SAK 15 LIKESTILLINGSPOLITISK

SAK 15 LIKESTILLINGSPOLITISK BAKGRUNN PLATTFORM Dette dokumentet beskriver bakgrunnen for og lufter noen sentrale problemstillinger i dokumentet med arbeidstittel Dumme normer er teite ny likestillingspolitikk, nå!, som landsstyret har innstilt på til landsmøtet, for at Grønn Ungdom skal kunne vedta en egen plattform for likestillingspolitikk. Målet med en slik plattform vil være å jobbe for at de politiske krav deri blir Miljøpartiet De Grønnes politikk når partiet skal vedta nytt arbeidsprogram i 2017, (eventuelt at de sentrale prinsipper i dokumentet fremmes som forslag til prinsipprogrammet). Grønn Ungdoms vedtekter sier at all egen politikk GU vedtar kun er gjeldende fram til neste gang MDG sitt arbeidsprogram revideres. Basert på dokumentet Ti grønne LHBTQ-krav som landsstyret vedtok i fjor (LS-2-1415, 26. 28. sept. 2014, se Vedlegg 3), laget arbeidsutvalget et forslag til plattform, som landsstyret gjorde noen endringer på i februar, og som her er vedlagt. Vi har slått LHBTQ-kravene sammen med mer tradisjonelle politiske krav med sikte på å likestille kvinner og menn hva angår tilgang til politisk og økonomisk makt og ressurser. DRØFTING Arbeidsutvalgets innstilling inneholder ganske mange politiske forslag, som grovt faller inn under seks overordnede kategorier/politikkområder: skole/oppvekst, voldtekt/overgrep, arbeidsliv, helse, jus/forvaltning, migrasjon. Linja vi legger oss på i innstillingen er progressiv, og kombinerer mye tradisjonelt feministisk tankegods med moderne queer -feminisme eller normkritikk, om du vil. Det betyr at vi både: 1. Erklærer at de to tradisjonelle kjønnskategoriene mann og kvinne ikke er de eneste som er relevante, og at det som kan betegnes som patriarkale strukturer sosiale normer og institusjonaliserte antagelser om kjønn - bidrar til å diskriminere alle slags mennesker, enten de definerer seg som kvinner, menn, begge eller ingen av delene. og: 2. Påpeker og adresserer hvordan det å bli sosialisert inn i (eller pålagt) kjønnsroller

og stereotypier knyttet til biologisk kjønn gir enkeltmennesker ulike muligheter for innflytelse og deltagelse i samfunnet. Altså at de som defineres som menn og kvinner forskjellsbehandles, og at det er en betydelig, statistisk påviselig, skeivfordeling i maktforholdet mellom personer i disse to, tradisjonelle kategoriene som regel i form av at menn har lettere tilgang til økonomisk og politisk makt, og at kvinner i mye større grad må tåle overgrep, diskriminering og trakassering, for eksempel seksuelt. Arbeidsutvalget mener det er vesentlig at disse to posisjonene kombineres, fordi det å klamre seg til den ene uten den andre ikke garanterer likestilling for alle. Å bare fremme posisjon 2 er ensbetydende med et gammelmodig og binært syn på hva det vil si å ha en kjønnsidentitet, og speiler ikke det reelle mangfoldet i befolkningen, mens å låse seg til posisjon 1 uten å anerkjenne at behovet for mer tradisjonell kvinnekamp fremdeles er tilstede, er historieløst og kan, paradoksalt nok, føre til en sementering av tradisjonelle kjønnsroller, fordi en da står i fare for å lage en politikk som overser den systematiske forskjellsbehandlingen av kvinner og menn. Å føre en politikk for posisjon 2 er viktig for å oppnå hovedmålet bak posisjon 1: å gjøre kjønnskategorier irrelevante hva angår individers tilgang på økonomisk og politisk makt. Å oppnå likestilling. Grønne partier i Europa ligger ofte på en tilsvarende linje i