Nr. 49/90 5. desember 1990 INNHOLD Emne Side 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1 22 Dødsårsakene, 1989 2 22 Dødelighet omkring fadselen og i ferste leveår, 1989 6 22 Dødelighet av hjerte- og karsykdommer og av ondartede svulster, 1989 8 22 Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap, 1989 13 33 Lønnsindeks for arbeidere i industrien, 3. kvartal 1990 19 41 Utvalsteljinga for landbruket. Førebels tal, 1990 20 42 Elektrisk kraft, produksjon og forbruk, oktober 1990 23 42 Industristatistikk. Foreløpige tall, 1989 26 42 Produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, oktober 1990 29 43 Byggekostnadsindeks for boliger, november 1990 33 43 Byggevirksomheten, oktober 1990 36 43 Ordrestatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kvartal 1990 42 43 Ordrestatistikkforferdighusindustrien, 3. kvartal 1990 49 44 Utenrikshandelen med varer, januar-oktober 1990 51 46 Handelsflåten og skip i opplag, 30. september 1990 56 46 Regnskapsstatistikk for norske luftfartsselskaper, 1989 60 50 Kvartalsvis nasjonalregnskap, 3. kvartal 1990 63 51 Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, januar-oktober 1990 88 Publikasjoner utsendt i oktober 1990 90 Publikasjoner under utsending i november 1990 91 Statistikk som ventes publise rt i kommende uke 92 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.
1 (SU nr. 49, 1990) Retting til SU nr. 47, 1990 FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN 1990-2050 Rettingen gjelder årene 1995 og 2000 i første del av tabell 3. Tabell 3. Folkemengde 1. januar. Registrert 1990. Framskrevet 1995-2015. Fylker Fylke Registrert folkemengde 1990 Framskrevet folkemengde Alternativ HS1 Alternativ KM]. Alternativ KM2 Alternativ 1,111 1995 2000 2015 1995 2000 2015 1995 2000 2015 1995 2000 2015 1101111111 11, Absolutte tall i 1000 Hele landet 4233 4368 4509 4858 4331 4420 4596 4331 4420 4596 4311 4367 4378 Østfold 238 243 249 265 241 245 252 241 245 251 240 242 239 Akershus 415 445 476 549 440 465 516 437 457 499 438 460 492 Oslo 458 476 492 530 472 481 499 459 458 454 470 476 477 Hedmark 187 190 193 203 188 190 193 189 192 197 187 187 184 Oppland 182 185 187 195 183 184 185 184 186 191 182 182 177 Buskerud 225 232 240 260 230 235 246 231 237 249 229 232 233 Vestfold 197 206 214 236 204 210 223 203 208 218 202 207 211 Telemark 163 165 168 175 164 165 166 166 168 173 163 163 159 Aust-Agder 97 101 105 115 100 103 109 101 104 112 99 101 103 Vest-Agder 144 150 156 170 148 153 160 148 152 160 148 151 152 Rogaland 336 354 371 413 351 364 392 353 369 402 350 360 374 Hordaland 409 425 440 479 422 433 455 419 428 444 420 429 436 Sogn og Fjordane 107 108 110 116 107 108 109 108 110 114 107 107 104 More og Romsdal 238 242 246 255 240 241 243 242 245 251 239 239 232 Sør-Trøndelag 250 257 265 282 255 260 268 255 259 267 254 256 255 Nord-Trøndelag 127 128 131 136 127 128 129 129 131 136 127 127 123 Nordland 240 239 241 245 237 236 232 241 243 245 236 233 220 Troms 147 149 151 158 147 148 149 150 152 157 146 146 141 Finnmark 74 73 73 75 73 72 70 75 75 76 72 70 66 Prosent Hele landet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Østfold 5,6 5,6 5,5 5,5 5,6 5,5 5,5 5,6 5,5 5,5 5,6 5,5 5,5 Akershus 9,8 10,2 10,6 11,3 10,2 10,5 11,2 10,1 10,3 10,9 10,2 10,5 11,2 Oslo 10,8 10,9 10,9 10,9 10,9 10,9 10,9 10,6 10,4 9,9 10,9 10,9 10,9 Hedmark 4,4 4,3 4,3 4,2 4,3 4,3 4,2 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 Oppland 4,3 4,2 4,1 4,0 4,2 4,2 4,0 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,0 Buskerud 5,3 5,3 5,3 5,4 5,3 5,3 5 1 4 5,3 5,4 5,4 5,3 5,3 5,3 Vestfold 4,7 4,7 4,7 4,9 4,7 4,8 4,9 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 4,8 Telemark 3,8 3,8 3,7 3,6 3,8 3,7 3,6 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,6 Aust-Agder 2,3 2,3 2,3 2,4 2,3 2,3 2,4 2,3 2,4 2,4 2,3 2,3 2,4 Vest-Agder 3,4 3,4 3,5 3,5 3,4 3,5 3,5 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 3,5 Rogaland 7,9 8,1 8,2 8,5 8,1 8,2 8,5 8,2 8,4 8,7 8,1 8,2 8,5 Hordaland 9,6 9,7 9,8 9,9 9,7 9,8 9,9 9,7 9,7 9,7 9,7 9,8 10,0 Sogn og Fjordane 2,5 2,5 2,4 2,4 2,5 2,4 2,4 2,5 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 More og Romsdal 5,6 5,5 5,5 5,3 5,5 5,5 5,3 5,6 5,5 5,5 5,5 5,5 5,3 Sør-Trøndelag 5,9 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 Nord-Trøndelag 3,0 2,9 2,9 2,8 2,9 2,9 2,8 3,0 3,0 3,0 2,9 2,9 2,8 Nordland 5,7 5,5 5,3 5,0 5,5 5,3 5,0 5,6 5,5 5,3 5,5 5,3 5,0 Troms 3,5 3,4 3,3 3,3 3,4 3,3 3,2 3,5 3,4 3,4 3,4 3,3 3,2 Finnmark 1,7 1,7 1,6 1,5 1,7 1,6 1,5 1,7 1,7 1,7 1,7 1,6 1,5
2 (SU nr. 49, 1990) Dødsårsakene i 1989 Statistisk sentralbyrås statistikk over dødsårsaker viser at det i 1989 døde 45 241 personer, en nedgang på 163 dødsfall sammenliknet med 1988. I alt 21 892 menn og 20 546 kvinner døde av sykdom, mens 1 760 menn og 1 043 kvinner døde som følge av ulykker, skader, selvmord og drap i 1989. Mønsteret i dødsårsaker i Norge i 1989 viser små endringer sammenliknet med tidligere år. Nær 80 prosent av alle dødsfall i 1989 var forårsaket av følgende tre sykdomsgrupper: Hjerte- og karsykdommer (46,8 prosent), ondartede svulster (21,7 prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9,8 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker, skader, selvmord og drap utgjorde 6,2 prosent av alle dødsfall. Nær 4 prosent av alle dødsfall ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt tilstand. Tabell 1. Dødsfall etter årsak 1980 1985 1988 1989 Dødsfall i alt Hjerte- og karsykdommer Ondartede svulster Sykdommer i åndedrettsorganene Andre sykdommer Ulykker/skader Selvmord Drap 41 340 44 372 45 404 45 241 20 259 21 529 21 300 21 184 8 627 9 629 9 973 9 801 3 561 4 369 4 398 4 448 6 221 6 147 6 992 7 005 2 119 2 074 1 984 2 088 507 584 708 660 46 40 49 55 Tabell 2. Dødsfall etter kjønn og årsak Dødsårsak 1985 1988 1989 I alt I alt I alt Prosent Menn Kvinner I alt 44 372 45 404 45 241 100,0 23 652 21 589 Alle dødsfall av sykdom 41 674 42 663 42 438 93,8 21 892 20 546 Tuberkulose, inkl. senfølger.. 85 66 73 0,2 45 28 Alle andre infeksjonssykdommer 225 243 207 0,5 94 113 Ondartede svulster 9 629 9 973 9 801 21,7 5 317 4 484 Hjerte- og karsykdommer 21 529 21 300 21 184 46,8 10 950 10 234 Sykdommer i åndedrettsorganene 4 369 4 398 4 448 9,8 2 134 2 314 Sykdommer i fordøyelsesorganene 1 263 1 355 1 400 3,1 675 725 Sykdommer i urin- og kjønnsorganene 546 623 609 1,3 305 304 Medfødte misdannelser 211 194 204 0,5 111 93 Alle andre kjente sykdommer. 2 322 2 997 2 891 6,4 1 363 1 528 Alderdomssvakhet len a 331 435 444 1,0 142 302 Plutselig død i.n a 787 826 912 2,0 596 316 Annen ubestemt eller ukjent årsak 377 253 265 0,6 160 105 2 Voldsomme 698 dødsfall i alt 2 741 2 803 6,2 1 760 1 043 Ulykker/skader. 2 074 1 984 2 088 4,6 1 247 841 Selvmord 584 708 660 1,5 481 179 Drap 40 49 55 0,1 32 23
