Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Like dokumenter
Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Om økosystemer og økosystemtjenester

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Innst. 194 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S ( )

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Politikk for MNT-utdanning og -forskning

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Forvaltningens behov for kunnskap

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen?

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hva er bærekraftig utvikling?

Ivar A. Baste, byråmedlem

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

GU_brosjyre_2015.indd :57

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Stortingsmelding om naturmangfold

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Skrei. Foto: Erling Svensen

CIENS strategi

Klima, miljø og livsstil

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Internasjonale mål for biologisk mangfold

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Vann og energi i et verdensperspektiv

Utviklingsfondet sår håp

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Miljø, forbruk og klima

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Regionplan Agder 2030

Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø Mai 2018

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Underutvalg Tjenesteutvikling. A/P 1: Kommuneplan

KLIMAPOLITISK DOKUMENT Klimaendringer og klimatilpasning

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Arealendringer og tap av biologisk mangfold. Hva er verst klimaendringer eller arealtap?

ikke overskrider naturens tolegrense eller skader naturens tjenester

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Forskningsrådet Transport 21 hva skjer nå?

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

2030-agendaen for bærekraftig utvikling

Det vises NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet (Grønn skattekommisjon) som ble sendt på høring 9. desember Høringsfristen er 9. mars 2016.

Viken fylkeskommune fra 2020

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Presentasjon fellesnemnda 16. mars

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Konkrete bærekraftsmål

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

Med blikket rettet mot 2021

Naturmangfoldloven er viktig

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Transkript:

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov

FNs bærekraftsmål Tiltak for å oppfylle ett mål, må ikke redusere mulighetene for å nå andre mål

Stockholm Resiliene Centre ØKONOMI SAMARBEID: sektorer, folk, næringsliv SAMFUNN NATUR/ BIOSFÆRE Pollinering Primærproduksjon Vannrensing Friluftsliv Karbonbinding Matproduksjon Tømmer

Verden står overfor store utfordringer IPCC Klimapanelet Menneskene bruker 70% av isfritt landareal på verdensbasis. Klimautslipp, tap av økosystemer 23 % av menneskeskapte klimautslipp kommer fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk Bærekraftig bruk av arealer er en forutsetning for å nå klimamålet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 ⁰C

Verden står overfor store utfordringer Naturpanelet En million (av 8) arter er truet av utryddelse. Arealendringer viktigste årsak til tap Tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringer Gjennomgripende samfunnsendringer må til for å nå FNs bærekraftsmål IPCC Klimapanelet Menneskene bruker 70% av isfritt landareal på verdensbasis. Klimautslipp, tap av økosystemer 23 % av menneskeskapte klimautslipp kommer fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk Bærekraftig bruk av arealer er en forutsetning for å nå klimamålet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 ⁰C

Hva truer naturmangfold i Norge? Rødliste for arter 2010 Rødliste for arter 2015 Liten endring i hva som er de viktigste årsak til trusler (9 av 10 arter er påvirket av arealendringer) Noe økt betydning av klimaendringer og fremmede arter, men andel av arter som trues av disse faktorene er lav Naturindeks 2014 På land Arealendringer I havet Klima Beskatning

tatus bærekraftig utvikling i Norge Nasjonalt rapporteres status i nasjonalbudsjettet. Finansdepartementet 2008-2012 ble status for bærekraftindikatorer rapportert Fra 2015 utgår omtalen av bærekraft Fra 2017 omtalen av bærekraft kom inn igjen med tekstlig beskrivelser. Indikatorer inngår ikke- så hva er de faktiske trendene for bærekraft i Norge? Indikatorer for bærekraftig utvikling. Statistisk sentralbyrå 2012 siste oppdatering av bærekraftsindikatorene 2014 siste nettsak om forskning på bærekraftig utvikling

NOU-2013:10 NOU-en fokuserer på naturens bidrag til økonomi og menneskets helse og velferd og synliggjør behovet for å ta miljøhensyn Å ivareta naturgoder er en forutsetning for bærekraftig utvikling 9

NOU-2013: Nasjonalregnskap og miljøregnskap Ødeleggelse og forringelse av natur inngår ikke i dagens regnskapssystemer Ødeleggelser kan gi høyere Brutto Nasjonal Produkt (BNP) Ingen minusposter for forringelse av natur eller redusert kvalitet på naturgoder/ økosystemtjenester Kan føre til overforbruk -knapphet på naturkapital ikke synlig, og det tas dermed ikke hensyn til dette. Flere positive bidrag fra naturen inkluderes ikke Varer og tjenester fra økosystemer som bidrar til velferd, økonomi, helse og sikkerhet Verdier som skapes ved velfungerende økosystemer Fellesgoder- ren luft reint vann inngår ikke Foreslår å utvikle overordnede indikatorer for overordnet politikk

Etablering av mer fornybar kraft i Norge- et klimatiltak (fram til 2022) Oppgradering og fornying av linjenettet: 130 milliarder Oppgradering og etablering av kraftproduksjon ca 180 milliarder Thema Consulting Group (Februar, 2013)

Grønn omstilling-hva er det? En omfattende grønn omlegging og nytenkning må til for at vi skal klare å løse klima- og miljøutfordringene vi står overfor. Den grønne omstillingen vil handle om mye mer enn bare å begrense global oppvarming og andre negative miljøeffekter. Vi må finne nye økonomiske og teknologiske muligheter som gir en mer bærekraftig samfunnsutvikling, nye måter å forvalte naturressursene på, og vi må organisere byer og lokalsamfunn på bedre måter. Tankemåter og adferdsmønster må endres. Grønn omstilling kan være en positiv og mobiliserende kraft for samfunnsmessig endring og nye former for verdiskaping. Men den innebærer viktige veivalg og prioriteringer. Grete Moe Rusten, Håvard Hårstad 2018 Bok om grønn omstilling Den fjerde industrielle revolusjonen vil endre Norge. Vi må satse på kunnskap og høy teknologisk kompetanse for å lykkes i den grønne omstillingen statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (21. april 2016)

Utfordringer framover; Bærekraftig utvikling og grønn omstilling Helhetlige løsninger: Tiltak for å oppfylle ett bærekraftsmål, må ikke redusere mulighetene for å nå andre mål Fornybar energi en del av løsningen på bærekraftsmålene for å redusere klimaendringene og ren energi til alle Fornybar energi - minst mulig negative effekter av fornybar energi på liv på land og liv under vann. Fornybar energi rettferdig foredling av godene. Hvem vinner og hvem taper? Hva er naturverdier sosiale verdier? Fornybar energi- helhetlige løsninger kan gi industriell utviklinginnovasjon og infrastruktur og konkurransefortrinn

Apropo grønn omstilling

Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto