SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 93 423 Nøkkeltallene er klart bedre 93 423 Nøkkeltallene er klart bedre 131 423 Nøkkeltallene er klart bedre 97 423 Nøkkeltallene er klart bedre 241 415 Nøkkeltallene er klart bedre 259 415 Nøkkeltallene er klart bedre 210 408 Nøkkeltallene er klart bedre 270 408 Nøkkeltallene er klart bedre 366 422 Nøkkeltallene er litt bedre 247 422 Nøkkeltallene er klart bedre 108 422 Nøkkeltallene er klart bedre 161 422 Nøkkeltallene er klart bedre 100 80 91 89 84 79 83 83 75 80 90 92 86 81 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 37 % 28 % 35 % 26 % 43 % 31 % 21 % 44 % 35 % 12 % 39 % 49 % 29 % 11 % 60 % 42 % 9 % 49 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 21 21 91 43 24 91 161 133 91 155 127 91 289 80 89 23 31 89 2 2 5 10 4 2 5 6 7 10 19 30 9 10 21 28 12 7 34 24 3 3 6 12 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring om man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Skoleprestasjonene er omtrent middels uansett trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er marginalt høyere enn landsgjennomsnittet Typisk fordeling mellom institusjon og hjemmebasert eldreomsorg. Få plasser er avsatt til demente. Oppholdene på korttidsplasser er på under to uker. Mindre tid med lege og fysioterapeut på sykehjem i fjor, men stadig relativt bra omfang Som vanlig nærmest ingen undersøkelser i barnevernet som tar mer enn 3 måneder. Mange tiltak utenfor hjemmet, slik har det vært i mange år. Må det bare bli slik? Korrigert netto driftsresultat var svakt i fjor. Disposisjonsfondet har blitt betydelig mindre, og det er spist opp av premieavviket. Gjeldsgraden er høy, men er lavere enn før forrige valg Lave kostnader innen grunnskole, pleie og omsorg og administrasjon ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 322 331 277 252 Eldreomsorg 20 170 255 221 216 28 50 Barnevern 10 57 44 88 93 3 12 Barnehage 10 72 80 130 135 163 101 Helse 7,5 379 262 259 307 297 346 Sosial 7,5 342 354 390 392 373 288 Kultur 2,5 49 122 107 132 98 88 Økonomi 10 301 390 360 279 266 308 Kostnadsnivå 5 36 11 34 21 12 17 Miljø og ressurser 2,5 39 98 136 102 21 31 Saksbehandling 2,5 239 322 258 349 Vann, avløp og renovasjon 2,5 80 84 101 89 186 40 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner veldig høyt oppe på totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er omtrent som for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Samlet sett har endringene liten praktisk effekt for Larvik. Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Larvik har topplassering innen barnevern og kostnadsnivå, og har plass på Topp 100-lista for eldreomsorg, kultur, miljø og ressurser og vann, avløp og renovasjon. Nøkkeltallene innen økonomi, helse og saksbehandling trekker ned. Totalt er profilen positiv, og en god del bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det fører Larvik et godt stykke høyere på tabellen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Larvik