Kommunalt ernæringsarbeid: lovverk og politiske føringer

Like dokumenter
Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

Gode helsearbeidere med riktige holdninger

Kravet til faglig forsvarlighet

Individuell plan (IP)

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

Turnuslegekurs

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Ernæring for voksne med sjeldne diagnoser og utviklingshemming Frambu Svein Olav Kolset. Erfaringer fra et pårørende perspektiv

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Retningslinje- og implementeringsarbeid

Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år

Helsepersonells handleplikt

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Sårbarhet og samfunnsansvar

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten et høyspesialisert lavterskeltilbud» - faglig forsvarlighet

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Fylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket. Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Jobber du i mitt hjem, eller bor jeg på din arbeidsplass? Kultur og tjenesteorganisering som premiss for egen bolig

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver

Meld.st.45 ( )

Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Er det god nok kunnskap og fokus på kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemming? Erfaringer.

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Tjenester og ytelser. Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Angelmans syndrom Frambu, 1. november

Margit D. Vånar, eldrerådgiver Skadeforebyggende forum

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Tilsyn og tap av rekvireringsretten

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Å leve med en sjelden diagnose

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Oversikt over aktuelt regelverk

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

Stavanger 27/ Jurist Wenche Natland Dahlen

Habilitering og rehabilitering

Pårørendes rett til informasjon og

Muligheter og rettigheter i utdanning og arbeid. Malin S. Finsrud, sosionom Frambu 5. september 2019

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Seksjonssjef Kristin Utseth Njerve, Helseavdelingen, fylkesmannen i Oslo og Akershus

Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator

Kommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Ofte stilte spørsmål

Menneskerettigheter for personer med demens

Nr. Vår ref Dato I - 2/ /

Dialogmøte med brukerorganisasjoner i Aust- og Vest-Agder

Sykehjem - korttidsopphold

Styring av innhold og omfang av praksisstudier

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

- til bry, eller en strategi for pasientsikkerhet?

Forsvarlighet i helselovgivningen

Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet

Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013

Nye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis. SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

recoveryverksteder.no

Transkript:

Kommunalt ernæringsarbeid: lovverk og politiske føringer Kapittel 4 i God mat for kropp og helse. Ernæringsarbeid for mennesker med utviklingshemming Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver/sosionom Malin S. Finsrud, sosionom Frambu, 24. oktober 2019

Individet i sentrum: Person med en sjelden diagnose og utviklingshemming Personens forutsetninger for kunne ta beslutninger og utføre oppgaver i dag har sin bakgrunn i historikken grad av utviklingshemming tilleggsdiagnoser eller syndromer diagnosespesifikke trekk

Relasjon mellom person med utviklingshemming og. pårørende andre beboere i bofellesskap naboer venner kolleger på arbeidsplassen eller dagsenteret nære tjenesteytere Mikrosystemet

Faglig forsvarlige og omsorgsfulle tjenester Anerkjent fagkunnskap Faglige retningslinjer Allmenngyldige samfunnsetiske normer I rett tid I tilstrekkelig omfang Med tilfredsstillende kvalitet

Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5.

Makro Ekso Meso Mikro Person Kulturelle normer, verdisystemer, regelverk m.m. Velferdstjenester, fastlege, nærmiljø m.m Samvirke innad i mikrosystemet Familie, venner, tjenesteytere m.m Forutsetninger; helse, interesser m.m Sosialøkologisk modell Urie Bronfenbrenner (1917 2005)

Rammebetingelser FN s menneskerettighetskonvensjoner Helsepersonelloven Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Kulturelle normer, verdisystemer, regelverk m.m. God mat for kropp og helse Kosthåndboken Forskrifter Veiledere Strategier Folkehelsearbeid Folkehelseloven Kommunal politikk og administrativt system Familiekultur Kultur og holdninger på arbeidsplassen

Hva kan tjenesteytere og personer med utviklingshemming støtte seg på? Rett til helse Rett til selvbestemmelse Rett til mat Rett til et helsefremmende kosthold Kommunens plikt og lederansvar Helsepersonellets ansvar Folkehelse

FNs menneskerettighetskonvensjoner: Verdenserklæringen for menneskerettigheter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP-konvensjonen) FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Lover Forskrifter (CRPD) Menneskerettsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven Folkehelseloven Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgtjenesten - Kvalitetsforskriften Forskrift om en verdig eldreomsorg - Verdighetsgarantien Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjeneste

Refleksjon Fra menneskerettigheter til praktisk arbeid Hvilke muligheter har du for å jobbe systematisk med kosthold og ernæring på din arbeidsplass? Reflekter og snakk sammen

Hvordan kan personen med diagnose konkretisere sitt tjenestebehov? Enkeltvedtak Klage Individuell plan

Enkeltvedtak Retten til å søke Forutsigbarhet og fleksibilitet, men tilstrekkelig spesifikke Krav til vedtaket Samhandling krever ressurser skrives i vedtaket

Klage Klage på innhold og gjennomføring Det nytter å klage mange saker omgjøres

Individuell plan Mål tiltak ansvarlig evaluering Kosthold, måltider og ernæring Tildeling av tjenester og tjenesteomfang Helhet, koordinering og samarbeid Medvirkning krever tilrettelegging

Det er hjelp å få Ombudsordningene Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons rettighetssenter Diagnosespesifikke brukerorganisasjoner

HANDLING SAMHANDLING PARTNER- ROLLE INDIVID BROBYGGER- ROLLE SYSTEM ANSVARS- ROLLE PÅDRIVER- ROLLE Vernepleierens kjerneroller, Brask, Østby og Ødegård, 2016

HANDLING SAMHANDLING Selvstendighet Selvstendighet Hjelp og støtte PARTNER- ROLLE BROBYGGER- ROLLE Hjelp og støtte INDIVID SYSTEM Tilpasning av omgivelsene Tilpasning av omgivelsene ANSVARS- ROLLE PÅDRIVER- ROLLE The Team Model, Juvenile Neuronal Ceroid Lipofuscinosis, Childhood Dementia and Education, Rokne og Elmerskog, 2019

(illustrasjonsbilde)