Seminaret på Voksenåsen 2.- 3.mars 2005

v/prosjektleder Trygve A. Børve v/prosjektleder Per Øystein Steinsvåg Fabrikkgaten 5 Korsgata 28b 5059 Bergen 0551 Oslo Tlf.: 55 59 61 80/95299270 Tlf.: 23 23 15 94/92464089 E-mail: tab@krisepsyk.no E-mail: pos@atv-stiftelsen.no Seminaret på Voksenåsen 2.- 3.mars 2005 Den 2. og 3. mars arrangerte Senter for Krisepsykologi og Alternativ til Vold et dialogseminar i prosjektet Barn som lever med vold i familien på Voksenåsen hotell i Oslo. Mål: Målet med seminaret var å klargjøre hva som er de sentrale problemstillingene i Familievernet, Barnevern og Krisesentrene sett fra de som jobber der. Og ut i fra det som fremkommer, drøfte strategier for kompetanseutvikling. Deltakere: Rundt 60 deltakere fra Familierådgivningskontor, Krisesenter, Barnevernet og BUFDIR deltok fra hele landet. Arbeidsformen: Open space konferansen starter alltid med en tom dagplan - vegg. Etter kort introduksjon av metoden fylte deltakerne veggen med tema og spørsmål de var mest opptatt av. Deltakerne valgte deretter hvilke tema de ville arbeide med i de fire oppsatte arbeidsøktene første dag. Arbeidet ble organisert ut i fra de fire prinsippene og hovedregelen Bruk føttene. Hva skjer videre? Andre dag var oppsatt til å drøfte strategier for kompetanseutvikling og utarbeiding av en prioritert handlingsplan. De prioriterte kompetansebehovene som fremkommer vil bli grunnleggende for utforming av tiltak videre, og de vil bli kommunisert til BFD og BUF DIR. Open Space seminaret ble ledet av Egil Sandgren fra Forebyggingsteamet ved Rogaland A-senter(51729032/90149094, egil.sandgren@ras.rl.no). De neste sidene vil inneholde oppsummeringene fra arbeidet de 2 dagene delt inn i de 7 hovedtemaene hvor det er prioriterte kompetansebehov. Foran hver oppsummeringsbolk for gruppene, har vi formulert en oppsummering for hele temaet, slik det er blitt drøftet på seminaret. 1

De 7 hovedtemaene er: Sikkerhetsarbeid Avdekking Omsorgsevne hos mor/far Samvær med voldelig far Behandling og terapi Vold og etnisitet Samarbeid 2

SIKKERHETSARBEID Det viktigste for barna som er voldsutsatte er at det blir slutt på volden. Dernest at mor (forelder som er utsatt) får den hjelp hun trenger for å ta vare på barnet. Sikkerhetsarbeid handler om å sikre de som er mest utsatt for vold. For å få dette til kreves det kompetanse og rutiner i hjelpeapparatet, politi og rettsapparat. Sentrale undertema som kom frem i gruppene om dette tema er: Hvordan ivareta barns rettsikkerhet under de lovmessige og institusjonelle rammer vi arbeider i? Flere påpeker behovet for styrking av barns rettsikkerhet i lovverk og i forhold til kunnskap om tema hos aktørene i hjelpe- og rettsapparat. Hvordan kartlegger og evaluerer vi barns livssituasjon og sikkerhet? Hvilke rutiner er nødvendige innenfor de ulike hjelpeinstanser- for å sikre at sikkerheten til barn og mor blir ivaretatt? Hvordan ivareta sikkerheten til de kvinner og barn som er på flukt eller lever på skjult adresse? Hvem er det som lokalt skal samordne og rettlede de ulike hjelperne? SIKKERHET FOR BARNA SOM HAR SETT/BLITT UTSATT FOR VOLD I HJEMMET. Kvinner på flukt/sikring for de mest utsatt / på sperret adresse (etter brudd). Hvordan sikre ivaretakelsen lokalt? Kompetanse og samarbeidsrutiner. Alternativ til flukt? Besøksforbud Varetekt Hvem: Politi Vaktselskap Sosialtjeneste Boligkontor Sakkyndige Advokat Dommere Post, tele Folkeregister Fastlege BUP Hva: Besøksforbud Trygghetsalarm Sperret adresse Økonomi. De begynner på bar bakke. Trygg bolig (ikke 1. etasje) Få ut sin del av boet Adresseendring Mors/barns helse Barnas rettssikkerhet - Hvordan? Et organ/ en person lokalt som har kunnskap, og som kan samordne og rettlede hjelperne. Det må etableres samarbeidsrutiner. Økt fokus på og kunnskap om det vanskelige skjæringspunktet mellom Barnetjenesteloven og Lov om barn og foreldre. 3

BARNETS RETTSSIKKERHET Initiativtaker: Mary Vold, Oslo Krisesenter Deltakere: Debbie Birkeland, Olea Smith-Kaland, Trygve A. Børve, Wera Woie og Cissel Økland. Barnas rettsikkerhet: Krisesenter besøksforbud og tilfredsstillende besøksordninger. Det er store hull i lovgivningen. Barnets sak drukner i mors sak og mor blir fornærmede. Fars rett til å se barnet går foran barnas rett til beskyttelse. Kontakt med barn blir brukt til å ramme mor. Nettverket aksepterer vold og det er ingen støtte å få der. Usikkerhet på skoleveien ulik vei hver dag. Følge til og fra skole. Mange barn er redde for voldsutøver kontinuerlig og drapstrusler som henger over dem. Barna vil gå ut mer fra krisesenteret, men tør ikke. Hva må gjøres: Skolering av dommere/advokater. Ha dommeravhør ved straffesaker. Barneverntjenesten: Barn må få mulighet til å komme alene pga. vold fra begge foreldre. Hvordan sikre barna når det ikke er akuttsak? Akutt når mor og barn kommer til krisesenter viktig at barna kommer tilbake til hverdagen og får gå på skole eller i barnehage. Krisesenteret som asylperiode for at mor og barn skal få roe seg og områ/orientere seg. Viktig at barna får fred en periode. Utfordringer: Far kontakter umiddelbart advokat og krever midlertidig omsorg for barna, eventuelt samvær barna blir nødt til å møte far. Mor får lett besøksforbud fra far, men barna får ikke besøksforbud. Sakkyndige gir ofte dårlige rapporter i forhold til voldsproblematikk. Mange samarbeidspartnere kjenner ikke hverandre og det vanskeliggjør samarbeid. Vi må bli bedre kjent for å ivareta barnas behov og rettigheter i forhold til beskyttelse og vold ved samvær. SIKRING ETTER SAMLIVSBRUDD VED SPERRET ADRESSE 4

