RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7
Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved en for og konsekvensene av de uønskede hendelsene». Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-1, og punktet Internkontroll i 8 i Brann og eksplosjonsvernloven, legger opp til at eier skal kunne dokumentere at bygget/objektet oppfyller krav i dagens lovverk og forskrifter, at bruken er i samsvar med forutsetninger, og at sikkerhetsnivået er tilfredsstillende etter dagens bruk av byggverket/objektet. Brannsikkerhetsstyring er et spesialtilfelle av generell sikkerhetsstyring. Med brannsikkerhetsstyring mener vi derfor alle systematiske tiltak som settes i verk for å oppnå og opprettholde et fastlagt brannsikkerhetsnivå (NS 3901). Grovanalyse kan for enkle analyseobjekter være en tilstrekkelig risikoanalyse. Har din virksomhet betydelig brannrisiko kan det hende at skjemaet ikke kan benyttes. Det anbefales da å ta kontakt med Brann og redning for veiledning på valg av metoder. Tiltaksplan er ikke en del av denne risikoanalysen, men en etterfølgende plan for gjennomføring av de risikoreduserende tiltak som er beskrevet i selve analysen. Med bakgrunn i det ovenstående gjennomføres det en grov -risikokartlegging og -vurdering av objektet med fokus på eiers og brukers plikter. «Det er sannsynlig at det usannsynlige kan skje» Aristoteles 348-322 f.kr. Mål Vi ønsker med analysen å avdekke behov for risikoreduserende tiltak, og rangere hendelser i forhold til risiko ved «skriv inn navnet på objektet». Risiko dreier seg alltid om noe som kan skje i framtiden. Risikoanalysen skal avdekke risikoen knyttet til et tiltak, en aktivitet, et system eller en situasjon. ROS analysen er av vurderende art (kvalitativ), og tar utgangspunkt i nå situasjonen. For å oppnå vårt mål med analysen må vi i hovedsak svare på de tre grunnleggende spørsmålene: 1. Hva kan gå galt? 2. Hva er en for at de uønskede hendelsene inntreffer? 3. Hvilke konsekvenser kan hver av de uønskede hendelsene medføre? Analysen er utført av: Skriv inn navn og tittel på deltakerne Mars Side 2 av 7
Basislisten gjennomgås for hvert delobjekt og danner grunnlaget for etablering av spesifikke lister over uønskede hendelser (dimensjonerende hendelser). Basislisten beskriver områder som hendelsene utledes fra. Hendelser som ikke har skjedd, men som vurderes å kunne skje, må også være med. Ikke alle hendelsene er aktuelle for hvert delobjekt. Det vil være behov for å komme med tilføyelser og strykninger. EKSEMPEL PÅ BASISLISTE: BASISLISTE 1. Opplæring og brannøvelser 2. Instrukser og planer 3. Bortfall av strøm 4. Brannspredning utenfra 5. Arbeid som medfører risiko for brann 6. Arbeid med lettantennelig stoff 7. Rømning av personer 8. Bortfall av brannteknisk anlegg 9. Svekkelse/endring i brannskillende konstruksjon 10. Manglene vedlikehold/ettersyn av brannteknisk utstyr. 11. Lang innsatstid pga. dårlig orienteringsplan 12. Bruk av åpen ild, fakler, stearinlys m.m. 13. Brannteknisk utstyr ikke kontrollert 14. Menneskelig feilhandlinger 15. Besøk av funksjonshemmede 16. Overnatting i bygg som ikke ment for slik bruk 17. Bemanning på natt, risikoklasse 6 bygg De sett av scenarier/hendelser vi velger vil altså være avhengig av hva slags risiko vi vil ha kontroll over og som er nødvendig å dokumentere. Det er viktig å undersøke hvilke erfaringer som finnes fra lignende objekter f.eks. ved hjelp av statistikk, erfaringsdata m.m. Grovanalysen kan starte ved å stille spørsmålene: 1. Hva kan begynne å brenne? 2. Hvordan kan det brenne? F.eks. flammebrann eller ulmebrann 3. Hvorfor? Årsaken til at branntilløpet kan oppstå, hvordan vil det kunne antennes? 4. Hvor kan det oppstå? 5. Når kan det oppstå? F.eks. hele døgnet, også når det er fullt av folk. AKSEPTKRITERIER: RISIKOMATRISE: Mars Side 3 av 7
