Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for toårig masterstudium i koreografi 120 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02, revidert 08.01.04. Innholdsfortegnelse: 3.1 Masterstudiet i koreografi... 2 3.1.1 Produksjoner... 4 3.1.1.1 Prosjektbeskrivelse og vurdering... 4 3.1.1.2 Produksjoner... 5 3.1.2 Koreografiske fag... 5 3.1.2.1 Koreografisk komposisjon... 6 3.1.2.2 Improvisasjon... 6 3.1.2.3 Analyse... 7 3.1.3 Sceniske virkemidler... 7 3.1.3.1 Lys som scenisk virkemiddel... 7 3.1.3.2 Lyd og musikk som scenisk virkemiddel... 8 3.1.3.3 Multimedia som scenisk virkemiddel... 8 3.1.3.4 Kostymer som scenisk virkemiddel... 8 3.1.3.5 Andre sceniske virkemidler... 9 3.1.4 Administrasjonsfag... 9 3.1.4.1 Prosjektbeskrivelser, søknader og markedsorientering... 9 3.1.4.2 Økonomi og budsjett... 10 3.1.4.3 IKT... 10 3.1.5 Musikkfag... 11 3.1.5.1 Musikkfag... 11 3.1.6 Kunst og samfunn... 11 3.1.6.1 Forskningsmetode, vitenskapsteori og dokumentasjon i kunstfag... 12 3.1.6.2 Filosofi og idéhistorie... 12 3.1.6.3 Psykologi... 13 Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 1
3.1 MASTERSTUDIET I KOREOGRAFI Masterstudiet i koreografi er et toårig studium som bygger på en bachelorgrad i dans eller tilsvarende. Studiet er et fordypningsstudium på høyere grad og forutsetter fullført utdanning i dans. Studiet er beregnet på studenter som ønsker å virke som koreografer. Behovet for koreografer i samfunnet Koreografen er en skapende kunstner som forener dansekunstens håndverksmessige erfaring og tradisjoner med skapende virksomhet. Dette kommer til uttrykk på ulike måter og i forskjellige media. Innen scenisk dansekunst vil det være behov for koreografen som skaper av nye koreografiske verk og som gjenskaper og instruktør av fortidens verk. Koreografen har gjennom historien fra den greske antikken vært en fortolker av bevegelsen for teateret og en spesialist på det sceniske rom og dets virkemidler. Innen taleteater, opera- og musikkteater er koreografen en viktig kunstnerisk ressurs med hensyn til bevegelsesinnhold, rommets bruk og forestillingens fysiske stil. Koreografen kan være ansvarlig for et enkelt eller flere danseinnslag, og også for iscenesettelsens totale kunstneriske uttrykk. Innen allkunstverk og større seremonier har ofte koreografen en sentral rolle i å skape det symbolske og kunstneriske uttrykk i massens bevegelse og forflytning. Feltene datakunst, 3D billedkunst, videofilm og dansefilm er naturlige arenaer med utviklingsmuligheter. I selvstendige danseverk som koreografen skaper, på eget initiativ eller på bestilling, finnes kunstnerisk kraft som kan gi tilhørighet og gjenklang i en lokal såvel som global virkelighet. Det er som selvstendig kunstner at koreografen kan skape kunstverk hvor dansen ikke inngår som en del, dekorerer eller supplerer et annet verk, men som på egne premisser uttrykker sitt mangfold i samtiden. Koreografens arbeidsfelt Koreografen arbeider frem selvstendige danseverk hvor hvert tema får sin kunstneriske form og presentasjon. Koreografen kan arbeide på etablerte scener, i teatre, film, TV og innenfor et vidt spekter av fri scenekunst. Innen disse ulike områdene kan arbeidet bestå av blant annet: utvikling av egne koreografiske verk utføre gitte koreografiske oppgaver innen en større helhet instruere dansere og andre sceneaktører utvikle relevante instruksjonsmetoder. En koreograf kan stå som produsent eller medprodusent av produksjoner, og er i mange tilfeller ansvarlig arbeidsgiver. Arbeidet består også i ledelse av de faggrupper som til enhver tid medvirker i en produksjon: Dansere, sangere, skuespillere, amatørutøvere, musikere og sceneteknisk personale. Koreografen samarbeider med andre kunstnere som komponist, scenograf, kostymedesigner, lysdesigner m.fl. Koreografen er utøvernes kunstneriske overordnede, og må således ha store kunnskaper om dansekunst, treningslære, anatomi, administrasjon og ledelse. Andre oppgaver er utarbeidelse av scenario og nedtegnelse av bevegelser. Koreografen kan også få ansvar for gjenopptakelse av egen eller andres koreografiske verk. Opptak Det er opptaksprøve til masterstudiet i koreografi. Opptakskriteriene til studiet er fullført bachelorgrad i dans eller annen relevant utdanning og forutsetninger for koreografi. Kompetanse/kvalifikasjon: Masterstudiet i koreografi gir graden master i koreografi. Studiet gir 120 studiepoeng på høyere grads nivå. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 2
