Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for energiproduksjon, energioverføring og energibruk 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 6. KILDER 7. VEDLEGG Statistikk Side 2 av 16

1. Formål lokal energiutredning Formålet med lokal energiutreding er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. I lokal energiutredning skal det tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlands bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukersiden mv. Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. I tillegg til nye kraftverker og utvidelser i distribusjonsnettet for elektrisk kraft kan det bygges ut alternative energiproduksjonsanlegg og nytt distribusjonsnett for disse(vannbåren varme, olje eller gass) hvis disse gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Valdres Energiverk AS er områdekonsesjonær i Nord-Aurdal kommune, og er tildelt områdekonsesjon og har monopol på å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor Nord-Aurdal kommune. Unntatt er et område i Liagrenda og ved Kruk. Energiverket har plikt til å levere elektrisk energi innenfor Nord-Aurdal kommune. I følge energilovens 5 B - 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Følgende har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Valdres Energiverk AS Odd Strømsæther Per Norli Tlf 61366000 Email: odd.stromsather@veas.no email: per.norli@veas.no Nord-Aurdal Kommune Tor Jordet Tlf 61359000 email: tor.jordet@veas.no email: gunn.tove.nyheim@nordaurdal.kommune.no Offisielt møte ble avholdt 11. mai. 2010. Side 3 av 16

2. Aktører og roller Valdres Energiverk AS er i følge energiloven ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet virksomhetsområder er utbygging og drift av elfordelingsnett (monopol) og salg av elkraft (forretning). Antall ansatte i selskapet er 60, og omsetningen var i 2009 kr. 140,3 millioner. Valdres Energiverk AS har ved rådgivende ingeniør Odd Strømsæther, samt ingeniør Per Norli, ledet arbeidet med utredningen. I tillegg har Tor Jordet besørget oppdatering av statistikk og grafikk. Arbeidet med utredningen medfører også et ansvar for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen Eidsiva Energi AS. Overlevering av rapport til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside på internett. Nord-Aurdal kommune skal ifølge energiloven bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Nord-Aurdal grenser til kommunene Sør-Aurdal, Gol, Hemsedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Gausdal og Etnedal. Nord-Aurdal kommune har 540 årsverk fordelt på 720 ansatte, og hadde i 2009 en omsetning på 386 mill. kroner. Fagernes er regionsenter for Valdresområdet som består av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang hvor det bor til sammen 18 000. Handel og service, jord og skogbruk og reiseliv er hovednæringsvirksomheter i kommunen. Valdres er et av Norges største hytteområder hvor det er ca 14000 hytter, hvorav pr. 2009 var 4170 i kommunen. Det bor 6415 i kommunen pr 01.01. 2010, hvorav ca 2000 i bygdebyen Fagernes. I kommunen har det de siste årene har det vært en liten nedgang i befolkningen, men prognoser tyder på at folketallet stabiliserer seg. Side 4 av 16

Som grunnlag for utarbeidelse av befolkningsutvikling er kommunefordelte data fra SSB. Antall innbyggere 6650 BEFOLKNINGSUTVIKLING 6600 6550 6500 6450 6400 6350 Folketall Nord- Aurdal(0542) 6300 Prognose Nord- Aurdal(0542) 6250 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Årstall 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk DEL 1 Ulike energiløsninger: Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien overføres til forbruker via et elektrisk fordelingsnett. 3.2. Bioenergi Energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Side 5 av 16

Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved eller flis. Energien overføres via et rørnett fra produksjonssted til forbrukssted. 3.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. 3.4. Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller vannbårne anlegg via et sentralt eller lokalt rørnett. 3.5. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen via gjenvinningsanlegg. 3.6. Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. 3.7. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Side 6 av 16

3.8. Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. DEL 2 Ulike tiltak for å effektivvisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. 3.9. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc.. 3.10 Bruk av tekniske styringer. Bruk av tekniske styringer regulerer energiforbruket i bygninger. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av elektrisitet. 3.11. Bruk av alternativ energi For Nord-Aurdal kommune vil bruken av alternative energikilder som nevnt i del 1 i dette kapitlet reduserer bruken av elektrisitet. Bioenergi Varmepumpe Side 7 av 16

