a l l m e n n t i l s ta n d 91 Allmenntilstand og helse Hva er allmenntilstand Med allmenntilstand mener vi en persons generelle helsetilstand uten forbigående sykdom eller helsesvikt. Det omfatter både fysiske og psykiske eller mentale sider av helsa. Som du forstår, er altså allmenntilstand og helse to begreper som henger sammen, eller to sider av samme sak. Så la oss se litt nærmere på hva helse egentlig er. To definisjoner på helse WHO (verdens helseorganisasjon) definerer helse slik (1948): Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Tenk litt over hva dette betyr. Har du god helse ifølge denne definisjonen 2 Fra læreplanen: H2 Eleven skal kunne gjøre greie for kjennetegn på god allmenntilstand, registrere avvik og sette i verk tiltak. Allmenntilstand Nina har nettopp kommet på jobb da telefonen ringer. Det er en far som virker svært engstelig for barnet sitt, som har høy feber, 40,5 C. Nina spør hvor lenge barnet har hatt feber, om hun har andre symptomer, og om hvordan allmenntilstanden er. Hva mener Nina når hun spør om allmenntilstanden Hva ønsker hun svar på da Mange har kritisert WHOs definisjon fordi målet er nærmest uoppnåelig. Det finnes knapt et menneske som er i den tilstanden som blir beskrevet. Flere opplever nok også at de har god helse, til tross for at de ikke fyller disse kravene. Tenk bare på alle dem som trener og konkurrerer på toppnivå innenfor handikapidrett! Det positive er at definisjonen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn. Ikke bare fysiske, men også psykiske og sosiale faktorer påvirker helsa vår. Det er et samspill mellom faktorene, og samfunnsforholdene vi lever under, har stor betydning. En person med lammelser i begge beina vil, for eksempel, ha mye bedre forutsetninger for å greie seg i dagens samfunn, enn han eller hun ville hatt for et par hundre år siden. Men også i dag er det store forskjeller mellom ulike land og mellom fattig og rik. Ordet velvære brukes også for å beskrive hva helse er. Det er viktig hvordan en person opplever sin egen situasjon. Trivsel og god livskvalitet er ord som beskriver noe av det samme. livskvalitet = hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv levekår = vilkår hos en person (kunnskap, inntekt, helse) eller vilkår i et samfunn (offentlige tilbud og tjenester, naturen, miljøet) velvære = å føle seg vel, det å ha det godt
92 a l l m e n n t i l s ta n d 93 Med livskvalitet mener vi hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv. Hvor god livskvalitet vi har, er avhengig av flere forhold, blant andre de levekårene vi har. Med levekår mener vi de vilkårene som rår i et samfunn, for eksempel offentlige tjenester, natur og miljø. Vilkårene hos hver enkelt er også en del av det, for eksempel kunnskap, ferdigheter og mulighetene til å kunne utdanne seg og til å ha jobb, bolig og stabil økonomi. Professor Peter F. Hjorth har en annen definisjon på helse: God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav. Peter F. Hjorth 1995 Tenk litt over hva dette betyr. Har du god helse ifølge denne definisjonen Hjorth peker på at det er en klar sammenheng mellom de utfordringene og kravene vi møter i hverdagen, og de forutsetningene vi har for å møte dem. Mestring er et nøkkelord i denne definisjonen. Det betyr at du som helsesekretær skal bidra til at brukerne kan mestre de utfordringene og problemene de har, for eksempel gjennom å observere, vurdere og gi råd om tiltak for å bedre allmenntilstanden. Å observere allmenntilstand Å observere betyr å iaktta eller å legge merke til. Når du skal observere allmenntilstanden hos en pasient, må du vite hva du skal observere hvordan du skal observere Noen ganger er det viktig at brukeren har vært i ro en stund før bestemte observasjoner, for eksempel når du skal måle pulsen og blodtrykket. Andre ganger må du observere mens brukeren er i aktivitet, for eksempel kondisjon og utholdenhet. Hvordan skal du observere