Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 137011 Utgivelsesdato: 15.10.2012 Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Øystein Løvdal Oppdragsansvarlig: Jan Raymond Sundell Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør NO 979 364 857 MVA
Sandesundveien skole - utredning av luftkvalitet 1 Bakgrunn 3 2 Forutsetninger, underlag og metodikk 3 2.1 Forutsetninger. 3 2.2 Metode 4 2.3 Beregningspunkter. 5 3 Resultater 5 4 Vurdering. 6 5 Konklusjon. 7 6 Referanser.. 8 Vedlegg: Vedlegg A - Regelverk Vedlegg B - Helseeffekter Vedlegg C - Resultater fra beregningene 2
Sandesundveien skole - utredning av luftkvalitet 1. Bakgrunn Cowi AS har, på oppdrag fra Sarpsborg kommune, gjennomført en vurdering av utendørs luftkvalitet i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole. Området har beliggenhet i Sarpsborg sentrum. Det er foretatt en vurdering av hvilken betydning luftforurensning vil ha på området før og etter utbygging. På bakgrunn av dette er det gjennomført beregninger av luftforurensning ved bruk av beregnings-verktøyet Vluft. Beregningene er utført både ved fasade og for uteområdet. Det er også foretatt en vurdering av hvilken betydning utslipp fra andre kilder vil ha på luftkvaliteten i det aktuelle planområdet. Resultatene er vurdert opp mot gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften og retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). 2. Forutsetninger, underlag og metodikk 2.1 Forutsetninger Trafikkgrunnlaget er hentet fra trafikkanalyse som er utført av COWI AS. Beregningene er fremskrevet til år 2022. Det er lagt til grunn en piggfri andel på 80% for dagens situasjon og 90% for 2022. I tillegg til veitrafikk er det også tatt hensyn til utslipp fra andre kilder, såkalt bakgrunnsforurensning. Norsk institutt for luftforurensning (NILU) har utarbeidet et bakgrunnsatlas for de ulike fylkene hvor det er benyttet tall for Østfold fylke. Området er definert med tett bebyggelse. Det er utført beregninger for 2 alternativer: Dagens situasjon (2012) og for år 2022. Det er beregnet utslipp fra til sammen 5 veilenker. Tabell 1 Viser trafikkgrunnlaget som er benyttet i beregningene. Vei ÅDT Skiltet hastighet (km/t) 2012 uten tiltak 2022 etter utbygging Sandesundveien RV 109 (Oscar Pedersensvei) Storgata Dronningensgate Skolegata 1401 1500 50 6944 7600 50 2250 2500 30 1300 1300 30 500 500 30 3
Sandesundveien skole - utredning av luftkvalitet 2.2 Metode Beregningene er utført med Vluft, versjon 6.1. Vluft er utviklet av Statens vegvesen og NILU og er først og fremst beregnet for veitrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimale konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Det beregnes også forventet 8. høyeste verdi av nitrogendioksid (NO₂ ) og 7. og 25. høyeste verdi av svevestøv (PM10). Dette samsvarer med nasjonale mål og nye retningslinjer for luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520), se vedlegg A. Vluft tar i liten grad hensyn til variasjoner i meteorologi, topografi og bygningsutforming. Det vil også være variasjoner i kjøremønster, kjøretøysammensetning og utslippsmengder som har betydning for luftkvaliteten lokalt. Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til slike beregninger. Kjøretøyparken fornyes stadig, bla med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I Vluft ligger det inne forhåndsdefinerte utslippsfaktorer som tar hensyn til denne utviklingen. Det er samtidig viktig å merke seg en stadig økende andel dieselbiler som bidrar til økt konsentrasjon av nitrogendioksid i utelufta. Dieselbiler slipper ut nærmere 30 ganger mer NO X enn bensinkjøretøy. Man regner med at NO 2 -nivåene fram mot 2020 vil øke fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne kjøretøy på veiene (Rapport NILU og Astmaog allergiforbundet 2011). Myndighetenes avgiftsbelegging kan påvirke denne utviklingen. Vluft har ikke tatt høyde for evt økning i andel dieselkjøretøy og NO₂-verdiene som er beregnet kan derfor være underestimert. Utover dette er beregningene i VLUFT såkalt konservative, dvs at de beregner med relativt god sikkerhetsmargin og de beregnede resultater gjerne blir noe høyere enn det en vil måle over tid. I beregningene