Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er derfor ikke en fasit, og viser kun en av mange mulig fremgangsmåter. Det er viktig at den vurderes i sammenheng med kommentaren fra sensor. Dokumentet er avskrift fra kopi av eksamensbesvarelse, og gjengir uten endringer studentens besvarelse. Takk til: - Den som har stilt oppgaven til disposisjon - Sensor for kommentar - Personell ved Institutt for samfunnsøkonomi for samarbeid - De som har jobbet for å legge ut oppgaven Lagt ut: 05.12.2004 av Ingrid Ødegaard
Eksamensoppgave, SØK 1000 Oppgave 1 a) Sist vinter økte prisen på elektrisk kraft betydelig på grunn av at lite nedbør reduserte tilbudet i kraftmarkedet. En del politikere foreslo å redusere elektrisitetsavgiften som forbrukerne betaler for å redusere belastningen på forbrukerne. Hvilke virkninger ville en slik reduksjon ha på omsetningen og prisen på elektrisk kraft og forbrukernes situasjon? b) Barnetrygden kan oppfattes som en arbeidsfri inntekt for foreldre med barn. Drøft hvordan en økning i barnetrygden påvirker arbeidstilbudet for personer som mottar barnetrygd. Oppgave 2 Ta utgangspunkt i Keynes-modellen: 2) C = c + MPC(Y-NT), c >0, 0<MPC<1 3) NT = ty, 0 < t < 1 Her er Y nasjonalproduktet, C er privat konsum, I er realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester og NT er netto skatter. MPC er den marginale konsumtilbøyeligheten, t er netto skattesats og c er en parameter. a) Forklar de tre relasjonene og presiser forutsetningene som ligger til grunn for denne modellen. b) løs modellen med hensyn på Y. Dette kan gjøres grafisk eller analytisk. c)hvordan vil et fall i investeringsetterspørselen påvirke produksjon og sysselsetting? Forklar hva som menes med multiplikatorvirkninger. Reagerer økonomien mest på fallet i investeringene når t er positiv eller når t er lik null? Forklar. d) Hvordan kan vi definere overskuddet på statsbudsjettet i denne modellen? Tenk at vi hadde et balansert statsbudsjett før nedgangen i investeringene. Hva vil da situasjonen være etter at investeringene er redusert? Tenk deg at myndighetene reduserer sitt konsum (senker G) for å holde budsjettet i balanse. Vil dette forsterke eller motvirke den effekten som lavere I har på produksjonen?
Besvarelse: a) Situasjonen i kraftmarkedet i vinter var at tilbudet på strøm var svært begrenset. Siden strømforbruk er en relativt inelastisk gode endret ikke etterspørselen etter strøm seg noe nevneverdig med prisen. En kurve for tilbud og etterspørsel er vist i grafen under. Med statlige avgifter var etterspørselskurven D. Selv om forbrukerne betalte tilsvarende etterspørselskurven D. Prisen var da P uten avgifter og P med avgifter. Strømproduksjonen var da Q. Ved et politisk tiltak om å redusere ( la oss for enkelthets skyld si kutte) elektrisitetsavgiftene ville dette ført til en forskyvning av etterspørselskurven fra D til D. En lavere pris på strøm ville kunne fått folk til å spare mindre. Til tross for fjerning av avgiftene ville man altså kunne ha forventet samme pris som tidligere med svært begrenset økning; Produksjonen av strøm. På kort sikt ville en reduksjon i avgiften ha kunnet hjelpe da det tar litt tid før folk øker etterspørselen som resultat av den lavere prisen, men på noe lengre sikt ville altså forbrukerne igjen vært i samme situasjon. Siden den sterke prisøkningen i vinter var relativt kortvarig ( fastsatt høy pris, men den ekstreme prisen varte ikke så lenge) kan det tenkes at dette hadde hatt en effekt. Man hadde derimot ikke fått en avskrekkende effekt slik man fikk i vinter slik at man i lengden hadde endt opp med høyere strømpriser. Ved beskatning kommer disse høye prisene likevel forbrukerne til gode gjennom økte sosiale tjenester. Ved reduksjon/fjerning ville den økte prisstigningen kun ha kommet elektrisitetsselskapene til gode. Det økte forbruket som resultat av et eventuelt kutt i avgiftene ville på lengre sikt også kunne ha ført til andre sosiale konsekvenser i form av mangel på strøm og overbelastning av nett. b) Arbeidstilbud fra personen vil være avhengig av den lønnen man får. Jo høyere lønn, jo mindre fritid. Denne sammenhengen kan vises grafisk under:
Avstanden A-B kan man tenke på som sosialtrygd. Selv om personen ikke jobber i det hele tatt vil man ha en minimumsinntekt B. Ulike personer har ulike prioriteringer i forhold til hvor mye man ønsker å jobbe for en gitt pengesum. Dette kan beskrives som indifferansekurver. Skjæringspunktet mellom kurven over og personens indifferansekurve vil da gi personens foretrukne arbeidsinnsats og dermed personens arbeidstilbud. Dersom barnetrygden økes vil vi få en endret kurve for sammenheng mellom lønn og fritid. Man vil effektivt sett få en høyere lønn for like mye fritid. Kurven for sammenheng mellom lønn og fritid er nå ADE og ikke ABC som tidligere. Indifferansekurven som skjærer ADE vil nå være I 2. Personen vil nå både få høyere lønn og mer fritid. Indifferansekurven for en annen person kunne vært annerledes og personen villeda f.eks valgt enda mer lønn uten å jobbe mindre. Et annet alternativ hadde vært å redusere arbeidsinnsats, men å beholde tilsvarende lønn. Den økte arbeidstrygden gir redusert arbeid og mer tid med barnet. For de som allerede prioriterer fritid sterkt vil en økt barnetrygd føre til liten endring i fritid da man ikke kan få mer enn 100% fritid, men kun en økning i inntekt. For personer med stor inntekt ( ofte kombinert med høy arbeidsmengde og lite fritid) vil barnetrygden relativt sett ha liten innvirkning. Arbeidstilbudet hos denne gruppen vil dermed ikke bli særlig redusert på grunn av økningen i barnetrygd.
