Rapport_ Forsvarsbygg

Rapport_ Forsvarsbygg OPPDRAG Kampflybase Plan- og prosjekteringsgruppe EMNE DOKUMENTNUMMER ALM-RIGm-RAP-001 02 REVISJON DATO 03.11.2014 02 03.11.2014 For utsendelse Erling Ytterås Silje M. Skogvold Per Oscar Larsen 01 17.10.2014 2. utkast til intern gjennomgang Erling Ytterås Elisabeth Rabben - 00 08.09.2014 1. utkast til intern gjennomgang Erling Ytterås Elisabeth Rabben - REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 5 2.1 Bakgrunn... 5 2.2 Områdebeskrivelse... 5 2.3 Prosjektbeskrivelse... 6 2.4 Topografi, løsmasser og hydrogeologi... 7 2.6 Potensielle forurensningskilder... 8 2.6.1 Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase... 8 2.6.2 Utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag... 10 2.6.3 Vurdering... 10 3 Undersøkelser... 11 3.1 Jordprøvetaking... 11 3.2 Vannprøvetaking... 12 3.2.1 Grunnvannsbrønner... 12 3.2.2 Prøver av overflatevann (bekker/kanaler)... 13 3.3 Laboratoriearbeider... 13 3.3.1 Jordprøver... 13 3.3.2 Vannprøver... 14 4 Resultater... 14 4.1 Observasjoner... 14 4.2 Jordanalyser... 14 4.3 Vannanalyser... 18 4.3.1 Grunnvann... 18 4.3.2 Overflatevann (bekker/kanaler)... 19 4.3.3 Grandefjæra... 21 5 Risiko- og tiltaksvurdering... 21 5.1 Forutsetning og hensikt... 21 5.2 Mål... 21 5.3 Helserisiko... 22 5.4 Spredning... 23 5.4.1 Drenering og hydrogeologi... 23 5.4.2 Forurensningsspredning... 24 5.5 Anleggsfasen... 24 5.6 Konklusjon... 25 6 Mengdeoverslag... 26 6.1 Avgrensning... 26 6.2 6.3 Drivstoffanlegg... 26 Brannøvingsfelt... 26 6.4 Annet... 26 6.5 Totalt... 27 7 Tiltaksplan... 27 7.1 Ansvarsfordeling, oppfølging og styring... 27 7.2 7.3 Detaljkartlegging og utarbeidelse av graveplaner... 28 Oppgraving og sortering... 28 7.4 7.5 Mellomlagring... 29 Sanering av brannøvingsfeltene... 29 7.6 7.7 Sluttdisponering i voller... 30 Sluttdisponering eksternt... 31 7.8 7.9 Vannhåndtering... 31 Overvåkning... 32 7.10 Rapportering... 32 8 Referanser... 32 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Jordprøver Grunnvann Bekkevann ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 2/33

1 Sammendrag Eksisterende flystasjon på Ørlandet skal utvikles til hovedflystasjon for Forsvarets nye kampfly, F35. Dette betinger en betydelig utbygging og kapasitetsøkning på Ørland flystasjon. I forbindelse med utbyggingen vil det bli behov for omfattende gravearbeider og masseutskiftning, for nye bygninger og flyoperative flater (rullebane, taksebaner, oppstillingsarealer), samt framføring av diverse infrastruktur. Anleggsarbeidene representerer et betydelig potensiale for påvirkning av omgivelsene / nærmiljøet. Dette gjelder spesielt for massetransport langs veger utenfor selve flystasjonen, som ønskes holdt på et minimum. Det er derfor et viktig prinsipp i prosjektet at gravemasser fra utbyggingen skal gjenbrukes internt på flystasjonen, og da i hovedsak til bygging av terrengvoller. Det er ønskelig å også legge forurensede masser i voller, så langt dette vurderes som forsvarlig og aksepteres av Miljødirektoratet. Basert på en vurdering av helse- og spredningsrisiko, er det her framsatt forslag om at masser med forurensningsinnhold opp til og med tilstandsklasse 4 (jfr. veileder TA-2553/2009) kan disponeres i voller. Det er også foreslått at PFOS-holdige masser, fra sanering av forurenset grunn i og ved 2 brannøvingsfelt (et gammelt felt, i tillegg til dagens felt) skal kunne sluttdisponeres i voller. Øvre grense er satt til 6,7 mg/kg, mens høyeste påviste innhold på eller ved de to brannøvingsfeltene som skal saneres, er 2,77 mg/kg. PFOS-holdige masser og forurensede masser i tilstandsklasse 4 som legges i voller, skal overdekkes med en tettemembran. Voller der det sluttdisponeres forurensede masser (også i tilstandsklasse 2 og 3) skal bygges med et system som muliggjør oppsamling og kontroll av eventuelt sigevann. Masser med forurensningsinnhold over tilstandsklasse 4, eller over 6,7 mg/kg av PFOS, skal leveres til eksternt mottak for forurensede masser. Relativt omfattende miljøtekniske undersøkelser, utført sommeren 2013, indikerer at størstedelen av massene som skal graves opp og håndteres i forbindelse med planlagt utbygging, er rene. Hoveddelen av utbyggingen berører områder som i dag benyttes til landbruksformål (korndyrking). Forurensede masser er grovt anslått å utgjøre i størrelsesorden 13.500 m 3, hvorav ca. 900 m 3 er masser i tilstandsklasse 5 eller "farlig avfall". Øvrige masser er i tilstandsklasse 4 eller lavere. Av disse er PFOS-holdige masser anslått å utgjøre ca. 4.500 m 3. Totalt graveomfang for prosjektet som helhet, er i størrelsesorden 500.000 m 3. Prøvetaking av grunnvann og overflatevann, utført sommeren 2013 og sommeren 2014, indikerer at det ikke pågår vesentlig spredning av tungmetaller, PAH, PCB eller olje fra området til hovedresipienten (Grandefjæra). Det er imidlertid påvist PFOS i samtlige analyserte vannprøver, både de som er utført i regi av dette prosjektet (i 2013 og 2014), og undersøkelser utført av Forsvarsbygg Futura miljø (i 2012 og 2013). Nivåene er i spennet 3,4 til 61 ng/liter i grunnvann, og 50 til 660 ng/liter i bekker/kanaler. Ved graving i og ved de to brannøvingsfeltene, som er hovedkilder til PFOS på området, vil tiltak for å unngå mobilisering / spredning av PFOS være hovedfokus, både ved graving og sluttdisponering av masser. Eventuelt lensevann knyttet til gravearbeider i og ved brannøvingsfeltene skal uten unntak renses før utslipp (sedimentering, aktivt kull). ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 3/33

Konkrete krav til gjennomføring av arbeidene er foreslått i et eget kapittel i denne rapporten (kapittel 7). Dette omfatter blant annet: Krav til fagmessig oppfølging og styring. Rutiner for mer detaljerte og tiltaksrettede undersøkelser for hvert delprosjekt (der dette er påkrevet). Krav til oppgraving, sortering og lagring av masser, bl.a. i påvente av klassifisering. Løsningsbeskrivelse for sluttdisponering av forurensede masser i terrengvoller. Bestemmelse om at sanering av brannøvingsfelt, med PFOS-holdige masser, utføres som en egen operasjon, og massene herfra sluttdisponeres direkte i terrengvoller (uten lagring og tilhørende spredningsrisiko). Krav til ekstern disponering av masser i tilstandsklasse 5 og "farlig avfall", samt masser med PFOS-innhold over 6,7 mg/kg. Krav til vannhåndtering (lensevann fra graveområder og eventuelt sigevann fra mellomlager). Retningslinjer og krav til overvåkning (spredning til resipient og eventuelt sigevann fra voller). Status- og sluttrapportering til Miljødirektoratet. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 4/33