3 Dødeligheten målt pr. 100 000 innbyggere var 1 004 for alle sykdomsdødsfall og 66 for gruppen voldsomme dødsfall i 1989. Tilsvarende tall for menn var 1 047 og 84 og for kvinner 962 og 49. Blant befolkningen i alderen 1-40 år var dødeligheten av sykdommer lav både for menn og kvinner i 1989, som i tidligere år. Menns overdødelighet i aldersgruppene mellom 1 og 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 1-14 Ar var ulykker årsak til 46 prosent av alle dødsfall i 1989. Blant menn i alderen 15-24 år var trafikkulykker årsak til 32 prosent av alle dødsfall i 1989, mens selvmord var årsak til 26 prosent og sykdom til 25 prosent i denne gruppen. Videre viser dødsårsaksstatistikken for 1989 at blant menn i alderen 25-34 år forårsaket sykdom 43 prosent av dødsfallene, mens 26 prosent av dødsfallene var selvmord og 8 prosent var trafikkulykker. Etter 40-årsalderen var hjerte- og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer viste nedgang for menn i aldersgruppene 40-59 og 70-79 år sammenliknet med 1988 og for kvinner i aldersgruppen over 50 år. Fra omkring 1970 og fram til 1989 har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer vist nedgang i aldersgruppen over 40 år. Blant menn i alderen 50-59 år døde det i perioden 1971-1975 457,7 pr. 100 000 innbyggere av hjerte- og karsykdommer, mens tallet i perioden 1981-1985 var 432,0 og i 1989 354,2. Tilsvarende tall for kvinner i alderen 50-59 år var 128,6, 104,2 og 84,8. Ondartede svulster var årsak til mer enn halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 40 og 60 år, og først etter 70-årsalderen ble hjerte- og karsykdommer registrert som viktigste årsak blant kvinner. Ondartede svulster var årsak til 22 prosent av alle dødsfall blant menn i 1989 og 21 prosent blant kvinner. Dødeligheten av ondartede svulster viste nedgang fra 1988 til 1989 blant menn og kvinner i aldersgruppene mellom 50 og 79 år. I 1989 ble det registrert 468 dødsfall blant barn i første leveår, og spedbarnsdødeligheten var 7,9 pr. 1 000 levendefødte. Spedbarnsdødeligheten har vært relativt konstant på 1980-tallet. I 1989 døde 142 spedbarn av plutselig død av ukjent årsak (krybbedødsyndromet).
4 Tabell 3. DOdsfall etter kjonn, alder og årsak 1987 1988 1989 80 Ar DOdsårsak I alt I alt I Under 1-14 15-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 og alt 1 år år Ar år år år år år over I alt M 24019 23736 23652 269 115 472 440 828 1581 4538 7589 7820 K 20970 21668 21589 199 64 152 214 413 805 2328 5605 11809 Alle dodsfall av M 22293 22047 21892 266 61 134 226 587 1403 4337 7368 7510 sykdom K 20004 20616 20546 198 43 68 136 361 739 2240 5453 11308 Tuberkulose, inkl. M 53 36 45 - - - - 4 15 14 12 senfolger... K 31 30 28 -...... - - 1 9 11 7 Alle andre infek- M 107 97 94-4 7 1 4 4 10 28 36 sjonssykdommer K 124 146 133 3 9 2 2 3 6 12 34 62 Ondartede svulster M 5210 5464 5317 3 12 38 50 186 448 1347 1899 1334 K 4426 4509 4484 _ 6 23 71 234 445 940 1373 1392 Hjerte- og karsyk- M 11707 11100 10950-3 19 72 223 675 2192 3877 3889 dommer K 10045 10200 10234-2 6 29 59 163 851 2879 6245 Sykdommer i ånde- M 1829 2098 2134 8 1 3 8 9 46 230 658 1171 drettsorganene K 2058 2300 2314 4 3 3 2 5 22 121 421 1733 Sykdommer i for- M 676 687 675 1 2 4 11 41 57 110 214 235 doyelsesorganene K 759 668 725 2-4 3 15 22 70 174 435 Sykdommer i urin- M 346 312 305-2 1 2 3 7 30 88 172 og kjonnsorganene K 286 311 304 - - 2-6 3 19 69 205 Medf0dte misdan- M 144 93 111 65 13 7 3 7 6 5 1 4 nelser K 115 101 93 62 8 5 4 4 3 2 3 2 Alle andre kjente M 1374 1371 1363 91 19 42 63 80 93 246 364 365 sykdommer K 1482 1626 1508 78 14 18 24 27 53 161 367 766 Alderdomssvakhet M 118 132 142 -... _ - - - 2 6 134 K 263 303 302 - _... - - - - 10 292 Plutselig dd,m 549 505 596 96 2-4 18 48 117 184 127 i n a K 308 321 316 46 1-1 3 16 42 87 120 Annen ubestemt M 180 152 160 2 3 13 12 16 15 33 35 31 angitt eller uoppgitt årsak K 107 101 105 3-5 - 5 5 13 25 49 Ulykker/skader M 1209 1140 1247 2 53 201 128 134 115 143 179 292 K 774 844 841 1 19 40 35 29 37 59 127 494 Selvmord M 486 510 481-1 130 76 100 58 58 41 17 K 163 198 179-2 37 37 21 25 27 24 6 Drap M 31 39 32 1-7 10 7 5-1 1 K 29 10 23 - - 7 6 2 4 2 1 1
- Tabell 4. Dddsfall etter kjdnn, alder og årsak. Pr. 100 000 innbyggere. 1989 - ICD 9.rev. I alt I alt Under 1 år1-14 år 15-29 år 30-39 år M K _ M K M K M K K 001-999 I alt 1070,3 1131,3 1010,6 901,8 702,2 30,2 17,7 93,7 31,8 137,5 70,7 001799 Alle dddsfall av sykdom 1004,0 1047,1 961,8 891,8 698,6 16,0 11,9 26,6 14,2 70,6 44,9 010-018, Tuberkulose, inkl 137 senfdlger 1,7 2,2 1,3 - - - - - - 001-009, 020-136, Alle andre infek- 138,139 sjonssykdommer 5,4 4,5 6,2-10,6 1,1 2,5 1,4 0,4 0,3 0,7 140-208 Ondartede svulster 231,9 254,3 209,9 10,1-3,2 1,7 7,5 4,8 15,6 23,4 390-459 Hjerte- og karsykdommer 501,2 523,8 479,1 - - 0,8 0,6 3,8 1,3 22,5 9,6 460-519 Sykdommer i åndedrettsorganene 105,2 102,1 108,3 26,8 14,1 0,3 0,8 0,6 0,6 2,5 0,7 520-579 Sykdommer i forddyelsesorganene 33,1 32,3 33,9 3,4 7,1 0,5-0,8 0,8 3,4 1,0 580-629 Sykdommer i urin- og kjdnnsorganene 14,4 14,6 14,2 - - 0,5-0,2 0,4 0,6-740-759 Medfddte misdannelser 4,8 5,3 4,4 217,9 218,8 3,4 2,2 1,4 1,1 0,9 1,3 Rest Alle andre kjente 210-779 sykdommer 67,9 65,2 70,6 305,1 275,2 5,0 3,9 8,3 3,8 19,7 7,9 797 Alderdomssvakhet 10,5 6,8 14,1 - _... _...... 