Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1
Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan jobber vi med relevante utfordringer? Litt om sosial ulikhet hvis vi får tid 3 Hva er folkehelsearbeid? 4 2
Kilde: 5 6 3
7 Veien til en bærekraftig utvikling i Oppegård 8 4
Vi ønsker en bred tilnærming i folkehelsearbeidet folkehelsearbeid miljøhensyn Lover og økonomisk utvikling lokaldemokrati = samfunn infrastruktur 9 Politisk forankring og vilje! Medlemskap i Norsk nettverk av helse og miljøkommuner. Fredrikstaderklæringen 1998 Politisk vedtatt LA-21 strategi 1998 og 1999. Partnerskap for folkehelse HEPRO Helse i plan 10 5
Forankring og føringer for folkehelsearbeidet Kommuneplanen - kommunens overordnede plan- og styringsdokument - Vedtas for 12 år, rulleres hvert 4. år Handlingsprogrammet - 4-årig plan med budsjett, mål og tiltak, rulleres hvert år Virksomhetsplaner Tertialrapportering og årsberetning med resultatvurdering 11 Samfunnsdelen Tjenestedelen Arealdelen Reguleringsplaner Handlingsprogram Virksomhetsplaner Årsberetning/rapportering 12 6
Balansert målstyring Gjennomgående fokusområder Folkehelse, miljø og samfunn Økonomi Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere 13 Hovedmål i kommuneplanen Oppegård kommune skal ha en bærekraftig samfunnsutvikling, som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag i dag og i fremtiden 14 7
Folkehelse, miljø og samfunn I kommuneplanen: Kritiske suksessfaktorer Levende lokaldemokrati og samfunn Livsstil som bidrar til god helse Gode bo- og nærmiljøer Trygghet og tilhørighet Ta vare på jorda 15 Gode bo- og nærmiljøer Utfordringer (samfunnsdelen) Fortetting setter store krav til fysisk utforming. Press på arealer som barn og unge bruker Støy og luftforurensning Kommunen vil legge vekt på: Trafikksikre utearealer, innbydende lekearealer med god beliggenhet og tilstrekkelig areal Det må legges til rette for de minste barna, trafikksikker atkomst til lekearealer. Det må også tilfredsstille større barn og innby til fysisk og sosial aktivitet. 16 8
Handlingsprogrammet Konkretisering av innsats og utfordringer innenfor de kritiske suksessfaktorene Innspill fra virksomhetene Gjennomgang i rådmannens ledergruppe før politisk behandling 17 Handlingsprogram Gode bo- og nærmiljøer Ivareta universell utforming i tråd med målsettinger i ny plan- og bygningslov og diskriminerings og tilgjengelighetsloven Fastholde kvalitetskrav til bolig og nærmiljø når det bygges i sentre og fortettingsområder Tilrettelegge for barne- og ungdomsarbeid i alle deler av kommunen Utnytte registreringer av barnetråkk i fysisk planlegging Legge til rette for attraktive aktivitetsområder for ungdom Sikre trygg og attraktiv ferdsel til fots og på sykkel. Ivareta aktivitetsmuligheter i nærmiljøet i forbindelse med fortetting Øke innsatsen for vedlikehold av kommunale bygg og miljøriktig bruk av byggene Oppgradere og vedlikeholde eksisterende idrettsanlegg Kartlegge støy og forebygge og dempe støyplager 18 9
Planbestemmelser 9 om lekeplasser Lekeplasstype Lekeareal og minimumsstørrelser, Terreng krav til stigning Avstand til bolig Kriterier for plassering og utforming 10 Utearealer Krav til minste uteoppholdsareal (MUA) Privat uteplass Kriterier for plassering og utforming 13 støy 16 Forhold som skal avklares og belyses i regulering 19 Handlingsprogrammet Utfordringer under temaet Livsstil som bidrar til god helse Tilrettelegge arenaer som gir muligheter til å velge en sunn livsstil; - herunder videreutvikling Friskliv i Oppegård Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet og gode kostholdsvaner gjennom innbyggernes daglige møter med tjenestene. Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet gjennom planlegging og utforming av et lokalsamfunn med attraktive grønne områder, tur-, gang- og sykkelveier og arenaer for idrett, mosjon og friluftsliv. Gjennomføre tiltak som bidrar til åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser Stimulere til utvikling av sosiale nettverk for selvhjelp og mestring i krevende livssituasjoner Begrense inntak av alkohol og andre rusmidler Styrke utsatte gruppers muligheter til å få innpass på arbeidsmarkedet. Øke kunnskap om sosiale helseforskjeller, og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere forskjellene 20 10