2 Innledning 2.1 Bakgrunn Eksisterende flystasjon på Ørlandet skal utvikles til hovedflystasjon for Forsvarets nye kampfly, F35. Dette betinger en betydelig utbygging og kapasitetsøkning på Ørland flystasjon. I forbindelse med utbyggingen vil det bli behov for omfattende gravearbeider og masseutskiftning, for nye bygninger og flyoperative flater (rullebane, taksebaner, oppstillingsarealer), samt framføring av diverse infrastruktur. Det ble i løpet av sommeren 2013 utført avklarende geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser, med sikte på å kartlegge masser som må håndteres i forbindelse med utbyggingen. Noe supplering er også utført sommeren 2014. Miljøgeologiske undersøkelser har omfattet innhenting av både jord- og vannprøver. Formålet har vært å få en generell oversikt over grunnforhold og forurensningssituasjon, som grunnlag for å planlegge massehåndtering og -disponering. En tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn i prosjektet inngår i denne rapporten. Miljødirektoratet har i dette tilfellet trukket Ørland kommunes myndighet etter Forurensningsforskriftens kapittel 2, slik at planen skal behandles av Miljødirektoratet etter Forurensningsloven. 2.2 Områdebeskrivelse Ørland flystasjon ligger i Ørland kommune, på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Stasjonen er en militær flystasjon som er i drift, og har vært det tilnærmet sammenhengende siden den ble anlagt under 2. verdenskrig. Stasjonen ligger i et flatt terreng, omgitt av dyrket mark i nord, vest og sør, med noe boligbebyggelse mot øst (Brekstad). Også inne på det flystasjonen er det betydelige arealer med dyrket mark. Figur 2-1 og Figur 2-2 viser beliggenheten til Ørland flystasjon. Figur 2-1 Beliggenheten til Ørland kommune (Kartgrunnlag: finn.no). ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 5/33

UTHAUG GRANDE- FJÆRA BREKSTAD Figur 2-2. Flyfoto som viser beliggenheten til og utstrekningen av Ørland hovedflystasjon, der utstrekningen til dagens flystasjon er illustrert med rød omramming. Områder markert med oransje omramming er hhv. planlagt rullebaneforlengelse lengst i nord, og planlagt plassering av hangarer og bygninger for F35 noe lenger mot sør og øst (kartgrunnlag: finn.no). 2.3 Prosjektbeskrivelse Prosjektets omfang er illustrert i Figur 2-3. I grove trekk omfatter dette: Rullebaneforlengelse, i størrelsesorden 600 meter mot nord. Nytt flyoppstillings- / hangarområde ("hangaretter"). Diverse bygningsmasse knyttet til dette (skvadronbygg, vedlikeholdsbygg). Framføring av infrastruktur, herunder veg, vann, avløp, strøm og kommunikasjon. Prosjektet medfører i all hovedsak inngrep i nordre del av flystasjonen. Tiltak i søndre del vil være av mindre omfang. For å redusere støypåvirkning til omgivelsene ved aktiviteter på bakken, samt skjerme mot innsyn, er det forutsatt etablert et betydelig omfang av terrengvoller. Dette er illustrert i Figur 2-3 (mørkegrønne linjestrukturer), men det presiseres at eksakt plassering og omfang ikke er besluttet. Utbyggingsarbeidene på Ørland flystasjon vil være av et stort omfang, og anleggsarbeidene representerer et betydelig potensiale for påvirkning av omgivelsene / nærmiljøet. Dette gjelder spesielt for massetransport langs veger utenfor selve flystasjonen, som ønskes redusert til et minimum. Det er derfor et viktig prinsipp i prosjektet at gravemasser fra utbyggingen skal gjenbrukes internt på flystasjonen, og da i hovedsak til bygging av terrengvoller. Dette vil også gi en gevinst i form av redusert kostnad for massetransport, både inn og ut. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 6/33

Det er ønskelig å også legge forurensede masser i voller, så langt dette vurderes som forsvarlig og aksepteres av Miljødirektoratet. Forslag til plassering og sikring av forurensede masser i voller, samt akseptkriterier / grenseverdier, vil bli framsatt i denne tiltaksplanen. Figur 2-3 Skisse som illustrerer omfanget av planlagt utbygging. Planlagte støyvoller er illustrert med mørkegrønne linjer. 2.4 Topografi, løsmasser og hydrogeologi Terrenget på området er praktisk talt flatt, men nordre del av basen har et svakt fall mot vest. Terrenget ligger på ca. kote +10 i øst og ca. kote +5 i nordvest. Arealer som ikke er benyttet til flyoperative flater, parkering, veger, bygg og annen infrastruktur, er i all hovedsak dyrket mark. Totalt utgjør dyrket areal ca. 3.400 dekar innenfor flystasjonen. Tidligere grunnundersøkelser utført på området har vist at grunnen generelt består av et tynt dekke (<1 meter) av permeable løsmasser (jord, sand, grus) over homogen, fast, siltig leire. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 7/33

Grunnvannet står svært grunt på området, flere steder helt i dagen, og all grunnvannsbevegelse foregår i det tynne permeable topplaget. Overflate- og grunnvann ledes bort fra området via et omfattende dreneringssystem, som dekker store deler av stasjonsområdet. Hoveddelen av stasjonsområdet, herunder nordre del der de mest omfattende inngrepene nå planlegges, dreneres mot vest. En mindre andel av området dreneres mot sør. Vann som dreneres mot øst samles til 3 utløp i Grandefjæra, som er hovedresipient for denne delen av flystasjonen. 2.5 Tidligere miljøgeologiske undersøkelser Det har tidligere blitt utført flere miljøtekniske grunnundersøkelser på stasjonsområdet, hovedsakelig knyttet til spesielle hendelser (søl, lekkasjer) eller ved mistanke om forurensning. I planleggingen av undersøkelsene som ble utført sommeren 2013 hadde man tilgang på resultater fra en del undersøkelser, men ikke alle. En relativt omfattende undersøkelse ble utført av Geocare i 1996, jfr. rapporten «Miljøtekniske grunnundersøkelser Ørland hovedflystasjon» av 7. juni 1996. Denne fokuserte på et avfallsdeponi som ligger helt nord på stasjonsområdet (nord for arealer der det planlegges inngrep nå, jfr. lokalitet 007 på Figur 2-4), med kartlegging av sammensetning av og avrenning fra dette deponiet. Forsvarsbygg Futura miljø har utført omfattende undersøkelser med hensyn på brannslukkemidler ved Luftforsvarets brannøvingsfelt, jfr. statusrapporter av 8. februar 2013 og 6. juni 2014. For Ørland sin del har dette så langt omfattet prøvetaking av jord og korn ved eksisterende brannøvingsfelt i 2012, vannprøver fra Leirbekken i 2012, vannprøver fra Leirbekken og Meldalsbekken i 2013, samt prøver av biota fra Grandefjæra i 2012 og 2013. Undersøkelsene er utført som følge av det fokus som de siste 2-3 årene er satt på bruk og spredning av perfluorerte alkylstoffer (PFAS), herunder perfluoroktylsulfonat (PFOS), fra brannslukkemidler. 2.6 Potensielle forurensningskilder 2.6.1 Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase Det er 12 registrerte lokaliteter innenfor flybasen, jfr. Figur 2-4. Av disse er det kun 4 som er plassert slik at de berøres av planlagt utbygging. De fire lokalitetene, som er markert med røde sirkler i Figur 2-4, er dagens brannøvingsfelt (uten nr. i figuren) og det tidligere brannøvingsfeltet (lokalitet 012), samt to lokaliteter der det er rapportert om uhellsutslipp av oljeforbindelser (lokalitet 011 og 016). I følge registreringene i grunnforurensningsdatabasen skal situasjonen ved de to sistnevnte være avklart, og ingen videre tiltak er påkrevet. Felles for de fire lokalitetene som berøres, er uansett at de vurderes å representere begrenset forurensningspotensiale, ved at areal og antatt volum av forurenset jord er beskjedent. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 8/33

Figur 2-4 Utsnitt fra kartinnsynsløsning i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase, som illustrerer beliggenheten til de 12 lokalitetene som er registrert innenfor perimeteren til Ørland flystasjon. De 4 lokalitetene som berøres av planlagt utbygging, er markert med røde sirkler. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 9/33

