Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal?



Like dokumenter
Innledning. Innledning. Skantid,, matrise, bildekvalitet. Skantid. Pixel og Voxel. En enkel sinuskurve. Faseforskyvning

Paramagnetisme. Ferromagnetisme. Spole. Diamagnetisme. Spole for å lage B 0. Induksjon

Innledning. Skantid, matrise, bildekvalitet. Pixel og Voxel. Innledning. En enkel sinuskurve. Faseforskyvning

Paramagnetisme. Ferromagnetisme. Diamagnetisme. Spole. Spole for å lage B 0. Induksjon

Kap 1 Bloch-likningen RF-eksitasjon Relaksasjon. MR på 2 minutter 2/12/2009 FYS Del 1-1 MR-basics

Oppspinn og kvantesprang

EPR og NMR spektroskopi Del 1: Innledning

Tirsdag 15. april. et stykke materie er bygd opp av atomer, dvs av atomære magnetiske dipoler med magnetisk dipolmoment j = 1...n. m j. m

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

MR fysikk for radiologer. Andreas Abildgaard Enhet for abdominalradiologi Rikshospitalet, OUS

FORSIDE MR-bilde AV EN APPELSIN AV KNUT NORDLID

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kap 27

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning:

Onsdag og fredag

,QQOHGQLQJ 3-1/ )DJ 67( 6W\ULQJ DY URPIDUW \ / VQLQJVIRUVODJ WLO YLQJ

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Elektrisk og Magnetisk felt

MAGNETISK RESONANS TOMOGRAFI

KONTIUNASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Innledning NMR/EPR NMR-spektroskopi del 1 NMR spektroskopi del 2

Innledning NMR/EPR NMR-spektroskopi del 1 NMR spektroskopi del 2

Sekvensoptimalisering i MR-basert diffusjonstensor avbilding

Løsningsforslag til øving 13

Øvelsen går ut på å bestemme lydhastiheten i luft ved å undersøke stående bølger i et rør. Figur 2.1: Kundts rør med lydkilde og lydmåler.

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Atomets oppbygging og periodesystemet

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

EKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid:

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

UNIVERSITETET I OSLO

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON

Magnetisk resonans historikk og teoretisk grunnlag

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Magnetisk resonanstomografi (MR)

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Kap Rotasjon av stive legemer

[B] (U) UTLEGNINGSSKRIFT.Nr

University of Oslo. Department of Physics. FYS 3710 Høsten EPR spektroskopi. EPR-Labotratory

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 11. Veiledning: november.

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 17. desember 2007 kl K. Rottmann: Matematisk formelsamling (eller tilsvarende).

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

EKSAMENSOPPGAVE. Dato: Fredag 01. mars Tid: Kl 09:00 13:00. Administrasjonsbygget B154

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 8 Elektrisitet og magnetisme. 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. E.

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kortfatta målsetning:

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

KONTIUNASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

5:2 Tre strålingstyper

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Innhold. Innledning 13

NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4120 FYSIKK. Fredag 9. desember 2005 Tid: kl

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 17. desember 2007 kl

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

Husk å skrive kandidatnr øverst til høyre på arkene!

5:2 Tre strålingstyper

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 høsten 2007

Løsning til øving 17 for FY1004, våren 2008

TMA Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 3 Versjon 1.2

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

UNIVERSITETET I OSLO

Er naturkonstantene konstante?

Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi

Masterclass i partikkelfysikk

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl

3-point Dixon feittsuppresjon

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 10 Elektrisitet og magnetisme

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid:

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

Dataøving 2. TTK5 Kalmanfiltrering og navigasjon Løsningsforslag

1 Forord Takk!... 11

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 11. august 2006 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

Retningen til Spontane Prosesser

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.

EKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 30. mai 2006 kl

Transkript:

Begrep Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Rune Sylvarnes NORUT Informasjonsteknologi Høgskolen i Tromsø MR - fenomenet magnetisk resonans NMR - kjerne MR, vanligvis brukt om MR på lab (karakterisering av stoff) MRI - MR imaging: Bruk av MR til avbildning => det vi gjør Hoveddeler Hvordan få et signal? Hva måles og avbildes? Hvordan kode signalene i forhold til posisjon? Kommunikasjon Magnettomografi er dialog med atomkjernene på naturens premisser. Hvordan få et signal? Kjernepartiklene og kjernene roterer rundt sin egen akse => kjernespinn. Ladninger i bevegelse skaper magnetfelt (f.eks. rundt en strømledning) Kjernespinn gir magnetisk moment => som jordkloder med Nord- og sydpol Eksempel: Hydrogen Siden mye H i kroppen => vanligst å avbilde => PROTONER + Proton Elektron Både elektronet og protonet er ladde partikler i bevegelse. Ladninger i bevegelse skaper magnetfelt. 1

Spinnkvantetall For å være aktuelle for oss må kjernene ha enten odde antall protoner eller odde antall nøytroner som gir karakteristisk spinnkvantetall I 0. I kan være 0, ±½, ±1, ± ¾, Eks: 12 C har I = 0 og er uaktuell for MR 1 H har I = ½ og er aktuell for MR 31 P har I = ½ og er aktuell for MR Vanligst å avbilde Vektorer Spinn har en retning og en verdi ( lengde ) dvs. en VEKTOR. Vi kan kommunisere med enkelte atomer Vanligvis (uten ytre magnetfelt): Spinn i alle retninger => totalt magnetfelt av mange kjerner summeres til 0 (vektorsum). Uten magnetfelt Uten ytre påvirkning er protonenes magnetfelt retning vilkårlig Med statisk magnetfelt Utsettes protonene for for et et ytre magnetfelt skjer følgende: B 0 introduseres Introduserer et sterkt, statisk, homogent magnetfelt ofte kalt B 0. Typisk verdi 0,5T (Tesla), 1,5 T (også 0,2 T, 1,0T) Hva skjer? Vev får netto magnetisk moment Kjerner spinner rundt B 0 (presesserer) Fig 23-6 og kalles LARMOR PRESESJON Retningen er parallell (opp) eller anti-parallell Larmorfrekvensen Protonene vil vil dreie rundt hovefeltet (B (B 00 ) med en en frekvens som er er proposjonal med hovedfeltet. Dreie frekvensen kalles Lamor frekvensen (f (f L ): ): B 0 f L = k B 0 (ned) med B 0 2

Larmorfrekvensen Proporsjonalitetskonstanten k er avhengig av hvilke kjerner vi ser på og er gitt av den gyromagnetiske ratio for det aktuelle stoff. Vinkelhastigheten ω = 2πf Larmorfrekvensen Siden kjernespinnene har en størrelse og en retning, brukes ofte vektornotasjon f L = k B 0 og γ k = 2 π For H er γ = 268 MHz/T som gir k = 42,58 MHz/T gir ω = γ B 0 ω = γ B 0 med ω = vinkelhastighet i MHz γ = gyromagnetisk ratio, spesifikk for ulike stoff tab.23-1 B 0 = statisk magnetfelt Resonans Larmorfrekvensen gir mulighet for resonans Ved å tilføre energi med frekvens lik Larmorfrekvensen til noen kjerner, vil disse kjernene få tilført energi For å kommunisere med Hydrogen velger vi resonansfrekvens lik Larmorfrekvensen til H, dvs. 42,58 MHz dersom B 0 = 1T Parallell-antiparallell Et Et proton proton i i antiparallell tilstand tilstand kansellerer magnetfeltet til til et et proton proton i i parallell tilstand. + = 0 Prøvens temperatur og og ytre ytre magnetfelt påvirkning avgjør avgjør overskuddet av av protoner i i parallell tilstand. Magnetfeltet som som genereres av av overskuddet av av protoner i i parallell tilstand tilstand kalles kalles magnetiseringen M: M: + + + + + = M Lite overskudd av parallelle Anti parallelle spinn har høyere energi nivå enn parallelle => flertallet av spinn er parallelle med B 0. P.g.a. romtemperatur vil også mange spinn være antiparallelle Ved romtemperatur ca. 1 mer parallell enn antiparallell pr 1 000 000 spinn! I en prøve på 10 23 kjerner vil bare ca. 10 17 kjerner (en milliontedel) gi signal. Magnetisk dipolmoment Egenskap til magnet som indikerer hvor raskt magneten vil rette seg inn etter et ytre magnetfelt. Gyromagnetisk ratio γ er gitt av spinnkvantetallet og det magnetiske dipolmomentet: MDM γ = ID Larmorfrekvensen er svært følsom. Samme kjerner vil i ulike molekyl/kjemiske forbindelser påvirkes av svake perturbasjoner (variasjoner) i magnetfeltet. I MRI brukes dette til å kode posisjonen i bildene. 3