likestillingspolitikken. Motargumenter mot denne linja kan være at den tidvis i noen saksspørsmål, som for eksempel kvotering kan fremstå som selvmotsigende, i og med at en både vil gjøre kjønn irrelevant og fremheve en bestemt kjønnskategori samtidig. Noen opplever kjønnskvotering som en form for diskriminering. Til dette kan en svare at positiv forskjellsbehandling for å oppnå bedre kjønnsbalanse på et felt for eksempel innen en studieretning og slik endre holdninger knyttet til kjønnsroller, er et middel for å nå et mål om at kjønn ikke skal begrense folks muligheter til å velge levevei det er ikke et mål i seg selv. En annen relevant diskusjon, er hva som skaper kjønnsdelte samfunn; hvorfor er det statistiske forskjeller mellom kvinner og menn? Hvorfor samsvarer ikke alltid kjønnsidentitet med biologisk kjønn? Født sånn, eller blitt sånn? er natur eller kultur det avgjørende for hvordan mennesker med ulik kjønnsidentitet handler? Et viktig poeng her er å påpeke det faktum at individuelle særpreg er mye mer definerende for hvem du er som person, enn hvilken kjønnskategori du kan defineres inn i. Selv om biologi er det som ligger til grunn for å være et menneske, har vi som komplekse, sosiale vesener en evne til, og et behov for, å lære av hverandre som er langt kraftigere enn instinktive impulser. Et menneske formes av et intrikat samspill mellom biologiske og sosiale faktorer, med sosiale faktorer som mest avgjørende for hvordan vi forholder oss til samfunnet, og hvordan samfunnet forholder seg til oss.

Konkrete forslag i plattformen Det viktigste kravet som går igjen i innstillingen handler om å utdanne folk i normkritikk det vil si sørge for at man i sentrale sektorer som skole, helsevesen og politi jobber systematisk for at kjønnsroller skal ha så lite som mulig skjult innflytelse over hvordan et menneske behandles, og hvilke muligheter det har. Normkritikk handler om å stimulere til refleksjon og bevissthet omkring mellommenneskelige relasjoner, og at man kan se disse i lys av sosiale strukturer og normer som i dag opererer i det skjulte og at disse normene, ikke individene som rammes av dem, granskes kritisk. Et veldig basalt eksempel på normkritikk kan være å påpeke at nyfødte jenter ikke nødvendigvis må kles i rosa, og at den antagelsen skyldes en veldig tungtveiende sosial norm som vi kan gjøre noe med. En pedagog som trenes opp i å jobbe utfra et normkritisk perspektiv, vil, som et eksempel, kunne bidra til at barn ikke automatisk velger å ekskludere/inkludere hverandre i lek basert på kjønn som jo er et forholdsvis unaturlig skille for sosial omgang. Interesser og personkjemi er mye mer relevant, og burde være det avgjørende, ikke sant? Det meste av den mer tradisjonelle likestillingspolitikken som handler om å utjevne forskjeller mellom kvinner og menn finner dere i innstillingen under punkt 3, om arbeidslivspolitikk. Her foreslår arbeidsutvalget: 6 timersdagen: Et viktig likestillingskrav (fremmet i årtier av kvinnebevegelsen) fordi det gir foreldre/foresatte mer rom til å kombinere forsørgeransvar med full jobb, noe som i et samfunn hvor kvinner fremdeles er oftere hjemme med barna enn menn kan gjøre kvinner mer uavhengige av å ha en partner for å være økonomisk selvstendig (gitt at andelen kvinner som har faste heltidsstillinger ikke blir betydelig lavere enn for menn). Fjerne skatteklasse 2 for ektepar: Også for ikke å stimulere til økonomisk avhengighet av en partner, samt for ikke å diskriminere