Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete, og som gjorde henne glad. Så glad at hun satt og rugget på hodet og til og med prøvde seg på noen smektende dansebevegelser. Så glad at hun faktisk ikke brydde seg om at hun så teit ut, eller at lillebror Kalle innimellom holdt på å le seg i hjel. Hun klarte ikke la være. Hun var i et fantastisk humør. De var på vei hjem igjen etter en ferie der hun hadde tuslet rundt blant slektinger i nesten tre uker med mamma, pappa og Kalle. Den siste uka hadde de vært hos en tante og familien hennes, og Hedda hadde vært en del sammen med den to år yngre kusinen sin og vennene hennes. Det skulle bli deilig å komme hjem og treffe sine egne jevnaldrende. Pappa skulle begynne å jobbe allerede dagen etter siden han var prest og måtte jobbe på søndager. Mamma og Kalle skulle begynne igjen på mandag, mens skolen til Hedda startet tirsdag. Da skulle hun endelig få se hvordan alt ville bli. Våren hadde vært så morsom og uviss. Nå var det virkelig på tide å få svar på saker og ting. 3
Hedda hadde alltid likt første skoledag. Å ta på seg fine, sommerlige klær som hun så brun ut i. Å få høre hva de i klassen hadde gjort i løpet av sommeren. Å se hvor lange alle sammen hadde blitt. I år var hun mest spent på Gustav. Hun håpet at han hadde vokst litt. Carro, bestevenninnen til Hedda, hadde vært forelsket i ham i mange år. Til Carros store sorg var han kortere enn henne, mer enn ti centimeter. Hun hadde nesten plapret hull i hodet på Hedda om høyden til Gustav. En tjue tretti centimeter til på Gustav ville vært noe, tenkte Hedda. Da ville hun slippe alt det maset. Hedda hadde virkelig tenkt å nyte starten på skoleåret, for hun hadde følt seg litt snytt i fjor høst. Da hadde hun akkurat flyttet hit og måtte begynne i ny klasse. Hun var veldig skjelven i starten, men det meste hadde ordnet seg etter hvert. I år følte hun seg varm i trøya. Begeistringen for skoleoppstarter var større enn noensinne. Hun hadde innledet oppstarten allerede hos tanten sin. Hun og kusinen hadde passet Kalle mens foreldrene var på en kristen konferanse. På den måten hadde de tjent penger som de hadde kjøpt pennal, små søte notatbøker, penner og lukteviskelær for. Hedda hadde møysommelig lagt innkjøpene sine utover madrassen i kjelleren hos tanten. Hun følte seg skikkelig forberedt, som et godt eksempel faktisk. Denne høsten skulle det bli andre boller. Jeg skal være så flink, tenkte hun. Jeg skal rekke opp hånda og lytte til læreren, ikke drømme meg bort hele tiden. 4
Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Selvfølgelig tenkte Hedda på Tobias også der hun satt i bilen og kikket ut på det sommerlige landskapet. Hun lurte på hvordan det skulle bli med ham nå. De hadde faktisk bare sett hverandre en gang siden sommeravslutningen, og det var bare i forbifarten på parkeringsplassen på ICA. Både faren til Hedda og faren til Tobias hadde vært med, og møtet hadde ikke vært noe særlig. Begge hadde sagt «hei», men det var alt. Tobias skulle begynne i en annen bygning ganske langt unna klasserommet til Hedda. Klassen hans kom aldri og spilte fotball i friminuttene. Det hadde de i hvert fall ikke gjort i fjor. Så Hedda visste ikke hvordan det ville gå med fotballen i friminuttene i år. Det føltes totalt uinspirerende bare å spille med guttene i klassen og sånne som var yngre. Hedda lente seg tilbake og lukket øynene for å mane fram favorittminnene sine med Tobias. Hun holdt i et bilde av en smilende Tobias i fotballdrakt. Nå og da åpnet hun øynene for å møte blikket hans. Men musikken forstyrret henne. Det var ikke rett stemning i den. Nå føltes sommerhitene like feil som de for en stund siden hadde føltes helt rett. Sett på Love Ballads, ropte hun til mamma. Love Ballads, ropte Hedda. 5