I, MDM, γ og ωfor noen kjerner Kvantefysikk Larmorfrekvensen er lik frekvensen til elektromagnetisk stråling som kan absorberes i en overgang fra en spinntilstand til en annen (for eksempel fra parallell til anti-parallell). Hittil: Kvantefysikk på kjernenivå. Vektorsummen av alle spinn gir magnetiseringen M Vi kan ofte konsentrere oss om M (makroskopiske størrelse) når spinnbevegelsen skal beskrives. M i mennesket Magnetiseringen Er prøven som plasseres i et ytre magnetfelt (B 0 ) et menneske, blir mennesket selv magnetisk: B 0 M M er summen av alle spinn opp og ned = > retning langs B 0 M preseserer IKKE rundt B 0, men er summen av alle kjernene som preseserer Med kun B 0 : Likevekt => intet signal Fjern likevekten! Hvordan få signal? Bruker RF-puls (radiofrekvens) magnetfelt med ønsket resonansfrekvens => B 1 => kjerner ser B 0 +B 1 => M vil spiralisere seg vekk fra B 0 -aksen RF = B 1 := f L B 1 velges lik larmorfrekvensen til de kjerner vi ønsker å avbilde => RF-puls velges lik resonansfrekvensen som er Larmorfrekvensen til de kjernene vi vil undersøke => RF-puls = B 1 settes lik resonansfrekvens = ff L 4

Oppsummering Pasient i sterkt magnetfelt B 0 (1 T = 10 000 gauss, jordmagnetfeltet er ca. 0,5 gauss) Paramagnetisme (magnetisme som oppstår i et magnetfelt) gir magnetiseringsvektor M RF-puls (kalt B 1 ) tilfører kjerner energi men KUN de kjerner som har Larmorfrekvens lik den tilførte RF-pulsen Roterende koordinatsystem Vi innfører koordinatsystem som roterer (som en platespiller eller karusell) med Larmorfrekvensen =>Slipper spiraliseringsbevegelsen Siden B 1 varierer med Larmorfrekvensen eksiteres bare bestemte kjerner (for eksempel 1 H) Frekvens i radiobølgeområdet => kalles RF-puls (står på kort stund) x RF-flip z α M y RF-flip: α = γb 1 t Vektor dekomponering M spiraliserer vekk fra B 0 -aksen (z-akse) Deler opp M i M z langs z-aksen M y langs y-aksen M x langs x-aksen evt. M xy i xy-planet x M z z M y M y @KIG-95 90 RF-puls 90º RF-puls => slår M ned i xy-planet dvs. 90º i forhold til M før pulsen ble gitt. Virkelig koord.sys: I roterende koord.sys: B 1 For M z : 180 RF-puls 180º puls => snur M 180º relativt M før pulsen ble gitt B 1 5

Relaksasjon FID Etter eksitasjon er kjerner ute av likevekt => Søker tilbake til likevekt M går tilbake til, men relaksasjon er ulik i xy-planet og i z-aksen. Free induction decay Etter eksitasjon er kjerner ute av likevekt => Søker tilbake til likevekt => Relaksasjon Setter spole langs x eller y-aksen og måler signal indusert FID Referanser Kjell-Inge Gjesdal, Ullevål sykehus http://mritutor.com/ http://www.cis.rit.edu/htbooks/mri/inside.htm http://www.users.on.net/vision/papers/hardware/hardw are.htm Curry et al, Christensen s Physics of Diagnostic Radiology, Lea & Febiger, 1990) Philips, Basic Principles of MR Imaging, 2nd ed 6