Hovedmål: Hovedmålet med masterstudiet i koreografi er å utdanne koreografer på høyeste nasjonale og internasjonale kunstneriske nivå som kan arbeide på etablerte scener, i teatre, film, TV og innenfor et vidt spekter av fri scenekunst. Studentene skal oppnå høyeste kunstneriske nivå i koreografi utvikle et selvstendig, kunstnerisk uttrykk innen koreografi kunne utføre koreografisk arbeid som del av et annet kunstnerisk verk kunne beskrive og anvende sceniske virkemidler i forhold til koreografi oppnå forståelse for og kjennskap til ulike koreografiske arbeidsmetoder og stilretninger kunne analysere, tolke og vurdere dansekunst fra et koreografisk perspektiv, og andre relevante kunstuttrykk tilegne seg teoretiske kunnskaper i fag som underbygger den kunstneriske forståelse utvikle en bevisst, selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av sin yrkesrolle. Masterstudiet i koreografi er delt inn i seks fagblokker: 1. studieår 2. studieår 3.1.1 Produksjoner 15 studiepoeng 30 studiepoeng 3.1.2 Koreografiske fag 15 studiepoeng 12 studiepoeng 3.1.3 Sceniske virkemidler 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3.1.4 Administrasjonsfag 6 studiepoeng 3.1.5 Musikkfag 9 studiepoeng 6 studiepoeng 3.1.6 Kunst og samfunn 9 studiepoeng 9 studiepoeng Arbeidsformer og organisering Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter mm. På flere områder er det obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Under fagblokken produksjoner inngår en stor grad av selvstendig kunstnerisk arbeid, det kunstneriske selvstendige arbeidet skal vise refleksjon, forståelse og modning. Studentene velger selv hvilket område innen dansekunsten de ønsker å fordype seg i. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 3
I fagblokken produksjoner må alle målområder være bestått for å få fagblokken bestått. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. I fagblokken koreografiske fag må alle målområder være bestått for å få fagblokken bestått. Studentene må gjøre en underveisvurdering av arbeidet i fagblokken. Underveisvurderingen skal inngå i studentens mappe. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. I fagblokken sceniske virkemidler må alle målområder være bestått for å få fagblokken bestått. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. I fagblokken administrasjonsfag må alle målområder være bestått for å få fagblokken bestått. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. I fagblokken musikkfag gis det karakter i vurderingen. Avsluttende vurdering i musikkfag uttrykkes med karakteren A F. I fagblokken kunst og samfunn gis hvert målområde karakter. Avsluttende vurdering i kunst og samfunn uttrykkes med karakteren A F. 3.1.1 Produksjoner Produksjoner omfatter koreografens arbeidsprosess fra idé til ferdig produksjon. I studiet knyttes flere elementer sammen i selvstendige oppgaver med større kompleksitet. Dette arbeidet presenteres for publikum i skolens visninger eller eksternt og er gjenstand for eksamensvurdering. I denne fagblokken møtes alle målområdene i studiet og kunnskaper studentene har ervervet i andre fagblokker smeltes sammen til et fullstendig koreografisk verk. I første studieår vil studenten arbeide med mindre oppgaver mens det i andre studieår vil være en større avsluttende masteroppgave. Masteroppgaven skal vise ferdigheter i koreografi og vise selvstendighet, modning og refleksjon. Masteroppgaven skal dokumenteres. Målet for fagblokken produksjoner er koreografens arbeidsprosess fra idé til ferdig produksjon og en sammenstilling av alle komponentene i studiet. