (bassengbad, frisørsalonger, hoteller/herberger, barnehager, skoler), avfallsbehandling Offentlig kjøttkontroll, tilsyn med næringsmiddelvirksomheter og drikkevann til drikke og næringsmiddelformål Melding til kommunelege / fylkeslege ved mistanke om allmennfarlig sykdom eller forhold som kan bety en fare for overføring av slik sykdom fra dyr til menneske. 3.1.1 Oversikt over materielle ressurser Hvert legekontor har utstyr for blodprøvetaking for diagnose av smittsomme sykdommer. Prøver tas og sendes til Haukeland Uniersitetssykehus. Utstyr til prøvetaking kan skaffes fra Haukeland Universitetssykehus eller Haugesund Sykehus. Næringsmiddeltilsynet har prøvetakingsutstyr ved mistanke om næringsmiddelbåren sykdom. På alle legekontorene finnes foruten munnbind og hansker, frakker og åndedrettsvern (3Tmasker) som ble anbefalt under SARS - utbruddet i 2003 og ved mulig utbrudd av fugleinfluenza i 2006. Det kan modtas smittefarlige pt på Etne legekontor og det er planer om mulige isolat i kommunen (se også vedlegg 12) 1. Primær mål er behandling av pt i eget hjem 2: Dersom sykdom almentilstand tilsier det isolasjon på sykehus 3: Ved større epidemi isolasjon evt opretting av isolat i f eks A; sjukeheim,overflytte faste pt til Etne sjukeheim og lage isolat i Skånevik. B:opprette isolat I hotell enten Skånevik eller Etne C: evt ibruktaking av skole f eks i Fjæra/Sørstranda Brann og redningstjenesten har røykdykkere og dykkerutstyr for gass og kjemikalier (mangler rutinebeskrivelse ved sanering etter bakteriologisk smitte). Sivilforsvaret har verneutstyr for å beskytte /rense ved gass/stråling. MATTILSYNET Mattilsynet, lokalt i Ølen vil kunne følge opp med analyser ved evt forurensing av næringsmidler og vannforurensing

3.1.2 Oversikt over aktuelle personellmessige ressurer I FAST ANSETTELSE: FAGGRUPPE Smittevernlege(kommunelege) Bengt Kallevik Stedfortredende smittevernlege: Hans Lisken Helsestasjon Margaret Bull Tornøe Mathilde Ebne Delegert oppgaver med vaksinering i helsestasjon, skole, innvandrere og flyktninger. Tuberkulosekontroll og BCG-vaksinasjon ANTALL PERSONER 1 1 2 TLF 53758100 91670614 53758100 95880410 90587150 5375808 ADRESSE Etne helsesenter Etne helsesenter Skånevik Legekontor FASTLEGER LEGEKONTOR TLF ADRESSE Etne Helsesenter 53758100 Enge, 5590 etne Skånevik legekontor 53758500 5593 Skånevik Øyeblikkelig hjelp 52808610 AMK, Haugesund Sykehus 3.2 FYLKESKOMMUNALE INSTANSER Haugesund Sykehuset : Medisinsk avdeling: Spesialistundersøkelse, behandling, isolering Diagnosestasjon: Tuberkulosediagnostikk / -oppfølging Tuberkulosekoordinator: Ann Iren Muren Olsen som kan treffes på tlf.nr.52732000 Det er overlege Skaug som har overordnet ansvaret for tuberkloseoppfølging Dr. Lars Holst Larsen er smittevernlege for HF Haugesund sykehus som gjør vedtak etter 4-2 og 5-8 sammen med smittevernlegen i kommunen. 3.3 STATLIGE INSTANSER Fylkeslege: 55572300 tilsyn, klagesaksbehandling etter 4-2 og 5-8. I tillegg råd og veiledning. Fylkesmann: 55572300 sekretariat for smittevernnemda (jfr. sosialtjenesteloven 9-3 og smittevernnemndas myndighetsområde 7-5). Politi: 53766000 avgi melding til helsemyndigheten i henhold til fremmedlov / tbc. forskrifter Matttilsynet Ølen 06040 Hjelp til utredning av matforgiftning,tilsynsetat for dyr,fisk og fødevarer

4. SÆRSKILTE OPPGAVER I SMITTEVERNARBEIDET 4.1 PROSEDYRER FOR FOREBYGGELSE AV INFEKSJONS SYKDOMMER Vaksinasjonsprogram for barn og ungdom. Lov om smittevern, kap 3-8 vaksinering og immunisering av befolkningen Forskrifter.(Litteratur: "Veiledning om vaksinasjon" fra Folkehelsa ). Vaksinasjonskontor Alle vaksiner gis ved helsestasjon av helsesøster. Kommunelege 1 er angitt som lokal ansvarlig for alle vaksinasjoner Vaksinasjon av utenlandsreisende Det vaksineres på Helsestasjon i Etne etter avtale med ansvarlig Helsesøster.I arbeidet med vaksinasjon av utenlandsreisende bør det lages en egen perm hvor MSIS meldinger og vaksinenyheter settes inn. Til daglig kan brukes Reisemedisinsk Håndbok 2006, International Travel & Health, WHO og Forebygging av malaria hos reisende, (Smittevernserien nr.6), Folkehelseinstituttet eler liknende. MSIS rapporter finnes på Folkehelsas nettsider: www.folkehelsa.no Mattilsynet varsler Kommunelegen ved mistanke om smittebærende næringsmidler Allmennlegene skal varsle Mattilsynet hvis det er mistanke om næringsmiddelbåren smitte Teknisk etat følger opp drikkevannsforsyningene med regelmessige prøver fra kommunale drikkevannskilder. Disse analyseres ved M-LAB i Ølen og eieren av vannverket er ansvarlig for å varsle om positive prøver til brukerne og Mattilsynetsamt til kommunelege 1. Drikkevannsforskrift krever at det gis godkjenning fra Kommunestyret av alle vannverk som forsyner > 20 husstander (100 personer inkl. fritidsbebyggelse). Teknisk etat, Mattilsynet og Kommunelegen har ansvar for saksbehandling og oppfølging av dette. For tiden mangler et vannverk,stødle godkjenning Avliving dyr og fugler med hjemmel i lov om Helsetjenesten i kommunen eller Smittevernloven. Det kan inngås en bistandsavtale med politiet/mattilsyn iht. smittvernlovens 4-10 Asylsøkere/flyktninger : innkalles til tuberkulosekontroll ved helsestasjonen 2-3 uker etter ankomst. Førstegangs helseundersøkelse ved smittevernlegen innen ca.1 mnd. i påvente av tildeling av fastlege. Tuberkulose: Kontroller følges opp av helsestasjonstjenesten. Det gjennomføres miljøundersøkelser ved avdekking av smitteførende personer. Tuberkulosearbeidet er lagt opp etter Forskrift om tuberkulosekontroll. 4.2 PROSEDYRER VEDR. DIAGNOSTIKK/ BEHANDLING AV INFEKSJONSSYKDOMMER Behandlende lege foretar en klinisk vurdering og evt. relevante prøver av mulig smittestoff blir tatt og sendt til laboratoriet. Melding sendes evt. MSIS og evt. kommunelegen etter "alvorlighetsgruppe". Behandling settes ofte i gang ved konsultasjon, før prøvesvar foreligger. Nominative meldinger gr. A meldes muntlig(umiddelbart) og skriftlig(samme dag) til Nasjonalt folkehelseinstitutt og smittevernlegen. Bruk MSIS- melding som følger med prøvesvar fra laboratoriet Nominative meldinger gr. B meldes skriftlig(samme dag) og anonymisert til Nasjonalt folkehelsinstitutt og smittevernlegen. Bruk skjema som følger med prøvesvar fra laboratoriet.

Ved smittevernlegens fravær meldes det til stedfortredende smittevernlege Hans Lisken Nominative meldinger vurderes av smittevernlegen før evt. videre undersøkelse av pasient og miljø rundt denne. Oftest skjer det i samarbeid med behandlende lege. Mattilsynet kontaktes ved mistanke om næringsmiddelbåren sykdom, eller fare for smittespredning videre via næringsmiddel Smittevernlegen kobler inn teknisk etat ved evt. behov for undersøkelser og tiltak Allmennlegene/legevakten blir vanligvis kontaktet ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom. Pressemelding til lokalaviser samt NRK vurderes av smittevernlegen/helsesjef. Smittevernlegen skal informeres når alvorlige smittsomme sykdommer påvises ved Haugesund Sykehus eller andre sykehus. Smittsom sykdom kan også bli meldt fra: Barnehager / skoler / helsesøstre / PLO-tjenesten (både institusjoner og hjemmebasert omsorg) / publikum / bedrift / bedriftshelsetjeneste / annen kommune eller fylke og andre. Tuberkulosekontroller og behandling av tbc-smittede utføres av Medisinsk poliklinikk / Diagnosestasjon / Medisinsk avdeling, Haugesund Sykehus.kontakt avdling eller tuberkulosekoordinator 4.3 DRIKKEVANN Generelt: Kommunens innbyggere og virksomheter har hovedsaklig vannforsyning fra Både private og offentlige vassverk i Etne Vannforsyning/kilde Rensing Desinfeksjonstype Merknad (godkj/ikke godkj) Etne vannverk Sedimentasjons Uv,klor godkj basseng private Sedimentasjon UV Godkj. Skåevik Vassverk Bygd liknende UV Godkj annlegg som Etne vassverk Skolebasseng Godkjendt Flere av de private vassverk har uv anlegg men få av de har mer komplekse anlegg som kan takle forurensing ved langvarig problemer. Der tas stikkprøvekontroller stikkprøvekontroll sirka 1 gang hver 3 måned. Mattilsynet tar hver uke vannprøver fra alle vannverk med evt melding til vannverk kommunelege 1 og teknisk avdeling.ved avvik får vassverk melding om dette og det er deres oppgaver å informere deres kunder om påbod og og koking av vatnet. Det er opp til vassverk å sette inn tiltak som klorering eller andre tiltak. Melding om hvilke tiltak som er satt i gang skal gå skriftlig til 1.Mattilsyn 2.Kommunelegen dersom det er gjentatte brudd på vannkvaliteten kan det bli aktuelt for mattilsyn og eller kommunelege å gå inn med varsel om pålegg./stenging av anlegg

Dersom ikke pålegg vert fulgt kan kommunestyret stenge vassverket i grove tilfeller.. Beredsskapssituasjon Vassprøvesvarene har flere ganger ført til pålegg om koking av drikkevann ved vannverk uten rensingsanlegg. Det er stadig et vassverksom ikke er godkjent. Etne vassverk har en underjordisk kjelde som resevekjelde dersom det blir en situasjon med forurensing av overfladisk vann. Dette vil løse problemet for Etne men løser ikke problemet for resten av kommunen. Det er ikke planer om slikt borehol i forhold til Skånevik vassverk. Resten av kommunen er avhengig av å få tilkjørt vatn med tankbil i en krise med overflateforurensing. Dette kan for eksempel være tilfelle ved radioaktiv forurensing Ved akutt fare for livstruende sykdom kan kommunelegen gå til stenging av et vannverk jfr Kommunehelseloven. Følgende instanser har medansvar i forbindelse med vannforsyningen: Teknisk etat har det daglige driftsansvaret for de kommunale ledningsnett, rensesystem og reservoar inkludert nødvannsforsyning. Herunder ligger også ansvaret for at vannet til enhver tid er i samsvar med gjeldende krav til drikkevannskvalitet. Private vassverk har samme ansvar som teknisk etat. Mattilsynet har det overordnede ansvar for tilsyn med drikkevann til drikke og næringsmiddelformål, forskrift om vannforskyning og drikkevann m.m., med hjemmel i Næringsmiddelloven 4. Det vises til vedlegg 11, Rutiner ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon. Kommunelegen er medisinsk faglig rådgiver for kommunen. Kommunelegen er pålagt oppgaver i forhold til drikkevannskilden, nedbørfeltet og l hygieniske forhold forøvrig slik at drikkevannet er helsemessig forsvarlig. Myndighet til å gi pålegg er ikke delegert fra kommunestyret. Det gis imidlertid mulighet til akutt - pålegg med hjemmel i smittevernloven, kommunehelseloven og drikkevannsforskriften ved betydelig helsefare. Ovennevnte utøver i praksis den offentlige kontroll. Ut over den foreskrevne egenkontroll kan helsemyndighetene bestemme at mer omfattende undersøkelser kan gjøres, enten regelmessig eller når det av spesielle grunner anses nødvendig.. 4.4 NÆRINGSMIDDELHYGIENE Mattilsynet fører tilsyn med hygienen i næringsmiddelsammenheng, og er delegert myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker, likevel med unntak. Arbeidet omfatter så vel kontroll av produktene som godkjenning av og tilsyn i bedrifter som produserer og selger/serverer matvarer. Til oppgavene hører også importkontroll, kjøttkontroll på slakteri og tilsyn med vannverk. 4.5 AVFALLSHÅNDTERING 4.5.1 vanlig avfall Etne Kommune leverer avfall til Toraneset Renovasjonsselskap. Det er i vid utstrekning lagt vekt på kjeldesortering. Smittefarlig avfall leveres som spesialavfall og går til destruksjon med varmebehandling. Det er system som tar høyde for innsammling av forurenset papir, klede osv som kan gå til destruksjon. Slikt avfall kan midlertidig lagres på Etne legekontor i

inntettet avfallsrom. Toraneset må varsles for avhenting dersom det er lang tid før neste planlagt henting. Der er fast avhenting av stikkende skjærende og ureine kanyler osv Slakteavfall o.l. går til destruksjon hos godkjendt bedrift 4.5.2 Problemavfall def: stikkende/skjærende, biologisk o.a. smittefarlig avfall Status: Brukerne (f.eks. legekontorer) samler avfallet i spesialemballasje. Avfallet avhentes med regelmessige for destruksjon. Det er etablert tømmepunkter for campingvogners og campingbilers toaletter på Skånevik Camping og Etne Camping 4.6 SKADEDYRSKONTROLL Aktuelle hygieniske ulemper/farer: Rotter kan overføre pest Duer kan overføre psittakose, campylobacter, salmonelloser, duemidd Måker kan overføre campylobacter, salmonelloser Katter kan overføre toxoplasmose Insekter eks. lopper, lus, flue, veggdyr, kakerlakker - kan overføre smitte bl.a. i forbindelse med mathåndtering Ferskvannsikter kan overføre svømmekløe Kommunehelsetjenesten kan formidle kontakt for bistand mot ovennevnte smittespredere. Bekjempelse av skadedyr blir delegert til godkjendte firmaer som har avtale om slik utrydding. 4.7 HYGIENE I HELSEINSTITUSJONER Det vises til "Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner" av 5.juli 1996 samt veileder til smittevernloven - IK-2532. Disse gjelder for helseinstitusjoner under sykehusloven og kommunehelsetjenesteloven 1-3. Forskriften pålegger alle helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. Institusjonens ledelse skal sørge for at infeksjonskontrollprogram utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av virksomhetens internkontrollsystem. Sjukeheimen ei Etne bruker perm for Hygiene,men har ikke laga egen perm for hygienetiltak Det er gitt pålegg om å utarbeide hygiene plan og smittevernplan for sjukeheimen 4.8 HYGIENE I SKOLER / BARNEHAGER Ansvarlig er virksomhetseier / driftsansvarlig. Skolehelsetjenesten/helsesøstertjenesten og evt. miljørettet helsevern har ansvar for tilsyn med de hygieniske forholdene. Hjemmel: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 15.12.95, og Smittevernloven. Aktuelt i forhold til å forbygge utbrudd av smittsomme sykdommer. Ellers er generelt renhold, toalettforhold og håndhygiene viktig i barnehager med bleiebarn. Ved kontroll etter forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager blir disse punkter kontrollert og fulgt opp.