for 2022 er det bare delvis tatt høyde for en evt reduksjon i utslipp av svevestøv fra biltrafikken. Utviklingen tilsier lavere utslipp av partikler, bla som følge av bedre motorteknologi. Det er i hovedsak biltrafikken som vurderes å være den største kilden til luftforurensning i Sarpsborg. I tillegg vil også utslipp fra industri påvirke luftkvaliteten under gitte værforhold. Utslippene fra veitrafikken vurderes i hovedsak å bestå av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO 2 ). Industriutslippene består i hovedsak av svoveldioksid (SO₂), partikler og nitrogendioksid. I beregningene som er gjennomført er det tatt hensyn til bidrag fra andre kilder enn veitrafikk gjennom bruk av det faktorsettet i Vluft som gir størst bidrag fra bakgrunnsforurensning. Sarpsborg kommune og Borregård har siden 2006 gjennomført målinger av svoveldioksid (SO₂) ved Vollgata i østre bydel. Stasjonen ligger ca 300 meter fra Borregård som er den viktigste kilden til utslipp av svoveldioksid. Måleresultatene viser at det til tider kan forekomme høye konsentrasjoner av SO₂ i nærområdet til bedriften. 2.3 Beregningspunkter Konsentrasjonene av svevestøv og nitrogendioksid er beregnet for uteområde og ved fasade. Det er tatt utgangspunkt i det arealet som antas å være mest utsatt for luftforurensning. 4
Sandesundveien skole - utredning av luftkvalitet 3. Resultater Beregningene viser at området ikke vil være utsatt for konsentrasjoner over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Alle ute- og oppholdsarealer vil tilfredsstille grenseverdiene i T-1520 (retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen) for både svevestøv og nitrogendioksid. Det er ikke gjort beregninger på konsentrasjonen av svoveldioksid (SO₂). I vurderingen er det derimot tatt hensyn til resultatene fra målestasjonen i Vollgata. Fig. 1 Viser beregnet konsentrasjon av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂) utenfor fasade og i uteområdet. 5
Sandesundveien skole - utredning av luftkvalitet Tabell 3. Resultater fra beregningene fremskrevet til år 2022. Tallene i klamme [ ] angir dagens situasjon. Sted Konsentrasjoner PM10 µg/m 3 NO 2 µg/m 3 Maks døgnverdi 7.høyeste verdi 25. høyeste døgnverdi Maks timeverdi 8. høyeste timeverdi Høyeste konsentrasjon Sandesundveien skole Uteområdet 31 [39] 19 [25] 16 [20] 93 [97] 93 [96] v/fasade 31 [39] 19 [25] 16 [20] 93 [97] 93 [96] 4. Vurdering Det er ikke beregnet overskridelser som overskrider tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Det er heller ikke beregnet konsentrasjoner som kommer i konflikt med sonegrensene i retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520. Alle ute- og oppholdsarealer tilfredsstiller kravet til luftkvalitet, dvs de ligger utenfor gul og rød sone. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner har i flere år målt luftkvaliteten ved St.Croix- krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i nedre glommaregionen med nærmere 30.000 kjøretøy pr. døgn. Målestasjonen står ca 2 meter fra veikanten og måler svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂). Det er ikke registrert verdier som utløser krav til gjennomføring av tiltak. Det ble vinteren 2011/2012 målt en gjennomsnittlig konsentrasjon av NO₂ på 40,1 µg/m 3. Dette er så vidt over grenseverdien for gul sone i T-1520. Det må derfor antas at konsentrasjonen av NO₂ er langt lavere i det aktuelle planområdet (Sandesundveien skole) som følge av vesentlig mindre trafikk og større avstand til de mest trafikkerte veiene. Sarpsborg kommune har siden 2006 målt luftkvaliteten i Vollgata i østre bydel. Stasjonen måler svoveldioksid (SO₂) hvor den viktigste utslippskilden er Borregård Industrier. Stasjonen er plassert i et boligområde, ca. 300 meter fra utslippskilden. Resultatene fra målingene viser at det kan forekomme til dels høye konsentrasjoner av svoveldioksid. De høyeste konsentrasjonene er derimot kortvarige. I 2011 ble det registrert 28 overskridelser av tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. I løpet av første halvår 2012 er det registrert kun 2 overskridelser av denne grenseverdien. Samtidig ble det registrert 21 episoder med konsentrasjoner over luftkvalitetskriteriet til Klif som for øvrig samsvarer med nedre grense for gul sone i T-1520. Det antas at SO₂ konsentrasjonen vil fortynnes vesentlig med økende avstand fra utslippskilden. Planområdet ligger mer enn 1 km fra Borregård og det antas derfor at konsentrasjonene av SO₂ vil være langt lavere her enn ved målestasjonen i Vollgata. I tillegg ligger tiltaksområdet utenfor dominerende vindretning fra utslippskilden. 6