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende målområde: 1. studieår 2. studieår Prosjektbeskrivelse og vurdering Produksjoner Sum 15 studiepoeng 30 studiepoeng 3.1.1.1 Prosjektbeskrivelse og vurdering Prosjektbeskrivelse og vurdering er en del av det å skape danseproduksjoner hvor studentene må gjøre en prosjektbeskrivelse av sitt arbeid i forkant og en vurdering etter at produksjonen er ferdig. Både vurderinger og selve produksjonen skal dokumenteres. Målet med prosjektbeskrivelse og vurdering av produksjon er at studentene skal kunne skrive en prosjektbeskrivelse for et fullstendig koreografisk verk reflektere, vurdere og analysere den koreografiske prosessen i egen produksjon analysere og dokumentere den koreografiske produksjonen og argumentere for ulike valg i den koreografiske prosessen etter sluttført produksjon. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 4
Innholdet vil være å dokumentere det koreografiske verket og den kunstneriske prosessen ved hjelp av refleksjon, vurdering og analyse. En viktig del vil være den enkelte students prosess og ulike veivalg fram til ferdig produksjon. Både verket og den kunstneriske prosessen skal begge dokumenteres skriftlig eller på annen relevant måte. 3.1.1.2 Produksjoner Produksjoner omfatter koreografens arbeidsprosess fra idé til ferdig produksjon, og utviklingen av et selvstendig koreografisk verk. Målet med produksjoner er at studentene skal kunne skape selvstendige koreografiske verk på høyt kunstnerisk nivå integrere sin kunnskap om koreografi i komplekse oppgaver arbeide skapende og konstruktivt med alle faggrupper som er involvert i en produksjon anvende selvstendige innfallsvinkler til bruk av scenografi, kostymedesign og lyssetting i egen koreografi utvikle en bevisst, selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av sin yrkesrolle. Innholdet i faget er produksjon av koreografiske verk i ulike scenerom og med sceniske virkemidler som lys, lyd, kostyme, sminke, rekvisitter, bruk av projeksjoner, video og data. Det vil bli lagt vekt på teaterfaglige funksjoner og terminologi knyttet til iscenesettelse, og utvikling av egen notasjon og dokumentasjon av den koreografiske prosessen. Siste studieår skal studenten gjøre en større produksjon - masteroppgave som skal vise selvstendighet, modning og refleksjon. Hver student får en veileder under arbeidet med masteroppgaven, og det legges stor vekt på studentens individuelle og selvstendige arbeid. 3.1.2 Koreografiske fag Fagblokken omfatter fagene koreografisk komposisjon, improvisasjon og analyse. Fagene griper over i hverandre og støtter opp under hovedmålet med studiet: Produksjon av selvstendige koreografiske verk. Studenten vil møte forskjellige koreografer og teaterkunstnere. De vil også møte ulike stiler og metoder i koreografiske fag. Det vil bli lagt vekt på å gi studentene størst mulig erfaring og trygghet i sitt selvstendige kunstneriske uttrykk. Gjennom arbeidet med fagblokken utvikles studentens ansvar for seg selv i arbeidssituasjonen, forståelsen for de sceniske virkemidlene og dansekunsten som en uttrykksform bestående av en rekke komponenter og funksjoner i helhet. Målet for fagblokken koreografiske fag er kunnskap om skapende virksomhet som koreograf. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: Koreografiske fag 1. studieår 2. studieår Koreografisk komposisjon 7 studiepoeng 7 studiepoeng Improvisasjon 5 studiepoeng 3 studiepoeng Analyse 3 studiepoeng 2 studiepoeng Sum 15 studiepoeng 12 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 5