Vi benytter følgende nivå for SANNSYNLIGHET: S-NIVÅ KRITERIER S1: Liten a: Hendelsen er ukjent i bransjen, sjeldnere enn 1 hendelse pr.100 år. b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes (1 gang pr. 100 år eller oftere) c: Trusselvurdering tilsier at S2: Middels S3: Stor S4: Svært stor hendelsen er lite sannsynlig a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år b: Hendelsen kan oppstå i løpet av de neste 10-50 år c: Trusselvurderingen tilsier at hendelsen er middels sannsynlig a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig b: Enheten har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet c: Faglig skjønn og føre- var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i løpet av de neste 1-10 år d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i enheten, 10 ganger pr. år eller oftere b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor Vi benytter følgende nivå for KONSEKVENS K-NIVÅ KRITERIER K1: Liten a: Mennesker: Ubetydelige konsekvens personskader (Ufarlig) b: Miljø: Ubetydelig påvirkning, ingen miljøskade Omdømme ikke truet, ingen eller K2: Middels konsekvens (En viss fare) K3: Stor konsekvens (Farlig) K4: svært stor konsekvens (Kritisk) ubetydelige økonomiske tap a: Mennesker: Mindre personskade b: Miljø: Kortvarig påvirkning, mindre miljøskader Omdømme truet, moderate økonomiske tap a: Mennesker: Betydelig personskade. b: Miljø: Langvarig påvirkning, betydelige skader på miljøet Omdømme langvarig tapt, stort økonomisk tap. a: Mennesker: Alvorlige personskader, mulig uførhet, dødsfall. b: Miljø: Langvarig svikt og svært alvorlige skader på miljøet Omdømme tapt, svært store økonomiske tap. Gjennom fastsetting av risiko sorterer vi listen over uønskede hendelser i tre grupper: 1. Hendelser med en eller flere forekomster av Rød risiko 2. Hendelser med en eller flere forekomster av Gul risiko 3. Grønne hendelser (ivaretas av HMS systemet) Vi ser på følgende faktorer med tanke på rangeringen: A= Mennesker B= Miljø Omdømme/økonomi/Materiell Sannsynlighet K1 = Liten (Ufarlig) K2 = Middels (En viss fare) Konsekvens K3 =Stor (Kritisk) K4 = Svært stor (Katastrofalt) S4 =Svært stor Gul 4 Rød 8 Rød 12 Rød 16 S3 =Stor Grønn 3 Gul 6 Rød 9 Rød 12 S2 =Middels Grønn 2 Grønn 4 Gul 6 Rød 8 S1 =Liten Grønn 1 Grønn 2 Grønn 3 Gul 4 Ut fra slik kategorien for og konsekvens er definert her, vil hendelsen fra øvre venstre hjørne til nedre høyre hjørne representere om lag samme risiko. Dette er fordi det er om lag de samme hoppene mellom de ulike kategoriene for som konsekvens. Rød: Høy risiko. Uvisst utfall, fare for tap, usikkert eller uberegnelig utfall av et tiltak. Gul: Vis aktsomhet. Risikoen er middels men ikke akseptabel. Forebyggende tiltak skal iverksettes for å få ned risikoen. Grønn: Lav risiko. Risikonivået er akseptabelt. SANNSYNLIGHET x KONSEKVENS= RISIKO Vedrørende akseptkriterier: Det er tilstrekkelig at ett kriterium(a-d) er innfridd for å kvalifisere til et S-nivå. Alle hendelser skal vurderes i forhold til grunnleggende sikkerhetstiltak, og relevante punkter i Internkontroll/HMS-systemet. Mars Side 4 av 7