Sandesundveien skole - utredning av luftkvalitet 5. Konklusjon Planområdet vil ikke være utsatt for konsentrasjoner over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Alle ute- og oppholdsarealer vil tilfredsstille grenseverdiene i T-1520 (retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen). Det er ikke gjort beregninger på vintermiddel- eller årsmiddel konsentrasjonen av nitrogendioksid, men sammenlignet med resultatene fra målestasjonen i St.Croix er det grunn til å anta at verdiene i tiltaksområdet vil ligge godt innenfor kravet til luftkvalitet, jf T-1520. Det forventes ingen økning i luftforurensningen etter utbygging. Det er heller ikke gjort beregninger på svoveldioksidkonsentrasjonen. Sammenlignet med resultatene fra målestasjonen i Vollgata, er det derimot grunn til å tro at denne også vil ligge innenfor kravet i T-1520. Dette begrunnes med en vesentlig fortynningseffekt som følge av relativt stor avstand til utslippskilden. I tillegg ligger planområdet utenfor dominerende vindretning. 7
Sandesundveien skole - utredning av luftkvalitet 6. Referanser 1. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, mars 2009 Folkehelsa, Artikkelnr 50070129. 2. Veiledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-1940 Klif 2003. 3. Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Klif 1992 (SFT-rapport 92:16) 4. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2004 (FOR 2004-06-01 nr 931). 5. Miljøstatus i Norge, www.miljøstatus.no. 6. Nettside om luftkvalitet i norske byer, www.luftkvalitet.info. Statens Vegvesen, NILU og Klif. 7. VSTØY/VLUFT, versjon 6.0, Brukerveileder, utbyggingsavd Vegdirektoratet, 2009/02. 8. Årsrapport fra luftovervåking i ytre Østfold, samarbeidsprosjektet i ytre Østfold 2012. 9. Utredning av luftkvaliteten i Sarpsborg for perioden januar august 2012, rapport oktober 2012 10. T-1520, Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen. 11. DNV, rapport nr. 2009-1063 12. Håndbok 021, Statens vegvesen 8
Sandesundveien skole utredning av luftkvalitet Vedlegg A - Regelverk
Sandesundveien skole utredning av luftforurensning Regelverk Det foreligger flere sett med grenseverdier med ulik ambisjonsnivå. Forurensningsforskriften kap. 7 setter juridisk bindende krav til utendørs luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minimumskrav til luftkvaliteten på all utendørs luft. Flere stoffer er regulert av forskriften, bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Det er gitt en grenseverdi for hver av stoffene som kan overskrides et visst antall ganger i løpet av et kalenderår. I tillegg har Fokehelsa og Klif gitt anbefalte normer for luftkvalitet, kalt «luftkvalitetskriterier». Kriteriene er satt så lavt at de fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Disse er noe mer ambisiøse enn det som er fastsatt i forurensningsforskriften. Kriteriene er ikke juridisk bindende, men kan evt. tas inn som forpliktende grenseverdier i ulike planbestemmelser. En sammenstilling av grenseverdiene er vist i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over ulike grenseverdier for luftkvalitet fastsatt som juridisk bindende krav (forskrift) og luftkvalitetskriterier (anbefalte verdier). Komponent Enhet Midlingstid Forurensningsforskriften kap 7 Luftkvalitetskriteriet til Klif Grenseeverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi 1 time 350 25 timer pr år 400 (midlingstid: 15 min) Svoveldioksid (SO₂) ug/m 3 1 døgn 125 3 døgn pr år 90 (midlingstid: døgn) 40 (midlingstid: halvår) Svevestøv PM10 (grovfraksjon) Svevestøv PM2,5 (finraksjon) 3 1 døgn 50 35 døgn pr år 35 Kalenderår 40 ug/m 3 Kalenderår 25 Nitrogendioksid NO2 ug/m 3 1 time 200 18 timer pr år 100 Kalenderår 40 Miljøverndepartementet har nylig vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder.