Petroleumsprodukter Naturgass Enkeltpersoner og byggherrer trenger ved nybygging og rehabiliteringer faglige råd og oppfordring til å velge andre alternative energiløsninger en elektrisitet. 3.12. Prisutvikling på elektrisk energi inkl. overføring fra Valdres Energiverk AS. I 1995 innførte NVE nytt inntektsregime for overføring og omsetning av elektrisk energi. Overføring er monopolisert, og omsetning ble konkurranseutsatt. Prisutviklingen for elektrisk energi inkl. overføring fra Valdres Energiverk AS viser at prisen holdt seg noenlunde konstant frem til 2001, deretter gjorde et stort hopp i 2003 på ca 16 øre/kwh, og iflg. tilgjengelige prognoser kan det forventes en jevn stigning i årene fremover til 2013. Nedenstående diagram viser prisutviklingen fra 1991 til 2006, og forventet prisutvikling frem til 2013. Prisutvikling for elektrisk energi/overføring, 1991-2013 80 70 60 50 40 30 20 Elektrisk energi (samlet pris) Overføring SUM 10 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Side 8 av 16

4. Status og prognoser for energiproduksjon, energioverføring og energibruk i Nord-Aurdal kommune Varer Elektrisitet Bensin, parafin Kull, kullkoks, petrolkoks Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Gass Ved, treavfall, avlut. Avfall Forbruk Husholdninger Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Primærnæringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme 4.1.1 Status for energiproduksjon Elektrisitet Vannkraftverkene eies av Vannkraft Øst AS og Skagerak Kraft AS. Produksjon i vannkraftverk - Åbjøra Kraftverk - Gj.snitt. årsprod. 468 GWh - Faslefoss Kraftverk - Gj.snitt årsprod. 77 GWh Sum energiproduksjon - Gj.snitt årsprod. 545 GWh Nord-Aurdal kommune eier ingen kraftverk, men har konsesjons- og rettighetskraft fra Åbjøra og Faslefoss kraftverker og andre kraftverker i Østlandsområdet, til sammen 30 GWh. Annen energiproduksjon Det er ikke bygget noen større energiproduksjonsanlegg i kommunen. Side 9 av 16

4.1.2. Status for energioverføring Energioverføring for elektrisitet Regionalnettet 132 kv eiet av Eidsiva Energi Nett AS har ingen flaskehalser for levering av elektrisk energi i kommunen. Fordelingsnettet 22 kv/0,4/0,24 kv i store deler av kommunen har ingen flaskehalser for levering av elektrisk energi i kommunen. Kun i Fagernesområdet i tunglastperioden(vinterhalvåret) er kapasiteten for energioverføring for liten ved utfall av Faslefoss kraftverk. Enenergioverføring for andre energikilder Det er ikke utbygget overføringsnett for andre energikilder. 4.1.3. Status for energibruk Som grunnlag for utarbeidelse av status for energibruk er kommunefordelte data fra SSB. Av tabell går det frem at elektrisitet har den største andelen av energiforbruket i kommunen. De øvrige energikildene representerer en svært liten andel av energiforbruket i kommunen. Sum forbruk (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 112,8 102,9 109,5 125,3 128,3 135,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 0 - Ved, treavfall, avlut. 30,6 25,4 22,1 20,4 20,9 - Gass 1,8 2,2 2 2,1 2,1 - Bensin, parafin 2,2 49 47 44,1 41,4 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 71,9 79,4 84,5 86,5 86,5 - Tungolje, spillolje 0,2 0,1 0,1 0 0 - Avfall 0 0 0 0 0 - Sum 219,5 259 265,2 278,4 279,2 135,1 Side 10 av 16