3.1.2.1 Koreografisk komposisjon Koreografisk komposisjon fokuserer på ulike metoder for bearbeidelse, utvikling og strukturering av bevegelsesmaterialet til kunstnerisk form. Det legges vekt på arbeid med teknikker som gir innsikt i hvordan man utvikler idéer og bevegelsestema i en koreografisk prosess. Målet med koreografisk komposisjon er at studentene skal kunne: skape danserisk innhold, struktur og utvikling mot selvstendig kunstnerisk form anvende ulike komposisjonsmetoder for å gi danserisk innhold en struktur, utvikling og sammensetning mot kunstnerisk form utvikle og anvende egne komposisjonsmetoder gjøre rede for relasjonen mellom bevegelsesmessig innhold og form integrere ulike samarbeidsformer og instruksjonsmetoder i eget arbeid utvikle og bevisstgjøre eget formspråk. Innholdet i faget er ulike metoder innen koreografisk komposisjon med referanse til viktige koreografer, komponister, filmskapere, billedkunstnere og andre relevante kunst- og kulturuttrykk. Det vil bli lagt vekt på spesifikke formbegrep i dansen; utvikling av bevegelsesmaterialet og verbalitet i forhold til tidog rombruk. Erfaring i bruk av ulike gruppestørrelser som solo, duett og andre grupper, og bevisstgjøring av relasjonene mellom danserne blir behandlet i faget. Utvikling av personlig stil, roller og relevante innstuderingsmetoder, og referanser mellom koreografisk komposisjon og andre kunstog kulturuttrykk står sentralt. 3.1.2.2 Improvisasjon Improvisasjon fokuserer på det skapende arbeidet og studentene får erfaring i å eksperimentere frem eget bevegelsesmateriale. Gjennom improvisasjon arbeider studentene med å reagere spontant på et bredt spekter av kinestetiske, følelsesmessige og intellektuelle stimuli. Det legges vekt på den enkelte students individuelle skapende utvikling. Målet med improvisasjon er at studentene skal kunne ta i bruk sine skapende evner og utvikle sitt personlige bevegelsesmateriale individuelt og i samspill med andre arbeide avansert med improvisasjon, samt nyansere sitt personlige bevegelsesmateriale både individuelt og i samspill med andre utvikle egne improvisasjonsteknikker som basis for kompleks koreografisk komposisjon gjøre rede for improvisasjonens betydning i det skapende koreografiske arbeidet utvikle metoder for fordypning i skapende prosesser utvikle egne improvisasjonsmetoder i arbeid med dansere. Innholdet i faget vil legge vekt på dansens elementer som rom, tid, kraft, flyt, dynamikk, persepsjon, musikalitet og den kinestetiske hukommelse samt det personlige danseuttrykk. Ulike avanserte improvisasjonsmetoder og utvikling av bevissthet om metodisk tilnærming til danseren som medskaper, står sentralt. Ulike koreografers improvisasjonsmetoder i relasjon til personlig stil vil bli behandlet samt ulike kunst- og kulturuttrykk som stimuli for improvisasjon. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 6
3.1.2.3 Analyse Analyse er en fellesbetegnelse som omfatter mange fag. Det kan være analyse av bevegelse eller analyse av hele verk innen musikk og scenisk kunstmusikk. Sceniske virkemidler, dramaturgi, estetikk og filosofi er komponenter som inngår i analysefaget. Målet med analyse er at studentene skal kunne gi en utfyllende estetisk vurdering av eget og andres koreografiske verk analysere og vurdere dramatisk innhold, tema eller budskap i forhold til de virkemidler som er tatt i bruk analysere og dokumentere et scenisk verk på relevant måte gjøre rede for ulike analytiske metoder i vurdering av koreografiske verk. Innholdet i faget er analytisk tilnærming til dansen og bygger på kunstteori, dramaturgi og dansehistorie. Estetisk analyse og analyse knyttet til sceniske verk vil stå sentralt. Sammen med analyse av bevegelse i rom og tid, vil faget knyttes til vitenskap, arkitektur og kunst. Analyse av teatertekster, musikken til kjente og relevante koreografiske verk, dramaturgi og filosofi inngår i faget. 3.1.3 Sceniske virkemidler Fagblokken sceniske virkemidler inneholder de tradisjonelle virkemidlene til teatret og scenisk kunst i tillegg til nye og dagsaktuelle virkemidler innen scenekunsten. Målet med fagblokken sceniske virkemidler er å gi studentene profesjonell kunnskap om ulike sceniske virkemidler og erfaring i å anvende disse. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende fem målområder: Scenisk virkemidler 1. studieår 2. studieår Lys som scenisk virkemidler Lyd og musikk som scenisk virkemiddel Multimedia som scenisk virkemiddel Kostymer som scenisk virkemiddel Andre sceniske virkemidler Sum 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3.1.3.1 Lys som scenisk virkemiddel Lys er et tradisjonelt scenisk virkemiddel og er et av de viktigste sceniske virkemidlene som har vært benyttet innen teater og dans. Dette tradisjonelle virkemiddelet står fortsatt sterkt som scenisk virkemiddel og er i stadig utvikling. Målet med lys som scenisk virkemiddel er at studentene skal kunne anvende ulike lysmessige virkemidler i koreografiske verk gjøre rede for bruk av lys i sceniske produksjoner generelt og danseproduksjoner spesielt sette lys på egne koreografiske verk. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 7
Innholdet i målområdet vil være kunnskap om lyset og lysets muligheter som scenisk virkemiddel. Tekniske kunnskaper om lys står sentralt i faget. 3.1.3.2 Lyd og musikk som scenisk virkemiddel Lyd og musikk er nært knyttet til teater og dans. Dette virkemiddelet står fortsatt sterkt som scenisk virkemiddel og er i stadig utvikling. Bevisstgjøring og kunnskap om musikk er svært viktig i koreografisk arbeid. Målet med lyd som scenisk virkemiddel er at studentene skal kunne anvende ulike lydmessige og musikalske virkemidler i koreografiske verk gjøre rede for bruk av lyd og musikk i sceniske produksjoner generelt og danseproduksjoner spesielt sette lyd og musikk til egne koreografiske verk. Innholdet i målområdet vil være kunnskap om lyd og lydmessige muligheter som scenisk virkemiddel. Tekniske kunnskaper om lyd står sentralt i faget. 3.1.3.3 Multimedia som scenisk virkemiddel Multimedia er et scenisk virkemiddel som benyttes innen teater og dans. Multimedia kan benyttes på mange måter i forbindelse med dans. Multimedia kan være projeksjoner, foto, kulisser, maleri eller annet. Målet med bilde som scenisk virkemiddel er at studentene skal kunne anvende ulike virkemidler fra multimedia i koreografiske verk gjøre rede for bruk av multimedia i sceniske produksjoner generelt og danseproduksjoner spesielt bruke multimedia i egne koreografiske verk anvende sine kunnskaper om multimedia ved presentasjon av egne og andres koreografiske verk. Innholdet i målområdet vil være kunnskap om bilde og billedmessige muligheter som scenisk virkemiddel. Tekniske kunnskaper står sentralt i faget. 3.1.3.4 Kostymer som scenisk virkemiddel Kostymer er et tradisjonelt scenisk virkemiddel som har vært benyttet innen teater og dans. Kostymer står fortsatt sterkt som scenisk virkemiddel. Målet med kostymer som scenisk virkemiddel er at studentene skal kunne gjøre rede for kostymers funksjon i koreografiske verk anvende ulike kostymemessige virkemidler i koreografiske verk gjøre rede for bruk av kostymer i sceniske produksjoner generelt og danseproduksjoner spesielt ha kunnskap om kostymer i koreografiske verk. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 8
Innholdet i målområdet vil være kunnskap om kostymer og kostymers muligheter som scenisk virkemiddel. 3.1.3.5 Andre sceniske virkemidler Andre sceniske virkemidler kan være tradisjonelle virkemidler eller nye former for sceniske virkemidler. Målet med andre sceniske virkemidler er at studentene skal kunne anvende aktuelle sceniske virkemidler i koreografiske verk gjøre rede for bruk av andre sceniske virkemidler i sceniske produksjoner generelt og danseproduksjoner spesielt anvende sine kunnskaper om andre sceniske virkemidler ved presentasjon av egne og andres koreografiske verk. Innholdet i målområdet vil dreie seg om aktuelle og andre sceniske virkemidler. 