er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, en god del større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 13 13 11 11 Eldreomsorg 20 9 10 10 8 1 1 Barnevern 10 3 3 6 6 1 3 Barnehage 10 2 2 3 1 1 1 Helse 7,5 11 3 3 6 8 10 Sosial 7,5 13 14 14 14 10 7 Kultur 2,5 1 2 3 2 2 1 Økonomi 10 10 13 11 9 9 11 Kostnadsnivå 5 3 2 4 3 4 4 Miljø og ressurser 2,5 3 4 3 7 2 1 Saksbehandling 2,5 8 10 10 14 Vann, avløp og renovasjon 2,5 2 3 4 4 8 2 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 38 39 38 37 Eldreomsorg 20 25 33 29 33 4 5 Barnevern 10 5 5 8 7 2 3 Barnehage 10 4 4 9 6 9 3 Helse 7,5 32 10 8 19 18 26 Sosial 7,5 37 39 41 41 33 18 Kultur 2,5 2 9 4 6 4 2 Økonomi 10 25 37 37 25 20 27 Kostnadsnivå 5 9 3 7 4 2 5 Miljø og ressurser 2,5 11 16 25 23 3 8 Saksbehandling 2,5 35 34 21 38 Vann, avløp og renovasjon 2,5 16 21 25 19 36 7 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 21 Larvik 252 50 12 101 346 288 88 308 17 31 349 40 23 Ski 50 77 85 277 198 358 236 262 43 211 125 15 25 Horten 131 309 83 270 239 342 228 123 12 121 63 16 36 Røyken 106 146 88 333 414 130 397 70 14 24 288 95 39 Lørenskog 32 104 191 253 382 147 202 152 6 76 301 186 42 Skedsmo 75 89 176 220 412 267 207 173 37 15 100 102 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 21 Larvik 252 50 12 101 346 288 88 308 17 31 349 40 25 Horten 131 309 83 270 239 342 228 123 12 121 63 16 50 Tønsberg 81 307 115 281 267 305 144 234 73 171 168 69 60 Hof 272 187 263 300 353 65 191 202 138 225 28 74 Andebu 232 116 117 343 336 166 412 37 28 91 174 76 Holmestrand 150 245 238 239 345 190 417 167 33 90 49 59 80 Sande (Vestf.) 97 162 219 249 366 361 217 219 7 44 164 84 Stokke 249 79 166 194 294 350 401 18 189 234 177 61 128 Nøtterøy 52 165 97 211 222 366 358 370 192 116 87 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 21 Larvik 252 50 12 101 346 288 88 308 17 31 349 40 25 Horten 131 309 83 270 239 342 228 123 12 121 63 16 46 Lillehammer 38 268 127 151 247 325 107 266 216 9 243 50 Tønsberg 81 307 115 281 267 305 144 234 73 171 168 69 90 Jevnaker 298 37 107 111 265 192 269 207 55 379 137 93 113 Ringsaker 163 122 274 198 323 306 276 59 178 364 158 46 135 Gjøvik 211 32 346 180 381 359 205 90 114 62 287 50 168 Stange 169 262 177 163 270 364 367 92 183 207 20 44 205 Porsgrunn 179 160 11 187 341 360 194 406 255 314 62 130 263 Skien 275 251 184 317 385 311 258 195 51 127 162 107 277 Arendal 140 105 379 157 410 286 292 362 66 299 269 55 285 Ringerike 214 172 125 386 408 372 410 133 131 155 155 301 Halden 245 192 351 155 386 307 388 345 44 150 186 101 368 Sarpsborg 358 108 373 221 350 323 396 393 165 14 342 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,6 2,2 2,6 2,8 39,6 42,7 3,0 2,9 2,3 3,4 3,9 40,7 43,4 2,2 2,7 2,9 3,4 3,2 26 15 4,3 4,2 4,1 3,5 49,3 54,3 2,0 1,2 2,0 2,8 33 19 2,7 2,8 3,3 3,2 49,5 53,5 3,4 3,3 3,6 3,6 10 5 1,8 2,0 2,2 2,8 50,3 54,9 2,4 3,1 3,2 3,6 5 3 4,3 4,0 3,7 4,2 4,0 88 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 