4.2.1. Prognoser for energiproduksjon Elektrisitet NVE utførte i 2004 en kartlegging av mindre elver og bekker hvor det kan være økonomisk å bygge småkraftverk. Valdres Energiverk AS søkte i 2007 NVE om konsesjon for småkraftverk i Kvitvella (Fagernes), og i 2008 for Fossbråten(Leira). Annen energi Det foreligger ingen konkrete planer for bygging av nye energiproduksjonsanlegg for annen energi i kommunen. I 2005 ble det gjennomført en vurdering for bygging av biobrenselanlegg med tilhørende varmerørnett for området ved Spikarmoen og Breiset. Bygningsmassen i disse områdene er oppvarmet med elektrisk energi eller olje. Det er ikke registrert at det i noen i bygninger finnes vannbårent varmesystem. Kostnaden til bygging av ny biobrenselsentral og varmerørnett blir svært høy, og er lagt tilside i påvente av nyutbygginger i området. Valdres Energiverk AS og Valdres kommunale renovasjon har i 2007 igangsatt forprosjekt for bygging av varmesentral og varmerørnett i Leiraområdet, bl.a. til planlagt utbyggingsområde ved Strandefjorden Fritidspark. Anlegget vil bli forsøkt bygget med avfall som energikilde. Side 11 av 16

4.2.2. Prognoser for energioverføring 4.2.2.1. Elektrisitet Store deler av 22 kv nettet i kommunen er de senere år opprustet og har god teknisk tilstand, og vil de nærmeste årene klare prognosert økning i energioverføring. 4.2.2.2. Andre energikilder Olje/parafin og lignende transporteres ut til brukerne av lokale forhandlere med tankbiler. Gass hentes av brukerne hos forhandlerne. Det er ingen planer for bygging av overføringssystem for andre energikilder. 4.2.3 Prognoser for energibruk Som grunnlag for utarbeidelse av prognose for energibruk er kommunefordelte data fra SSB med årlig økning fastsatt etter lokalt skjønn. Det foreligger ingen sikre prognoser for endringer i forbruk av de forskjellige energiformene. Endringer i forbruk av de forskjellige energiformene kan forventes vil endre seg i forhold til pris og tilgjengelighet. Sum forbruk (GWh) Årlig økning 201020112012201320142015201620172018 2019 Elektrisitet 1 % 138 141 143 146 149 152 155 158 161 165 Kull, kullkoks, petrolkoks 2 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 2 % 21 22 22 23 23 24 24 24 25 25 Gass 9 % 2 3 4 4 6 7 9 11 14 17 Bensin, parafin 7 % 44 55 69 87 108 135 169 211 264 330 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 8 % 93 117 146 182 228 285 356 445 557 696 Tungolje, spillolje -40 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Side 12 av 16

5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak I energiverkets lokale kraftsystemplan er det utarbeidet prognose 10 år fremmover for uttak og overføring av elektrisk kraft. Prognosert økning er ca. 2 % økning pr. år. Kraftsystemutredningen blir oppdatert annen hvert år, siste gang 2007. I lokal energiutredning er det utarbeidet prognose 10 år fremover for uttak av alle tilgjengelige energiformer i kommunen. Energiutredingen blir oppdatert hvert år. I. Kapasitet i overføring av effekt (kw) i 22 kv nettet I lokal kraftsystemutredning blir det avdekket energi- og effektflaskehalser i 22 kv nettet. Mål: Tiltak: Valdres Energiverk AS skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi og effektflaskehalser i 22 kv nettet, Valdres Energiverk AS og Eidsiva Energi Nett AS har igangsatt arbeider med konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat for å bygge en ny transformatorstasjon i Skrautvål, eventuelt Røn. Stasjonen er planlagt bygget etter 2010. Med denne nye stasjonen vil en øke sikkerheten for overføring av elektrisk energi i hele kommunen. I tillegg økes sikkerheten i overføring til nabokommunene Øystre Slidre og Vestre Slidre. Begrunnelse: Ved havari i Faslefoss kraftverk i tunglastperioden (vinterhalvåret) er det kapasitetsproblemer på 22 kv nettet for reserveforsyning til Fagernesområdet. Det kan i en slik kritisk driftssituasjon bli behov for en sonevis utkobling/rasjonering på Fagernes og i nærområdene i ca 10 km. omkrets i tiden frem til normal driftssituasjonen blir gjenopprettet. Plan for en slik sonevis utkobling/rasjonering er utarbeidet. Opprustning av 22 kv nettet til Aurdalsåsen 22 kv nettet i Aurdalsåsen, er planlagt opprustet i 2010 med ny innmating fra Rud i Aurdal opp til området ved Åserud. Opprustning av 22 kv nettet i Tisleidalen 22 kv nettet i Tisleidalen fra Bløytjerndammen og innover i fjellet, må vurderes opprustet dersom hytteutbyggingen fortsetter. Side 13 av 16

