TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11

2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5 Visjon og målsetting s.5 Elementene i trafikksystemet...s.6 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet...s.7 Krav til skoleveg.. s.7 Del 2. Tiltak s.8 Forebyggende tiltak. s.8 Arealplanlegging...s.9 Fysiske tiltak på kommunale veger.s.9 Fysiske tiltak på fylkesveger s.9 Investeringstiltak s.10 Uprioriterte tiltak...s.11

3 FORORD Kommunestyret vedtok i sak nr 48/06 den 19.10.2006 trafikksikkerhetsplan for Gausdal. En revidert plan ble fastsatt av kommunestyret i sak 58/08 den 29.05.2008. Denne ble revidert administrativt den 26.11.2009 og referert i planutvalget den 11.12.2009. I løpet av 2009 er det gjort store forbedringer langs fv 255 ved at det på strekningen Jørstad- Segalstad bru er anlagt gang- og sykkelbane med belysningsanlegg. I Follebu og ved Segalstad bru er det i tillegg blitt soner med 40 km/t. Langs Holsbakkene i Follebu er det anlagt gangog sykkelveg. Det er i tillegg innført nedsatt fartsgrense på flere vegstrekninger enn tidligere. Bl. a. på denne bakgrunn er det foretatt en gjennomgang av trafikksikkerhetsplanen for bl. a. å vurdere hvilke veger som skal klassifiseres som trafikkfarlige. Trafikksikkerhetsplanen har tidligere blitt behandlet som en kommunedelplan i samsvar med PBL`s bestemmelser. Det foreslås samme behandling også denne gang med planutvalget som trafikksikkerhetsutvalg. Det har vært lagt vekt på at planen skulle bli oversiktlig og enkel å bruke. Planen skulle inneholde forskjellige forebyggende og holdningsskapende tiltak, spesielt rettet mot barnehager og grunnskoler. Samtidig skulle den rette fokus på flest mulige trafikkfarlige punkter og strekninger i kommunen. For å få innspill til planen har det tidligere blitt sendt registreringsskjema til skoler, barnehager, lag, foreninger, organisasjoner og offentlige myndigheter. Mottatte forslag som er samlet i en tabell som er vedlagt planen. Planen er delt i to hoveddeler, samt en vedleggsdel. Den første delen er en generell del som omhandler forskjellige forhold rundt arbeidet med trafikksikkerhet. Den generelle delen har også et kapitel som belyser krav til skolevegen med 6-åringen som målestokk. Innholdet i dette kapitelet bygger på et hefte som Trygg trafikk, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Trafikkøkonomisk institutt har utarbeidet Reform 97 Sikrere skoleveg. Den andre delen er en tiltaksdel som er delt opp i en del for holdningsskapende arbeid, og en del for fysiske tiltak på kommunale veger og en del for fysiske tiltak på fylkeskommunale veger og riksveger. VEDLIKEHOLD AV PLANEN Trafikksikkerhetsplanen er blant annet et redskap for kommunen til å planlegge tiltak langs kommunens veger, for å bedre sikkerheten til trafikantene. Hvert år før 1.mai forelegges planutvalget en sak med forslag til tiltak. Tiltakene skal være kostnadsberegnet og satt opp i prioritert rekkefølge.

4 Etter behandling videresender Planutvalget prioriteringer til formannskap/kommunestyre. Det er viktig at avgjørelse tas tidlig slik at den er klar til det årlige budsjettarbeidet. DEL 1 GENERELT OM TRAFIKKSIKKERHET Hvorfor kommunal trafikksikkerhetsplan? Målet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet. For å oppnå dette må alle virkemidler innenfor kommunens myndighetsområde tas i bruk. En oversikt over disse er gitt i tabellen nedenfor. Den viser at kommunen har en sentral posisjon i trafikksikkerhetsarbeidet, og naturlig ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Tabell 1.1 Virkemidler i det kommunale trafikksikkerhetsarbeid Virkemidler Direkte underlagt Kommunal deltagelse gjennom kommunen samarbeid med og påvirkning av fylke, stat eller organisasjoner Tiltak på kommunale veger x Tiltak på fylkesveger X Arealplanlegging/lokalisering x Trafikkopplæring i barnehage og x grunnskole Trafikkopplæring i vdg. skole X Overvåking og kontroll X Trafikantinformasjon x X Tiltak utenfor det tradisjonelle TS x X arbeid (tiltak mot rusmidler, kriminalitet) I tabellen er det skilt mellom virkemidler som er direkte underlagt kommunen (bevilgning og utførelse) og de som forvaltes av organer/organisasjoner på et annet forvaltningsnivå (fylke eller stat). For eksempel vil kommunen ha ansvaret for finansiering og gjennomføring av tiltak på det kommunale vegnett. Når det gjelder fylkesvegnettet bør kommunen spille en aktiv rolle ved å fremme forslag til tiltak, og påvirke de prioriteringer som gjøres på fylkes- og nasjonalt nivå. Kommunen har imidlertid ikke noe budsjettansvar og heller ingen besluttende myndighet.