Mamma hørte ingenting. Klimaanlegget hadde gått i stykker midt i ferien, så de var nødt til å kjøre med et par av vinduene nedrullet. Det gjorde at det var vanskelig å høre noe annet enn vinden. Vinden og Heddas Sommerhits. Lalala-sangen som sto på nå, hørtes helt hysterisk ut. Hedda orket den ikke et sekund lenger, kjente hun. SKIFT MUSIKK! vrælte hun av sine lungers fulle kraft. Med litt hjelp fra pappa og et par kjempehyl fra Hedda, klarte mamma til slutt å sette på Love Ballads. Hedda lente seg tilbake igjen. Det var ikke vanskelig for tankene å finne tilbake til Tobias igjen. Men til tross for musikken, slet Hedda med å finne den riktige stemningen. Hun kjente seg nervøs for å treffe ham igjen. De hadde aldri hatt så mye å snakke om, og nå som de ikke hadde sett hverandre på lenge, ville det sikkert føles som om de ikke kjente hverandre. Dessuten kom Hedda til å tenke på noe som hun hadde prøvd å fortrenge hun hadde faktisk gitt lyd fra seg til Tobias. Bare noen dager etter at hun hadde sett ham utenfor ICA, hadde hun sendt en tekstmelding til ham. Den hadde vært ganske nøytral, men likevel personlig, og han hadde ikke svart. Ikke svart, og ikke satt seg ved huskestativet utenfor huset hennes. Han hadde ikke engang syklet forbi huset hennes. Hedda hadde prøvd å si til seg selv at han kanskje hadde vært bortreist hele sommerferien, og at han hadde glemt igjen mobiltelefonen hjemme, at enten hans eller 6
hennes telefon hadde gått i stykker akkurat da hun hadde sendt av gårde meldingen, eller at det fantes en annen helt naturlig grunn til at han ikke hadde gitt lyd fra seg. Og nå hadde jo Hedda vært bortreist selv i nesten tre uker og faktisk glemt telefonen sin hjemme. Det var jo nesten ingen som ringte om sommeren, men gjett om Hedda lengtet etter å komme hjem og skru den på og sjekke tekstmeldingene som ventet på henne der hjemme. Tenk om det virkelig lå en søt tekstmelding og ventet på henne. Hedda kjente hvordan utålmodigheten vellet fram i kroppen. Hun ville være framme NÅ! Hun holdt ikke ut i denne varme, forblåste bilen et sekund til! Og balladene føltes helt håpløse og kjedelige. Hvor langt er det igjen? ropte hun. En halvtime, ropte mamma tilbake. Du kan slå av, ropte Hedda. SLÅ AV! ropte Hedda. Mamma hørte fortsatt ingenting, men pappa slo av i en fei, og det ble stille. Hedda prøvde å ikke tenke mer på Tobias. Hun lot tankene vandre videre i stedet. Hun tenkte på folk i klassen: Signe, Moa, Rasmus, Gustav Jackie Hvordan ville Jackie oppføre seg i år? I vår hadde hun jo av og til nesten vært snill. Men kunne man stole på henne? Antakelig ikke. Og Carro, selvsagt. Glade, varme, spinnville Carro. Det skulle bli kjempefint å se henne igjen. Hedda kjente at hun ville tilbake til skolen igjen. NÅ. Hun 7
ville være hjemme NÅ, og ikke om en halvtime. Hun ville sette seg i vinduskarmen og se etter Tobias, men aller først ville hun selvsagt sjekke mobiltelefonen. Hun ville le med Carro og spille bordtennis i kirken sammen med Ellen, kusinen til Carro, som var nesten like sprø som henne. Hun holdt så hardt rundt den ene tommelen sin at den ble helt hvit. De siste ti minuttene studerte Hedda et fargesprakende tv-bilag. En av kanalene skulle starte opp en ny type søndagsunderholdning som hette Stars. Har du lest om Stars? ropte hun til mamma. Hva? ropte mamma tilbake. Stars! ropte Hedda. Hva er det med Stars? ropte mamma. Har du lest om Stars? Vi får lese om det siden, ropte pappa. Stars-programmet virket interessant, syntes Hedda. En del utvalgte deltakere skulle gå på en slags sang- og danseskole, og hver søndag skulle de opptre, og noen måtte ryke ut. Det var bilde av dem som var plukket ut. Opptaket hadde visstnok holdt på i hele august. Hvordan kunne Hedda ha gått glipp av det? En av guttene vekket Heddas interesse. Blond og litt tøffasaktig. Samuel Höglund, 18 år, leste Hedda. 8
Hvis ikke Tobias gir lyd fra seg snart, får jeg vel følge med på Stars i stedet, tenkte hun. Men hvorfor skulle han ikke gi lyd fra seg? For virkelig å overbevise seg selv, gjentok hun det siste høyt: Hvorfor skulle han IKKE gi lyd fra seg? sa hun. Vi er jo SAMMEN. Ingenting, sa Hedda fort. Det hadde jo ikke vært meningen at mamma skulle høre det. Sa du noe? ropte mamma. Ingenting, ropte pappa irritert. Det ville nok ikke gå lang tid før han fikk fikset klimaanlegget. Hallo! Slå på mobiltelefonen din... 9