Ny plan- og bygningslov

Transkript

1 1 1

2 Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli Nytt felles innledende kapittel i kraft 1. juli Erstatter kap. I i pbl (forskriftshjemmel) gjelder fortsatt Forskrift om overgangsbestemmelser Ny byggesaksdel Vedtatt våren 2009 I kraft sammen med forskrift

3 Ny byggesaksdel i loven Lovstruktur Søknadssystemet Saksbehandling Ansvar, kontroll Tilsyn Godkjenningsordningen Sanksjoner Opparbeiding og refusjon Materielle regler Eksisterende bebyggelse 3 Kan grovt sett si at det er tre hovedfokus i loven: - Oppdatert og bedre struktur, søknadssystem og saksbehandlingsregler - Fokus på kvalitetssikring og å oppdage feil - Mulighet for sterkere reaksjoner I tillegg flere endringer og justerenger 3

4 Byggesaksforskrifter på høring Høringsfrist 1. oktober Basert på nye forskriftshjemler til hvert tema Inndelingen i kapitler følger lovens system Forskriften gjentar ikke regler som følger av lov Begge må leses for å vite hvilke regler som gjelder. (Veiledning vil gi samlet fremstilling) 4 4

5 Nytt søknadssystem Grunnprinsippene og hovedstruktur er beholdt Mer logisk og oversiktlig Mer tilgjengelige og færre regler Bedre tilrettelegging for IKT Avgrensning etter tiltakets omfang og kompleksitet Ikke store realitetsendringer 5 Grunnprinsippene og hovedstrukturen i gjeldende system er beholdt. Man må fortsatt henvende seg til kommunen før man setter i gang et tiltak av en viss størrelse og omfang. Ingen endring i hvilke tiltak som omfattes av søknadssystemet. NB! Tiltaksbegrepet i bygningsdelen er noe snevrere enn tiltaksbegrepet i plandelen ( 1-6?) Plassering av de nye reglene innebærer at det er lettere å finne frem i loven. Det er ryddet i bestemmelsene som i dag både inneholder regler om saksbehandling og materielle krav til tiltaket. Det nye søknadssystemet innebærer at vi får færre regler - at alle regler om samme tema er samlet på ett sted - i loven mer oversiktlig og brukervennlig også for ikke-profesjonelle Med forslaget er det søkt å oppnå færre skjønnsmessige kriterier og det innebærer bedre tilrettelegging for IKT Viktig å merke seg at det ikke blir store realitetsendringer 5

6 Systematikk Nytt søknadssystem innebærer kun ett spor : Søknadsplikt (hovedregel) Ikke søknadsplikt (unntak) 6 Systematikk Det nye systemet innebærer at vi får kun ett spor hvor et tiltak enten omfattes av søknadsplikt eller er unntatt fra søknadsplikt. Ingen av meldingsordningene er videreført! Det presiseres at det er en forutsetning at behandlingsmåten i hovedsak ikke skal bli mer omfattende eller tidkrevende enn etter gjeldende rett. Kap 21 om saksbehandling vil gjelde for alle søknadspliktige tiltak. Dette innebærer: Det blir krav om sluttkontroll og ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak. Det kan kreves uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak, kommunen kan føre tilsyn (det kan de i dag også). 6

7 Søknadsplikt Første ledd viderefører ordlyd i 93 Viser til unntak fra søknads plikt i 20-3 og 20-4 Andre ledd stiller krav om ansvarlige foretak viser til unntak fra kravet i 20-2 og deling Forskriftshjemmel 7 Nærmere om 20-1 kategori 1. Oppregningen av tiltak er i hovedsak en videreføring av oppregningen i gjeldende lov 93, men omfatter noe mer, jf foregående foil der det framgår at gjeld bestemmelser om meldepliktige tiltak, bl.a. landbruksbygg og midlertidige tiltak i utg punkt omfattes. Presisert i merknaden at bygging av nytt bad i eksisterende bygning er søknadspliktig. Det samme gjelder innstallering og oppføring av ildsted og pipe (jf første ledd bokstav f) Første ledd viser til 20-3 og 20-4, som regulerer hvilke tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, jf. med mindre annet framgår av., må følgende tiltak ikke utføres uten søknad og tillatelse. Andre ledd Her kommer et element som skiller det gamle og det nye systemet. I stedet for det systemet vi har i dag, - med søknad eller melding, får vi nå kun søknad men med eller uten krav om bruk av ansvarlige foretak. Andre ledd stiller krav om bruk av ansvarlige foretak for alle tiltak som er nevnt i 20-1, med mindre annet framgår av 20-2 og I tillegg er det gjort unntak fra krav om ansvar for opprettelse av eiendom (deling). Jf historikk. Tredje ledd Gjennom Stortingsbehandlingen er det kommet et nytt tredje ledd, som gir en forskriftshjemmel. Det er som nevnt gitt en forskriftsbestemmelse til

8 Enkle tiltak 95 b Tidsfrister 21-7 andre ledd 8 Hvor er det blitt av de enkle tiltakene? Noen lurer kanskje på hvor det er blitt av de enkle tiltakene etter 95 b. Denne bestemmelsen er ikke videreført som en egen sakstype/bestemmelse. Man må se sammenhengen mellom bestemmelsene om søknadsplikt og tidsfristbestemmelsene. Hvis dere ser på bestemmelsen om tidsfrister ( 21-7 andre ledd), vil dere finne igjen de samme vilkårene som er nevnt i 95b. Dersom et tiltak er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl, det ikke foreligger nabomerknader og det ikke er nødvendig å innehente avgjørelse eller uttalelse fra andre myndigheter, skal søknaden avgjøres innen 3 uker. NB!(i veiledning nærmere om vilkårene, er ment å gjelde kun saker hvor det ikke er tvil om plangrunnlaget mv se gjeldende veiledning i SAK) 8

9 Søknadsplikt Unntak fra krav om ansvarlige foretak: Mindre tiltak på bebygd eiendom ( 86a) Alminnelige driftsbygninger (del av 81) Midlertidige bygninger mv ( 85) Andre mindre tiltak (ny) 9 Kategori 2 Denne bestemmelsen regulerer unntakene fra krav om bruk av ansvarlige foretak, dvs unntak fra 20-1 andre ledd. Her vil dere finne igjen gjeldende bestemmelser om melding. (gml bestemmelser i parentes). NB! Selv om et tiltak faller inn under denne best., kan tiltakshaver gjøre bruk av ansvarsrettsystemet gjelder i tilfelle for hele tiltaket (jf gjeld SAK 21, andre ledd) Mindre tiltak på bebygd eiendom tilsvarer gml lov 86 a ( 20-2 første ledd bokstav a). (Forskrift komme tilbake til) Bestemmelsen ( 20-2 bokstav b) om alminnelige driftsbygninger vil omfatte store deler av gjeldende 81, men ikke alle. Vil komme nærmere tilbake til driftsbygninger bokstav c omfatter midlertidige tiltak som skal plasseres for inntil 2 år. (ikke forskrift, vil omfatte alle typer midlertidige tiltak) Komme tilbake til. Det er i tillegg åpnet for at kommunen kan unnta fra krav om ansvarlige foretak for andre mindre tiltak etter en konkret vurdering. (ikke forskrift, kun veiledning til denne) Forskriftene regulerer det nærmere innholdet i 20-2 bokstav a og b (jr 3-1 og 3-2) Komme tilbake til (2 neste foiler). 9

10 Mindre tiltak på bebygd eiendom Omfatter både oppføring, endring riving mv. Tilbygg inntil 100 m2 (BRA/BYA) Frittliggende bygning inntil 100 m2 (BRA/BYA) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet Skilt mv og antenner - videreføring 10 Dette er som nevnt forskrift til pbl 20-2 (kategori 2) tiltak unntatt fra krav om ansvarlige) Tatt inn i forskriften at bestemmelsen omfatter både oppføring, endring, riving mv. Dette fremgår idag av veiledningen til SAK. Tilbygg Bestemmelsen er en delvis videreføring av gjeldende SAK 9 bokstav a, men maks areal er økt fra 50 til 100 m2 BRA/BYA. Tillegget om underbygging med kjeller er ikke videreført, noe som antas å innebære mindre muligheter for omgåelser og bestemmelsen vil derfor bli lettere å praktisere. Dersom tilbygget inneholder bad, vil dette være søknadspliktig med krav om bruk av ansvarlige foretak. Frittliggende bygning (ikke beboelse) Delvis videreføring, men maks areal er økt fra 70 til 100 m2. Etasjebegrensningen og tillegget om kjeller er ikke videreført. Fordi BRA gis som øvre grense, antas det ikke å være behov for å videreføre begrensningen på én etasje. Kompleksiteten er første og fremst knyttet til prosjektering og utførelse av bærende og stabiliserende bygningsdeler, og i mindre grad av etasjetallet. Tvilspm knyttet til hva som skal regnes som etasje kan dermed unngås. Ev høydebegrensninger kan fastlegges gjennom kommunenes arealplaner eller styres gjennom kommunenes godkjenning av høyde etter pbl 29-4 (gjeld 70). NB! Ikke blande denne bestemmelsen med mindre tiltak som kan plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter etter pbl 29-4 tredje ledd bokstav b (TEK 3-1). Bruksendring Delvis videreføring av SAK 9 bokstav c men presisert at bestemmelsen kun gjelder innenfor en bruksenhet. Omfatter for eksempel ikke bruksendring fra loft til leilighet i en boligblokk. Omfatter heller ikke bruksendring fra stabbur til leilighet vil være søknadspliktig etter 20-1 bokstav d (bruk av ansvarlige) 10