2.6.2 Utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Flystasjonen er gitt utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i brev av 15.8.2007, som omfatter følgende: Eksisterende brannøvingsfelt: Kravet er her at aktiviteten skal foregå på en tett såle av betong som er slik utformet at olje og oljeholdig vann kan samles opp og føres til oljeutskiller. Oljeholdig vann skal føres til kommunalt nett, og skal ikke inneholde over 50 mg/liter av oljeforbindelser ved påslipp. Tillatt forbruk: 15 m 3 trevirke, 33 000 liter flydrivstoff og 4 000 liter diesel, bensin og white spirit. Slukkemidler: Det skal ikke benyttes mer kjemiske slukkemidler enn det som strengt tatt er nødvendig, og Fylkesmannen minner om at substitusjonsplikten gjelder. Flyavising: Flyavising skal skje på egen avisingsplattform med tett dekke. Glykolbasert flyavisingsvæske samles opp og føres til tett oppsamlingstank. Avisingsvæsken vil fortynnes og brytes ned i tanken. Potensielle utslipp fra denne prosessen vil da i teorien være begrenset til rester av glykolholdig væske på flyene når de forlater avisingsplattformen. Baneavising: Det tillates utslipp tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 223,5 tonn pr. avisingssesong, fordelt på 30 000 liter Aviform og 100 tonn urea. Fylkesmannen angir i tillatelsen at Forsvarsbygg skal arbeide for å fase ut bruk av urea til baneavising. I forbindelse med planlagt utbygging innhentes ny utslippstillatelse fra Fylkesmannen. 2.6.3 Vurdering I de senere årene har det vært betydelig fokus på innhold av polyfluorerte alkylstoffer (PFAS, herunder PFOS) i brannslukningsskum, og spredning av dette til miljøet. Luftforsvaret har siden 2007/2008 benyttet brannslukningsskum som ikke inneholder PFOS, men i stedet andre fluorerte forbindelser (bl.a. PFOA og 6:2 FTS), og disse skal også fases ut innen rimelig tid. Ved miljørisikovurdering av gamle brannøvingsfelt vil uansett innholdet av PFAS være dimensjonerende for hvilke tiltak som er påkrevet, både ved selve anleggsarbeidene og ved sluttdisponering av gravemasser. Spesielt er risiko for spredning til ytre miljø svært vesentlig å forebygge. I dette tilfellet vil både eksisterende og gammelt brannøvingsfelt bli sanert i forbindelse med utbyggingen, og nytt brannøvingsfelt skal etableres helt i sør på flystasjonen. Det nye feltet bygges opp med en vesentlig større grad av sikkerhet mot utslipp, med i prinsippet full oppsamling og håndtering av alle innsatsmidler. Forhold knyttet til nytt brannøvingsfelt, samt bruk og oppsamling av avisingsmidler, reguleres innenfor utslippstillatelse fra Fylkesmannen, og vil ikke bli videre omtalt eller vurdert i denne tiltaksplanen. Forsvarlig sanering og sluttdisponering av PFAS-holdige masser fra de to brannøvingsfeltene vurderes å utgjøre den mest sentrale problemstillingen knyttet til forurenset grunn ved utbyggingen av Ørland flystasjon. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 10/33

Drift av flybasen innebærer håndtering og distribuering av betydelige mengder drivstoff, noe som igjen medfører risiko for søl og lekkasjer. Risikoen er blant annet knyttet til tanker, overføringsledninger, påfyllingsstusser og pumper / fylleanretninger. Felles for slike anlegg er at det ikke er praktisk mulig å detaljkartlegge dagens situasjon, siden prøvetaking inntil anlegg som er i drift ikke kan utføres på en forsvarlig måte. Vanlig praksis for undersøkelse av drivstoffanlegg er derfor å utføre dette i forbindelse med sanering / oppgraving, og å basere sortering av masser på visuelle og luktmessige kjennetegn ved massene, supplert med kjemiske analyser i nødvendig omfang. Det legges i slike tilfeller spesiell vekt på å kartlegge og dokumentere forurensningsinnholdet i masser som antas å være rene eller svakt forurenset for å sikre at ikke forurensede masser kommer på avveie. Det presiseres at utbyggingen kun i begrenset grad vil berøre eksisterende drivstoffanlegg. Det forutsettes at en generell sanering av forurensede lokaliteter innenfor flybasen, herunder deponiet i lokalitet 007, ikke inngår i tiltaket. Vi vil likevel understreke at de to brannøvingsfeltene forutsettes sanert i sin helhet, dvs. at PFAS-holdige masser i og omkring disse feltene vil bli håndtert. 3 Undersøkelser 3.1 Jordprøvetaking For å få en generell oversikt over grunnforhold og forurensningssituasjon i områdene der de mest omfattende terrenginngrepene er planlagt, ble det i 2013 utført prøvetaking med geoteknisk borerigg i 37 prøvepunkter (101-310). Dette ble utført samtidig med og i felles punkter med geotekniske boringer. Prøvepunktene ble plassert i et rutenett på ca. 200 meter x 200 meter. Prøvetakingen ble utført i perioden 30.mai - 30.juni 2013, av borleder Stian Langolf fra Multiconsult. I tillegg er det utført sjaktgraving med gravemaskin i 51 prøvepunkter (M501-M552). Dette ble utført i perioden 10-19.juni 2013, med gravemaskin fra Grunnarbeid AS. Prøvetaking og registreringer ble utført av miljøgeolog Merethe W. Mork fra Multiconsult. Sjaktene ble forsøksvis plassert i nærheten av potensielle forurensningskilder, herunder drivstoffanlegg, brannøvingsfelt (gammelt og eksisterende) og øvingsbane for håndgranater. Prøvepunktene ble plassert så nær potensielle kilder som forsvarlig, av hensyn til ledninger/kabler og andre installasjoner i grunnen. Alle prøver ble tatt ut i henhold til lagdeling og registreringer i grunnen, alternativt for hver borede eller gravde meter. Plassering av prøvepunktene er illustrert i Figur 3-1. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 11/33

Figur 3-1 Oversiktskart som illustrerer plassering av prøvepunkter på området. Borpunkter er markert med blått, prøvesjakter er markert med rødt, grunnvannsbrønner er markert med rosa og prøvepunkter for overflatevann er markert med oransje. Plassering av enkeltpunkter framgår mer detaljert i Figur 4-2, Figur 4-3, Figur 4-4. Kartunderlag: finn.no 3.2 Vannprøvetaking 3.2.1 Grunnvannsbrønner I forbindelse med undersøkelsen ble det etablert 7 grunnvannsbrønner på området. Disse ble etablert i hull som var forboret med geoteknisk borerigg, i perioden 17. - 20. juni 2013. Brønnene ble plassert ut fra en vurdering av potensielle kilder til forurensning og antatt grunnvannsbevegelse. Ved etablering ble det i hver brønn skovlet ned til ca. 2,5 m og etablert ca. 3 meter med brønnrør (2 meter filter, 1 meter stigerør). Dette innebærer at brønnrør stikker ca. 0,5 meter over terreng. Brønnene er merket BR1-7, og plassering er vist i Figur 3-2. Prøvetaking i brønnene er utført 6.august 2013 og 4. juli 2014. Samtlige brønner ble prøvetatt i 2013, mens det i 2014 ikke ble tatt prøve fra BR4 (fordi denne ikke ble gjenfunnet). ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 12/33

Figur 3-2. Kartutsnitt som viser plassering av grunnvannsbrønner (BR1-7) og prøvepunkter for overflatevann (OV1-5). Åpne kanaler / bekker mot Grandefjæra er vist med blå streker. Kartunderlag: finn.no 3.2.2 Prøver av overflatevann (bekker/kanaler) Det er også innhentet prøver av overflatevann, i totalt 5 prøvepunkter (OV1 til OV5). Vannet er hentet fra kanaler / bekker nedstrøms (vest for) området der de største terrenginngrepene er planlagt. Vannet ledes herfra til utslipp i Grandefjæra i vest. Tre prøvepunkter er plassert i Meldalskanalen (OV1 til OV3), ett i Djupdalskanalen (OV5) og ett i Leirbekken (OV4). Plassering av prøvepunkter er vist i Figur 3-2. Prøvetaking av overflatevann er utført 6. august 2013 og 4. juli 2014. I 2013 ble det innhentet prøver fra samtlige 5 punkter, mens det i 2014 ikke ble tatt prøver fra OV1 og OV2, basert på en vurdering av at ett prøvepunkt i Meldalskanalen var tilstrekkelig. 3.3 Laboratoriearbeider Alle kjemiske analyser er utført hos analyselaboratoriet ALcontrol Laboratories, som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analyserapportene er ikke vedlagt denne rapporten, men ligger i arkiv hos Forsvarsbygg og kan oversendes ved behov. 3.3.1 Jordprøver Totalt 130 jordprøver er analysert. Samtlige er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, kobber, krom, nikkel, bly, sink, kvikksølv og kadmium), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og alifatiske hydrokarboner (THC, C 8-35 ). 20 av prøvene er i tillegg analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB) og 10 av prøvene er analysert for innhold av PFOS/PFAS (perfluoroktylsulfonat / polyfluorerte alkylstoffer). ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 13/33