mot alle dem som faktisk velger å ikke gifte seg, selv om de lever sammen. Utvide foreldrepermisjonen og ha fedrekvote på 1/3: At flere foreldre får tilbringe mer tid med sine minste er som hovedregel bra for både barn og voksne, og at fedrekvoten ikke uthules er viktig for å motvirke sementering av kjønnsroller. En viktig tilførsel til plattformen som ble gjort av landsstyret, var å legge til punkt 2.3, om: Samtykkebasert voldtektsbestemmelse: Dette forslaget er det viktig at alle setter seg godt inn i, da det kan bli en vanskelig og lovteknisk debatt. Målet med forslaget er å endre loven slik at en kan dømmes for voldtekt dersom en har hatt seksuell omgang med noen uten at denne har gitt sitt oppriktige samtykke, av egen fri vilje, sett i lys av omstendighetene forøvrig. Etter norsk lov er det ikke voldtekt dersom overgriper ikke bruker vold eller opptrer truende. At jenta har sagt klart ifra at hun ikke ønsker sex er ikke alltid nok. FNs

kvinnekomité har kritisert Norge for dette. En slik lovendring vil, litt forenklet, innebære at kun et faktisk, oppriktig ment, ja blir et ja, og vil slå fast at nei betyr nei, og at dette skal respekteres, uansett. Ethvert menneske har rett til personlig integritet og seksuell autonomi, og bestemmer selv over sin egen kropp og seksualitet. Internasjonale menneskerettighetsstandarder fastslår at seksuell kontakt går fra å være en lovlig handling til å bli en forbrytelse når oppriktig samtykke (genuine consent) til den seksuelle omgangen mangler. Dette er tydeliggjort i blant annet Europarådets Konvensjon mot vold mot kvinner og i nære relasjoner, artikkel 36. Internasjonale menneskerettigheter forutsetter derfor at voldtektsbestemmelsen i den nasjonale straffeloven har fraværet av oppriktig samtykke, ikke bruk av fysisk makt, som sitt konstituerende element. Den norske straffeloven er ikke på linje med internasjonale menneskerettighetsstandarder her. Norsk rett definerer fremdeles en voldtekt som seksuell omgang som er gjennomført med vold eller truende adferd, eller med en person som er bevisstløs eller av andre årsaker ute av stand til å motsette seg handlingen. Voldtektssaker er ofte vanskelige og preget av gråsoner og ord mot ord, og mange juss-eksperter fremholder at en slik endring ikke nødvendigvis vil gi flere domfellelser eller bedre rettsvern. Noen, for eksempel Sosialistisk Ungdom, har, heller enn å fokusere på samtykke, valgt å ville inkludere det de kaller psykisk tvang i loven, fordi de mener dette vil være lettere å håndheve og legger ansvaret hos gjerningsmannen, framfor at fokuset blir på hvordan offeret handlet. Men å legge til psykisk foran tvang endrer ikke det faktum at loven dreier seg rundt tvang, ikke mangel på oppriktig samtykke. Et oppriktig samtykke forutsetter at ingen form for tvang er inne i bildet. Vedlagt følger et dokument som drøfter akkurat dette forslaget nærmere ( pros and cons ), og gir bakgrunnen for forslaget. Listen over tiltak vi fremmer i plattformen er ikke en fasit eller endelig oversikt over all likestillingspolitikk som er lur eller behøves, men den er et godt utgangspunkt! Vi oppfordrer alle fylkeslag til å komme med konstruktive tilleggsforslag om dere skulle komme på noe som mangler! PUNKTER TIL DISKUSJON Er likestilling egentlig noe for grønne partier som vårt? Hva er egentlig kjønn? Hvordan fungerer det å kombinere queer -inspirerte forslag med mer tradisjonelle likestillingstiltak? Er det noe viktig som mangler i innstillingen?