Fra og med 1.1.2003 er det ikke lenger obligatorisk med tuberkulosekontroll av alle ansatte som har regelmessig kontakt med barn. I den nye forskriften gjelder slik kontroll kun personer som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst 3 mnd. 4.9 HYGIENE I FORSAMLINGSLOKALER M.V. Dekkes opp av forskrifter med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, tilsynsansvar tilligger Kommunelegen (Miljørettet helsevern).kjøkken delen er underlagt mattilsynet og skal godkjennes kontrolleres av mattilsynet. 4.10 FLYKTNINGER Etne har hatt tilflytting av asylsøkere som kommer via statlige asylmottak eller som kommer direkte til kommunen fra utlandet, enten såkalte overføringsflyktninger eller som ledd i familiegjenforening. Ved melding fra politiet til kommunehelsetjenesten, må disse gjennomgå lovmessig pålagt tuberkulosekontroll. Helsestasjonen/fastlege innkaller til tuberkulosekontroll innen 2-3 uker etter ankomst Etne. Denne er i hht. Forskrift om tuberkulosekontroll Undersøkelsen tar primært sikte på å oppdage smittsomme infeksjonssykdommer, mens andre akutte eller kroniske problemer må tas opp. Informasjon om infeksjonsforebyggende tiltak i forhold til innvandrere / asylsøkere må gis enten via tolk eller skriftlig på eget språk. 4.11 BADEVANN Teknisk etat sammen med Mattilsynet foretar undersøkelse av vannkvaliteten ved bad i kommunen. Prøvene tas regelmessig Prøvene tas ut på følgende steder: Enge skole badebasseng Badevannet undersøkes ved Mattilsynets laboratorium. Ved bedømmelse av hygienisk kvalitet på badevann er det forekomst av tarmbakterier som er mest aktuelt å undersøke. Som hovedparameter er valgt termotolerante koliforme (tarm-)bakterier, samt i spesielle tilfelle fekale streptokokker. Disse er indikatorbakterier på at vannet er forurenset, og dermed potensielt smittefarlig. Det er gjennom sentrale retningslinjer stilt hygieniske krav til badevannskvaliteten og prøvetakingsfrekvens for lokale helsemyndigheter. prøvetagningshyppighet på minimum 1 gang pr. uke. Følgende klassifisering legges til grunn for vurdering av vannkvaliteten: < 100 t. coli Klasse 1 : God vannkvalitet 100-1.000 t. coli Klasse 2: Mindre god vannkvalitet >1.000 t. coli Klasse 3 : Ikke egnet for bading

Ansvarlig: Etne Kommune Teknisk etat. 4.12 BADEANLEGG Gjennom Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv. av 13.6.96 og forskrift om internkontroll, er den enkelte anleggseier(etne Komune) selv ansvarlig for å ta prøver og påse at vannkvaliteten er innenfor de gjeldende normer. Som en service for innbyggerne har en tatt prøver av badevannskvaliteten på populære badestrender i badesesongen. 5. MELDERUTINER, SAMARBEID OG INFORMASJON 5.1 SUMMARISKE OG NOMINATIVE MELDINGER 5.1.1 Sentralt meldesystem Som en del av det løpende smittevernarbeidet har helsetjenesten rutiner for informasjon i enkelttilfelle av alvorlig infeksjon (eks. meningitt, tuberkulose, hepatitt A), samt ved utbrudd av mindre alvorlige infeksjonssykdommer (eks. influensalignende sykdom). Avhengig av alvorlighetsgrad og smittsomhet skal infeksjonssykdommene meldes Folkehelsa: Gruppe A: Gruppe B: Gruppe C: Meldes umiddelbart muntlig og skriftlig på MSIS- skjema til Folkehelseinstituttet og tilsvarende til smittevernlegen (vedlegg 4). Skjema følger med prøvesvar(vedlegg 5) Meldes anonymisert skriftlig samme dag til Folkehelseinstituttet og kommunelegen. (vedlegg 4). Skjema følger med prøvesvar. Meldes nominativt til Folkehelseinstituttet av såkalte Vakttårn utpekt av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Gjelder ikke leger i Etne. 5.2 SAMARBEIDSRUTINER Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan det som ledd i smitteoppsporing, kartlegging og sanering bli aktuelt å informere aktuelle aktører i smittevernarbeidet på et tidlig tidspunkt. Smittevernlegen bør snarest mulig etter å ha skaffet den nødvendige oversikt ta kontakt med aktuelle samarbeidsinstanser. 5.3 INFORMASJON Informasjon, med sikte på (holdnings- og) atferdsendring, må ut til befolkningen i forhold til temaer som: alminnelig hygiene vaksinasjoner reisehygiene og -vaksinasjoner seksuelt overførbare sykdommer Videre må helsetjenesten drive opplysningsvirksomhet i forhold til etater eller bedrifter hvor hygieniske forhold er viktige: helseinstitusjoner vannverk skoler og barnehager svømmebassengeiere frisørsalonger og tilsvarende

Generelt drar helsetjenesten nytte av det utstrakte informasjonsarbeid som drives av Mattilsynet for styrking av hygienebarrierene i alle typer næringsmiddelvirksomhet og i vannverksvirksomhet. Ansvar: Smittevernlege (pådriverfunksjon) Faginstanser: Kommunelegen, allmennlegetjenesten, helsesøstertjenesten, institusjonstjenesten, Mattilsynet. Kanaler: presse, lokal-tv/-radio, brosjyrer o.a. info - materiell, plakater/oppslag, kino, kampanjer, skoleundervisning 5.4 OPPLÆRING Helsepersonell har plikt til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak. Kommunen har adgang til å pålegge helsepersonell opplæring i diagnostiske framgangsmåter, behandlingsopplegg, vaksinasjon o.l. I situasjoner med utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom har kommunen instruksjonsmyndighet over alt helsepersonell som er ansatt i eller har driftsavtale med kommunen ( 4-9). Det er foreløpig ikke utarbeidet plan for oppdatering av helsepersonell innenfor kommunale helseinstitusjoner med hensyn på smittevernberedskap og takling av allmennfarlige smittsomme sykdommer. 6. BEREDSKAP 6.1 BEREDSKAPSANALYSE Grad av detaljering i planleggingen avhenger i prinsippet av risiko = konsekvenser x sannsynlighet Dersom en sykdom har svært lav konsekvens eller forekommer ytterst sjelden, vil det være mest rasjonelt å basere seg på en generelt utformet beredskapsplan, som så tilpasses den aktuelle situasjon når / dersom denne skulle oppstå. grad av sannsynlighet små konsekvenser moderate konsekvenser lite sanns.: < 1x/50 år mindre sanns.: 1x/10-50 år sannsynlig: 1x/1-10 år meget sanns.: > 1x/år felt, bør beskrives i egne handlingsplaner og tiltak. alvorlige konsekvenser Smittsomme sykdommer som kommer inn under et skravert Smittevernsplanleggingen skal vektlegge forebygging, spesielt for å unngå at en faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon.

6.2 BEREDSKAPSORGANISASJONEN 6.2.1 ansvar Kommunehelsetjenestelovens vektlegging av kommunestyret som ansvarlig instans avløses i Smittevernloven av at det i lovteksten legges et klart ansvar på og myndighet til kommunelegen (smittevernlegen), som kommunen i henhold til 7-2 er pålagt å utpeke. Smittevernlegen har i kraft av sin profesjon og en rekke paragrafer i loven (se 1.3.1) flere selvstendige oppgaver som ikke er delegert fra overordnet kommunal instans, som planansvar for smittevernarbeidet, ansvar for personrettete tiltak som tvangsundersøkelse, innkreving av taushetsbelagte opplysninger, nedlegging av arbeidsforbud og å handle på kommunestyrets vegne i hastesaker. Smittevernlegen pålegges ikke noen form for beredskap. Stedfortreder er oppnevnt. Videre må varslingsrutinene gjøres kjent og være tilgjengelige på den døgnbemannede legevakten. Dersom smittevernlege ikke er tilgjengelig, tillegges ansvaret for første fase av smittevernarbeidet / -tiltakene vakthavende lege på den kommunale legevakt. Kommunen ved smittevernlegen og aktuelle faginstanser plikter å påse på at alle ansvarlige er kjent med og i stand til å utføre sine plikter i henhold til Smittevernloven.

6.2.2 varsling Varslingsplan: SMITTE OPPDAGES av Allmennlege, offentlig lege, legespesialist, legevaktslege, politi, toll- eller annen offentlig myndighet MELDING TIL SMITTEVERNLEGEN Smitten vurderes som mindre i omfang og takles direkte av smittevernlegen iht. rutinebeskrivelse Smitten vurderes som alvorlig og Kommunal kriseleing varsles Gjennom Ordførar FOLKEHELSA varsles. KKL,KOMMUNAL KRISELEIEING Ordfører kaller inn KKL sine medlemmer og i tillegg: helseleiear og Kommunelege 1 Evt. ved behov: Smittevernlege Mattilsynet, leiande helsesøster, teknisk sjef,,, Lensmannen i Etne, andre HANDLING Det lages en aksjonsplan som skal inneholde : Kartlegging Kurative tiltak Avgrensing/forebygging Info til publikum/massemedia Evaluering

6.2.3 Organisering Smittevernlegen varsler Ordførersom etter vurdering innkaller Kommunalt kriseteam KKL sjå Plan for kommunal kriseleing revisjon 280105 som vurderer sin faglig sammensetning etter behov. Smittevernlegen/kommunelege 1 er rådets faglige konsulent og innkaller evt fylkesutnevnte infeksjonsleger ved behov. Ordfører er leder og har ansvar for at det blir utnevnt folk til sekretariatsfunksjon. Sekretariatet skal føre logg, skrive referater, arkivere dokumentasjon og sørge for kommunikasjon.jfr plan for KKL. 6.2.4 Kommunikasjon Må sikres internt i forhold til beredskapsgruppas medlemmer og eksternt i forhold til andre samarbeidspartnere. Fylkeslegen skal informeres ved alvorlige situasjoner. 6.2.5 aksjonsplan Det bør i forhold til det enkelte utbrudd utarbeides en systematisk plan for: kartlegging kurative tiltak avgrensning forebygging evaluering Klar dokumentasjon på ansvar og tidsfrister er et krav både i forhold til informasjon, koordinering og evaluering. Disponering av personell må avklares, samt betalingsansvar i forhold til igangsatt tjenester og tiltak. 6.2.6 informasjon Før KKl blir innkalt En person - helseleder - tillegges hovedansvar for mediekontakten. De øvrige kan gi informasjon i henhold til gjeldende bestemmelser og rutiner for pressekontakt. Det er viktig at det gis entydige og likelydende råd om hvordan folk skal forholde seg for ikke å bli smittet, samt råd til de som tror seg smittet. Aksjonplanen kan legge informasjonsansvar til andre etter behov. Dersom KKl er varsla er det presseansvarleg for KKL som har informasjonsansvar jfr plan. Bruk av pressemeldinger gir på en grei måte dokumentasjon på hvilken informasjon som er gitt. Kommunens informasjonssekretær tiltrer etter behov, spesielt i situasjoner hvor det kan bli aktuelt å varsle hele / deler av befolkningen via nærradio, lokal-tv, lokalpresse og / eller NRK. Generelt anbefales så åpen informasjon som mulig i forhold til personvernet. Rådmannen informeres løpende.

7. PROSEDYRER I EN BEREDSKAPSSITUASJON Momentliste til bruk i utbruddssituasjoner: 7.1 ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere Lokaliser smittekilden Finn ytterligere smittespredning Vurder smittesanering Vurder massevaksinering Kontakt apotek eller folkehelsa ved behov for større leveranser Vannforsyning, matvareberedskap: Skaff forsikring om at adekvate tiltak er truffet av kompetent organ (f.eks. at Mattilsynet har bekjentgjort kokepåbud, har stengt bedrift m.m., at det er etablert alternative forsyningslinjer etc. Transport og destruksjon av smitteavfall Skadedyrsutryddelse Møteforbud, stengning av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler og barnehager 7.2 DIAGNOSTIKK AV SMITTSOMME SYKDOMMER Aktuelt med massediagnostikk? Analyser behov for ekstern hjelp Obduksjon? 7.3 BEHANDLING AV SMITTSOMME SYKDOMMER Planlegg masseterapi, kontakt apotekene Innkalling av helsepersonell Bruk av helseberedskapsplan og personelloversikt Omlegging av vanlig drift, omdisponering av ressurser Planlegg evt. masseisolasjon

8. ORGANISERING (BRUK VEDLEGG 6 I TILLEGG) 8.1 PERSONELL KOMMUNELEGE I/ SMITTEVERNLEGE Mattilsynet tilsynsveterinær kontrollteknikere inspektører lab personale Etne legesenter 3 leger Skånevik legesenter 1 lege Sykepleiarar ٱ Etne og Skånevik sykeheim Etne og Skånevik helsestasjon 2 helsesøster Røde Kors Brannvesen sivilsforsvar Smittevernarbeidet skal ledes av smittevernlegen. Arbeidsoppgavene framgår av lovteksten, jfr. punkt 1.3.1. Smittevernlegen. 9. PRAKTISK ARBEIDSMETODE Smittevernlegen vil basere sitt arbeide på de siste oppdaterte opplysninger på infeksjonsmedisinsk hold. Dette fås gjennom følgende kilder: MSIS Folkehelsas nettsider: www.folkehelsa.no, evt. konferer smittevernvakta ved folkehelseinstituttet, tlf. 22042348(døgnvakt) Fagbøker, for eksempel SmittevernHåndbok fra folkehelseinstituttet Når det blir meldt / oppgitt en allmennfarlig smittefarlig sykdom skal: 1. Opplysningene dobbeltsjekkes 2. Oppslag i faglitteratur evt. direkte kontakt med infeksjonsmedisiner for supplerende opplysninger og informasjon om sykdommen. 3. Juridiske forhold skal belyses (Smittevernlov, Lov om helsetjenesten i kommunene, Drikkevannsforskriften og andre forskrifter) 4. Oppdatering av siste gjeldende anbefalinger for behandling, forebyggende og miljørettede tiltak. 5. Det skal vurderes om "Kommunalt Kriseteam " skal kalles inn. 6. Det skal nedtegnes en aksjonsplan med tiltak,dokumentasjon av arbeidet og gjennomføringen. Dokumenteringen skal skje skritt for skritt. 7. Det skal gis informasjon til media etter at pårørende er informert

10. VEDLEGG Vedlegg Tittel nr. 1 Lov om vern mot smittsomme sykdommer 2 Meldingspliktige sykdommer i MSIS og tuberkuloseregisteret 3 MSIS Melding Gruppe A B C Merknad 4 Aktionsplan Legionellose 5 Varslingspliktig sykdom 6 Aksjonsplan smittevern 7 Aksjonsplan TBC Ansvar smittevernlege 8 Aksjonsplan pandemisk influensa 9 9. Rutiner ved mistanke om Ansvar: Næringsmiddeltilsynet næringsmiddelbåren infeksjon (inkl. drikkevann) 10 Plikt til undersøkelse av tuberkulose Ansvar: Helsestasjonen 11 Tuberkulosekontroll rutine 12 Tuberkuloseundersøkelse av fklyktninger 13 Smitteoppsporing ved tuberkulose 14 Mrsa,us og oppfølging Smittevernlege 15 Hiv aids forebygging og tiltak 16 Isolasjon og tiltak 17 Fugleinfluensa plan og tiltak

Lov om vern mot smittsomme sykdommer LOV 1994-08-05 nr 55: Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Vedlegg 1 Se brukeravtalen for vilkårene for bruk av dokumenter fra Lovdatas nettsted.. DATO: LOV-1994-08-05-55 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE: 1995-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-65 fra 2006-01-01 SENTRALE FORSKRIFTER INNHOLD Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Kap. 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål 1-2. Lovens virkeområde 1-3. Definisjoner Kap. 2. Informasjon til smittede personer, unntak fra taushetsplikt, meldinger og varsler 2-1. Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer. 2-2. Enkelte unntak fra taushetsplikt 2-3. Meldingsplikt for leger. Varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre Kap. 3. Undersøkelser og vaksinasjoner 3-1. Undersøkelse av befolkningen 3-2. Forhåndsundersøkelse av arbeids- og utdanningssøkere, undersøkelse av arbeidstakere og personer under utdanning 3-3. Forhåndsundersøkelse av pasienter 3-4. Undersøkelse av gravide 3-5. Legens plikt til å foreta undersøkelse av smittede personer 3-6. Legens plikt til å foreta smitteoppsporing. 3-7. Kartleggingsundersøkelse og metodeutprøving 3-8. Vaksinering og immunisering av befolkningen 3-9. Forskrifter om undersøkelser og vaksinasjoner Kap. 4. Andre smitteverntiltak 4-1. Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering

4-2. Forbud mot utførelse av arbeid m.m. 4-3. Karantenebestemmelser 4-4. Transport av smittefarlig materiale 4-5. Obduksjon 4-6. Gravferd og transport av lik 4-7. Sykehusinfeksjoner 4-8. Massemedier - informasjonsplikt 4-9. Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak 4-10. Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter Kap. 5. Plikter for smittede personer - tvangstiltak 5-1. Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom 5-2. Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering 5-3. Tvungen isolering i sykehus 5-4. Gjennomføring av isolering i sykehus 5-5. Forberedelse til tvangssak for smittevernnemnda 5-6. Oppnevning av fullmektig for den smittede m.m. 5-7. Vedtak og begrunnelse 5-8. Hastevedtak 5-9. Overprøving av tvangsvedtak Kap. 6. Rett til smittevernhjelp m.m. 6-1. Rett til smittevernhjelp 6-2. Gratis tjenester og tiltak Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet 7-1. Kommunens oppgaver 7-2. Kommunelegens oppgaver 7-3. Det regionale helseforetakets ansvar 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver 7-5. Smittevernnemndas myndighetsområde 7-6. Smittevernnemndas sammensetning 7-7. (Opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (i kraft 1 jan... 7-8. Smittevernnemndas sammensetning i den enkelte sak 7-9. Nasjonalt folkehelseinstitutt 7-10. Sosial- og helsedirektoratets oppgaver 7-10a. Statens helsetilsyns oppgaver 7-11. Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap 7-12. Særlig fullmakt for Kongen Kap. 8. Straff, erstatning, klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser 8-1. Straff 8-2. Erstatning for personskade 8-3. Klage over vedtak 8-4. Gjennomføring og utfylling 8-5. Forholdet til vedtak etter eldre lovgivning 8-6. Ikrafttredelse m.m. 8-7. Oppheving av andre lover. 8-8. Endringer i andre lover

Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Jfr. tidligere lover 16 mai 1860, 8 mai 1900, 5 juli 1946 nr. 1, 12 des 1947 nr. 4, 12 des 1947 nr. 15, 12 des 1947 nr. 16, 19 des 1952 nr. 1, 26 nov 1954 nr. 2. Kap. 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven. 1-2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for enhver som oppholder seg i Norge. Departementet kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven overfor personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bosted i Norge. Departementet kan også gi forskrifter om at loven skal gjelde for personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til Norge. Departementet kan gi forskrifter om anvendelse av loven på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, og på norske fartøy og luftfartøy hvor de enn befinner seg. Lovens bestemmelser gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat. Kongen kan gi regler til gjennomføring av avtale med fremmed stat om forhold som omfattes av denne loven. 1-3. Definisjoner Med følgende uttrykk i loven her forstås: 1. smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. 2. en smittet person: en person som har en smittsom sykdom som nevnt i nr. 1. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at

personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person. 3. allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. 4. alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Sosial- og helsedirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Departementet fastsetter i forskrift hvilke smittsomme sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). Kap. 2. Informasjon til smittede personer, unntak fra taushetsplikt, meldinger og varsler 2-1. Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer. Den undersøkende eller behandlende legen skal snarest mulig gi en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom a) informasjon om den sykdommen legen mener den smittede har, dens smittsomhet og smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder, b) særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre (personlig smittevernveiledning). Er den smittede under 12 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender når det gjelder smittefaren, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning etter første ledd. Er den smittede mellom 12 og 16 år, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning. Opplysninger må likevel ikke gis til dem som har omsorgen, hvis den smittede eller andre som kjenner den smittedes situasjon har innvendinger mot at dette blir gjort og legen mener at innvendingene bør respekteres. Hovedinnholdet av den informasjon og den personlige smittevernveiledning som legen gir til den smittede, skal føres inn i pasientens journal. 2-2. Enkelte unntak fra taushetsplikt