Hvordan sikre at det lokalt finnes kompetanse og rutiner for å trygge mor/barn mot nye fremstøt fra voldsutøver når det ikke skal være kontakt? Hvem Hva Hvordan Politi Overholde sperret adresse Rutiner Sosialtjeneste Trygghetsalarm Samarbeid Vaktselskap Trygg bolig Barnevern Økonomi Boligkontor Fastlege Trygdekontor AVDEKKING Å avdekke vold i familien krever kompetanse på hvordan man går frem for å avdekke, og hva gjør vi med informasjonen vi får. Klientene vi møter trenger å møte hjelpere som har gode metoder for, og bakgrunnskunnskap i, å snakke om vold. En sentral utfordring er hvordan man avdekker forekomst av vold når det ikke kommer klart frem eller blir benektet. Sentrale undertema som kom frem i disse gruppene var: Skal vi spørre alle familier om vold (hvilke rutiner skal vi ha)? Hvilket språk for vold har vi? Hvordan forstår vi selv vold hvordan definerer de ulike hjelpeinstanser vold? Hvordan ivareta og følge opp den informasjonen vi får? Hva formidler barn om vold, hvilken atferd ser vi etter og i hvilken grad og under hvilke betingelser skal barn spørres om vold i familien? Hva gjør vi når barn avslører vold i familien? Sikkerhetsspørsmål knyttet til avdekking. I hvilken grad har utøver tatt ansvar for volden? Kan avdekking innebære fare for mor og barn? Trenger vi å være to hjelpere i saker med vold ulike roller? Når sender vi bekymringsmelding til Barnevernet? Behov for å kartlegge (dokumentere) barns voldserfaringer, spesielt ved Krisesentrene, for å løfte frem denne virkeligheten. Hvordan ivareta barn som lever med mor og far med totalt forskjellig virkelighetssoppfatning? Hvordan avdekke vold mot små barn? AVDEKKING Deltakere: Øyvind Aschjem, Edna Kristine Schjelderup, Kirsten Snersrud, Martha Tapio, Anne-Lise Storvik, Asbjørn Solevåg, Finn Christensen, Rita Lønnebotn, Kristin Dahl, Monica Brunner, Ingrid Grønningsæther, Kari Anne Asp. 5

Avdekking Skal vi spørre alle familier om vold? Viktig å ta hensyn til sikkerhet for alle i familien ved avdekking. Risiko for økt vold? Konteksten du jobber i vil være avgjørende for om du spør eller ikke, eks. krisesenter vet at det er vold, men spørsmålet er mer om Familievernet alltid spør. Viktig å spørre slik at det er voldsutøveren selv som forteller for da er det minst fare for eskalering av volden. Hva er det vi trenger for å kunne begynne å snakke om volden? Kunnskap om hvilke ord man bruker når man spør. Er det noe som barna dine er redd for i familien? Spørsmålsmanual ved inntakssamtaler brukes ved ett (noen) kontor er det nyttig for å få frem volden mer enn nå? (Stavanger Familievernkontor). SAMTALEN. ETISKE PERSPEKTIV. INFORMASJON. NYSJERRIGHET. IVARETAKELSE OG OPPFØLGING. Initiativtaker: Christine Stokke Deltakere: 3 Erkjennelsen av at vi kan drives av egen nysgjerrighet. Tydeliggjøring av hvem vi er og hva vi kan gjøre for dem. Hva slags info må vi formidle videre? Hva slags info bør vi ikke formidle? Når barn snakker forventer de handling, hjelp og oppfølging, og har forventninger om å bli tatt på alvor. Når vi åpner opp i samtaler, må vi også vite at vi er i stand til å lukke / avslutte på en verdig måte. HVA FORMIDLER BARN PÅ KRISESENTER? Initiativtaker: Astrid Nygård, Familievernkontor Bodø Deltakere: Grethe Lilledalen, Østensjø Familievernkontor, Ellinor Andersen(Krisesenter i Bodø), Gunnhild Westergaard (Fauske Barnevern), Jane Hindahl (Oslo krisesenter), Christine Stokke (Oslo Krisesenter), Kjell Grønnevik (Familievernet i Stavanger), Jorunn Helle(Familievern Bergen), Grethe Bachmann(Vest Agder Krisesenter). Litt utveksling av erfaringer fra de forskjellige krisesentrene: Det er ulik praksis i forhold til hvor mye det snakkes om barn på de ulike senterne. Noen har egne ansatte som snakker med barn, andre krisesentre er avhengig av at andre eksterne kommer inn og snakker med barna. 6