3.3.2 Vannprøver Samtlige innhentede prøver er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, kobber, krom, nikkel, bly, sink, kvikksølv og kadmium), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polysykliske bifenyler (PCB) og oljeforbindelser (alifater C 8-35, samt aromater). Prøvene av overflatevann (OV1- OV5) er i tillegg analysert for innhold av totalt nitrogen, totalt fosfor, kalsium, farge og termotolerante koliforme bakterier (TKB). Fem prøver fra august 2013 (BR4, BR5, OV3, OV4 og OV5) ble også analysert for innhold av PFOS/PFAS. Disse ble valgt ut med utgangspunkt i beliggenhet i forhold til tidligere og eksisterende brannøvingsfelt. Samtlige vannprøver innhentet i 2014 (BR1, BR2, BR3, BR5, BR6, BR7, OV3, OV4 og OV5) ble analysert med hensyn på PFOS/PFAS. 4 Resultater 4.1 Observasjoner Over store deler av undersøkelsesområdet er det registrert et jordholdig topplag av leire eller sand, i en mektighet på ca. 0,2 meter, over et fyllmasselag / bearbeidet lag med leire, silt, sand, jord, grus, stein eller skjellsand, i en mektighet på mellom ca. 0,1 og 1,7 meter generelt < 1 meter. Under dette (dvs. fra en dybde på mellom 30 cm og ca. 2 meter) er det registrert antatt naturlig grunn av siltig leire eller leire. Figur 4-1 viser typiske sjakter fra området, med permeable fyllmasser av jord og leire/silt over originale leireholdige masser i bunn. Figur 4-1 Foto av to typiske prøvesjakter fra området. I fyllmasselaget ble det noen steder registrert fragmenter av trevirke, tegl og betong. I to punkter (M535 og M536) ble det registrert svak oljelukt av masser og film på vann i sjaktene. Det ble ellers ikke registrert visuelle tegn til forurensning. 4.2 Jordanalyser Resultater fra kartlegging av forurensning i jord er vist i vedlegg 1. Resultatene er her sammenstilt med "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn", hentet fra Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009. I vedlegg 1 er det også gitt beskrivelse av massene i hvert enkelt prøvepunkt, slik at sammenhengen mellom massetype og analyseresultat kan vurderes. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 14/33

I Figur 4-2, Figur 4-3 og Figur 4-4 er høyeste påvist forurensningsnivå illustrert for hvert av prøvepunktene. Figur 4-2 Prøvepunkter i område for rullebaneforlengelse (nord for eksisterende rullebane). Utsnittet viser 8 borpunkter, samt vannprøvetakingspunktet i Leirbekken (OV-4). Prøvepunktene er fargelagt iht. analyseresultat sammenholdt med "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn". Kartunderlag: maps.google.no ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 15/33

Figur 4-3 Prøvepunkter i F35-området, dvs. område med mest omfattende planlagte terrenginngrep. Kvadrater markerer gravemaskinsjakter, og sirkler med rød tekst markerer borpunkter. Overvåkningsbrønner er vist med rosa sirkler (BR1-BR5), jfr. også Figur 3-2. Prøvepunktene er fargelagt iht. analyseresultat sammenholdt med "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn". Kartunderlag: maps.google.no ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 16/33

Figur 4-4 Prøvepunkter i østre del av området, i hovedsak administrativt område. Kvadrater markerer gravemaskinsjakter, sirkler med rød tekst markerer borpunkter. Overvåkningsbrønner er vist med rosa sirkler (BR6 og BR7), jfr. også Figur 3-2. Prøvepunktene er fargelagt iht. analyseresultat sammenholdt med "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn". Kartunderlag: maps.google.no Resultatene kan oppsummeres som følger (jfr. detaljer i vedlegg 1): Totalt er 130 jordprøver fra 74 prøvepunkter analysert for tungmetaller, PAH-forbindelser og oljeforbindelser. I 35 av disse prøvepunktene er det kun registrert masser i tilstandsklasse 1 ("meget god"). I 26 av prøvepunktene er høyeste registrerte forurensningsnivå tilstandsklasse 2 ("god"), med hensyn på nikkel og/eller krom. De naturlige bakgrunnsnivåene for disse metallene er forhøyet i denne regionen, og innholdet i massene vurderes derfor ikke å være forårsaket av menneskelig aktivitet (dvs. at dette ikke er forurensning). I 11 av prøvepunktene er det registrert innhold av arsen, bly, kobber, kadmium, PAHforbindelser og/eller oljeforbindelser i tilstandsklasse 2 ("god"). I 2 prøvepunkter (308 og M539) er det registrert innhold av PAH-forbindelser som gir tilstandsklasse 4 ("dårlig"). I 1 av 20 prøver analysert for innhold av PCB er det registrert innhold tilsvarende tilstandsklasse 2 ("god"). I de øvrige prøvene er det kun registrert PCB-nivå i tilstandsklasse 1 ("meget god"). I 5 av 10 prøver analysert for innhold av PFOS-forbindelser er det registrert konsentrasjoner over normverdi, og det er kun i én av prøvene at PFOS ikke er påvist over laboratoriets deteksjonsgrense. Høyeste registrerte PFOS-innhold er 2,77 mg/kg. Alle PFOS-analyser er utført på prøver hentet i eller ved gammelt eller eksisterende brannøvingsfelt. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 17/33

Undersøkelsen indikerer dermed at det generelle forurensningsnivået i masser på området er lavt dvs. at hoveddelen av massene er rene. 61 av totalt 74 prøvepunkter vurderes å ikke inneholde forurensning. Det som er registrert av forurensninger, er i all hovedsak lokalisert i og omkring det gamle brannøvingsfeltet, og omkring det nye brannøvingsfeltet, og hovedutfordringen er innhold av PFOS / PFAS. Ved brannøvingsfeltene er det også registrert noe forhøyet innhold av oljeforbindelser i 6 punkter (tilstandsklasse 2, "god"). Resultatene er i samsvar med tidligere undersøkelse av massene omkring eksisterende brannøvingsfelt, utført av Forsvarsbygg Futura miljø, og bekrefter antagelsen om at brannøvingsfeltene utgjør hovedutfordringen når det gjelder håndtering av forurenset grunn ved denne utbyggingen. I tillegg er det registrert noe forhøyede nivå av PAH, oljeforbindelser og tungmetaller i enkeltprøver fra bebygde deler av området, inklusive nærområder til drivstoffanlegg. Her ble det påvist tilstandsklasse 4 ("dårlig") i to prøvepunkter, samt tilstandsklasse 2 ("god") i 5 prøvepunkter. Forurensninger er generelt ikke påvist i landbruksarealer, som representerer størstedelen av arealene hvor inngrep er planlagt. 4.3 Vannanalyser 4.3.1 Grunnvann Resultater fra analyse av grunnvannsprøver er gjengitt i Tabell 4-1 og Tabell 4-2. Resultatene er her sammenholdt med veileder TA-2229/2007 fra Miljødirektoratet, «Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter». Det presiseres at disse grenseverdiene gjelder for åpent kystvann, og at grunnvann ofte vil inneholde et høyere nivå av metaller. Vi har likevel valgt å benytte disse grenseverdiene, for å illustrere størrelsesorden av resultatene. Videre må det påpekes at tungmetallanalyser sommeren 2013 ved en feil ble utført på oppsluttede vannprøver (dvs. at metaller i partikler er inkludert i resultatet), mens analyser sommeren 2014 er utført på filtrerte prøver. Tabell 4-1 Analyseresultater for tungmetaller i grunnvannsprøver. Plassering av prøvepunktene framgår av Figur 3-2. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 18/33

Tabell 4-2 Analyseresultater for organiske forbindelser i grunnvannsprøver. Plassering av prøvepunktene framgår av Figur 3-2. Det er ikke funnet spor av PAH eller PCB i prøvene fra de 7 grunnvannsbrønnene, verken i 2013 eller 2014. Oljeforbindelser er påvist i 5 av brønnene i 2013, i svært lave nivåer. I 2014 er det ikke påvist oljeforbindelser. Det er påvist PFOS i samtlige grunnvannsprøver som er analysert for dette, både i 2013 og 2014, og det er tilsynelatende ingen direkte sammenheng mellom brønnenes plassering i forhold til brannøvingsfeltene, og påvist innhold av PFOS. Påvist innhold spenner fra 3,4 til 61 ng/liter. For tungmetaller er det mest relevant å se på resultatene fra 2014, siden det er analyse av filtrerte vannprøver som gir et mest korrekt bilde av potensiell transport og spredning av metaller i grunnvannet. Oppsluttede prøver inkluderer metaller også i partikler / slam i brønnen, og verdiene blir fort veldig høye (som det framgår av Tabell 4-1). Metallinnholdet i filtrerte grunnvannsprøver er forholdsvis jevnt, og lavt. 4.3.2 Overflatevann (bekker/kanaler) Resultater fra analyse av overflatevann er gjengitt i Tabell 4-3, Tabell 4-4 og Tabell 4-5. Også disse resultatene er sammenholdt med veileder TA-2229/2007 fra Miljødirektoratet, «Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter». ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 19/33

