Innspillsmøte 12. juni 2017 - Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Kulturminister Linda Hofstad Helleland markerer starten på arbeidet med en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken gjennom å invitere organisasjoner, sammenslutninger og miljøer som driver med eller legger til rette for frivillighet til 12. juni i Oslo. Tema for innspillsmøtet Målet med dette oppstartsmøtet er å få frivillig sektors forventninger til den kommende stortingsmeldingen. Dette er det første av flere innspillsmøter. På møtet ber vi om innspill rundt følgende tema: og i framtiden? Frivillig innsats berører de fleste sider av samfunnslivet, og det er derfor viktig at det legges til rette på best mulig måte. Det er viktig at man sikrer koordinering av arbeidet som nå er lagt til Kulturdepartementet, og at de må kjenne til bredden i feltet for god tilrettelegging. Oppsummert kan vi si at staten legger best mulig til rette ved å gi bidrag til og samarbeide aktivt med de som koordinerer frivillig arbeid. Norges Frivilligsentraler er frivilligsentralenes egen landsorganisasjon, og vi arbeider for at alle de 418 frivilligsentralene i landet skal ha best mulige vilkår. Sentralene har samlet kontakt med og koordinerer nå opp mot 70.000 frivillige over hele landet. Se også vedlegg under. Hvilke temaer er de viktigst at blir berørt i en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken? Mange, fra at staten ved de ulike departementene bør ha et bedre samarbeid med kommunene, til at det må tilrettelegges bedre for de som vil bidra med frivillig innsats, noe som gjennom undersøkelser viser seg å være en hovedårsak til at ikke flere engasjerer seg. Et grunnprinsipp er vesentlig - at frivillig arbeid alltid må utføres på den frivilliges premisser. Tvungen, vedtatt eller beordret frivillighet vil dø. rekruttering av unge frivillige? Ved å ta med de frivillige/brukerne selv, gjerne via sine lokale nettverk og organisasjoner som kjenner dem lokalt og kan koordinere, og bidra med eksempler, stimuleringsmidler og annen støtte til at det bygges gode og mangfoldige opplegg på bakgrunn av disse innspillene.
Staten bør akseptere at sektoren som var en av fire ved hovedutvalgsmodellen fra 1988, kultursektoren, og som også ble opprettet nettopp for å bistå og samordne frivillig sektor og stå for utdeling av statlige stimuleringsmidler, er de som har hatt og svært mange steder fortsatt har best samarbeid med og kjennskap til frivillig sektor i sin kommune. Staten ved kulturdepartementet bør derfor i langt større grad enn i dag spille på «sin egen sektor», også når det gjelder frivillighet. I kulturloven, som i disse dager har ti års jubileum, og som noen kjempet for å få vedtatt fra rundt 1970, ligger det også mye frivillighet, ved at alle innbyggere her gis rett til både å oppleve og å delta i aktiviteter. For å få tid til så mange innspill som mulig, vil taletiden være begrenset til to minutter per innlegg. Det kan også sendes skriftlige innspill eller aktuelle spørsmål til frivillighetsmelding@kud.dep.no Vi gjør oppmerksom på at innspillene som sendes inn journalføres og regnes som offentlige dokumenter. De vil kunne bli publisert på regjeringen.no og brukt i arbeidet med den endelige stortingsmeldingen. Vi leser alle innspill vi får, men har ikke anledning til å besvare enkeltinnlegg.
Vedlegg: Frivilligsentralenes utvikling og økonomi De fleste av dagens 418 aktive frivilligsentraler har utgifter til lønn for daglig leder, samt ulike driftskostnader. Dette har normalt vært dekket gjennom tilskudd fra stat, kommune og annen lokal finansiering. Finansieringsformene er ulike fra sentral til sentral, og noen sentraler har f.eks. ikke tilskudd fra kommunen. Statstilskuddet for 2017 går via kommunene De siste 25 årene har det vært et svært vellykket samskapingsprosjekt mellom stat, kommune og lokale aktører og hvor departementet har overført statstilskuddet direkte til den enkelte sentral, basert på søknad og rapportering. Fra og med 2017 overføres midlene via den enkelte kommune. Midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Regjeringen har foreslått at tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. Det er likevel betydelig usikkerhet knyttet til hva dette faktisk innebærer. Det må klargjøres ytterligere hva premissene er for økt eller ny beregning til kommunen fra stat til Frivilligsentraler også i årene som kommer, slik at ikke status 31.12.2016 utgjør beregningsgrunnlaget i all fremtid, slik KS og Norges Frivilligsentraler har fått opplyst. Det bidrar ikke til hensiktsmessig utvikling av sentralene rundt om i landet slik vi trenger for å skape gode lokalsamfunn. Potensialet i Frivilligsentralene er enormt, og det må gis gode vekstvilkår. Den opprinnelige politiske beslutningen om at dette kun var en administrativ endring av utbetaling av statstilskuddet til frivilligsentralene kjennes fremdeles utrygg for både den enkelte frivilligsentral, men ikke minst for kommunene som ikke kjenner premissene for finansieringen godt nok fremover. For de sentraler som har kommunal finansiering, er forutsetningen som før: Kommunen gir sitt lokale tilskudd til frivilligsentralen i tillegg til det som kommer fra staten. Derfor er det nå viktig at kommunen og