11 Driftsbygninger De største og mest kompliserte byggene ansvarlige foretak Alminnelige driftsbygninger tiltakshaver ansvarlig Inntil 1000 m2 BRA nybygg Tilbygg - totale areal maks 1000m2 Unntak for små tiltak videreføring Materielle krav 11 Driftsbygninger Vanskelig å skille mellom bygninger hvor det kreves ansvarlige foretak og bygninger hvor bonden selv kan stå ansvarlig, dersom det skal sondres mellom bygninger etter kompleksitet. Departementet mener alle bygninger i denne størrelse må anes komplekse, og har derfor foreslått en rettsteknisk enkel regel der alle bygninger uansett bruksområde inntil 1000 m2 BRA kan forestås av tiltakshaver. Tilbygg der det totale arealet med tilbygget blir maks 1000 m2, omfattes også av denne bestemmelsen. Gjeldende unntak i Sak 5 nr. 1 bokstav b er videreført direkte i ny lov 20-3 første ledd bokstav b. mindre frittliggende byggverk knyttet til jordbruk, skogbruk, reindriftsområder. De materielle kravene som følger av 81 er videreført i 30-1, men passusen så langt det passer er fjernet. Dvs at det skal fremgå eksplisitt av de tekniske kravene dersom de ikke gjelder for landbruksbygg. 11

12 Midlertidige tiltak Søknadsplikt tiltakshaver ansvarlig Mer enn 2 år ikke midlertidig Inntil 2 mnd unntak pbl 20-3 andre ledd Krav om nabovarsling Materielle krav Midlertidige tiltak Utg.pkt: Gjeldende 85 omfattes av ny 20-1 søknadspliktige, men alle midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 år er unntatt fra krav om bruk av ansvarlige foretak, jf bokstav c). Mer enn 2 år, behandles som permanent tiltak. Alle midl. tiltak, uansett størrelse og omfang, er unntatt fra søknadsplikt dersom de kun skal stå inntil 2 mnd. Nytt at det blir krav om nabovarsling for midlertidige tiltak som blir søknadspliktige. Materielle krav i 85 er videreført i ny Forutsetning i vår NOU og prp at planer ikke skulle ha rettsvirkning for midlertidige tiltak (inntil 2 år) på samme måte som nå, jf. Pbl 31, som ikke viser til 85. Dette følger ikke av den nye plandelen. Så lenge byggesaksdelen ikke er trådt i kraft, gjelder fortsatt unntak fra rettsvirkning for 85-tiltak 12

13 Unntak fra søknad Hovedbestemmelser i loven Forskrift: Mindre frittliggende bygning videreføring Mindre tiltak i eksisterende byggverk- i hovedsak videreføring - installasjon av nytt ildsted søknadspliktig Mindre tiltak utendørs Mindre justeringer 13 Kategori 3 unntak fra søknadsplikt - Gjelder ubetydelige/små tiltak Forskjell fra gjeldende regler hovedbestemmelsene i gjeldende Sak 5 er videreført direkte i loven - - mindre frittliggende bygning, mindre tiltak i eksisterende byggverk, mindre tiltak utendørs, fasadeendring. I tillegg er det (som nevnt) unntak for midlertidige tiltak som ikke skal stå lengre enn 2 måneder. Dette unntaket omfatter alle typer midlertidige tiltak. Forskriften beskriver nærmere innholdet i pbl 20-3 første ledd bokstav a), c) og d). Bestemmelsene er i hovedsak videreføring, men det er foreslått noen mindre endringer. Mindre frittliggende bygning videreføres i sin helhet ikke beboelse - 15 m2 Mindre tiltak i eksisterende byggverk. Ikke lenger unntak for installasjon av nytt ildsted som kontrolleres av kvalifisert kontrollør. Dette vil falle inn under pbl 20-1 bokstav f), jf. merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. Nr. 45. Søknadsplikt for oppføring av pipe er videreført. Mindre tiltak utendørs. For reklameinnr er vilkåret for unntak endret fra 1,0 m2 til 3,0 m2. Det er presisert at unntaket for fylling eller planering kun gjelder mindre tiltak. Arbeider som har et slikt omfang i areal at de ikke kan betegnes som mindre, vil ikke være omfattet selv om de fastsatte grensene for avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå ikke er overskredet. Presisert at avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 2 meter. Avstandsbestemmelsene i pbl 29-4 anses i liten grad å passe til denne type tiltak, og unntak krever derfor ikke disp eller godkjenning etter pbl 29-4 tredje ledd bokstav b), med mindre annet fremgår av plan. Det er foreslått et unntak fra søknadsplikt for intern vei på tomt som ikke krever vesentlig terrenginngrep. 13

14 Unntak fra søknad Tiltak som er vurdert i forhold til viktige samfunnshensyn i hovedsak videreføring av SAK 7 Nytt unntak for steinbrudd, gruver og massetak Vilkår: samsvar med plan og konsesjon 14 Kategori 4 unntak fra søknadsplikt for tiltak som behandles tilstrekkelig etter annet lovverk. (gjeld SAK 7) Pbl 20-4 første ledd: Her er også hovedregelen om unntak flyttet fra gjeldende SAK 7 til loven, men de enkelte tiltak som unntas, fortsatt følger av forskrift (ny Byggesaksforskrift). Andre ledd: Viderefører unntak for det som følger av 86 i dag hemmelige militære anlegg. Forskriften er i stor grad videreføring, men det er tatt med ett nytt unntak for massetak mv. NB! Tilhørende byggverk, som f eks oppredningsverk, asfaltverk, oppholdsrom og kontorbygninger, skal behandles etter reglene i pbl. Vilkåret for unntak er at massetaket mv er i samsvar med reguleringsplan og at det er gitt konsesjon 14

15 Byggearbeid innenfor en bedrift Søknadsplikt Gjeldende lov 86b videreføres ikke Ikke lenger mulig å søke om unntak Bedrifter som har fått unntak, beholder dette (overgangsbest) 15 Byggearbeid innenfor en bedrift Som et ledd i å forenkle søknadssystemet og innføre færre spor, er muligheten for å søke om unntak for tiltak innenfor en enkelt bedrift ikke lenger mulig. Bedriften har selv ansvaret for at tiltaket oppføres i samsvar med pbl, og etter reformen i 1997 omfatter kommunens saksbehandling ikke lenger kontroll av de tekniske løsninger derfor ikke samme behov for unntak. Det er kun behandles 5 slike saker etter 2001, da myndigheten til å godkjenne slike unntak ble delegert til fylkesmennene. (til sammen 17) Blir vanlig søknadsplikt NB! Overgangsordning. Allerede gitte unntak beholdes. Kompromiss med NHD. 15

16 16 Eks på naust som brukes som hytte 16

17 Bruksendring Innst. O. nr. 50. Bakgrunn Endring i bruk, formål eller funksjon Omgjøring av tilleggsdel til hoveddel eller motsatt Tiltaket åpenbart er eller søkes tilrettelagt for annen bruk 17 Forskriftshjemmel som nytt tredje ledd til Bakgrunnen: Kommunalkomiteen ønsket at begrepet bruksendring skulle defineres nærmere. (sak i Trondheim kommune, hvor lagm.r. la til grunn en annen forståelse enn KRD og Trondheim kommune.) Viktig å skille mellom grunnlaget for å kreve søknad og vurderingene av om det er grunnlag for å avslå søknaden eller stille vilkår i bruksendringstillatelsen. Det sentrale punktet når det gjelder spm om søknadsplikt er altså ikke om kommunen har noe å innvende mot endret bruk, men om kommunen skal få muligheten til å vurdere eventuell ny bruk i forhold til de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta. Def: Omfatter endring i bruk, formål eller funksjon i forhold til forutsetningene for tidligere tillatelser eller den bruk som tidligere er lovlig etablert. Omgjøring av tilleggsdel til hoveddel elelr motsatt omfattes av begrepet bruksendring I tillegg omfattes tilfeller der tiltaket åpenbart er eller søkes tilrettelagt for annen bruk enn tidl godkjent eller lovlig etablert. Ment å fange opp bl.a. deler av naustproblematikken Best er en presisering av gjeld rett og ment å bidra til enklere praktisering. Ber om tilbakemeld på om ordlyden er tilstrekkelig klar sett i lys av de forhold den er ment å regulere. 17

18 Søknad og dokumentasjon Dokumentasjonskrav Gjennomføringsplan 18 Det er tydeliggjort hvilken dokumentasjon som skal sendes inn til kommunen og når det skal skje. ( 5-3)Det er satt et minimumskrav for hva som skal avklares i rammetillatelsen og hva som kan tas i I.G. ( 7-3)Reglene skal sikre at rammetillatelsen i tilstrekkelig grad avklarer forholdet til omgivelsene. Det tas utgangspunkt i tiltakets ytre rammer, slik at det som gjenstår til I.g. (men som kan tas i rammetill) er forhold tiltakshaversiden vurderer, og som kommunen kun etterprøver ved tilsyn. Nytt dokument en generell oversikt over gjennomføringen av tiltaketgjennomføringsplan. For tiltak med ansvarlige foretak. Gj.føringsplanen skal være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket. Den skal vise at krav om kontroll er ivaretatt, og skal bl.a. inneholde oversikt over forskjellige tiltaksklasser i tiltaket (tiltaksprofil) og relevante ansvarsområder. Gj.føringsplan gjør det unødvendig å sende inn ansvarsoppgave, kontrollplan, samsvarserklæringer og kontrollerklæringer. Disse dokumentene skal ligge hos ansvarlig søker og være tilgjengelige for tilsyn. Planen er ansvarlig søkers ansvar, skal oppdateres, og er grunnlag for ferdigattest. Planen skal signeres av søker for hver oppdatering. 18