Tabell 4-3 Analyseresultater for tungmetaller i kanaler og bekker. Plassering av prøvepunktene framgår av Figur 3-2. Tabell 4-4 Analyseresultater for organiske forbindelser i kanaler og bekker. Plassering av prøvepunktene framgår av Figur 3-2. Tabell 4-5 Analyseresultater for bakterier (TKB) og næringsstoffer i kanaler og bekker. Plassering av prøvepunktene framgår av Figur 3-2. Det er ikke påvist oljeforbindelser, PAH eller PCB i bekker / kanaler. Her er også nivåene av tungmetaller relativt lave, både i 2013 og 2014, og vurderes å ligge omkring bakgrunnsnivå. Tungmetallanalysene ble her utført på filtrerte prøver i 2013, og på oppsluttede prøver i 2014. Nivået av PFOS ble sommeren 2013 funnet å være 607 ng/liter i Meldalskanalen, 111 ng/liter i Djupdalskanalen og 660 ng/liter i Leirbekken. Det er sistnevnte som antas å få tilført vann fra både ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 20/33

gammelt og eksisterende brannøvingsfelt, og som ble analysert av Forsvarsbygg Futura miljø i 2012. Man påviste da hhv. 451 og 222 ng/liter (to prøvetakingsrunder, i juni og oktober). Ved prøvetaking utført av Forsvarsbygg Futura miljø i september 2013, ble det påvist 61-65 ng/liter i Meldalskanalen (2 prøvepunkter), og 286 ng/liter i Leirbekken. Sommeren 2014 var PFOS-nivået 50 ng/liter i Meldalskanalen, 320 ng/liter i Djupdalskanalen og 530 ng/liter i Leirbekken. Forsvarsbygg Futura miljø har i sin rapport fra juni 2014 (årsrapport for 2013) konkludert med at konsentrasjonene som er funnet i Leirbekken og Meldalskanalen er lavere enn de nivåene som kan gi akutte eller kroniske effekter, og at opptak i biota og oppkonsentrering i næringskjeden er den viktigste effekten. Nivået av næringssalter (nitrogen og fosfor) var relativt jevnt i samtlige prøvepunkter, både i 2013 og 2014. Kilder til næringssalter i disse bekkene kan både være baneavisning (urea) og kunst-/ naturgjødsel fra landbruket, i sommerhalvåret utelukkende sistnevnte. Bakterieinnholdet var i 2013 markant høyere i Djupdalskanalen (OV-5), sammenliknet med de øvrige prøvepunktene, mens det var jevnere i 2014. 4.3.3 Grandefjæra Forsvarsbygg Futura miljø har ved undersøkelsene i 2012 og 2013 også utført prøvetaking og analyse av biota fra Grandefjæra, for å se på hvordan utslipp av PFAS via kanaler og bekker forplanter seg i de lokale økosystemene. Ved undersøkelsen i 2013 ble det funnet innhold av PFAS i alle prøver av albueskjell og blåskjell som ble analysert, samt i den ene prøven av fåbørstemark. I skjell ble de høyeste nivåene som forventet påvist nær utløpet til Leirbekken. 5 Risiko- og tiltaksvurdering 5.1 Forutsetning og hensikt 5.2 Mål Planlagt utbygging vil innebære omfattende terrenginngrep, med utskifting av de eksisterende øvre jordlagene innenfor denne delen av flystasjonen. Siden påvist og potensielt forurensede masser innenfor utbyggingsområdet ligger i øvre massesjikt for det meste grunnere enn 1 meter fra dagens terrengnivå vil utbyggingen medføre at disse massene blir berørt og flyttet på. En risikovurdering basert på massene slik de nå ligger vil dermed være lite relevant. Det er her i stedet fokusert på forutsatt løsning, med intern sluttdisponering av både rene og forurensede masser i terrengvoller. Risikovurderingen skal dermed resultere i forslag til akseptkriterier (grenseverdier) for sluttdisponering av masser i terrengvoller. Følgende miljømål defineres for håndteringen av forurenset grunn: 1. Grunnforurensning i tiltaksområdet skal ikke representere noen helserisiko for personell som oppholder seg på eller ved lokaliteten. 2. Grunnforurensning i tiltaksområdet skal ikke bidra til forurensende utslipp til resipienten. Den overordnede miljøstrategien for utbyggingen tilsier dessuten at arbeidene, også når det gjelder håndtering av forurenset grunn, skal optimaliseres med hensyn på ressursbruk (tilførte materialer vs. gjenbruk), samt tiltakets totale påvirkning på omgivelsene. Til det siste punktet hører en målsetning ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 21/33

om å minimalisere transport og trafikk med tyngre kjøretøyer lokalt, noe som også vil være gunstig for omfanget av klimagassutslipp som følge av utbyggingen. Det vil i lys av dette også være et mål å unngå unødig langtransport av masser, herunder forurensede masser til eksternt deponi. Det presiseres at nevnte terrengvoller skal bygges for å tjene konkrete formål de anlegges ikke med hensikt å unngå borttransport av gravemasser fra utbyggingen. Vollene bygges primært for å hindre innsyn og redusere støybelastning. I den grad gravemasser fra utbyggingen ikke kan benyttes i vollene f.eks. som følge av forurensningsinnhold må disse erstattes med rene masser utenfra. Et siste moment som påvirker valg av løsning, er kostnaden. Det antas at merkostnaden knyttet til ekstern disponering av forurensede masser i dette tilfellet utgjør i størrelsesorden 500 kr/tonn (tilsvarende ca. 1.000 kr/m 3 ). Den miljømessige nytteverdien av å transportere forurensede masser bort fra lokaliteten er ikke mulig å tallfeste på samme måte. Det man kan si, er at nytteverdien vil være liten for masser med lavt forurensningsnivå og / eller lite spredningspotensiale. 5.3 Helserisiko Ørland flystasjon er og vil forbli et avgrenset, militært område, inngjerdet og uten noen form for allmenn ferdsel. Heller ikke personell som arbeider på lokaliteten vil i særlig grad oppholde seg utendørs og potensielt kunne bli eksponert for grunnforurensning. I dagens situasjon benyttes store deler av arealene inne på flystasjonen til landbruksformål (korndyrking). Dette gjelder også for arealer i og ved tidligere og eksisterende brannøvingsfelt. For den delen av flystasjonen som planlegges bygget ut, vil denne aktiviteten opphøre, og denne eksponeringsveien er ikke lenger aktuell. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009, "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn", angir at det i lokaliteter definert som "Industri og trafikkareal" kan tillates tilstandsklasse 4 både i toppjord og dypereliggende jord, forutsatt at en spredningsvurdering tilsier at dette er akseptabelt. Etter vår vurdering vil det være korrekt å plassere de deler av Ørland flystasjon som ikke benyttes til landbruksformål, i kategorien "Industri og trafikkareal". Dette begrunnes med nevnte ferdselsrestriksjoner på området, samt aktuelle aktiviteter. Basert på en vurdering av helserisiko vil det dermed være akseptabelt at masser opp til og med tilstandsklasse 4 sluttdisponeres i terrengvoller på området, uten spesielle forholdsregler eller sikringstiltak. For PFOS-forbindelser er det ikke definert tilstandsklasser i veileder TA-2553/2009. I "Miljøprosjektet - DP2. Miljøtekniske grunnundersøkelser ved Avinors lufthavner", utført av Sweco for Avinor i 2011-12, ble det utført beregninger av stedsspesifikke akseptkriterier for PFOS i jord. Her kom man fram til at det i aktive og nedlagte brannøvingsfelt kunne aksepteres hhv. 2.590 og 12.683 mg/kg PFOS. Beregningene er gjort med utgangspunkt i forventet oppholds- og eksponeringstid for personell som oppholder seg på brannøvingsfeltene, som vil være lavere for et nedlagt felt. Normverdi (øvre grense for "rene masser") for PFOS er 0,1 mg/kg, mens nedre grense for "farlig avfall" er 5.000 mg/kg. I prøver fra brannøvingsfeltene på Ørland flystasjon var høyeste påviste forurensningsnivå ved undersøkelsen sommeren 2013, 2,77 mg/kg. De mest kritiske eksponeringsveiene for PFOS er via inntak av forurenset grunnvann, mat dyrket på lokaliteten eller fisk / sjømat fra en påvirket resipient. Disse eksponeringsveiene var ikke inkludert i beregning av akseptkriteriene vist ovenfor. Med dagens situasjon på Ørland flystasjon der PFOSforurenset jord er tilgjengelig for utvasking til nærliggende resipient, samtidig som det pågår korndyrking helt inntil både eksisterende og gammelt brannøvingsfelt vil både inntak av mat dyrket ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 22/33