Når du skal observere, må du bruke sansene dine. Du må høre, se, lukte og føle. Høre Du må lytte til hva pasienten sier, til stemmeleie og tonefall. Det kan være lyder når pasienten puster eller hoster, eller tegn på smerte, som sukk eller ynking. Se Det er mye du kan observere ved å se på pasienten. Blant annet kan ansiktsuttrykk og kroppsholdning fortelle deg om ubehag og smerte, både fysisk og psykisk. Forandringer i hudfargen forteller både om fysiske og psykiske påkjenninger. Du kan se hvordan pasienten beveger seg, og dermed få vite noe om muskelstyrke og kontroll. Lukte Ved urinveisinfeksjon kan du for eksempel kjenne en stram lukt fra urinen. Bestemte sykdommer eller tilstander kan også gi spesiell lukt, for eksempel fra pusten eller avføringen. Føle Du kan kjenne på pasientens hud om den er kald eller varm, tørr eller klam. Når du teller pulsen, bruker du også følesansen. Kommunikasjon I tillegg til å bruke sansene er det viktig at du er bevisst på hvordan du kommuniserer med pasientene. For at de skal slappe av og oppføre seg naturlig sammen med deg, må det være et tillitsforhold mellom dere. Bruk innlevelse og empati. Samtidig må du være klar over hvordan dine egne verdier og holdninger kan påvirke observasjonene dine. Det er lett å legge til egne tolkninger når du skal rapportere videre det du har lagt merke til. Du ser ofte det du «vil se», fordi egne interesser og eventuelle problemer kan styre oppmerksomheten din. Det er det motsatte av å være objektiv. Når du er objektiv, beskriver du det du observerer, men uten å tolke det. Når du stiller spørsmål til pasienten, må du være klar og entydig. Pass på at kroppsspråket ditt stemmer med det du sier. Samtidig bør du unngå at spørsmålene er ledende, for eksempel hvis du stiller følgende spørsmål: «Gjør det mest vondt på høyre side av magen» Hvordan kan det påvirke pasientens svar observere = å iaktta, legge merke til
94 a l l m e n n t i l s ta n d 95 Hva kan du så observere for å få et inntrykk av og vurdere allmenntilstanden til en pasient Mennesker er forskjellige, så det er vanskelig å gi en oppskrift som kan dekke alle situasjoner. Men disse punktene kan hjelpe deg når du skal trene på å vurdere allmenntilstanden til pasientene: generelle forhold trivsel kroppens naturlige funksjoner spesielle forhold knyttet til sykdom og skade Hva kan du observere ut fra et bilde Skal du bli god til å observere og vurdere, krever det at du er bevisst, og at du øver på det i praksis. Generelle forhold Flere generelle forhold kan gi deg opplysninger om pasientens allmenntilstand: Hva mener pasienten selv om sin egen allmenntilstand Hvordan er den personlige hygienen Virker pasienten velstelt eller ustelt Er hudfargen blek eller rød Hvordan er temperaturen på huden Virker pasienten trøtt eller slapp Virker blikket våkent eller matt Er det samsvar mellom høyde og vekt Har pasienten god matlyst ut fra hva vi kan forvente i hans eller hennes situasjon Har pasienten god eller dårlig kondisjon Hvordan er den psykiske tilstanden Virker pasienten orientert og samlet Har han eller hun innsikt i sin egen situasjon Gir han eller hun uttrykk for tristhet, sorg, glede, sinne, frustrasjon, angst osv. Trivsel Trivsel påvirker allmenntilstanden, men kan være vanskelig å observere utover det som pasienten selv forteller, fordi det er stor forskjell på hvordan mennesker viser at de trives eller mistrives. Likevel vil det være noen felles holdepunkter: Hva og hvordan svarer pasienten når du spør hvordan han eller hun har det Virker pasienten åpen og direkte i samtalen Er dere på bølgelengde Ser pasienten direkte på deg, viker blikket eller flakker det Gir pasienten uttrykk for bekymring og utrygghet utover det vi kan forvente i situasjonen Virker pasienten rolig eller rastløs og irritabel Virker pasienten unormalt passiv eller trist Hvordan er nattesøvnen Kroppens naturlige funksjoner Et tegn på god allmenntilstand er at kroppens naturlige funksjoner er som de skal være. I de ulike avsnittene i kapittel 6 kan du lese om hvordan de kan påvirkes av forskjellige sykdommer. Her beskriver vi hva som er normalt med hensyn til kroppens naturlige funksjoner: Åndedrett Voksne: 12 16 åndedrag per minutt med jevn rytme Barn under 1 år: 30 40 Barn 1 2 år: 25 35 Barn 2 5 år: 25 30 Barn 5 12 år: 20 25 Ungdom eldre enn 12 år: 15 20