798 Plutselig dd, i.n.a. 21,6 28,5 14,8 321,8 162,3 0,5 0,3 - - 1,3 0,3 Rest Annen ubestemt an- 780-799 gitt eller uoppgitt årsak 6,3 7,7 4,9 6,7 10,6 0,8-2,6 1,1 3,8 E800-E999 Voldsomme dddsfall I alt 66,3 84,2 48,8 10,1 3,5 14,2 5,8 67,1 17,6 66,9 25,8 E800-E949, 3,5 E880-E999 Ulykker/skader 13,9 49,4 59,7 39,4 6,7 5,2 39,9 8,4 40,0 11,6 E950-E959 Selvmord 15,6 23,0 8,4 - E960-E969 Drap 1,3 1,5 1,1 3,4 5-0,3 0,6 25,8 7,7 23,8 12,2 - - 1,4 1,5 3,1 2,0 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80 år oa over K K K K K 001-999 I alt 294,1 154,7 829,5 418,8 2293,6 1062,2 5623,9 3048,8 15099,7 11522,6 0012-799 Alle dddsfall av sykdom 208,5 135,2 736:1 384,5 2192,0 1022,1 5460,1 2966,1 14501,2 11033,7 010-018, Tuberkulose, inkl. 137 senfdlger - 2,1 0,5 7,6 4,1 10,4 6,0 23,2 6,8 001-009, 020-136, Alle andre infek- 138,139 sjonssykdommer 1,4 1,1 2,1 3,1 5,1 5,5 20,8 18,5 69,5 60,5 140-208 Ondartede svulster 66,1 87,6 235,1 231,5 680,8 428,9 1407,3 746,8 2575,8 1358,2 390-459 Hjerte- og karsykdommer 79,2 22,1 354,2 84,8 1107,9 388,3 2873,1 1566,0 7509,3 6093,5 460-519 Sykdommer i Andedrettsorganene 3,2 1,9 24,1 11,5 116,2 55,2 487,6 229,0 2261,1 1691,0 520-579 Sykdommer i forddyelsesorganene 14,6 5,6 29,9 11,5 55,6 31,9 158,6 94,6 453,8 424,5 580-629 Sykdommer i urin- og kjdnnsorganene 1,1 2,3 3,7 1,6 15,2 8,7 65,2 37,5 332,1 200,0 740-759 Medfddte misdannelser 2,5 1,5 3,2 1,6 2,5 0,9 0,7 1,6 7;7 2,0 Rest Alle andre kjente 210-779 sykdommer 28,4 10,1 48,8 27,6 124,3 73,5 269,7 199,6 704,8 747,4 797 Alderdomssvakhet - - 1,0-4,5 5,4 258,7 284,9 798 Plutselig did, i.n.a 6,4 1,1 25,2 8,3 59,1 19,2 136,4 47,3 245,2 117,1 Rest Annen ubestemt an- 780-799 gitt eller uoppgitt årsak 5,7 1,9 7,9 2,6 16,7 5,9 25,9 13,6 59,9 47,8 E800-E999 Voldsomme dddsfall i alt 85,6 19,5 93,4 34,3 101,6 40,2 163,8 82,7 598,6 488,9 E800-E949, E880-E999 Ulykker/skader 47,6 10,9 60,3 19,3 72,3 26,9 132,7 69,1 563,8 482,0 E950-E959 Selvmord 35,5 7,9 30,4 13,0 29,3 12,3 30,4 13,1 32,8 5,9 E960-E969 Drap 2,5 0,8 2,6 2,1 0,9 0,7 0,5 1,9 1,0
6 (SU nr. 49, 1990) DØDELIGHET OMKRING FODSELEN OG I FORSTE LEVEÅR 1989 Statistisk sentralbyrås dødsårsaksstatistil& viser at det i 1989 var 468 dødsfall blant barn i første leveår, 269 gutter og 199 piker. Av de 468 dødsfallene var 464 forårsaket av sykdom. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 1989 (59 303) var spedbarnsdødeligheten 7,9 pr. 1 000, mot 11,6 i perioden 1971-1975, 8,4 i 1987 og 8,3 i 1988. Av alle dødsfall i første leveår i 1989 skjedde halvparten i den neonatale periode, dvs. i de fire første leveukene. I 1989 døde 142 spedbarn av plutselig død av ukjent årsak (krybbedødsyndromet) mot 122 i 1988 og 102 i 1987. Dødeligheten av plutselig ukjent spedbarnsdød synes økende og ble registrert mer enn Ire ganger hyppigere i 1989 enn for 20 år siden. Antall krybbedødsfall pr. 1 000 levendefødte var i perioden 1966-1970 0,6, i 1981-1985 1,8, i 1988 2,1 og i 1989 2,4. Den perinatale dødelighet, som er dødfødte (svangerskapsvarighet over 28 uker) pluss døde i første leveuke sett i forhold til alle fødte, var 7,6 i 1989, mens tall for 1988 og 1987 var 7,8 og 7,9 Tabell 1. Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår Døde pr. 1 000 fødte Døde pr. 1 000 levendefødte År Dødfødte Dødfødte + døde Under under 24 1 uke timer Under Under luke 4 uker 4 uker - I alt under under 1 Ar 1 Ar 22,6 1936-1940 38,3 8,3 16,1 21,3 18,1 39,4 1941-1945 20,2 32,6 7,3 12,7 18,4 18,9 37,3 1946-1950 17,5 30,0 7,0 12,6 16,0 15,1 31,1 1951-1955 15,3 26,1 6,0 11,0 13,1 9,5 22,6 1956-1960 14,3 24,5 5,8 10,4 12,4 7,5 19,9 1961-1965 12,4 22,5 5,7 10,2 12,0 5,1 17,1 1966-1970 11,1 20,1 5,3 9,1 10,3 3,6 13,9 1971-1975 9,1 16,4 4,5 7,4 8,4 3,2 11,6 1976-1980 7,1 12,0 2,8 4,9 5,9 3,2 9,0 1981-1985 5,7 9,5 2,3 3,8 4,6 3,5 8,1 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Gutter Piker 5,8 9,6 2,5 3,9 4,8 3,1 7,9 5,1 8,9 2,3 3,8 4,4 4,0 8,3 5,2 9,1 2,3 3,9 4,7 3,8 8,5 4,8 8,0 2,1 3,3 4,2 3,7 7,9 4,2 7,9 2,3 3,7 4,7 3,7 8,4 4,3 7,8 2,3 3,6 4,5 3,8 8,3 4,5 7,6 2,1 3,1 3,9 4,0 7,9 3,9 7,0 2,0 3,1 4,0 4,9 8,8 5,1 8,2 2,2 3,1 3,9 3,0 6,9 Tall for dødfødte og dodfødte + døde under 1 uke for 1987 og 1988 er rettet fra SU nr. 50, 1989. Dødfødslene bygger på meldinger fra Medisinsk fødselsregister.
Figur 1. Dødelighet i forste levear pr. 1 000 levendefødte 7
8 (SU nr. 49, 1990) DØDELIGHET AV HJERTE- OG KARSYKDOMMER OG AV ONDARTEDE SVULSTER I 1989 I alt døde 21 184 personer av hjerte- og karsykdommer og 9 801 personer av ondartede svulster i 1989. Dette fremgår av Statistisk sentralbyrås statistikk over dødsårsaker. Av de døde av hjerte- og karsykdommer i 1989 var 10 950 menn og 10 234 kvinner. Dødsfall av hjerteog karsykdommer har i de siste årtier utgjort omtrent halvparten av alle dødsfall. I 1971, 1980 og 1989 svarte dødsfallene av hjerte- og karsykdommer for henholdsvis 51, 49 og 47 prosent av alle dødsfall. En sammenlikning av dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i perioden 1971-1975 med perioden 1981-1985 viser en klar nedgang. Den reduserte forekomst av hjerte- og kardødelighet har fortsatt i senere år. Mer enn halvparten (52,3 prosent) av alle dødsfall av hjerte- og karsykdommer i 1989, skyldtes ischemisk hjertesykdom (bl.a. hjerteinfarkt) og 26 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet. I 1989 døde 5 317 menn og 4 484 kvinner av ondartede svulster. Det ble registrert 23 dødsfall av godartede svulster og 163 dødsfall av svulster med usikker utvikling og svulster av uspesifisert art. Ondartede svulster var årsak til 21,7 prosent av alle dødsfall i 1989. Fordeling etter primærsete viser at kreft i fordøyelsesorganene var den hyppigste årsak, både blant menn og kvinner (31 prosent av alle kreftdødsfall). Kreft i åndedrettsorganene var årsak til 15 prosent (21 prosent blant menn og 9 prosent blant kvinner). Menns overdødelighet var her stor i alle aldersgrupper. Blant menn utgjorde antall dødsfall av lungekreft 19 prosent av alle kreftdødsfall. Tilsvarende tall for kvinner var 9 prosent. Dødeligheten av lungekreft har i det siste tiåret økt sterkere blant kvhiner enn blant menn og kan bl.a. sees i sammenheng med at kvinners tobakksforbruk har Økt i forhold til menns. Leukemi og andre kreftsykdommer i blodet og de bloddannende organer utgjorde 9 prosent av kreftdødsfall i 1989. Blant kvinner utgjorde dødsfall av brystkreft 17 prosent av alle kreftdødsfall.