Når det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom sykdom fra en smittet person, og det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger underlagt taushetsplikt, skal legen så langt råd er, søke å oppnå medvirkning eller samtykke fra den smittede slik at nødvendige opplysninger kan bli gitt. Er det ikke mulig å oppnå tilstrekkelig medvirkning eller samtykke fra den smittede, kan det gis opplysninger om smittestatus og andre helt nødvendige opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Legen kan gi opplysningene til a) helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten eller som har ansvar for at annet personell, andre pasienter eller besøkende ikke smittes, når det er overveiende sannsynlig at helsepersonellet, pasientene eller de besøkende er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, b) annen lege i sammenheng med smitteoppsporing etter 3-6, c) den som med overveiende sannsynlighet er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, d) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom, når opplysningene kan motvirke at sykdommen blir overført til andre, eller er avgjørende for å kunne begynne medisinsk behandling av den smitteutsatte, eller e) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom fordi den smittede har opptrådt klanderverdig. Dersom faren for overføring etter bokstav c er overhengende og innlysende, skal opplysningene gis, med mindre legen vet at en annen lege gir opplysningene eller at opplysningene allerede er kjent for dem som skal ha dem. Er legen i tvil om opplysninger bør gis etter andre ledd, kan legen forelegge spørsmålet for kommunelegen til uttalelse. Nekter legen å gi opplysninger, kan den som ønsker opplysninger etter andre ledd, eller kommunelegen forelegge spørsmålet for fylkesmannen, som kan bestemme at opplysningene skal gis. Når opplysninger gis med hjemmel i andre ledd, skal legen informere den smittede skriftlig om at opplysningene er gitt. Når vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan en tannlege, jordmor eller sykepleier gi nødvendige opplysninger til den smittede personens lege eller til kommunelegen. Helsepersonell som mottar opplysninger etter denne paragrafen, har samme taushetsplikt som den som gir opplysningene. Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsetilsynet i fylket, Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 2-3. Meldingsplikt for leger. Varslingsplikt for sykepleiere og jordmødre

En lege som oppdager en smittet person, har meldingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. En sykepleier eller jordmor som i sin virksomhet oppdager en smittet person har varslingsplikt etter forskrifter gitt i medhold av fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Den som etter første ledd mottar opplysninger undergitt taushetsplikt, har samme taushetsplikt som dem som gir opplysningene. Når en lege som er meldingspliktig etter bestemmelsen i første ledd, gir en melding som identifiserer en person, skal legen informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingen og hva den skal brukes til. Kongen i Statsråd kan gi forskrifter om behandling av helseopplysninger, herunder om bruk av navn, fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn i samsvar med helseregisterloven. Forskriftene skal angi formålet med behandlingen av opplysningene, og hvilke smittsomme sykdommer som skal meldes eller varsles. Kongen i Statsråd kan også gi forskrifter om meldingsplikt for bivirkninger av forebyggende tiltak, og om undersøkelse, behandling og andre tiltak etter loven. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvem som skal melde eller varsle, og om formkrav, meldingsskjemaer og frister for meldingene og varslene, herunder om hvem som kan eller skal motta meldinger og varsler. Uten samtykke fra departementet kan verken private eller offentlige sette i verk meldingsordninger for smittsomme sykdommer hos mennesker. Dette gjelder ikke interne systemer. Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller når det er fare for slikt utbrudd, og når det er nødvendig av hensyn til smittevernet, kan Sosial- og helsedirektoratet med øyeblikkelig virkning pålegge personer som nevnt i første ledd midlertidige meldings- og varslingsplikter som fraviker fra forskrifter etter fjerde ledd uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). Kap. 3. Undersøkelser og vaksinasjoner 3-1. Undersøkelse av befolkningen Når det er avgjørende for å kunne bedømme hvilke forebyggende tiltak eller undersøkelses-, behandlings- eller pleietiltak som er nødvendige for å forebygge en smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, kan departementet i forskrift fastsette plikt for befolkningen eller grupper av den til å gjennomgå bildeundersøkelse, tuberkulinprøving, blodprøvetaking, eller andre tilsvarende undersøkelser som kan gjøres uten fare. En plikt som nevnt i første ledd, kan ikke omfatte endoskopi, biopsi, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser/inngrep. Er den smittede under 16 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender, skal den som har omsorgen for den smittede, medvirke til at vedkommende oppfyller pliktene etter første ledd.

3-2. Forhåndsundersøkelse av arbeids- og utdanningssøkere, undersøkelse av arbeidstakere og personer under utdanning Når smittede personer kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smittsom sykdom i sitt arbeid eller sin virksomhet og hensynet til smittevernet krever det, kan departementet i forskrift fastsette a) at arbeids- eller utdanningssøkere før ansettelse eller opptak skal gjennomgå undersøkelse som nevnt i 3-1, b) at arbeidstakere eller skoleelever/studenter skal gjennomgå slike undersøkelser. 3-3. Forhåndsundersøkelse av pasienter En helseinstitusjon kan kreve at en pasient skal la seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom, før det blir foretatt en diagnostisk utredning, og før pasienten får behandling eller pleie. En slik undersøkelse kan ikke fastsettes som rutine for alle pasienter og kan ikke omfatte endoskopi, biopsi, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser/inngrep. Forhåndsundersøkelse kan kreves bare når en slik sykdom vil forårsake ekstraordinære forebyggende tiltak av hensyn til faren for overføring til andre pasienter eller til personale, og såfremt tiltakene kan gi vesentlig større sikkerhet mot smitteoverføring eller bety en vesentlig lettelse eller besparelse for helsetjenesten. Forhåndsundersøkelse etter første ledd må ikke føre til at behandlingen av pasienten blir alvorlig forsinket, eller til at han eller hun blir utsatt for fare eller urimelig ulempe. Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til fylkesmannen. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 3-4. Undersøkelse av gravide Departementet kan gi forskrifter om plikt for gravide til å avgi blodprøve eller gjennomgå nødvendig undersøkelse som kan gjøres uten fare, når formålet med undersøkelsen er å fastslå om det er grunn til å sette i verk tiltak for å motvirke at en allmennfarlig smittsom sykdom blir overført til barna. 3-5. Legens plikt til å foreta undersøkelse av smittede personer Legen skal være særlig oppmerksom på muligheten for at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom. En lege som får mistanke om at en pasient har en allmennfarlig smittsom sykdom, skal etter samtykke fra pasienten foreta eller sette i verk de undersøkelser som er nødvendige for å bringe på det rene om det foreligger en slik sykdom. I så fall skal legen straks og i samråd med den smittede pasienten gjøre sitt for å motvirke at sykdommen blir overført til andre. Hvis det er tvil etter første ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt ta kontakt med kommunelegen. Tar legen kontakt med kommunelegen, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet.

En lege plikter å undersøke en smittet person, ta blodprøve eller foreta andre nødvendige undersøkelser, når smittevernnemnda har gjort vedtak etter 5-2 og undersøkelsen kan gjennomføres uten fare. 3-6. Legens plikt til å foreta smitteoppsporing. En lege som har sikker kunnskap eller har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes overføring av smitte fra en person til en annen, skal foreta smitteoppsporing dersom dette er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det. Legen skal i så fall spørre den smittede om hvem smitten kan være overført fra, om når og på hvilken måte smitteoverføringen kan ha skjedd og om hvem han eller hun kan ha overført smitten til. Er vilkårene etter første ledd oppfylt skal legen, eventuelt gjennom den smittede, ta kontakt med dem som smitten kan være overført fra eller til og undersøke disse. Plikten bortfaller dersom den smittede pasienten eller de som han eller hun oppgir som smittekilder eller mulig smittet, godtgjør at aktuelle personer allerede er undersøkt eller får nødvendig behandling eller omsorg. Dersom legen ikke ser seg i stand til å gjennomføre smitteoppsporing og oppfølging av de mulig smittede etter første og andre ledd, skal legen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi underretning om dette til kommunelegen hvis hensynet til smittevernet krever det. Legen skal da også gi opplysning om smittekontakter. Det samme gjelder dersom legen har grunn til å anta at en smittet person ikke følger den personlige smittevernveiledningen som legen har gitt etter 2-1. Legen skal alltid ta kontakt med kommunelegen når det er mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes miljøsmitte, f.eks. en sykdom som skyldes overføring av smitte fra drikkevann, matvarer eller dyr. Hvis en lege tar kontakt med kommunelegen etter tredje ledd, skal kommunelegen overta den videre oppklaring og oppfølging når det viser seg at den første legen ikke har de nødvendige forutsetninger for arbeidet. Dersom kommunelegen får opplysninger om en smittet person som bor eller oppholder seg utenfor kommunen, skal kommunelegen uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi opplysningene til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor eller oppholder seg, hvis hensynet til smittevernet krever det. 3-7. Kartleggingsundersøkelse og metodeutprøving Tilgjengelig blod, serum og annet biologisk materiale fra mennesker kan ikke analyseres med henblikk på en smittsom sykdom for et ikke-diagnostisk formål uten samtykke fra de personene prøvene stammer fra. Laboratorier/institusjoner kan likevel utføre kartleggingsundersøkelser ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med undersøkelsen er å: - overvåke utviklingen av en epidemi som sprer seg i befolkningen, eller - belyse forekomsten av en smittsom sykdom i befolkningen eller en del av den, eller - bedømme om og i tilfelle hvor godt befolkningen er beskyttet mot en smittsom sykdom

som det vaksineres mot, og undersøkelsens resultat er av betydning for smittevernarbeidet. Laboratorier/institusjoner kan også utføre metodeutprøving ved bruk av tilgjengelig prøvemateriale som nevnt i første ledd uten samtykke fra de som har avgitt prøvene dersom formålet med utprøvingen er å utvikle ny metodikk eller forbedre eksisterende metodikk for påvisning og karakterisering av en smittsom sykdom. Sosial- og helsedirektoratet kan pålegge et laboratorium eller en institusjon å utføre kartleggingsundersøkelser som nevnt i andre ledd når dette anses påkrevd av hensyn til smittevernet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av undersøkelser etter denne paragraf, og om bruken av resultatene, herunder plikt for laboratorier/institusjoner til å gi melding om analysefunn uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 3-8. Vaksinering og immunisering av befolkningen Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunehelsetjenesten skal tilby befolkningen dette programmet. Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert a) må oppholde seg innenfor bestemte områder, b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse. Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Sosial- og helsedirektoratet påby vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd. Kongen i Statsråd kan i forskrift fastsette at helsepersonell uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal gi nødvendige opplysninger for gjennomføring av et kontrollsystem basert på vaksinasjonsregistre, og gi regler for slike registre, jf. helseregisterloven. Endret ved lover 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 3-9. Forskrifter om undersøkelser og vaksinasjoner

Departementet kan gi forskrifter om den nærmere gjennomføringen av smitteverntiltak etter 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-8 andre og tredje ledd, herunder om a) hvilke grupper av befolkningen som tiltakene skal omfatte, og om fritak, b) hvem som kan gi fritak, og om tilsyn med gjennomføringen av tiltakene, c) at enkelte undersøkelser og vaksinasjoner bare må utføres av særskilt godkjent helsepersonell, hvem som kan gi godkjenning, og hvilken opplæring personellet må gjennomgå for å få slik godkjenning, d) plikt for helsepersonell til å foreta eller medvirke ved undersøkelser og vaksinasjoner, e) at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Sosial- og helsedirektoratet bestemmer, og at de må foretas av noen som Sosial- og helsedirektoratet har godkjent, f) hvem som skal dekke utgiftene med tiltakene. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). Kap. 4. Andre smitteverntiltak 4-1. Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta a) forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet, b) stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser - eller begrensninger i aktiviteter der, c) stans eller begrensninger i kommunikasjoner, d) isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen, e) pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering. Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Sosial- og helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet. Har kommunestyret eller Sosial- og helsedirektoratet truffet vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som den ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret sørge for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter for kravet om vederlag. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i bokstav e, kan kommunestyret bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i første ledd

bokstav d og e, kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 4-2. Forbud mot utførelse av arbeid m.m. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet eller delta i undervisningen for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Ved nytt vedtak kan forbudet forlenges med opptil tre uker. Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen sammen med legen som det regionale helseforetaket har utpekt etter 7-3 tredje ledd. Fylkesmannen avgjør klage over vedtak. Når legene som skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige, skal fylkesmannen delta i avgjørelsen. Sosial- og helsedirektoratet avgjør klagen når fylkesmannen har vært med i første instans. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak etter denne paragrafen. Når smittede personer gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan departementet i forskrift fastsette at det skal være forbudt for smittede personer å utføre et bestemt arbeid eller deler av det eller delta i undervisning. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 4-3. Karantenebestemmelser Kongen kan gi forskrifter for å motvirke at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller spres til andre land (karantenetiltak), herunder bestemmelser om tiltak som gjelder personer, dyr, transportmidler, varer og gjenstander som kan tenkes å overføre smittsomme sykdommer. I forskriftene kan Kongen også fastsette nærmere krav til undersøkelser, smittesanering og dokumentasjon i forbindelse med innreise til og utreise fra Norge og i forbindelse med inn- og utførsel av varer. 4-4. Transport av smittefarlig materiale Innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan overføre smitte til mennesker skal skje på en forsvarlig måte, slik at smittefaren blir så liten som mulig.

Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger og andre nærmere bestemmelser om innførsel, transport og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan bety en fare for overføring av smittsom sykdom til mennesker. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 4-5. Obduksjon Kommunelegen kan vedta at en avdød med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres dersom det er nødvendig for å fastslå sykdommens art eller for å påvise andre forhold som det er viktig å kjenne til for å kunne forebygge en slik sykdom eller motvirke at den blir overført. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom bærer staten utgiftene for rekvirerte obduksjoner. 4-6. Gravferd og transport av lik Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder bestemme at avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak i forbindelse med gravferder. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om transport av lik innenfor landet og fra og til utlandet, og fastsette hygieniske bestemmelser i forbindelse med gravferd, herunder minimums- og maksimumskrav til emballering og hvilke opplysninger som transportør, begravelsesbyrå og andre kan kreve. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 4-7. Sykehusinfeksjoner Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om tiltak for å motvirke sykehusinfeksjoner. I forskriften kan det gis bestemmelser for helsepersonell og eiere av virksomheter som driver medisinsk undersøkelse, behandling eller pleie, for å forebygge eller motvirke at pasienter, ansatte eller andre blir påført infeksjoner. Det kan gis egne bestemmelser om smittevern for pasienter som har nedsatt immunforsvar, herunder at slike pasienter kan undersøkes, behandles eller pleies bare ved institusjoner som departementet har godkjent. 4-8. Massemedier - informasjonsplikt Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet eller Sosial- og helsedirektoratet pålegge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til hele befolkningen eller avgrensede grupper av den. Den som har formidlet en melding etter bestemmelsen, har krav på vederlag. En klage har ikke utsettende virkning for iverksetting av vedtaket. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).

4-9. Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Etter pålegg fra kommunestyret har helsepersonell i kommunehelsetjenesten plikt til å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i de særlige oppgaver som smittevernarbeidet krever. Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, plikt til å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet etter kommunestyrets nærmere bestemmelse. Helsepersonell har plikt til å følge Sosial- og helsedirektoratets pålegg etter 7-10 om at en allmennfarlig smittsom sykdom skal forebygges, undersøkes, behandles, eller pleies etter bestemte faglige retningslinjer, eller at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Sosial- og helsedirektoratet bestemmer eller bare må gjøres av noen som Sosial- og helsedirektoratet har godkjent. En lege i kommunehelsetjenesten har plikt til å delta i forebyggelse av en allmennfarlig smittsom sykdom og i undersøkelse og behandling av en person som er smittet med en slik sykdom, når det er nødvendig og etter vedtak av kommunestyret. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 4-10. Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter Tjenestemenn ved politiet, skipskontrollen, losvesenet, tollvesenet og havnevesenet, på flyplasser, i næringsmiddelkontrollen og veterinærvesenet plikter å ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittsomme sykdommer. De plikter å bistå med gjennomføringen og overholdelsen av de bestemmelser som er gitt i denne loven eller kommunehelsetjenesteloven, eller i medhold av disse lovene. Tjenestemenn etter første ledd skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette kommunelegen når de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av en slik sykdom. Det samme gjelder når de blir oppmerksom på forhold som kan medføre en nærliggende fare for overføring av en slik sykdom og det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helsetjenesten. Hvis kommunelegen ikke er til stede, skal tjenestemennene underrette fylkesmannen. Veterinærer og veterinærmyndighetene skal straks underrette kommunelegen eller fylkesmannen ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker. Næringsmiddelkontrollen skal straks underrette kommunelegen eller fylkesmannen ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler. I tillegg til pliktene etter første og andre ledd skal politiet etter anmodning bistå med gjennomføringen av tiltak etter 4-1, 4-3, 5-2, 5-3 og 5-4. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere plikter for andre myndigheter, herunder bestemme hvem som skal betale for utgiftene til bistand.

Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). Kap. 5. Plikter for smittede personer - tvangstiltak 5-1. Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom Den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra. Dersom overføringen kan ha skjedd ved miljøsmitte, f.eks. drikkevann, matvarer eller dyr, har vedkommende også plikt til å opplyse om dette. Dessuten har vedkommende plikt til å opplyse hvem han eller hun selv kan ha overført smitten til. Opplysningene skal gis til den undersøkende legen eller til kommunelegen. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å ta imot den personlige smittevernveiledning som legen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til om nødvendig å la seg isolere. 5-2. Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen eller eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg undersøke av lege. Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse etter første ledd, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til legeundersøkelse og eventuelt til kortvarig isolering. Slik tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering kan bare gjennomføres for å klarlegge om det foreligger en allmennfarlig smittsom sykdom, og dette er nødvendig for å motvirke overføring av en slik sykdom til andre og såfremt undersøkelsen kan skje uten fare. Tvungen isolering kan vedtas for opptil sju dager. Når det er forsvarlig å foreta legeundersøkelsen uten innleggelse i sykehus ut fra hensynet til den smittede eller dem som skal undersøke, kan undersøkelsen gjøres poliklinisk eller på et annet egnet sted. Før det blir gjort vedtak om tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering, skal den smittede personen gis varsel slik at han eller hun får uttale seg om spørsmålet. Varsel kan sløyfes når det ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at undersøkelsen eller isoleringen ikke kan gjennomføres. Vedtak etter andre og tredje ledd skal gjøres av smittevernnemda, se 7-5 til 7-8, etter reglene i 5-5 til 5-7. Se likevel 5-8 om hastevedtak. Det har ikke utsettende virkning dersom vedtaket bringes inn for tingretten. Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). 5-3. Tvungen isolering i sykehus

Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen, eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg isolere. Dersom en smittet person motsetter seg isolering etter første ledd og andre tiltak som kan forebygge eller motvirke overføring av sykdommen har vært forsøkt eller det er overveiende sannsynlig at slike tiltak ikke vil føre frem, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til isolering. Slik tvungen isolering kan bare gjennomføres når dette etter en helhetsvurdering er den klart mest forsvarlige løsningen i forhold til faren for smitteoverføring og den belastningen som tvangsinngrepet må antas å medføre, og det er overveiende sannsynlig at andre ellers vil bli smittet. Vedtak etter denne paragrafen kan gjøres for opptil tre uker. Ved nytt vedtak kan isoleringstiden forlenges med opptil seks uker om gangen inntil et år fra første vedtak. I sammenheng med forlengelse av isoleringstiden kan det vedtas tvungen medikamentell behandling når dette kan redusere isoleringstiden vesentlig. Tvungen medikamentell behandling kan bare gjennomføres når den kan gjøre en smittet person smittefri og er uten fare eller større ubehag. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om behandlingen. Vedtak om tvungen isolering i sykehus og medikamentell behandling gjøres av smittevernnemnda, se 7-5 til 7-8, etter reglene i 5-5 til 5-7. Det har ikke utsettende virkning dersom vedtaket bringes inn for tingretten. Tvangsvedtaket skal oppheves av avdelingens overlege så snart vilkårene for innleggelsen ikke lenger foreligger. Smittevernnemnda skal varsles så tidlig som mulig, og senest tre døgn før den smittede blir utskrevet. Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 5-4. Gjennomføring av isolering i sykehus Innleggelse til tvungen undersøkelse og kortvarig isolering etter 5-2 eller isolering etter 5-3 skal skje i en egnet sykehusavdeling eller sengepost. Avdelingen eller sengeposten skal være spesielt lagt til rette for å motta smittede slik at de kan få det medisinske og pleiemessige behandlingstilbud som vil føre til så kortvarig isolering som mulig. Under isoleringen kan det iverksettes pleiemessige og sikkerhetsmessige tiltak for å gjennomføre en effektiv isolering. Tiltakene skal være begrenset til det som er helt påkrevd i forhold til faren for smitteoverføring. Oppholdet skal så langt råd er gi muligheter for normal livsutfoldelse og kontakt med nære pårørende. Når særlige forhold krever det, kan smittede personer isoleres i andre institusjoner godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere krav til de fysiske og faglige forholdene ved sykehus og andre institusjoner som nyttes til isolering. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 5-5. Forberedelse til tvangssak for smittevernnemnda

En sak om vedtak etter 5-2 eller 5-3 innledes ved at kommunelegen utarbeider forslag til tiltak etter den aktuelle paragrafen. I forslaget skal det redegjøres for de omstendigheter kommunelegen legger til grunn for det tiltak som blir foreslått. Forslaget skal forelegges fylkesmannen, som omgående skal sende det til smittevernnemnda. Sosial- og helsedirektoratet kan selv reise sak for nemnda. Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 5-6. Oppnevning av fullmektig for den smittede m.m. Har den smittede ikke allerede engasjert advokat, skal smittevernnemndas leder eller sekretariatet sørge for at det blir utpekt advokat for ham eller henne. Advokaten skal omgående gjøres kjent med forslaget og de vedlagte dokumenter, og om mulig gis frist for skriftlig framstilling, framleggelse av dokumenter, og opplysninger om hvilke vitner advokaten ønsker å føre. De begrensninger i den smittedes rett til å se saksdokumentene som er fastsatt i forvaltningsloven 19 første ledd bokstav c og de begrensinger i den smittedes rett til innsyn i sin journal med vedlegg som er fastsatt for innsynsretten, gjelder ikke når smittevernnemnda er anmodet om å gjøre vedtak etter loven. 5-7. Vedtak og begrunnelse Smittevernnemnda skal komme sammen så raskt som mulig for å drøfte saken. Til møtet i nemnda kan en representant for den som har begjært tvangsvedtaket og den smittedes fullmektig møte. Dersom noen av partene ønsker det, skal de under møtet gis anledning til vitneførsel og til å legge frem annet materiale det ikke har vært mulig å presentere under saksforberedelsen. Vedtaket skal gjøres umiddelbart etter at drøftingene i smittevernnemnda er slutt. Reglene i tvistemålsloven om dommers innhold og begrunnelse gjelder tilsvarende. I meldingen om vedtaket skal det særskilt gjøres oppmerksom på overprøvingsadgangen etter 5-9. 5-8. Hastevedtak Hastevedtak etter 5-2 kan gjøres av kommunelegen sammen med den legen som det regionale helseforetaket har utpekt etter 7-3 tredje ledd. Blir de ikke enige, gjelder 4-2 tredje ledd tilsvarende. Et hastevedtak etter 5-2 kan gjøres bare dersom de interesser som vedtaket skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke blir gjort eller gjennomført straks. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417). 5-9. Overprøving av tvangsvedtak

Smittevernnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. 9-10, første, andre, fjerde og femte ledd. Dette gjelder også hastevedtak etter 5-8. Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Kap. 6. Rett til smittevernhjelp m.m. 6-1. Rett til smittevernhjelp Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven 2-1 første og annet ledd. Den som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp som nevnt i dette leddet kan ikke nektes med den begrunnelse at det ikke er dekning for utgiftene på vedtatte budsjetter. Den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til Helsetilsynet i fylket hvor han/hun mener feil er begått. Slik klagerett har også pårørende. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen, herunder smittevernhjelp mot andre smittsomme sykdommer. Endret ved lover 2 juli 1999 nr. 61 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 6-2. Gratis tjenester og tiltak Departementet kan bestemme at tjenester eller tiltak etter loven skal være gratis for den som er i fare for å bli smittet med smittsomme sykdommer, eller som allerede er det. Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet 7-1. Kommunens oppgaver Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder - skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, - drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de

forebygges, - sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, - sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 48. 7-2. Kommunelegens oppgaver Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegenes oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. Kommunelegen skal a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver.

Når kommunen har lagt smittevernoppgavene til et interkommunalt organ, jf. 7-1 sjette ledd, kan kommunestyret delegere kommunelegens myndighet etter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet. Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 48. 7-3. Det regionale helseforetakets ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste. Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført. Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter 4-2 og 5-8 sammen med kommunelegen. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417). 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Jf. lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 7-5. Smittevernnemndas myndighetsområde Gjennomføring av tiltak med tvang etter denne lovs 5-2 og 5-3 avgjøres av smittevernnemnda. Smittevernnemnda er den av fylkesnemndene for sosiale saker jfr. sosialtjenesteloven 9-1 som departementet utpeker til denne oppgaven. Når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, jfr. 1-3 nr. 4 kan flere fylkesnemnder utpekes til smittevernnemnder. Reglene i sosialtjenestelovens kap. 9 gjelder i den utstrekning annet ikke fremgår av loven her. Departementet kan bestemme at smittevernnemnda også skal behandle andre saker etter loven her. 7-6. Smittevernnemndas sammensetning Smittevernnemnda settes sammen etter reglene i sosialtjenesteloven 9-2. Før det blir oppnevnt utvalg, jf. første ledd, skal det innhentes forslag fra fylkesmannen og de regionale helseforetakene.

Smittevernemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt i samsvar med bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 5. Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 17 juni 2005 nr. 65 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614). 7-7. (Opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).) 7-8. Smittevernnemndas sammensetning i den enkelte sak I den enkelte sak skal smittevernnemnda være sammensatt av lederen pluss to medlemmer som trekkes ut, ett fra hvert av de utvalg som er nevnt i 7-6. 7-9. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med: - oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner, - antimikrobiell resistensutvikling, - laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og - skadedyrbekjempelse. Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 56 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 22 juni 2001 nr. 698), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 7-10. Sosial- og helsedirektoratets oppgaver Gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven skal Sosial- og helsedirektoratet medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer. Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial- og helsedirektoratet bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer. På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524).

7-10a. Statens helsetilsyns oppgaver Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven. Dersom virksomheten drives på en måte som er i strid med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel i loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på andre måter er uheldige eller uforsvarlige, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Tilføyd ved lov 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524). 7-11. Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i forbindelse med smittsomme sykdommer. Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Endret ved lover 2 juli 1999 nr. 61 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502), 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417). 7-12. Særlig fullmakt for Kongen Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen, og for at det kan settes inn tiltak til vern om befolkningen. Om nødvendig kan Kongen gjøre avvik fra gjeldende lovgivning. Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold 3 og 4 gjelder tilsvarende. Kap. 8. Straff, erstatning, klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser 8-1. Straff Med unntak av overtredelse av plikter etter 5-1 eller plikter som omfattes av helsepersonellovgivningen straffes overtredelse av loven her eller av forskrift gitt i medhold av loven etter bestemmelsene i straffelovens 156 eller 357. 8-2. Erstatning for personskade

Staten plikter å erstatte en skade som alene eller sammen med andre årsaker kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner som blir satt i verk i medhold av denne loven. Denne plikten gjelder hvis staten ikke kan godtgjøre at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlig. Staten kan kreve å få dekket en erstatning som den har gitt etter første ledd, av noen som er ansvarlig etter de alminnelige erstatningsregler. Erstatningen utmåles etter reglene i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 3. Departementet kan oppnevne en nemnd til å behandle saker om erstatning etter loven her, og kan gi forskrifter om nemndas virksomhet. Paragrafen er opphevet for den offentlige helsetjenesten fra 1 jan 2003 ved lov 15 juni 2001 nr. 53 (iflg. res. 20 des 2002 nr. 1623). 8-3. Klage over vedtak Fylkesmannen avgjør klage over kommunalt eller interkommunalt vedtak såfremt ikke noe annet er bestemt i loven. Endret ved lover 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 25 juni 2004 nr. 48. 8-4. Gjennomføring og utfylling Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av denne loven. 8-5. Forholdet til vedtak etter eldre lovgivning Forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i lovbestemmelser som blir opphevet etter 8-7, står fortsatt ved lag inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne loven. 8-6. Ikrafttredelse m.m. Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I forbindelse med lovens ikrafttredelse eller senere kan departementet sette en frist for alle eller enkelte kommuner eller fylkeskommuner til å oppfylle de forpliktelser som loven pålegger kommunene eller fylkeskommunene. 8-7. Oppheving av andre lover. Når denne lov trer i kraft, oppheves følgende lover - - - 8-8. Endringer i andre lover Når denne lov trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - - Databasen sist oppdatert 7. mars 2006

Meldingspliktige sykdommer i MSIS og tuberkuloseregisteret Vedlegg 2 MELDINGSPLIKTIGE SYKDOMMER I MSIS OG TUBERKULOSEREGISTERET PER 1. JULI 2005 Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe A (nominativ melding)

Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjons-programmet Virushepatitter Mat- og vannbårne sykdommer Zoonoser Alvorlige, importsykdommer Alvorlige miljøsykdommer Alvorlige, systemiske sykdommer Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjons-programmet Difteri Kikhoste Kusma Meslinger Poliomyelitt Røde hunder Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom Tetanus (stivkrampe) Tuberkulose Virushepatitter Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Mat- og vannbårne sykdommer Botulisme Campylobacteriose E.coli-enteritt Giardiasis Listeriose Salmonellose Yersiniose Zoonoser Brucellose Ekinokokkose Lyme borreliose Miltbrann Nephropathia epidemica Rabies Trikinose Tularemi

Alvorlige, importsykdommer Flekktyfus Gulfeber Hemoragisk feber Kolera Lepra Malaria Pest Shigellose Tilbakefallsfeber Alvorlige miljøsykdommer Atypisk mykobakterieinfeksjon Legionellose Alvorlige, systemiske sykdommer Aids Alvorlig, akutt luftveissyndrom - sars Encefalitt Kopper Paratyfoidfeber Prionsykdommer Systemisk meningokokksykdom Systemisk pneumokokksykdom Systemisk gruppe A streptokokksykdom Systemisk gruppe B streptokokksykdom Tyfoidfeber Sykdommer eller bærertilstander forårsaket av visse resistente bakterier Smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker Smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker Smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker Gruppe B Gonore Hiv-infeksjon Syfilis Gruppe C (anonymisert melding) Genital chlamydiainfeksjon Influensaliknende sykdom (summarisk melding, bare fra utpekte leger og laboratorier)

Msis- melding vedlegg 3 Viser til meldeskajma på Folkehelsa :fhi.no

Aktionsplan Legionellose vedlegg 4

LEGIONELLOSE Publisert: 22.11.2005 13:20:11 Oppdatert: 22.11.2005 13:21:07 Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 46 arter av Legionella og 68 undergrupper (serogrupper). Ikke alle arter er kjent for å gi sykdom hos mennesker. Den viktigste er Legionella pneumophila, serogruppe 1. Serogruppe 4 og 6 er de mest vanlige som årsak til utbrudd av legionellose utenom serogruppe 1. Andre arter er ofte gitt navn etter stedet de ble funnet, f.eks. L. longbeachae og L. parisiensis. Legionellose kan manifestere seg som to ulike sykdomsbilder: Legionærsykdom som kan gi alvorlig pneumoni med høy letalitet. Beskrevet første gang under et utbrudd i 1976 ved et møte for krigsveteraner i USA.

Pontiacfeber som gir et mildt sykdomsbilde uten pneumoni og som vanligvis ikke trenger behandling. Beskrevet første gang under et utbrudd i byen i 1968. Det er de samme artene som kan forårsake både legionærsykdom og Pontiacfeber. Det første utbruddet av antatt legionellose ble beskrevet 1947. Sykdom hos mennesker ble antagelig mer vanlig etter at kjøleanlegg ble vanlig på 1950-tallet. Legionella finnes i vann og er utbredt i naturen. Innretninger som gir betingelser for oppvekst av Legionella og som sprer aerosol til omgivelsene, innebærer risiko for legionellasmitte. Slike innretninger kan være kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, boblebad, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener, samt prosessvann fra industrianlegg hvor vannet etter det er sluppet ut, kan omdannes til aerosoler. Kilden for spredning av legionellabakterien er ofte kjøletårn. Kjøletårn brukes for å fjerne overskuddsvarme i industrien eller i større bygg som hoteller, helseinstitusjoner, varemagasiner o.l. Flere utbrudd på cruiseskip er rapportert. Risikoen vil i Norge ofte være størst på sommeren når luftkondisjoneringsanlegg blir slått på etter vinteren. I Sverige og Danmark er det rapportert flere utbrudd i helseinstitusjoner, og da har smitten ofte kommet ned i lungene ved aspirasjon av legionellaholdig, lunkent vann. Vanligvis er nedsatt motstandskraft nødvendig for å bli alvorlig syk. Legionellose har tidligere vært en forholdsvis sjeldent diagnostisert sykdom i Norge. De fleste tilfellene som til nå er diagnostisert her i landet er hos personer smittet i utlandet i forbindelse med opphold på hoteller og andre overnattingssteder. Siste årene er det vært økt oppmerksomhet om sykdommen, og antall meldte innenlandssmittede tilfeller har dermed også økt. De fleste av tilfellene er sporadiske tilfeller uten tilknytning til overnattingssteder. Første registrerte utbrudd av legionellose i Norge var i Stavanger i 2001 med 28 smittede hvorav syv døde. Kilden var et kjøletårn i et hotell. Et større utbrudd i Sarpsborg- / Fredrikstad-området i 2005 med 54 syke hvorav 10 døde skyldtes utslipp fra en luftskrubber i et luftrenseanlegg ved en treforedlingsbedrift. Det er aldri registrert nosokomiale utbrudd i Norge. Smittemåte Luftsmitte (fjerndråpesmitte). Bakterien overføres gjennom å puste inn aerosoler fra varmteller kaldtvannsystemer ofte forbundet med luftkondisjoneringsanlegg og industrielle kjøleanlegg. Klimaanlegg i biler og mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet sprer ikke bakterien. Bakterien kan også overføres gjennom dusjanlegg og boblebad og andre vannkilder som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, luftfuktere, brannvernanlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker). Smitter ikke fra person til person. Vanligvis høy smittedose, men ved nedsatt immunforsvar kan smittedosen være lav. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt. Inkubasjonstid Legionærsykdom: 2-10 dager, vanligvis 5-6 dager. Pontiacfeber: noen timer til seks dager, vanligvis 3 dager.

