L I F E FADDERPOSTEN Venner av LIFE Mars 2012
25-årsjubileet Gambia 2011 Rex Nursery School 25 år! Onsdag 30. november 2011 var det duket for feiring i Fagikunda. Rex-skolen fylte 25 år, og det skulle markeres med barnetog og fest. Tekst: Lene Sandvold Evensen Alle de rundt 30 nordmennene som var med til Gambia, møtte opp på skolen om morgenen, med oransje jubileums-t-skjorter, flagg og store forventninger. Skolebarna så om mulig enda mer forventningsfulle ut, der de stilte opp på rekke og rad i nyvaskede skoleuniformer, klare for sitt første barnetog. Politiet stoppet trafikken Det lokale politiet stanset bilene i de ellers så trafikkerte gatene, og folk gatelangs stoppet og heiet fram toget. Først gikk det innleide korpset med flotte uniformer, som så uhyggelige varme ut i 35 plussgrader. Deretter gikk den norske faddergjengen, med norske og gambiske flagg. Og til sist kom de rundt 300 skolebarna som sang av full hals. Fire kilometer gikk vi i litt uryddige rekker som lærerne gjorde sitt beste for å holde styr på. Noen av barna tok av seg skoene underveis, enten fordi de ikke passet helt eller fordi de skulle spares på. Alle fullførte med stil. En rask pust i bakken Det var nok godt for barna å få herje fritt da vi kom tilbake til skolen. Og for de av oss som ikke var vant til varmen, var det herlig å få tatt en snartur tilbake til hotellet og avkjølt oss i havet. Deretter kledde vi på oss de nyinnkjøpte gambiske klærne våre og satte kursen tilbake til skolen og den store festen. Den store jubileumsfesten Et strømbrudd forsinket underholdningen, men heldigvis var korpset fortsatt på plass og spilte, mens vi ventet i skolegården. Tre
Foto: Lene Sandvold Evensen store partytelt var satt opp for å beskytte oss fra den steikende sola: ett telt til de prominente gjestene som var invitert den lokale imamen, ordføreren og bidragsytere til skolen, samt oss faddere. Ett telt var forbeholdt skolebarnas foreldre og søsken. Og i det siste teltet var alle skolebarna benket: rekke og rad med små, stolte barn som skulle vise hva de hadde lært. Så kom strømmen tilbake, og festen kunne begynne! Skolebarna underholdt med sang, dikt og skuespill på klingende engelsk og med høy og alvorlig røst. Noen mer nervøse enn andre men alle veldig flinke. Deretter ble skolens kokker, som alle har vært med fra skolen startet opp, hedret med diplomer og rosende ord. Skolens styre ble ropt opp for å motta heder for sin innsats gjennom disse 25 årene, og til sist ble skolebygningenes nye navneskilt avduket. Mellom innslagene bød lærerne og skolebarna opp til dans, så selv de mest stivlemmede av oss fikk ristet løs. Barna var ellers imponerende gode til å sitte rolig, men da solen
Stemningen var på topp da jubileumsfesten braket løs på Rex Nursery School. gikk ned og temperaturen igjen ble behagelig, var det nok godt å få avslutte med lek og et herremåltid for skolebarn, familier og alle landsbyboerne som hadde møtt opp. skolen. Det ble en fin avslutning på en fantastisk dag. Kvelden ble rundet av med middag for tilreisende nordmenn og lærere ved langbord utenfor skolens bolig. Nydelig koldtbord, med blant annet stekt ris og deilig lady fish. Det var både hyggelig og fascinerende å få prate med lærerne i ro og mak rundt bordet. For noen historier de kunne fortelle! Både om egen oppvekst og om sitt virke ved
Min første tur til Afrika Reisebrev Gambia 2011 Tekst: Oda Sandvold Eriksen, 8 år Jeg reiste sammen med tante, mamma, bestemor og farmor, pluss fadderen min fra skolen. Jeg visste ikke at fadderen min skulle være med. Jeg oppdaget det andre dagen da vi var i Stockholm. Det var veldig hyggelig at hun ble med. Det var kjempegøy å dra til Gambia! På skolen som var der, ble jeg veldig overrasket, for alt var mye mindre enn på skolen jeg går på. Til og med barna var mindre! Alle ville hilse på meg. På hotellet badet jeg masse i bassenget. Og i havet. Jeg likte alle tingene vi gjorde, spesielt morgenbadene vi tok. Da vi var på båttur var det kjempegøy. På båtturen var vi på en øy, før i tiden Modige Oda (8) med en av krokodillene i Krokodilleparken.