Tabell 1. Dddeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. DOde pr. 100 000 innbyggere 9 Alle aldere Alder -39 40-49 50-59 60-69 70-79 80- HJERTE- OG KARSYKDOMMER I ALT Menn 1971-1975 553,9 6,5 139,0 457,7 1 315,3 3 541,5 8 688,0 1976-1980 539,5 6,2 127,0 453,5 1 246,0 3 251,9 7 834,4 1981-1985 550,5 6,8 107,2 432,0 1 190,1 3 168,4 7 724,1 1986 556,8 6,3 114,7 397,8 1 204,3 3 150,6 7 652,2 1987 565,5 6,7 95,0 414,0 1 247,6 3 103,9 7 883,4 1988 533,1 6,9 94,4 368,7 1 095,1 3 028,8 7 493,4 1989 523,8 7,6 79,2 354,2 1 107,9 2 873,1 7 509,3 Kvinner 1971-1975 462,3 3,2 36,1 128,6 534,2 2 272,6 7 640,0 1976-1980 449,2 3,1 29,8 114,9 471,6 1 930,6 6 739,5 1981-1985 462,5 2,7 22,7 104,2 404,9 1 727,7 6 365,3 1986 463,6 2,9 24,6 104,5 398,7 1 564,0 6 132,2 1987 474,5 2,2 26,3 102,6 402,4 1 603,2 6 105,0 1988 479,5 2,8 18,2 92,4 402,9 1 594,7 6 132,8 1989 479,1 3,2 22,1 84,8 388,3 1 566,0 6 093,5 Tabell 2. Dddsfall av hjerte- og karsykdommer etter kjdnn, alder og diagnose. 1989 ICD-9 (390-459) I alt Prosent Alder -39 40-49 50-59 60-69 70-79 80- M 10 950 100,0 94 223 675 2 192 3 877 3 889 390-459 I alt K 10 234 100,0 37 59 163 851 2 879 6 245 390-398 Revmatisk hjerte- M 38 0,3 1-2 8 15 12 sykdom K 74 0,7-1 _ 6 27 40 M 4 467 40,8 33 113 356 1 138 1 653 1 174 410 Hjerteinfarkt, ferskt K 3 012 29,4 8 19 64 368 1 077 1 476 411,412 Hjerteinfarkt, gammelt- M 1 558 14,2 11 44 140 369 537 457 414.0-414.3 koronarsykdom ellers K 1 016 9,9 4 8 18 103 297 586 413,414.8 Annen ischemisk M 510 4,7 1 8 18 74 165 244 414.9 sykdom K 526 5,1-3 5 29 128 361 402,404 Hjertesykdom med M 73 0,7 - - 3 12 29 29 hypertoni K 96 0,9 - - 1 5 25 65 415-417 Sykdommer i M 80 0,7 2 2 1 10 25 40 lungekretsldpet K 100 1,0 2-2 14 29 53 420-429 Annen og ubestemt M 1 186 10,8 20 23 57 165 331 590 hjertesykdom K 1 549 15,1 10 7 14 68 279 1 171 401,403, Hypertoni uten nevnt M 115 1,1 1 1 7 32 40 34 405 hjertesykdom K 97 0,9-2 3 10 37 45 430-438 Karlesjoner i sentral- M 2 256 20,6 19 24 64 272 817 1 060 nervesystemet K 3 245 31,7 13 17 46 205 830 2 134 440-448 Sykdommer i M 621 5,7 4 7 24 103 256 227 arteriene K 451 4,4-1 9 35 125 281 450-459 Sykdommer i vener og andre sykdommer i M 46 0,4 2 1 3 9 9 22 sirkulasjonsorganene. K 68 0,7-1 1 8 25 33
Tabell 3. DOdsfall av hjerte- og karsykdommer etter kjdnn, alder og diagnose. 1989 10 Alder ICD-9 Total (390-459) -39 40-49 50-59 60-69 70-79 80- I alt MKMKM K M K M K 390-459 I alt... 501,2 523,8 479,1 7,6 3,2 79,2 22,1 354,2 84,8 1107,9 388,3 2873,1 1566,0 7509,3 6093,5 Revmatisk hjertesykdom 2,7 1,8 3,5 0,1 - - 0,4 1,1 4,0 2,7 11,1 14,7 23,2 39,0 Hjerteinfarkt, ferskt 176,9 213,7 141,0 2,7 0,7 40,1 7,1 186,8 33,3 575,2 167,9 1225,0 585,8 2266,9 1440,2 Hjerteinfarkt, gammelt, koronarsykdom ellers... 60,9 74,5 47,6 0,9 0,3 15,6 3,0 73,5 9,4 186,5 47,0 398,0 161,6 882,4 571,8 Annen ischemisk sykdom 24,5 24,4 24,6 0,1-2,8 1,1 9,4 2,6 37,4 13,2 122,3 69,6 471,1 352,2 Hjertesykdom med hypertoni... 4,0 3,5 4,5 - - 1,6 0,5 6,1 2,3 21,5 13,6 56,0 63,4 Sykdommer i lungekretslopet. Annen og ubestemt hjertesykdom... Hypertoni uten nevnt hjertesykdom Karlesjoner i sentralnervesystemet Sykdommer i arteriene Sykdommer i vener og andre sykdommer i sirkulasjonsorganene 4,3 3,8 4,7 0,2 0,2 0,7-0,5 1,0 5,1 6,4 18,5 15,8 77,2 51,7 64,7 56,7 72,5 1,6 0,9 8,2 2,6 29,9 7,3 83,4 31,0 245,3 151,8 1139,2 1142,6 5,0 5,5 4,5 0,1-0,4 0,8 3,7 1,6 16,2 4,6 29,6 20,1 65,7 43,9 130,1 107,9 151,9 1,5 1,1 8,5 6,4 33,6 23,9 137,5 93,5 605,4 451,5 2046,8 2082,2 25,4 29,7 21,1 0,3-2,5 0,4 12,6 4,7 52,1 16,0 189,7 68,0 438,3 274,2 2,7 2,2 3,2 0,2-0,4 0,4 1,6 0,5 4,6 3,7 6,7 13,6 42,5 32,2
Tabell 4. Dddsfall av ondartede svulster etter kjdnn, alder og primærsete. 1989 1 1 ICD-9 (140-208) Primærsete I alt Prosent Alder -29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-140-208 Ondartede svulster M 5 317 100,0 53 50 186 448 1 347 1 899 1 334 i alt K 4 484 100,0 29 71 234 445 940 1 373 1 392 140-149 Munnhule og svelg M 92 1,7-1 4 15 31 27 14 K 59 1,3 - - 3 6 6 21 23 150-154 Spiserdret, magesekken M 1 270 23,9 2 12 36 107 308 484 321 og tarmene K 1 011 22,5 1 4 37 67 172 320 410 155-159 I forddyelses- M 380 7,1 2 4 13 28 90 151 92 organene ellers K 360 8,0 11 28 68 123 130 162 Luftrdr, bronkier M 1 008 19,0 2 2 36 121 344 375 128 og lunger K 394 8,8 1 4 14 52 134 119 70 160,161, I Andedretts- M 100 1,9 1 1 11 30 38 19 163 organene ellers K 16 0,4 1 1 4 4 6 174,175 Brystkjertelen M 4 0,1 1 2 1 K 747 16,7 2 16 60 107 165 197 200 179,182, Livmoren, M 925 17,4 2 23 153 356 391 185 prostata K 256 5,7 3 16 19 26 74 60 58 183,184, I kjdnns- M 20 0,4 4 1 4 2 2 6 1 186,187 organene ellers K 367 8,2 1 8 25 60 83 107 83 188,189 Nyrer og urinveier M 425 8,0 1 8 25 105 155 131 K 235 5,2 1 3 20 45 80 86 64,170-173 Annet spesifikt M 303 5,7 23 14 41 46 89 53 37 190-194 primærsete K 254 5,7 12 11 26 24 53 73 55 195-199 Ubestemt angitt eller M 318 6,0 3 3 12 28 94 96 82 ukjent primærsete K 357 8,0 1 1 10 23 67 119 136 204-208 Leukemi M 144 2,7 7 6 4 10 28 53 36 K 144 3,2 5 5 6 7 22 43 56 200-203 Andre svulster i lymfa- M 328 6,2 9 6 25 31 71 105 81 tisk og bloddannende vev K 284 6,3 3 5 19 24 47 107 79
- Tabell 5. Dddsfall av svulster etter kjonn, alder og primærsete. Pr. 100 000 innbyggere. 1989 Alder ICD-9 Totalt 1989 30-39 (140-239) -29 40-49 Primærsete I alt M K K M K M K Svulster i alt 5,8 (140-239) 236,3 258,5 214,5 3,5 15,9 23,8 67,1 88,4 Ondartede svulster i alt (140-208) 231,9 254,3 209,9 5,8 3,3 15,6 23,4 66,1 87,6 Munnhule og svelg 3,6 4,4 2,8-0,3 1,4 1,1 Spiserdret, magesekken og tarmene 54,0 60,8 47,3 0,2 0,1 3,8 1,3 12,8 13,9 I forddyelsesorganene ellers 17,5 18,2 16,9 Luftrdr, bronkier og lunger 33,2 48,2 18,4 I åndedrettsorganene ellers 2,7 4,8 0,8 0,2-1,3-4,6 4,1 0,2 0,1 0,6 1,3 12,8 5,2 0,1 - - - 0,4 0,4 Brystkjertelen 17,8 0,2 35,0-0,2-5,3-22,5 Livmoren, prostata 27,9 44,2 12,0-0,4-5,3 0,7 7,1 I kjonnsorganene ellers 9,2 1,0 17,2 0,4 0,1 0,3 2,6 1,4 9,4 Nyrer og urinveier 15,6 20,3 11,0 - - 0,3 0,3 2,8 1,1 Annet spesifikt primærsete13,2 14,5 11,9 2,5 1,4 4,4 3,6 14,6 9,7 Ubestemt angitt eller ukjent primærsete 16,0 15,2 16,7 0,3 0,1 0,9 0,3 4,3 3,7 Leukemi 6,8 6,9 6,7 0,8 0,6 1,9 1,7 1,4 2,3 Andre svulster i lymfatisk og bloddannende vev 14,5 15,7 13,3 1,0 0,4 1,9 1,7 8,9 7,1 Andre svulster i alt (210-239) 4,4 4,2 4,6-0,1 0,3 0,3 1,1 0,8 Godartede svulster 0,5 0,3 0,8-0,3-0,4 Svulster av usikker utvikling og ubestemt art 3,9 3,8 3,9-0,1 0,3 1,1 0,4 50-59 K 1 2 60-69 K Alder 70-79 Svulster i alt 235,6 (140-239) 234,1 689,4 433,9 1 430,2 764,2 2 641,5 1 404,1 Ondartede svulster i alt (140-208) 235,1 231,5 680,8 428,9 1 407,3 746,8 2 575,8 1 358,2 Munnhule og svelg Spiserdret, magesekken og 7,9 3,1 15,7 2,7 20,0 11,4 27,0 22,4 56,1 tarmene 34,9 155,7 78,5 358,7 174,1 619,8 400,1 I forddyelsesorganene ellers 14,7 14,6 45,5 31,0 111,9 66,9 177,6 126,9 Luftroir, bronkier og lunger. 63,5 27,1 173,9 61,1 277,9 64,7 247,2 68,3 I Andedrettsorganene ellers 5,8 0,5 15,2 1,8 28,2 2,2 36,7 5,9 Brystkjertelen 0,5 55,7 1,0 75,3 107,2 1,9 195,2 Livmoren, prostata 12,1 13,5 77,3 33,8 263,8 32,6 755,0 56,6 I kjonnsorganene ellers 1,1 31,2 1,0 37,9 4,5 58,2 1,9 81,0 Nyrer og urinveier 13,1 10,4 53,1 20,5 114,9 43,5 253,0 83,9 Annet spesifikt primærsete 24,1 12,5 45,0 24,2 39,3 39,7 71,4 53,7 Ubestemt angitt eller ukjent primærsete Leukemi Andre svulster i lymfatisk og bloddannende vev Andre svulster i alt (210-239) Godartede svulster 14,7 12,0 47,5 30,6 71,1 64,7 5,3 3,6 14,2 10,0 39,3 23,4 16,3 12,5 35,9 21,4 77,8 58,2 0,5 2,6 8,6 5,0 23,0 17,4 1,6 1,5 0,9 2,2 2,2 158,3 132,7 69,5 54,6 156,4 77,1 65,7 45,9 1,9 4,9 Svulster av usikker utvikling og ubestemt art 0,5 1,0 7,1 4,1 20,8 15,2 63,7 41,0 K 80-
