Adaptogener Hva er det, og hvorfor er de så viktige i urtemedisinen? Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1
Hva er adaptogener? Det var den russiske legen Nikolai Lazarev som i 1947 definerte et adaptogen som et middel som gjør at kroppen kan motstå alvorlige fysiske, kjemiske og biologiske stressfaktorer ved å bygge opp en uspesifikk motstandskraft mot slikt stress, og dermed tillate organismen å tilpasse seg (adapt) til stressede situasjoner. Et adaptogen skal fremme en balanserende effekt på ulike systemer i kroppen, inkludert immunforsvaret, nervesystemet og hjerte- og karsystemet. Men det var først i 1968 at Israel I. Brekhman og I.V. Dardymov ga en formell og funksjonell definisjon på hva adaptogener er. 2
For at en urt skal kunne klassifiseres som et adaptogen, må den tilfredsstille tre betingelser: Betingelse 1 Et adaptogen må framvise en uspesifikk effekt i kroppen. Det må øke motstandskraften mot en rekke stressfaktorer, inklusive fysisk, kjemisk og biologisk stress. Betingelse 2 Et adaptogen skal ha en normaliserende eller balanserende virkning på fysiologien som er uavhengig av den patologiske tilstanden. Betingelse 3 Et adaptogen må ikke være giftig eller skadelig for mottageren og det må ikke influere på kroppens normale funksjoner mer enn nødvendig. 3
Forenklet kan vi si at adaptogener er ikke giftige remedier som fører til en uspesifikk respons på stress, og de har en normaliserende innflytelse på kroppen. Adaptogener fremmer helsen ved å kunne ha følgende virkninger: Regulerer kroppens reaksjon på stress Øker aktiviteten i hjernen Styrker immunforsvaret Virker som en antioksidant Virker avgiftende og leverbeskyttende Øker blodsukkermetabolismen Øker kroppens motstandskraft Øker kroppens utholdenhet 4
Eksempler på adaptogene planter: Det finnes ikke noen endelig liste over adaptogene planter. Angivelser av hvor mange adaptogene planter som finnes, varierer derfor mye. Dette er noen av de plantene som regnes som adaptogener: Rosenrot (Rhodiola rosea) Schisandra (Schisandra chinensis) Russisk rot (Eleutherococcus senticosus) Reinrot (Leuzea carthamoides) Ginseng (Panax ginseng) Cordonklokke (Codonopsis pilosula) Gynostemma (Gynostemma pentaphyllum) Astragalus / kinesisk mjelt (Astragalus membranaceus) Maitake (Grifola frondosa) Chaga / kreftkjuke (Inonotus obliquus) 5
Rosenrot Vitenskapelig navn: Rhodiola rosea Familie: Bergknappfamilien Utbredelse: Sirkumpolar Anvendt plantedel: Rotstokken og bladene 6
Rosenrot (Rhodiola rosea) Rosenrot virker på hele kroppen, og effekten er ikke knyttet til ett spesielt organ. Urten bedrer oksygenopptaket og gir økt utholdenheten. Rosenrot fungere som en antioksidant som bekjemper frie radikaler på en effektiv måte. Rosenrot er nyttig for hjertet ved at den minsker mengden av stresshormoner, i tillegg til at den normaliserer blodtrykket, blodsukkernivået, kolesterolmengden og kaliumkonsentrasjonen i blodet. Rosenrot kan gi bedre hukommelse og større motstandskraft mot psykiske påkjenninger. Planten stimulerer til vektreduksjon hos overvektige mennesker. 7
Flere seriøse studier viser at rosenrot kan ha positiv virkning på seksuallivet hos både menn og kvinner. Rosenrot kan være et bedre alternativ enn prikkperikum ved angst og depresjoner. Preparater med rosenrot har vist seg å virke som motgift mot flere narkotiske stoffer. Rosenrot brukes enklest som ferdigpreparater, men man kan lage urtete eller tinktur av røtter man høster selv. Mange ferdigpreparater på det norske markedet er laget av rosenrotekstrakt importert fra Østen (og kan være av tvilsom kvalitet) Rosenrotblad er rike på vitamin C, og kan brukes som mat, enten friske eller kokt. 8