19 Gjennomføringsplan For tiltak med ansvarlige foretak Samlet oversikt til kommunen over ansvars- og kontrollområder, samt foretak Oppgave- og milepælsorientert Tiltaksprofil Erstatter detaljdokumentasjon, og bekrefter at samsvars- og kontrollerklæringer er avgitt Planen er ansvarlig søkers ansvar, skal oppdateres, og er grunnlag for ferdigattest. 19 Det skal utarbeides gjennomføringsplan for alle tiltak der det er ansvarlige foretak. Dette gjelder også der det bare er uavhengige kontrollforetak, men tiltaket ellers kan forestås av tiltakshaver. Planen skal angi ansvarsområder/kontrollområder (ansvarsoppgave), tiltaksklasser for de enkelte oppgavene (tiltaksprofil), og hvilke foretak som har de forskjellige oppgavene. Oppgavene /ansvarsområdene bør være orientert mot milepæler. Planen skal i tillegg synliggjøre at de forskjellige oppgavene er utført (i eksemplet i høringsutkastet angitt som datoer, men det kan gjerne bare være avkrysning). Planen skal bekrefte at det er avgitt samsvarserklæringer fra de prosjekterende og utførende om at oppgavene er utført i henhold til regelverket, og bekrefte at de kontrollerende har avgitt kontrollerklæringer. Samsvarserklæringer, kontrollplaner og kontrollerklæringer skal foreligge hos søker som grunnlag for utkvittering av gjennomføringsplanen, men skal ikke sendes til kommunen, med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Gjennomføringsplanen skal leveres første gang ved søknad om rammetillatelse, og skal ajourføres ved IG og søknad om ferdigattest, og for øvrig dersom det er nødvendig, f eks ved endringssøknader, utskifting av ansvarlige foretak, søknad om midlertidig brukstillatelse osv. Ved søknad om ferdigattest skal den utkvitterte gjennomføringsplanen være grunnlaget for ferdigattest, og er ansvarlig søkers samsvarserklæring om at hans oppgave er fullført. Gjennomføringsplanen skal normalt ikke si noe om avviksbehandling, denne må ligge til grunn for samsvarserklæringer og sluttrapport fra ansvarlig kontrollerende. Annen nødvendig dokumentasjon må naturligvis foreligge i tillegg, som tegninger osv, samt ansvarsrettssøknader. Ved motstrid mellom ansvarsrettssøknader og gjennomføringsplanen, er det ansvarsrettssøknadene som går foran. 19

20 Generelt om saksbehandlingen Dagens ordning for byggesaksbehandling videreføres Endringer i enkeltelementene i saksbehandlingsprosessen Bedre oversikt og systematikk 20 20

21 Privatrettslige forhold Ny, men kodifiserer og klargjør gjeldende rett Ingen generell undersøkelsesplikt for kommunen Synliggjør i lov at avvisning kun gjelder de helt klare tilfellene 21 21

22 Tidsfrister Viderefører gjeldende frister (eks 3 og 12 uker), men noen forlenges. Noen nye frister Nytt i loven: Frister med rettsvirkninger frister angis i lov Frister uten rettsvirkninger 21-8 frister angis i forskrift 3 uker for ferdigattest bygget kan tas i bruk 22 22

23 Tidsfrister Nytt i forskrift 12 uker for klageinstansens behandling av klager, omfatter alle klagesaker 6 uker for kommunenes refusjonsvedtak Fra 1 til 3 uker for midlertidig brukstillatelse Fra 6 til 8 uker for kommunens oversendelse av klagesaker, og omfatter alle klagesaker 23 23

24 Bortfall av tillatelse Videreføring av gjeldende pbl 96 Nytt i loven: Presiserer at fristen regnes fra endelig vedtak der det foreligger klage Nytt fjerde ledd: bortfall av delingstillatelse dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning innen 3 år eller dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering 24 24

25 Ferdigstillelse Noen endringer fra dagens regler i pbl 99 om ferdigstillelse. Sterkere fokus på ferdigattest. Nytt i loven: Obligatorisk ferdigattest 3 ukers saksbehandlingstid ( 21-7) Bygget kan tas i bruk dersom fristen overskrides Ansvar opphører med ferdigattest, men pålegg kan gis 5 år etter Midlertidig brukstillatelse er unntak - Konkret angivelse av vilkår og tidsfrist for oppfyllelse Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold 25 25

26 Ferdigstillelse Nytt i forskrift: Ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak. Unntak: Delingssaker Dokumentasjonskrav ved ferdigattestgjennomføringsplan Søker senest ved ferdigattest bekrefte at FDV-dok er overlevert byggverkets eier Nytt i forskrift: Overlevering av FDV-dokumentasjon 26 26

27 Dispensasjon og klage Veiledning fra Miljøverndepartementet En lovkommentar, en kortveileder og rundskriv fra MD- T-2/ juni 2009 Forskrift om samvirke mellom reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og reglene i planog bygningsloven (plandelen) 27. juni 2008 nr

28 Ansvar og ansvarsregler Videreføring av dagens system: Ansvarlig søker: Ansvar for koordinering Ansvarlig prosjekterende/utførende: Fagansvar Presisering av ansvarsreglene Opphør av ansvar 5 år etter ferdigattest Kontrollansvar nye regler, men bygget opp som annet ansvar 28 Proposisjonen og lovreglene presiserer og viderefører ansvarsreglene i hovedsak slik de ble utformet i lovreglene som trådte i kraft i Evalueringer fra Norges Forskningsråd og Bygningslovutvalget gikk ut på at reglene i hovedsak fungerte etter hensikten (bortsett fra kontroll), men trengte opprydding og presisering. Loven har derfor et eget kapittel 23 om ansvar, der de forskjellige ansvarsrollene er definert og presisert. Systemet er det samme, dvs at ansvarlig søker har ansvaret for koordinering overfor kommunen, og fagansvaret ligger hos de ansvarlig prosjekterende og utførende. I tillegg må man være klar over at det innføres en ny regel i forbindelse med ferdigstillelse av tiltaket, dvs. krav om ferdigattest, som går ut på at kommunen kan gi pålegg om retting til den ansvarlige i 5 år etter ferdigattest. Dette er egentlig ikke noen foreldelsesregel, men gir likevel en avklaring av hvor kommunen kan rette pålegg, og er lagt på linje med privatrettslige regler etter forbrukerlovgivningen. Kontrollansvaret atskiller seg nå litt mer fra de andre ansvarsreglene, men er i hovedsak bygget opp likt. Se under kontroll. 28

29 Ansvar - forskrift Presisering av tiltakshavers ansvar En del generelle bestemmelser om ansvar for underleverandør, opphør, oppbevaring av dokumentasjon, varslingsplikt osv. Gjennomføringsplan synliggjøring av ansvarsfordeling, tiltaksprofil mv. Utdyping av ansvarlige foretaks ansvar 29 I forskriftsforslaget kapittel 13 er ansvarsreglene ytterligere presisert. Det har bl a blitt etterlyst en presisering av tiltakshavers ansvar, særlig fordi det har oppstått misforståelser om at tiltakshaver ikke lenger har noe ansvar. Tiltakshaver har ansvar for tiltak etter pbl 20-2, og for at det blir iverksatt kontroll i slike tiltak. I tillegg har han et basisansvar for tiltaket, og skal videreføre dette til ansvarlige foretak der det er krav om slike, jf pbl Han er også ansvarlig for innbetaling av gebyr, og for å gi kommunen beskjed dersom det inntrer endringer i ansvarsforholdene. I forskriftsforslaget 13-6 er det gitt en del generelle bestemmelser om ansvar, bl a om fremgangsmåten dersom ansvarlige foretak skiftes ut, om at ansvarlige foretak også har ansvar for underleverandører (som er en fellesbetegnelse på underkonsulenter, underentreprenører og produktleverandører), om oppbevaring av dokumentasjon i 5 år, og om meldeplikt til kommunen der det oppdages ulovlige forhold i et tiltak. Ansvarsfordelingen skal synliggjøres i gjennomføringsplanen, som skal angi de forskjellige oppgavene i et tiltak, gjerne i samsvar med godkjenningsområdene, og helst orientert mot milepæler, slik at det fremgår at (evt. når) oppgavene er ferdig utført (gjennom samsvarserklæringer) og kontrollert (gjennom kontrollerklæringer). Tiltaksklasser for de enkelte oppgaver (tiltaksprofil) skal også fremgå. Se egen foil om gjennomføringsplan. Nedenfor er de enkelte ansvarsrollene noe utdypet. 29

30 Tiltakshavers ansvar Pbl 23-1 og 23-2: Tiltakshavers basisansvar Ansvar for videreføring av ansvaret til profesjonelle foretak Forskriftens 13-1: Ansvar som søker for tiltak etter pbl 20-2 Forskriftens 7-7: Selvbygger Ansvar for at det iverksettes kontroll i disse sakene Ansvar for gebyret 30 Lovbestemmelsene identifiserer tiltakshaver, og klargjør at han har primæransvar i byggesaker. Der loven krever det for tiltak etter 20-1 plikter han å videreføre sitt ansvar til profesjonelle foretak. Det er ikke lovfestet at dette skal skje gjennom kontrakt, men det er en forutsetning at det må foreligge et privatrettslig kontraktsforhold. Der det oppstår hull i ansvarsretten, er det tiltakshavers oppgave å tette hullet, og han får i mellomtiden et selvstendig ansvar. I forskriftens 13-1 er ansvaret nærmere presisert. Der tiltakshaver har ansvaret, har han i realiteten ansvaret som ansvarlig søker ellers har, f. eks. innhenting av og redegjørelse for nabomerknader, plassering av tiltaket osv. I forskriftens 7-7 og 13-1 nr. 3 er muligheten for ansvar som selvbygger videreført. Dette gjelder 20-1-tiltak på egen bolig eller fritidsbolig, og han kan, etter kommunens vurdering, få ansvar for samtlige funksjoner unntatt kontroll. Han må redegjøre for at tiltaket vil bli gjennomført etter pbl-kravene, og det kreves en viss håndverksmessig sikkerhet, men ikke formelle krav. Han kan også velge å benytte ansvarlige foretak for deler av tiltaket, i motsetning til andre tiltak etter 20-1, der det kreves ansvarlige foretak for hele tiltaket. For tiltak der tiltakshaver selv har ansvaret, gjelder imidlertid kravene om kontroll. Det vil altså være krav om (uavhengig) kontroll også i slike tiltak. Der dette kreves, må tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomføringsplan, og har altså rollen som søker. Han må sørge for at kontrollen iverksettes og avsluttes med kontrollerklæring og sluttrapport. Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyret i alle saker, enten det er krav om ansvarlige foretak eller ikke. 30

