Bærum Kommunale Pensjonskasse Dato: 2019-06-13
2019-06-13 Side 2 av 23
Oppdragsgiver: Bærum Kommunale Pensjonskasse Oppdragsgivers kontaktperson: Beate Aasen Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Birte Riddervold Teigen Fagansvarlig: Anine Margit Jensen Andre nøkkelpersoner: J02 2019-06-13 Oppdatert etter kommentarer fra kunde BiRTe AnJen BiRTe B01 2019-06-12 For kommentar kunde BiRTe AnJen BiRTe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 3 av 23
Sammendrag Med utgangspunkt i Kommunegården i Bærum, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn (grunnforhold) Flom i vassdrag (herunder isgang) og Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Brann/eksplosjon ved industrianlegg Transport av farlig gods Elektromagnetisk stråling Støy Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for Transport av farlig gods. Det ble derfor utført en risikoanalyse av dette temaet. Analysen av hendelsen viste akseptabel risiko, men det er ikke foreslått risikoreduserende tiltak, annet enn ordinær beredskaps av nødetatene. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Det er identifisert følgende risikoreduserende tiltak, disse er oppsummert i kap. 5.2 Side 4 av 23
Innhold 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Forutsetninger og avgrensninger 6 1.3 Begreper og forkortelser 6 1.4 Styrende dokumenter 7 1.5 Grunnlagsdokumentasjon 8 2 Om analyseobjektet 10 2.1 Beskrivelse av analyseområdet 10 2.2 Planlagt tiltak 10 3 Metode 11 3.1 Innledning 11 3.2 Fareidentifikasjon 11 3.3 Sårbarhetsvurdering 11 3.4 Risikoanalyse 12 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 12 Vurdering av risiko 12 3.5 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 14 4.1 Innledende farekartlegging 14 4.2 Vurdering av usikkerhet 16 4.3 Sårbarhetsvurdering 17 Sårbarhetsvurdering ustabil grunn 17 Sårbarhetsvurdering flom i vassdrag og stormflo 17 Sårbarhetsvurdering vind/ekstremnedbør (overvann) 18 Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon ved industrianlegg 18 Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods 18 Sårbarhetsvurdering elektromagnetisk felt 18 Sårbarhetsvurdering støy 19 Sårbarhetsvurdering trafikkforhold 19 Sårbarhetsvurdering eksisterende kraftforsyning 20 Sårbarhetsvurdering fremkommelighet for utrykningskjøretøy 20 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 21 5.1 Konklusjon 21 5.2 Oppsummering av tiltak 21 6 Vedlegg 1 Risikoanalyse 23 Side 5 av 23
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risikoog sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 17) gir sikkerhetskrav til naturpåkjenninger (TEK 17 7-1 til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturpåkjenninger. Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» (rev. 2014) krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, og tap av stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, tap av stabilitet og/eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Side 6 av 23
Uttrykk Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen 1.4 Styrende dokumenter Under vises en oversikt over styrende dokumenter som er grunnlag for denne ROS-analysen. Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 1.4.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 1.4.3 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR-2017-06-19-840 2008 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1.4.4 Veiledning om tekniske krav til byggverk 2017 Direktoratet for byggkvalitet 1.4.5 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.6 Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.7 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2016 Helse- og omsorgsdepartementet 1.4.8 Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.9 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai 2014 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Side 7 av 23
Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.10 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven 1.4.11 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg NA-rundskriv 2014/08 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 Statens vegvesen 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Under vises en oversikt over grunnlagsdokumenter som er benyttet i arbeidet med denne ROS-analysen Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.1 BKP-HEA07-V01, Kommunegården i Sandvika Områdestabilitet og BREEAM 1.5.2 BKP-POL-V01, Kommunegården Sandvika flomrisiko og BREEAM 2019-01-22 2018-12-07 1.5.3 Referat avklaringsmøte ABBV 2018-12-18 1.5.4. Brannteknisk uttalelse 2018-10-18 1.5.5 VA notat 01 Vann, overvann og spillvann 2019-01-25 1.5.6 BKP-POL05-V02-RIAKU 2019-02-15 1.5.7 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 1.5.8 NVE-veileder nr. 7-2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. 1.5.9 NVE-veileder nr. 8-2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. 1.5.10 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging - Grunnlag for innsigelse. 2005-05-31 Norconsult Norconsult Roar Jørgensen AS Roar Jørgensen AS Erichsen & Horgen Norconsult Rapport fra arbeidsgruppe 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5.11 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern 1.5.12 Bebyggelse nær høyspenningsanlegg 2017 Statens strålevern 1.5.13 Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 8 av 23
Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.14 Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret 1.5.15 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge 1.5.16 Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.17 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2017 Mattilsynet m.fl 1.5.18 Trusselvurdering 2018 Politiets sikkerhetstjeneste 1.5.19 Fokus Etterretningstjenestens vurdering av sikkerhetsutfordringer 1.5.20 Temaveiledning: Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko 1.5.21 Veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) 1.5.22 Temaveiledning om innhenting av samtykke (forskrift om håndtering av farlig stoff 17) 2018 Etterretningstjenesten 2013 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.23 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. Side 9 av 23
2 Om analyseobjektet 2.1 Beskrivelse av analyseområdet Eiendommen ligger på Arnold Haukelands plass 2,4,6,8,10,12 og 14 i Sandvika. Eiendommen ligger mellom Sandvikselven, E18, E16 og Arnold Hauklands plass, gårds-/bruksnummer: 52/127. Figur 1 Oversiktskart over Kommunegården og nærliggende områder 2.2 Planlagt tiltak Kommunegården i Sandvika skal totalrehabiliteres. Bygget vil ferdigstilt bestå av ca. 41 000 m2 BTA inkl. parkering. Ferdigstilt skal bygget inneha 1300 aktivitetsbaserte arbeidsplasser, og det skal tilfredsstille energiklasse A og BREEAM-NOR «Outstanding». Bygget er på totalt syv etasjer inkludert teknisk rom på tak. I hellende terreng delvis under bakkenivå er etasjene U1 og U2 som benyttes til parkering, garderobe, treningsrom, lager etc. Arbeidet er delt i to entrepriser: en riveentreprise og en totalentreprise bygg. Etter ferdigstilt riveentreprise er bygget strippet ned til betongdekker og søyler, med unntak av deler av konstruktiv riving som utføres i neste entreprise. Byggentreprisen omfatter komplette bygningsarbeider for ny kommunegård, samt nevnte konstruktive rivning. Prosjektet skal ferdigstilles for innflytting i juni 2021. Side 10 av 23
3 Metode 3.1 Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1). Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref. 1.4.8). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Vurdering av usikkerhet gjøres basert på det kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for ROS-analysen. Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg 1. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. 3.2 Fareidentifikasjon En fare er en kilde til en hendelse, eksempelvis brann, ekstrem vind, ulykke. Farer er ikke stedfestet og kan representere en "gruppe hendelser" med likhetstrekk. En hendelse er konkret, eksempelvis med hensyn til tid, sted og omfang. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref. 1.4.8) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.3. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Sårbarhetskategori Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Beskrivelse Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Side 11 av 23