4,9 5,0 5,0 5,0 89 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,9 4,6 4,4 4,0 83 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 3,9 4,1 4,2 4,2 4,3 8,9 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 3,5 3,5 3,5 2,9 40 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 2,5 2,6 1,8 1,9 2,0 26 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært omtrent middels de siste årene. I fjor var avgangskarakterene midt på treet. På nasjonale prøver presterer elevene ørlite bedre, relativt sett. Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er omtrent som landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er litt høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen var omtrent uendret. Andelen som får leksehjelp på de laveste trinnene falt en del i fjor. I SFO er det få ansatte med relevant utdanning. Har det noe å si for kvaliteten? Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 18 Sola 5,2 5,5 4,5 5,3 3,4 5,2 5,2 4,5 5,6 5,7 5,5 4,5 6,0 2,7 1,3 25 Molde 3,1 3,2 6,0 4,1 5,3 5,1 5,4 4,8 5,9 4,0 5,0 4,6 4,5 3,8 2,6 32 Lørenskog 3,6 4,0 5,3 5,2 4,6 5,3 5,6 3,9 4,7 3,1 5,7 5,5 5,2 4,0 3,0 38 Lillehammer 4,6 5,0 4,8 4,2 2,5 4,6 4,6 4,4 5,3 4,9 5,7 5,1 5,7 2,1 2,3 42 Kongsberg 4,5 4,2 3,8 5,3 5,7 5,6 4,6 5,8 5,2 4,1 4,7 4,7 2,8 3,0 46 Lier 4,9 4,8 5,2 5,2 1,0 4,9 4,1 4,6 5,4 3,4 5,5 5,1 3,7 3,9 2,7 50 Ski 3,8 4,0 5,1 5,7 5,4 4,6 5,0 4,0 5,8 1,9 5,7 5,0 4,5 2,5 3,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 52 Nøtterøy 3,3 4,1 4,2 4,3 5,1 6,0 5,9 5,6 5,7 4,3 4,7 4,5 3,4 3,0 3,0 81 Tønsberg 3,3 3,6 3,8 5,4 4,6 5,0 4,9 5,2 5,9 4,7 4,8 4,1 4,2 2,6 2,3 97 Sande (Vestf.) 4,5 5,8 2,9 4,4 4,2 5,0 3,7 5,5 4,3 3,9 4,9 4,5 3,7 3,5 131 Horten 2,5 3,9 3,2 3,9 5,5 3,5 3,8 2,8 4,1 4,8 4,4 4,6 5,4 4,7 3,3 135 Sandefjord 3,4 4,0 2,4 5,8 4,5 4,6 4,7 3,4 4,8 4,6 4,4 4,6 3,9 4,1 2,0 137 Lardal 4,2 3,5 3,3 3,7 3,9 3,8 3,3 1,8 6,0 4,8 4,7 2,0 3,9 4,2 150 Holmestrand 3,2 5,0 2,4 3,1 3,2 4,0 5,8 3,4 6,0 3,8 4,3 4,9 5,1 2,8 4,7 232 Andebu 1,3 2,4 4,1 4,1 2,3 2,8 5,8 3,3 3,7 4,7 5,0 3,9 1,8 2,4 3,7 244 Svelvik 3,5 4,6 1,7 4,9 3,8 2,6 3,7 1,5 2,8 4,9 6,0 6,0 3,6 2,6 3,1 249 Stokke 2,9 2,4 3,7 4,3 3,5 3,7 5,0 2,5 2,0 2,4 4,8 4,6 4,4 3,0 2,6 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 4,0 3,6 4,8 5,1 4,8 81 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,9 3,4 3,2 6,0 4,5 1,2 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 2,4 2,6 2,6 2,3 2,5 9 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 4,6 3,2 2,3 4,3 4,0 75 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 2,3 2,3 2,3 2,5 2,4 6,4 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 2,5 2,2 2,5 2,3 1,8 3,3 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 4,8 5,1 5,0 5,0 5,0 11 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 3,6 3,7 3,7 3,9 3,9 101 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 3,5 5,8 5,9 12 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 2,7 3,1 5,2 4,2 5,3 47 