Egenskaper til rosenrot: Adaptogen med rask virkning Stressdempende Blodtrykksregulerende Blodsukkerregulerende Kolesterolregulerende Bedrer oksygenopptaket Prestasjonsøkende Hjertestimulerende Antioksidant Afrodisiakum Rosenrot brukes bl.a. ved: Fysisk og psykisk stress Nedsatt vitalitet Manglende sexlyst Impotens Tretthet Depresjon Svak hjertefunksjon Overvekt 9
10
11
12
Schisandra Vitenskapelig navn: Schisandra chinensis Familie: Schisandrafamilien Utbredelse: Nordøst-Kina, Korea og Japan Anvendt plantedel: Fruktene 13
14
Egenskaper til schisandra: Adaptogen Styrkende Oppkvikkende Beroligende Nervestyrkende Blodtrykksregulerende Leverbeskyttende Hostestillende Afrodisiakum Schisandra kan brukes ved: Stress Depresjon Søvnløshet Irritabilitet Glemskhet Nevroser Dårlig syn Kortpustethet Dårlig blodsirkulasjonen Konsentrasjonsproblemer Hepatitt Hoste og astma Impotens Hyppig vannlating Morgendiaré Nattsvetting 15
Russisk rot sibirsk ginseng, taigarot Vitenskapelig navn: Eleutherococcus senticosus Familie: Bergflettefamilien Utbredelse: Nordøstlige Kina, østlige Russland, Korea og Hokkaido Anvendt plantedel: Roten 16
Egenskaper til russisk rot: Adaptogen Generelt styrkende Immunregulerende Stimulerer binyrefunksjonen Kolesterolsenkende Blodsukkersenkende Blodtrykksregulerende Bremser aldringsprosessen Beskytter mot forkjølelser og influensa Russisk rot kan brukes ved: Stress Nedsatt immunforsvar Infeksjoner Tretthet Utmattelse og svekkelse Manglende utholdenhet Kronisk tretthetssyndrom Kreft Impotens Virusinfeksjoner Soppinfeksjoner Klimakterieplager Blodsukkersvingninger Lavt blodtrykk 17
Reinrot Vitenskapelig navn: Leuzea carthamoides Familie: Kurvplantefamilien Utbredelse: Sør-Sibir Anvendt plantedel: Røttene 18
Egenskaper til reinrot: Adaptogen Øker arbeidskapasiteten Styrker innlæringsevnen Bedrer hukommelsen Antibakteriell Krefthemmende Stimulerer sentralnervesystemet Stimulerer dannelsen av røde blodceller Reinrot kan brukes ved: Stress Utmattelse Angst Depresjon Impotens Rekonvalesens etter langvarig sykdom 19
Når kan vi ha nytte av adaptogener? Cordonklokke Codonopsis pilosula Kinesisk mjelt Astragalus membranaceus 20
STRESS Adaptogener har evnen til å regulere kroppens reaksjon på stress gjennom at de senker den stressinduserte utskillingen av binyrehormoner. Adaptogenene vil bidra til å redusere skader på vev som skyldes stress, i tillegg til å redusere symptomene på kroniske sykdommer som er knyttet til stress. De kan også motvirke for tidlig aldring som skyldes stress. Alle adaptogener har antistress-egenskaper. 21
TRETTHET Adaptogener bedrer en persons arbeidskapasitet og sørger for en stabil energiflyt gjennom dagen. De hjelper til å øke yteevnen, utholdenheten og rekonvalesensen etter hardt fysisk arbeid. Adaptogener stimulerer leveren til å omdanne glykogen til glukose, og gir dermed mer energi som kroppen kan bruke. I tillegg er adaptogener effektive til å fremme mental aktivitet. 22
BINYRETRETTHET Når en person er under stress, blir det produsert og frigjort mer stresshormoner. Adaptogener hjelper binyrene til å respondere mer effektivt og fornuftig på denne økningen av hormoner. Når stresset er blitt borte, hjelper adaptogenene binyrene til raskere å dempe produksjonen av stresshormoner. Adaptogenene støtter også binyrefunksjonen ved å gi cellene mer energi og beskytte mot oksidativ skade. 23