FORSLAG TIL VEDTAK F1: Likestillingspolitisk plattform for Grønn Ungdom, 2015 2017 vedtas som den foreligger. VEDLEGG Vedlegg 1: DUMME NORMER ER TEITE NY LIKESTILLINGSPOLITIKK NÅ! Vedlegg 2: Om voldtektsbestemmelsen og samtykke, utdrag fra saksdokument. Vedlegg 3: Ti grønne LHBTQ-krav, resolusjon fra LS-2-1415, http://www.gronnungdom.no/wp-content/uploads/2014/10/ti-grønne-lhbtq- KRAV.pdf

VEDLEGG 2, SAK 15: OM VOLDTEKTSBESTEMMELSEN OG SAMTYKKE Dette er et utdrag fra et internt saksdokument til et AU-møte, hvor talsperson Lage Nøst drøfter ulike sider ved forslaget om å gjøre oppriktig samtykke til det definerende element voldtektsbestemmelsen i straffeloven. AU valgte å ikke innstille på det, fordi det er en potensielt vanskelig debatt og effektene av endringen var uklare. Den 6. februar, under landsstyremøtet, skrev Miriam Langmoen (Grønn Ungdom-medlem), et sterkt innlegg I Aftenposten for dette forslaget, som gjorde at det ble fremmet på nytt under LS-4-1415 som et nytt punkt 2.3 til likestillingsplattformen. Utdraget åpner med å snakke om Sverige, fordi forslaget i utgangspunktet var inspirert av svenske Grön Ungdom, som har å Ha en voldtekstlovgivning som bygger på samtykke. som ett av sine tre viktigste krav under overskriften Feminism. Voldtekt og samtykke: Når det gjelder voldtektslovgivningen, så er det verdt å merke seg at den svenske loven arter seg noe annerledes enn den norske, og det er mer debatt om emnet i Sverige enn her. I Norge er maksimumstraffen 10 år i fengsel for voldtekt, og 21 år for grov voldtekt. (Lovdata) I Sverige er det 6 år for voldtekt og 10 år for grov voldtekt. (dinarattigheter.se) Den norske straffeloven har siden 29. juni 2009 hatt en egen paragraf ( 297) som slår fast at det er straffbart å foreta seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det. [NB: Straffeloven 2005, som jeg har hentet dette fra, har (med unntak av kapittel 16) ikke enda trådt i kraft og erstattet straffeloven av 1902. 297 i straffeloven 2005 tilsvarer 200 i straffeloven av 1902. Voldtektsbestemmelsene i de to lovene er i all hovedsak like. Regjeringen sendte ut et forslag om ikrafttredelse av loven på høring i juni 2014, med høringsfrist i september, hvor det framgår en intensjon at loven skal tre i kraft i løpet av sommeren 2015.] Samtykke nevnes ikke eksplisitt i den svenske loven i det hele tatt (etter hva jeg kan se). MEN Seksuell handling uten samtykke, som vår 297 gir strafferammen for (bot eller inntil 1 år i fengsel), er definert som en mindre alvorlig seksuell krenkelse, for eksempel å ta noen på brystene eller på kjønnsorganene utenpå klærne, og er i en annen liga enn voldtekt og grov voldtekt. (Kaatee, 2012) Straffekravet for voldtekt er å bevise at handlingen er foretatt med vold eller truende atferd, eller at offeret ikke har vært i stand til å motsette seg handlingen, mens straffekravet for det mindre alvorlige seksuell handling uten samtykke er å bevise mangel på samtykke. Dette førte (ifølge Amnesty) til en ganske absurd domsavsigelse fra Nedre Romerike Tingrett, hvor en person tiltalt for voldtekt (samleie med sædavgang uten kondom), ble frifunnet for voldtekt fordi selv om mangel på samtykke kunne bevises (jenta