5 Fra og med år 2001 kreves det at kommuner som tildeles statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring avbarns skoleveg på fylkesveger og kommunale veger, skal ha en vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Planen skal inneholde en beskrivelse av de tiltak det søkes om støtte til i henhold til retningslinjene. Tabell 1.2 Retningslinjer 1. Tiltakene må være beskrevet og stedfestet (område, strekning, punkt). 2. Tiltakene må begrunnes. 3. Det må foreligge kostnadsberegning av hvert enkelt tiltak. 4. Det må angis hvordan tiltakene skal finansieres. 5. Det må angis når tiltaket kan gjennomføres 6. Tiltakene må være prioritert Punkt 1, 2. og 6. er beskrevet i denne rapport. Punkt 3. gjøres i forkant av nytt budsjettår i henhold til prioritet. GENERELT OM GAUSDAL KOMMUNE Gausdal kommune grenser i sør-øst mot Lillehammer. Mot sør-vest mot Nordre Land, Nord- Aurdal og Øystre Slidre. I nord mot Sør-Fron og Ringebu og i øst mot Øyer. Kommunens areal er på 1190 kvadratkilometer. Folketallet i kommunen er 6115 innbyggere. Hovedferdselsårene gjennom kommunen er Fv.255 (Lillehammer grense Segalstad bru - Espedalen) og Fv.254 (Segalstad bru Øyer grense). Innenfor kommunen er det i alt 81 km med kommunale veger. Av disse er 19 km asfaltert og 62 km grusveg. Visjon VISJON OG MÅLSETTING Gausdal kommunes visjon innenfor trafikksikkerhetsarbeidet er at alle trafikanter innenfor kommunen skal kunne ferdes trygt i trafikken. Ingen skal omkomme og ingen alvorlig skades i trafikken i Gausdal kommune. Målsetting Målsettingen med denne planen er å tilrettelegge og samordne arbeid innenfor trafikksikkerhet i kommunen. Planen danner grunnlag for videre gang i trafikksikkerhetsarbeidet.

6 ELEMENTENE I TRAFIKKSYSTEMET For å få en grei oversikt over de tiltak som kan gjøres i trafikksikkerhetsarbeidet, er det nødvendig å plassere elementene som har innvirkninger på trafikksikkerheten i grupper. Disse gruppene kan deles inn i fire. Trafikanten Trafikanten er de som ferdes i trafikken, eller oppholder seg i et trafikert miljø. Dette kan innbefatte fotgjengere, syklister, motorsyklister, bilførere, passasjerer m.m. De holdningsskapende tiltakene innenfor denne planen vil være rettet mot trafikanten og da særlig hos de yngre før de slippes løs i trafikken. Samtidig bør det være et opplegg for eldre bilister om å bedre kunnskap om bilkjøring og korrekt opptreden i nyere trafikk. Kjøretøy Kjøretøy er sykkel, moped, motorsykkel, bil, lastebil m.v. Vegen og vegmiljøet Med dette menes alt som har med veg og vegmiljø å gjøre. Det kan være kjørebane,oppmerking,trafikkskilt,og andre forhold langs vegen som virker inn på trafikksituasjonen. I tiltaksdelen for denne planen er vegen og vegmiljøet delt opp i to områder: Statlige og fylkeskommunale veger Kommunale veger Trafikkstyring Trafikkstyring er de reguleringstiltakene som samfunnet iverksetter for at ulykker og uhell ikke skal skje. Dette kan være lover og regler som styrer trafikken og trafikantene. Vegsystemet er omfattende regulert gjennom Vegtrafikkloven med forskrifter som har hjemmel i denne. Forskriftene er blant annet trafikkreglene, krav til kjøretøy, regler om skilting m.v. Avgjørende for om lovverket skal ha ulykkesreduserende virkning, er at det blir fulgt opp med kontroll og sanksjoner for brudd på reglene. På kommunale veger har kommunen ansvaret for deler av trafikkstyringen gjennom kommunale skiltvedtak og tilfredsstillende standard på vegnettet.