Barna formidler mye av det de har opplevd hjemme. De formidler å ha vært vitne til eller utsatt for alle former for vold. De formidler trusler; vold mot mor er det verste. Mange barn er lojale mot far. For de Krisesentrene som ikke har egne ansatte som jobber med barn, er det ønskelig å ha lettere tilgang på fagpersoner som barna kan snakke med. Det er ønske om informasjonsmateriell knyttet til barn som lever med vold i familien; ulike former for vold og hvordan samtale med barna om det. SAMTALER HVOR VOLD ER TEMA NÅR BEGGE FORELDRE ER TILSTEDE. Initiativtaker: Grethe Lilledalen Deltakere: Kristin Dahl, Ellinor Andersen, Ragnhild Leite, Kirsten Snersrud, Yalila Castro, May Stemland, Cissel Økland, Olea Smith- Kaland, Frode Eriksen, Cicilie Sand Aspen Skal samtale med alle familiemedlemmene til stede fungere er avhengig av voldsutøvers bevissthetsnivå om egen vold. Barnevernet har en enklere oppgave enn familieterapeut fordi de relaterer til en konkret episode. Det samme gjelder Krisesenteret når volden har vært. Terapi for mor, far og barn: Far erkjenner vold, barnet forteller sin historie og mor bagatelliserer volden. Terapeuten får dermed mange perspektiver og barnets historie forsvinner. Tema vold vendes til noe annet fordi barnets lidelse blir for tung for mor å bære fordi hun må ta stilling til far som overgriper, og flytter derfor fokus over på han og vekk fra barnet. Terapeuten må vurdere de ulike aspekter. Må det være to terapeuter for å fange opp tema? Eller team? Spørre foreldre om det er noe de tenker på som de tror barna deres er redde for hjemme? Få tema vold opp. Det er den som utøver volden som er den som må begynne å snakke om den også for å unngå at volden eskalerer. Å avdekke vold i parforhold må gjøres forsiktig, men vi skal ikke bli for forsiktige. En kan spørre om kranglemønster og hvordan krangelen ender. Utgangspunktet i teamet som barnets stemme og som henvender seg til foreldrene som om de vil barnets beste. Hvordan få slutt på volden blir hvordan beskytte barnet. Bekrefte barnet. Hva gjør du for å trøste barnet, mor sier det ikke er så farlig, det er mors verden og historie, ikke barnets. Vi må få inn barnet. Når mor begynner å sette ord på det som har skjedd og hva hun ikke har beskyttet barnet sitt fra, så må hun ut av forholdet. Er det fornedrende å bekrefte barnets verden når barnet lever i vold? Bruk av dukke som barnets stemme har ført til at foreldre har lyttet. Kristiansand Familievern: 3 team. Foreldre og inviterer med barn. Far setter ord på sin egen vold og barnet får fortelle sin egen historie. Bli enig med barnet om hva terapeuten får si om samtalen til foreldrene. Familier som går i 7

terapi oppretter destruktive parforhold. Når skal vi som terapeuter si: vi kan ikke hjelpe dere så lenge dere bor sammen på denne måten? Snakke med barnet om det etiske dilemmaet og gjøre barnet til en samtalepartner. Det tar ofte lengre tid enn terapeuten ønsker. Terapi med barn der barnet skal spørres hvordan det har det nå, parallelt med annen nettverksbygging rundt barnet. Hva gjør vi når foreldrene fortsetter parforholdet med vold og barna fortsetter å leve med dem? Vi sender bekymringsmelding eller? HVEM SKAL SPØRRE BARNET OM DET HAR OPPLEVD VOLD (HVORDAN?) Initiativtaker: Trygve Deltakere: Mary Vold, Ingunn Eriksen, Inger Gallefoss, Finn Christensen, Solveig Karin Bø Vatnar, Asbjørn Solevåg. Sammenheng med å ha noe å tilby og det å spørre barn om vold? Ulike måter/nivå å snakke med barn. Det er alminnelige samtaler og profesjonelle samtaler. Vi må ikke være så redde for å snakke med barn. Ulike kontekster for å spørre/snakke med barn om vold f. eks Krisesenter, Familievern. Ulike rammer for hvordan man skal snakke med barn (ATV, Krisesenter, Familievernkontor, Barneverntjenesten). Hvilke typer samtaler og i hvilken rekkefølge (f. eks sikkerhetsplanlegging) Er det situasjoner man ikke skal spørre om vold? Det kan skape farlige situasjoner. Myter om hvor vanskelig det er å snakke med barn. Redsel? Forpliktelser overfor barn som avslører vold. Moralsk og juridisk. Føringer fra direktoratet om maks. 4 timer pr. sak i Familievernet. Effektivitet og voldsarbeid er uforenelige begreper. Ansvar som forplikter når vi snakker med kvinner/mødre. Ansvar som forplikter når vi snakker med menn/fedre. Handlingsmuligheter fremfor begrensninger. Terapeutens behov for å beskytte seg selv mot å møte barnas virkelighet. Vi rasjonaliser oss bort fra ansvaret. Vi vegrer oss. Samtidig er timing viktig! Ordvalg rundt Barneverntjenesten: Samarbeid versus melding. Avmystifisering. Barnas opplevelse av at de forteller, får så løfter om endring og så skjer ingenting. Gjøre nødvendige forberedelser vedrørende rammene for samtaler med barn. Ansvar krever kompetanse for at man skal kjenne seg vel med det. Barn trenger noen de kan snakke fortrolig med. Samarbeid mellom ulike instanser. Timing for hvordan man snakker om barn. Systemet vi arbeider innenfor sender doble meldinger på fordypning på vold og krav til effektivitet. 8