hadde sagt tydelig nei) bruk av vold og truende adferd ikke kunne bevises. Tiltalte ble dømt til betinget fengsel i 90 dager som i sin helhet var gjort betinget med en prøvetid på to år. (Kaatee, 2012) Grön Ungdom og Miljöpartiets forslag om en samtykkebasert lovgivning innebærer at straffekravet for voldtekt skal være å bevise mangel på samtykke. Altså at fokuset skal ligge på hva den mistenkte overgriperen gjorde for å forsikre seg om et ja, i stedet for hva offeret gjorde for å motsette seg handlingen. I regjeringeserklæringen lagt fram av svenskenes ferske, sosialdemokratiske statsminister Löfven, står det at: Principen om samtycke vid sex är grundläggande. Våldtäktslagstiftningen ska i detta avseende ses över och straffet för grova sexualbrott skärpas. Kritikerne mener at å skifte fokus fra hvorvidt offeret var tvunget eller utsatt for vold til hvorvidt offeret gav sitt samtykke, ikke vil endre utfallet av nevneverdig mange voldtektssaker eller gi mange flere fellende dommer, og at det egentlig er to sider av samme mynt utfordringen vil fremdeles være å vise hvorvidt det har vært samtykke eller ikke, og i retten er det ofte ord mot ord. (Olofsson, 2014) I tillegg hevdes det at bevisbyrden vil havne på offeret, og at retten vil fokusere mye mer på offerets oppførsel; om kvinnan hade kort kjol, dansade utmanande eller plutade med munnen. (Kjöller, 2014) Dette vil kunne bli en ekstra belastning på offeret i en vanskelig rettsprosess. Som svar kan man innvende (1) at det vil ha stor betydning for offeret i de få sakene hvor en domfellelse skjer på grunn av manglende samtykke, (2) at en lovgivning basert på samtykke kan ha en normerende effekt, og utfordre holdninger om at kvinner skal være tilgjengelige for menn (og går rundt i en tilstand av konstant samtykke til seksuell aktivitet med mindre og inntil de sier nei, eller aktivt motsetter seg enhver som anser dem som mål for seksuell aktivitet, som Amnesty skriver), (3) at politiet med en slik lov vil ha et verktøy for å følge opp saker hvor saksøker har uttrykt sin motvilje gjennom passivitet og hvor tiltalte har mast seg til sex (det er fort gjort å tenke at dette er tilfelle med vår 297 i dag, men av straffelovens forarbeider (Ot prp 22 2008-2009) framgår at seksuell handling, som 297 omhandler, ikke innebefatter de mest intime seksuelle handlingene som analt, oralt eller vaginalt samleie, eller samleielignende forhold.), og (4): internasjonale menneskerettigheter forutsetter at voldtektsbestemmelsen i den nasjonale straffeloven har fraværet av oppriktig samtykke, ikke bruk av fysisk makt, som sitt konstituerende element. (Amnesty, 2011) I 2013 sendte regjeringen ut et høringsnotat hvor de ba om innspill til endringer i blant annet straffelovens voldtektsbestemmelser. Her har de, etter anmodning fra FNs kvinnediskrimineringskomité, reist spørsmål om voldtektsbestemmelsen bør utformes slik at manglende samtykke gjøres til det sentrale vurderingstemaet i bestemmelsen. I notatet konkluderer departementet med at gjeldende straffelovgivning dekker de fleste tilfeller av ufrivillig seksuell omgang. (Regjeringen, 2013) De kommer likevel med et forslag til hvordan loven KAN endres hvis det er behov for å fange opp flere tilfeller av ufrivillig seksuell omgang, nemlig ved å legge