på lokaliteten og fisk fra nærliggende resipient i prinsippet være aktuelt. En enkel overslagsberegning, utført med beregningsverktøyet knyttet til Miljødirektoratets veileder 99:01, "Risikovurdering av forurenset grunn" (TA-1629/1999), tilsier at PFOS-konsentrasjoner opptil 30 mg/kg vil være akseptabelt i denne situasjonen. Det er da lagt til grunn inntak av 10 % av daglig kosthold både av grønnsaker og fisk påvirket av denne lokaliteten, mens inngangsparameterne til beregningen for øvrig tilsvarer de som er benyttet for Avinors lufthavner. Beregningen er svært konservativ, og den illustrerer etter vår vurdering at påvist PFOS på lokaliteten (inntil 2,77 mg/kg) ikke er på kritisk nivå, og at det med utgangspunkt i helserisiko vil være forsvarlig å sluttdisponere også PFOS-holdige masser i terrengvoller på flystasjonsområdet. Ved disponering i voller utgår matdyrking som eksponeringsvei. Helserisiko knyttet til inntak av fisk vil fortsatt være relevant, og det forutsettes derfor tiltak for å redusere / hindre sigevannsproduksjon fra forurensede masser anbrakt i voller. Helsebasert grenseverdi for disponering av PFOS-holdige masser i voller foreslås satt til 6,7 mg/kg, som tilsvarer forslag til øvre grense for tilstandsklasse 4, beregnet og framsatt av Aquateam for Avinor (som en del av Miljøprosjektet DP2). Undersøkelser som er utført så langt på Ørland, antyder at det ikke vil bli behov for å håndtere masser med PFOS-innhold som overskrider denne verdien. 5.4 Spredning 5.4.1 Drenering og hydrogeologi Ved undersøkelsen som ble utført av Geocare i 1996 så man på avrenningsforholdene fra flybasen. Det ble her anslått at den totale overflateavrenningen utgjør 240 liter/sekund i årsgjennomsnitt, for hele flystasjonen. Det slås samtidig fast at dette er den totale avrenningen fra stasjonen (både overvann og grunnvann), fordi grunnvannet på stasjonsområdet er selvmatende dvs. at nedbør utgjør hele tilførselen, det er ingen innstrømning fra utenforliggende arealer. Grunnvannet står grunt på området, og all vesentlig grunnvannsbevegelse foregår i det tynne permeable løsmasselaget over underliggende, fast leire. Det er etablert et tettmasket og omfattende dreneringssystem som dekker store deler av stasjonsområdet, blant annet for å muliggjøre utnyttelse til jordbruksformål. Drensledninger og grunnvann samles opp i 3 bekker / kanaler, som tilsammen drenerer overvann og grunnvann fra størstedelen av flystasjonen vestover mot Grandefjæra (jfr. Figur 3-2): Leirbekken drenerer nordlige del av stasjonen. Djupdalskanalen drenerer de sentrale delene av stasjonen. Meldalskanalen drenerer den sørlige delen av området. Forurensningsspredning og påvirkning av ytre miljø kan relativt enkelt overvåkes ved målinger i disse kanalene / utløpene. Siden man har et begrenset antall med godt definerte utslippspunkter, vil det også være mulig å sette inn avbøtende tiltak her, dersom det identifiseres behov for det (i eller etter anleggsfasen). ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 23/33

5.4.2 Forurensningsspredning Forurensede masser ligger i dag tilgjengelig for utvasking og spredning, både som følge av regnvannsinfiltrasjon og gjennomstrømmende grunnvann, og plassering i terrengvoller vil medføre et betydelig redusert spredningspotensiale også uten at det gjøres spesielle tiltak for å hindre spredning. Av geotekniske hensyn vil terrengvollene bygges opp med et drenerende og kapillærbrytende sjikt i bunnen, og med relativt tette masser i overflaten, slik at masser som ligger i vollene i liten grad vil bli eksponert for stående eller infiltrerende vann. Utført prøvetaking av grunnvann og vann fra bekker / kanaler indikerer liten eller ingen spredning av tungmetaller, oljeforbindelser, PAH og PCB (jfr. vedlegg 2 og 3). Intern sluttdisponering av masser opp til og med tilstandsklasse 4 vurderes derfor som uproblematisk, også når det gjelder spredningsrisiko. Spor av PFOS er påvist i samtlige vannprøver fra flystasjonen som er analysert på dette, 8 grunnvannsprøver og 6 prøver fra bekker / kanaler (jfr. vedlegg 2 og 3). I tillegg kommer påvisninger i bekker / kanaler som er rapportert av Forsvarsbygg Futura miljø, fra undersøkelser i 2012 og 2013. Når det gjelder påvist innhold i grunnvann (3,4 61 ng/liter) er dette så lavt at grunnvannet ikke vurderes som en viktig kilde / tilførsel til bekkene, der det er påvist vesentlig høyere nivåer. Det antas derfor at tilførslene primært skjer via drenssystemene på flystasjonen, som mates tilnærmet direkte fra forurensning i grunnen og kildeområder. Utlekking til drenssystemene kan stamme fra forurenset jord i og ved brannøvingsfeltene, men i tillegg kan dette stamme fra aktiviteter utenfor brannøvingsfeltene (øving, rengjøring av brannbiler, etc.). Selv om påviste PFOS-nivåer i ulike deler av området ikke kan settes direkte i sammenheng med beliggenheten til gammelt og eksisterende brannøvingsfelt, er det likevel ingen tvil om at sanering av brannøvingsfeltene vil ha en positiv effekt på spredningsomfanget for PFOS og andre PFASforbindelser. Også for PFOS forventes det at betydelig redusert spredning oppnås ved å flytte forurensede masser til terrengvoller, der de i liten grad vil være tilgjengelig for utvasking. Tatt i betraktning generell mobilitet og spredning av PFOS i miljøet, opptak i organismer og vandring oppover i næringskjeden, vurderes det likevel å være påkrevet med tiltak for å forebygge sigevannsproduksjon fra PFOSholdige masser som anbringes i voller. Dette skal oppnås ved etablering av tettesjikt (membran) over massene. Det forutsettes også etablert et system for oppsamling og prøvetaking av eventuelt sigevann fra deler av vollene der forurensede masser er sluttdisponert, slik at man vil være i stand til å avdekke eventuelle avvik, og sette inn tiltak. Forutsatt at det etableres topptetting og sigevannsoppsamling vurderes det som forsvarlig, også ut fra spredningshensyn, å sluttdisponere PFOS-holdige masser i terrengvoller innenfor flystasjonen. En praktisk øvre grense for PFOS-innhold foreslås satt til 6,7 mg/kg selv om det etter vår vurdering ville vært forsvarlig også med høyere nivåer. 5.5 Anleggsfasen Reell helserisiko knyttet til anleggsfasen vil være liten. Nivået av påviste forurensninger er relativt lavt, og omfanget av forurensede masser er lite (sett i forhold til den totale massehåndteringen i prosjektet). Eksponering forebygges enkelt gjennom normale hygienetiltak. Anleggsfasen representerer imidlertid en økt risiko for spredning, som må forebygges. Det vil være behov for tett oppfølging av gravearbeidene, for å oppdage eventuell økt forurensningsspredning og iverksette avbøtende tiltak. Spesielt viktig vil dette være ved gravearbeider i masser som er påvist å ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 24/33