HVORDAN DEFINERER VI I FAMILIEVERNET VOLD I 2005? Initiativtaker: Frank Eriksen, Familiekontor Hamar Deltakere: 2 personer fra Familievernkontor i Tromsø, Rita og Anne Liv fra Krisesenteret i Bergen. Ordet gikk rundt til alle hele tiden. Historiske forbindelseslinjer fra kvinnemishandling til husbråk og til familievold. Aller mest tema: I 2005 grenseoppganger psykisk vold eller ikke. Hver sak ved Familievernkontoret er unik. Hva samhandlingsmønstre med latent vold gjør med barna. Ved samlivsbrudd hvor det er vold: Separat mekling. Spørsmål: Hvor mye skal vi kjøpe vold som i språket kanskje brukes litt fort. Hva vi kaller kompliserte saker med mye fastlåshet i er ikke så viktig. Men viktig om det er vold eller ikke vold. ATV` s begrep om fysisk, psykisk, materielt, seksuell og latent vold er denne måten å differensiere nyttig? NÅR BARN AVSLØRER VOLD I SAMTALE HVORDAN GÅ VIDERE? Initiativtaker: Kjell Grønnevik Deltakere: Karin Myrland, Øyvind ATV, Anne Helga Melting, Kjell Grønnevik, Rita Lønnebotn. Forslag til rutine for Familiekontoret ved mekling å tilby foreldrene og snakke med barna om situasjonen. Må da klargjøre på forhånd med foreldrene hva vi skal gjøre hvis barna forteller om alvorlige episoder som f. eks vold og hvordan vi går videre. Dilemmaet med hva vi sier til barna før samtalen - skal vi forklare om taushetsplikt/meldeplikt? Hvordan vil dette påvirke hva barnet sier? Taushetsplikt kan hindre samarbeid mellom ulike etater, f. eks skole og hjelpeapparat. Trekke Barnevernet inn som er eneste instans som har myndighet; andre instanser som Familievern og Krisesenter oppsøkes frivillig. Det betyr at foreldrene også kan droppe kontakten når de vil, og man står igjen med halvgjort arbeid. 9

DOKUMENTASJON OG KARTLEGGING AV VOLD MOT BARN Initiativtaker: Mary Vold Deltakere: Familievern i Bodø, Krisesenteret i Stavanger, Krisesenteret Oslo, Krisesenteret i Trondheim, Barnevern Hamar. Pr. i dag er det lite dokumentasjon og kartlegging knyttet til barn som opplever vold. Krisesenteret i Oslo har utarbeidet et kartleggingsskjema/registreringsskjema for barn som kommer på senteret. Spørsmål: - Hvorfor kartlegge/dokumentere? - Hva kartlegge/dokumentere? - Hvem skal få disse opplysningene? - Hva skal disse opplysningene brukes til? o Et av formålene med å kartlegge er å synliggjøre barnas erfaringer med vold i familien. Også for å øke kunnskapen hos de aktørene som jobber med disse barna. Mary Vold vil ta kontakt med Krisesentersekretariatet og formidle behovet som hun/vi ser. Spørsmålene vi har stilt kom vi ikke frem til noen konkrete løsninger. Vi kunne tenke oss flere innspill. SKAL VI SPØRRE ALLE OM FAMILIEVOLD OG HVORDAN? Initiativtaker: Øyvind, ATV Deltakere: Martha Familievernkontor Tromsø Nina Østensjø Familievernkontor Monica Barnevernsvakta Kristiansand o Det er mer vold enn vi får vite om. Det er godt dokumentert hvor utsatt/skadet barn som opplever vold er. En sier: Nei, det skal vi ikke, mennesker må komme med dette selv. Ser at det er et tabu tema. Hvis en tør spørre finner en kanskje roten til mye vansker i familien. Avklare roller og undring på at Barneverntjenesten ikke har vold som tema alltid! Vold er psykisk og fysisk vold. 10

o o Kan et spørsmål være: er barna i familien redde for noe? Er konfliktnivået i familien høyt? Bør Familievernkontoret ha barns beste/fokus i hovedsete? I hvor stor grad skal Familievernkontorene spørre etter tema vold skal ikke far selv få bestemme? Når vi ikke spør familien er det fordi vi er redd for å miste familien? Dilemma: Hvilke konsekvenser får det for oss som fagfolk at vold i familien avdekkes? Hvilket ansvar får vi i de sakene? Hva om man spør om det er redde barn i familien. Av hensyn til barna bør tema bli introdusert tidlig, selv om man risikerer at kontakten brytes? Hvordan gjøre dette på en respektfull måte? I meklingssamtaler i England foregår alltid den første samtalen hver for seg. Når Familievernet skal jobbe aktivt med disse sakene, hvilken konsekvens får dette for måten Familievernet jobber? Direkte med familien? I samarbeid med andre instanser? HVORDAN SKAL MAN SOM TERAPEUT FORHOLDE SEG TIL MORS OG FARS FORSKJELLIGE VIRKELIGHETSOPPFATNING? HVORDAN IVARETA BARNA SOM LEVER I DETTE? Initiativtaker: Karianne Borgersen Deltakere: Synnøve, Wenche, May, Margrete, Eli K., Edna, Ingrid, Kiss og Martha. Ikke uvanlig at partene har forskjellig virkelighetsoppfatning. Ofte er barnets historie tilnærmet lik mors og det kan derfor være usikkert om dette er barnets historie eller mors. Barns lojalitet vil farge historiene deres. Det er svært krevende terapeutisk å stå i slike saker der historier er så sprikende/motstridende. - Få tillatelse fra foreldrene om å kontakte Barnevernet for informasjon hvis det er hensiktsmessig, og til et samarbeid. - Være åpen på egen usikkerhet og tilnærming. - Vurdere hva hensikten med en barnesamtale skal være. Vurdere hva som er barnets behov nå og på lang sikt. - Familievernet kan i større grad fristilles fra sannheten (i motsetning til barneverntjenesten) og kan lytte til begge. På et tidspunkt å utfordre foreldrene på hva dette betyr for deres foreldrerolle at de opplever ting forskjellig/at de står i konflikter. - Dillemma hvordan vi samtidig skal ansvarliggjøre den av partene som eventuelt utøver vold i familien og samtidig lytte til begge parter. - Være obs. på at barn ikke blir gjort ansvarlig og/eller blir part i saken. - For den som lever i vold er det viktig å bli trodd av de profesjonelle. - Man må være dristigere i forhold til å snakke med barn. - Lage rammer for samtale hva skal gjøres med det man får vite med mer. 11