til en ny bokstav d i den aktuelle paragrafen, slik at det i straffeloven av 2005 vil stå: Med fengsel inntil 10 år straffes den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. d) på annen måte har seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen [eller får personer til å ha ufrivillig seksuell omgang med hverandre] Advokatforeningen gir sin tilslutning til departementets beslutning om ikke å foreta noen endring av gjerningsbeskrivelsen i voldtektsbestemmelsen ved en ny bokstav d i straffeloven, (Advokatforeningen, 2013) mens Amnesty helhjertet støtter forslaget om å inkludere samtykke som et sentralt vilkår for straffeansvar (ny bokstav d). De foreslår også å legge til et nytt ledd som sier at Et samtykke skal gis frivillig, som et resultat av vedkommende persons frie vilje, sett i lys av de omkringliggende omstendigheter. (Amnesty International, 2013) Så vidt jeg skjønner er lovforslaget på vei gjennom departementskverna akkurat nå, men det er lite som tyder på at det blir noen samtykkebasert lovgivning med det første. Det er min mening at våre ti likestillingskrav bør inneholde noe som adresserer voldtektsproblematikken. En kan derimot diskutere hvorvidt det er kravet om å få samtykke inn i voldtektsbestemmelsen som er den beste innfallsvinkelen her. En kan også se for seg at holdningsskapende arbeid blant politifolk, og i skolen, er vel så viktig for å få slått ned på og forhindret flere voldtekter. Formuleringer om mer ressurser til politi og bedre seksualundervisning med fokus på dette ligger imidlertid allerede inne i De Grønnes arbeidsprogram. En lovteknisk debatt vil nok være ganske krevende for å ta, men også givende om organisasjonen setter seg inn i tematikken. Amnesty sitt budskap om at et nei er et nei, og at bare ja betyr ja, er dog lettfattelig og fengende. Jeg velger å inkludere kravet om en voldtektslovgivning som bygger på samtykke i mitt forslag til kravliste, for videre debatt i LS og LM.

VEDLEGG 1, SAK 15: DUMME NORMER ER TEITE NY LIKESTILLINGSPOLITIKK NÅ! BEGREPSFORKLARING Heteronormativitet = Et uttrykk som beskriver de sosiale normer og fordommer som bygger på den feilaktige antagelsen at alle mennesker er heterofile, og at alle faller inn under en av de de to adskilte kategoriene mann og kvinne ; at den eneste «normale» samlivsformen er mellom to mennesker av motsatt kjønn, og at hvert kjønn har særlige, naturgitte roller i livet. Sosialt kjønn = Betegnelse for de aspektene ved kjønnet som er sosialt konstruerte (som mannlighet og kvinnelighet ). Genus (latin, 'kjønn') brukes innen kjønnsforskningen om sosialt kjønn, mens sexus brukes om biologisk kjønn (se nedenfor). Biologisk kjønn = De biologiske og fysiologiske karakteristikkene som tradisjonelt har blitt brukt og brukes til å definere kvinner og menn. LHBTIQ+ = En forkortelse som står for Lesbiske, Homofile, Bifile, Transpersoner, Intersex- og Queer-personer. + -tegnet indikerer alle som måtte falle utenfor disse kjønnsidentitetskategoriene. Hen = Kjønnsnøytralt pronomen som brukes (1) om en person som ikke kjenner seg som han eller hun, eller (2) som alternativ til han, hun eller vedkommende (eller den ). LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM FOR GRØNN UNGDOM, 2015 2017. Landsstyrets innstilling til landsmøtet (jf. referat fra LS-4-1415) Grønn Ungdom jobber for et samfunn hvor sosiale strukturer ikke begrenser individets mulighet til å være seg selv. Alle skal være frie til å definere og leve ut sin egen kjønnsidentitet, også på tvers av det heteronormative, og alle har råderett over egen kropp. Biologisk og sosialt kjønn skal ikke hindre deltakelse i demokratiet. Kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsroller skal ikke påvirke menneskers tilgang til politisk eller økonomisk makt. Alle former for diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk skal bekjempes.