II. Reduksjon av energiforbruk I lokal energiutreding blir forbruket av alle tilgjengelige energiformer registrert, og dette gir mulighet for å vurdere og igangsette mulige energireduserende tiltak. Mål: Tiltak: Nord-Aurdal kommune skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå pr. energibruker. Endring av holdning i bruk av energi. Det skal utarbeides holdningskapende tiltak for kommunens egne ansatte og innen kommunen generelt sett som for eksempel informasjon til skolene, huseiere osv. Tiltakene bør være klare innen utgangen av 2010. Bruk av tekniske styringer. Kommunens større bygninger som rådhus, skoleanlegg, aldersheim, skal i første omgang gjennomgåes og vurderes i henhold til samfunnsøkonomiske kriterier med hensyn på ombygging til mer tekniske kostnadseffektive løsninger. Denne utredningen bør være utført innen utgangen av 2010. Eiere av større bygninger som hoteller, industri - og verkstedbygg, forretnings - og lagerbygg m.fl. skal oppfordres til det samme for sin bygningsmasse. Byggherrer ved nyutbygninger som er initiert av kommunale planer skal presenteres for mulige tekniske løsninger, inkludert alternative energiløsninger, som eksisterer pr. i dag. III. Erstatting av elektrisitet med alternative energi. Dette blir den største og vanskeligste utfordringen, pris har vært og blir en avgjørende faktor for om det skal lykkes å erstatte elektrisitet med alternativ energi. Mål: Nord-Aurdal kommune skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i kommunen, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Side 14 av 16

Tiltak: Overgang til alternative energikilder. Kommunen vil vurdere dette i egne bygg, og tilrettelegge for enøk satsing. Eiere av større bygninger som hoteller, industri- og verkstedbygg, forretnings- og lagerbygg m.fl. skal oppfordres til det samme for sin bygningsmasse. Samtlige byggherrer ved nyutbygninger som er initiert av kommunale planer skal presenteres for alternative tekniske løsninger og energiformer. IV. Samhandling mellom kommunen og energiaktører Det har hittil i svært liten grad vært organisert noen samhandling mellom kommune og energiaktører. Høsten 2007 ble det igangsatt et fellesprosjekt Energi- og klimaplan for kommunene i Valdres og Hallingdal. Renovasjonsselskapene og energiverkene i begge dalførene deltar i prosjektet. Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Samhandling mellom de ulike instanser skal fortrinnsvis skje gjennom den årlige lokale energiutredningsmøtet, og resultatene skal gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen og andre energiaktører. Resultatene skal evalueres, og vurderes med hensyn på allerede planlagte tiltak. Det skal også være en årlig revidering på underlagsdata som energi - statistikkdata. Side 15 av 16

Tilskudd: Det statlige selskapet ENOVA, forvalter støttemidler til energieffektivisering og alternativ energi. Informasjon finnes på deres nettsider http://www.enova.no/ 6. Kilder: 1. Varmestudien 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser. (http://www.ssb.no/) 3. Veileder for lokale energiutredninger, NVE 4. REN kraftsystemutredning 5. Innlegg ENOVA konferansen, Eli Arnstad 6. Plan og bygningsloven 7. Plan og bygningsloven, utkast og høring. 8. Varmepumper for oppvarming og klimaavkjøing av bygninger, Sintef, Stene 1998. 9. Temehefte - Varmekilder for varmepumper, Sintef, Stene 2000. 10. Stortingsmelding 37, 2001, Om kraftbalansen og tørrår 11. Nye fornybare energikilder, Norsk forskningsråd, NVE 2001 12. Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet 2000. 13. Energi i kommunene, NVE 2000. 14. Planbok, Sintef Side 16 av 16