HVORDAN TA OPP SPØRSMÅLET OM VOLD DER TEMA IKKE ER PRESENTERT. Deltakere: Asbjørn Solevåg, Lars Rostadmo, Per Øystein Steinsvåg, Martha Tapio - ikke behov for å etterspørre vold i enhver sak. - følge opp intuisjon/magefølelse? - spørre på en måte som ikke blir stigmatiserende/ moraliserende nysgjerrighet. - Hvordan definerer vi vold? Vidt begrep. Hva spør vi etter? - Barns historie: Ta den informasjonen inn i terapien til voksne - Hvordan handle ut fra diffus mistanke om vold? Sette fokus på hvordan barn opplever volden. Dilemma: fare for barna? - Møte mor alene: farlig også det. Fars fantasier om hva hun har sagt. - Far: få ansvaret for å snakke om volden. - Kan par leve sammen etter vold? - Far normativ. Far bagatelliserende. - Samvær ikke barns behov for kontroll. - Magefølelse hva er det? Hvorfor? - Behov for å utvide systemet for mange familier. - Inntak: ikke kartlegging systematisk i dag i Familievernet. Lavterskeltilbud. Kan komme med mange vansker som er små og store. Det er ofte spesifikke spørsmål. - Første samtale: Hvordan bruke denne? Skal vi spørre alle? - Vold kommer noen ganger opp, men det blir ikke alltid spurt om vold. Spør om det også. Psykisk trakassering er ofte det verste. - Utfordring å spørre videre på det som faktisk blir sagt jeg blir så redd han når han drikker.. STRATEGIER I MØTE MED PAR MED VOLD DER BESTILLINGEN ER NOE ANNET. HVORDAN MØTE UTEN Å BLI MAKTESLØSHET? HA BARNETS PERSPEKTIV. Initiativtaker: Olea Smith- Kaland, Grethe Lilledalen, Anne Solberg, Astrid Nygård, Ingrid Grønningsæther. Alle vi i gruppa arbeider i Familievernet. - Kan vi åpne med å spørre paret / familien om vold? Være åpne og snakke med paret om hvordan snakke. - På Familievernkontoret i Stavanger blir ALLE spurt om vold (og rus) når de ringer og bestiller time. Flere saker er registrert. 12

- På Bjørgvin deler Olea ut spørreskjema til alle der det spørres om vold. Inspirert av John Gottmann. - Diskuterte dette at ATV (Per Isdal) anbefaler å dele paret. Er det bedre å arbeide med sikkerhet når begge er tilstede? Ulike måter? Bedre å dele hvis vi som terapeuter ikke forstår/ aner noe. - Hvordan bringe inn barnets stemme? Hvordan kan de to ta ansvar for barnet ved å innse hvor skadelig det er for barn å oppleve vold? Og så i neste omgang fører dette til reduksjon av vold? Kan en terapeut være denne stemmen? - Spørre: kan det hende at barna deres blir redde for noe? For sykdom, rus, vold. - Kan Familievernet forsvare at vi arbeider med kvinnene hvis de er mest motivert? Ikke løpe etter en eventuell utøver? AVDEKKING: Hvordan avdekke vold mot småbarn 0 5 år? - Helsestasjon. - Barnehager. - Alle som er i kontakt med småbarnsfamilier. Vi trenger kunnskap om å snakke med familier om vold uten å ta fra utøver/utsatt barn håp om at forandring er mulig. Avdekking/timing. Dokumentasjon av vold mot barn kartlegging. Er det uforenlig å være alles terapeut til enhver tid? - Risikoen for retraumatisering. - Barns behov etter avdekking. - Utøvers/utsattes behov etter avdekking. Hvordan kan temaet introduseres når barnet er med? - Finnes det røde signallamper? - Trenger mer kunnskap om voldsutøver. - Kunnskap om samarbeidspartneres kunnskap og tilbud OMSORGSEVNE HOS MOR OG FAR Kan en voldsutøver være en god omsorgsperson? Kan en mor som har vært utsatt for vold over lengre tid være en god omsorgsperson? Hvor legger vi listen når det gjelder hva som er god omsorgsevne? Dette er vurderinger som kan være vanskelig og gi fagpersoner store utfordringer. Sentrale undertema her: Hvordan vurdere voldelige menn som fedre? 13