var det slavearbeid der. Jeg gikk igjennom slummen, for vi skulle til en krokodillepark. I slummen kjøpte bestemor en pose godteri som hun skulle dele ut til barna som var der. Etterpå var det masse barn som kasta seg over godteriet! Da vi hadde kommet fram til krokodilleparken klappa jeg en krokodille! Det var kjempevarmt, jeg måtte drikke masse Fanta hver dag! Har du et reisebrev du ønsker å dele? Send inn dine ord og gjerne bilder per e-post: post@venneravlife.no Du kan også sende inn via brev til: Venner av LIFE Postboks 1 1805 Tomter Det var den fineste ferien jeg noen gang har hatt!!! Følg Venner av LIFE på Facebook for siste nytt! www.facebook.com/venneravlife
En uke med inntrykk Tekst: Ingri Furuly Eriksen I starten av 2011 ble det snakk om at jeg kanskje skulle få være med til Gambia. Det første jeg tenkte var at oj, den sjansen kan jeg ikke la gå fra meg! Sakte, men sikkert gikk månedene fram mot avreise, og nervene begynte å melde seg. Skal jeg virkelig til Gambia? Hvordan er det der? Og hvorfor må jeg ta så mange vaksiner, kommer jeg til å bli syk? Spørsmålene var mange. Jeg hadde også søkt litt rundt på Internett og fikk enda mer nerver da jeg leste erfaringer fra andre som hadde vært på ferietur der. Jeg møtte resten av gjengen jeg skulle reise med, dagen før avreise. De kunne berolige meg og fortalte at Gambia kom til å bli fantastisk! Ja, det var mye fattigdom, men det var mye fint å se også! Det var med skrekkblandet fryd jeg satte meg på flyet. Da vi endelig kom til Gambia, var det varmt. Det var deilig, og litt trykkende å komme ut til rundt 30 grader etter at vi hadde forlatt 3 4 grader og sur vind i Stockholm. Nå skulle Reisebrev Gambia 2011
inntrykkene komme. Det var utrolig mange av dem. Jeg ble sliten bare av bussturen inn til hotellet, det var jo så mye å se på! Og så mange sommerfugler i magen som skulle temmes. De første dagene gikk fort. Det skjedde masse hele tiden, og styret i Venner av LIFE hadde organisert mange aktiviteter til oss. Vi gikk rundt i gatene, besøkte hvite strender, var på båttur og spiste mye god mat. Det ble som en ferie litt utenom det vanlige. Helt til vi kom til skolen. Første dag vi besøkte skolen, kom barna springende mot oss med små hender som ville hilse på. Dagene før hadde vi opplevd mange barn som kom med små, tiggende hender, men dette var noe annet. De ville bare si hei og lurte på hvordan vi hadde det. De ville holde oss i handa, leke litt og aller helst bli løftet opp. Og de hadde smil som virkelig bekreftet Gambia som the smiling coast. Denne dagen fikk vi også muligheten til å gjøre oss litt kjent på skolen etter at barna hadde dratt hjem. Klasserommene var luftige og fulle av tegninger på veggene. De hadde ikke så mange bøker, så det meste av undervisningen foregikk på tavla. Vi sniktittet litt i noen av skrivebøkene også, og det var som å se en norsk førskolebok. Barna lærte seg navn på dyr og ting, og lærte seg å skrive den på rett måte. Og læreren hadde sine kommentarer med rød blyant. Dagen for 25-årsjubileet var dagen med mest inntrykk av alle. Vi møtte opp på skolen i knall oransje jubileums-t-skjorter. Her ble vi stilt opp i litt uryddige rekker som til slutt skulle danne toget. Vi gikk et lite stykke for å finne korpset, og etter hvert kom også barna. De gikk i stramme rekker, men glemte seg litt av og til, helt til en av lærerne fikk dem på plass igjen. Det var som å gå i 17.-mai tog i slutten av november i et fremmed land. Alt var veldig ukjent, men på en merkelig måte velkjent. Vi kom inn på livet i gaten på en helt annen måte enn vi hadde gjort tidligere. Vi kunne bruke tid på å se oss rundt, på alt som foregikk i gatene. Med jevne mellomrom kom en liten barnehånd i min, skolebarna ville så gjerne gå sammen med oss. Helt til en av lærerne oppdaget dem og fikk dem tilbake til de andre. De første dagene i Gambia ble veldig overveldende, men vi kom litt mer inn i det etter hvert, og da hjemreisedagen var der, ønsket jeg at jeg kunne være litt lenger. Jeg ville prate mer med de hyggelige lærerne på skolen, jeg vil høre mer om den spennende livshistorien til nattevakta på hotellet, og jeg ville se mer av landet. Dette var min første tur til Gambia, jeg tror ikke det blir den siste.