Symptomer og forløp Mange som blir smittet med legionellabakterien utvikler milde eller ingen symptomer. Legionærsykdom: Initialt hodepine, muskelsmerter og slapphet. I løpet av få dager høy feber, tørrhoste og andre pneumonisymptomer. Magesmerter og diaré kan forekomme. Laboratorieprøver kan vise nedsatt nyrefunksjon. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med en tildels betydelig letalitet hos eldre og immunsvekkede (opptil 30%). Pontiacfeber: Influensaliknende symptomer med feber, hodepine, muskelsmerter og tretthet. Symptomene varer vanligvis 2-5 dager. Diagnostikk Antigenpåvisning i urinprøve som er spesifikk for Legionella pneumophila, serotype 1. Agenspåvisning ved dyrkning fra ekspektorat, transtrachealaspirat eller bronkoalveolarskylling bør alltid utføres ved utbrudd for å kunne sammenlikne med isolater fra miljøprøver. Selv om antibiotikabehandling er igangsatt, skal legionelladyrkning foretas. Serologi er lite nyttig i akuttfasen og bør alltid baseres på titerstigning i serumpar. Uspesifikke reaksjoner finnes, og titerstigning kan komme svært langsomt (ca 3-6 uker) sammenliknet med annen diagnostisk serologi. Ved Pontiacfeber er det ikke mulig å isolere bakterier fra blod- eller vevsprøver og det finnes heller ikke antigen i urin. Pontiacfeber-diagnosen stilles ved hjelp av serologi. Genotyping av bakterieisolater fra pasient- og miljøprøver for evt. å påvise samme bakteriestamme kan utføres ved Folkehelseinstituttet. Insidens i Norge Legionellose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1980. Tabell 28.Tilfeller av legionellose meldt MSIS 1999-2004 etter smittested. Smittested 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Norge 4 2 34 11 9 10 Utlandet 6 8 11 10 11 12 Ukjent 1 5 2 Totalt 10 10 45 22 25 24 Kommentar: De høye antall innenlandssmittede i 2001 skyldes utbrudd i Stavanger. Behandling Antibiotikabehandling ved legionærsykdom. Erytromycin er førstehåndsmiddel ved lette infeksjoner. Ved alvorligere tilfeller brukes en kombinasjon av et kinolon og et makrolid. Behandling er vanligvis ikke nødvendig ved Pontiacfeber. Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge ( blåreseptforskriften 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol av juli 2005 setter strenge krav til virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene. Forskriften omfatter alle innretninger som kan bidra til spredning av legionellabakterier. Unntatt fra forskriften er alle innretninger i private boliger eller fritidseiendommer, med mindre omgivelsene påvirkes, luftfuktere til individuell bruk, innretninger som bruker sjøvann og innretninger som arbeider utenfor temperaturområdet 12-55oC, og innretninger som arbeider med vann med ph-verdi under 3,0 i alle deler av innretningen som er i kontakt med luft. Ved tvil skal kommunen avgjøre om en innretning faller inn under forskriften. Den nye forskriften nevner spesifikt kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener, samt prosessvann fra industrianlegg hvor vannet etter at det er sluppet ut, kan omdannes til aerosoler.. Det kan også være andre aerosoldannere med lunkent vann som kan spre legionellabakterier dersom de ikke rengjøres og desinfiseres på adekvat måte. Den virksomhetsansvarlige for drift av innretningene skal sende melding til kommunen om nye og eksisterende innretninger som omfattes av forskriften. Forskriften omfatter også boliger med felles varmtvannssystemer som forsyner dusjer i flere boligenheter (som f.eks. borettslag), men dusjanlegg i boliger (inkl. borettslag og liknende) og andre bygg er unntatt for meldingsplikten til kommunen. Drift av innretninger skal etterses regelmessig og det skal fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot overføring av Legionella og følger gjeldende krav i lov/forskrift. Rutinene skal justeres i tråd med en løpende risikovurdering. Innretninger som omfattes av forskriften skal rengjøres og desinfiseres: umiddelbart før innretningen settes i drift for første gang minst hver 6. måned når innretningen er i bruk dersom innretningen har vært ute av bruk i mer enn en måned dersom rutinemessig internt ettersyn viser at det er nødvendig dersom innretningen eller deler av den har vært vesentlig endret eller er åpnet for vedlikeholdsformål på en slik måte at risiko for smitte har forekommet eller kan inntreffe under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose i innretningens mulige spredningsområde. For kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking som minimum skal omfatte kimtallsanalyse eller tilsvarende. Ved mistanke om utbrudd og ved utbrudd av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av innretningene. Slike prøver skal alltid foretas forut for rengjøring og desinfeksjon. Virksomhetseier skal utøve internkontroll som skal inneholde rutiner for drift og vedlikehold og løpende dokumentasjon av tiltak og prosesser knyttet til drift av vedlikehold. Kommunen skal iflg. forskriften: motta meldinger og holde oversikt over innretninger som omfattes av forskriften iverksette nødvendige tiltak, overvåkning og kontroll av slike innretninger

gi råd og veiledning til eiere, de som har ansvar for drift av innretninger, planmyndigheter og forurensningsmyndigheter om helsemessige forhold knyttet til risiko for direkte og indirekte overføring av Legionella. Kommunen kan gi pålegg etter kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven. Andre forebyggende tiltak er: varmtvannstemperaturen bør være minst 65 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 C på tappepunktet i private og offentlige bygg identifisering og fjerning av lommer (avblendede ledninger, dead-ends) i varmtvannssystemet hvor vannet i perioder har temperatur mellom 20 og 55 C. Lommer i systemet kan øke dannelsen av biofilm som legionellabakterier kan vokse i. Legionellose og helseinstitusjoner Sykehuspasienter, særlig eldre, røykere, alkoholikere, kronisk lungesyke og immunsupprimerte, er spesielt mottakelige for legionærsykdom Samtidig innehar sykehusmiljøer mange av de forutsetninger som er nødvendige for spredning av Legionella. Vannsystemene i sykehus skulle ideelt sett være fritt for legionellabakterier, men vannkilder fullstendig rene for vannlevende organismer forekommer bare unntaksvis. Forutsatt at vannet kommer fra kommunal vannledning og at kvaliteten er bevart ved at lagrings- og distribusjonssystemet for vann er korrekt utformet, installert og vedlikeholdt, kan man uten videre anse vannet som mikrobiologisk tilfredsstillende for bruk. Dersom det etableres et overvåkingssystem, er det sannsynlig at man vil kunne påvise ulike arter av legionellabakterier i vannsystemet. Det er påvist at et vannsystem kan være kontaminert uten at dette har kliniske konsekvenser. Rutinemessig screening av kjøletårn og varmtvannsystemer i sykehus for Legionella anbefales derfor ikke. Rutinemessig forebygging med vedlikehold og regelmessig rengjøring av kjøletårn og vannsystemer er nødvendig for å hindre at potensielle smittesituasjoner oppstår. Vannprøver med undersøkelse av kimtall kan brukes for å kvalitetssikre vedlikeholdsrutiner. Det er vist at en stor del av de nosokomiale tilfellene skyldes andre serogrupper enn L. pneumophila serogruppe 1. Kommersielle analyser til påvisning av legionella-antigen i urinprøver dekker i praksis bare serogruppe 1, og er derfor ikke velegnet til påvisning av nosokomial legionellose. Konkretisering og Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av legionellose skal i henhold til MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften umiddelbart varsle kommunelegen i pasientens bostedskommune. Dersom kommunelegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Varslingen bør inneholde en vurdering av hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt de ti siste dagene før symptomdebut. Dersom pasienten har vært på et overnattingssted både utenlands og innenlands i løpet av disse ti dagene bør følgende informasjon videreformidles til kommunelegen og Folkehelseinstituttet: navn på hotell og romnummer (evt. cruiseskip) hvor pasienten bodde

navn på evt. turoperatør tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut. Norge deltar i det europeiske netteverket mot legionellainfeksjoner (EWGLINET). Folkehelseinstituttet vil ved et diagnostisert tilfelle hos en norsk pasient som har bodd på et overnattingssted (også norske) under inkubasjonstiden, formidle opplysninger (uten pasientens identitet) til EWGLINET. EWGLINET vil deretter sammenholde med tidligere meldinger fra andre land, slik at opphopninger av flere tilfeller ved samme overnattingsstedet kan identifiseres. En av hovedoppgavene til nettverket er å tilse at nødvendige tiltak blir igangsatt ved hoteller og andre overnattingssteder hvor pasienter med diagnostisert legionellainfeksjon har bodd under inkubasjonstiden. Ved et enkelttilfelle skal en utarbeidet sjekkliste sendes gjennom kommunelegen til overnattingsstedet. Denne sjekklisten inneholder opplysninger om hvordan man skal kontrollere vanntemperaturer, kjøleanlegg og andre vannsystemer. Kommunelegen har ansvar for å tilse at nødvendige tiltak blir igangsatt, og EWGLINET informeres ikke rutinemessig om evt. funn på overnattingsstedet. Dersom det er rapportert flere tilfeller fra samme overnattingssted (opphopning av tilfeller), skal det gjøres en risikovurdering for mulig legionellasmitte fra overnattingsstedet. Kommunelegen i samarbeid ned Folkehelseinstituttet skal gjøre denne risikovurderingen og rapportere dette til EWGLINET. Etter fire uker skal EWGLINET informeres om resultater av vannprøver og hvilke tiltak som er gjort. Dersom EWGLINET ikke mottar disse rapportene kan navnet på overnatingsstedet bli lagt ut på EWGLINETs hjemmesider på Internett. Kommunehelsetjenestens oppgaver ved enkelttilfeller eller utbrudd Smittevernansvarlig kommunelege bør i samarbeid med miljøteknisk ekspertise følge opp ethvert tilfelle hvor smitte mest sannsynlig har skjedd i kommunen. Kunstig aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterien. Undersøkelse må derfor kartlegge hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-10 dager). Aktuelle situasjoner kan være: opphold på hoteller, campingplasser o.l. bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) opphold i eller i nærheten av lokaler som har kjøletårn, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener (kontorer, butikker, shoppingsentre, restauranter o.l.) industriarbeidsplass som kan ha innretninger som kan spre Legionella eller som har utslipp av legionellaforurenset avløpsvann opphold på helseinstitusjon / tannlegebesøk varmtvannssystem i pasientens egen bolig P.g.a. den vanligvis lave temperaturen på drikkevann i Norge er det vanligvis ikke indisert å undersøke drikkevann. Det er ikke grunnlag for tiltak overfor personer i pasientens nærmiljø bortsett fra å være oppmerksom på evt. symptomer dersom disse har vært utsatt for samme eksponering. Første tilnærming til videre undersøkelser er å sjekke om temperaturen på varmtvannet i aktuelle lokaler er for lav. Anbefalt temperatur er minst 65 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 C på tappepunktet. Deretter sjekkes vannprøver fra mulige smittekilder for høyt innhold av kimtallsbakterier. En mer omfattende undersøkelse med hensyn på Legionella bør vurderes utført dersom de innledende analysene gir indikasjon på at legionellabakterier kan forekomme. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan finnes lommer i et

varmtvannssystem hvor Legionella kan formere seg selv om temperaturen på vannet er innenfor anbefalte verdier og kimtallsverdiene ikke er høye. Dersom man mistenker at smittekilden er et overnattingssted eller offentlig bad, bør man ta prøver fra dusj og varmt tappevann på hotellrommet, evt. fra boblebad og fra kjøletårnet dersom hotellet har slike anlegg. Da L. pneumophila i stor grad vokser intracellulært i amøber som livnærer seg på biofilm som dannes i utstyr (ledninger, kar o.l.) hvor det står vann, er det viktig også å undersøke evt. slam f.eks. i dusjhoders innside, varmtvannsberedere o.l. i tillegg til vannprøver. Følgende retningslinjer for prøvetaking anbefales: Dusj/servantbatteri: Fyll flasken opp med bare varmtvann uten å la vannet renne før prøvetaking. Skru deretter av dusjhodet og ta en pensel/svaber-prøve fra grumset/belegget. Dersom synlig grums/belegg ikke finnes, føres vattpinnen med roterende bevegelser over de indre flatene av dusjhodet eller dusjslangen. Er dusjen fastmontert tas prøven fortrinnsvis fra den delen av dusjhodet som vender ned, da det her ofte blir stående noe vann igjen. Vattpinnen stikkes deretter ned i et rør med transportmedium (f.eks. Stuarts medium). Varmtvannsbereder/-beholder: I bunnen av berederen dannes det med tiden slam som kan være god grobunn for legionellabakterier dersom vanntemperaturen der er under 60 C. Vannprøve bør derfor tas gjennom tappe- eller sikkerhetsventilen, og man bør prøve å få med slamholdig vann fra bunnen av beholderen. Flasken fylles helt uten å la vannet renne på forhånd. Kjøletårn( finns ikke i ETNE ): Vannprøve tas fortrinnsvis fra toppen av kjøletårnet. Dersom tårnet ikke er i drift, tas vannet fra bassenget i bunnen. En tilsvarende prøveflaske fylles med slamholdig vann fra bunnen av bassenget etter at vannet/slammet ved bunnen er rørt om. Med en vattpinne tas det prøve av belegget innvendig i kjøletårnet. Vann/slamprøvene kan etter avtale analyseres ved enkelte mikrobiologiske laboratorier. Informasjon om volumet på vannprøvene og mer detaljer om prøvetakingen fåes ved henvendelse til aktuelle laboratorier. Isolater fra pasienter og kjøletårn o.l. kan sammenliknes mht. genotype som hjelpemiddel ved identifisering av smittekilden. Mistenkte kilder skal rengjøres og desinfiseres så raskt som mulig etter at nødvendige vannprøver er tatt. Vaskehaller : Eier av Etne Bensinstasjon er pålagt om å sende skriftlig melding til kommunen/ smittevernlege om status for sitt anlegg og angi tidspunkt for når rengjøring og desinfeksjon av anlegget sist skjedde. Virksomhetsansvarlig skulle umiddelbart innstille driften dersom vaskehalle ikke er tilfredsstillende vedlikeholdt. Det er viktig å merke seg at meldeplikten, hviler på anleggseier. Melding om forhold som innebærer risiko Det gjøres oppmerksom på forskriftens 5 Meldeplikt ved senere svikt. Den som utfører oppgaver i vaskehallen, skal av eget tiltak melde til kommunen om forhold som innebærer risiko for at anlegget sprer smitte eller overfører annet helseskadelig materiale.i den grad man som profesjonell utøver skulle komme i slike situasjoner, er det avgjørende viktig å følge opp dette pålegget, både av hensyn til å avverge mulig helserisiko og for å unngå å komme i et eventuelt erstatnings-/straffeansvar senere.

Mistanke om felleskildeutbrudd Dersom det foreligger flere mistenkte eller bekreftede tilfeller i kommunen i løpet av uker eller måneder bør muligheten for et felleskildeutbrudd vurderes. Pasientenes bevegelser de siste ti dagene før symptomdebut bør nøye kartlegges ved intervjuer med pasientene og/eller deres pårørende. Strukturerte spørreskjemaer bør benyttes. Ved å sammenlikne opplysninger fra pasientene kan man finne fram til felles oppholdssteder hvor en mulig felleskilde kan befinne seg. Isolater fra pasientene kan også sammenliknes gjennom genotyping for å fastslå om det foreligger et felleskildeutbrudd. Ved utbrudd kan Folkehelseinstituttet bistå kommunene i form av epidemiologisk-, mikrobiologisk og vannhygienisk ekspertise. Tiltak og behandlingsmetoder Ved påvisning av legionellabakterier i vannsystemer kjøletårn eller vaskehaller skal rengjøring og desinfeksjon iverksettes. De vanligst benyttede metodene er: Varmebehandling: Heving av vanntemperaturen i berederen til 70-80 C, gjenstengning av kaldtvannstilblandingen før vannet sendes ut på ledningsnettet og en systematisk gjennom spyling av alle kraner og dusjhoder i minst 10 minutter (varmtvanns temperaturen bør måles). Det er ikke nødvendig med kontinuerlig spyling. Det er tilstrekkelig at kranene står såpass åpne at vanntemperaturen ikke faller under 65 C i kranene. Sjokk-klorering: Vannet tilføres 20mg klor per liter. Deretter åpnes vannkraner og dusjer til en kjenner en kraftig klorlukt. Kranene stenges så delvis igjen til vannet bare renner sakte igjennom, og kranen får stå slik i minst to timer, før hele systemet gjennomspyles til den kraftige klorlukten er borte. For å få best effekt av kloreringen bør vanntemperaturen om mulig reduseres til <30 C mens kloreringen foregår Meldings- og varslingsplikt Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommunelegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommunelegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte på tlf. 22 04 23 48. Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd. Viktige skriv Smittevern 8: Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg. Folkehelseinstituttet 2003. Kan bestilles som trykk eller lastes ned fra www.fhi.no Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol. Sosial- og helsedirektoratet 2005. Kan lastes ned fra www.shdir.no Ny midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol. Rundskriv IS-13/2005. Sosial- og helsedirektoratet. Kan lastes ned fra www.shdir.no

Forskrift om miljørettet helsevern. Helse- og omsorgsdepartementet 2003. Kan lastes ned fra www.lovdata.no Veileder i Miljørettet helsevern. Oslo. Sosial- og helsedirektoratet, 2003. Kan bestilles som trykk eller lastes ned fra www.shdir.no Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Helsedepartementet 1996. Kan lastes ned fra www.lovdata.no

Vedlegg 5 5 Varslingsplikt ved utbrudd og enkelttilfeller av meldingspliktige sykdommer HVA SKAL VARSLES? Følgende utbrudd av smittsomme sykdommer skal varsles (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-3 og 3-4) utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS, utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler (inkludert drikkevann), utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate, særlig omfattende utbrudd, utbrudd i helseinstitusjoner. De fire siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Definisjon av utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom To eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, hotell/feriested, næringsmidler, vann e.a).

Vedlegg 6 Aksjonsplan Klar dokumentasjon på ansvar og tidsfrister er et krav både i forhold til informasjon, koordinering og evaluering. Disponering av personell må avklares, samt betalingsansvar i forhold til igangsatt tjenester og tiltak. Handling Frist Ansvar kartlegging Samme Dag Smitte vernleg e kurative tiltak 3dager Fastlege avgrensning 5dager Kommu nelege 1 forebygging 2dager Kommu nelege 1 evaluering 2 mnd Kommu nestyre

Vedlegg 7 Skjema for varsling

Aksonsplan TBC vedlegg 7

8 Plan for pandemisk Influensa Utgåve / dato: Erstattar utgåve / dato: Identifikasjonskode: 06102001 smittevern 1 Godkjent av (m/tittel): Utarbeidd av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Utarbeidd av (m/tittel): DR B Kallevik Formål: Å sikre at håndtering av ein mulig epidemi blant menneske blir håndtert best mogleg i vår kommune BRUKSOMRÅDE: Dersom ein influensa epidemi eller for eksempel Fugleinfluensa vil råka vår kommune så må vi ha ein plan for tiltak for å takle situasjonen og avgrense sjukdommen. Ansvar: Leiing : I ein pandemi vil det vere kommunen si kriseleing som har ledelses ansvar : Ledelses- og personellansvar framgår av Plan for kriseleiing Smittevernlege/ kommunelege 1 tar den faglege vurdering og gir Kommunal kriseleiing råd. Helseleiar skal varslas samstundes. Kriseleing delegerer ansvar til einingsleiarar Informasjon og kommunikasjon Helseleiar vil vere kommunikasjonsansvarleg i helseavdelinga og uttaler seg på vegne av smittevernleiar / kommunelege. Kriseleinga kan velge å utpeike ein annan person til å leie kommunikasjon utad. Det bør opprettes sentralbord med minimum 5 linjer inn. I ein krisesituasjon vil ein typisk nytte seg av følgande kommunikasjon: 1.Lokalradio 2.Lokale oppslag, skular, barnehagar, butikk, kjøpesenter, lokale postkasser 3.Lokalavis Grannar / Haugesund avis Varsling Vaktlege varslar kommunelege/smittelege som evt. Etter samråd med fylkeskommunal smittelege varsler kommuneleiing, som avgjer om kommunal kriseleiing skal innkallast. Kriseleiing varslar avdelingsleiarar som har ansvar for å kalle inn eige mannskap. Innkalling: 1.Primært eige helsepersonell 2.Støtte personell frå sjukehus 3.Nnabokommuner 4.Sivilforsvar Det er helseleiar som etter samråd med kommunelege 1/smittevernlege avgjer kva personell som vert kalla inn Ivaretaking av samfunnskritiske tjenester Kommunal kriseleiing må i sitt planarbeide ha plan for å ivareta samfunnskritiske tjenester.