31 Ansvarlig søkers ansvar forskrift Ansvarsfordeling og tiltaksprofil - gjennomføringsplan Koordinering av ansvaret der dette ikke er særskilt angitt ellers Mottak og videreformidling Sørge for at krav til avfallsplan og sikringstiltak blir ivaretatt At sluttkontroll blir ivaretatt At FDV-dokumentasjon blir overlevert Søke om ferdigattest Tilrettelegge for tilsyn 31 I forskriftsforslaget 13-2 er ansvarlig søkers ansvar presisert jf. lovens Han skal samordne de andre ansvarlige foretak, og være tiltakshavers representant overfor kommunen, bl a delta i forhåndskonferanse dersom tiltakshaver ønsker det. Søker skal utarbeide gjennomføringsplan, som blir det viktigste samordningsdokumentet overfor kommunen, der ansvarsfordeling og gjennomføring av oppgaver vises. Gjennomføringsplanen skal ajourføres gjennom tiltaket, og skal være grunnlag for søknad om ferdigattest. Han skal motta og videreformidle søknader og tillatelser mellom kommunen, de ansvarlige foretakene og tiltakshaver. Han skal påse at ansvaret er tilstrekkelig koordinert, spesielt der koordineringen ikke fremgår av andre ansvarsretter. Det må presiseres at han ikke har noe faglig ansvar for koordineringen av prosjektering og utførelse, men skal likevel påse at ansvaret er dekkende. Påse-ansvaret innebærer også å sjekke at krav til nødvendig plan for avfallshåndtering og sikringstiltak er ivaretatt. Han skal påse at sluttkontroll blir utført, innhente samsvars- og kontrollerklæringer, og søke om ferdigattest. Det er innført nytt krav om at dokumentasjon som grunnlag for FDV ( jf. TEK 13-1) skal utarbeides og overleveres eier, i forbindelse med ferdigattest. Ansvar for utarbeidelsen av denne dokumentasjonen ligger hos ansvarlig prosjekterende, men ansvarlig søker skal påse at dette blir gjort, og krysse av for det i søknad om ferdigattest. Han skal legge til rette for eventuelt kommunalt tilsyn. 31

32 Ansvarlig prosjekterende forskrift Kvalitetssikring (tidl. egenkontroll) avgivelse av samsvarserklæring Ansvar ved valg av produkter Sjekke situasjonskartet Plan for avfallshåndtering og miljøsanering Sikringstiltak der det er aktuelt Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll Grensesnitt FDV-dokumentasjon 32 Ansvarlig prosjekterende har ansvar for kvalitetssikringen av sitt arbeid (dette skal fremgå av systemkravet), og skal bekrefte dette ved samsvarserklæring (tidligere egenkontroll). Denne skal ligge hos ansvarlig søker som grunnlag for utkvittering av gjennomføringsplanen, men skal ikke sendes til kommunen med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for nødvendig produktdokumentasjon der han velger produktene. Dersom det er ansvarlig utførende eller tiltakshaver selv som velger produktene, har de respektivt ansvar for sine produktvalg. Som grunnlag for å utarbeide situasjonsplan må han også sjekke at situasjonskartet er tilstrekkelig korrekt til at tiltaket kan gis korrekt plassering. Han skal utarbeide plan for avfallshåndtering og miljøsanering, og prosjektere sikringstiltak der det er nødvendig. Alle prosjekterende skal ivareta grensesnitt mot andre prosjekterende. Der det er nødvendig med egen koordinering, skal dette fremgå av ansvarsrettssøknaden til en eller flere av de prosjekterende. Han skal bidra til utarbeidelse, oppdatering og utkvittering av gjennomføringsplan. Han skal også utarbeide dokumentasjon som grunnlag for FDV. Han har ansvar for de underkonsulenter han bruker, og skal melde fra dersom han oppdager ulovlige forhold. 32

33 Ansvarlig utførende - forskrift Kvalitetssikring (tidl. egenkontroll) avgivelse av samsvarserklæring Ansvar ved valg av produkter Plassering i hht. Situasjonsplan Avfallshåndtering og miljøsanering Grensesnitt Meldeplikt ved åpenbart ufullstendig prosjektering Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll 33 Ansvarlig utførendes ansvar er i hovedsak likt ansvarlig prosjekterendes ansvar, men har først og fremst kvalitetssikringsansvar i forhold til produksjonsunderlaget. Ansvaret for overensstemmelse med regelverket gjelder først og fremst der han ser eller burde ha sett mangler. Ellers er ansvaret for produktdokumentasjon det samme: Den som velger produktet, har ansvaret. Han skal følge opp, dvs. gjennomføre avfallsplan og sikringstiltak, og bidra til gjennomføringsplan og kontroll, ivareta grensesnitt osv. 33

34 Ansvarlig kontrollerende - forskrift Kontroll i hht. system, jf. krav om sentral godkjenning Bidra til gjennomføringsplan Avdekke avvik, påse at de lukkes, melde fra til søker, tiltakshaver og kommune dersom det ikke skjer Sluttkontroll, kontrollerklæring og sluttrapport 34 Ansvarlig kontrollerendes ansvar er også bygget opp likt. Han skal planlegge og gjennomføre kontroll i henhold til sitt system, slik som kvalitetssikringen ellers, og har ansvar for å bidra til gjennomføringsplanen. Plan for kontroll skal sendes til ansvarlig søker, men ikke til kommunen med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Han har i tillegg ansvar for å avdekke avvik, og følge opp avviksbehandlingen. Denne går ut på å påse at de lukkes, melde fra til søker dersom de ikke gjør det, deretter tiltakshaver og til slutt kommunen dersom avvikene fremdeles ikke lukkes, eller der det er uenighet om dette er et avvik eller ikke. Ansvarlig kontrollerende skal gjennomføre sluttkontroll, og skrive en kontrollerklæring om tiltakets samsvar med regelverket. Det skal også skrives en sluttrapport om kontrollen, der avviksbehandlingen skal fremgå. 34

35 Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive kriterier En viss adgang for kommunene til å kreve kontroll i tillegg Krav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers Krav om spesialiserte kontrollforetak med obligatorisk sentral godkjenning Fleksibilitet i gjennomføringen 35 Kontroll er omtalt i lovens kapittel 24. Det er der klargjort at egenkontroll ikke lenger er eget ansvarsområde, men egenkontrollen er nå erstattet av krav til kvalitetssikring i alle prosjekter, der de ansvarlig prosjekterende og utførende skal ha system for kvalitetssikring av pbl-kravene, og bekrefte denne ved samsvarserklæringer. Disse skal ligge til grunn for utkvittering av gjennomføringsplanen, Begrepet kontroll omfatter derfor nå bare den uavhengige kontrollen. Det stilles obligatoriske krav om (uavhengig) kontroll innenfor bestemte, avgrensede områder, som defineres i forskrift. I tillegg har kommunen en viss skjønnsmessig adgang til å kreve uavhengig kontroll i tillegg, basert på lokale forutsetninger, kjennskap til foretakene osv. Disse kravene bør i størst mulig grad være synliggjort på forhånd, enten gjennom planer, egne vedtak, forhåndskonferanser osv., men kan også stilles i forbindelse med søknadsbehandlingen, evt. også senere, f eks ved tilsyn, eller det oppdages farlige grunnforhold, ansvarsretter misligholdes osv. Krav om kontroll er ikke avhengig av at det er et 20-1-tiltak, dvs. at det kan være krav om kontroll selv om det ikke er ansvarlige foretak ellers. I slike tilfeller blir det tiltakshaver som må administrere kontrollen, og lage en (enkel) gjennomføringsplan som synliggjør kontroll og bekrefter at den er gjennomført. Kravet om obligatorisk kontroll forsterkes gjennom at den må gjennomføres av spesialiserte kontrollforetak som skal ha sentral godkjenning. Dette gjøres for å sikre kvalitet på kontrollen, og for å sikre en viss grad av likebehandling over hele landet. Kommunene må imidlertid vurdere kontrollforetakenes gjennomføringsevne (først og fremst prosjektorganiseringen) slik de må for andre ansvarlige foretak. Gjennomføringen av kontrollen skal ta hensyn til de (øvrige) ansvarlige foretakenes kvalitetsarbeid. Dersom deres kvalitetssystemer er gode og fungerer godt i bruk, kan gjennomføringen av kontrollen skje på enklere måte, ved stikkprøver, resultatmålinger osv. Dersom kvalitetssystemene fungerer dårlig, vil det være aktuelt med mer gjennomgående kontroll. Gjennomføringen vil naturligvis også være forskjellig etter hvor vidt dreier seg om prosjektering eller utførelse. Gjennomføringsmåtene må beskrives i kontrollforetakenes system. 35