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 5,5 6,0 5,9 6,0 6,0 100 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 1,8 2,3 2,2 2,8 2,1 18 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 2,2 2,7 2,7 2,5 2,5 30 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning var omtrent uendret i fjor. Kommunen ligger godt over normalen. Det ble klart mindre tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Tilbudet er en del større enn normalen. Kommunen har litt få årsverk innen geriatrisk sykepleie og ergoterapi, ifølge registertall. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Dødeligheten er som landsgjennomsnittet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. Andelen gamle ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
med tjenester og stort omsorgsbehov er litt under middels. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i rundt to uker, det er meget bra (kort er bra). Noen få utskrivningsklare pasienter ble liggende på sykehus i fjor. På sykehjemmene er nesten alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Larvik er det et prioritert område. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 18 Askøy 2,0 6,0 5,0 2,7 2,0 6,0 4,8 4,8 5,0 4,5 6,0 4,7 3,5 4,3 32 Gjøvik 4,6 6,0 1,9 5,3 3,0 2,7 3,5 3,1 5,9 2,9 3,9 3,3 6,0 6,0 36 Harstad 3,9 3,5 5,0 4,2 1,7 3,7 3,2 4,4 5,9 4,5 5,0 4,1 4,2 4,3 50 Larvik 4,8 4,5 2,5 4,0 2,4 1,8 5,0 3,9 5,9 5,3 6,0 2,1 2,5 6,0 57 Grimstad 5,5 2,9 4,6 5,0 1,9 3,6 3,5 4,2 2,7 5,4 6,0 5,3 5,0 1,0 67 Karmøy 4,3 4,5 4,7 4,0 3,6 3,4 3,9 4,1 4,2 3,9 5,8 5,2 2,2 1,0 73 Ullensaker 5,3 3,2 2,6 3,9 3,9 1,3 5,4 3,7 5,0 5,1 4,9 2,8 6,0 76 Nittedal 2,4 4,2 3,8 2,6 4,9 2,6 4,6 4,5 4,8 5,4 5,9 3,3 2,9 6,0 77 Ski 2,2 5,8 3,2 2,7 3,6 1,6 6,0 4,9 5,8 3,9 4,9 2,3 2,3 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 50 Larvik 4,8 4,5 2,5 4,0 2,4 1,8 5,0 3,9 5,9 5,3 6,0 2,1 2,5 6,0 52 Re 3,1 2,2 4,4 3,5 3,7 2,4 3,8 4,9 5,1 5,0 6,0 6,0 2,9 6,0 79 Stokke 2,9 3,5 2,8 5,4 3,8 2,4 5,1 4,3 5,3 5,8 5,7 6,0 1,7 1,0 116 Andebu 1,0 3,7 3,1 2,8 5,8 6,0 3,4 5,2 6,0 5,8 5,2 3,9 2,9 1,0 150 Sandefjord 2,7 5,2 3,1 4,5 1,7 2,4 5,2 3,3 5,1 4,1 1,1 4,7 2,3 6,0 156 Tjøme 4,1 3,7 6,0 3,7 1,9 2,2 3,3 3,2 6,0 1,3 3,7 2,1 6,0 162 Sande (Vestf.) 4,6 1,7 3,8 4,0 3,6 1,7 4,3 5,3 4,6 3,0 6,0 2,7 4,2 1,0 165 Nøtterøy 3,4 3,5 3,3 4,0 2,6 1,5 4,1 3,9 4,7 3,5 5,9 2,5 3,0 6,0 187 Hof 2,9 6,0 2,4 3,6 4,9 1,1 4,2 2,0 4,1 6,0 5,2 4,1 2,7 245 Holmestrand 2,9 2,6 3,4 4,5 2,3 4,5 1,3 2,7 5,6 1,4 6,0 4,5 3,3 3,5 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 2,5 1,9 2,3 5,1 4,6 6,2 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,8 5,6 5,8 5,8 5,9 1 0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3 6 4,7 4,5 3,9 5,6 4,9 88 100 4,9 5,0 4,6 4,7 4,6 85 96 1,6 1,0 1,0 2,1 2,0 56 100 1,6 1,6 1,6 1,8 1,7 6 838,0 18 066,8 1,5 1,6 3,7 3,7 3,8 11,9 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 6,0 6,0 6,0 4,3 4,3 2 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble litt bedre i fjor. Bemanningen er høyere enn i normalkommunen. I noen ytterst få saker tok det mer enn 3 måneder å bli ferdig med undersøkelsene. Over tid er andelen saker som tar lang tid å behandle, omtrent på samme nivå. Ni av ti barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Snittet for landet er 83 prosent. Andelen saker med tiltak i hjemmet er lav. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Larvik er det delvis prioritert. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 43 Nedre Eiker 3,4 5,8 5,1 5,4 5,7 3,6 1,1 3,4 6,0 1,0 46 Nittedal 2,2 5,2 5,6 5,9 5,7 4,4 1,8 3,5 6,0 2,7 68 Asker 4,2 4,9 4,0 5,0 4,5 2,4 2,3 2,0 6,0 6,0 83 Horten 1,9 5,7 6,0 4,9 5,0 2,5 1,6 4,5 6,0 2,7 85 Ski 2,8 5,4 5,9 3,6 4,6 3,4 1,8 2,8 6,0 2,7 88 Røyken 1,6 5,4 5,5 5,2 5,1 3,5 1,4 3,4 6,0 4,3 97 Nøtterøy 2,0 5,7 6,0 4,9 5,0 2,2 2,3 3,2 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 66 Tjøme 2,0 5,5 5,1 5,4 5,5 3,5 3,4 3,4 6,0 2,7 83 Horten 1,9 5,7 6,0 4,9 5,0 2,5 1,6 4,5 6,0 2,7 97 Nøtterøy 2,0 5,7 6,0 4,9 5,0 2,2 2,3 3,2 6,0 2,7 106 Svelvik 3,6 4,5 3,8 5,7 5,1 3,1 3,5 3,3 6,0 1,0 115 Tønsberg 2,4 5,4 5,2 4,3 3,6 2,3 2,6 4,1 6,0 4,3 117 Andebu 2,8 5,2 5,5 4,6 4,9 1,2 2,2 4,2 6,0 2,7 166 Stokke 2,5 4,7 4,1 5,0 5,2 3,3 1,1 4,8 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 3,0 2,8 2,7 2,3 2,4 11 321 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 5,4 5,4 5,7 5,9 6,0 100 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 2,5 2,7 2,6 2,6 3,5 48 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 3,7 3,0 2,9 2,6 2,6 6,9 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 6,0 5,8 5,8 5,9 5,4 11,1 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 4,7 4,1 3,7 3,5 3,5 75 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer 3,1 5,9 31 31 med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er under middels. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 2 prosent bedre i fjor. Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Halvparten av alle øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt bedre enn landsgjennomsnittet, som er på 45 prosent. Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Tre av fire barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage som landssnittet. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
krav på plass. Mer enn hver fjerde 1-åring som faktisk går i barnehage er født sent på året. Altså får veldig mange av dem som ikke har lovmessig krav på plass, likevel innpass i barnehagen. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 22 Haugesund 5,7 6,0 4,4 2,6 3,4 4,0 3,8 81 Hamar 2,6 6,0 3,8 2,1 5,5 4,7 3,1 101 Larvik 2,4 6,0 3,5 2,6 5,4 3,5 5,9 140 Ullensaker 2,3 4,9 4,5 2,1 4,2 4,4 4,3 149 Lier 2,8 6,0 4,0 1,3 3,7 3,8 3,6 151 Lillehammer 1,8 6,0 3,9 1,9 5,6 3,2 5,0 155 Halden 1,9 6,0 5,0 2,1 4,2 2,5 4,1 157 Arendal 3,3 5,7 3,7 1,6 3,7 3,4 4,1 164 Elverum 2,6 6,0 3,5 1,8 4,2 3,6 3,9 180 Gjøvik 1,5 6,0 4,0 2,3 4,2 4,1 2,9 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 101 Larvik 2,4 6,0 3,5 2,6 5,4 3,5 5,9 175 Lardal 1,4 6,0 4,1 2,0 3,3 4,8 193 Sandefjord 2,6 6,0 3,4 1,6 4,0 3,0 5,0 194 Stokke 1,7 6,0 3,9 2,3 4,2 3,5 200 Re 2,3 6,0 4,1 2,6 2,7 3,0 211 Nøtterøy 2,6 6,0 3,2 1,8 4,0 3,2 218 Tjøme 2,3 6,0 2,6 2,1 5,6 3,0 239 Holmestrand 1,0 6,0 3,8 1,8 4,2 3,8 249 Sande (Vestf.) 