frivilligsentralen sammen sørger for at denne omleggingen ikke endrer de økonomiske vilkårene som sentralen er basert på. Norges Frivilligsentraler er i ferd med å avslutte en undersøkelse om hvordan endring i tilskuddsordningen har slått ut i 2017. Det er vårt mål å følge opp undersøkelsen årlig, for å få best mulig oversikt over utviklingen. Foreløpig ser vi at de aller fleste ikke har endrede vilkår og økonomi fra 2016 til 2017, med ganske få unntak hvor kommunen kutter sitt tilskudd. Denne undersøkelsen gjøres som et minimum av et øyeblikksbilde, siden departementet kun registrerer hvilke sentraler som etableres eller legges ned i 4-årsperioden. Vi mener det må komme på plass et skikkelig følgeforskningsprosjekt på omleggingen av en så betydelig statlig satsning over 25 år og som fremtidens lokalsamfunn er så avhengige av. Det bør knyttes til forskningsmiljø som ISF/Rokkansenteret med forskning på sivilsamfunn eller Agderforskning som har et eget program for OFFRI (samarbeid mellom frivillighet og det
offentlige) e.l. for å kunne gi det kunnskapsgrunnlaget man trenger for å vurdere resultatene av omleggingen både underveis og etter 4 år. Felles midler til kompetanse og utvikling Departementet har i hele frivilligsentralenes historie også bevilget tilskudd til felles satsing. Dette handler bl.a. om drift av nettverk for daglige ledere, drift av regioner og regionsamlinger, nasjonal satsing på profil, nettsider og kompetanseheving, samt etablering av nye frivilligsentraler. Disse midlene har vært utbetalt til nettverksledere og basisgruppene i hver enkelt av de fire regionene landet har vært delt opp i. Etter endringen ble også disse felles midlene fordelt og overført til hver enkelt frivilligsentral gjennom kommunen. Dette dreier seg om ca 4 millioner pr. år, eller kr. 8.000,- pr. sentral. Dette betyr at i rammeoverføringen til kommunen ble summen kr. 365.000,- til hver sentral (kr. 357.000 + 8.000), basert på hel stilling som daglig leder, og etter hvilke sentraler som var godkjent i 2016. Norges Frivilligsentraler var redd for at grunnlaget for samarbeid, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling hos sentralene ville bli sterkt redusert dersom disse midlene til felles satsing ble overført til kommunene på denne måten. Norges Frivilligsentraler arbeidet derfor for at felles midler skulle beholdes av fellesskapet og utbetales som før til regionene eller til Norges Frivilligsentraler. Vi meldte dette i åpen høring i Stortingets Familie- og kulturkomite og Kommunal- og forvaltningskomite i oktober i fjor. Vi anser de nettverk, fylkeslag og regioner som er utviklet gjennom flere tiår for å være svært viktige for mulighetene hver frivilligsentral har for å kunne videreutvikles, samarbeide ut over eget område, hente inn gode eksempler og heve kompetansen. Vi tror at det arbeidet vi gjør på dette området er av uvurderlig betydning for at frivilligsentralene kan utvikles videre og vokse. Potensialet er meget stort, men muligheten for å miste et system som staten har brukt 25 år på å bygge opp er også stort, ved at man «slipper taket» på denne måten. De beste, de bevisste og de som vil sterkt nok klarer seg helt sikkert videre i lokaldemokratiets navn, men mange av de øvrige står i fare for å bli borte dersom man ikke har en overbygging og gir bistand på nivåene over den enkelte sentral. Norges Frivilligsentraler, som nyetablert landsdekkende organisasjon, bistår nå fellesskapet til beste for alle landets frivilligsentraler og enda viktigere alle lokalsamfunnene hvor frivilligsentralene har sitt virke. Vi mener fremdeles at det bør avsettes sentrale statlige midler til drift av organisasjonen samt kompetansemidler til faglig utvikling og nettverksarbeid på tvers i landet, selv om dette ikke ble gjennomført år 1. Det er en kjensgjerning at selv om alle kommuner er glad i og ser nytten av sin(e) egen/egne sentral(er), så settes det ikke av midler til nettverksarbeid og kompetansedeling utover egne kommunegrenser. Det kan en organisasjon som Norges Frivilligsentraler bistå med organiseringen av om statlig nivå er villig til å sette av midler
til det som vi har all erfaring med er gode investeringer som genererer innsats verdt det mangedobbelte. Fra våre vedtatte vedtekter: Norges Frivilligsentraler er en landsdekkende interesseorganisasjon for landets frivilligsentraler, og er politisk og livssynsmessig uavhengig. Norges Frivilligsentraler har følgende formål: 1. Å bidra til utvikling av frivilligsentralene som viktige velferds og samfunnsaktører. 2. Å arbeide for gode rammevilkår for frivilligsentralene. 3. Å sikre muligheter for kompetanseutvikling for alle som er involvert i frivilligsentralene. 4. Å arbeide for synliggjøring av frivilligsentralene. 5. Å utvikle samarbeid med aktuelle offentlige instanser, og med frivillige organisasjoner og sammenslutninger. 6. Være et felles talerør. Vi er gjerne i dialog med alle initiativ til beste for gode lokalsamfunn der alle landets frivilligsentraler inngår og hvor Norges Frivilligsentraler kan bidra positivt på landsnivå. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill og håper frivillighetens premisser holdes høyt også i årene fremover. Med vennlig hilsen Norges Frivilligsentraler Arvid Askø Styreleder