13 (SU nr. 49, 1990) DØDSFALL VED ULYKKER, SELVMORD OG DRAP I 1989 I 1989 døde 1 247 menn og 841 kvinner som følge av ulykker og skader. Det ble registrert 660 selvmord (481 menn og 179 kvinner) og 55 drap (32 menn og 23 kvinner). Blant kvinner forekom 74 prosent av alle dødsulykker i alderen 70 år og over. Regnet pr. 100 000 innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 60 for menn og 39 for kvinner i 1989. Tabell 1. Voldsomme dødsfall blant menn og kvinner Femårsperiode og åri Menn Kvinner Ulykker Ulykker Drap Selv- Selv- I alt og Drap I alt og mord mord skader skader ' 1961-1965 1966-1970 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1 402 1 480 1 616 1 591 1 625 1 620 1 690 1 684 1 726 1 689 1 760 1 180 212 10 683 612 62 9 1 244 221 15 746 665 74 7 1 328 271 17 798 695 94 9 1 223 345 23 871 730 128 13 1 171 424 30 945 776 153 16 1 137 448 35 933 772 151 10 1 237 428 25 1 008 837 156 15 1 220 419 45 1 016 836 160 20 1 209 486 31 966 774 163 29 1 140 510 39 1 052 844 198 10 1 247 481 32 1 043 841 179 23 Årsgjennomsnitt for femårsperioden Inkl. skade som følge av krigshandling. Tabell 2. Dødsfall ved ulykker og skader blant menn og kvinner, etter skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak Menn Kvinner Årlig Årlig gjennomsnitt gjennomsnitt 1988 1989 1988 1989 1976-1981- 1976-1981- 1980 1985 1980 1985 776 I alt 1 223 1 171 1 140 1 247 730 844 841 Transport med jernbane 8 7 5 3 4 3 4 Transport med motorkjøretøy... 332 306 275 300 123 118 106 111 Annen landtransport 6 7 1 8 5 5 2 5 Luftfart 16 14 34 47 1 1 15 17 Transport til sjøs (unnt. drukning) 39 15 11 11 1 1 1 Drukning under skipsfart, fiske... 50 34 8 15-1 Drukning fra liten båt 67 67 38 67 3 2 2 7 Drukning ellers 99 77 85 76 15 15 11 13 Forgiftning 75 78 60 82 15 26 20 26 Fall 311 366 423 449 489 527 620 565 Slag eller støt av fallende gjenstand 31 24 19 11 1 1 4 - Forbrenning. Brann 50 42 36 40 22 21 15 25 Kvelning 27 28 28 25 15 16 13 22 Skytevåpen eller sprengstoff 9 10 16 2-1 - - Maskiner 9 3 5 7 1-1 - Elektrisk strøm 5 6 3 2 1 0-1 Skred (naturkatastrofer) 4 4 7 5 3 1 1 4 Andre ulykker og skader (inkl. senfølger og skade som følge av krigshandling 65 67 65 73 23 27 25 30 Skader hvor det er uklart om de skyldes ulykker eller er påført med hensikt 20 16 21 24 8 10 9 10
Tabell 3. Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder, og skadens ytre årsak. 1989 ICD-9 Ulykkens/skadens ytre årsak Voldsomme dødsfall i alt 1 760 1 043 26 10 17 5 14 7 793 214 379 154 531 653 Ulykker/skader i alt 1 247 841 25 10 17 5 13 5 463 104 258 96 471 621 E800-E807 Transport med jernbane.. 3 4-1 - 1 4 1 - E810-E825 Transport med motorkjøretøy 111 8 1 9 3 7 3 188 44 43 30 45 30 300 E826-E829 Annen landtransport E840-E845 Luftfart......... 8 5 - - 2 - - 2 1 3-14 47 17-33 11 14 6 E831, Transport til sjøs E833-E838 (unntatt drukning) 11 1 6-4 11 E830,E832 (unntatt) E830.0 & E832.0) Drukning under skipsfart, fiske 15 8-6 -1 E830.0, E832.0 Drukning fra liten båt.. E910 Drukning ellers E850-E869 Forgiftning E880-E888 Fall 67 7-76 13 7 3 1 82 26-449 565 2-1 35 4 21 1 9 - - 35 4 21312 3-52 16 23 8 7 2-32 6 63 24350 535 E916,E917 Slag eller støt av fallende gjenstand 11-1......... - 5-4-1 - E890-E899 Brann, forbrenning 40 25 2 2 2 2 1-12 3 13 3 10 15 E911-E913 Kvelning 25 22 1 3 - - 3 311 5 10 11.......... E922,E923 Skytevåpen eller sprengstoff 2...-2...... E919 Maskiner 7 -... - 3-2 --.. E925 Elektrisk strøm 2 1 1--........... - 2 1!....... E908,E909 Skred og andre naturkatastrofer 5 4 11 - - 2 3 1-1 - Rest Andre ulykker (inkl. E800-E949 senfølger) 72 30-27 518 4 22 21 E980-E989 Skade der det er uklart om den skyldes ulykke, eller er påført med hensikt 24 10 - - 16 3 E990-E999 Skade som følge av -------- krigshandling 1.111 14 Alle Under 5 år 5-9 år 10-14 år 15-49 år 50-69 år 70 Ar og aldersgrupper over M K M KMK MK M K MK MK Selvmord og drap i alt E950-E959 Selvmord E960-E969 Drap 513 202 1...... 1 481 179 - _....., 32 231........ 2 330 110 121 58 60 32 2 306 95 116 52 58 30-24 15 5 6 2 2 I 1989 ble 49 prosent av alle dødsulykker registrert under fall (1 014 dødsfall). 87 prosent av disse dødsfallene forekom blant personer fra 70 år og over, og det var i disse aldersgruppene flere dødsulykker ved fall blant kvinner enn blant menn. Mange snublet eller falt på samme høyde og pådrog seg lårhalsbrudd. Disse dødsfallene blir registrert som ulykker, selv om skadene ikke fører til døden umiddelbart, men til sengeleie med kompliserende sykdommer. Ulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel, i eller utenfor trafikk, utgjorde i 1989 20 prosent av alle dødsulykker. Tallet på dødsulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel viste økning fra 384 i 1988 til 424 i 1989. Tilsvarende tall i 1986 og 1987 var 509 og 442. Jernbaneulykker er ikke inkludert i nevnte tall. I 1989 var det 7 dødsfall forårsaket av jernbaneulykker. I 1989 var 386 dødsfall forårsaket av trafikkulykker med motorkjøretøy (278 menn og 108 kvinner), mens 25 var dødsulykker med motorkjøretøy utenfor trafikk (22 menn og 3 kvinner). 13 personer døde som følge av ulykke med annet landtransportmiddel (8 menn og 5 kvinner). Tallet på dødsulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel blant menn var 371 i 1986, 322 i 1987, 276 i 1988 og 308 i 1989. Tilsvarende tall for kvinner var 138, 120, 108 og 116. Tallene på motorkjøretøyulykker i dødsårsaksstatistikken bygger på de offisielle dødsmeldinger og avviker noe fra samferdselsstatistikkens oppgaver, som bygger på politirapporter. Årsaken er at dødsårsaksstatistikken omfatter alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken skjedde, og at dødsulykker i utlandet er tatt med når de døde var bosatt i Norge. Dødsfall i veitrafikkulykker i Norge blant personer bosatt i utlandet, er registrert i veitrafikkulykkesstatistikken, men ikke i dødsårsaksstatistikken.
15 I 1989 døde 6 personer hvor årsaken var senfølge av ulykker med motorkjøretøy. Disse tallene er ikke inkludert i tidligere nevnte tall. Det ble i 1989 registrert 1 selvmord hvor motorkjøretøy ble benyttet som dødsmåte, og 12 selvmord hvor dødsmetoden var A kaste eller legge seg foran gjenstand i bevegelse. Tabell 4. Dødsfall ved ulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel, etter de dødes kjønn og alder. 1989 ICD-9 (E 810-E 829) Begge kjønn An- Protall sent Menn I alt Kvinner Under 15-29 30-49 50-69 70 år og 15 år årår år over MK MK MK MK M K I alt Fører av motorkjøretøy, unntatt 424 100,0 308 150 motorsykkel.... 35,4 124 26 Passasjer i motorkjøretøy, unntatt motorsykkel.... 84 19,8 42 42 Motorsyklist.. 48 11,3 47 1 Passasjer på motorsykkel 5 1,2 3 2 Person i sporvogn Rytter eller person i kjøretøy trukket av dyr Syklist Fotgjenger Fører eller passasjer i traktor eller hjullaster, person på tog innblandet i ulykken, fører av motorkjøretøy uten førerkort 14 3,3 13 1 Uspesifisert person 10 2,4 8 2 116 26 7 126 28 64 17 46 30 46 34 53 8 40 10 18 7 13 1 6 24 14 5 4 3 14 4 10 33-7 1 3 4 32 2 0,5 1 1 1-1 26 6,1 21 5 4 1 3 1 84 19,8 48 36 15 6 3 2 4-5 1 5 2 5 1 10 6 15 21 2 1 4 4 1 2 2 1 Det var økning i tallet på drukningsulykker fra 144 i 1988 til 178 i 1989, 158 menn og 20 kvinner. Drukning fra liten båt var 74 i 1989, mens tallene for 1987 og 1988 var 69 og 40. For barn i aldersgruppen under 15 år var drukning årsak til 15 dødsfall i 1989. Tilsvarende tall for 1986, 1987 og 1988 var 16, 10 og 12. 65 personer døde som følge av ulykker ved ild i 1989. I 1987 var tallet 66 og Si i 1988. I 1989 var 52 av disse ulykkene ildebrann i privat bolig, mens tallene i 1987 og 1988 var 52 og 41. Tallet på dødsulykker ved luftfart var 64 i 1989, mot 31 i 1987 og 49 i 1988.
Tabell 5. Dødsfall ved drukning etter de dødes kjønn og alder. 1989 16 ICD-9 (E 830, E 832, E 910) Begge Under 15-29 30-49 50-69 70 år og kjønn I alt 15 Ar år år år over An- Pro- Kvin- Menn MK MK MK MK M K tall sent ner I alt 178 100,0 158 20 105 34 3 44 5 48 4 22 Person i liten båt 74 41,6 67 7 2 15-20 4 21 1 9 Fisker.... 11 6,2 11...... 1-4 - 5-1 Mannskap på annet sjøtransportmiddel 4 2,2 4 -..... 1-2 Under fritidsaktivitet med dykkerutstyr 5 2,8 4 1 - - 4 1 Under fritidsaktivitet uten dykkerutstyr 11 6,2 7 4-2 1 2 1 2 2 1 Under svømming og dykking med andre formal enn rekreasjon - - - -...... I badekaret 5 2,8 32 1-1 1 2 Svømmebasseng - - - Annet 40 22,5 38 2 7 1 6 1 7-12 6 I.n a 28 15,7 24 4 2 5 9 1 7 1 3 Figur 1. Dødsfall ved de viktigste ulykkesgrupper, selvmord og drap blant menn og kvinner. 1989 Dødsfall 600 500 400 300 200 100 misym Fall Ulykker med Drukning motorkjøretøy Brann Selvmord Drap, : Menn [7.1 Kvinner
17 I 1989 ble det registrert 660 dødsfall ved selvmord, 481 menn og 179 kvinner. Antall selvmord i 1986, 1987 og 1988 var 579, 649 og 708. Dødeligheten av selvmord har blitt fordoblet i løpet av de siste 20 årene, fra et årlig gjennomsnitt på 7,6 pr. 100 000 innbyggere i perioden 1966-1970 til 15,5 i 1987, 16,8 i 1988 og 15,6 i 1989. I 1989 var menns dødelighet av selvmord 2,7 ganger høyere enn kvinners. For menn var selvmordshyppigheten i 1989 23,0 mot 24,5 i 1988, og 23,5 i 1987. Tilsvarende tall for kvinner var 8,4, 9,3 og 7,7. De hyppigste dødsmåter ved selvmord var i 1989 skytevåpen, forgiftning og henging (til sammen 82 prosent av alle selvmordstilfellene). Tabell 6. Selvmord etter de dødes kjønn og dødsmåte ICD-9 Dødsmåte I alt 1989 An- Protall sent 1976-1980 Årlig gjennomsnitt 1981-1985 I alt 660 100 345 424 E950- E952 Forgiftning 178 27 81 E953 Henging og kvelning 169 26 98 123 E954 Drukning 53 8 21 28 E955 Skytevåpen og eksplosive stoffer.. 194 29 116 147 E956 Skjærende og stikkende redskaper 13 2 9 E957 Utsprang fra høyt sted 325 11 E958- Annen eller ikke E959 oppgitt dødsmåte 21 3 9 Pr. 100 000 innbyggere i alt.... 15,6 17,2 20,7 Menn Kvinner Årlig gjennomsnitt 1988 1989 1988 1989 1976-1981- 1980 1985 510 481 128 153 198 179 90 106 97 56 64 88 81 149 130 28 36 42 39 17 24 22 32 22 29 199 185 4 5 13 9 11 10 9 3 3 4 4 17 13 21 9 9 21 11 8 16 15 6 4 8 6 24,5 23,0 6,3 7,3 9,3 8,4
18 Figur 2. Dødelighet ved selvmord. Pr. 100 000 innbyggere Pr. 100 000 innbyggere 30 20 10 o 1966-1976- 1981-1986 1987 1988 1989 1970 1980 1985 1966-1976- 1981-1986 1987 1988 1989 1970 1980 1985 1966-1976- 1981-1986 1987 1988 1989 1970 1980 1985 I ALT MENN KVINNER
19 (SU nr. 49, 1990) Lonnsindeks for arbeidere i industrien 3. kvartal 1990 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 36, 1990) Statistisk sentralbyrås foreløpige indekstall for gjennomsnittlig timefortjeneste for alle voksne arbeidere i industrien var 262,9 i 3. kvartal 1990. For voksne menn var indeksen 260,7 og for voksne kvinner 279,9 (1979.100). Fra 3. kvartal 1989 til 3. kvartal 1990 gikk indeksen opp med 8,7 prosent for alle voksne arbeidere, for voksne menn med 8,6 prosent og for voksne kvinner med 9,3 prosent. Lønnsutviklingen er påvirket av at en stor del av lønnstilleggene pr. 1. april 1990 kom med i lønnsstatistikken først for 3. kvartal 1990 som etterbetaling. Beregningene omfatter et utvalg av medlemsbedrifter i Næringslivets Hovedorganisasjon og bygger på oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjenesten, eksklusive betaling for bevegelige helge- og høytidsdager. De foreløpige indekstallene vil bli korrigert når den kvartalsvise lønnsstatistikken fra Næringslivets Hovedorganisasjon foreligger. Tabellen nedenfor viser indekstallene for gjennomsnittlig timefortjeneste etter Næringslivets Hovedorganisasjons kvartalsstatistikk for 1989 og 1. og 2. kvartal 1990 og SSBs foreløpige indekstall for 3. kvartal 1990. Mer detaljerte lønnstall blir gitt i tabellene 11, 12 og 13 i Statistisk månedshefte. Indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste, eksklusive betaling for bevegelige helge- og høytidsdager (1979=100) Voksne arbeidere i alt Voksne menn Voksne kvinner 1989 232,2 1. kvartal 230,8 243,7 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 244,0 241,9 243,5 242,9 240,1 241,4 255,1 256,0 259,4 1990 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 244,2 242,1 259,4 248,7 246,9 262,9 *262,9 *260,7 *279,9