3.4 Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.3, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg 1. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Stabilitet og Materielle verdier. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ingen skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader < 100 000 kr 2. Liten konsekvens Personskade Ubetydelig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader 100 000-1 000 000 kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Kortvarig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Skade på eller tap av stabilitet med noe varighet* Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Varige skader på eller tap av stabilitet* Svært store materielle skader > 100 000 000 kr * Med stabilitet menes svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Side 12 av 23
Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 1.4-3 Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 3.5 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. Side 13 av 23
4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref. 1.4.8), men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Tabell 4.1 Oversikt over relevante farer Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn (grunnforhold) Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Skog- / lyngbrann Radon Det er ifølge DSB kartinnsynsløsning ingen aktsomhetsområder eller faresoner for skred i eller i nærheten av planområdet (ref. 1.5.23). Tema er ikke relevant for videre vurdering. Det aktuelle planområdet ligger under marin grense. Eksisterende grunnundersøkelser kan tyde på kvikkleire i området. Geoteknisk rapport eller grunnundersøkelser fra byggetid er ikke tilgjengelig. (ref. 1.5.1). Tema vurderes videre Bygningen ligger i et område med sikkerhetsklasse F3 iht. TEK17 (flomrisiko fra stormflo og elver <1.1000) Bygningen ligger imidlertid ved siden av flomvei som er identifisert av Bærum kommune. Det har skjedd at vann kommer inn i parkeringshuset (U2) ved store nedbørsmengder (ref. 1.5.2). Tema vurderes videre Se beskrivelse for flom i vassdrag. U2 ligger på kote 2,8 som er høyere enn sikkerhetsklasse F3 som er på kote 2,16 (Bærum kommune høyder) (ref. 1.5.2) Tema vurderes videre sammen med Flom i vassdrag Tiltaket har et stort takareal der avrenning av overvann må håndteres. Ca. 800m2 areal utenfor bygningen er også kommunal grunn. Avrenning fra dette området vil kunne bidra til uønsket overvann ved ekstremnedbør. Tema vurderes videre Ikke relevant for planområdet. Området ligger innenfor aktsomhetsgrenser for moderat til lav radon stråling i henhold til DSBs kartinnsynsløsning (ref. 1.5.23). TEK 17 legger til grunn at det ved nybygg kan være radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoneres deretter. Krav går fram av 13-5 i TEK 17. Det er registrert verdier over anbefalt grenseverdier i eksisterende bygg. Statens strålevern anbefaler ar radonreduserende tiltak skal gjennomføres. Det forutsettes at dette ivaretas Tema vurderes ikke videre. Side 14 av 23
Fare VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Dambrudd Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Vurdering Det ligger en hydrogenstasjon 125 meter fra Kommunegården. Tema vurderes videre Det er ingen kjente kilder som kjemikalier i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Entreprenør må ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy under anleggsfasen for å unngå kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning. Tema vurderes ikke videre. Kommunegården ligger i nærhet til E18 og avkjøring til E16, samt at det går tunnelsystem med trafikkert vei under bygget. Det transporteres farlig godt i alle ADR-klasser unntatt klasse 6.2 på E18 og E16. Tema vurderes videre Hovedføringskabel til hele Bærum går under bygget. Elektromagnetisk stråling vil avgis fra denne. Styrke på feltet avhenger av størrelse på kabel og hvor dypt denne ligger (ref. 1.5.7). Tema vurderes videre Ikke relevant for planområdet. Bygningen ligger i nærhet til veisystemer i sør og sør-øst og nærhet til boliger i nord (ca. 30 meter fra fasade til boliger). Bygningen er utsatt for støy fra omkringliggende veier og tekniske installasjoner kan avgi støy for nærliggende boliger. Tema vurderes videre. Eksisterende VA anlegg og ledningsanlegg ligger i ytterkant av bygg nordvest/nord-øst. Påvisning av VA-anlegg og ledningsnett, og tiltak for å beskytte disse/midlertidig omlegging i anleggsgjennomføringen, forutsettes utført i forkant av arbeidene. Tema vurderes ikke videre Det går veisystem under bygget, men både veisystem og Kommunegården er eksisterende anlegg/bygg. Ferdig bygg vil ikke medføre en økt risiko knyttet til trafikkforhold. Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Bygget er avgrenset med smale bygater, fortau og gangfelt på to sider og motorvei og avkjøringsrampe på to andre sider. Det er mange myke trafikanter ved storsenter, kino, næringsvirksomhet og boliger i umiddelbar nærhet. Tema vurderes videre Hovedføringsledning til hele Bærum går under bygget. Denne må hensyntas under anleggsperioden. Tema vurderes videre Ingen private grunnvannsborrehull, og det er ingen inntakspunkt for drikkevannskilder ifølge karttjenesten Granada (ref. 1.5.23). Tema tas ikke videre Side 15 av 23
Fare Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Vurdering TEK 17: 11-17 stiller krav til tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Oppstillingsplass og fremkommelig antas ivaretatt ut fra slik det løses per i dag. Oppstillingsplass er langsetter fasade i Arnold H Plass, samt på vei langsetter elva på nordøstre side av bygget, ref. referat fra møte med ABBV (ref. 1.5.3). Slokkevann for brannvesenet SÅRBARE OBJEKTER Sårbare bygg* Tilgjengelighet skal ivaretas også i anleggsfasen. Det er trangt i området og kø på veier i nærheten, anleggsmaskiner/utstyr samt parkerte biler kan gi forlenget utrykningstid for brannmannskap. Tiltak for brannsikring i byggeperioden er videre beskrevet i Brannteknisk uttalelse (ref. 1.5.4). Tema vurderes videre TEK 17: 11-17 stiller krav til tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Bygget er definert i tiltaksklasse 3. Det er i dag vurdert at brannvannsdekningen ikke er tilfredsstillende (ref. 1.5.5). Forslag til tiltak for å oppnå tilstrekkelig slokkevann for brannvesenet er foreslått i RIVA notat (ref.1.5.5) og det forutsettes at dette følges opp videre i prosjektering av bygg Tema vurderes ikke videre Ingen sårbare bygg i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Tema vurderes ikke videre. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger SÆRSKILTE FORHOLD VED PLANOMRÅDET Det bør vurderes adgangskontroll for å hindre uvedkommende tilgang til bygget. Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger basert på dagens trusselbilde. Tema vurderes ikke videre. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 Vurdering av usikkerhet Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan det medføre at de vurderinger som er gjort i ROS-analysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimaframskrivninger er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i slike kvalitative analyser. Dette tilsier at det ikke er mulig å beregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer. Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet. Side 16 av 23
4.3 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Ustabil grunn (grunnforhold) Flom i vassdrag (herunder isgang) og Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Transport av farlig gods Støy Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Sårbarhetsvurdering ustabil grunn Det aktuelle planområdet ligger under marin grense (ref. 1.5.1). Eksisterende grunnundersøkelser kan tyde på kvikkleire i området. Bygget er fundamentert på rammede betongpeler. Planlagte endringer i bygget er vurdert å gi større vertikale krefter noen steder. Kompenserende tiltak er å bore nye stålkjernepeler til berg. Betongmur/tørrmur for flomsikring vil gi begrenset belastning på terrenget og er vurdert til å ikke påvirke stabiliteten negativt. Tiltaket vurderes å ikke påvirke områdestabiliteten negativt. Gitt at lokal områdestabilitet ivaretas i detaljprosjekteringen og anleggsgjennomføring, vurderes området som lite sårbart for ustabil grunn. Sårbarhetsvurdering flom i vassdrag og stormflo Kommunegården ligger ved vestre bredden til Sandvikselva ca. 400 m oppstrøms utløpet til fjorden. Ifølge BKP-POL03-VO1 -flomrisiko og BREEAM, ligger U2 på kote 2,8 (Bærum høyder). NVE utførte et flomsonekartleggingsprosjekt i Sandvika i 2003 og har beregnet flomvannstander i Sandvikselva tom. 500- års flom. 200- og 500-års flomvannstanden ved Kommunegården er hhv. kote ca. 1,7 og 1,8 (Bærum høyder). Basert på resultatene fra flomsonekartleggingen er det skjønnsmessig estimert at 1000-års flomvannstand ligger på kote ca. 1,9. Flomsonekartleggingen viser at det er stormflo som er dominerende i dette