7 Elementene i sammenheng For at trafikksikkerhetsarbeidet skal bli så effektivt som mulig, må man se de ulike delene i systemet i sammenheng. Tiltak som blir gjort på de ulike delene, må gjøres best mulig slik at samspillet blir det beste. Dette gir den beste trafikksikkerhetsgevinsten. KJØRETØY TRAFIKANT VEGEN OG VEGMILJØET TRAFIKKSYSTEMET TRAFIKKSTYRING Elementene kjøretøy og trafikkstyring ligger innenfor ansvarsområdet til politi og vegkontoret. Denne planen vil derfor ikke i noen vesentlig grad omfatte disse elementene. Unntaket vil være skiltvedtak for kommunale veger, som ligger under elementet trafikkstyring. Staten ORGANISERING AV TRAFIKSIKKERHETSARBEIDET Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.Vegdirektoratet er fagorganet for trafikksikkerhetsarbeidet og har et overordnet ansvar for vegplanlegging,vegbygging, føreropplæring m.v. Fylkeskommunen Fylkeskommunen har et ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Til dette er det i de fleste fylkene utnevnt et fylkestrafikksikkerhetsutvalg (FTU). Kommunen Det er opp til hver enkelt kommune å organisere trafikksikkerhetsarbeidet. I Gausdal ligger det overordna ansvaret hos kommunestyret. Fri skoleskyss: KRAV TIL SKOLEVEG 1. Elever i 1. kl. gis fri skoleskyss på veger med årsdøgntrafikk på 500 eller høyere og fartsgrensa er 60 km/t. og gjelder gang langs med vegen. 2. Elever i 2. t.o.m. 4. kl.gis fri skoleskyss på veger med årsdøgntrafikk på 800 eller høyere og fartsgrensa er 70 80 km/t. og gjelder gang langs med vegen. 3. Elever i 5. t.o.m. 7. kl. gis fri skoleskyss på veger med årsdøgntrafikk på 1500 eller høyere og fartsgrensa er 70 80 km/t og gjelder gang langs med vegen. 4. Der gang/sykkelveg eller fortau kan nyttes er skyss uaktuelt. 5. Ordningen administreres av service-enheten.

8 Forebyggende tiltak DEL 2 TILTAK Opplæring og holdningsskapende arbeid i kommunen Målgruppe Tema/Gjennomføring Ansvarlige Småbarnsforeldre Helsesøster snakker om barnesikring på helsestasjonen. Helsesøster På 1. klasseundersøkelsen blir det orientert om skolevegen. Barn i Personalet orienterer om oppførsel i trafikken. Barnehagene barnehagene De bruker refleksvester når de skal på tur. De har vært med i et trafikkprosjekt som heter TARKUS. Follebu skole Lensmannen deler ut refleksvester til 1.klasse. Skolen/Lensmannen Informasjon om skyss i brosjyre fra busselskapet. Trafikkdag. Samarbeid med Trygg Trafikk om gratis materiell pga nullvisjonsprosjektet. Trafikkopplæring er lagt inn i undevisningen. Fjerdum skole Lensmannen deler ut refleksvester til 1.klasse, Skolen/Lensmannen og kommer på våren for sykkelopplæring for 4.klasse. Skolen har aktivitetsuke hver vår, der trafikkopplæring blir tatt opp. Lærerne har laget et hefte om trafikksikkerhet som er beregnet på 3.klasse. Engjom skole Lensmannen deler ut refleksvester til 1.klasse. Skolen/Lensmannen Samferdsel deler ut brosjyrer til alle. Alle har et opplegg med sykkelprøve før de får lov å sykle til skolen. Forset skole Lensmannen deler ut refleksvester til 1.klasse. Skolen/Lensmannen Samferdsel deler ut brosjyrer til alle. Alle har et opplegg med sykkelprøve før de får lov å sykle til skolen. Gausdal Lensmannen besøker skolen i forbindelse med prosjekt Skolen/Lensmannen Ungdomsskole "Nesten voksen". Han tar for seg lovbrudd, reaksjoner på lovbrudd, rusmidler m.m. Kjøreskoler har overtatt grunnopplæringen i trafikk utenom skoletid (med lokaler på U-skolen). Gausdal Trafikksikkerhetsdag (TS) Skolen/Lensmannen Videregående Dette er sikkerhetsdag som arrangeres ca. annenhvert skole år. Tema er øvelseskjøring i bil, og demonstrasjon av bl.a kollisjonsbenk. Fastlegene i Skolering av fastlegene i kommunen vedrørende opp- Lgene/Lensmannen Gausdal følging av forskriftenes helsekrav til fører av motorvogn.

