Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Like dokumenter
Tiltaksklasser i byggesaksforskriften

Ansvar Prosjekterende og utførende

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen , januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

Byggesaksforskrifter på høring

Ansvarsrettssystemet. Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

Ny pbl overordnete krav

ANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Vitale mål for byggesak

Ansvar og Rolledeling

Nye byggeregler Plan- og utviklingskomiteen

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, , Tromskonferansen SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Ansvar og Rolledeling

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven

Fastsetting av Tiltaksklasser Tromsøkonferansen Kjetil Brekmo

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

VA i plan- og bygningsloven

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

9-4. Oppdeling i tiltaksklasser

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

(2) Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

ANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde

Søknad om igangsettingstillatelse

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK februar 2014 Advokat Anders Evjenth

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND , Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Brannsikkerhet - roller og ansvar

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10

Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m.


Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EBERG2 GBNR 40/313 40/ S09/3288 L12435/10

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL , Fylkesmannen i Østfold

Ny forskrift om byggesak

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

Ansvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Bortfall av lokal godkjenning

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

Overtagelse og drift av bygninger

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

Ny plan- og bygningslov

Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016

NBEF uavhengig kontroll SAK10

Plan- og bygningsloven

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

Veiledningstekst sist endret KAPITTEL 13 SENTRAL GODKJENNING FOR ANSVARSRETT. Innledning til veiledning 13 5

Søknad om ansvarsrett

Overtagelse og drift av bygninger

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN

: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst Mindre tiltak på bebygd eiendom

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra

Igangsettingstillatelse

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt

Veiledning om byggesak Kapittel 12. Ansvar

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør SAK10

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

PROSJEKTLEDER. Hans Langås OPPDRAGSGIVER. Havblikk Ørland AS OPPDRAGSGIVERS REF SAKSBEHANDLER. Jørgen Mørkve KONTROLLERT AV.

Ny plan- og bygningslov

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning for ansvarsrett

Beskrivelse av oppdraget:

Krav &l slokkeanlegg i TEK10 ansvar og roller TROND S. ANDERSEN

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Namsos kommune etter plan- og bygningslovens 33-1

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Tønsberg kommune Kommuneutvikling

Kapittel 9. Godkjenning av foretak

Hva, hvem, hvordan, når og når

Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler?

Oppgraderingsbestemmelsen i forskrift om brannforebygging vs kravene i det bygningstekniske regelverket

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid IK-BYGG KONFERANSEN 2017, TROMSØ

Generelt om kontroll

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Transkript:

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk av rutiner og system videreføres Men krav til dokumentasjon av systembruk skjerpes! Tiltaksklasseinndeling videreføres Men tiltaksklasseplassering kan nå påklages 2

3 Ansvarlig søker Ansvarsfordeling og tiltaksprofil, utarbeide søknad Ansvar for gjennomføringsplan, og kommunikasjon med kommunen Koordinering av prosjekteringsfasen og utførelsesfasen Mottak og videreformidling ( postkassefunksjon ) Sørge for at krav til avfallsplan og sikringstiltak blir ivaretatt At sluttkontroll blir ivaretatt At FDV-dokumentasjon blir overlevert Søke om ferdigattest Tilrettelegge for tilsyn

4 Ansvarlig prosjekterende Prosjektere i tråd med TEK, tillatelsen, mm Dokumentere prosjekteringen Grensesnitt mot andre prosjekterende Utarbeide produksjonsunderlag til utførende Ansvar ved valg av produkter Kvalitetssikre eget arbeid (systemkrav) - avgi samsvarserklæring Plan for avfallshåndtering og miljøsanering Sikringstiltak der det er aktuelt Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll FDV-dokumentasjon

5 Ansvarlig utførende Utføre arbeidet i tråd med produksjonsunderlaget fra prosjekterende, med mer Ivareta grensesnitt mot andre utførende Ansvar ved valg av produkter Avfallshåndtering og miljøsanering Kvalitetssikre eget arbeid (systemkrav) - avgi samsvarserklæring Meldeplikt ved åpenbart ufullstendig prosjektering Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll

Ansvarlig kontrollerende Kontrollere prosjektering eller utførelse avdekke evt. avvik påse at de lukkes melde fra til søker, tiltakshaver og kommune dersom det ikke skjer Sluttkontroll og sluttrapport Bidra til gjennomføringsplan Kvalitetssikre eget arbeid (systemkrav) - avgi kontrollerklæring

Tiltaksklasser SAK 9-3 og 9-4 regulerer fastsettelse og oppdeling i tiltaksklasser Hvert fagområde skal vurderes på selvstendig grunnlag Tiltaksklassen er bestemmende for Kvalifikasjonskrav Omfang av kontroll 7

SAK 9-3 Fastsetting av tiltaksklasser Fastsettes basert på: Kompleksitet vanskelighetsgrad mulige konsekvenser mangler og feil kan få for HMS 8