Eksempel på risikoanalyse (Grovanalyse): Sannsynlighet/frekvens hentes fra skategorier. Ved vurdering av «skade på hva» hentes dette fra konsekvenskategoriene. ID Nr Aktivitet Hendelse (Hentet fra Basislisten) 1 1. Opplæring og brannøvelser Årsaker/ Trussel Utløsende hendelse (hva,hvor,når) Manglende/mange lfull opplæring/ menneskelige feilhandlinger Vurdering av Rangering: 1 til 4 (Se s kategori) Menneske (A) Vurdering av konsekvens (Se konsekvenskategori) Miljø (B) Øk/ Omdømme (C) Risiko-verdi Risikoreduserende tiltak Merknad/ Ansvarlig 3 4 A=12 Det må utarbeides en spesifikk risikoanalyse for denne hendelsen. Skade på hva? Alvorlige personskader, mulig uførhet, dødsfall. B= 2 7. Rømning av personer Sperret rømningsvei 2 4 A=8 Kontrollrunder, oppslag om forbud mot lagring.. Skade på hva? Alvorlige personskader, mulig uførhet, dødsfall. B= 3 16. Overnatting i Personer som ikke bygg som ikke er kjent med ment for slik bruk bygget. Ikke tilstrekkelig rømningstid m.v. 2 3 0 3 A=6 Dokumentasjon på opplæring. Etablere rutiner. Følge opp de som ikke deltar. Skade på hva? Alvorlige personskader, mulig uførhet, dødsfall. Omdømme langvarig tapt, stort økonomisk tap. B=0 6 Skjema for risikoanalyse (Grovanalyse): Mars Side 5 av 7
ID Nr Aktivitet Hendelse (Hentet fra Basislisten) Årsaker/ Trussel Utløsende hendelse (hva, hvor, når) Vurdering av Rangering: 1 til 4 (Se s kategori) Menneske (A) Vurdering av konsekvens (Se konsekvenskategori) Miljø (B) Øk/ Omdømme (C) 1 A= Risiko-verdi Risikoreduserende tiltak Merknad/ Ansvarlig 2 A= 3 A= 4 A= Mars Side 6 av 7
USIKKERHET I ANALYSER AV DENNE ART Fokus i en analyse av denne art (Hazid/Grovanalyse) er normalt rettet mot risikoestimatene og bruken av disse i beslutningsprosessen. Risikoanalysen er vårt redskap for å håndtere og uttrykke usikkerhet. Usikkerheten i denne analysen består i hovedsak aleatorisk usikkerhet. Dette er en usikkerhet som skyldes naturlig variasjon eller tilfeldighet, den kalles også iboende usikkerhet og ikke reduserbar usikkerhet. Elementer av epistemisk usikkerhet vil alltid være tilstede. Epistemisk usikkerhet skyldes mangel på kunnskap og kan reduseres ved tilgang på kunnskap. Epistemisk kunnskap kalles gjerne subjektiv kunnskap, eller reduserbar usikkerhet. Epistemisk usikkerhet kan knyttes opp mot uvitenhet. Uvitenhet kan deles i to typer: Bevisst og ubevisst uvitenhet. Bevisst uvitenhet er å ta hensyn til dette i risikoanalysen. Ubevisst uvitenhet er når vi tror at vi vet noe, men i virkeligheten er uvitende. Dette er den farlige typen uvitenhet. Det kan være mange faktorer som bidrar til at resultatene fra en risikoanalyse blir usikre. Alle uønskede hendelser blir for eksempel ikke avdekket. Parameterusikkerhet vil generelt kunne påvirke analysen. Mange av parametrene som er tilgjengelige vil inneholde en viss usikkerhet, og dermed bidra til usikkerhet i de resultatene som framkommer. Konsekvensusikkerhet vil forekomme i enhver analyse av denne art fordi det er umulig å kunne forutsi alle konsekvenser som hendelser vil kunne medføre. Ved å bruke denne utprøvde analysetypen som er tilpasset området og formålet, fjerner vi automatisk en del av usikkerheten knyttet til metoden. REFERANSELISTE: LOV-2002-06-14-20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. FOR 1996-12-06 nr.1227: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i Virksomheter Krav til risikovurderinger NS 5814:2008 Veiledning til NS 5814 Risikoanalyse av brann i byggverk Veiledning til NS3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk NS 3901:2012 «Ved bruk av dette dokumentet må kilde oppgis». Mars Side 7 av 7