IMMUNREGULERENDE Alle adaptogener kan brukes for å støtte immunsystemet. De regulerer immunforsvaret og har antioksidativ, betennelseshemmende og antiallergi virkning. Dette gjør at vi er bedre beskyttet mot akutte sykdommer som forkjølelse og influensa. ALDRING OG LIVSLENGDE Adaptogener har evnen til å forsinke den biologiske aldringsprosessen ved å redusere påvirkningen av fysiologiske aldringsfaktorer, primært stress og oksidasjon. 24
IDRETTSPRESTASJONER Adaptogener er blitt brukt for å øke idrettsutøveres prestasjoner. Særlig i Russland har forskere dokumentert verdien av at idrettsfolk bruker adaptogener for å øke utholdenheten og korte ned rekonvalesenstiden etter trening og ved idrettsskader. Kroppen bruker adenosintrifosfat (ATP) som energikilde. Noen adaptogener, f.eks. rosenrot, vil signifikant øke mengdene ATP og kreatinfosfat i musklene ved å øke nivåene av fettsyrer. Adaptogener øker også muskelstyrken og muskelmassen ved å påvirke mengden oksygen som er tilgjengelig ved langvarig fysisk anstrengelse. Adaptogener er ikke forbudt i idretten, og er naturlige og trygge alternativer til anabole steroider. 25
HJERNEFUNKSJONEN Adaptogener har en direkte virkning på helsen til nervesystemet. De normaliserer mengden nevrotransmittere i hjernen og brukes til å beskytte mot og behandle nevrologiske helseproblemer, f.eks. hodepine, migrene, Alzheimer s sykdom, demens og kronisk tretthetssyndrom. ANGST OG DEPRESJONER Mange adaptogener har angstdempende, antidepressiv og nervestyrkende virkning. 26
KREFT Mange adaptogener har krefthemmende virkning ved å fremme produksjonen av kroppens egne kreftbekjempende stoffer. Adaptogener kan også bidra til dempe immunundertrykkingen som skjer ved kjemoterapi og strålebehandling, og de kan beskytte mot at kreften kommer tilbake. 27
HJERTEKARSYSTEMET De fleste adaptogenene er ikke spesifikke styrkemidler for hjertet, men de har en rekke effekter som er gunstige for hjertekarsystemet. De virker blodtrykksnormaliserende, beskytter blodårene og har mildt blodfortynnende egenskaper, noe som bidrar til å redusere risikoen for hjerneslag. Noen adaptogener kan senke LDL-kolesterolet, og videre beskytte mot skader forårsaket av medisiner som er giftige for hjertet. I tillegg bedrer adaptogenene oksygentilførselen til hjertet. 28
FORDØYELSEN Adaptogener brukes sjelden som styrkemidler for fordøyelsen, men de støtter likevel mange aspekter av fordøyelsen og næringsopptaket. De kan f.eks. bidra til å regulere stoffskiftet og dermed motvirke at man går opp i vekt. LEVERBESKYTTENDE VIRKNING Mange adaptogener virker leverbeskyttende og kan hjelpe til å beskytte leveren mot at den skades eller fungerer dårlig. Ved å støtte leverfunksjonen, får vi mer energi og bedre vitalitet og velvære. 29
DIABETES OG BLODSUKKERREGULERING Adaptogener hjelper til å regulere blodsukkeret ved å holde kortisolnivåene i balanse og ved å støtte kroppens bruk av glukose. VEKTKONTROLL Adaptogener støtter vektkontrollen ved å regulere blodsukkeret, insulinmetabolismen og kortisolnivåene. Videre fremmer de fordøyelsen og regulerer stoffskiftet. 30
REGULERING AV KJØNNSHORMONENE Gjennom sin balanserende virkning på de nevroendokrine hormonene, vil adaptogener også kunne regulere og balansere kjønnshormonene og dermed funksjonen til reproduksjonsorganene. Noen adaptogener brukes for å få bedre opplevelsen ved sex, særlig hos personer som er trette, som er i underskudd av livskraft (qi eller prana), som er deprimerte eller som opplever angst. Adaptogener kan øke lysten hos begge kjønn, og de kan også bidra til å redusere tilfeller av infertilitet hos både menn og kvinner. 31
Adaptogene urter er våre viktigste medisinplanter. Av alle adaptogener, er rosenrot den viktigste. 32