96 a l l m e n n t i l s ta n d 97 Puls Voksne: 60 80 slag per minutt regelmessig Nyfødt barn: 110 til 160 per minutt Barn fra 2 til 5år: 95 til 140 per minutt Barn fra 5 til 12 år: 80 til 120 per minutt Blodtrykk Voksne: Svært individuelt, øker med alderen fra ca. 120/70 til 150/100 Nyfødte har et systolisk blodtrykk på 70 til 90 mm Hg Barn fra 2 til 5 år har et systolisk blodtrykk på 80 til 100 mm Hg Barn fra 5 til 12 år har et systolisk blodtrykk på 90 til 110 mm Hg Kroppstemperatur Voksne og barn: ca. 36 37,5 C, stiger med ca. 0,5 C fra morgen til kveld Hos små barn kan kroppstemperaturen stige ved aktiv lek Inntak av drikke 1500 2500 ml per døgn, avhengig av vekt, alder, kjønn, aktivitet, temperaturen i omgivelsene og hvor mye vi svetter Inntak av mat Normalt god matlyst Energibehovet er avhengig av blant annet kjønn, alder, vekt og aktivitet Vannlating Voksne: ca. 1500 ml per døgn med klar, gul urin uten ubehagelig lukt Avføring Fra 1 2 ganger i døgnet til 2 3 ganger i uka, gulbrun til brun farge, deigaktig konsistens Luft fra tarmen noen ganger i døgnet Menstruasjon I fruktbar alder blødning ca. hver 28. dag med varighet fra 3 dager til en uke Sanser Normalt syn, hørsel, smak og luktesans for alderen Evne til å kjenne berøring, smerte og temperaturforskjeller Søvn og hvile Hvile og søvn er viktig for at vi skal trives og ha god helse. Hvile er å slappe av uten å sove. Når vi sover, er vi i en annen bevissthetstilstand. Vi er ikke lenger oppmerksomme på omgivelsene, men er i en verden for oss selv. Kroppens naturlige funksjoner, som puls og åndedrett, går langsommere. Kroppstemperaturen faller omtrent en halv grad, og musklene får hvile. Underbevisstheten arbeider med tanker, følelser og opplevelser fra vi var våkne. Noe av dette husker vi seinere som drømmer. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor vi drømmer, men de fleste er enige om at drømmene har betydning for trivselen og velværet vårt. Hvor lenge kan et menneske holde seg våkent Søvn kan deles inn i to hovedtyper: REM-søvn (Rapid Eye Movements) og NREM-søvn (Non Rapid Eye Movements). NREM deles i fire stadier, der de to dypeste stadiene er viktige for at vi skal bli uthvilte og fungere godt dagen etter. Vi har denne typen NREM-søvn de 3 4 første timene av nattesøvnen. Ved REM-søvn kan vi se raske øyebevegelser under øyelokkene. REM-søvn kommer i korte perioder gjennom hele søvnperioden, og det er i denne fasen vi drømmer. Fordeling av søvnstadier i løpet av en natt hos barn, unge voksne og eldre. Stadium 3 og 4 av NREM-søvnen ser vi de første timene, mens det blir lettere søvn mot slutten av natta. REM-søvn er markert med svart. De høyeste søylene markerer oppvåkninger, som øker i antall og lengde hos eldre. Søvn 6 9 timer per døgn i gjennomsnitt for voksne Barn trenger mer, og mer jo mindre de er Bevissthet Helt våken, lar seg vekke på vanlig måte
98 a l l m e n n t i l s ta n d 99 Søvnbehovet varierer Søvnbehovet varierer fra person til person. Alder og andre faktorer påvirker det. Spedbarn kan sove 18 timer i døgnet, mens voksne kan greie seg med seks til åtte timer. Eldre mennesker trenger enda mindre nattesøvn, men de må kanskje hvile en eller flere ganger i løpet av dagen. Fysiske og psykiske påkjenninger vil ofte øke behovet for søvn. Det samme ser vi ved sykdom og ved bruk av enkelte typer medisiner. Mennesker som har det vanskelig, kan bruke søvnen som en «flukt» fra virkeligheten. Det er heller ikke bare antall timer som teller. Like viktig er kvaliteten på søvnen, altså hvor dypt vi