Der vises til desse. Når det gjeld helsemessig tiltak skal ein straks gjere følgande. 1.Planlagt kontroller av rutinemessig karakter blir avlyst for 14 dager ved direkte kontakt pr. telefon eller brev. 2.Sjukeheimtilsyn blir prioritert, kan evt. utføres av pensjonert lege/psykiater 3.vanlig akutt arbeide blir ivaretatt av ein lege/vaktordning kjører som normalt evt. med forsterkning/ bakvakt. 4.Moglegheit for å dra inn pensjonerte pleiepersonell/legar i arbeid med vaksine, pleie og diagnose 5.Resten av lege staben får oppgaver i forhold til epidemien. Diagnostikk og behandling Hovudmål er begrense smitt, lindre trøste og gi tilbud om behandling. Det må være slik at diagnose kan stillast uten bruk av diagnostiske verktøy som CRP osv. Det er ynskelig at ein primært dreg ut pasientar for å unngå smitte. Dette krev grundig utspørring for å skille mellom smittefarlege pasientar og andre. Ved tvil vert alle behandla som smittefarlege. Formålet ved besøk er 1.Stille diagnose 2.Gi råd om fornunftig atferd/ isolasjonsråd. 3.Tilbod om behandling. 4.Tilbod om anna hjelp, mat, pleie osv. 5.Hindre smitte til andre. Legen vert kjørt rundt i bil og skifter til smittevernutstyr for kvart besøk. Der skal brukast eigna desinfeksjon av hender osv etter kvart besøk. Bilen bør halde avstand fra huset. Alt utstyr som kjemmer nær pt må desinfisereast/kastast. Mottag og lagring av legemidler Mottak av legemidlar til befolkning. Etne kommune har normalt små lagre av vanlege antiinfektiva på dei to helsesentra. I ein tenkt krisesituasjon vil ein auke opp disse lagra til å for eksempel til å kunne behandle 5% av befolkninga med antibiotika sv. til 200 doser. Medisinar utover dette vil måtte skaffast fra Ølen apotek. I en krisesituasjon vil forsyning til befolkninga og distrikta vere ein nasjonaloppgåve jfr statleg pandemi plan. Ved truande pandemi vil vårt lager av Tamiflu bli auka i tråd med nasjonale retningslinjer. Vaksiner eller anna medisin som må kjølast blir primært tatt imot på Etne helsesenter.videre fordeling til vaksinasjonsstad eller utdelingsstad skjer herfra. Ved mottak av vaksine som må kjøles går vaksine til Etne Forbruksforeining og evt midlertidleg lagring ved Skånevik Spar. Effektuering av nasjonale retningslinjer for bruk av antiviralia Kommunelege 1 er ansvarleg for at nasjonale retningslinjer følges opp lokalt i tråd med nasjonal pandemiplan.

Strategi for økt dekning av sesonginfluensa vaksine Etne kommune har gradvis auka opp sine bestillingar i tråd med nasjonale retningslinjer. Fokus på influensa med presseomtale har hjulpet godt og årets dekning har vore den beste så langt. Vi vil fortsette og informere om dette og vil via presseoppslag og vanlig omtale sørge for å auka dekninga slik at vi når så mange som mogleg. Kommunen har som strategi at så mange som mulig av eige personale i nøkkelstillingar får vaksine. På denne måten vil Etne kommune førebygge kollaps av sentrale samfunnsmessige funksjonar. Kommunelege 1 vil foreslå i sak til kommunestyre at alle personar i samfunnsviktige oppgåver i kommunen får tilbod om gratis vaksine betalt av kommunen. Vaksinasjonslokaler Skånevik Skule Enge Skule I desse store lokalane er det mogleg å å opprette fleire vaksinasjonslinjer med registrering av pasientar, vaksinasjon og evt oppfølging av personar med bivirkningar. Det er og mogleg å logge på helsenettverk slik at registrering kan foregå online. Registreringsansvarleg er helsesøster. Vaksinasjon vil bli styrt av kommunen sine helsesøstre.i tillegg vil man bruke sjukepleiarar frå hjemesjukepleia. Der skal vere lege til stade i vasinasjonslokala. I ein tenkt situasjon vil kvar vaksinatør kunne vaksinere min 200 pr dag. Ved hjelp av 10 sjukepleiarar kan vi vaksinere kommunen i løpet av 2 dager. Oppretting av massemottak: avgjerast av kommunelege 1/ smittevernlege ut frå ein vurdering av antall smitta. Dersom antallet av henvendingar er så stort at ein ikkje kan nå å sjå til pasientar i heimen bør ein opprette mottak som ikkje har til huset på helsesenteret. Lokalisering: Dersom tilgang er stor vil man vurdere å bruke 1.Idrettehall Skånevik 2.Samfunnshus i Etne. 3.Ved lokale epidemiar kan ein vurdere bruk av lokale forsamlingshus eller lokale grendesentre. System for masseregistreing og melding. Kommunelege 1 har ansvar for at dette vert gjort Leiande helsesøster vert den som i en gitt sitasjon får ansvar for å registrere alle pt på data for innsending til MSIS. På skulane kan ein ordne det slik at ein får tilgang til lege, nettverk og registrere direkte på data. Smitteverntiltak Kommunen har i dag 10 sett med bskyttelsesutstyr. I ein krisesituasjon bør det rekvirerast min 40 sett. Målgruppa for beskyttelsesutstyr er pleiepersonell i tett pasientkontakt og evt transport personell, dersom normal ambulanse ikkje kan brukast. Viser til plan for mottak av smitta personar og om plan for isolasjon og hygienetiltak. Rutine for mottak og diagnostisering. Viser til plan

Behandling og pleie av pasienter Førsteval er isolering i eigen heim med vanlege retningslinjer for isolasjon tillempa lokale forhold. Levering av mat, pleie og liknande vil bli løyst via heimesykepleie, men enkeltoppgåver som levering av varer kan delegerast til andre. Hovudbodkapen er levering uten direkte kontakt til pt og at all betaling, returvarer osv ikkje forekjem. Kommunen må i ein gitt situasjon bli nøydd til å utskrive pasientar frå sjukeheim til pleie i eigen heim for å kunne ta imot pasientar frå sjukehus. Det er sjukeheimsleiinga med tilsynslege og kommunelege 1 som bestemmer kven som skrivast ut. I ein vanskeleg situasjon med mange alvorleg sjuke som ein ikkje kan hjelpe i eigen bustad, kan det bli aktuelt med eige mottak til dømes og skjerming her. Samordning med 2. linjetenesten Fordeling av pasientar mellom 1. og 2. linjetenestene må skje etter nasjonale retningslinjer, men også etter lokalt samråd, prioritering og utveljing av pasientar til 2. linjetenesten må avtalast mellom dei to teneste og kriteriene for overflytting må vere skriftlege og gjort klare for alle legane i kommunen. Dette er kommunelege 1 sitt ansvar. Opplæring og gjennomføring av øvelser Dette er eit leiingsansvar,rådmann må innstille til kommunestyret i kva omfang opplæring og øvingar skal ha i kommunen. Kommunelege 1 har i dag plan for helseberedskapsøvingar kvart år. Ein slik mønstring og øving for smittevern bør haldast kvar 3 år avhengig av kva trusselbilde som heng over oss. Oppfølging og oppdatering av Plan Må skje i tråd med nasjonale råd og myndighetas krav. Normalt må ein tilpasse planen kvart år med ein revurdering kvar 3 år REFERANSER: Nasjonal Beredskapsplan for pandemisk infuensa

9. Rutiner ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon (inkl. drikkevann) Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom er en viktig bidrag i det forebyggende helsearbeid. Hensikten er å stanse det aktuelle utbruddet og samtidig skaffe kunnskap som kan gi grunnlag for å hindre en eventuell gjentagelse. Diagnostikken i tidlig fase er derfor viktig. Handlingen vil kunne bli noe ulik avhengig av hvor henvendelsene kommer først. Legenes oppgaver Sikre avføringsprøver så snart som mulig av pasient og ev. andre aktuelle personer. Send med pasientens prøveglass, transporthylse, ferdig utfylt rekvisisjon og konvolutt. Påfør rekvisisjonen vannbåren infeksjon? eller næringsmiddelbåren infeksjon? eller lignende i tillegg til symptomene. Prøveglasset må merkes med pasientens navn. Prøven skal sendes samme dag som den ble tatt. Sikre (bevare, indre kast av) prøvemateriale av det som ble spist for videre undersøkelse ved Mattilsynet. Meld fra til kommunelege 1 samme dag, telefonisk eller skriftlig. Meld nominativ/summarisk avhengig av sykdom og resultat av prøvene. Mattilsynets oppgaver Sikre/hente prøvemateriale av mistenkte aktuelle næringsmidler. Kartlegge utbruddet, underrette kommunelege 1 straks om utbruddet karakter og omfang. Sikre avføringsprøver på kommunelege 1 s vegne så snart som mulig av personer med sykdom. Send med pasientens prøveglass, transporthylse, ferdig utfylt rekvisisjon og konvolutt. Påfør rekvisisjonens vannbåren infeksjon? eller næringsmiddelbåren infeksjon? eller lignende i tillegg til symptomene. Prøveglasset må merkes med pasientens navn. Påfør kommunelege 1 i aktuelle kommune som rekvirerende lege, og signer på dennes vegn. Gi beskjed om at prøven skal sendes samme dag son den ble tatt til mikrobiologisk laboratorium. Kommunelege 1 står ansvarlig for eventuelle meldinger til MSIS om enkelttilfeller. Avdekke utilfredstillende hygieniske forhold, inspeksjon med mer. Rapport melding om næringsmiddelassosiert sykdom Kommunelegen 1 s oppgaver ved mottatt melding Underrette legekontorene og legevaktene i kommunen telefonisk så raskt som mulig om utbruddets karakter og omfang. Underrette mattilsynet Mikrobiologisk laboratorium Haukeland varsles på telefon for informasjonen om omtrentlig antall prøver samt aktuelt mistenkt agens. Koordinerende ansvar for omvang av nødvendige tiltak

Eventuell melding til MSIS, Folkehelsa samme dag ved mistanke om flere tilfeller av næringsmidde

10 Plikt til TB undersøking PLIKT TIL TUBERKULOSEUNDERSØKELSE - ENDRING AV HVILKE LAND SOM ANSES Å HA HØY FOREKOMST AV TUBERKULOSE Av MSIS Publisert: 30.11.2005 02:51:47 Oppdatert: 30.11.2005 02:52:36 Brita Askeland Winje, Elise Klouman, Hans Blystad, Einar Heldal og Preben Aavitsland Folkehelseinstituttet har fått mange tilbakemeldinger om at den pålagte tuberkuloseundersøkelsen av arbeidsinnvandrere er vanskelig å gjennomføre og lite formålstjenelig slik den fungerer i dag. Antallet arbeidsinnvandrere har økt betydelig de siste årene, spesielt gruppen som kommer for korte og gjentatte arbeidsopphold i Norge. Flest kommer fra Polen, etterfulgt av Litauen og Latvia. Arbeids innvandrere flytter mye, og ved ankomst vet de ikke alltid hvor lenge de skal bli i Norge. Det gjør det vanskelig for kommunene å ha oversikt over denne gruppen og å sikre en hensiktsmessig oppfølging av eventuelle funn etter undersøkelse. Gjeldende retningslinjer Definerte risikogrupper for tuberkulose har i Norge plikt til tuberkuloseundersøkelse etter forskrift om tuberkulosekontroll 3-1. Dette gjelder blant annet: personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i mer enn tre måneder i riket og som ikke er unntatt fra krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, samt flyktninger og asylsøkere ( 3-1 nr.1) Arbeidsinnvandrere som skal bli i landet i mer enn tre måneder (for EU-borgere i mer enn seks måneder eller fra det tidspunkt de søker om arbeidstillatelse) omfattes av denne plikten [1,2]. I følge forskriftens 4-5 skal Nasjonalt folkehelseinstitutt angi hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose. Inntil nå har det vært alle land utenom Vest-Europa, USA, Canada, Ny Zealand, Australia og Japan. Av praktiske grunner har inndelingen av Europa vært grov og fulgt Verdens helseorganisasjons inndeling av Europa i Øst-, Sentral- og Vest-Europa. Begrepet Vest-Europa har i de siste årene blitt vanskeligere å avgrense. Det har fremkommet behov for en klarere definering av hvilke land som bør utløse plikt til tuberkulose undersøkelse, basert på rapportert forekomst i de ulike landene. Endringer Folkehelseinstituttet har i samråd med ulike miljøer innen tuberkulosearbeidet i Norge vurdert at følgende land har en høy forekomst av tuberkulose og at personer fra disse landene som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge skal gjennomgå tuberkuloseundersøkelse: Europa: Land i følge liste (se tabell 1) Andre verdensdeler: Alle land utenom USA, Canada, Australia, Japan og Ny-Zealand Tabell 1. Land i Europaregionen som omfattes av plikt til tuber-kuloseundersøkelse Albania Kasakstan Russland Armenia Kirgisistan Serbia og Montenegro Aserbajdsjan Kroatia Tadsjikistan Bosnia- Herzegovina Latvia Turkmenistan

Bulgaria Litauen Tyrkia Estland Makedonia Ukraina Georgia Moldova Usbekistan Hviterussland Romania Endringene er gjeldende fra dags dato. Oppdatert liste vil til enhver tid være tilgjengelig på Folkehelseinstituttets nettsider om tuberkulose. Kommunene vil bli informert om endringene i eget brev. Den foreslåtte endringen bringer norske anbefalinger mer i samsvar med anbefalinger i andre land. Konsekvenser Endringene innebærer altså at personer fra Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Slovenia ikke lenger har plikt til tuberkulose-undersøkelse. Dermed vil 15 000-20 000 personer per år ikke lenger ha plikt til en slik undersøkelse. Begrunnelsen for endringene er først og fremst at disse landene rapporterer en lav forekomst av tuberkulose. Det er fra disse landene meldt svært få personer med tuberkulose i Norge (tab 2). Som det fremgår av tabell 1 er land i EØS-området i grove trekk fritatt for plikt til tuberkuloseundersøkelse, med unntak av personer fra Estland, Latvia og Litauen. Begrunnelsen er disse landenes høye forekomst av tuberkulose (hhv 42, 73 og 75 meldte tilfeller per 100 000 i 2003) og at forekomsten av resistent tuberkulose er høy. Tabell 2. Meldte tilfeller av tuberkulose til WHO og i Norge fra land som omfattes av endringen. Meldte tilfeller til WHO per 100 000 i 2003 Meldte tilfeller til MSIS 2000 - oktober 2005 Tsjekkia 11 0 Ungarn 25 0 Polen 25 2 * Slovakia 17 0 Slovenia 14 0 *én av disse ble oppdaget som følge av tuberkuloseundersøkelse ved ankomst Klinisk årvåkenhet Årvåkenhet for symptomer og eventuell påfølgende røntgen-undersøkelse av lungene er det viktigste tiltaket i smittevernet mot tuberkulose blant personer med midlertidig opphold i landet [3]. Personer med symptomer på tuberkulose vil alltid ha plikt til å la seg undersøke uansett opprinnelse, jf. tuberkuloseforskriftens 3-1 nr 3: andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose har plikt til tuberkulose-undersøkelse. Arbeidsgivere kan tilby rutinemessig undersøkelse av egne ansatte utover den pliktige undersøkelsen. Arbeidsgiver må da selv dekke kostnader for dette.

Utfordringer Selv om målgruppen for screening nå reduseres, gjenstår utfordringer i gjennomføringen av tuberkuloseundersøkelse av arbeidsinnvandrere i kommunene. Gode samarbeidsrutiner mellom kommunelegen og arbeidsgivere kan gjøre gjennomføringen enklere. Vi minner om at det er det er kommunelegens ansvar å sikre gjennomføring av tuberkuloseundersøkelsene, og at ansvaret ikke kan tillegges arbeidsgivere. Kommunelegen må sikre gode rutiner for innkalling og oppfølging av personer som ikke møter til undersøkelse. Bruk av tvang eller andre sanksjoner anses ikke hensiktsmessig.