inneholde PFOS, dvs. i og ved gammelt og eksisterende brannøvingsfelt. Med bakgrunn i dette er sanering av brannøvingsfeltene forutsatt utført som en egen operasjon, og ikke som en del av de ordinære gravearbeidene for prosjektet. Foreslåtte krav til oppfølging, overvåkning og avbøtende tiltak er nærmere beskrevet i kapittel 7, "Tiltaksplan". 5.6 Konklusjon Basert på en risikovurdering av helse og spredning, vurderes det som forsvarlig å sluttdisponere svakt og moderat forurensede masser fra planlagt utbygging på Ørland flystasjon, i terrengvoller som etableres på området. Følgende krav og begrensninger foreslås: Terrengvoller med innhold av forurensede masser skal kun etableres innenfor flystasjonens inngjerdede areal. Masser som disponeres internt i voller skal ikke ha et forurensningsnivå som overskrider tilstandsklasse 4 (jfr. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009, "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn"). Dette gjelder for samtlige forbindelser det er definert tilstandsklasser for i veilederen. Masser som disponeres internt i voller skal ikke ha et innhold av PFOS som overskrider 6,7 mg/kg. PFOS-holdige masser som disponeres internt i voller skal dekkes av en tettemembran, som hindrer infiltrasjon av nedbør / smeltevann. Dette gjelder også for masser med innhold av andre forbindelser i tilstandsklasse 4. For masser i tilstandsklasse 2-3, og som ikke inneholder PFOS eller andre PFAS over laboratoriets deteksjonsgrenser, vurderes det ikke å være påkrevet med tettemembran. For alle deler av terrengvollene der det sluttdisponeres forurensede masser, skal det etableres et system for oppsamling og prøvetaking av eventuelt sigevann. Det må utføres tett oppfølging og overvåkning for å forebygge forurensningsspredning i anleggsfasen, spesielt ved graving i områder som er påvist å inneholde PFOS. Det forutsettes derfor at sanering av brannøvingsfeltene utføres som en egen operasjon (og ikke i forbindelse med ordinær graving). ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 25/33

6 Mengdeoverslag 6.1 Avgrensning Det er her forutsatt at kun masser fra områder som berøres av utbyggingen må ivaretas og håndteres, dvs. at utbyggingen ikke utløser krav om opprydding i arealer utenom dette. Unntaket er de to brannøvingsfeltene, som forutsettes sanert i sin helhet uavhengig av planlagt utbygging. 6.2 Drivstoffanlegg Basert på oppmåling på tilgjengelige kart / flyfoto, anslås det i størrelsesorden 6.000 m 3 potensielt forurensede masser i tilknytning til drivstoffinstallasjoner (nedgravde tanker) innenfor utbyggingsområdet. Det er da antatt en gjennomsnittlig mektighet på 1 meter med potensielt forurenset masse (permeabelt topplag) innenfor et areal på 6.000 m 2. Det er i liten grad påvist forurensning i prøvepunkter plassert i nærheten av tankanlegg, men dette kan bero på at man har vært nødt til å holde en viss sikkerhetsavstand. Forurensning i disse massene antas primært å bestå av oljeforbindelser. Følgende fordeling legges til grunn: Tilstandsklasse 2: 30 % (1.800 m 3 ) Tilstandsklasse 3: 30 % (1.800 m 3 ) Tilstandsklasse 4: 30 % (1.800 m 3 ) Tilstandsklasse 5: 10 % (600 m 3 ) Det er ikke antatt å forekomme masser klassifisert som "farlig avfall". 6.3 Brannøvingsfelt Basert på oppmåling på tilgjengelige kart / flyfoto, anslås det i størrelsesorden 4.500 m 3 potensielt forurensede masser i tilknytning til eksisterende og tidligere brannøvingsfelt. Dette er basert på en gjennomsnittlig mektighet på 0,3 meter med forurensede masser, innenfor et areal på 15.000 m 2. Det er utført relativt omfattende prøvetaking i og omkring disse brannøvingsfeltene og det er kun påvist lave forurensningsnivåer, bestående av oljeforbindelser og PFOS. Det vil være PFOS-innholdet som styrer håndtering og disponering av disse massene. Følgende fordeling legges til grunn: Tilstandsklasse 1-2, med PFOS: 50 % (2.250 m 3 ) Tilstandsklasse 3, med PFOS: 50 % (2.250 m 3 ) Det er ikke antatt å forekomme masser i tilstandsklasse 4 og 5, eller masser klassifisert som "farlig avfall". Det legges imidlertid til grunn at massene inneholder PFOS over normverdi. 6.4 Annet I tillegg til drivstoffinstallasjoner og brannøvingsfelt, må det tas høyde for at det også kan forekomme andre, ukjente lokaliteter / arealer med grunnforurensning innenfor utbyggingsområdet. Dette er imidlertid lite sannsynlig for F35-området og rullebaneforlengelsen, hvor det i dag hovedsakelig er landbruksarealer. Lokaliteter med forurensning som følge av f.eks. vilkårlige utslipp av olje, eller som følge av riving av bygninger / feilaktig håndtering av bygningsavfall, antas primært å forekomme på ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 26/33

sørøstre del av stasjonsområdet. Omfanget av dette antas å være beskjedent, samtidig som planlagte inngrep er begrenset i dette området. Det legges til grunn at dette totalt kan utgjøre i størrelsesorden 3.000 m 3, for utbyggingen som helhet, med følgende fordeling: 6.5 Totalt Tilstandsklasse 2: 30 % (900 m 3 ) Tilstandsklasse 3: 30 % (900 m 3 ) Tilstandsklasse 4: 30 % (900 m 3 ) Tilstandsklasse 5: 10 % (300 m 3 ) Det er ikke antatt å forekomme masser klassifisert som "farlig avfall". Total mengde forurensede masser er med dette anslått å utgjøre 13.500 m 3, med følgende fordeling: Tilstandsklasse 2-3, uten PFOS: 5.400 m 3 Tilstandsklasse 1-3, med PFOS: 4.500 m 3 Tilstandsklasse 4: 2.700 m 3 Tilstandsklasse 5: 900 m 3 Volumene er angitt som teoretiske faste m 3. Masser som er forutsatt disponert internt utgjør med dette i størrelsesorden 12.600 faste m 3, som tilsvarer ca. 15.100 løse m 3. Det kan her nevnes at utbyggingen som helhet er anslått å generere i størrelsesorden 500.000 m 3 gravemasser. Merkostnad for ekstern disponering av alle forurensede masser i tilstandsklasse 2-4, samt PFOSholdige masser, er med dette estimert til i størrelsesorden NOK 12-13 mill. eks. mva. Av dette er de PFOS-holdige massene anslått å utgjøre ca. NOK 4-5 mill. eks. mva. 7 Tiltaksplan 7.1 Ansvarsfordeling, oppfølging og styring Det er tiltakshaver (Forsvarsbygg) som er ansvarlig for at arbeidene utføres i tråd med tillatelsen fra Miljødirektoratet. Tiltakshaver kan engasjere firma eller fagpersoner til å ivareta oppgaver knyttet til oppfølging og styring, men vil fortsatt ha det formelle ansvaret. Arbeider med oppgraving, håndtering og sluttdisponering av forurensede masser skal følges opp og styres av en person (eller et prosjektteam) med tilstrekkelig kompetanse og erfaring innenfor dette fagfeltet (miljøgeolog). Erfaringsmessig vil slik oppfølging kreve regelmessig tilstedeværelse på lokaliteten, i perioder kontinuerlig. Prosjektets miljøgeolog skal utføre supplerende prøvetaking og klassifisering av jord, og med utgangspunkt i disse utarbeide planer og instrukser til utførende entreprenør vedrørende oppgraving, lagring og sluttdisponering av masser. Miljøgeologen skal, i samarbeid med tiltakshaver og utførende entreprenør, til enhver tid holde oversikt over massestrømmer (forurensede masser), både internt og ut fra området (til godkjent mottak). ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 27/33