området, vannføringen i Sandvikselva har bare en sekundær effekt. Flomsonekartet viser at Kommunegården ligger utenfor 500-års flomsone. Om Kommunegården skal ligge i et område med lav årlig sannsynlighet for stormflo, dvs. sikkerhetsklasse F3 (flomrisiko <1:1000) i henhold til 7-2 i TEK 17 inkludert klimapåslag, må den ligge over kote 2,162. Dette inkluderer en sikkerhetsmargin og forventet havnivåstigning pga. fremtidig klimaendring. U2 ligger på kote 2,8 (Bærum høyder) og Kommunegården vil derfor ikke være utsatt for stormflo eller flom fra elva. Laveste del av bygningen ligger mer enn 600 mm over 1000-års flomvannstand (ref. 1.5.2). Tiltaket vurderes som lite sårbart for flom i vassdrag og stormflo. Side 17 av 23
Sårbarhetsvurdering vind/ekstremnedbør (overvann) «Avrenningen fra eiendommen skjer fra tre hovedområder 1) taket, 2) harde flater mot nord (Arnold Hauklands plass) og 3) grøntarealer med mindre asfaltflater mot øst (Sandvikselva) og mot sør og vest (E18 og avkjøringsrampe). Felles for alle avrenningsområdene er at de ledes til Sandvikselva. For områdene 1 og 2 ledes disse via kommunal overvannsledning Ø600/Ø800 i teknisk kulvert langs nordsiden av bygget. For område 3 er det registrert et sluk med antatt direkte utløp til elva.» Overnevnte beskrivelse er hentet fra notat om overvannshåndtering (ref. 1.5.5). Sammenlignet med før rehabilitering endres område 2 i forhold til dagens situasjon. Her reduseres maksimal avrenning vesentlig i forhold til dagens situasjon gjennom etablering av et regnbed ved grøntarealet mot Sandvikselva. Det er planlagt å etablere ny ledning til Sandvikselva for å ta ca. 50 % av regnvann fra tak. Mot E 18 ligger en vareinngang der drenslinjer viser at det kan komme vann inn i bygget. Parkeringsanlegg under bakken, med innkjøring fra Claude Monets alle, er også vurdert som et område der det kan samles mye vann ved ekstremnedbør. Det forutsettes videre vurderinger og evt. tiltak i detaljprosjektering for å hindre vann i å gjøre skade.. Tiltaket ansees som lite til moderat sårbart for ekstremnedbør/overvann og nødvendig tiltak skal ivaretas i detaljprosjektering og drift av bygget. Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon ved industrianlegg Det ligger en hydrogenstasjon 125 meter fra Kommunegården. Den 10/6-2019 var det en stor eksplosjon ved hydrogenstasjonen. Det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter som senere ble innsnevret til ca. 300 meter, alle innenfor den gitte sikkerhetssonen ble evakuert. Hydrogenanlegget er designet for uønskede hendelser, men skader kan oppstå på nærliggende bygg. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbart for hydrogentanken. Det må ved kommunegården utarbeides gode evakueringsplaner med gitte oppmøtesteder, samt etasjeansvarlige for evakuering. Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Det transporteres farlig gods i alle ADR-klasser unntatt klasse 6.2 på E18 og E16 som ligger sør-øst og sørvest for kommunegården, samt i tunnel under bygget. Kommunegården har en moderat sårbarhet hvis det skjer en ulykke med farlig gods på nevnte veier da trafikken foregår tett på bygget Tema risiko analyseres i vedlegg 1. Sårbarhetsvurdering elektromagnetisk felt Hovedføringskabel til hele Bærum går under bygget. Elektromagnetisk stråling vil avgis fra denne. For 300 kv/400 A vil feltene være 0,6 μt 10 meter fra kabelen, for 132 kv/200 A vil feltene være 0,3 μt 10 meter unna. Magnetfeltene rett over jordkabler kan være 10-15 μt for de største overføringene. Kabling av 22 kvledninger gir lave felt, i størrelsesorden 0,3 μt, rett over kabelen og 0,1 μt 5 meter fra kabelen (ref. 1.5.7). Påvirkning på personer fra elektromagnetiske felt vil være avhengig av dybde på kabel, størrelse på kabel og hvilke rom som ligger i nærhet til kabel. Side 18 av 23