36 Kontroll forskrift - områder Krav om uavhengighet for kontrollforetak Obligatorisk kontroll i klasse 1: Inneklima og fuktsikring Obligatorisk kontroll i klasse 2 og 3: Geoteknikk, brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet, begrenset kontroll av bygningsfysikk Kommunen kan kreve tilleggskontroll og unnta fra kontroll Mulighet for tidsavgrensede kontrollområder (foreløpig ikke gitt) 36 I forskriftsforslagets kapittel 15 er det gitt (foreslått) nærmere regler om kontroll. Det er angitt egne regler om uavhengighet, som går ut på ansvarlig kontrollerende foretak ikke skal delta i prosjektering eller utførelse i det tiltaket som skal kontrolleres, kontrollerende må være en annen juridisk enhet enn det som skal kontrolleres, og personlige og økonomiske tilknytninger til tiltakshaver eller de andre ansvarlige må avklares. Dette er et relativt mildt krav til uavhengighet, og innebærer at et prosjekterings- eller entreprenørforetak også kan ha et kontrollforetak, bare det ikke kontrollerer seg selv. De obligatoriske kontrollområdene er for boliger og arbeidsbygg i klasse 1 inneklima og fuktsikring av konstruksjoner mot grunnen, takkonstruksjoner og våtrom. Det er altså fukt og inneklima som fokuseres, ettersom dette er et sentralt område mht. byggfeil og skader. I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres, dvs. geoteknikk (grunnforhold), brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet. I tillegg kreves begrenset kontroll av bygningsfysikk, begrenset til grensesnitt mellom fukt, energi og inneklima. Kommunen kan som nevnt kreve tilleggskontroll på mer skjønnsmessig grunnlag. Kommunen kan også unnta fra kravet om kontroll, jf. lovens 24-1 andre ledd. Departementet har mulighet etter lovens 24-1 tredje ledd til å stille særskilte krav om kontroll dersom det skulle oppstå behov, f eks ved at spesielle konstruksjoner viser seg å være farlige. Det er en forutsetning at slike krav skal være tidsavgrensede. Slike krav er ikke stilt i denne omgang, men man velger i stedet å stille tidsavgrensede krav om kommunalt tilsyn for noen slike områder (sluttdokumentasjon og avfallshåndtering i første omgang, deretter universell utforming og energibruk). 36

37 Kommunens krav til kontroll ut fra konkrete lokale forhold Aktuelt når det er forhold ved: Tomten Tiltaket Aktørene Som tilsier at det er nødvendig med uavhengig kontroll for å sikre kvalitet 37 Kommunene vil fortsatt ha adgang til å kreve kontroll utover de obligatoriske kravene i forskriften. Den konkrete vurderingen til kommunene vil basere seg på at det i planbestemmelser, forhåndskonferanse, søknadsbehandlingen eller ved tilsyn oppdages forhold ved tomten, tiltaket eller aktørene som gjør det nødvendig med uavhengig kontroll for å sikre kvalitet. Eksempler: Tomten: Deler av kommunen er merket som hensynssoner i plan, som grunnforhold, naturbelastninger eller klimapåvirkninger Plassering av byggverk på utfordrende tomter i tettbebygde strøk Tiltaket: Byggverk med nye tekniske løsninger Nye energiløsninger i kombinasjon med fuktproblemstillinger Kompliserte arkitektoniske løsninger som det kan være utfordrende å gjennomføre Aktørene: Utstrakt bruk av underleverandører så grensesnittene kan bli uklare og tverrfaglighet og helhet kan glippe Tilsyn har avdekket mangelfull kvalitet på aktørenes arbeid tidligere og de får ny sjanse til å yte bedre kvalitet Bruk denne muligheten aktivt! Å pålegge uavhengig kontroll ut fra denne bestemmelsen er ikke et uttrykk for mistillit. Det er bare for å signalisere et øket fokus på kvalitet og en ekstra hjelp særlig til brukerne av byggverkene, men også egentlig til de andre ansvarlige 37

38 Kontroll forskrift - gjennomføring Fleksibel gjennomføring Skal følge kontrollsystem og kontrollplan Vurdering av kvalitetssystemet i bruk i tiltaket Deretter konkret vurdering Forskjell på klasse 1 og klasse 2-3: mht prosjektering Sluttkontroll og sluttrapport Kontroll av at det foreligger FDVdokumentasjon 38 Lovens system er altså at kontrollreglene omfatter to hovedtemaer: Kontrollområder og gjennomføring. Forskriftsforslagets 15-6 til 15-9 omhandler gjennomføring krever at kontrollen skal være tverrfaglig og helhetlig, og ha fokus på grensesnitt. For øvrig stadfestes kravet om fleksibel gjennomføring av kontrollen, ved at den skal legges på et hensiktsmessig nivå i forhold til den dokumenterte kvalitetssikringen og bruk av standarder. Måten kontrollen skal gjennomføres på, må fremgå av kontrollforetakets system, og det må lages en plan for kontrollen. Denne planen skal ikke lenger sendes til kommunen, men skal fremvises ved tilsyn. Gjennomføringen forutsetter at ansvarlig kontrollerende først skal vurdere om prosjekterendes og/eller utførendes kvalitetssystem er godt nok og i bruk i tiltaket, og intensiteten av kontrollen deretter vurderes på denne bakgrunnen. I klasse 1 skal det kontrolleres på en enkel måte at det foreligger prosjektering av fuktsikring og produktdokumentasjon, og deretter en enkel utførelseskontroll. Selv om kontrollområdet i klasse 1 virker ganske omfattende, er det altså meningen at kontrollgjennomføringen skal være enkel. I klasse 2 og 3 må prosjekteringsforutsetningene kontrolleres, herunder verifikasjonsmetoder, resultater og dokumentasjon. Valgte ytelser og løsninger skal kontrolleres opp mot disse forutsetningene. Det skal kontrolleres at produksjonsunderlaget er godt nok beskrevet som grunnlag for utførelsen, og at utførelsen skjer i henhold til dette. Ved avslutningen skal det foretas sluttkontroll som viser at kontrollen er dokumentert, og at avvik er lukket, som grunnlag for ansvarlig søkers utkvittering av gjennomføringsplanen. Det skal også lages en oppsummering i en sluttrapport, som skal sendes ansvarlig søker og tiltakshaver. Ansvarlig kontrollerende skal sjekke at det foreligger dokumentasjon som grunnlag for FDV, men skal ikke kontrollere selve dokumentasjonen. 38

39 Tilsyn Klarere tilsynsplikt Bl. a. obligatorisk tilsyn ved ulovlighet, ved allerede gitte pålegg, og etter bestemte krav i forskrift Utvikling av forskrifter for rutiner, måltall, metoder, aksjoner og kampanjer Finansiering ved gebyr Tilsyn kan føres i inntil 5 år etter ferdigattest 39 Ny plan- og bygningslov har regler om tilsyn i kapittel 25. Der gis kommunene en klarere plikt til å føre tilsyn i byggesaker, både generelt, og konkret der det foreligger klare ulovligheter, og der det allerede er gitt pålegg. Det er også gitt mulighet til å gi forskrift om tilsyn med særlige forhold. Det er også gitt forskriftshjemmel for rutiner, metoder osv. Dette kan være enkelttilsyn, felles tematilsyn, kampanjer, opplæringstiltak, aksjoner osv. Det forutsettes at tilsynet finansieres gjennom det ordinære byggesaksgebyret, som overhead-kostnader, dvs. administrative felleskostnader. Dersom kommunen må benytte ekstern sakkyndig bistand, må det eventuelt fremgå av regulativet dersom tiltakshaver skal belastes dette. Normalt vil saksgangen i slike tilfelle være at det først kreves uavhengig kontroll, eventuelt ny uavhengig kontroll, før tiltakshaver belastes kommunen bruk av sakkyndig bistand. Tilsynet kan føres når som helst i byggesaken, og med alle forhold. Det har tidligere vært usikkerhet om det kan føres tilsyn også etter at ferdigattest er utstedt, uten å måtte trekke tilbake ferdigattesten. Det er nå presisert at kommunen kan føre tilsyn inntil 5 år etter at ferdigattest er utstedt. Denne regelen korresponderer med regelen om at kommunen kan gi pålegg om retting / utbedring til de ansvarlige i inntil 5 år etter ferdigattest. 39

40 Tilsyn - forskrift Krav om kommunal strategi for tilsyn (tilsynsplan), skal inneholde: Målsettinger og strategi Organisering, ressurser, finansiering, samarbeid med andre kommuner Utvelgelse og prioritering av innsatsområder Oversikt over tilsynsvirksomheten 40 Det foreslås utfyllende regler om tilsyn i forskriftsforslagets kapittel 16. I 16-1 stilles det krav om at kommunen skal utarbeide en strategi eller plan for tilsynet I tillegg til målsetting og strategi skal planen si noe om hvordan tilsynet skal organiseres, eventuelt ved samarbeid med andre kommuner eller andre instanser, hvilket behov det er for ressurser, finansiering mv. Planen skal også si noen om utvelgelse og prioritering av hva det skal føres tilsyn med, både mht. til de tilsynskravene som fremgår av lov og forskrift, og lokale forhold kommunen vil føre tilsyn med. Det presiseres at det er kommunen selv som avgjør omfang og intensitet av tilsynet, også av de lovpålagte tilsynsoppgavene, men det skal fremgå av strategien hvordan dette skal være. Kommunen må i tillegg utarbeide en årlig oversikt over tilsynsvirksomheten i etterkant, der virksomheten sees i forhold til strategien. Hvorvidt dette skal gjøres som en særskilt rapport eller som del av neste års strategi, må være opp til kommunen selv. Rapporten er til internt bruk, og skal ikke oversendes noe statlig organ, men bør samtidig være grunnlag for rapportering til KOSTRA eller Statens bygningstekniske etat årlige undersøkelser. 40