Samtidig som vi jobber for en verden der biologisk og sosialt kjønn skal ha lite å si, benekter vi ikke at dette er relevante kategorier i dag. Kvinner og menn forskjellsbehandles og har ulike muligheter i samfunnet: Kvinner tjener for eksempel systematisk mindre enn menn, er underrepresenterte i politiske forsamlinger og selskapsstyrer, og er oftere utsatt for vold i nære relasjoner, seksuell trakassering og seksualisert vold. Gutter gjør det systematisk dårligere på skolen. Disse problemene er utslag av tunge sosiale normer og institusjonaliserte heteronormative antagelser, som vi må ta tak i som samfunn. Grønn Ungdoms tilnærming i dette arbeidet innebærer a snu fokus vekk fra dem som oppfattes som avvikere, og heller se kritisk på de sosiale normene knyttet til kjønn og seksualitet som gjør at personer oppfattes som avvikere. Dette kalles normkritikk. Menneskers frihet til å forme sine egne liv - innenfor økologien og medmenneskelighetens rammer - krever en grønn politikk, som er normkritisk og feministisk, med fokus på å endre frihetsberøvende maktstrukturer. Grønn Ungdom vil: 1. Jobbe for alle barns like muligheter til å blomstre i skolen, uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet. Alt for mange unge jenters psykiske helse forverres av stress og kroppspress, og alt for mange unge gutter faller fra i utdanningsløpet. Viktige årsaker er hvordan kjønnsroller preger barnas oppvekst og skaper ulike idealer for jenter og gutter, og hvordan skoler og barnehager håndterer dette. Vi ønsker et skolesystem som likestiller, inkluderer og motiverer, og som motvirker mobbing og utstøting, og vil ha flere lærere og bedre etterutdanningsmuligheter. 1.1 At alle som jobber med barn, særlig pedagoger, skal være bevisste på - og stimulere til refleksjon om kjønnsroller og likestillingsspørsmål i det daglige. Pedagogiske tilnærminger med et kritisk blikk på sosiale normer knyttet til kjønn og seksualitet må fremmes. Normkritikk må bli en obligatorisk del av lærerutdanningen og opplæringsloven må få et normkritisk utgangspunkt. 1.2 Opprette et nasjonalt senter for normkritisk og antirasistisk pedagogikk. 1.3 Jobbe for at rådgivningstjenesten i skolen skal ha et normkritisk perspektiv og inspirere alle elever til selvstendige og utfordrende valg av studieretning og yrkesorientering. Kvotering til fordel for underrepresenterte kjønn må tas i bruk ved inntak til de forskjellige utdanningsområdene. 1.4 Styrke elevenes arbeidsmiljølov (opplæringslovens 9a), og gi en uavhengig offentlig instans, som for eksempel fylkesmannen, ressurser til å følge

opp arbeidet med elevers fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. 2. Forebygge voldtekt, styrke oppfølgingen av ofre for seksuelle overgrep og motarbeide usunne tabuer knyttet til kjønn og seksualitet. Politi og helsevesen må utdannes i - og arbeide ut fra - et kritisk perspektiv på sosiale normer om kjønn. 2.1 Bedre seksualundervisningen. Læreplanen må fokusere mer på sunne, seksuelle relasjoner - også i et normkritisk perspektiv samt på grensesetting og grenseoverskridende atferd. Undervisningen skal bryte ned tabuer, for eksempel knyttet til sex mellom likekjønnede, og skal bidra til å gjøre ungdom trygge på egen kropp og seksualitet. 2.2 Ha bedre oppfølging av ofre for voldtekt og seksuelle overgrep, uavhengig av kjønn. Vi vil opprettholde og styrke landets overgreps- og voldtektsmottak. Terskelen for å anmelde voldtekt må bli lavere. Voldtektsofre skal oppleve å bli møtt med forståelse av profesjonelle i helsevesen og politi, uansett kjønnsidentitet. Tabuer og fordommer knyttet til voldtektsofre av alle kjønn må bekjempes. 2.3 At straffelovens voldtektsbestemmelse endres, slik at mangel på oppriktig samtykke blir dens definerende element. 3. Føre en arbeidslivspolitikk som både sikrer reell likestilling mellom kjønnene, og flytter fokus fra produktivitet- og forbruksøkning til livskvalitet. Familiepolitikken skal være progressiv, og ikke sementere kjønnsroller. 