Sandesundveien skole utredning av luftforurensning Svoveldioksid er ikke nevnt spesielt i retningslinjen, men skal allikevel hensyntas i alle planprosesser der SO₂ kan være et problem. Luftkvalitetskriteriene som er utarbeidet av Folkehelse-instituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet skal danne grunnlag for å angi gul sone, mens forurensningsforskriftens grenseverdier vil danne grunnlag for å angi rød sone, jf. tabell 1. Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. I gul sone bør det vises varsomhet med å etablere bebyggelse som for eksempel sykehjem, barnehager o.l. I rød sone bør det ikke tillates etablering av slik bebyggelse. Komponent Luftforurensningssone Svevestøv (PM10) Gul sone 35 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Rød sone 50 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Nitrogendioksid (NO 2 ) 40 ug/m 3 årsmiddel 40 ug/m 3 vintermiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko forforverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.
Sandesundveien skole utredning av luftkvalitet Vedlegg B - Helseeffekter
Sandesundveien skole - utredning av luftforurensning Helseeffekter Et voksent menneske puster inn ca 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I enkelte områder kan også utslipp fra industri og vedfyring bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste stoffene er svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO 2 ). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Svevestøv: Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid (NO 2 ) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m 3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere. Svoveldioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av svoveldioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til denne forurensningen i Norge er utslipp fra industri. Gassen har en lukteterskel på omkring 3000 µg/m 3 luft. Dette betyr at det skal svært høye konsentrasjoner til før vi kan lukte gassen. Det er derimot påvist negative helseeffekter langt under denne konsentrasjonen. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet på grunn av luftveisproblemer, spesielt hos astmatikere. Helseeffektene av SO 2 er spesielt fremtredende i områder med mye svevestøv, ettersom SO 2 da kan nå ned i de nedre luftveien bundet til støvpartiklene. I tillegg utgjør SO 2 en viktig faktor i forbindelse med påvirkning på vegetasjon.
Sandesundveien skole - utredning av luftforurensning
Sandesundveien skole utredning av luftkvalitet Vedlegg C - Resultater fra beregningene
Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 2012 Fylke: Østfold Pers.boenhet: 2,34 Beskrivelse: Sandesundveien skole, dagens situasjon 2012 Enhet ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Beskrivelse Nbo (stk) Ninst (pers) 2 2 KV 0 0 0 H 2 4 1 4 Sandesundeveien uteområde 2 340 1 1 KV 0 0 0 H 2 4 1 2 sandesundveien skole fasade 2 380 Antall: 2 Lnr Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 10m A Adt V Ta FD CO NO2 PM10 (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) 1401 50 5 1 4 6944 50 5 1 5 1401 50 5 1 4 6944 50 5 1 5 Maks 8* Maks 25* 7* 97 96 39 20 25 114 110 52 26 32 97 96 39 20 25 114 110 52 26 32 CO (mg/m³) 4 4 Konsentrasjon Vstøy/Vluft 6.0.3 - Resultater Over NO2 (µg/m³) PM10 (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato 97 0 97 0 96 39 20 25 96 39 20 25 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM10). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM10-verdi for 2005 overskredet, PM7 - PM10-verdi for 2010 overskredet Skrevet ut den: 12.10.2012 kl: 10:26:06 av bruker:vlust Side 1
Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 2022 Fylke: Østfold Pers.boenhet: 2,34 Beskrivelse: Sandesundveien skole, etter tiltak år 2022 Enhet ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Beskrivelse Nbo (stk) Ninst (pers) 2 2 KV 0 0 0 H 2 4 1 4 Sandesundeveien uteområde 2 340 1 1 KV 0 0 0 H 2 4 1 2 sandesundveien skole fasade 2 380 Antall: 2 Lnr Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 20m A Adt V Ta FD CO NO2 PM10 (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) 1500 50 5 1 3 7600 50 5 1 3 1500 50 5 1 3 7600 50 5 1 3 Maks 8* Maks 25* 7* 93 93 31 16 19 107 104 41 20 25 93 93 31 16 19 107 104 41 20 25 CO (mg/m³) 3 3 Konsentrasjon Vstøy/Vluft 6.0.3 - Resultater Over NO2 (µg/m³) PM10 (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato 93 0 93 0 93 31 16 19 93 31 16 19 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM10). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM10-verdi for 2005 overskredet, PM7 - PM10-verdi for 2010 overskredet Skrevet ut den: 12.10.2012 kl: 10:28:08 av bruker:vlust Side 1