Kommentarer til Arealutvalgets innstilling



Like dokumenter
Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Årsmøte i FHL Midtnorsk Havbrukslag Kristiansund, 17. februar 2011.

Høringssvar til rapporten Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen areal til begjær

PlanCoast NMBU - Gardermoen 28. oktober 2016 Knut A. Hjelt.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

1 SEPT Høring - Rapport fra et ekspertutvalg om effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen

HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

Høringssvar til Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - rapport fra et ekspertutvalg oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD)

HØRING - EKSPERTUTVALG OM EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG AREALBRUK I HAVBRUKSNÆRINGEN. FISKERIDIREKTORATETS HØRINGSUTTALELSE

Høringsuttalelse - rapport om effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen

Levende vassdrag, fjord og kyst

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Havbruk og arealforvaltning

Høring vekst i norsk lakse- og ørrettoppdrett.

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Innføring av et trafikklyssystem: handlingsregler i produksjonsområder (for matfiskproduksjon av laks mm)

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

«Inndeling av kysten i produksjonsområder»

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Havbruk og arealforvaltning

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

Forvaltning av havbruk hva skjer?

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Kommuneplan konferansen oktober 2009

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/57-1 Arkiv: U41 &13 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Arealplanlegging i sjø

Trafikklyssystemet. #Oppdatert oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Partner advokat (H) Halfdan Mellbye

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

Forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett - høringsinnspill

Uttalelse om forslag til nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO

Mulighet for en mer samordnet kystsoneplanlegging i landsdelen

ET HAV AV MULIGHETER

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen 0032 OSLO

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

effektiv og bærekraftig

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING PÅ HAVBRUKSFONDET

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Framtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen?

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Høringssak - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS

Fylkesordfører Runar Sjåstad

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Naturforvaltning i sjø

Rammen er plan og bygningsloven

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 16/309-3 / U43/ Aina Tjosås ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO

Høring - forslag til innretning på havbruksfondet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring. Direktør for havbruk, Sjømat Norge Jon Arne Grøttum

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Lødingen kommune Arkiv: FE- Saksmappe: 16/121 Saksbehandler: Tom Roger Hanssen Saksordfører: Dato:

God planlegging en utfordring

Beredskap og tiltak etter rømming

Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 17/2414-1

Tenke globalt, handle lokalt

Levande fjord levande vassdrag Kva gjer Regjeringa

NÅR PLAN OG BYGNINGSLOVEN MØTER AKVAKULTURLOVEN. Hell, Solveig Skjei Knudtsen, rådgiver akvakultur Trøndelag fylkeskommune

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Mange gode drivkrefter

Svar på høring - Forslag til regjeringens handlingsplan mot resistens

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Havbruksforvaltning status og framtidige utfordringer

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Høringsuttalelse - diverse forslag til implementering av nytt system med produksjonsområder

Innspillgruppe akvakultur

HØRING: DIVERSE FORSLAG TIL ENDRINGER I FORBINDELSE MED IMPLEMENTERING AV NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I HAVBRUKSNÆRINGEN

Transkript:

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet

Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets mandat Generelle kommentarer Kommentarer til forslagene Prosess videre 2 2

Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Det er mangel på sjømat i denne verden Mangel på sjømat leder til dårligere folkehelse Norsk eksport av sjømat dekker det helsemessige behovet til ca 120 millioner mennesker Dagens produksjon i havbruk dekker sjømatbehovet for nærmere 35 mill. mennesker 3 3

Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Norge har naturgitte forutsetninger for stor sjømatproduksjon gjennom havbruk Ifølge rapporten anvender havbruket ca 0,6 av sjøarealet innenfor grunnlinjen Det er ikke mangel på areal som hindrer økt sjømatproduksjon, men det er utfordring både å få til en forutsigbar arealfordeling og en sjømatproduksjon med en akseptabel miljøpåvirkning 4 4

Retten til mat Retten til mat er oppfylt når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlaget for at aktivt liv med god helse. Maten skal fremskaffes på en miljømessig og sosialt og økonomisk bærekraftig måte. 5

Roller i sjømatproduksjonen Myndighetene fastsetter rammene Akademia sørger for kunnskapsutvikling parallelt med kunnskapsutviklingen basert på empiri i havbruket selv Aktørene i havbruket sørger for den faktiske sjømatproduksjon Det er bare aktørene som bærer og må håndtere den komplekst sammensatte økonomiske risiko 6

Miljømessig bærekraft Miljømessig bærekraftig utvikling defineres av FN s kommisjon for miljø og utvikling som; En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov Sjømat er et sentralt behov for dagens generasjoner. 7