Miljøgeologen skal også planlegge og gjennomføre prøvetaking og analyse av eventuelt lensevann fra byggegroper, samt beskrive og instruere entreprenøren om eventuelle rensetiltak for dette. I tillegg skal miljøgeologen gjennomføre prøvetaking for å overvåke spredning som følge av anleggsarbeidene, til kanaler og bekker, og eventuelt beskrive avbøtende tiltak og instruere entreprenøren ved gjennomføring av disse. 7.2 Detaljkartlegging og utarbeidelse av graveplaner Store deler av arealene som omfattes av planlagt utbygging er rene, og krever ingen ytterligere oppfølging eller prøvetaking. Dette gjelder bl.a. arealer som i dag benyttes til landbruksformål, både innenfor og utenfor flyplassgjerdet. Masser fra slike arealer kan fritt graves opp og plasseres i terrengvoller. Områder belagt med restriksjoner omfatter i hovedsak: Eksisterende brannøvingsfelt. Gammelt brannøvingsfelt. Drivstoffanlegg. Arealer som kan inneholde urene fyllmasser, bygningsrester, etc. Beliggenheten til områder med påvist eller potensiell forurensning vurderes opp mot konkrete og detaljerte planer for utbygging, og det utarbeides en plan for detaljkartlegging og avgrensning av hvert enkelt område, i areal og dybde. Dette utføres i forbindelse med hvert enkelt delprosjekt i utbyggingen. Detaljkartleggingen vil omfatte supplerende sjaktgraving eller manuell prøvetaking, med analyse på de parametere som er relevante for det aktuelle delområdet. Dette vil omfatte tungmetaller, PAH, PCB, oljeforbindelser og/eller PFOS. Kartleggingen planlegges og utføres med utgangspunkt i planlagt framdrift for entreprenørens arbeider. For enkelte områder må det blant annet tas hensyn til tidspunkt for frigivelse / tilgang for byggeprosjektet. På grunnlag av resultater fra tidligere og supplerende kartlegging, utarbeides en detaljert graveplan for forurensede masser, for hvert delområde / delprosjekt. I graveplanen angis areal og dybde for masser med ulikt forurensningsnivå, med koordinatangivelse. 7.3 Oppgraving og sortering Sammenblanding av masser med ulikt forurensningsnivå (dvs. ulik disponeringsløsning jfr. kap. 7.6 og kap. 7.7) er ikke tillatt. Oppgraving skal utføres sjikt- og seksjonsvis, med utgangspunkt i påvist forurensningsfordeling, visuelle kjennetegn og miljøgeologens (tiltakshavers) anvisning. Eventuelt avfall i massene skal fortløpende sorteres ut, og leveres til godkjent avfallsmottak. I den grad det for et gitt delområde ikke er mulig å utføre en fullstendig kartlegging før graving, eller det påtreffes avvikende masser under graving, må masser med uavklart forurensningsinnhold graves opp og lagres i påvente av analyseresultat og klassifisering. Massene må da sorteres på grunnlag av visuelle og andre særtrekk (lukt), og lagres i separate massehauger. Denne framgangsmåten vil spesielt være aktuelt for deler av området knyttet til lagring, overføring og distribusjon av drivstoff. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 28/33

For PFOS-holdige masser, fra arealene i og ved de to brannøvingsfeltene, er det en klar målsetning å i størst mulig grad unngå unødig håndtering og lagring, av hensyn til spredningsrisiko. Det forutsettes at disse massene transporteres direkte fra oppgraving til sluttdisponering, i voller. Dette, sammen med spesielle forholdsregler knyttet til oppgraving av de PFOS-holdige massene, tilsier at saneringen av disse feltene må planlegges og gjennomføres som en egen operasjon, og ikke som en del av de ordinære gravearbeidene. Dette omtales nærmere i kapittel 7.5. 7.4 Mellomlagring Det må etableres et dedikert område for lagring av påvist eller potensielt forurensede masser. Her lagres masser med uavklart forurensningsinnhold, i påvente av analyseresultat og kategorisering. Videre lagres ferdig kategoriserte masser i påvente av intern eller ekstern sluttdisponering. Lagerområdet forutsettes etablert med tett dekke (asfalt). Det må også etableres et system for oppsamling av sigevann fra lagrede masser, utstyrt med prøvetakingskum for kontroll av forurensningsnivå. Sigevannet må ledes via et eller flere sedimentasjonstrinn (sandfang), før utslipp via lokalt overvannsystem. Eventuell ytterligere behandling må iverksettes dersom sigevann fra lagerområdet viser seg å være forurenset. Dette kan omfatte ytterligere sedimentasjonstrinn og / eller filtrering. Nødvendig kapasitet til mellomlageret vil avhenge bl.a. av planlagt utgravingstakt. Størrelsen på lagerområdet må derfor besluttes av tiltakshaver, i samråd med utførende entreprenør for gravearbeidene. Behovet vil variere gjennom anleggsfasen. 7.5 Sanering av brannøvingsfeltene Det forutsettes at sanering av de to brannøvingsfeltene utføres i egne operasjoner, i forkant av planlagte ordinære gravearbeider i de aktuelle arealene. Det er vesentlig at ingen terrenginngrep utføres i disse områdene før denne saneringen er foretatt. Utstrekningen til forurensede masser (i areal og dybde) skal bestemmes på et tidlig tidspunkt, slik at avgrensningen til båndlagte arealer er entydig definert og kommunisert til aktørene (tiltakshaver, prosjekterende, entreprenører). Ved oppgraving av antatt PFOS-holdige masser, må det legges spesiell vekt på tiltak for å unngå mobilisering og spredning av PFOS / PFAS. Så langt det er mulig skal graving utføres i tørre masser. I den grad det må utføres pumping for å oppnå dette, skal dette utføres som beskrevet i kapittel 7.8. Ved lensing av mulig PFOS-forurenset vann fra brannøvingsfeltene forutsettes det rensing via aktivt kull, i tillegg til ordinære rensetrinn med sedimentering av partikler. Renseløsningen skal detaljprosjekteres før gravestart i disse områdene. For å redusere spredningsrisiko, forutsettes det at PFOS-holdige masser sluttdisponeres direkte i voller, uten mellomlagring. Voller for sluttdisponering av slike masser skal derfor være forberedt og klar for permanent deponering av forurensede masser, før sanering av brannøvingsfeltene påbegynnes. Skissert oppbygging av vollene, samt antatt omfang av voller som er påkrevet for disponering av PFOS-holdige masser, framgår av kapittel 7.6. Det skal tas kontrollprøver i planum i ferdig sanert område, for å sikre at PFOS-holdige masser er fjernet i sin helhet. Tilleggssanering utføres i nødvendig omfang, fram til kontrollprøver viser tilfredsstillende resultat. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 29/33

7.6 Sluttdisponering i voller Masser fra graving / masseutskifting for bygninger og konstruksjoner planlegges i all hovedsak gjenbrukt på området, i støyvoller. Dette gjelder både rene og svakt forurensede masser, inklusive PFOS-holdige masser. Plassering av voller er grovt skissert i Figur 2-3, men det presiseres at endelig løsning trolig vil avvike fra denne skissen. Det planlegges anlagt voller med typisk høyde på 6 meter, men høyere voller kan også bli aktuelt. Endelig geometri til vollene er ikke besluttet, men foreløpig indikeres en toppbredde på 3 meter, og med skråning 1:1 til sidene. Dette gir en bunnbredde på 15 meter. Vollene planlegges anlagt med fiberduk ned mot underliggende original grunn, etterfulgt av et 0,5 meter tykt filterlag av grus / pukk i bunnen. Over filterlaget legges en ny fiberduk, for å unngå at finstoff fra vollen trenger ned i og blokkerer filterlaget. Fiberduken vil samtidig motvirke partikkelbunden spredning av eventuell forurensning fra massene i vollen. Det er forutsatt at forurensede masser i tilstandsklasse 2-4, samt PFOS-holdige masser, legges inn i denne type støyvoller. Skissemessig oppbygning av vollene er vist i Figur 7-1. Membran (for masser i tilstandsklasse 4, og PFOS-holdige masser) Rene masser, mektighet minimum 1 meter Forurensede masser, inntil ca. 30 m 3 pr. løpemeter voll Filtermasser, mektighet 0,5 m Drensrør Fiberduker Figur 7-1 Prinsippskisse for sluttdisponering av forurensede masser i voller Følgende krav foreslås for sluttdisponering av forurensede masser i voller: Avstand fra forurensede masser til vollens overflate (topp eller skråning) skal være minimum 1 meter. Masser i tilstandsklasse 4 og PFOS-holdige masser skal være overdekket av en bentonittmembran, som reduserer risikoen for sigevannsproduksjon og forurensningsspredning. Det skal etableres et langsgående drensrør, sentralt under vollen, i nedre del av filterlaget. Drensrøret etableres i seksjoner tilpasset de ulike massene som er deponert i vollen (forurensningsgrad og type), med separate prøvetakningskummer for hver seksjon. Disse benyttes til overvåkning etter at massene er anbrakt og tildekket i vollen. ALM RIGm-RAP-001_rev02 SIDE 30/33