Vedlegg 11 TUBERKULOSEKONTROLL RUTINER 1. Formålet med prosedyren: Sikre at de som har behov for tuberkulosekontroll får det. Sikre at alle skolebarn får tilbud om BCG vaksine før de går ut av ungdomsskolen. 2. Generelle krav (lovverk, forskrifter o.l.): Kommunehelseloven Smittevernloven Forskrift om tuberkulosekontroll med veileder i forebygging og kontroll av tuberkulose 3. Beskrivelse av oppgaver, fremgangsmåte og ansvar: Grupper det er anbefalt å tuberkuloseundersøke/vaksiner i Norge: Ungdom i ca. 14 års alderen (8-9) klasse) Barn og voksne med tuberkulose i miljøet Barn og voksne som skal reise til land med høy forekomst av tuberkulose Barn, hvor mor eller far er fra land med høy forekomst av tuberkulose Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose, bør vaksineres på barselavdelingen eller innen 6 uker etter hjemkomst. Etter 6 uker må det taes ny tuberkulinstatus. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge.(se tabelle1) Obs. andelen falskt negative tuberkulintester øker med alder, dvs. at en smittet person kan ha en negativ tuberkulintest. Ved mistanke undersøk videre. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, som lærere eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Alle ansatte i helse- og sosialtjenesten som har kontakt med pasienter er omfattet av bestemmelsen. Dette gjelder også personer under opplæring eller hospitering. Nyansatte som har oppholdt seg i over tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose skal få utført tuberkulinprøve. Flyktninger og innvandrere OPPGAVER/FREMGANGSMÅTE: Vedr. skolebarn: Sende ut skriv til alle foreldre i 8 klasse med tilbud om pirquet og BCG-vaksine. Gi time på helsestasjon til andre som henvender seg til kommunen for tuberkulinundersøkelse. Pirquet settes på alle, selv om de er vaksinert tidligere og har et tydelig arr. Det samme gjelder for de som ikke ønsker BCG-vaksine Resultatet av tuberkulinprøven noteres i helsekortet Henvise ti røntgenundersøkelse Gi tilbud om/sette BCG-vaksine Sende rapport om tuberkulin/bcg-status i 10. klasse til Folkehelseinstituttet ved Skoleslutt Fremgangsmåte ved setting av tuberkulinprøve: En dråpe løsning av tuberkulin med adrenalin plasseres på underarmens innside, 5 cm nedenfor albuebøyen. Den andre dråpen settes 5 cm nedenfor. Med lansett ripes det gjennom

dråpene, Venstre tommelfinger holder huden stram slik at den ikke følger med under rispingen. Rispet skal ikke være så dypt at det fremkaller blødning som kan vaske vekk tuberkulinet. Hvert risp bør være 5 millimeter langt. La det tørke i 5 minutter før avtørking. Det er ikke nødvendig å vaske huden før tuberkulinprøving. Tuberkulinet står i kjøleskapet på helsestasjon Avlesing av reaksjonen skal skje etter 48 timer, høyst 72 timer. Avlesningen skjer på tvers av rispet på den største av de to reaksjonene. Største tverrmål på ruborsone og infiltrat noteres i millimeter. Infiltratet er viktigst, men både ruborsone og infiltrat skal noteres. Ruborsonen skrives først. Når pirquet resultatet oppgis med bare ett tall, er det vanligvis infiltrat som menes. (s. 68 i veilederen) Ved vesikuløs reaksjon tilføyes en V, ved lymfangitisk reaksjon tilføyes L etter tallene. Tolking av tuberkulinprøvens resultat: Som nysmittede regnes vanligvis: Ikke BCG-vaksinerte med tidligere negativ tuberkulinreaksjon og med infiltrat på 4 millimeter eller mer. BCG-vaksinerte med tidligere negativ tuberkulinreaksjon og med en økning av infiltrat på 4 millimeter eller mer fra tidligere tuberkulinprøver, eller med et infiltrat på 10 millimeter eller mer, hvis det ikke foreligger dokumentasjon på tidligere tuberkulinprøver. BCG- vaksine tilbys: Uvaksinerte med negativ tuberkulinprøve. Tydelig arr etter tidligere BCG-vaksinasjon anses som tilstrekkelig dokumentasjon på at vaksinasjon har funnet sted. ARR: Arr etter BCG-vaksine finns vanligvis på venstre arms utside ved festet til deltoidmuskelen, Imidlertid kan plasseringen variere blant personer fra ulike land. Arret kan da finnes i området fra rygg/skulder til håndledd på begge sider, på nates og lår. Ved tvilsomt arr og negativ pirquet settes vaksine. Kontraindikasjoner: Positiv tuberkulinreaksjon Tydelig arr etter tidligere vaksinasjon Reaksjon på 2-3 millimeter bør testes på nytt etter ca. 6 mndr. og tilbys vaksine hvis de fortsatt har en tuberkulinreaksjon på under 4 mm Det samme gjelder for personer med svakt positiv tuberkulinreaksjon som etter utredning blir tolket som å skyldes atypiske mykobakterier. Ved mistanke om eksponering gjenta undersøkelsen etter 8 uker, da det kan ta 3-8 uker før tuberkulinreaksjonen eventuelt blir positiv. Immunsvekkende behandling (kortikosteroider, cytostatika, stråleterapi). HIV- infeksjon Akutt sykdom som påvirker allmenntilstanden Akutt infeksjonssykdommer med feber over 38 grader, samt meslinger, kikhoste og pneumoni, også fordi dette kan føre til falsk negativ tuberkulinreaksjon. Større utbrudd av eksem og annen hudsykdom. Graviditet. Vaksinen utsettes til svangerskapet er avsluttet hvis det er forsvarlig med hensyn til smitterisiko. Husk at tuberkulintesten hyppigere er falskt negativ hos gravide. Behandling av medikamenter som kan hemme veksten av BCG

BCG vaksinen kan settes samtidig med alle programvaksiner. Settes de ikke samtidig skall det gå minst 4 uker fra andre levende vaksiner til BCG- vaksine settes. Det er ikke anbefalt å bruke lokalanestetikum til overflateanestesi (Emblakrem) i forbindelse med tuberkulinsetting og BCG-vaksinasjon. Hvem henvises til røntgen: Personer med symptomer på tuberkulose, som for eksempel langvarig hoste, nedsatt allmenntilstand og feber Nysmittede Andre som bør henvises er: Personer med mulig falskt negative reaksjoner på grunn av nedsatt immunforsvar, høy alder osv. Her vil lungerøntgen være aktuell undersøkelsesmåte. Personer som ikke kan eller ikke ønsker å ta tuberkulinprøve på grunn av tidligere stor og ubehagelig reaksjon. Tidligere tuberkulosesmittede (naturlig positive). Ansvar Helsesøster 4. Eventuelle vedlegg: ingen

Vedlegg 12 PROSEDYRE / RUTINE : Tuberkuloseus. Ved mottak av flyktninger 1. Formålet med prosedyren: Sikre riktig tuberkulosekontroll av flyktninger som kommer til Etne kommune 2. Generelle krav (lovverk, forskrifter o.l.): Kommunehelseloven Smittevernloven Forskrift om tuberkulosekontroll med veileder i forebygging og kontroll av tuberkulose 3. Beskrivelse av oppgaver, fremgangsmåte og ansvar: Flyktningekonsulenten skal underrette helsesøster vedr. nye flyktninger som kommer til Norge med en gang de er meldt. Pirquet skal settes innen 14 dager etter innreise. Røntgenundersøkelse gjøres av alle barn/voksne over 15 år. Helsesøster innkaller, setter og avleser pirqueten. Fastlege fyller ut røntgenrekvisisjon til Sykehuset Haugesund HF, (før på kjønn, tbc-kontroll og evnt. resultat av pirquet) Helsesøster ringer og bestiller time til røntgenundersøkelsen Røntgenrekvisisjon sendes med brukeren. BCG vaksine settes etter at svar på blodprøvene som er tatt i forbindelse med flytting til kommunen foreligger. BCG- vaksine tilbys: Uvaksinerte med negativ tuberkulinprøve. Tydelig arr etter tidligere BCGvaksinasjon anses som tilstrekkelig dokumentasjon på at vaksinasjon har funnet sted. ARR: Arr etter BCG-vaksine finnes vanligvis på venstre arms utside ved festet til deltoidmuskelen. Imidlertid kan plasseringen variere blant personer fra ulike land, Arret kan da finnes i området fra rygg/skulder til håndledd på begge sider, på nates og lår. Ved tvilsomt arr og negativ pirquet settes vaksine. Personer med reaksjon på 2-3 millimeter bør testes på nytt etter ca. 6 mndr, og tilbys vaksine hvis de fortsatt har en tuberkulinreaksjon på under 4 millimeter. Ved mistanke om eksponering gjentas undersøkelsen etter 8 uker, da det kan ta 3-8 uker før tuberkulinreaksjonen eventuelt blir positiv. Det er ikke anbefalt å bruke lokalanestetikum til overlateanestesi (Emblakrem) i forbindelse med tuberkulinsetting og BCG-vaksinasjon.. Kontraindikasjoner: ( side 55 i veilederen) Positiv tuberkulinreaksjon Tydelig arr etter tidligere vaksinasjon Immunsvekkende behandling (kortikosteroider, cytostatika, stråleterapi). HIV infeksjon Akutt sykdom som påvirker allmenntilstanden Akutt infeksjonssykdommer med feber over 38 grader, samt meslinger, kikhoste og pneumoni, også fordi dette kan føre til falsk negativ tuberkulinreaksjon Større utbrudd av eksem og annen hudsykdom Graviditet. Vaksinen utsettes til svangerskapet er avsluttet hvis det er forsvarlig med hensyn til smitterisiko. Husk at tuberkulintesten hyppigere er falskt negativ hos gravide

Behandling av medikamenter som kan hemme veksten av BCG BCG vaksinen kan settes samtidig med alle programvaksiner. Hvis de ikke settes sammen, skal det gå 4 uker fra andre levende vaksiner til BCG settes. Kopi av resultatet av tbc-undersøkelsen sendes kommunelegen Dersom personen flytter før resultatet foreligger oversendes journalen med resultatet til kommunelegen i den nye bopelskommunen. Informasjon skal sendes skriftlig. Den skal inneholde både funn ved tuberkulinundersøkelsen og røntgen uansett resultat. Hvilken oppfølging som er gitt evnt.. Ansvar: Helsesøster

Vedlegg 13. Smitteoppsporing ved påvist TBC Formålet med prosedyren: Oppdage smittekilde og evnt. andre som kan være blitt smittet Tidlig diagnostikk slik at syke kan komme under behandling og smittespredning blir redusert raskest mulig Generelle krav (lovverk, forskrifter o.l.): Kommunehelseloven Smittevernloven Forskrifter om tuberkulosekontroll Veileder i forebygging og kontroll av tuberkulose Beskrivelse av oppgaver, fremgangsmåte og ansvar: Når skal smitteoppsporing settes i gang: Kommunelegen har ansvaret for å sette i gang smitteoppsporing. Smitteoppsporingen bør gjennomføres i forhold til den reelle smittefaren, og ikke i forhold til omgivelsenes angst for smitte. Ved tuberkulose hos barn bør det også foretas smitteoppsporing ved tuberkulose utenfor lungene. Hensikten her er å finne smittekilde, da det som oftest dreier seg om nysmitte. veileder s. 45) Miljøundersøkelsen bør gå frem etter det såkalte ringprinsippet 1. Innerste ring med de som kan defineres som personer med høy risiko for å ha blitt smittet. Dette gjelder nærkontakter i samme husholdning og uvaksinerte barn med mye kontakt Nærkontakt: Person fra samme husholdning som deler kjøkken, og svært nære kontakter som kjærester eller personer som ofte besøker hjemmet til indekstilfellet. Iblant kan også en kontakt på jobben eller på en sykehusavdeling være så tett at det tilsvarer en husholdningskontakt. Det er viktig å være klar over pasientens livsstil slik at andre steder for nær kontakt enn hjem og jobb kan bli funnet, som herberge for hjemløse, klubber, barer, klubber eller fly. 2. Personer som har oppholdt seg tett sammen med pasienten over tid (for eksempel kolleger som sitter i samme rom, nære omgangsvenner, helsepersonell som mater og steller pasienten daglig). Deretter personer med nedsatt immunforsvar og uvaksinerte barn som har hatt kontakt med pasienten mange ganger, da disse er mer utsatt for smitte. 3. Perifere kontakter: der pasientens livsstil kan være av betydning (beboere på internat for rusmisbrukere, hyppige kontakter på kafeer osv.). Ofte vil det være hensiktsmessig å anslå hvor lenge de enkelte kontaktpersonene har oppholdt seg i samme rom som indekskasus i den perioden vedkommende har vært smitteførende. Det bør anslås i timer totalt. Verdens helseorganisasjon anbefaler smitteoppsporing av andre flypassasjerer rundt en smitteførende flypassasjer bare hvis reisen har vart i over åtte timer. Ved å anslå timer totalt kan kontaktene kanskje grupperes i ringer med større nøyaktighet. Hvis det ikke er noen funn av nysmitte i innerste ring stopper smitteoppsporingen med dette. Ved funn i innerste ring, gå videre til neste osv.. Hos eldre sengeliggende personer som er kontakter, kan prøver til bakteriologi være eneste mulighet til miljøundersøkelse hvis ikke vedkommende legges innpå sykehus for å få tatt de nødvendige undersøkelsene. Oppgaver: Umiddelbar tuberkulinprøving av nærkontakter(innerste ring) Prøven gjentas etter åtte uker hos kontaktpersoner med negativ tuberkulinprøve eller uten signifikant økning fra tidligere tuberkulinprøver hos BCG-vaksinerte. Dette er

nødvendig fordi det vil ta inntil 2 mndr. etter smittetidspunkt før en økning i tuberkulinreaksjon vil vise seg. Prøven gjentas ikke hos personer med kraftig positiv reaksjon etter første gangs prøve. Henvise til 2.linjetjenesten Fylle ut røntgenrekvisisjon for hver enkelt som sendes sykehuset. Tolking av tuberkulinprøvens resultat: Som nysmittede regnes vanligvis: Ikke BCG-vaksinerte med tidligere negativ tuberkulinreaksjon og med infiltrat på 4 millimeter eller mer. BCG-vaksinerte med tidligere negativ tuberkulinreaksjon og med en økning av infiltrat på 4 millimeter eller mer fra tidligere tuberkulinprøver, eller med et infiltrat på 10 med mer eller mer, hvis det ikke foreligger dokumentasjon p tidligere tuberkulinprøver Hvem henvises til rtg. av lungene: Personer med symptomer på tuberkulose, som for eksempel langvarig hoste, nedsatt allmenntilstand og feber Nysmittede Andre som bør henvises er: Personer med mulig falskt negative reaksjoner på grunn av nedsatt immunforsvar, høy alder osv.. Her vil lungerøntgen være aktuell undersøkelsesmåte. Personer som ikke kan eller ikke ønsker å ta tuberkulinprøve på grunn av tidligere stor og ubehagelig reaksjon. Tidligere tuberkulosesmittede(naturlig positive). Uvaksinerte barn som fortsatt er tuberkulinnegative etter andre gangs testing, tilbys BCGvaksinasjon. Ansvar: Helsesøster/fastlege Rapport om resultat av smitteoppsporing, sendes Folkehelseinstituttet Helsesøster/ fastlege har ansvar for å informere hjemmesykepleien vedr. ny pas. Med tuberkulose som trenger oppfølging.

Vedlegg 14 Kvalitetssystem for Etne kommune Helse- og sosialavdelinga Dokument: Tema: Side: 1. av 98 Prosedyre MRSA Forbygging og kontroll Erstattar utgåve / dato: Identifikasjonskode: 08052006 1412 2005 Godkjent av (m/tittel): Utarbeidd av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Utarbeidd av (m/tittel): DR B Kallevik Formål: Å sikre at alle som vert tilsett/er tilsett i Etne kommune ikkje tek med seg antibiotika resistente bakteriar inn i helseinstitusjonar i kommunen BRUKSOMRÅDE: Når ein tilsett nye arbeidstakarar /eller at andre arbeidstakarar i kommunen sine helseinstitusjonar har vore på lengre feriar eller har hatt opphald i sjukehus mv i utlandet,så skal desse testes i forhold til antibiotikaresistente bakteriar. Ansvar: Prosedyreansvar :Kommunelege. Utføring: den enkelte leiar i institusjon. Referansar: SMITTEVERNLOVA Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakarar innan helsevesenetantibiotikaresistente bakteriar I 0872 Definisjon: LENGEREVARENDE REISE:REISE I UTLANDET OVER 6 UKER Sykehusopphold. : alle som har arbeidet eller på frivillig basis har hatt opphald i utanlandsk helseinstitusjon lønna eller ulønt. HANDLING: Institusjonen sin leiar skal sørgje for at denne forskrift er kjend av personale. Gjerne ved oppslag. Dersom han eller ho vert kjend med at nokre av dei tilsette har hatt slikt opphald i Utlandet så skal ho/han sørgje for at desse undersøkingane vert gjort.

Den einskilde tilsette har plikt til å la seg undersøke. Legane i kommunen skal syte for at undersøkingane vert gjort. Undersøkingane skal bli gjort etter dei direktiver som er gitt i forskrifta. Vedlegg: FORSKRIFT NR I 0872 Avvik: Personar som ikkje får gjort denne undersøkinga får ikkje tiltre i sitt arbeide. Personar som har fått påvist smitte må evt bli overført til anna arbeide,der ein anser at risikoen for smitte er liten.dei kan tiltre straks dei ikkje lenger er smitteførande Desse vedtaka er enkeltvedtak og forvaltningsloven sine bestemmingar gjeld. Distribusjon: RÅDMANN Avdelingsleiar Omsorg Etne, Skånevik Helseleiar.

Vedlegg 15 Kvalitetssystem for Etne kommune Helse- og sosialavdelinga Dokument: Tema: Side: 1. av 98 Prosedyre HIV-aids Forbygging og kontroll Utgåve / dato: Erstattar utgåve / dato: Identifikasjonskode: 05052006 05112001 forslag Godkjent av (m/tittel): Utarbeidd av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Utarbeidd av (m/tittel): kommunestyret DR B Kallevik FORMÅL Sikre førebygging, diagnostikk og behandling av HIV og AIDS. BRUKSOMRÅDE Prosedyren gjeld i Etne kommune ANSVAR Kommunelege 1 har ansvaret for rutina Helsesyster har ilag med dei to skulelegane ansvar for det førebyggjande arbeide Kvar einskild lege har ansvar for at pasientane få den nødvendige diagnostikk og behandling. Leiar i pleie og omsorg har ansvar for at desse pasientane får den hjelp dei skal ha i heimen. DEFINISJONAR HIV: Humant immunsvikt virus, Hiv smitta: er ein person som har fått påvist antistoff mot virus. AIDS_: sjukdommen som følgjer med ein HIV infeksjon. REFERANSAR Kommunehelseloven Forskrift vedr gratis legehjelp ved almennfarleg sjukdom ;Soc og Helsedep 1-18-96 Anbefalinger i forhold til postekposisjonell profylakse Statens helsetilsyn Ik 40/96 HIV tester ved reise i utlandet Statens helsetilsynik-08 /96 Handlingsplan mot HIV og AIDS,I-0875 B Soc og helsedep. Smittevern håndboka nr 12, 3 utgave Folkehelseinstituttet HANDLING. Forebygging : Førebyggande tiltak skal foregå saman med den allmenne undervisning i seksual liv på ungdomskulen og i gymnaset. HIV infeksjon skal være eit tema i lag med gonorre,clamydia og syfilis. Kondom beskyttar mot HIV.