9 AREALPLANLEGGING På lang sikt er arealplanlegging samt lokalisering av skoler, sevicetilbud m.m. de to viktigste virkemidlene i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Arealbruk og lokalisering vil i hovedsak være styrt gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. FYSISKE TILTAK PÅ KOMMUNALE VEGER Kommunen står ansvarlig for alle tiltak på de kommunale vegene. Ved fysiske tiltak bør vegen utbedres etter Statens vegvesen sin vegnormal. Fysiske tiltak på kommunale veger for sikring av trafikanter er tiltak som innebærer store kostnader og som ikke kan tas av vedlikeholdsbudsjettet for veg. FYSISKE TILTAK PÅ FYLKESVEGER Dette er tiltak som Fylkeskommunen er ansvarlig for og som ikke direkte berører den kommunale trafikksikkerhetsplanen.

10 Investeringstiltak Tiltak Lengde m Pris Brustuen Svingvoll. gang/sykkelveg m/gatelys 500 3500 1750 Gausdal bruk Idrettshallen gatelys Rv 255 Statoil Hyttbakken.Gang/sykkelveg m/gatelys Kvistenga gatelys 270 kr 2011 2012 2013 2014 2015 270 550 150 620 4000 2500 55 0 Forset skole P. plass 1600 Klåpesvingen Svatsum. Sikre fotgj.overgang Brua S-lag Sikre fotgj. overgang Travbanen. Fotgj.overgang og skilting Bødal bygdahus Bussholdeplass Follebu kirke. Bussholdeplass Austlid - Kleva Nedsatt fartsone/skilt Gausdal U-skole Parkeringsplass Fv 255 Follebutunet, gang- og sykkelveg m/gatelys Sykkelbyprosjektet: Gang- og sykkelveg Fv 255 Granbakken-Forset 150 1 20 1 20 140 3500 490 20 20 20 20 2 200 3500 12 480 SUM 2 390 2 650 1 750 14 680

11 Uprioriterte tiltak Pri Sted Tiltak Mengde Enhetspris Kostnad Fv 254 Vold-Holskrysset Gang/sykkelveg 3150 3 200 10 080 000 Fv 315 Follbu stadion- Follebu bruk Fv 318 Neveråbrua-Follebu kirke Gang/sykkelveg 900 3 200 2 880 000 Gang/sykkelveg 600 3 200 1 920 000 Follebu kirke-bergekrysset Gang/sykkelveg 730 3 200 2 340 000 Kvisberg-Klåpe Utbedre fv 346 320 000 Skei Vaskerikrysset - Veslesetervn Gang/sykkelveg/ belysning 1120 3 200 3 580 000 Fv 255 Granbakken-Forset Gang/sykkelveg 3900 3 200 12 480 000 Fv 318 Seg.bru-x Bjørndalsvegen Fv 388 Svingvoll- Hovdskogen Gang/sykkelveg/ belysning 300 3 950 1 185 000 Gang/sykkelveg 350 3 200 1 120 000 Skei gangbru over Fv nr 337 1 500 000 Sykkelbyprosjektet: Gangog sykkelveg Vold - Skei Gang/sykkelveg SUM 37 405 000