3.1.4 Administrasjonsfag Fagblokken administrasjonsfag inneholder fag som skal hjelpe koreografen i sitt virke som kunstner og arbeidsgiver. En koreograf kan stå som produsent eller medprodusent av produksjoner, og er i mange tilfeller ansvarlig arbeidsgiver. Arbeidet kan bestå i ledelse av de faggrupper som til enhver tid medvirker i en produksjon: Dansere, sangere, skuespillere, amatørutøvere, musikere og sceneteknisk personale. Koreografen samarbeider med andre kunstnere som komponist, scenograf, kostymedesigner, lysdesigner m.fl. Koreografen er utøvernes kunstneriske overordnede, og må således ha meget gode kunnskaper om dansekunst, treningslære, anatomi, administrasjon og ledelse. Målet med fagblokken administrasjonsfag er å gi studentene kunnskaper om administrasjon som kan nyttiggjøres som kunstner og arbeidsgiver. Målområder og studiepoeng: Fagblokken administrasjonsfag er strukturert i følgende tre målområder: Prosjektbeskrivelser, søknader og markedsorientering Økonomi og budsjett IKT Sum 1. studieår 2. studieår 6 studiepoeng 3.1.4.1 Prosjektbeskrivelser, søknader og markedsorientering Målområdet prosjektbeskrivelser, søknader og markedsorientering er funksjonelt rettet mot koreografens arbeidsoppgaver og arbeidsfelt. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 9
Målet med prosjektbeskrivelser, søknader og markedsorientering er at studentene skal kunne: skrive ulike typer prosjektbeskrivelser og søknader som er relevant for en koreograf gjøre rede for de viktigste institusjoner innen dansekunsten i Norge og deres organisering gjøre rede for ulike økonomiske støtteordninger for dans ha grunnleggende kunnskaper om markedsføring utvikle en bevisst, selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av sin yrkesrolle. Innholdet i målområdet prosjektbeskrivelser, søknader og markedsorientering vil være formelle kunnskaper om prosjektbeskrivelser og søknader, men studentene skal også kunne gjøre rede for dansekunstens organisering i Norge og hvordan ulike støtteordninger fungerer. I tillegg skal studenten ha grunnleggende kunnskaper om markedsføring. 3.1.4.2 Økonomi og budsjett Målområdet økonomi og budsjett er funksjonelt rettet mot koreografens arbeidsoppgaver og arbeidsfelt. Målet med økonomi og budsjett er at studentene skal kunne sette opp budsjettforslag for større og mindre koreografiske verk gjøre rede for de viktigste arbeidsgiverplikter som koreograf gjøre rede for ulike økonomiske støtteordninger for dans ha grunnleggende kunnskaper om økonomi som arbeidsgiver ha grunnleggende kunnskaper om opphavsrett utvikle en bevisst, selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av sin yrkesrolle. Innholdet i målområdet økonomi og budsjett vil være formelle kunnskaper om dette for å kunne arbeide som profesjonell koreograf. Studentene skal lære å sette opp budsjetter, kunne gjøre rede for arbeidsgiveravgift, feriepenger og andre arbeidsgiverplikter som tilfaller en koreograf. Opphavsrett og elementære juridiske prinsipper inngår i faget. 3.1.4.3 IKT Målområdet IKT er funksjonelt rettet mot koreografens arbeidsoppgaver og arbeidsfelt. Målet med IKT er at studentene skal kunne anvende IKT som er relevant for en koreograf gjøre rede for innhenting av relevant kunnskap og informasjon for en koreograf gjennom IKT. Innholdet i målområdet IKT vil være formelle kunnskaper for å kunne arbeide som profesjonell koreograf. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 10