Fastsetting av tiltaksklasser Tiltaksklasse foreslås av ansvarlig søker Kommunen godkjenner tiltaksklasse Tiltaksklasseplassering kan påklages 9

SAK10 9-4: Oppdeling i tiltaksklasser Byggeregler på ett sted: byggeregler.dibk.no byggeregler.dibk.no/dxp/c ontent/byggesak/9/4/ 10

Eksempler på oppdeling i tiltaksklasser Tiltaksklasse 1: Småhusbebyggelse, naust, mindre lagerbygninger, mindre kaier Tiltaksklasse 2: Boligblokker skoler, publikumsbygg, arbeidsbygg og driftsbygninger over 1000 m2. Tiltaksklasse 3: Prosjekter med stor kompleksitet og vanskelighetsgrad, hvor mangler eller feil kan føre til store konsekvenser or HMS 11

Tiltaksklasseinndeling, kriterier SØK Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Søkerfunksjonen Utarbeidelse av søknad med underlag, koordinering i prosjekterings- og utførelsesfasen, kommunikasjon med bygningsmyndighetene, med mer. Søknadens kompleksitet og omfang: ettrinnssøknad og andre søknader med få ansvarsretter Tiltak hvor alle vesentlige deler av prosjekteringen og/eller utførelsen faller inn under tiltaksklasse 1. Søknadens kompleksitet og omfang: flere trinns søknad, flere ansvarsretter, evt dispensasjoner med mer. Middelskrevende koordinering i prosjekterings- og byggefasen. Tiltak hvor alle vesentlige deler av prosjekteringen og/eller utførelsen faller inn under tiltaksklasse 2. Søknadens kompleksitet og omfang: komplisert tiltak, omfattende rammesøknad + flere søknader om igangsettingstillatelse, mange ansvarsretter, evt dispensasjoner / avklaringer med andre myndigheter o.a. Krevende koordinering i prosjekterings- og byggefasen. Tiltak hvor alle vesentlige deler av prosjekteringen og/eller utførelsen faller inn under tiltaksklasse 3.

Tiltaksklasseinndeling, kriterier PRO Prosjektering av konstruksjonssikkerhet Prosjektering av byggverk som etter NS EN 1990 plasseres i pålitelighetsklasse 1 Prosjektering av byggverk som etter NS EN 1990 plasseres i pålitelighetsklasse 2 Prosjektering av byggverk som etter NS EN 1990 plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4 Prosjektering av geoteknikk Småhus inntil 3 etasjer og med høyst to boenheter over hverandre, med oversiktlige og enkle grunnforhold Fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Byggverk med flere enn 5 etasjer Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet.

Tiltaksklasseinndeling, kriterier PRO Prosjektering av brannsikkerhet Byggverk i BKL 1 og risikoklasse 1, 2 og 4 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 1 og risiko klasse 2 og 4 med fravik fra ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 1 og risiko klasse 3, 5 og 6 Byggverk i BKL 2 og risiko klasse 1, 2 og 4 Byggverk i BKL 2 og risikoklasse 3, 5 og 6 Byggverk i BKL 3 Tiltaksklasse 3 omfatter også helhetlig brannkonsept for byggverk i tiltaksklasse 2 med fravik fra preaksepterte ytelser Prosjektering av bygningsfysikk Publikums- og arbeidsbygg inntil 2 etasjer Småhus med høyst to boenheter over hverandre Byggverk prosjekteres i samsvar med energitiltaksmetoden. Bygninger med 3-5 etasjer Byggverk prosjekteres i samsvar med energitiltaksmetoden. Bygninger med flere enn 5 etasjer og bygninger med stor kompleksitet Byggverk prosjekteres i samsvar med energirammemetoden.

Tiltaksklasseinndeling, kriterier UTF Tømrerarbeider og montering av trekonstruksjoner Småhus inntil 3 etasjer, andre mindre bygninger i høyst to etasjer. Ikkebærende vegger i store bygg Boliger med flere enn 3 etasjer Andre bygninger med 3 og 4 etasjer. Endring av bærekonstruksjon i eksisterende bygninger. Trekonstruksjoner med store spennvidder. Krevende arbeider med utskifting av bærende elementer i verneverdig og antikvariske byggverk. Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner Installasjoner for småhus inntil 3 etasjer med høyst to boenheter over hverandre Installasjoner av tilsvarende kompleksitet eller vanskelighets-grad. Installasjoner for bygninger i risikoklasse 1-4 og BKL 1 Installasjoner i bygninger inntil 5 etasjer Installasjoner av tilsvarende kompleksitet. For slukningsinstallasjon for bygninger i BKL 2 og risikoklasse 1-4, og bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1, Kompliserte installasjoner og installasjoner i bygninger med flere enn 5 etasjer. Slukningsinstallasjon for bygninger i risikoklasse 1 4 i brannklasse 3 og risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2 og 3 15