41 Tilsyn - forskrift Krav om tilsynsrapporter i den enkelte sak, skal inneholde: Faktainformasjon om foretaket og tiltaket, inkl. ansvarsforhold Fremlagt dokumentasjon Kommunens vurdering Behandling av avvik Rapporten sendes de ansvarlige Ikke nødvendig med rapport ved innhenting av opplysninger til søknadsbehandling Det kan lages fellesrapport for flere enkle tilsyn 41 Det må i utgangspunktet utarbeides tilsynsrapport for hvert enkelt tilsyn som gjennomføres, og forskriftsforslagets 16-2 gir en meny for hva som kan eller bør fremgå av en slik rapport. Dette gjelder faktainformasjon om når og hvor tilsynet ble gjennomført, hvem som var til stede osv., samt andre relevante opplysninger om tiltaket. Det gjelder også opplysninger om det eller de foretak som omfattes av tilsynet, ansvarsforhold osv. Rapporten bør inneholde oversikt over faktiske forhold og observasjoner som gjøres under tilsynet, hvilke bestemmelser, tillatelser mv. som er overtrådt, og hvilken dokumentasjon som er fremlagt. Rapporten bør også inneholde kommunens vurderinger, iverksetting av korrigerende tiltak, fremgangsmåte og frister mv. Rapporten skal sendes til tiltakshaver, ansvarlig søker og andre berørte foretak. Det spørres gjerne om supplerende opplysninger i forbindelse med behandling av søknader. Slike søknader vil normalt ikke bli karakterisert som tilsyn, og det er ikke nødvendig med tilsynsrapport i slike tilfeller. Det kan imidlertid være flytende grenser her, og det er ingenting i veien for at kommunen går inn med dokumenttilsyn i løpet av saksbehandlingen. I så fall bør dette benevnes som tilsyn, og det må skrives rapport. Dersom det gjennomføres en serie med enkle tilsyn eller tematilsyn, vil det være tilstrekkelig å utarbeide fellesrapport. Også denne bør sendes til de berørte. 41

42 Tilsyn - forskrift Tidsavgrensede krav om tilsyn: 2 første år: At det foreligger sluttdokumentasjon som ellers ikke skal sendes til kommunen 42 At plan for avfallshåndtering og miljøsanering er utarbeidet og følges 2 neste år: At krav til universell utforming er oppfylt i tiltaket At krav til energibruk er oppfylt i tiltaket Rapportering til departementet etter 2-års-periodene Det er i forskriftsforslaget 16-3 foreslått regler om tidsavgrensede krav om tilsyn. Det er gitt en tilsvarende forskriftshjemmel for å kunne kreve uavhengig kontroll for særskilte områder, men departementet har valgt å bruke tilsyn som virkemiddel i første omgang, for deretter å vurdere om det er behov for å heve disse områdene opp til å være områder for uavhengig kontroll. Uavhengig kontroll er dessuten et relativt sterkt virkemiddel, og organisert på en annen måte enn tidligere, og det kan være grunn til først å se hvordan de materielle kravene innarbeides før det tas stilling til spørsmålet om kontroll. Slik observasjon kan gjøres gjennom tilsyn. I 2 år etter lovens ikrafttreden skal kommunene ha fokus på at det utarbeides tilstrekkelig sluttdokumentasjon, både fordi kravet om ferdigattest nå forsterkes, og fordi det stilles krav om dokumentasjon som grunnlag for FDV. I tillegg skal kommunene ha fokus på avfallshåndtering, som er et krav som er innført tidligere i medhold av forurensningsloven, men som nå er overført til byggesaken og plan- og bygningsloven. Behandlingen av slike planer er noe enklere etter plan- og bygningslovens regler enn etter forurensningsloven, og det kan derfor være grunn til å føre særskilt tilsyn. Etter denne første 2-års-perioden skal det i de neste 2 år føres tilsyn med at kravene til universell utforming og energibruk blir etterlevd. Dette er nye krav, og det er naturlig at de får virke en tid før det iverksettes tilsyn. Det skal sendes oversikt til departementet ved utløpet av periodene over hvordan disse tilsynene har fungert, slik at det kan tas stilling til om disse områdene eventuelt skal gjøres til gjenstand for kontroll. Det presiseres at de områdene som er nevnt her, skal inngå i kommunenes prioriteringer, men det er fremdeles kommunene selv som bestemmer omfang, intensitet, ressursbruk, organisering, metoder osv. 42

43 Godkjenning av foretak - hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Men forholdet mellom dem endres Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk av rutiner og system videreføres Men krav til dokumentasjon av systembruk skjerpes! Tiltaksklasseinndeling videreføres Men tiltaksklasseplassering kan nå påklages 43 SAK og GOF er slått sammen Bestemmelsene om godkjenning finnes i: Lovens kap 22 Forskriftens del 3 + kap om kommunens saksbehandling mm 43

44 De viktigste endringene Lokal godkjenning skjerpes! For sentral godkjenning gjeninnføres det godkjenningsområder Sentral godkjenning blir obligatorisk for kontroll 44 44

45 Godkjenning for ansvarsrett Godkjenning for ansvarsrett gis til kvalifiserte foretak Godkjenning gis for søknad prosjektering utførelse kontroll av prosjektering og utførelse Godkjenning gis i forskjellige tiltaksklasser (1, 2, 3) 45 Foretaksbegrepet Funksjon Tiltaksklasser 45

46 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal oppfylle kravene i forskriftens del 3 - Godkjenning og ansvar Kvalifikasjonsbedømmelsen skal baseres på en samlet vurdering av foretakets Organisasjon Styringssystem Faglig kompetansen i foretaket 46 Økt fokus på foretakenes gjennomføringsevne, jf organisasjon 46

47 Sentral godkjenning Sentral godkjenning blir obligatorisk for kontrollforetak Godkjenningsområder gjeninnføres Dokumentasjonskravene skjerpes Særlig for systemkrav BEs tilsynsrolle skjerpes Kommunenes rapporteringsplikt videreføres Rapporteringsplikt ved tilbaketrekking Rapporteringsplikt ved advarsler 47 Sentral godkjenning generelt BE sentral godkjenningsmyndighet Klagenemnd oppnevnt av departementet 47

48 Sentral godkjenning - godkjenningsområder Mer fagrettet sentral godkjenning Overordnede godkjenningsområder videreføres Ca 100 godkjenningsområder SØK, PRO, UTF og Kontroll Alle tiltaksklasser Utarbeidet i nært samarbeid med kommuner og organiasjoner 48 Hjelpemiddel for de mest vanlige aktørene i BA-næringen Aktører som jobber på smale og spesialiserte områder vil falle utenfor ordningen og kun benytte seg av lokal godkjenning 48

49 Tilbaketrekking av godkjenning Lokal godkjenning Alvorlig overtredelser Manglende pålitelighet og dugelighet Dersom foretaket ikke lenger er kvalifisert Sentral godkjenning Alvorlige overtredelser Gjentatte overtredelser Manglende kvalifikasjoner Manglende pålitelighet og dugelighet 49 49

50 Kvalitet i tiltak Kontroll Ferdigattest Tilsyn Ulovlighetsoppfølging: Retting Ulovlighetsoppfølging: Straff og overtredelsesgebyr 50 Viktig: Flere grep som skal virke sammen. Sammenhengen er viktig. Ulovlige forhold må for det første oppdages, og for det andre få konsekvenser. Kontroll (Margrethe Stang Lund i morgen). Løpende i tiltaket. Eventuelle feil meldes internt (søker og tiltakshaver). Skal sørge for at aktørene skjerper seg, og også selvsagt bidra til at feil oppdages. Meldes kommunen fra kontrollerende hvis tilt.haver ikke sørger for retting etter varsel. Deretter eventuelt rettingspålegg og sanksjoner. Ferdigattest. Kravene blir skjerpet, slik at det vil være en avslutning der dokumentasjonen samles. Tilsyn. Skal bidra til at flere ulovlige forhold oppdages. Klarere plikt til å føre tilsyn. Det foreslås obligatorisk tilsyn i særskilte saker (jf. kriteriene for bruk av uavhengig kontroll), bl a der kommunen allerede har gitt pålegg, der det foreligger klare ulovligheter, og ved særskilte innsatsområder som bestemmes sentralt. Retting. Pålegg osv. Straff. Straffene skjerpes betraktelig, til 2 års fengsel i de mest ekstreme sakene. Neppe aktuelt med lange fengselsstraffer, men påvirker bøtenivået og også hvilke tvangsmidler politiet skal bruke. Straff skal brukes for de mest alvorlige bruddene. Det kan ikke straffes i de mindre tilfellene. I slike tilfeller må sanksjonen være overtredelsesgebyr. Grunn: i mange tilfeller i 50

51 Ulovlighetsoppfølging Plikt til oppfølging tydeliggjøres Lovfeste rett til pålegg om umiddelbar stans Felles varsel (og vedtak) om sanksjoner 51 51

52 Straff Strafferammen økes Ett års fengsel eller bøter for vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser To års fengsel eller bøter ved grove overtredelser Ikke straff for mindre overtredelser. 52