1,0 6,0 4,5 1,3 4,4 2,9 270 Horten 2,3 6,0 3,6 1,2 4,1 2,2 3,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 2,0 1,9 1,9 1,8 2,0 10,5 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 2,2 2,3 2,3 2,1 2,2 12 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 2,7 2,6 2,7 2,7 2,9 63 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 2,3 2,5 2,3 2,3 2,3 3,5 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 4,1 4,3 179 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 5,9 4,9 5,5 6,0 2,7 80 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 5,1 5,8 5,2 5,4 5,3 93 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,9 3,9 3,9 3,8 3,9 28 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,6 3,6 3,6 3,5 3,3 145 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 1,6 1,7 1,6 1,5 1,5 150 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 1,4 1,6 1,6 1,5 1,3 701 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 2,6 3,4 2,7 3,2 2,8 217 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen ble marginalt bedre i fjor, den er på nivå med landsgjennomsnittet. Det er noe ledig plass på fastlegelisten (12 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er under middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er høy. Det er en del færre innleggelser på sykehus i Larvik enn i normalkommunen. Fire av fem elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Ni av ti nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 110 Oppegård 2,1 1,1 3,0 2,5 5,9 6,0 4,5 5,1 4,8 4,2 2,6 3,1 115 Asker 1,0 1,8 3,7 2,8 4,5 4,2 5,2 6,0 5,8 3,8 3,0 4,8 198 Ski 1,7 1,3 2,7 2,8 5,1 5,3 5,7 4,4 4,0 3,6 1,9 3,4 211 Molde 1,9 1,2 1,0 4,4 4,2 5,7 5,2 5,0 5,9 3,2 2,4 2,8 222 Nøtterøy 1,9 1,5 3,1 3,7 4,3 3,5 6,0 5,2 5,4 3,0 2,5 1,5 228 Sola 1,6 1,9 2,7 2,0 6,0 6,0 1,4 4,8 4,1 4,3 2,8 2,1 239 Horten 1,3 1,5 3,2 3,1 4,4 5,8 5,2 4,0 4,3 1,8 2,5 3,1 240 Stjørdal 2,0 1,5 3,0 2,3 6,0 4,8 2,3 3,3 4,7 4,0 2,4 1,8 243 Ålesund 2,4 1,1 2,4 2,5 4,3 6,0 5,1 4,9 5,0 3,2 2,5 1,7 247 Lillehammer 2,8 1,4 3,3 1,7 3,8 3,5 5,0 5,7 5,5 3,0 2,6 1,9 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 135 Lardal 2,6 1,3 3,6 4,1 4,7 6,0 3,8 4,4 4,4 2,7 1,6 3,5 222 Nøtterøy 1,9 1,5 3,1 3,7 4,3 3,5 6,0 5,2 5,4 3,0 2,5 1,5 239 Horten 1,3 1,5 3,2 3,1 4,4 5,8 5,2 4,0 4,3 1,8 2,5 3,1 267 Tønsberg 1,5 1,5 3,2 3,6 3,9 5,0 6,0 4,9 5,0 2,1 2,3 1,5 277 Re 1,8 1,7 2,9 2,4 5,5 5,2 1,2 3,7 4,5 3,0 2,0 2,7 294 Stokke 1,9 2,3 1,9 4,0 4,2 4,0 5,0 5,0 4,3 2,3 2,1 1,5 324 Svelvik 2,1 3,0 4,0 3,5 4,4 4,8 6,0 2,1 1,8 1,0 1,0 1,3 336 Andebu 1,0 1,5 3,4 4,2 3,9 3,3 5,2 4,5 2,6 2,4 1,3 2,5 345 Holmestrand 2,1 