3.1 At prinsippet lik lønn for arbeid av lik verdi skal praktiseres. I takt med en gradvis og generell arbeidstidsforkorting minst ned til 6 timers normalarbeidsdag, må lønnsforskjellene utjevnes til fordel for kvinnedominerte yrker. 3.2 Fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Ordningen forskjellsbehandler samboerpar og ektepar hvor den ene forsørger den andre, og bidrar til å sementere tradisjonelle kjønnsroller ved å belønne at ektefeller med lav inntekt som regel kvinner ikke er økonomisk selvstendige. 3.3 Utvide samlet foreldrepermisjon til 18 måneder, slik som i Sverige. Av dette bør tilstrekkelig tid reserveres mor slik at hun blir fullt restituert etter fødselen, og slik at barnet kan fullammes tilstrekkelig lenge. Vi vil motarbeide reversering av fedrekvoten; den bør være på minst 1/3 av permisjonsperioden. 4. Sikre et likeverdig helsetilbud for alle, uavhengig av kjønnsidentitet, og jobbe for et inkluderende helsevesen som fremmer likestilling. 4.1 Motarbeide alle forsøk på å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort. 4.2 Opprette en sertifiseringsordning for LHBTIQ+-tematikk for helsevesenet og styrke kompetansen til blivende helsepersonell. En LHBTIQ+-

sertifisering skal vitne om at organisasjonen arbeider strategisk ut fra et LHBTIQ+-perspektiv, for ansatte og i møte med pasienter. Ansatte skal ha kunnskap om LHBTIQ+-tematikk og møte alle med respekt. Kompetansen til blivende helsepersonell må styrkes gjennom at LHBTIQ+-spørsmål og normkritikk integreres i helseutdanningen. 4.3 Styrke behandlingstilbudet for transpersoner og andre som oppsøker helsevesenet angående kjønnsidentitet eller lignende. Det må opprettes en uavhengig klageinstans for dem som får avslag på søknad om kjønnsbekreftende behandling. Behandlings- og diagnosemonopolet til Rikshospitalet må avskaffes. 4.4 La menn som har hatt sex med andre menn gi blod. I dag er en mann som har hatt sex med en mann utestengt fra å gi blod på livstid. Uavhengig av seksuell orientering må helsetilstand og atferdsmønster være det avgjørende for hvorvidt en kan bli blodgiver eller ikke. 5. Fjerne alle former for formell diskriminering på bakgrunn av kjønn eller kjønnsidentitet. 5.1 Innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Myndighetene må anerkjenne at det eksisterer flere kjønnskategorier enn kvinne og mann, og innføre et tredje juridisk kjønn. 5.2 Innføre kjønnsnøytrale personnummer. I dag er systemet låst til kun to kjønn, og det tredje sifferet i personnummeret ditt forteller om ditt juridiske kjønn er mann eller kvinne. Dette kan være belastende for dem som ikke føler seg hjemme i tokjønnssystemet. 5.3 Ta i bruk det kjønnsnøytrale pronomenet hen i offentlige dokumenter. 5.4 Stoppe tvangssteriliseringen. Personer som vil endre juridisk kjønn, slik at det samsvarer med kjønnsidentiteten deres, må i dag gjennom en steriliseringsprosess uansett om de ønsker det eller ikke. Denne praksisen bryter med anbefalinger fra bl.a. Europarådet og Amnesty, og er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Vi krever at praksisen stanses umiddelbart og at økonomisk kompensasjon tilbys dem som allerede har blitt tvangssterilisert. 6. Jobbe for bedre beskyttelse av LHBTIQ+-flyktninger. Mennesker som er på flukt fra forfølgelse på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk, eller kjønnsidentitet, må få sine asylbehov tatt på alvor og få et fristed i Norge. LHBTIQ+-kompetansen i utlendingsdirektoratet (UDI) og andre myndigheter må økes. En LHBTIQ+-flyktning skal ikke utvises til land med risiko for forfølgelse eller straff på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk, eller kjønnsidentitet - hen skal ikke tvinges til å leve i skapet i land med antihomolovgivning, selv om denne ikke håndheves strengt.