Hvordan vurdere utsatte kvinner som mødre? Behov for mer systematisk kunnskap om sammenhengen mellom utøvelse av/utsatthet for vold og foreldreskap. Sentralt å vurdere foreldreskap hos utøvere/utsatte også for små barn. Kan en utøver som ikke har tatt ansvar for volden mot barnets mor likevel være en god far? At meklingsrunder strander har ofte ikke konsekvenser for utøver. Hvordan møte/hjelpe mødre som ikke vil forlate utøver? Manglende kunnskap hos sakkyndige om tema? Rettsapparatet mangler kunnskap - Holdning; vold mot mor er ikke vold mot barn. Ser ikke sammenhengen mellom mors utsatthet for vold, og hennes opptreden i retten. Fare her; Utøver kan stå frem som den gode forelder, og mor som den ustabile og vanskelige mor. Har vi ulik forståelse, eller krav til, god omsorg hos fedre enn hos mødre? Har vi ulike forventninger til mødre og fedre? Foreldrefiendlighetsyndromet (PAS) støttes ikke av forskningen, men brukes mye av forsvarere i retten. Skal vi stille krav til at utøvere må gå i terapi for å kunne bli gode foreldre? Skal vi stille krav til at utsatte må gå i terapi for å bli gode foreldre? Hvordan kan vi hjelpere bli flinkere og klarere(mer slagkraftige) når vi vitner for våre utsatte klienter? At omsorgsevne blir vurdert viktig før samvær med utøver. Hvem skal vurdere rettens aktører eller Barnevernet? VURDERING AV VOLDELIGE MENN SOM FEDRE Deltakere: Inger Gallefoss, Frank Eriksen, Wenche Tobiassen Sanna, Elna Kristine Schjelderup, Kiss Hellsten, Solveig Karin Bø Vatnar, Gunnhild Westergaard, Karianne Borgersen Asp, Synnøve A. Kjeldsrud, Kirsten Snersrud, Jorunn Helle. - Vi trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom fars vold mot mor og fars omsorgsevne. Ut fra dette kan vi utlede bedre når samvær er ok og på hvilken måte eventuelt. - Viktig å ha fokus på de minste barna 0-3 år. Mange har voldserfaringer fra spedbarnsalderen, og dette er lettere å bagatellisere (av foreldre og fagfolk). - Vi har i liten grad tradisjon for nyansert kartlegging av familievold vi opererer med altfor grove kategorier. Grunnlaget for å gi råd/veiledning og vurdere tiltak blir dermed dårlig. Når far har tatt ansvar for volden (fysiske og psykiske)? Når kan vi være trygge for at far har kontroll? - I møte med familier er vi opptatt av å møte folk der de er og ta tak i det de selv er opptatt av. Dette perspektivet kan komme i konflikt med behovet for å reise vold som tema og kartlegge dette! Hvilket språk bør vi bruke for å nærme 14

oss temaet? Vold er så lett å bagatellisere, prate bort, særlig når det har gått litt tid. - Ikke alle kvinner har en klar bevissthet om at de lever i et forhold som preges av vold. - Separat mekling er en rettighet. Det er et paradoks at flere Familievernkontor unnlater å informere brukere om dette, noen meklere synes endog å motarbeide ordningen. - Jeg mener at enesamtaler med begge partene før mekling burde være en fast ordning/tilbud. Noen kvinner er livredde for å møte til mekling og greier ikke å ivareta sine interesser i en felles meklingssamtale. - Det er en svakhet ved dagens system at det ikke er noen sammenheng mellom en mislykket meklingsrunde og det som skjer videre: rettsmøter og forhandlinger. Samværskonflikter til rettslig behandling. - Saker med vold og rus egner seg ikke for forhandlingsløsninger. Vi kjenner eksempler på at dette ikke blir tatt hensyn til. Klarere retningslinjer savnes. - Hvor er de psykologisk sakkyndige i dette prosjektet? De sitter med stor påvirkningskraft/makt i disse sakene. Ikke alle sakkyndige har tilstrekkelig kompetanse i forhold til temaet familievold. - Sakkyndige er ofte så opptatt av å balansere saken at de ikke greier å ta stilling. - Loven og rettsapparatet vektlegger i dag samværsretten for høyt: samvær for enhver pris! - Det viktigste i saksbehandlingen og i behandlingen av barna/familiene er at volden stopper. OMSORGSEVNE HOS FAR HOS MOR Deltakere: Jon (Familievernkontor), Kiss (Familievernkontor), Anne Helga(Krisesenter), Gunnhild W.(Barnevern), Bente(Barnevern), Wenche (ATV), May(Familievern), Solveig K. Bø Vatnar (Ullevål sykehus). Anvendes ulike metoder / har vi ulik forståelse av omsorgsevnen hos mor og far? Ved spørsmål om omsorgsevne hvor legger vi lista? Omsorgsevnevurdering når gjør vi dette? Når meldes til barnevernet? Hvor legger vi lista? Hva ser vi etter? Hvordan få trygghet i å stole på egne vurderinger? Tidsperspektivet sett i forhold til endringspotensialet. Skal omsorgen hos den personen barnet skal bo hos være kvalitativ bedre enn den som barnet skal ha samvær hos? En trygg base kan skape og gi barnet mulighet til å tåle en dårlig samværsperson. Men vi skal vel ikke akseptere samvær med vold? Hvordan forholder vi oss til den psykiske volden? Vi må høyne kompetansen i rettsvesen/hos sakkyndige i forhold til belastningen barna utsettes for. Hva er barnets beste? 15