Aktuelt Skolenytt Nye navn på skolebygningene Som en del av 25-årsfeiringen fikk de tre skolebygningene ved Rex Nursery School nye navn. De ble høytidelig presentert under festen onsdag kveld da flotte, forseggjorte skilt i mahogni ble avduket. Tekst: Ingri Furuly Eriksen De tre byggene ble oppkalt etter grunnleggerne av Venner av LIFE, og fikk navnene Petter s House, Dr Peters House og Annfinn s House. Annfinn Tuv fikk gleden av å motta sitt eget skilt i en alder av 85 år. Lill Vedal tok imot skiltet tilegnet hennes far Petter Vedal, mens søsteren etter Dr. Peters tok imot det siste navneskiltet. g
Annfinn var den som først knyttet bånd mellom Gambia og Norge da han møtte Dr. Peters. Dr. Peters var lege i Gambia, og hadde en skole som han ikke hadde kapasitet til å drive selv. Sammen planla de hvordan det hele kunne settes i gang, med støtte fra Norge. Tilbake i Norge tok Annfinn kontakt med Petter, som kunne bistå økonomisk. De hadde nå en skole med rundt 20 barn som de skulle ta vare på. Det ble mange turer til Gambia i årene som kom. Allerede etter første besøk innså de at organisasjonen Venner av LIFE måtte utvides. Antallet barn var større enn de trodde, og midlene strakk ikke til. I Norge fikk de med seg dattera til Petter, Lill, som kunne bli med i styret og begynne med å rekruttere norske faddere til alle barna. De fikk stadig nye faddere, og stadig flere barn startet på skolen. Petter, Annfinn og Dr. Peters holdt kontakten og det gode samarbeidet gjennom mange år. Dr. Peters stilte alltid opp for barna på skolen og bidro med medisiner og pleie når det trengtes. Annfinn og Lill var jevnlig i Gambia for å sikre driften av skolen, og for å se hva som trengtes til neste tur. Da skolen i høst feiret sine 25 år, var det på tide å hedre grunnleggerne. Aleu Bah, en lokal snekker, fikk oppdraget med å lage de nye skiltene, som ble avduket på jubileumsfesten og siden hengt opp på hver sin bygning. En stor takk til Tomter Skole Venner av LIFE vil sende en stor takk til Tomter skole, som arrangerte juletrefest 5. januar 2012. Arrangementet samlet inn ytterligere midler til Rex Nursery School!
Fotoboksen Gambia 2011
Styret i Venner av LIFE Er det noe du lurer på? Kontakt oss! Styret: Formann: Lill Vedal, Tomter Mob: 90 59 62 66 E-post: lill@venneravlife.no Nestformann: Venche Lindmo, Spydeberg Mob: 90 77 78 99 E-post: venche.lindmo@live.no Styremedlem: Turid Gullichsen, Y. Enebakk Mob: 91 75 89 38 E-post: turid@venneravlife.no Styremedlem: Ketil Moen, Rælingen Mob: 92 86 33 08 E-post: k-spe@online.no Varamedlem: Solbjørg Ileby, Y. Enebakk Mob: 41 30 34 60 E-post: solbjorg@bns.no Redaksjonen: Camilla Henriksen, Ingri Furuly Eriksen og Lene Sandvold Evensen Giro i Norge: 0531 23 60170 PostGirot i Sverige: 17 43 28-5 E-post: post@venneravlife.no Web: www.venneravlife.no Adressen til barna: REX Nursery School, barnets navn og nummer. P.O.Box 3377, Serekunda, The Gambia, West Africa Venner av LIFE Postboks 1-1805 Tomter