sover. Når vi er trøtte, gjesper vi. Når andre gjesper, gjesper vi ofte også. Er gjesping smittsomt (Gjespet du nå) Forskjellig døgnrytme Mennesker har ulik døgnrytme. Noen er såkalte A-mennesker. De sover best tidlig på natta. Derfor liker de å legge seg tidlig på kvelden og stå tidlig opp om morgenen. Andre kan være typiske B-mennesker. De sover best på slutten av natta og om morgenen. Derfor er de gjerne seint oppe og sover heller litt lenger om morgenen. Mange er verken det ene eller det andre, men noe midt imellom. Andre har «godt sovehjerte» og kan sove når som helst og hvor som helst. Generelt sett kan disse forholdene forstyrre søvnen: miljøforandringer (for eksempel mange inntrykk og problemer med å sovne i fremmed seng) støy og uro (for eksempel bråk i korridoren, nattlig tilsyn, lyder inni huset eller utenfra) bekymringer kroppslig ubehag (for eksempel smerter, hoste, pustebesvær, kløe, kvalme) stimulerende midler som kaffe, te, cola, alkohol eller narkotika noen legemidler (for eksempel vil sovemedisiner ødelegge det naturlige søvnmønsteret) for varmt eller for kaldt rom dårlig seng eller madrass ubehagelig sovestilling Råd mot søvnproblemer Langvarige søvnproblemer bør utredes og behandles i samarbeid med lege. Men som helsesekretær kan du informere pasienter om hvordan de kan skape gode rutiner rundt søvn og hvile. Søvnforstyrrelser Mange mennesker har søvnvansker i perioder. Det kan være vanskelig å sovne om kvelden, eller de våkner etter noen få timer og får ikke sove igjen. Det er ikke farlig. Men hvis vi får for lite søvn over lang tid, kan det føre til trøtthet og utmattelse hodepine konsentrasjonsproblemer irritabilitet synsforstyrrelser Svært langvarige søvnproblemer bryter ned den fysiske og psykiske helsa. Det er også lett å komme inn i en «ond sirkel». Den som bekymrer seg for om han eller hun får nok søvn, vil ofte oppleve at det blir enda vanskeligere å sovne. Hvis du vet noe om årsakene, er det lettere å hjelpe mennesker som har søvnproblemer. Årsaker til søvnforstyrrelser Det er viktig å være trygg. Derfor kan alle forandringer fra det vi er vant til, føre til at vi ikke får sove. De fleste har opplevd at det tar lengre tid å sovne i en fremmed seng. Noen er svært avhengige av regelmessig livsførsel (for eksempel mat og aktivitet) og faste rutiner i forbindelse med hvile og søvn.
100 a l l m e n n t i l s ta n d 101 Hva som hjelper, varierer fra person til person. Men her er noen råd som kan hjelpe mange: En god regel er at man ikke legger seg før man er trøtt. Folk som har søvnproblemer, bør la være å sove om dagen. De bør dessuten stå opp ganske tidlig. Et viktig forebyggende tiltak er derfor å være fysisk aktiv i løpet av dagen. Man bør legge fra seg bekymringer. Det er ikke lett å «rydde opp» i vanskelige følelser og store bekymringer på en, to, tre. Men det kan hjelpe å snakke om bekymringer, og det kan hjelpe å tenke gjennom og eventuelt skrive ned hva en bekymrer seg for, før en legger seg. Rutiner skaper trygghet og senker stressnivået for mange. Mange sovner lettere hvis de følger faste rutiner før de legger seg, for eksempel legge seg til samme tid, spise et lett kveldsmåltid, lytte til musikk osv. Det er viktig å ha en rolig avslutning på dagen og kunne sove i rolige omgivelser uten støy og med god luft og passe temperatur, mellom 15 og 18 grader. Av og til er det vanskelig å sovne. Da er det viktig å unngå stimulerende midler som kaffe, te og cola de siste timene før leggetid. Alkohol kan virke søvndyssende, men fører gjerne til dårligere og kortere søvn. Legen kan forskrive innsovningsmedisin, men langvarig bruk ødelegger det naturlige søvnmønsteret. Pasienten når ikke ned i de dypeste søvnstadiene. Det reduserer søvnens gjenoppbyggende og energigivende effekt. De fleste har nytte av informasjon om søvn, søvnbehov og hva som kan gjøres med søvnproblemer. Det er lett å komme inn i en ond sirkel. Bekymringen for om en