Gitt usikkerhet vurderes tiltaket å være moderat sårbart for elektromagnetisk felt, men det er ikke nok grunnlag for å gjennomføre en hendelsesbasert risikoanalyse. Elektromagnetisk stråling fra hovedføringskabel under bygg må videre utredes. Sårbarhetsvurdering støy For innendørs støynivå legges grenseverdier fra NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper» til grunn. Angitte bruksformål i de ombygde etasjene av kommunegården inkluderer serveringssteder, helsebygg og kontorlokaler. Av disse stilles det kun krav til innendørs støynivå fra utendørs støykilder i kontorer, møterom, behandlingsrom og liknende. iht. NS 8175. I brukstid er denne grenseverdien LpAT 35 db iht. standardens lydklasse C. Det er gjort beregninger av støy fra nærliggende veier og beskrevet tiltak for lydkrav til vinduer og glasstak for å tilfredsstille grenseverdier gitt i NS8175. I henhold til NS 8175 klasse C er grenseverdi utenfor kontorvindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller annen bygning satt til LpAF,max 45 dba. Nærmeste vindu i eget bygg vil være enten kontorvindu plan 4 eller utenfor glasstak, avhengig av hvor tilluft og avkast plasseres. Grenseverdi utenfor vindu ved nærmeste bolig er henholdsvis LpAF,max 45 dba (dag, kl. 07-19), LpAF,max 40 dba (kveld, kl. 19-23) og LpAF,max 35 dba (natt, kl. 23-07). Korteste avstand fra nærmeste bolig er ca.30 m fra fasade. For å ivareta grenseverdier utenfor egen fasade, inkludert vindu og glasstak, og utenfor nærmest boligfasader, må RIV sette begrensinger i støynivå utenfor avkast/inntak i egen fasade. Dimensjonering gjennomføres etter at utstyr er valgt og etter endelig plassering av tilluft/avkast (ref. 1.5.6). Gitt at tiltakene, både for å skjerme støy fra veier samt valg av riktig utstyr for ventilasjon følges opp, vil Kommunegården være lite sårbart for støy fra omkringliggende veier og ikke påvirke nærliggende boliger med uakseptabel støy. Sårbarhetsvurdering trafikkforhold Bygget er avgrenset med smale bygater, fortau og gangfelt på to sider og motorvei og avkjøringsrampe på to andre sider. Det er mange myke trafikanter ved storsenter, kino, næringsvirksomhet og boliger i umiddelbar nærhet, ferdig bygg vil ikke gi økt sårbarhet med tanke på trafikkforhold i forhold til dagens situasjon. Kommunegården er lite sårbar for tema trafikkforhold. Det vil i anleggsperioden være mye tunge kjøretøy i området for både uttransport av rivemasser og inntransport av materialer og utstyr. Tilkomst til anleggsområdet vil være via veier der det er mange myke trafikanter. Anleggsmaskiner og riggområdet vil måtte etableres på områder der normaltsett 3.person oppholder seg, og gjøre tilgjengelig areal for 3.person mindre. Konflikter kan oppstå ved til- og uttransport. Påkjørsel kan gi alvorlig konsekvens. Anleggsområdet forutsettes inngjerdet og konflikter med 3.person vil derfor reduseres. Anleggsperioden og byggefasen vil kun være en begrenset tidsperiode. Det må for anleggsfasen utarbeides gode prosedyrer og oppfølging som ivaretar dette. Det må gjennomføres tiltak som sikrer myke trafikanter i nærhet til anleggsområdet. Gitt at tiltak iverksettes i anleggsperioden vurderes det som lite sårbart. Side 19 av 23
Sårbarhetsvurdering eksisterende kraftforsyning Hovedføringsledning til hele Bærum går under bygget. Skade på denne eller hindret adkomst til denne i byggefasen vil være kritisk. Eiere av kabler og føringer i kulverten må få atkomst til kulvert ved behov, og entreprenøren må bistå i slike tilfeller. Entreprenør må sikre dialog og samarbeid med kraftleverandør. Det må gjennomføres kabelpåvisning slik at hovedføringskabel hensynstas i anleggsfasen. Eksisterende kraftforsyning og hovedføringsledning vil ikke påvirkes av bygg ved ferdig rehabilitering. Planområdet og anleggsperioden vurderes som lite til moderat sårbart for eksisterende kraftforsyning, men det gjennomføres ikke en hendelsesbasert risikoanalyse av tema. Sårbarhetsvurdering fremkommelighet for utrykningskjøretøy TEK 17: 11-17 stiller krav til tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Oppstillingsplass og fremkommelig antas ivaretatt ut fra slik det løses per i dag. Oppstillingsplass er langsetter fasade i Arnold H Plass, samt på vei langsetter elva på nordøstre side av bygget, ref. referat fra møte med ABBV (ref. 1.5.3). Byggearbeider og anleggsperioden medfører økt risiko for brann. Brann kan få store konsekvenser for mennesker, materielle verdier og fremdrift i byggesaken. Tilgjengeligheten for utrykningskjøretøy skal derfor også ivaretas i anleggsfasen. Det er trangt i området og kø på veier i nærheten, anleggsmaskiner/utstyr samt parkerte biler kan gi forlenget utrykningstid for brannmannskap. Tiltak for brannsikring i byggeperioden er videre beskrevet i Brannteknisk uttalelse (ref. 1.5.4). Gitt at tiltak beskrevet blir fulgt opp i anleggsgjennomføringen ansees området å være lite sårbart for fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Side 20 av 23