2,0 3,4 3,2 3,5 3,3 5,5 3,2 3,0 1,7 1,4 2,5 346 Larvik 2,0 2,2 2,9 2,3 4,3 2,7 5,3 3,9 3,3 1,5 1,3 2,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 1,0 1,0 1,4 2,5 2,8 4,1 2,2 1,0 1,0 1,0 1,7 1,7 5,3 2,2 1,0 1,0 1,0 2,3 2,5 34 13 2,4 2,2 1,8 1,9 2,0 53 24 1,6 1,7 1,4 2,0 2,2 18 57 1,0 2,5 3,2 4,0 3,4 3,8 72 100 2,4 1,7 1,4 1,6 1,8 13 66 2,3 2,6 2,3 2,0 1,8 19 819 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6,0 6,0 5,9 5,6 196,0 209,0 KRISESENTER: Totale kostnader til 1,2 2,6 2,8 2,5 50 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er omtrent som i landet ellers. Tiden på stønad var ganske stabil i fjor. For de eldre mottakerne er stønadstiden lang. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. Drøyt en av tre mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Halvparten av alle mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er en høy andel. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Kommunen bruker i liten grad ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
individuell plan som verktøy. Få mottakere har fått kvalifiseringsstønad. Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Larvik var pengebruken i fjor klart lavere enn normalen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 130 Røyken 3,8 3,2 3,8 3,5 3,8 4,3 3,3 2,2 3,7 2,8 138 Bodø 3,5 2,5 2,9 2,5 3,4 3,9 2,7 4,5 5,2 147 Lørenskog 4,5 3,1 3,3 2,2 4,1 3,6 3,3 3,7 2,6 165 Molde 2,4 2,7 2,7 3,1 1,1 5,1 2,2 6,0 4,4 5,2 168 Oppegård 3,7 2,5 2,8 1,5 4,1 1,5 5,0 5,6 3,9 2,8 4,1 176 Kristiansund 3,5 3,7 3,9 2,4 2,1 1,1 4,6 3,1 2,6 5,0 185 Kongsberg 3,3 1,6 2,2 3,3 1,0 4,7 1,0 3,2 6,0 6,0 195 Steinkjer 3,5 3,4 3,8 4,0 2,0 5,0 1,0 2,2 3,1 2,0 205 Moss 2,4 2,5 2,4 4,5 2,3 4,5 1,8 2,0 3,6 4,9 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 65 Hof 5,0 3,4 4,6 5,0 6,0 1,0 4,4 2,6 2,8 166 Andebu 3,7 2,4 3,6 2,7 3,5 5,3 2,0 3,0 2,4 187 Re 3,0 2,4 2,8 3,1 5,5 1,7 3,6 2,5 190 Holmestrand 4,2 3,5 4,1 2,7 1,1 4,5 1,9 2,5 2,5 201 Lardal 3,5 4,2 4,5 2,7 1,1 2,2 2,5 264 Tjøme 4,7 2,7 3,1 1,5 2,0 2,0 2,8 2,4 2,5 288 Larvik 2,8 1,7 2,5 2,0 2,2 3,8 1,8 1,8 5,6 2,5 294 Sandefjord 2,5 2,5 2,8 2,2 1,0 1,5 4,5 1,9 6,0 2,5 305 Tønsberg 3,2 3,0 3,2 2,8 1,2 1,1 4,7 1,0 2,1 2,8 2,4 342 Horten 1,5 1,6 1,7 2,3 1,0 1,3 6,0 1,1 2,0 5,2 2,5 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,9 4,0 3,8 4,0 4,1 4,6 6,3 2,7 3,3 2,8 2,9 4,4 427 631 2,5 1,8 1,7 1,5 1,8 480 2 759 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 281 693 3,6 3,9 4,0 3,9 4,1 6,2 9,0 2,8 2,7 3,1 3,1 3,0 4,2 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,7 4,3 3,9 3,8 3,8 2,2 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 3,1 2,9 5,9 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 3,8 1,8 2,3 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 3,0 3,1 2,7 4,5 3,8 34 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 1,0 1,1 1,4 1,4 1,2 0,9 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 4,4 4,7 4,3 4,4 6,0 436 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 4,6 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Larvik i fjor, det er litt større andel enn året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Larvik utmerker seg ved å ligge veldig høyt hva gjelder tilskudd til lag og foreninger. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er rundt middels. Utlånet fra biblioteket er omtrent middels. Andelen som går på musikk- og kulturskole er omtrent som i normalkommunen. Det er få timer per elev, ifølge Norsk kulturindeks. Antallet sysselsatte innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig, er middels. Kommunen har fritidssenter, men ifølge statistikken er det nesten ikke brukt. Hvorfor ikke? Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 46 Hamar 4,5 4,6 2,3 3,5 4,8 5,7 6,0 5,4 1,5 1,1 1,0 1,7 88 Larvik 4,1 4,4 1,8 2,0 4,1 3,0 3,8 2,9 1,8 3,8 1,2 6,0 107 Lillehammer 3,0 1,3 3,0 3,5 2,9 5,3 6,0 6,0 1,9 1,8 1,1 2,7 132 Kongsberg 2,9 5,8 3,4 2,0 2,9 3,3 3,5 2,8 2,2 1,5 1,6 4,0 133 Asker 4,4 2,0 2,3 2,6 4,1 3,7 3,4 4,2 1,9 1,7 1,1 2,9 137 Rana 3,5 2,1 3,4 2,1 2,7 4,1 5,6 2,7 1,2 1,7 2,8 144 Tønsberg 2,4 1,9 2,2 1,7 6,0 4,7 6,0 5,2 1,0 1,1 1,0 2,7 159 Sola 4,3 2,4 4,0 1,6 3,2 3,1 2,3 2,1 2,3 2,1 1,8 162 Steinkjer 2,5 3,0 3,1 2,4 3,4 2,7 4,5 4,0 1,7 1,9 1,4 3,2 171 Elverum 3,3 2,5 4,5 1,0 1,7 2,4 3,8 4,8 1,8 2,7 1,1 2,7 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 88 Larvik 4,1 4,4 1,8 2,0 4,1 3,0 3,8 2,9 1,8 3,8 1,2 6,0 144 Tønsberg 2,4 1,9 2,2 1,7 6,0 4,7 6,0 5,2 1,0 1,1 1,0 2,7 191 Hof 4,5 1,4 2,5 2,2 3,1 1,2 3,0 1,4 3,2 3,2 1,7 217 Sande (Vestf.) 2,9 2,2 3,1 2,4 4,6 3,1 1,5 1,5 1,3 3,0 1,8 228 Horten 2,2 3,5 2,4 2,4 3,8 4,2 3,6 2,7 1,2 1,0 1,5 2,2 235 Sandefjord 3,0 2,2 1,9 1,9 4,1 3,2 3,5 2,8 1,0 1,0 2,6 355 Lardal 1,3 2,4 1,0 2,2 3,6 3,1 1,3 1,5 1,2 2,0 358 Nøtterøy 1,7 1,3 2,1 2,6 1,5 1,1 1,4 1,4 1,5 366 Tjøme 2,0 1,2 2,6 2,9 2,9 1,9 1,8 1,1 1,0 1,4 1,0 377 Svelvik 1,9 3,3 3,7 1,0 1,4 1,0 2,2 1,0 1,0 1,2 1,3 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 2,7 2,1 3,8 3,6 2,4-2,1 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 1,8 1,4 2,4 2,7 2,7-0,6 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,1 1,8 2,1 2,3 1,9 2,4 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 1,6 2,8 2,8 2,9 2,7 88 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 1,6 3,3 3,8 3,7 5,3-11 -19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 2,3 1,7 2,6 2,3 2,6 0,9-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 4,2 4,7 4,7 4,2 4,0 12,9 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 2,8 3,5 4,2 4,3 4,3 10,6 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 1,7 2,3 2,0 2,3 1,8 78 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto 3,9 4,0 3,5 3,6 3,2 7,4 1,0 driftsinntekter (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Disposisjonsfondet er i de fleste kommuner mindre enn det oppsamlete premieavviket i balansen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36