får nok søvn, blir i seg selv et stort og søvnforstyrrende problem. Spesielle forhold med tanke på sykdom, skade eller andre former for avvik Dette er en viktig del av å observere allmenntilstanden. Feber, smerter, kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon er symptomer du ofte kan se sammen med redusert allmenntilstand. For å vite hva og hvordan du skal observere i hver enkelt situasjon, må du ha kunnskap om disse vanlige sykdomstegnene og avvik fra det normale. Du må også ha kunnskap om symptomer og plager ved en del vanlige sykdommer. I kapittel 6 kan du lese mer om sykdommer og om kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon. Smerter kan du lese om i kapittel 5. Her skal vi se nærmere på feber hva det er og om observasjon og tiltak i forbindelse med feber, frostanfall og feberkramper. Feber Temperaturregulering I hjernen ligger det et område som heter hypotalamus. Her ligger det senteret som regulerer kroppstemperaturen. Vi kan sammenlikne det som skjer, med termostatstyring av ovner. Normalt er «termostaten» vår innstilt på et sted mellom 36 og 37,5 C. Når kroppstemperaturen ikke stemmer med termostaten, får kroppen beskjed om enten å produsere og holde på varmen eller å kvitte seg med varme. Vanligvis øker kroppstemperaturen med omtrent en halv grad i løpet av dagen, slik at kveldstemperaturen er en halv grad høyere enn morgentemperaturen. Hva er feber Feber er en normal reaksjon på en unormal tilstand. Det er et ledd i kroppens forsvar mot inntrengere. Termostaten innstiller seg på en høyere temperatur enn normalt. Det skaper ugunstige forhold for virus og bakterier. Derfor skal ellers friske mennesker ikke ta febernedsettende midler før temperaturen er oppe i ca. 39,5 C. Det er annerledes for en som har dårlig allmenntilstand, eller hvis feberen varer i flere dager. Det er fordi feber er slitsomt og utmattende for kroppen. Det er også vanlig at temperaturen stiger når kroppsvev blir ødelagt, slik vi ser ved infarkt, brudd og store operasjoner. Vanligvis tåler vi ikke feber over 42 C. Det ødelegger kroppsproteinene og fører til døden. Når vi har feber, øker kroppen sine varmetapsmekanismer. Det fører til at vi taper mer væske enn normalt gjennom svette og respirasjon. Stoffskifteprosessene i cellene øker og forbruker mer væske samtidig som energibehovet øker. Symptomer på feber Pasienten kan klage over ømhet og verking i muskler og ledd, hodepine tørste og munntørrhet at han eller hun føler seg varm og svett kuldefølelse og frostrier når feberen stiger svimmelhet at det er ubehagelig med lys infarkt = tilstand der vev dør av oksygenmangel fordi blodet ikke kommer fram til dette området, for eksempel hjerteinfarkt
102 a l l m e n n t i l s ta n d 103 Du kan observere varm, rød hud («feberroser») blanke, matte øyne raskere puls raskere respirasjon tørre lepper lite og konsentrert urin at pasienten kan virke trøtt og sløv, eventuelt omtåket Tiltak ved feber Ro. Ved feber bør pasienten ha ro og hvile. Han eller hun kan skifte mellom å ligge i senga og å sitte i en god stol. Pasienten kan også gå korte turer i huset, hvis han eller hun ønsker og orker. Det er viktig at pasienten ikke fryser, for da begynner kroppen å produsere mer varme. Rikelig drikke. Pasienten må drikke rikelig for å erstatte væsketapet. Drikken kan gjerne inneholde salt, for eksempel Farris eller buljong. Det binder væsken i kroppen. Næringsrik og lettfordøyelig mat. Feber gir ofte dårlig matlyst. Derfor må maten være både næringsrik og lettfordøyelig. Kontroll av temperaturen og febernedsettende tiltak. Det er vanlig å måle kroppstemperaturen om morgenen og om ettermiddagen eller tidlig på kvelden. Helst bør det gjøres til samme tid hver dag. Lufta i rommet bør heller være kjølig enn varm. Pasienten bør ha lite klær og et lett teppe over seg. Det virker kjølende å tørke huden med en fuktig klut. Når væsken fordamper, avgir huden mer varme, men pasienten må ikke