5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn (grunnforhold) Flom i vassdrag (herunder isgang) og Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Brann/eksplosjon ved industrianlegg Transport av farlig gods Elektromagnetisk stråling Støy Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for Transport av farlig gods. Det ble derfor utført en risikoanalyse av dette temaet. Analysen av hendelsen viste akseptabel risiko, men det er ikke foreslått risikoreduserende tiltak, annet enn ordinær beredskaps av nødetatene. Identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet er beskrevet i tabell under. Tiltakene er identifisert både igjennom fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering og risikovurdering. 5.2 Oppsummering av tiltak Fare Ustabil grunn Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Lokalstabilitet skal ivaretas i detaljprosjektering og anleggsgjennomføring Overvann/ekstremnedbør Det tilrådes at det gjennomføres videre vurderinger og eventuelle tiltak i den videre prosjektering for å hindre vann inn i kjeller og parkeringsanlegg. Radon Brann/eksplosjon ved industrianlegg Elektromagnetisk stråling Nødvendige tiltak skal vurderes i detaljprosjektering for å hindre forhøyede verdier av radon i bygg. Det må ved kommunegården utarbeides gode evakueringsplaner med gitte oppmøtesteder, samt etasjeansvarlige for evakuering. Påvirkning på personer fra elektromagnetiske felt vil være avhengig av dybde på kabel, størrelse på kabel og hvilke rom som ligger i nærhet til kabel. Elektromagnetisk stråling fra hovedføringskabel under bygg må videre utredes. Side 21 av 23
Støy VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Beskrevne tiltak for å skjerme for støy fra E18 skal gjennomføres. Videre vurderinger av ventilasjonsutstyr skal gjøres i detaljprosjektering for å sikre at etterlevelse av støykrav mot naboer overholdes. Påvisning av VA-anlegg og ledningsnett, og tiltak for å beskytte disse/midlertidig omlegging i anleggsgjennomføringen, forutsettes utført i forkant av arbeidene Det skal gjøres spesielle vurderinger for å sikre transport til og fra byggeplassen. 3.person skal kunne ferdes trygt i området i byggefasen. Det må for anleggsfasen utarbeides prosedyrer og oppfølging som ivaretar sikkerhet for 3.person og arbeidstaker. Entreprenør må sikre dialog og samarbeid med kraftleverandør. Det må gjennomføres kabelpåvisning slik at hovedføringskabel hensyntas i anleggsfasen. Tiltak beskrevet i Brannteknisk uttalelse skal gjennomføres. Bygget er definert i tiltaksklasse 3. Det er i dag vurdert at brannvannsdekningen ikke er tilfredsstillende (ref. 1.5.5). Forslag til tiltak for å oppnå tilstrekkelig slokkevann for brannvesenet er foreslått i RIVA notat (ref.1.5.5) og det forutsettes at dette følges opp videre i prosjektering av bygg. Side 22 av 23
6 Vedlegg 1 Risikoanalyse Ulykke med farlig gods som medfører brann/eksplosjon Drøfting av sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet: Det transporteres farlig gods i alle ADR-klasser unntatt klasse 6.2 på E18 og E16 som ligger sør-øst og sør-vest for kommunegården, samt i tunnel under bygget.. DSB mottar årlig 40-70 hendelser med farlig gods. Bærum kommune har ikke hatt hendelser med farlig gods mellom 2006-2015, og det er registrert få trafikkulykker på strekningen ved bygget. Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Sannsynligheten vurderes til moderat. Konsekvens: Transport av farlig gods er underlagt strenge retningslinjer for å sikre sikker transport. Planområdet er sentralt og utrykningstiden er kort. Dette er med å redusere konsekvensene ved en slik hendelse En eventuell ulykke vil kunne føre til brann eller eksplosjon og i ytterste konsekvens påvirke bygningen. Det settes ofte en evakueringsradius på 500 meter fra skadesteder hvor det er ulykke med farlig gods, avhengig av hva slags stoffer som fraktes. Det vurderes til moderat som konsekvens for liv og helse. For stabilitet vurderes det at evakuering av bygg kan medføre liten konsekvens for stabilitet slik det defineres av DSB. Konsekvensen for materielle verdier vurderes til moderat. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X x X Materielle verdier x x X Stabilitet x x X Side 23 av 23