I virksomhetene Utvikle gode helsefremmende og forebyggende tjenester Teknisk - Sikre godt og sikkert drikkevann (bevare Gjersjøen) - Tilrettelegge for fysisk aktivitet gjennom idrettsanlegg, veier, nærmiljøanlegg, ski og lysløyper Plan - Ivareta folkehelseperspektivet gjennom forvaltning av plan- og bygningsloven. - Utvikle arealdelen i tråd med de føringene som er lagt i samfunnsdelen (kritiske suksessfaktorer) - areal del med planbestemmelser - regulering og reguleringsbestemmelser 21 I virksomhetene Å utvikle gode helsefremmende og forebyggende tjenester: Skole - ivareta elevenes trivsel (fadderordninger, arbeid mot mobbing) - fokus på livsstil (kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk) Helsetjenesten - fokus på psykisk helse, - fange opp og komme tidlig inn overfor utsatte grupper - grupperettede tiltak som f.eks helsestasjon for ungdom - smittevernsproblematikk (pandemi, tuberkulose, klamydia) 22 11
Utviklingsprogram for folkehelse og miljø og samfunn Utviklingsprogrammet skal knytte forbindelseslinjer mellom kommuneplanens langsiktighet og det løpende folkehelsearbeidet på tjenestenivå. Utviklingsprogrammet for folkehelse og miljø" skal støtte prosjekter som fremmer nytenkning og utvikling og som gjerne krever tverrfaglig samarbeid. Prosjektene skal ha fokus på folkehelse og/eller miljø. 23 Forslag til utviklingsprogram 2011-2014 Treningskontakter i Oppegård Trim for integrering Ut på tur så blir du superlur! Tverrfaglig fallforebygging i Oppegård kommune Fysisk aktiv og sosial ungdom 24 12
Årsberetning - rapportering Det rapporteres på fokusområdene For folkehelse og miljø rapporteres det gjennom BMS-systemet - generelt (overordnet målekart for kommunen) - på de enkelte tjenesteområdene. Gode bo- og nærmiljøer - Tilfredshet med møteplasser der du kan treffe andre - Tilfredshet med leke- og aktivitetsområder - Tilfredshet med tilrettelegging for friluftsliv - Tilfredshet med tilrettelegging for syklister - Støynivå der du bor 25 Rapportering og årsberetning Ta vare på jorda Andel miljøsertifiserte kommunale virksomheter Vannkvalitet i drikkevannskilden Mengde gjenvunnet papir/drikkekartong per innbygger Mengde gjenvunnet glass/metall per innbygger Mengde gjenvunnet plastemballasje per innbygger 26 13
Årsberetning - rapportering Livsstil som bidrar til god helse God selvopplevd helse - Grunnskole - Høyere utdanning Menn Kvinner MÅL? 55 % 87% 67 % 84 % Fysisk aktivt i fritiden - Grunnskole - Høyere utdanning 64% 80% 73 % 82 % Kosthold - Grunnskole - Høyere utdanning 13 % 25 % 37 % 43 % Daglig røyking - Grunnskole - Høyere utdanning 26% 11% 19 % 9 % Hyppig høyt alkohol inntak - Grunnskole - Høyere utdanning 24% 34% 13 % 13 % 27 ORGANISERING SLTkoordinator Nærmiljø Psykisk helsetjeneste Teknisk Kulturskolen Skole og barnehage Idrett og friluftsliv Frivillighetssentralen Kvalifiserings- Barne- og ungdomskonsulent Kommuneoverlege Sosialtjenesten senteret Sammen om samfunnsutviklingen 28 14
Seksjon for samfunnsutvikling Kommuneplan Reguleringsplaner Sentrums- og områdeutvikling Boligutvikling i samarbeid med private utbyggere Næringsutvikling Kulturminnevern Utviklingsarbeid knyttet til innbyggerdialog og medvirkning Strategier og utviklingsprosjekter innen folkehelse og miljø Tjenestestøtte innen folkehelse, miljø og samfunn Analyser og utredninger Samfunnsstatistikk og befolkningsprognoser 29 Seksjon organisasjon og tjeneste Stab og støtte funksjoner innen Økonomi Handlingsprogram/budsjett/rapportering/årsberetning Personal Pleie og omsorg Barnehage Skole Miljørettet helsevern Samfunnsmedisin (kommuneoverlege/medisinskfaglig rådgiver) 30 15
Sosial ulikhet i helse Hvordan påvirker dette måten å jobbe med helse i plan på? Hvordan påvirker det tverrfaglig samarbeid? 31 Sosial ulikhet i helse Forsiktig tilnærming til tema for å komme riktig ut fra hoppkanten - øke kunnskapen og fakta grunnlaget, og om typer av tiltak som kan bidra til å utjevne Hvor er enkeltmenneskets ansvar? Hva er lav sosial status? 32 16
Sosial ulikhet i helse 33 Sosial ulikhet i helse (SU) Ta inn statistikk om SU i kommunens målekart og rapporteringssystemer (HEPRO og egne innbyggerundersøkelser (det er sånn i Oppegård og.) Utnytte temaer som er kjent eller allerede skaper bekymring i flere sektorer enn bare helse, for eksempel frafall i videregående skole. Brøyte vei i plandokumenter og styringssystem - Redusere andel barn som møter til skolestart uten tilfredsstillende språkferdigheter - Redusere andel elever som går ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter - redusere sosial ulikhet i fysisk aktivitet 34 17
35 OPPSUMMERING Folkehelsearbeidet i Oppegård kommune er godt forankret politisk og administrativt Gjennomgående tema i kommunens plan- og styringsdokumenter Tjenestene tvinges til planlegge og rapportere på tiltak Folkehelsearbeidet har fått en bred tilnærming ved at perspektivet er rettet generelt på samfunnsutvikling. Foretatt noen viktige organisatoriske grep Utfordringer - få god kobling mellom plansystem og løpende tjenester, - utnytte bedre tverrfagligheten, frivilligheten og mobilisere innbyggerne. - etablere et helse i plan team 36 18
TAKK FOR SEG! 37 19