begynne å fryse. Det fører bare til at kroppen øker varmeproduksjonen, og dermed stiger feberen. Pasienten kan ta febernedsettende midler, for eksempel paracetamol. Frostanfall Et frostanfall er et tegn på at feberen stiger raskt. Symptomer Pasienten fryser, skjelver og hakker tenner. Huden blir blek og nuppete. Fingrer og tær blir kalde. Tiltak Pakk pasienten godt inn under frostanfallet. Han eller hun kan godt få varmeflaske og varmt drikke. Etter frostanfallet begynner sannsynligvis pasienten å svette. Da kan han eller hun kle av seg og eventuelt lufte rommet. Mange kan få hodepine og være utmattede etterpå, og trenger hvile. REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Forklar begrepene Allmenntilstand Helse Helhetlig menneskesyn Levekår Livskvalitet Feberkramper Noen barn får ofte kramper når de får feber. Feberkramper defineres som kramper hos barn mellom seks måneder og seks år som har feber høyere enn 38 C, og som ikke har kramper uten at de har feber. Det skal ikke foreligge intrakraniell infeksjon eller andre årsaker til kramper hos barnet. Krampene kan oppstå når som helst i feberforløpet, også før kroppstemperaturen har steget. Som regel er dette helt ufarlig for barnet. Tiltak 2 Hva hører med til observasjon av allmenntilstand 3 Hva hører med til kroppens naturlige funksjoner Hvorfor er det viktig at du har kunnskap om det 4 Skriv ned normalverdier for åndedrett puls blodtrykk kroppstemperatur Hvorfor fryser vi når feberen stiger raskt Kle av barnet og gi febernedsettende midler. Hold sval romtemperatur. Mål temperaturen etter anfallet, og barnet bør da drikke rikelig. SØKEORD: allmenntilstand, helse, livskvalitet, levekår, søvn, søvnbehov, søvnforstyrrelser, respirasjon, blodtrykk, puls, væskebalanse, feber, frostanfall, feberkramper 5 Hva er REM-søvn og NREM-søvn 6 Hvordan endrer søvnbehovet seg gjennom livet 7 Hva mener vi med at mennesker har forskjellig døgnrytme 8 Nevn mulige årsaker til søvnforstyrrelser. 9 Hvilke symptomer kan du observere hos en pasient med feber 10 Hvorfor er det viktig at spesielt små barn får i seg nok væske når de har feber
104 OPPGAVER 1 Arbeid sammen to og to. Sammenlikn og diskuter de to definisjonene på helse i dette kapitlet. Drøft om og i tilfelle hvordan deres syn på helse kan virke inn på måten dere møter pasientene på. 2 Gå sammen i grupper på tre og tre. Diskuter sammenhengen mellom allmenntilstand, helse, livskvalitet og levekår. 3 Gjør rede for hvordan du kan observere allmenntilstanden hos en pasient. Hvorfor er kommunikasjon så viktig når du skal observere en pasients allmenntilstand 4 Observer ditt eget søvnmønster gjennom en uke. Noter for hver dag når du la deg, omtrent hvor lang tid det tok før du sovnet, om og hvor mange ganger du våknet i løpet av natta og når du våknet om morgenen. Noter også om du følte deg uthvilt om morgenen og gjennom resten av dagen. Lag en oversikt basert på disse notatene. Sammenlikn resultatene i klassen. Hvordan samsvarer søvnmønsteret ditt med det du har lest om søvn og søvnbehov i dette kapitlet 5 Lag et rollespill med rollene helsesekretær og pasient som har søvnproblemer. Rollespillet skal vise hvordan helsesekretæren snakker med pasienten for å få fram hvordan pasienten opplever søvnproblemene sine, mulige årsaker til søvnproblemene og hvilke råd helsesekretæren gir. Vis rollespillet for klassen og vurder om dette var en god måte å møte pasienten på. 6 Som nyutdannet helsesekretær tar du imot følgende telefon fra en ung far: Datteren vår har feber, og nå rister hun i hele kroppen. Hva skal vi gjøre Hva svarer du Begrunn hvorfor du velger å svare som du gjør. 7 Arbeid sammen i grupper. Dere skal lage presentasjon med tittelen God allmenntilstand hva kan vi gjøre selv Bruk informasjon fra både dette og andre kapitler i denne boka, og søk på Internett etter informasjon og publikasjoner fra helsemyndighetene. Framfør for klassen og vurder hverandres framlegg.