Effekten av økt barnetrygd vil altså føre til en reduksjon i arbeidstilbudet. Denne reduksjonen vil i første rekke påvirke de som fra før jobber lite og/eller har lav lønn. I gruppen for de som fra før av prioriterer arbeid høyt og /eller har høy lønn i liten grad vil bli påvirket. Oppgave 2) a) Keynes modellen som er oppgitt her er uttrykt ved 3 ligninger: 2) C = Z + MPC (Y-NT) 3) NT = t x Y, 0<t<1 Disse ligningene gir en makroøkonomisk modell av markedet. Modellen som her er fremsatt har en del begrensninger. For det første tar den ikke for seg import og eksport, det er altså en lukket økonomi. Modellen tar heller ikke med begrensningsmuligheter ved produksjon. Den tar i det store og det hele ikke hensyn til dynamikken som ligger i tilbud og etterspørsel. Egentlig burde ligning 1 ha vært et uttrykk for etterspørsel, Z og ikke for produksjonen Y. Y burde derimot ha vært et uttrykk av Z; Z = C + I + G Y = Y ( Z) Y (Z) kunne da ha vært uttrykt som en differensial ligning, og vi hadde hatt en dynamisk modell. Dynamikken i konsumet er på samme måte utelatt. Det vil ta en tid før konsumet endrer seg på grunnlag av inntekt. Konsumet vil også være avhengig livssyklus og fremtidig forventet inntekt. En siste essensiell ting som er utelatt i modellen er noen som helst form for prisstigning. Determinering av modellen: Eksogene variable: I, G Endogene variable; Y, C, NT Konstanter; c, MPC, t Modellen gir i det store å hele et uttrykk for likevekten i markedet på mellomsiktig horisont. På kort sikt trenger ikke markedet å være i likevekt, og på lang sikt vil andre effekter være avgjørende for total produksjon. 3) NT = ty 0<t<1 Likningen for et enkelt uttrykk for nettoskatt til staten, og gir hvor stor andel, t, av total inntekt, Y, som er skatt. I denne modellen for skatt er variabelen t betegnet som en konstant. Den vil i realiteten selvsagt variere en del. Siden likning 1) gir uttrykk for Y er Y en endogen variabel, dvs beskrevet i vår modell. NT vil også være endogen.