20 (SU nr. 49, 1990) UTVALSTELJINGA FOR LANDBRUKET 1990. FØREBELS TAL PA grunnlag av utvalsteljinga for landbruket pr. 1. juni 1990 har Statistisk sentralbyrå rekna ut talet på driftseiningar, jordbruksareal i drift og talet på storfe og sau. Utrekningane byggjer på eit tilfeldig utval på 17 500 einingar. Driftseiningar Tal frå utvalsteljinga viser at det pr. 1. juni 1990 var 94 700 driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Det er 4 700 færre enn tal frå Landbruksteljinga 1989 viser. Nedgangen i brukstalet gjeld bruk med mindre enn 100 dekar jordbruksareal i drift, og mykje av nedgangen gjeld bruk med mindre enn 50 dekar der drifta har vore så svak at det kan vere tvil om bruket er i drift eller ikkje. Ein del av skilnaden i talet på små bruk skriv seg derfor frå ulik registreringsmåte dei to åra, men ein må ha tal frå fleire utvalsteljingar for å vurdere kor mykje dette har han å seie. Det er litt auke i talet på bruk med meir enn 100 dekar jordbruksareal i drift. Jordbruksareal Samla jordbruksareal i drift er utrekna til 9 852 000 dekar. Gjennomsnittleg jordbruksareal i drift pr. eining er utrekna til 104 dekar. Storfe og sau Talet på kyr pr. 1. juni 1990 er utrekna til 334 300, 6 200 færre enn i 1989. Talet på andre storfe er utrekna til 620 000, ein auke på 11 100 frå året før. Talet på sau over 1 Ar er utrekna til 896 400. Dette er 2 600 færre enn i 1989. Tabell 1. Driftseiningar og jordbruksareal i drift'. Fylke/bruksstorleik Driftseiningar Jordbruksareal i drift 1979219893 1990 19792 19893 1990 Stk. Dekar HEILE LANDET 125 302 99 379 94 722 9 535 278 9 908 004 9 851 700 FYLKE Østfold 5 421 4 945 4 671 754 570 767 044 763 600 Akershus og Oslo 5 814 5 075 4 810 800 066 814 059 816 500 Hedmark 10 787 9 080 8 597 1 001 351 1 066 999 1 083 300 Oppland 11 235 9 368 9 055 911 010 964 583 964 300 Buskerud 6 713 5 763 5 567 499 702 516 354 509 900 Vestfold 3 991 3 565 3 423 430 592 438 626 434 500 Telemark 5 262 4 287 4 070 261 223 257 475 252 200 Aust-Agder 3 008 2 134 2 055 115 487 114 108 116 500 Vest-Agder 4 043 3 163 3 038 176 301 186 923 188 900 Rogaland 8 791 7 657 7 471 751 895 847 361 851 400 Hordaland 10 302 7 712 7 311 476 120 465 097 456 500 Sogn og Fjordane 8 870 7 112 6 938 448 232 456 816 459 800 MOre og Romsdal 9 995 7 402 6 819 566 007 592 515 580 800 Sør-Trøndelag 7 801 6 262 6 023 680 042 719 312 710 100 Nord-Trøndelag 7 370 6 205 5 978 790 979 841 723 831 600 Nordland 8 854 5 547 5 104 514 062 521 816 510 000 Troms 5 376 3 099 2 864 263 418 241 784 231 100 Finnmark 1 669 1 003 928 94 222 95 411 90 800 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 24 5-553 19,9 dekar 13 603 10 828 281 067 157 452 130 000 20-49,9 " 37 464 23 428 22 215 1 231 826 773 347 734 600 50-99,9 II 32 716 24 971 24 034 2 287 551 1 774 859 1 710 900 100-199,9 21 632 25 328 25 361 2 963 903 3 551 655 3 555 600 200-8 937 12 049 12 285 2 770 930 3 650 691 3 720 600 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Landbruksteljing 1979. 3 Landbruksteljing 1989, førebels tal.
21 Tabell 2. Talet på storfe og saul 1969 1979 1986 1987 1988 1989 1990 Storfe i alt 971 900 968 800 968 400 947 800 933 900 949 330 954 300 Oksekalv under 1 år\ 177 000 170 200 163 000 164 800 175 400 340 200 Kvigekalv under 1 årj 174 300 171 600 172 700 169 900 608 876 171 600 Okse over 1 år... 47 000 79 300 87 500 89 400 86 700 97 500 Kvige ikkje hatt kalv 148 300 166 000 172 100 174 900 174 900 175 500 Ku i alt 436 400 372 300 367 000 348 400 337 600 340 454 334 300 Sau i alt 1 840 800 1 952 100 2 339 900 2 247 700 2 207 000 2 182 911 2 211 000 Under 1 år (lam). 1 002 900 1 089 600 1 342 000 1 308 200 1 298 400 1 283 942 1 314 900 Over 1 år 837 900 862 500 997 500 939 500 908 600 898 969 896 400 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Tabell 3. Driftseiningar med ku og sau og talet på dyr, etter buskapsstorleik Buskapsstorleik Driftseiningar Dyretal 1969 1979 1990 1969 1979 1990 Ku I alt 82 177 38 906 29 193 436 353 372 288 334 300 1-4 44 687 10 809 3 175 107 484 27 292 8 500 5-9 26 911 12 338 8 972 175 678 84 932 64 600 10-19 9 164 12 203 14 596 115 571 164 240 198 100 20-29 2 692 1 901 62 292 45 700 1 415 37 620 30-864 44491 33 532 17 300 J J Sau (vaksne og lam) I alt 69 310 44 747 28 177 840 755 1 952 092 2 211 000 1-9 18 420 6 055 1 735 108 086 36 042 10 100 10-19 21 784 11 203 2 835 303 772 160 978 40 500 20-49 20 605 16 181 8 190 618 906 503 717 273 700 50-99 5 984 6 907 7 808 403 659 472 593 539 800. 100-199 3 274 5 3Sìj 725 600 200 - } 2 517 1 127 2 257 406 332 778 762 621 400 i Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.