- Hvilke rammer skal meklerne ha i saker som handler om vold, rus og lignende. Andre rammer enn ordinære. 1 dag mekling 1 time. Hvordan ivareta barna innenfor disse rammene? - Hvem tjener meklerne? Barnevernets vurdering av omsorgsevne på oppdrag fra hvem? - Krisesenter gir uttalelse til Barnevernet. Barnevernet ønsker faktaopplysninger knyttet til mors ivaretakelse av barna. Dette må sees i lys av konteksten. Kontekst- i hvilke rammer er vurderingen gjort? MOR SOM OMSORGSPERSON ETTER Å HA LEVD LENGE I VOLDSSITUASJON. Initiativtaker: Tove Versland, Kristiansand Krisesenter Deltakere: Grete Bachmann (Vest Agder Krisesenter), Evelyn Bentzen, Kjell Grønnevik (Familievernkontoret Stavanger), Debbie Birkeland(Stavanger Krisesenter), Anne Helga Melting (Hamar Krisesenter), Torill Vestad (Stavanger Krisesenter), Reidar Hofsøy (Tromsø Familievernkontor), Wera Woie (Alna Nord bv.tj.), Gro Bakkerud (Alna barnevernsmottak). Case: Mor har etter lang tid i voldelig forhold brutt ut, og søkt hjelp hos Barneverntjenesten. Barneverntjenesten går til omsorgsovertakelse, og mor mister omsorgen med begrunnelse i at hun har dårlig omsorgsevne fordi hun har levd så lenge i et voldelig forhold. For øvrig hadde ikke sakkyndige noe å utsette på mors omsorgsevne. Mor har fått bearbeidet sine tanker hos to psykiatere og hos Krisesenteret. Allikevel begrunner retten og Barneverntjenesten omsorgsovertakelsen med at mor har mye ubearbeidet. Presedens for at kvinner ikke kan bryte ut av et voldelig forhold? 1. Tillit kvinner Krisesenteret? 2. Tillit kvinner Barneverntjenesten? 3. Tillit Krisesenteret Barneverntjenesten? Å se på en familie som helhet og være et tilbud for alle og hver enkelt. Familievernkontoret har kompetanse på å tenke hele familie. De burde ta hele familien inn på en gang når det handler om vold. Se på nye utprøvninger og behandling hvor familien ikke nødvendigvis skal(familier gjør ofte som de vil uansett hva vi mener) splittes. Familievernet har bruk for å bli flinkere på å fortelle hva man gjør/dokumentere, og skrive om det man gjør. Behov for Familievernet å bli bevisst om sikkerhetsarbeid og også snakke om det med begge parter. Skal vi gjøre dette med paret sammen eller må vi splitte dem i samtalene? Samordning av tiltak: Første ledd er at alle bindeledd som har kontakt med barnet ser barnets situasjon. Det kan skjerpe vår felles innsats. Hvordan bevare kunnskap til fremtiden og andre hjelpere. 16

Oppdatere kompetansekatalogen i Familievernet. Kunnskap legges ut på nettsted. Interesse for å lære av gjensidig besøk, hospitering, veiledning, videoopptak. Møter mellom Barnevern og Familievern for å utveksle holdninger for å avmystifisere eventuelle myter. Egen samling for Familievernet som er tilknyttet prosjektet. Deltagelse i internasjonal konferanse. VURDERING OMSORG: Arbeide mot et mer nyansert lovverk med hensyn til samværsrett for voldelige foreldre med hensyn til barnas rett til beskyttelse og omsorg. Foreldres plikt til å beskytte, f. eks sette vilkår for samvær. Krav: Første meklingstime skjer alltid separat. Vurdering av omsorgsevne mor/far: HVEM: Barnevern, rettssystemet, Familievern, sakkyndige, politi, meklere, Krisesenter HVORDAN: Ulik kontekst ulik vurdering, ulik vurderingsgrunnlag Utarbeide guideline? Konkret kompetanseheving hos hvem personene Egen domstol? BVL BL (lov om barnevern) (lov om barn og foreldre) BARNETS BESTE! STILLER VI ULIKE KRAV/KRITERIER TIL HVA SOM ER EN GOD NOK FAR/MOR? Initiativtaker: Solveig Karin Bø Vatnar Deltakere: Ingrid Grønningsæther, Bente Fridtjofsen, Jorunn Helle, Ellinor Andersen, Olea Smith Kaland, Yalila Castro, Øyvind Aschjem, Eli Knudsen, Kari-Anne Asp, Ingunn Eriksen, Per Øystein Steinsvåg, Ragnhild Leite, Edna Kristine Schjelderup. 17

- Har vi ulike normer for når vi blir betenkt over en mor, og når vi blir betenkt over en far innenfor de ulike hjelpeinstansene i møte med foreldre hvor vold forekommer i familien? - Har vi ulike forventninger til en mor og en far? - Et spørsmål om våre holdninger; - hvordan gjenspeiles holdninger knyttet til dette tema i rettsapparatet, - hvordan gjenspeiles holdninger til dette hos oss som hjelpere? - Kjønnsidentitet er sterkere knyttet til kvinners mødrerolle enn mannens farsrolle. - Endringer i kjønnsrollemønstre, - som også skaper spørsmålet om hvorfor vi forventer noe annet av far enn av mor. Historisk sett er det knyttet ulike forventninger til fars - og morsrollen. - Hva er det barnet uttrykker? - Foreldrefiendlighetsyndromet. Forskningen støtter ikke at dette er en legitim diagnose å bruke i rettssalen. - Hva er bakgrunnen for barnets utsagn og ønsker? - Hvordan forstår vi det barnet uttrykker? Hva er bestemmende for vår forståelse av barnets stemme? - Barnets stemme i konflikt med psykologisk sakkyndighetsvurdering et dilemma. - Hva slags hjelp tilbys far som er voldelig? Hva slags krav stilles til denne faren for å endre sin atferd? For at det skal være en trygg omsorgssituasjon for barnet? - Hvilket soningsapparat tilbyr vi? - Paralleller til rusfeltet/rusbehandling! - Krever en forståelse av at det er skadelig for barn å vokse opp i en voldsrelasjon. - Barneperspektivet knyttet til slik parallell: barnet blir en gulrot, - noe som kan tilbys de dersom atferden ordnes. - Forståelsen av volden knytter seg til parforholdet. Når forholdet er over er volden over. Viktig at vi deler kunnskapen om hva volden gjør med kvinner! Særlig er det viktig at personen i rettssystemet er kjent med dette og reaksjoner knyttet til voldsproblematikk. - Hva med videre oppfølging etter at forholdene er over/avsluttet? - Styrking av foreldrerollen? - Ivaretakelse av barnets beskrivelse. SAMVÆR MED EN VOLDELIG FAR Samvær med fedre som har vært voldelige, eventuelt er voldelige, var et stort tema på seminaret. I hvilken grad blir barns rettsikkerhet og utviklingsmessige behov ivaretatt? Hva utviklingsmessige konsekvenser har det for et barn å ha samvær med en far som; de vet har skadet og skremt mor og dem før, og som de er redde for skal vise samme voldelighet igjen. Mor kan ha fått en rettslig kjennelse på at far skal holde seg borte fra henne, men hva med barna? 18