Miljømessig bærekraft Dagens sjømatproduksjon basert på akvakultur er miljømessig bærekraftig, Men miljøpåvirkningene fra havbruket er i dag ikke innenfor akseptable rammer dersom det skal legges til rette for økt sjømatproduksjon Norge 8

Utfordringer for havbruket Det må avklares hva som er grensene for akseptabel miljøpåvirkning for havbruket Overvåkningen av havbruket i forhold til akseptabel miljøpåvirkning, må baseres på treffende og målbare indikatorer Havbruket må ikke overskride grensene for det akseptable 9 9

Ekspertutvalgets mandat Med bakgrunn i regjeringens strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring og strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring skal utvalget utrede og foreslå nye grep for å sikre havbruksnæringen tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen og en ny overordnet arealstruktur som bidrar til at havbruksnæringen utnytter sitt areal på en effektiv måte med minst mulig miljøpåvirkninger. 10

Generelle kommentarer Gruppen foreslår 25 tiltak uten å angi om disse sikrer tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen eller hvordan de influerer på målsetningen om en konkurransedyktig norsk havbruksnæring Flere av tiltakene angis som tiltak for å redusere forekomst av sykdom både i oppdrett og villfisk (lus) 11

Generelle kommentarer Vurdering og fastsettelse av slike tiltak må baseres på adekvate risikoanalyser der valg av tiltak bl.a. må baseres på vitenskapelige risikoberegninger. Slike risikoanalyser ligger ikke til grunn for forslagene i rapporten Derimot er det mye antakelser om mulige endringer av sannsynligheter og/eller risikoer både før og etter at foreslåtte tiltak er iverksatt 12

Eksempel på premiss i rapporten høye tap i produksjonen Bekymringsfulle nivåer på tap faren for at nivået for tap skal komme ut av kontroll Kvantifisering: Tap basert på produksjonskostnader 3,3 % Tap basert på masse (dødfisk): 4,5 % 13

Premissene i rapporten Fra kjøttproduksjonen i Norge: Tap av sau på beite ca 5 % (60.000 dyr) Kalvedødelighet : 7 % Kyr død på bås: 7,5 % 14

Forslag til tiltak i rapporten 10.1 Etablere strømkatalog for hele kysten og fjordene 10.2 Utrede pålegg til næringen om å gjøre hydrografiske observasjoner 10.3 Kartlegge kystsonen 10.8 Oppheve laksetildelingsforskriften 34, den såkalte 4 6 regelen 10.9 Endret beregning og statistikkføring av tap i oppdrett 10.10 Plikt til å rapportere hvor settefisken kom fra

Forslag til tiltak i rapporten 10.16. Friere etablering av lukkede anlegg i sjø 10.17. Oppheve grensen på 250 gram for settefisk friere etablering av akvakultur på land 10.18. Forsterket miljøovervåkning av store lokaliteter og grupper av lokaliteter 10.19. Prioritere søknader om etablering eller utvidelse av settefiskanlegg 10.20. Anbefaling til næringen om organisering av felles tiltak

Forslag til tiltak i rapporten 10.21. Statlige forventninger til akvakultur i regionale og kommunale planer 10.22. Pilotplaner for bærekraftig akvakultur i utvalgte områder 10.23. Utarbeiding av veileder for planlegging av akvakultur 10.24. Evaluering av eiendomsskatteordningen etter at produksjonsområder er etablert 10.25. Forskningsbehov

Forslag til tiltak i rapporten 10.4. Produksjonsområder med egne utsettsoner koordinert utsett og brakklegging 10.5. Prosess for opprettelse av produksjonsområder og utsettsoner 10.6. Lokalisering, saksbehandling, flytting, samlokalisering og Samdrift 10.7. Lokaliteter til bruk under krise- og sykdomssituasjoner

Forslag til tiltak i rapporten 10.11. Handlingsregler viktig verktøy for god samfunnsstyring 10.12. Handlingsregel for regional justering av MTB og adgang til miljøbegrunnet flytting 10.13. Prinsipp for utvikling av handlingsregel for å redusere lusepress på villaks og sjøørret 10.14. Etablering av handlingsregel for å sikre villaks mot genetisk påvirkning fra rømt laks 10.15. Ingen nye tillatelser eller økning av MTB før produksjonsområder er etablert

Prosess videre April/mai: Utarbeidelse av forslag til høringskommentar fra FHL, i tett dialog med Bransjegruppe havbruk og arbeidsutvalgene i FHLs regionlag Primo/medio juni: Medlemsmøter i hvert av FHLs tre regionlag for drøfting av forslag til høringskommentar Ultimo juni: Endelig behandling i Bransjegruppe havbruk og styret i FHL

Takk for oppmerksomheten 21