22 Tabell 4. Storfe og sau pr. 1. juni 1990. Fylke/bruksstorleik' Storfe Sau I alt Ku I altoverlår HEILE LANDET 954 300 334 300 2 211 000 896 400 FYLKE Østfold 20 900 7 100 6 400 2 600 Akershus og Oslo 23 200 7 500 16 800 6 900 Hedmark 52 300 18 900 129 100 49 100 Oppland 95 300 35 100 207 300 78 800 Buskerud 20 000 7 100 94 900 35 800 Vestfold 12 200 3 500 5 600 2 200 Telemark 10 700 4 000 55 800 21 800 Aust-Agder 12 100 3 000 37 500 14 500 Vest-Agder 25 100 7 900 49 000 20 000 Rogaland 165 700 57 500 386 800 156 900 Hordaland 58 000 20 400 244 600 105 100 Sogn og Fjordane 65 800 25 800 242 900 104 800 MOre og Romsdal 99 400 33 700 153 500 63 600 Sør-Trøndelag 99 400 33 400 131 300 52 200 Nord-Trøndelag 98 900 33 700 87 700 33 900 Nordland 66 100 24 100 199 000 80 300 Troms 19 600 7 700 131 300 54 600 Finnmark 9 500 4 100 31 600 13 600 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 5-19,9 dekar 20-49,9 50-99,9 100-199,9 It 200 - OOOO O OOOOOOO 1 000 25 100 147 500 458 300 322 300 200 5 000 47 900 170 400 110 800 70 800 458 500 781 600 691 300 208 800 30 600 193 900 318 400 273 000 80 500 Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.
23 (SU nr. 49, 1990) ELEKTRISK KRAFT, PRODUKSJON OG FORBRUK I OKTOBER 1990 Elektrisitetsproduksjonen i oktober 1990 var pg 10 531 GWh, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk sentralbyra. Dette er en nedgang pa 0,7 prosent sammenliknet med oktober 1989. Bruttoforbruket innenlands gikk for samme periode opp med 1,0 prosent. Kraftutvekslingen med utlandet viste for oktober 1990 et eksportoverskudd pa 1 422 GWh, mot 1 593 GWh i oktober 1989. Bruttoforbruket innenlands i de ti første månedene i år økte med 1,1 prosent fra samme periode i fjor. Sammenholder en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 1,0 prosent. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft tit elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Forbruket i kraftintensiv industri viste en nedgang på 0,4 prosent i oktober 1990 sammenliknet med oktober 1989. I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri opp med 0,6 prosent fra samme periode ett år tidligere. Statistikken utarbeides i samarbeid med Samkjøringen av kraftverkene i Norge. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Tolvmanedersperioder Januar-oktober Oktober Nov. 1988 Nov. 1989 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i 1989 1990 i 1989 1990 okt. 1989 okt. 1990 prosent prosent Østfold 4 011 3 909-3 3 439 3 294-4 265 292 Akershus 793 737-7 672 610-9 57 66 Oslo 73 74 2 61 63 3 7 7 Hedmark 2 094 2 345 12 1 717 1 925 12 176 184 Oppland 4 753 5 256 11 3 817 4 299 13 329 444 Buskerud 9 336 9 019-3 7 403 7 072-4 784 572 Vestfold 8 10 24 7 9 35-0 Telemark 10 944 11 909 9 8 499 9 311 10 1 065 994 Aust-Agder 4 403 5 222 19 3 451 4 169 21 374 551 Vest-Agder 9 702 11 085 14 7 771 8 963 15 891 1 005 Rogaland 11 446 11 216-2 9 522 8 879-7 990 1 106 Hordaland 14 906 14 662-2 12 167 11 971-2 1 465 1 548 Sogn og Fjordane 12 120 13 596 12 10 144 11 335 12 1 135 1 144 Møre og Romsdal 6 471 6 611 2 5 298 5 453 3 549 476 Sør-Trøndelag 4 766 4 604-3 3 938 3 741-5 408 362 Nord-Trøndelag 3 131 2 985-5 2 635 2 414-8 235 264 Nordland 14 697 14 471-2 11 974 11 639-3 1 505 1 190 Troms 2 429 2 540 5 1 900 1 986 5 234 214 Finnmark 1 527 1 360-11 1 287 1 130-12 135 106 Svalbard 49 46-6 40 36-8 5 4 Total produksjon 117 656 121 658 3,4 95 742 98 300 2,7 10 610 10 531 Vannkraft 117 155 121 190 3,4 95 317 97 911 2,7 10 565 10 491 Varmekraft 501 468-6,6 425 389-8,4 45 40 + Import 308 243-21,0 243 219-10,0 13 29 - Eksport 13 890 16 765 20,7 12 625 14 232 12,7 1 606 1 451 = Brutto forbruk innenlands 104 074 105 135 1,0 83 359 84 287 1,1 9 017 9 108 Forbruk 1) i kraftintensiv industri 2)... 30 235 30 412 0,6 25 244 25 364 0,5 2 524 2 513 Prod. av kjemiske ravarer 4 620 4 854 5,1 3 886 4 026 3,6 391 401 Prod. av jern, stal og ferrolegeringer 8 757 8 778 0,2 7 304 7 397 1,3 696 697 Prod. av aluminium og andre metaller 16 858 16 780-0,5 14 054 13 941-0,8 1 438 1 415 1) Malt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler.
24 Figur 1. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Tolvmånedersperioder GWh 130 000 128 000 126 GOO 124 000 122 000 120 000 118 000 TOTALPRODUKSJON 116 000 114 000 112 000 110 000 108 000 106 000,,,,,,......_.. --",... wow ort........1. 104 000.. 0... 40, I...mi. am......... a....'...'" 102 000 100 000 BRUTTOFORBRUK INNENLANDS 98 000 96 000 33 000 32 000 31 000 30 000 29 000 28 000 0.0.,,,..........,......, -....,*. OOOOOO. O OOOO FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI...--...... J FMAMJJ AS ONDJF MAMJj ASONDJFMA M JJAS OND 1988 1989 1990
25 Figur 2. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Måned 20 000 18 000-16 000-14 000-12 000... TOTALPRODUKSJON i' 10 000 8 000 6 000 4 000..... - 111r/ # 141111110",...., BRUTTOFORBRUK INNENLANDS '11111W.,....... 3 000. - 2 500 2 000 -....... FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI.... ft JTMAMJJASONDJF MAMJJASONDJF MAMJJLS OND 1988 1989 19S0
2 6 (SU nr. 49, 1990) INDUSTRISTATISTIKK 1989 - WORELØPIGE TALL Statistisk sentralbyrås industristatistikk viser at den sterke nedgangen i industrisysselsettingen fortsatte i 1989. Bedriftene hadde om lag 14 900 færre sysselsatte enn i 1988, en nedgang på 5 prosent. Det var reduksjon i sysselsettingen i samtlige næringsgrupper i industrien, med unntak av enkelte grupper i kjemisk industri. En stor del av reduksjonen fant sted i verkstedindustrien, vel 6 000. Nedgangen var spesielt sterk i Produksjon av elektriske apparater og materiell, der tallet på sysselsatte sank med 2 700, det vil si 14 prosent. Også i Produksjon av metaller var nedgangen sterk, med 2 700 færre sysselsatte enn i 1988. En del av denne reduksjonen, om lag 800 sysselsatte, er imidlertid omgruppert til tjenesteytende næringer, og skyldes omorganisering i et av foretakene. Bedriftenes bruttoproduksjonsverdi var 3 prosent høyere enn i 1988. Bearbeidingsverdien var 86 milliarder kroneri 1989, mot 85 milliarder året fair, en økning på bare 1 prosent. Skjermet industri hadde en økning i bearbeidingsverdi på 4 prosent, og i utekonkurrerende industri var økningen på 1 prosent. I hjemmekonkurrerende industri var bearbeidingsverdien knapt 1 prosent lavere enn i 1988. Mange av næringene i denne sektoren opplevde stagnasjon eller nedgang i bearbeidingsverdien i 1989. Dette gjelder først og fremst tekstil- og bekledningsindustrien, en nedgang på 12 prosent, og betongindustrien, en nedgang på 14 prosent. Verkstedindustrien sett under ett, hadde omtrent samme bearbeidingsverdi som i 1988. Her var det en økning på 8 prosent i Produksjon av transportmidler. De øvrige bransjene i verkstedindustrien hadde en viss nedgang i bearbeidingsverdi. I utekonkurrerende industri hadde Treforedling en betydelig økning i bearbeidingsverdien, 11 prosent. Lønnskostnadene sank med 0,7 milliarder kroner som følge av den store nedgangen i tallet på sysselsatte. Regnet pr. ansatt steg lønnskostnadene med 4 prosent. Bruttoinvesteringene var 5,0 milliarder kroner lavere enn i 1988. Holder en imidlertid oljeraffineriene utenom, var nedgangen på 1,9 milliarder kroner, det vil si 15 prosent. Tallene er foreløpige og bygger på oppgaver fra 64 prosent av alle industri- og bergverksbedrifter med minst 5 sysselsatte. De ferdigbehandlede bedriftene står for om lag 83 prosent av den samlede bruttoproduksjonsverdien i bergverksdrift og industri. For de resterende bedriftene er fjorårstallene (1988) benyttet. Bedriftene i Utvinning av råolje og naturgass er ikke med i de foreløpige tallene. Endelige tall fra industristatistikken for 1989 ventes A foreligge i februar 1991.