3.1.5 Musikkfag Dansekunst og musikk står i et nært forhold til hverandre. Det kreves derfor at koreografen har en god musikalsk bakgrunn for å utvikle sin kunst. Fagblokken skal gi studentene innsikt i musikk og musikkens betydning for dansen som kunstart. Bruk av musikkens elementer i skapende prosesser bevisstgjør studentenes forhold til elementenes betydning for det kunstneriske uttrykk. Målet med fagblokken er å gi studentene teoretiske og praktiske musikkunnskaper i forhold til koreografisk arbeid. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende målområde: 1. studieår 2. studieår Musikkfag 9 studiepoeng 6 studiepoeng 3.1.5.1 Musikkfag Faget presenterer musikkunnskaper som er relevant for en koreograf. Målet med musikkunnskaper er at studentene skal kunne forstå musikalsk komposisjon med relevante elementer gjøre rede for musikkens betydning for koreografisk arbeid analysere relevante lydbilder øve opp lytteevnen, rytmen, instrumentasjonen, klang og form anvende musikkunnskaper i koreografisk arbeid. Det arbeides i musikk med sonologi, klangbilde, komposisjon og andre relevante tema, og analyse av dette. 3.1.6 Kunst og samfunn Fagblokken kunst og samfunn består av forskningsmetode, filosofi og idéhistorie, og psykologi. Kunst og samfunn skal særlig være med å kaste lys over kunsten som kulturelt uttrykk i estetisk, historisk, sosial, politisk og etisk sammenheng, i tillegg til å gi nødvendige kunnskaper i forskningsmetode for å gjennomføre et mastergradsstudium. Målet med fagblokken kunst og samfunn er å oppøve studentenes refleksjonsnivå og gi nødvendige kunnskaper i forskningsmetode for å gjennomføre et mastergradsstudium. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: Kunst og samfunn 1. studieår 2. studieår Forskningsmetode, vitenskapsteori og dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid Filosofi og idéhistorie Psykologi Sum 9 studiepoeng 9 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 11
3.1.6.1 Forskningsmetode, vitenskapsteori og dokumentasjon i kunstfag Fagblokken forskningsmetode inneholder forskningsmetode, vitenskapsteori og dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid. Målet med forskningsmetode, vitenskapsteori og dokumentasjon i kunstfag er at studentene skal kunne Målet med forskningsmetode, vitenskapsteori og dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid er at studentene skal kunne gjøre rede for ulike sentrale forskningsmetoder og ha innsikt i viktige vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske begreper og tenkemåter drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til koreografisk virksomhet ha innsikt i vitenskapsteoretiske problemstillinger knyttet til koreografisk og dansekunstnerisk forskning døfte ulike oppfatninger av forholdet mellom kunstpraksis og vitenskap anvende ulike metoder og strategier for innhenting, produksjon og dokumentasjon av viten innenfor dans. Innholdet i målområdet vil være funksjonelle kunnskaper for en koreograf og grunnleggende kunnskaper om forskningsmetode, vitenskapsteori og dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid for mastergradsstudenter. 3.1.6.2 Filosofi og idéhistorie Filosofi og idéhistorie er tenkningens historie. Faget belyser den kulturhistoriske utvikling og samspillet mellom kunsten og samfunnet. Målet med filosofi og idéhistorie er at studentene skal kunne gjøre rede for grunnlinjene i tenkningens historie anvende kunnskaper fra filosofi og idéhistorie i egne koreografiske verk utvikle fortrolighet med historiske kunstfilosofiske grunnbegrep og få trening i å anvende disse i tenkning og argumentasjon om kunstnerisk virksomhet. Filosofi og idéhistorie presenterer tenkningen i den vestlige verden i de ulike historiske epokene med vekt på den sosiale og kulturhistoriske funksjon. Det legges særlig vekt på de siste århundrers tenkning. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 12
3.1.6.3 Psykologi Psykologi er læren om sjels- og sinnslivet. Målet med psykologi er at studentene skal kunne ha kunnskaper om grunnlinjene i psykologiens historie anvende kunnskaper fra psykologi i egne koreografiske verk anvende kunnskaper fra psykologi i møte med publikum og utøvere. Psykologi presenter læren om sjels- og sinnslivet og kunnskaper om mennesket og hvordan mennesket oppfører seg i ulike situasjoner. Faget rettes funksjonelt mot de deler av faget som er relevant for en koreograf. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Koreografi 13