Der skal i denne undervisninga spesielt legges vekt på sikker sex,men også smitte via kanyler må takast opp. Alle blodgjevare vert testa Diagnostikk: All HIV testing er frivillig.det anbefales at gravide får gjort undersøking for HIV Diagnosen bygger på påvising av antistoff,primære positive prøver må komfirmres ved referanse laboratorium. Der skal takast to separate prøver av pt. Der bør gå minst tre mnd etter eksposisjon før ny prøve takast. Til tross for dette kan der i tilfelle av eksposisjon være fornuftig å ta ein prøve straks. Dette kan ha juridiske konsekvensar. I prinsippet bør alle innvandrar få tatt to prøver med meir enn 3 mnd intervall for at ein skal ha ein sikker diagnose /være sikker på at dei ikkje er smitta før dei kom til landet.. Posteksposisjonell profylakse :Behandling med antivirale middel sjå smittevern bok s71-74 Oppfølging: Den smitta skal følges opp både av fastlege og helsesøster som tilbyr både medisinsk hjelp og rådgjeving tilbys oppfølging ved spesialist i Infeksjonsmedisin ved Haukeland sjukehus Rådgjkeving,kjønnsliv,yrkesaktivitet og utlandsreise se s73 Behandling : sjå smittevernhåndboka nr 12 s 72 Tiltak: meldeplikt til Msis Smitteoppsporing av den enkelte lege /kommunelegen Nr. Aktivitet Tidsfrist Ansvar 1 Førebygging Heile tida Leiande Helsesyster,skulelege 2 Diagnostikk Mistanke om Kvar einskild lege smitte 3 Meldeplikt Samme dag Den einskilde lege 4 Behandling 1 veke Infeksjonsavdeling Haukeland 5 Pleie Sedv regler Områdeleier Etne /Skånevik VEDLEGG ingen AVVIKSHANDTERING Skal ein melde til kommunelege 1 som sørgjer for at tiltak vert følgd opp. Brudd på krav kan bli rapportert til fylkeslege. DISTRIBUSJON: LEGEKONTORA I ETNE OG SKÅNEVIK RÅDMANN

Vedlegg 16 Kvalitetssystem for Etne kommune Helse- og sosialavdelinga Dokument: Tema: Side: t.d. 88 av 98 Prosedyre Bruk av isolasjon og profylakse i smittevern Utgåve / dato: 230206 Erstattar utgåve / dato: Identifikasjonskode: Utarbeidd av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Utarbeidd av (m/tittel): B Kallevik FORMÅL Sikre at vi har eintydige prosedyrar på bruk av isolasjon og profylaktisk medisinering innafor smittevern. Til dømes ved fugleinfluensa eller annen pandemi BRUKSOMRÅDE Denne prosedyren gjeld for alle institusjonar i Etne kommune ANSVAR Kommunelege 1 har ansvar for retningslinene i denne prosedyren. REFERANSAR Smittevern 12 Nasjonal plan for bekjempelse av pandemisk epidemi Scenarier: 1: eksposison for mulig smittekilde dyr eller menneske. Index pt er ikke syk. 2:Eksposition for smittekilde,index pasient er syk 3:Mange smittekilder,flere index pt både syke og ikke syke

HANDLING 1: beror på en vurdering av smitterisiko. Ved stor risiko bør index pt profylaktisk behandles. Bør ha isolasjon i mulig inkubasjonsperiode 2: INDEX PT SKAL BEHANDLES,NÆRE KONTAKTER,FAMILIEMEDLEMMER SKAL HA PROFYLAKTISK BEHANDLING. NÆRE KONTAKTER ER PERSONER MAN OPPHOLDER SEG I SAMME ROM MER ENN 3 TIMER PR DAG EVT SPISER SAMMEN MED. ISOLASJON AV INDEX PT OG KONTAKTER ENTEN PÅ SYKEHUS, PÅ PLEIEHJEM ELLER I HEIMEN. VURDERE PROFYLAKTISK BEHANDLING AV HELSEPERSONELL SOM IKKE HAR HATT NØDVENDIG BESKYTTELSES UTSTYR. Behandle profylaktisk familie og nære kontakter 3: VURDERE KONTINUERLIG PROFYLAKSE /VAKSINE AV HELSEPERSONELL VURDERE PROFYLAKTISK BEHANDLING AV BÅDE NÆRE OG SPORADISK KONTAKTER Prioritering av profylaktisk behandling: 1: smitteeksponert personell i helsetjenesten 2. sjukpleiere og annet personell i heimesjukepleien 3: Sjukeheim personale 4:Barn i alderen 6-24 mnd 5: Gravide 6 Nøkkelpersonell i kommunen 7: annet eksponert personell Barn i barnehager samt personell Barn i grunnskole og personell sjåfører i kollektiv transport og transport

ISOLERING 1. Primær mål er behandling av pt i eget hjem 2: Dersom sykdom almentilstand tilsier det isolasjon på sjukehus 3: Ved større epidemi isolasjon evt opretting av isolat i f eks A; sjukeheim,overflytte faste pt til Etne sjukeheim og lage isolat i Skånevik. B: opprette isolat I hotell enten Skånevik eller Etne C: evt ibruktaking av skole f eks i Fjæra Begrunnelse for valg av isolat : Mulighet for senger,pleiepersonale,mulighet for leveranse av mat Mulighet for å opprettholde isolasjon VEDLEGG INGEN AVVIKSHANDTERING Kommunale rutine for avvikshandtering DISTRIBUSJON I prosedyre perm legekontor I prosedyreperm heimesjukepleien. På kommunen sitt intranett

Vedlegg 17 ETNE 03/06 HL Kommunal smittevernplan ved utbrud av Fugleinfluensa Tiltak ved utbrud i Etne-kommune Rådene nedenfor gjelder bare når denne situasjonen eventuelt inntrer Fakta : Fugleinfluensa er en dyresykdom som svært sjelden smitter mennesker. De svært sjeldne gangene mennesker er blitt smittet har en del fått alvorlig sykdom. Disse rådene har til hensikt å hindre slik smitte dersom det påvises eller mistenkes fugl smittet med fugleinfluensavirus i Norge. Rådene er utgitt av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Rådene er i overensstemmelse med råd gitt i EU og vil bli oppdatert dersom ny informasjon kommer til. Ved mistanke eller påvisning av sykdom eller død hos tamme eller ville fugler forårsaket av influensavirus, skal Mattilsynet (ring telefonnummer 06040 for å kontakte ditt lokal distriktskontor) varsles og fuglene undersøkes ved Veterinærinstituttet. Mattilsynet vil gjøre det kjent hvis det oppdages fugleinfluensavirus som kan gi alvorlig sykdom hos fugl i Norge og hvilke områder som i så fall er rammet. Diagnostik : Kliniske symptomer hos mennesker: Feber, hoste, sår hals og tungpustenhet. Noen har hatt magesmerter, oppkast og diaré. Sykdommen har hos noen forverret seg til alvorlig lungebetennelse og dødelig lungesvikt. Folkehelseinstituttet har ansvar for humanmedisinske råd. Smittevernvakta for helsepersonell er alltid tilgjengelig. Feltepidemiologisk gruppe kan bes om assistanse Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta, tlf. 22 04 23 48. Etter at slik varsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte

FORELØPIGE RÅD OM OPPFØLGING AV PASIENTER HVOR MAN KAN MISTENKE H5N1-SMITTE Publisert: 22.02.2006 08:44:57 Oppdatert: 22.02.2006 09:36:45 Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO) utarbeider nå felles europeiske retningslinjer for oppfølging av personer som kan ha blitt smittet med H5N1-viruset (fugleinfluensaviruset). Folkehelseinstituttet deltar i dette arbeidet. I påvente av disse retningslinjene gir Folkehelseinstituttet foreløpige råd vedrørende oppfølgning av pasienter hvor man mistenker H5N1-smitte. Folkehelseinstituttets foreløpige råd De første symptomer på infeksjon med H5N1-viruset hos mennesker er de samme som ved vanlig influensa, dvs. feber med hoste eller tungpusthet. Grunnlag for å mistenke fugleinfluensa er det derfor bare hos influensapasienter som de siste 7 dagene før sykdomsdebut har vært eksponert, dvs: vært i tett kontakt med levende fugleflokker eller døde tam- eller villfugler i områder hvor det er påvist at H5N1-viruset sirkulerer i fuglebestanden (for oppdatert liste over områder se Verdensorganisasjon for dyrehelse (www.http://www.oie.int/) vært i tett kontakt med syke eller døde tam- eller villfugler i områder hvor man ikke kan utelukke at H5N1-viruset finnes i fuglebestanden (inkl. Norge) vært i kontakt med personer som har fått påvist H5N1-viruset arbeidet i laboratorium med mulig eksponering for H5N1-virus Så lenge man ikke har påvist H5N1-viruset hos fugl i Norge, er det i utgangspunktet liten grunn til å mistenke tilfeller hos personer som ikke har oppholdt seg i utlandet. Man må imidlertid regne med at viruset vil kunne komme til Norge i løpet av kort tid og kan ikke utelukke at det allerede finnes blant fugler. Dersom man basert på det kliniske bildet og eksponeringsanamnesen har mistanke om at pasienten er infisert med H5N1-viruset, er det viktig at pasienten utredes raskt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og evt. raskt tilbys antiviral behandling. Det er viktig at alle mistenkte tilfeller blir fulgt opp med prøvetaking for influensavirus. Ved lettere sykdomsbilde kan pasienten deretter oppfølges og evt. behandles hjemme. Det er ikke påvist sikker smitteoverføring med H5N1-viruset fra person til person. Likevel bør andre familiemedlemmer til den syke for sikkerhetsskyld være nøye med håndvask etter kontakt med pasienten og unngå unødvendig nærkontakt. Den syke må også instrueres i god hånd- og hostehygiene (hoste inn i lommetørkle og lignende). Dersom det er indikasjon for sykehusinnleggelse, bør pasienten isoleres på luftsmitteisolat der det ligger til rette for det. På sykehus som ikke har luftsmitteisolat, er isolering på enerom et mimimumskrav. Alle som skal inn på rommet skal benytte egnet smittefrakk, øyebeskyttelse, hansker og P-3 maske. Ved mistanke om et tilfelle av H5N1-virus hos mennesker, skal kommunelegen varsles som igjen skal varsle smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (tlf 22 04 23 48) og fylkesmannen. Dersom kommunelegen ikke er tilgjengelig, skal smittevernvakten varsles direkte. Dersom man er i tvil om et sykdomstilfelle kan relateres til mulig smitte med influensa H5N1, anbefales det å diskutere tilfellet med Folkehelseinstituttets smittevernvakt eller spesialisthelsetjenesten.

Persongrupper rådene omfatter Alle som har kontakt med mistenkt eller bekreftet influensasyk fugl, inkludert veterinærer og andre myndighetspersoner, personer som deltar i screening og alle som går inn i bygninger eller andre lokalisasjoner hvor fuglene er Eiere, familiemedlemmer og andre medarbeidere som jobber eller bor på gårder med mistenkt eller bekreftet influensasyk fugl Alle som deltar i avliving av mistenkt eller bekreftet influensasyk vill eller tam fugl Alle som deltar i transport av mistenkt eller bekreftet influensasyk vill eller tam fugl Laboratoriepersonell som deltar i undersøkelser av prøver fra mistenkt eller bekreftet influensasyk fugl følger egne relevante sikkerhetsregler for laboratoriet. Risikosituasjoner All kontakt med levende eller død, mistenkt eller bekreftet influensasyk vill eller tam fugl, ekskreter fra disse og produkter fra disse som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet eller på annen måte sikkert virusinaktivert Alt opphold i fjørfehus, innhegninger, andre bygninger og mobile transportenheter hvor mistenkt eller bekreftet influensasyk fugl har oppholdt seg inntil 5 dager etter at lokaliteten er forsvarlig rengjort og desinfisert. (Lokaliteter som ikke er forsvarlig rengjort og desinfisert må regnes som viruskontaminerte. Særlig gjelder det flytende gjødsel ved vintertemperaturer.) Forebyggende tiltak Beskyttelsesutstyr Engangs beskyttelsesklær (kjeledress) Vanntett forkle dersom det kan være risiko for væskesøl Kraftige engangshansker eller kraftige vanntette desinfiserbare hansker Åndedrettsvern (minst EN 149:2001-FFP-2 [P2- eller P3-maske]) Tettsittende briller Engangs skoovertrekk eller vanntette, desinfiserbare sko eller støvler Generelle smitteverntiltak

Begrens antall personer som kan utsettes for smitte Vær særlig nøye med håndhygiene Vær oppmerksom på at hender og utstyr lett kan bli kontaminert under arbeid og avkledning Berør ikke briller eller åndedrettsvern under arbeid Etter gjennomført arbeid, oppsøk dyreholdets smittesluse. Dersom slik ikke finnes, gå ut i tilstøtende rom. Ved arbeid under åpen himmel bør en fjerne seg 20-30 meter fra mulig smittet materiale før beskyttelsesutstyr tas av Etter gjennomført arbeid, ta først av beskyttelsesklær og hansker. Beskyttelsesklær og hansker legges i en plastpose som lukkes tett. Rengjør deretter hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon før du tar av åndedrettsvern og briller. Rengjør deretter på nytt hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon. Ta av privat tøy og legg det i en plastpose som lukkes tett og legges i en ny pose. Dusj og vask hele kroppen. Ta på rent tøy Ved senere håndtering og vask av dette tøyet skal man bruke engangshansker eller rengjøre hender godt med såpe og vann eller hånddesinfeksjon etter at tøyet er anbrakt i vaskemaskin for vask på minst 60 grader. Plastposene og engangsutstyr kastes som vanlig søppel eller brennes. Flergangsustyr rengjøres og desinfiseres Følg retningslinjer for smittebeskyttelse gitt av Mattilsynet med tanke på håndtering av klær og personellslusing ut av berørte område Vær oppmerksom på at Mattilsynet kan ha innført restriksjoner i bevegelser av personer og utstyr ut av og inn i området som er berørt for å hindre at viruset spres til fugler utenfor dette området VAKSINE TIL MENNESKER MOT FUGLEINFLUENSAVIRUS Publisert: 19.01.2006 15:31:02 Oppdatert: 19.01.2006 15:44:28 Fugleinfluensa (H5N1) er først og fremst en fuglesykdom. Viruset smitter i liten grad til mennesker. Det finnes til nå ikke noen godkjent vaksine for mennesker mot dette viruset, men enkelte produsenter er i ferd med å utvikle slike vaksiner. Folkehelseinstituttet har på vegne av norske helsemyndigheter sikret leveranse av influensavaksine i tilfelle en pandemisituasjon. Utvikling av nye vaksiner er langvarige og svært kostnadkrevende prosesser. Derfor har mange land, inkludert Norge, lagt ned sin nasjonale produksjon av vaksiner.

- Det vil også ta tid å utvikle en vaksine mot pandemisk influensa. Derfor er det positivt at det tas intiativ til å utvikle vaksiner bygget på ny teknologi, slik som eksempelvis norske Bionor Immuno nå gjør. Lignende forskningsprosjekter pågår verden over og mange har gode ideer. Men å utvikle en vaksine frem til et salgbart produkt i dag, er så dyrt og kompetansekrevende at det forutsetter samarbeid med en stor kommersiell aktør, sier direktør Geir Stene-Larsen. Dersom viruset endrer seg slik at det kan smitte lett mellom mennesker, vil det kunne forårsake en pandemisk influensa. Da vil flere produsenter starte produksjon av vaksine mot dette nye viruset. Folkehelseinstituttet har på vegne av norske helsemyndigheter undertegnet kontrakt med vaksineprodusenten Solvay Pharmaceuticals om leveranse av influensavaksine i tilfelle en pandemisituasjon. Avtalen er en form for forsikringsavtale, der Folkehelseinstituttet betaler en årlig premie for å være garantert leveranse av influensavaksine. Hvis WHO skulle erklære at vi står overfor en pandemisituasjon, vil Solvay starte vaksineproduksjon med utgangspunkt i det aktuelle influensaviruset. Avtalen med norske myndigheter omfatter 4 millioner doser vaksine. Kontaktperson: Direktør Geir-Stene Larsen, tlf. 99167024(FHI) Eksponering Kommunelegen har ansvar for å loggføre navn og adresse og periode for eksponering for alle personer som omfattes. Kommunelegen og Mattilsynet oppretter kontakt og samarbeider tett. Alle personer som rådene omfatter må umiddelbart kontakte lege dersom de skulle få symptomer på en infeksjon, enten det er fra øyne, luftveier, influensasymptomer eller annet opptil 10 dager etter siste eksponering. Gi da beskjed om mulig eksponering for fugleinfluensa Medikamentell profylakse Vaksinasjon av utsatt grupper før influensa sesong Kommunelegen har ansvar for at navn og adresse, vaksinasjonsstatus og periode for eventuell bruk av Oseltamivir(TAMIFLU) loggføres for alle personer som omfattes. Eventuelle bivirkninger skal rapporteres

Støttefunksjoner Kommunelegen har ansvar for smittevernet overfor mennesker i kommunen. Kommunelegen har også ansvaret for å ivareta andre helsemessige behov for berørte mennesker som blant annet krisehåndtering og psykososiale aspekter Folkehelseinstituttet har ansvar for humanmedisinske råd. Smittevernvakta for helsepersonell er alltid tilgjengelig. Feltepidemiologisk gruppe kan bes om assistanse Kommunestyret og Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for forvaltning av humant smittevern og har en rekke hjemler for å iverksette nødvendige smitteverntiltak Mattilsynet og Veterinærinstituttet har ansvaret for alle veterinærmedisinske råd og tiltak Arbeidsgiver har ansvaret for at dennes arbeidstakere er beskyttet mot smittestoffer i arbeidet. Det gjelder både beskyttelsesutstyr, generelle smitteverntiltak og evt. medikamentell profylakse Mottak av pasienter som muligvis er smittet med fugleinfluenza Lokalisasjon for Karantene Isolasjon Det planlegges event isolat på Helsesenter i Etne eller på Sørstrand/fjæra Skole. Sykehuset/Sykeheimen vil ellers måtte brukes(fordeler : enkelt å isolere, fagpersonal tilstede, utstyr osv, kanskje må alle beboende evakueres før innflytting av infiserte pasienter Se plan for isolasjon og tiltak 1. Primær mål er behandling av pt i eget hjem 2: Dersom sykdom allmentilstand tilsier det, isolasjon på sykehus 3: Ved større epidemi isolasjon evt opretting av isolat i f eks A; sjukeheim,overflytte faste pt til Etne sjukeheim og lage isolat i Skånevik. B:opprette isolat I hotell enten Skånevik eller Etne C: evt ibruktaking av skole f eks i Fjæra/Sørstranda VIKTIGE TELEFONLISTE Kommunelege 1 Bengt Kallevik TELEFON 53758100, mobil 91670614 Kommunelege 2 Smittevernlege Hans Lisken TELFON 53758100 mobil 95880410 Smittevernvakta, tlf. 22 04 23 48 Mattilsynet ring telefonnummer 06040 for å kontakte ditt lokal Distriksveterinær Etne Ølen 5341000 FAX 5341053 Fylkeslege Hordaland 55572300 FAX 55572310 Fylkeslege Rogaland 51568750 FAX 5153079 Fylkesmannen i Hordaland Svein Alsaker Telefon: 55 57 20 00 FAX: 55 57 20 09