Hvem skal beskytte barna når de er hos voldelig far, og hvem har ansvaret hvis det skjer noe under samværet? Det kan være vanskelig å la barna ta avgjørelsen om samvær, men noen må ta ansvar og sikre barna ved eventuelle samvær. Er fars voldelighet knyttet til barnets mor spesielt - eller er det et generelt problem for han. Her utfordres forståelse som ofte kommer frem i rettssaker, der mor får et delansvar for hans voldelighet. Sentralt med godt samarbeid mellom hjelpeaktører for å trygge barna ved samvær. Utfordre argumentene for samvær under tilsyn. Er dette bra for barn? Hvem skal ha tilsyn der det bestemmes? Mange erfaringer med at rettens aktører ikke har nok kunnskaper om familievold til å kunne ivareta barn når samvær skal avgjøres. Dilemmaer ved meklinger manglende myndighet til å overprøve foreldres enighet om samvær. Kan være at en ser at det ligger trusler bak. Melde til Barnevernet mulig, men disse sakene blir ofte henlagt. Er mødre dårlige omsorgspersoner om de lar barna møte far - gir etter for press? Sentralt å snakke med barna på alle nivå for å få frem deres stemme. Hvem skal være der for far/støtte han når han ikke får møte barna sine? Tenke familien som helhet alle trenger hjelpetilbud ut fra ulike premisser og målsettinger. Hjelp til den ene part hjelper de andre partene. SAMVÆR MED EN VOLDELIG FAR Initiativtaker: Jane Hindahl, Oslo Krisesenter Deltakere: Debbie Birkeland, Stavanger Krisesenter, Torill Vestad, Stavanger Krisesenter, Anne Liv Storvik, Bergen Krisesenter, Rita Lønnebotn, Bergen Krisesenter, Margrete Tørsdal, Stavanger Barnevernsvakt, Astrid Nygård, Bodø Fam.ilievernkontor, Gunnhild Westergaard, Barnevernet i Fauske, Hamar Krisesenter, Kristiansand Krisesenter. - Erfaring fra Oslo: ulike typer hjelp som kvinner og barn får alt etter kontor/bydelen den tilhører(fra barnevern og familievernkontor). Også ulikt syn/forståelse på problematikken vold i nære relasjoner. - For å hindre at barnet får samvær med far mens de bor på Krisesenteret, kan advokat brukes for å få ordnet dette midlertidig. - Plikten til å beskytte barnet må veie tyngst. - Ett dilemma: der far har utøvd vold mot mor, ikke mot barnet er dette mindre problematisk. Barneverntjenesten? - Hamar Krisesenter: har et eget lite hus der far får ha samvær med barna mens de bor på Krisesenteret. Dilemma de ser er at der Barnevernet setter opp 19

samvær med tilsyn, men ikke har en person til tilsyn(krisesenter har ikke ressurser til dette). - Kan det være personer med faglig kompetanse (omkring vold) som kan stå på en liste som kan brukes for tilsyn? Her er kvalitet av disse tilsynspersonene viktig. Her er det også et økonomisk premiss. - Samværsreglene: Spørsmål om hvem som blir tatt mest hensyn til og hvem samværet er til det beste for? - Viktig å bruke advokater som har god kunnskap om problematikken vold i familien. - Alle ønsker samvær, men hvordan kan vi sikre barnet best mulig? - Barnevern: stiller krav til far (som mor kan gå med på) for at han skal kunne ha samvær. - Det må en kompetanseheving på mange felt i forhold til vold i familien. - Vi må jobbe for å få en god dialog og samarbeid mellom krisesentre, barnevern og familievernkontor for å kunne legge til rette for godt samvær for barn. - Familievernkontoret har ingen myndighet (ved mekling) til å gripe inn i forhold til foreldres bestemmelse av samvær (her kan det jo f. eks være snakk om trusler fra far mot mor). Dette kan være spesielt vanskelig i saker der en hører om vold i forholdet og da samværet/avtalen mellom foreldrene ikke tar høyde for dette. Mekler har da ingen myndighet til å si noe om dette (annet enn å melde til Barnevernet). - Kristiansand Krisesenter: opplever at det er en større kunnskap hos meklere angående vold i familien. - Laila Dåvøy har lagt frem nytt lovforslag angående samvær. Kanskje denne endringen også skulle gjelde for barn som bor på Krisesenteret? - Det viktigste blir: heve kompetansen fra Familievernkontor, Krisesenter og Barnevern samt oppover i systemet. SAMVÆR MELLOM BARN OG VOLDSUTØVER. Initiativtaker: Gro Bakkerud, Barneverntjenesten, Alna Bydel, Oslo Deltakere: Ingrid, Familievern Sandefjord Anne Helga, Hamar Krisesenter Ellinor, Barneverntjenesten Tromsø Karin Myrland, Krisesenter Bodø Barna har rett til god omsorg uansett hvem de er sammen med. Kan man styrke mødrene til å nekte samvær med voldelige fedre? Er mor en dårlig omsorgsperson hvis mor lar barna dra til far? Barna må høres og de bør ha en egen advokat. Barna vil være lojale og det er vanskelig. Tallene viser at barna blir voldsutøvere som voksne. Prosjekt om frivillig tilsyn og avtale med begge foreldrene. Mødre kan misbruke sin plikt til å nekte samvær ved bekymring for barna. 20