53 Hva er overtredelsesgebyr Straffelignende reaksjon: Ikke straff etter grunnloven, men etter EMK. Noen særskilte temaer: o Selvinkriminering o Sannsynlighetsovervekt Ilegges administrativt av forvaltningen Tilfaller kommunen Kan påklages 53 Overtredelsesgebyr: En form for bot. Er altså en reaksjon på et ulovlig forhold. I motsetning til tvangsmulkt skal det ikke tvinge gjennom oppfyllelse av krav. Poenget er bare å straffe. Ikke straff etter grl. Det kreves altså ikke dom. Men EMK gjelder. En del krav til rettssikkerhetsgarantier gjelder. Det må være en sikker prosess, det må være en anke- eller annen overprøvingsmulighet mv. En forsvarlig behandling etter forvaltningsloven sammen med rett til domstolprøving ivaretar i hovedsak, men noen særkrav. For det første: selvinkriminering. I dette ligger at man etter EMK (og i norske straffesaker) ikke kan pålegges å gi opplysninger som kan medføre en straffelignende reaksjon. Her kan det ligge en problem mot tilsyn. Tilsyn innebærer jo for en stor del at kommunen pålegger den ansvarlige å utlevere opplysninger. Disse opplysningene vil naturlig nok også være en del av grunnlaget for sanksjoner so m overtredelsesgebyr. Kan ikke gå i dybden, men løsning: Et svært viktig skille går ved om opplysningene hentes inn før reaksjonen (altså overtredelsesgebyr) er varslet. Et viktig punkt vil altså være når det sendes forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr. Etter dette vil det være problematisk å benytte opplysninger som er pålagt utlevert. For det andre stilles det mer skjerpede krav til sannsynlighetsovervekt i saker som beskyttes etter EMK enn det gjøres i vanlig forvaltning. Det vil ikke være krav om at det er hevet over tvil at den ansvarlige er skyldig. Men at det er ren sannsynlighetsovervekt (altså 51%) kan være for lite. En mellomløsning har vært kvalifisert sannsynlighetsovervekt. (Hva, hvem, visste vedkommende) 53

54 Noen utgangspunkter Krav om forskrift Maksimum gebyr fastsettes i forskrift. o Høyeste for hver overtredelse o Høyeste tenkelige sammenlagte gebyr for hver overtreder Skyld: forsettlig eller uaktsomt En måte å tenke på: Først overtredelse, deretter utmåling 54 Loven trekker opp en del kriterier for OTG. For det første må det gis en forskrift. Ellers kan overtredelsesgebyr ikke brukes. For det andre må maksimum overtredelsesgebyr fastsettes i forskrift. Dette kan gjøres ved å fastsette både hvor høyt gebyr som kan ilegges for hver overtredelse (f.eks enten bygging uten tillatelse eller bygging i strid med plan) og for det andre hvor stort gebyret kan bli hvis det ilegges for flere brudd (for eksempel bygging uten tillatelse og bygging i strid med plan). Skyldkravet følger av loven: Overtredelsesgebyr kan ilegges for forsettelige eller uaktsomme overtredelser. For en rekke overtredelser vil dette ikke være noe problem. Grunne til dette er at profesjonelle aktører i byggesak forventes å kjenne regelverket, slik at brudd pr. definisjon er uaktsomt. Hvordan lage regler om dette? Vanskelig. I høringen ble det etterlyst et regelverk som en parallell til reglene om forenklet forelegg ved brudd på vegtrafikkreglene, altså en detaljert angivelse av hver overtredelse og en gebyrsats for hver overtredelse. Dette er så å si umulig. For eksempel vil det være stor forskjell på bygging uten tillatelse og i strid med tekniske regler, avhengig av om det ikke er fare for skade, om det kun er fare for materiell skade, om det er mindre fare for skade på mennesker, om det er stor fare for skade på mennesker osv. Å angi konkret alle disse variasjonene vil gi et meget omfattende og uoversiktlig regelverk, og det vil være stor fare for å treffe feil eller utelate et forhold. En måte å tenke på er i stedet en grovdelt inndeling av typer av brudd. Når overtredelsen er plassert i riktig boks, blir neste øvelse å finne ut hvor alvorlig det konkrete lovbruddet er, og altså utmåle gebyret. eksempel NESTE LYSARK 54

55 Når kan overtredelsesgebyr brukes? Følger av lov presiseres i forskrift Rene formelle overtredelser: manglende tillatelse for tiltak eller bruk, manglende godkjenning mv Materielle overtredelser: o Bygging i strid med plan, tekniske krav el. o Manglende oppfølging av oppgave/ansvar, f.eks. kontroll Manglende oppfølging av pålegg Uriktige / villedende opplysninger 55 Hvilke tilfeller som kan medføre overtredelsesgebyr følger direkte av loven, men må konkretiseres i forskrift. En måte det arbeides ut fra er å dele inn i enkelte typer av overtredelser, som så langt mulig er basert på rent objektive kriterier: Rene formelle overtredelser, altså manglende tillatelse for tiltak eller bruk, manglende godkjenning av foretak mv Materielle overtredelser: Bygging i strid med lov, plan, tekniske krav i forskrift el. Manglende oppfølging av oppgave/ansvar, f.eks. sviktende kontroll Manglende oppfølging av pålegg Uriktige / villedende opplysninger 55

56 Utmåling av overtredelsesgebyr Hvor alvorlig var overtredelsen, skade eller mulig skade Hvem er overtrederen o Foretak eller person o Forretning eller privat/eget tiltak Gjentakelser Regler om hvordan flere overtredelsesgebyr regnes sammen (konkurrens) 56 Kriterier: - Alvorlighetsgraden av overtredelsen. Forskriften kan identifisere brudd som er alvorlige, for eksempel feil som innebærer ødeleggelse av uopprettelige verdier, feil som medfører fare (for eksempel manglende brannsikring, utilstrekkelig bæreevne eller liknende). Motsatt kan det synliggjøres forhold som er så små at overtredelsesgebyr ikke skal ilegges. Hvorvidt et gitt pålegg om retting er fulgt eller ikke. - Om det har løpt tvangsmulkt for tvangsgjennomføring av rettingspålegg. - - Om overtredelsen har medført skade, for eksempel sammenrasing. - I hvilken grad den ansvarlige kan bebreides for overtredelsen. Ut fra dette vil brudd på en gammel og uklar planbestemmelse gi en annen vurdering enn brudd på en klar regel. Det er imidlertid viktig å huske at tiltakshaver/foretak har ansvar for å bringe rettstilstanden på det rene før tiltaket settes i gang. Også en uaktsom overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr, men det bør likevel kunne legges vekt på om det ble handlet i god tro. 56

57 57 Noen særskilte tiltak pbl kap. 30 materielle krav Landbruksbygg unntak for krav til tilknytning Mulighet til å forby virksomhet som medfører fare eller ulempe Skilt- og reklameinnretninger tidsavgrensede tillatelser som hovedregel Varige konstruksjoner og anlegg videreføring Midlertidige konstruksjoner og anlegg - videreføring Fritidsbebyggelse krav om tilknytning i plan Særregler om driftsbygninger i landbruket er delvis videreført. Unntaket for kravet til atkomst og tilknytning vann og avløp opprettholdes. Muligheten for kommunen til å forby bestemte bygg eller virksomheter innenfor eller i umiddelbar nærhet av etablerte boligstrøk, videreføres. Reglene som regulerer skilt og reklameinnretninger foreslås videreført med enkelte presiseringer og endringer. Tillatelser gitt for et bestemt tidsrom skal være hovedregelen. Gjeldende regler om varige konstruksjoner eller anlegg som ikke er bygninger videreføres. Kommune kan pålegge kontroll av innretninger som kan innebære særskilt fare, f eks brakker som midlertidig tjener som skolebygninger eller barnehager. Reglene som regulerer midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg endres ikke utover kravene til søknad. Begrepet transportable tas ut, og det brukes bare begrepet midlertidige. Gjeldende krav til fritidsbebyggelse er delvis videreført. Kommunen får anledning til å kreve tilknytning til vann og avløp i arealdelen til kommuneplan eller i reguleringsplan, der fritidsbebyggelsens art tilsier det. 57

58 Krav til tomta og ubebygd areal Fareområder presiseres, med begrenset adgang til utbygging Sikringstiltak mot nabogrunn Krav til lysforhold og brannsikring videreføres Krav til utearealer videreføres. Krav om universell utforming Frikjøp av parkeringsplasser videreføres Avstandbestemmelsen videreføres 58 Reglene i pbl 68 som skal sikre at tomter som kan være utsatt for fare eller ulempe som følge av natur- eller miljøforhold ikke bebygges uten at det er forsvarlig sikring, videreføres med enkelte presiseringer. Gjennom vedtakelse av forskrift kan tillates utbygging i fareområder der konsekvensene av et forbud er at lokalsamfunn mister mulighetene for utvikling og opprettholdelse av næring og befolkning. Ansvaret for og kostnadene til nødvendige tiltak mot fare fra nabogrunn legges på eiendommen som blir berørt av faren for skade og som drar nytte av tiltaket. Dette er en tilbakevenden til tidligere lovgivning, som ble speilvendt i 1997-reformen. Krav om lysforhold og brannsikring anses tilstrekkelig ivaretatt i forslag til ny bestemmelse om krav til arkitektonisk utforming av tiltak. Krav om utearealer videreføres. Det foreslås innført krav om universell utforming av utearealer. Den eksisterende hjemmelen for plan- og bygningsmyndigheten til å kreve vegetasjon beskåret for å sikre lys og luft foreslås opphevet. Departementet foreslår, i motstetning til Bygningslovutvalget, å videreføre adgangen til å tillate frikjøp av parkeringsplasser. Gjeldende 70 videreføres i