2) C = Z + MPC (Y -NT), c <0, 0 < MPC<1 Ligningen gir et uttrykk for konsum. Man tenker seg i denne modellen at konsum består av et minimumskonsum c og et inntektsavhengig konsum, MPC ( Y-NT ). Inntektsavhengigheten vil da være avhengig av bruttoinntekt, Y - NT, hvor Y er nettoinntekt og NT er nettoskatt. Hvor stor del av bruttoinntekten som går til konsum er gitt av marginal konsumstilbøyeligheten, MPC. Den er mellom 0 og 1, for å angi andelen av bruttoinntekt som går til konsum. I vår modell er c forenklet til en konstant sammen med MPC. Det er klart at begge disse i realiteten vil variere over tid på grunn av mange ulike faktorer. Denne ligningen har ingen eksogene variable da de variable enhetene er å betrakte som konstanter, c og MPC eller som gitt av likningen i modellen, de endogene variablene, C, Y og NT. Denne ligningen i modellen vår gir et enkelt uttrykk for produksjonen Y. Man tenker seg her at denne er gitt av totalt konsum, C, totale investeringer, I, og det offentlige forbruket, G. Det er her ikke tatt hensyn til import eller eksport og kan dermed betraktes som en modell for en lukket økonomi, noe som i realiteten ikke eksisterer. Strengt tatt gir denne modellen ikke uttrykk for produksjonen Y, men for etterspørselen, Z. Da tenker man seg en økonomi hvor det ikke er noen treghet i produksjonen i forhold til etterspørsel, eller annen dynamikk som vil føre til at ikke produksjon følger etterspørselen momentant er Y = Z. Modellens parametre C og Y er her endogene da de er variable i modellen vår. I og G er derimot eksogene da disse ikke er definert av modellen, men gitt som variable utenfor beskrivelsen av vår modell. b) 2) C = c + MPC (Y-NT), c>0, 0<MPC<1 3) NT = t x Y 3 inn i 2; C = c + MPC ( Y-t x Y) C = c + MPC ( 1-t) x Y Settes inn i 1) ; Y = c + MPC ( 1-t) x Y + I + G Y - MPC(1-t) x Y = c + I + G Y ( 1-MPC(1-t)) = c + I + G Y = c + I + G 1-MPC( 1-t) c) Produksjonen kan utrykkes som
Y = c + G + I 1-MPC (1 - t) ( funnet i oppgave 2 b) Ut ifra likningen ser vi at Y er positivt avhengig av I. Dersom I øker vil også Y øke. I vår tilfelle har vi en reduksjon i innvesteringer noe som dermed vil føre til en reduksjon i etterspørselen Z og dermed også produksjonen Y. Den reduserte etterspørselen vil føre til at sysselsettingen også går ned, bedriftene vil ikke kunne ta inn nye arbeidere med den reduserte etterspørselen etter varer. Hvor kraftig etterspørselen og produksjonen påvirkes av et fall i investeringen, er avhengig av faktorene under brøkstreken. Vi kan forenkle likningen vår for å forstå dette bedre. Y = F ( I ) x H ( t ), hvor + - F ( I) = c + G + I og + H ( t ) 1 1-MPC ( 1-t) + - Vi ser altså at F (I) varierer positivt med I. H (t) vil derimot varoere negativt med t. Dersom t økes vil faktorene under brøkstreken også økes og H ( t ) bli mindre. Y varierer nå både av F og H. Hvor stor virkningsendring i F, og dermed I, vil være avhengig av H som kalles multiplikatoren. Dersom H (t) er stor vil vi få stor endring i produksjonen. Dersom H ( t) er liten vil vi få liten endring i produksjonen, og dermed også sysselsettingen. Dersom t = 0 vil H (t) bli relativt stor, virkningene av fall i investeringene vil da være store. Jo større t vil være jo mindre vil H (t) bli og effekten av fall i investeringene vil bli mindre. Dette kan forklares med at når skattesatsen t er stor, vil store deler av økonomien gå gjennom det offentlige. En endring i investeringsetterspørselen vil dermed ha mindre virkning totalt sett på økonomien. d) Overskudd i statsbudsjettet må være differansen mellom statens inntekter og utgifter, altså; Overskudd = NT - G = Y x t - G Ved reduserte investeringer så vi i oppgave 2 c) at produksjonen Y ble redusert. Da statens inntekter er avhengig av skatter som igjen er avhengig av produksjonen, vil
dette føre til et underskudd i statsbudsjettet ( forutsatt balanse før fallet). Dersom myndighetene reduserer sitt konsum, G, vil det ved første øyesyn se ut til å få budsjettet i balanse igjen. Dette vil også skje på kort sikt. Problemet er bare at en reduksjon i offentlig konsum samtidig vil føre til redusert produksjon og dermed ytterligere reduksjon i statens inntekter. Vi kan vurdere virkningene av en finansiell reduksjon på balansen i statsbudsjettet ved å sette opp likningen for overskudd: S B - overskudd i statsbudsjettet S B = Y x t - G Fra 2 b) har vi: Y = c + I + G 1- MPC ( 1-t) Og vi får : S B = ( c + I + G) t - G 1-MPC ( 1 - t) Hvorvidt en reduksjon i statlige utgifter påvirker balansen positivt er gitt av multiplikasjonsfaktoren: t 1- MPC ( 1-t) Dersom denne er mindre enn 1, får vi en bedring av balansen. Dersom den er større enn 1 får vi en forverring. Er så utrykket t større eller mindre enn 1? 1-MPC ( 1-t) Ved mye statlig styring ( dvs. høy skatt, t) vil uttrykket mest sannsynlig være større enn 1 og dermed forverre den statlige balansen S B. Ved liten statlig innblanding ( lav skatt, dvs. liten t) vil derimot uttrykket være mindre enn 1 og vi vil kunne forvente en bedring i den statlige balansen. Marginalkonsumtilbøyeligheten vil også ha en viss innvirkning, men varierer mindre fra land til land og er heller ikke bestemt av staten selv. For de fleste stater vil en reduksjon i statlig konsum føre til en ytterligere forverring av balansen på lengre sikt.