59 Nye regler om utforming i loven Visuelle kvaliteter Tekniske krav til bygg, installasjoner og produkter Krav om plan om avfallshåndtering Forskrift om miljø-/naturmangfold, håndheves av bygningsmyndighetene i den enkelte sak 59 Det er innført en generell bestemmelse som presiserer at alle materielle krav til utforming skal oppfylles i det enkelte tiltak. Både visuelle kvaliteter, uterom mellom byggverk, opparbeidede utearealer, og krav til universell utforming, brukbarhet og forsvarlighet, inngår som elementer. Samtlige krav er likestilte og skal integreres i helheten for at kravet om arkitektonisk kvalitet skal anses tilfredsstilt. Gode visuelle kvaliteter er ny formulering av krav til utforming av et tiltaks utseende. Det er innført en bestemmelse som innebærer en konkret gjennomføring av prinsippet om universell utforming i nye tiltak. Gjeldende lov 70 om bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrensen videreføres. Det er laget en ny bestemmelse om tekniske krav. Bestemmelsen tydeliggjør i lovtekst de sentrale elementene som er og skal reguleres i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Gjeldende krav til tekniske installasjoner og anlegg videreføres delvis og fornyes til en viss grad. Gjeldende rett utvides ved at kommunen gis anledning til å føre kontroll med tekniske installasjoners og anleggs drift og vedlikehold, f. eks. forsvarlig drift av inneklimaanlegg. Gjeldende regler om krav til produkter til byggverk videreføres som i dag, bortsett fra at det er presisert at reglene om dokumentasjonskrav gjelder ethvert produkt som inngår i byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven uavhengig av om produktet er CE-merket eller ikke. Det innføres en regel om forsvarlig avfallshåndtering ved oppføring av tiltak som omfattes av søknadsplikten i Slike krav har hittil vært stilt i medhold av forurensningsloven. Det er utarbeidet ny forskrift om miljø- og naturmangfold i medhold av den nye natturmangfoldsloven. Loven har ikke egen forvaltningsmyndighet, og det er dermed bygningsmyndighetene som må ivareta kravene i den enkelte byggesak. 59

60 Eksisterende byggverk I hovedsak videreføring Dispensasjon etter 88 videreføres i begrenset form Pålegg etter 31-3 presiseres til fare eller vesentlig ulempe Krav til miljø er tatt inn Det kommer forskrift om pålegg om istandsetting - bevaringsverdi 60 For eksisterende byggverk er det i hovedsak ikke endringer. Gjeldende 87 om ombygging og bruksendring videreføres. Gjeldende 88 om dispensasjon fra tekniske krav videreføres i begrenset form, for bl a å kunne sikre bruk av verneverdige bygg. Det har vært litt uenighet om rekkevidden av påleggshjemmelen i gjeldende 89, og det presiseres at den skal brukes der det foreligger fare eller vesentlig ulempe. Det presiseres at miljøkrav kan være grunnlag for om det foreligger fare eller vesentlig ulempe, også som grunn for å kreve riving. Dette kan gjelde asbest i vegger, pcb i maling osv. Forskriftshjemmelen i gjeldende 89 annet ledd, ny 31-4, om mulighet til å gi pålegg om utbedring/istandsetting av bevaringsverdige bygg, blir nå utarbeidet, bl a etter krav fra Stortinget. Andre hjemler videreføres, bl a krav om riving, forbud mot riving før det foreligger igangsettingstillatelse eller ekspropriasjonsvedtak, og mulighet for tilsyn med eksisterende byggverk der det foreligger indikasjon på fare eller vesentlig ulempe. 60

61 Tekniske krav - hovedendringer Forskriftshjemler Omstrukturering Funksjonskrav og ytelser Universell utforming Brann Energi Radon Avfallshåndtering Dokumentasjon for driftsfase 61 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres, i stor grad, og vi prøver å klargjøre dette prinsippet bedre i selve forskriften. B) Universell utforming som begrep og krav i forskrift er nytt, og får konsekvenserfor flere fagområder vil dere se, bl.a. på brannområdet. C) Så har jeg valgt ut tre tekniske fagområder hvor det reelle endringer, energi, radon og avfall. D) Til slutt ser jeg på et helt nytt emne som er tatt inn i forskriften, dette som går på tilrettelegging for driftsfasen ved at det skal utarbeides nødvendig dokumentasjon i selve byggesaken. 61

62 Kap II Funksjonskrav og ytelser Kap II verifikasjon for oppfyllelse av krav 62 Gjeldende teknisk forskrift angir i hovedsak funksjonskrav, men på enkelte viktige områder er kravene i teknisk forskrift gitt som ytelser. Der forskriften ikke gir ytelser, er funksjonskravene fortolket i veiledningen til teknisk forskrift ved at denne angir ytelser som tilfredsstiller funksjonskravene ( preaksepterte ytelser ). Gjeldende veiledning til teknisk forskrift skiller seg altså fra andre forskriftsveiledninger ved at det angis ytelser som vil oppfylle forskriften. Dette betyr at nødvendige nivåer for tekniske, bruks- eller miljømessige kvaliteter, kapasiteter eller egenskaper i byggverk, i stor grad framkommer i veiledningen. Veiledningen gir altså en konkretisering av forskriftens krav i form av ytelser. Prinsippet videreføres ved revisjon av regelverket Dette prinsippet er forsøkt gjort klarere i ny forskrift ved et det er tatt inn et eget kapittel som gjelder generelt for alle fagområdene i forskriften. Jeg vil gå litt nærmere gjennom prinsippet. 62

63 Teknisk forskrift Funksjonskrav Alt. 1 Alt. 2 Brannmotstand tilstrekkelig for rømning og redning Preakseptert utforming Ytelser Analyseutforming Ytelser REI 30 Tekniske løsninger Utviklingen av det tekniske regelverket: BF 49: Tekniske løsninger BF 69-87: Ytelser TEK 97-: Funksjonskrav ( i stor grad) Prinsippetmed oppbygging ad funksjonsbasert regelverk ser dere visualisert her Eksempelvis Brannmotstand tilstrekkelig for rømning og redning 63

64 Universell utforming 64 64

65 Universell utforming Tas inn i formålsbestemmelsen i loven Krav til nye tiltak fra ikrafttredelse Egne regler i Teknisk forskrift Sterkere fokus på UU ved kontroll og tilsyn Krav til oppgradering av bestående bygg etter forskrift og skrittvis 65 Ny lov strammer inn utformingskravene til bygninger. Det stilles krav om universell utforming i nye tiltak, både til bygninger konstruksjoner og anlegg. Innstammingen gjennomføres i de tekniske forskriftene. Det er gitt en hjemmel for å kreve oppgradering av eksisterende bebyggelse med tilhørende utearealer. Det settes ikke en felles frist, men foreslås en forskriftshjemmel til å stille krav om oppgradering av forskjellige bygningskategorier innen gitte frister. 65

66 Fra prosjektering etter det voksne normalmennesket

67 ..til Bygg for alle 67 Gevinsten er én løsning istedenfor to Gjelder for bygninger, anlegg og opparbeidete uteområder 67

68 Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming av byggverk for publikum, arbeidsbygning uteområder åpne for allmennheten Eksisterende bebyggelse Lovbestemmelser om tilgjenglig og brukbar boligbygning 68 Pbl Kap 28: Krav til byggetomta og ubebygd areal Kap 29: Krav til tiltaket Kap 31: Krav til eksiterende byggverk 68

69 Nye krav i teknisk forskrift Tekn 7-2 Krav om heis i byggverk for publikum, arbeidsbygning med mer enn én etasje to etasjer eller flere Krav om heis i boligbygning med tre etasjer eller flere og med felles inngang til minst tre boenheter over hverandre. For byggverk med tre etasjer eller flere skal heisen være dimensjonert for sykebåre. Kravet gjelder ikke lavfartsheis. 69 Endring fra dagens TEK: Publikum/arbeidsbygg:Krav om heis dersom fire etg el mer. Boligbygning: krav om heis dersom 5 etg el flere og felles inngang til flere enn 12 boenheter. Hensikten med 7-2 nr. 1 er at flest mulig skal kunne komme til alle rom og bruke kommunikasjonsveier på en likestilt måte. Dette gir økt mulighet for deltakelse i arbeidsliv og økt mulighet for samfunnsdeltakelse. Krav om heis med plass til sykebåre er nytt. Åpning for lavfartsheis i boligbygning og i arbeidsbygning: Lavfartsheis innføres som nytt begrep. En lavfartsheis er en løfteplattform i henhold til Maskindirektivet. Departementet foreslår å åpne for at lavfartsheis kan benyttes istedenfor heis i mindre boligog arbeidsbygg der det er liten persontrafikk, jf. forslaget 7-2. Årsaken til at det åpnes opp for bruk av lavfartsheis er hensynet til redusert kostnad ved installasjon samt at sikkerhetsaspektet er tilnærmet likt ved installasjon av heis eller løfteplattform innenfor en gitt løftehøyde og en gitt vekt. Det er åpnet for bruk av lavfartsheis med begrenset hastighet på 0,15 m/s i mindre arbeidsbygninger med liten persontrafikk Bruk av lavfartsheis kan f.eks. være aktuelt ved påbygg av en ekstra etasje på en bygning med en etasje der installasjon av en tradisjonell heis vil være uforholdsmessig kostbart. Bruk av lavfartsheis i arbeidsbygninger begrenses til bygninger hvor det vil være liten persontrafikk. Det er ikke åpnet for bruk av lavfartsheis i byggverk for publikum, da lavfartsheisen har visse begrensninger i bruk, bl.a. på grunn av begrenset hastighet og styring med påholden 69

70 Dokumentasjon som grunnlag for FDV Tekn Dokumentasjon som grunnlag for FDV i driftsfasen Oppbevares av eier 70 Vis til tidligere innlegg, SAK Dokumentasjon for driftsfasen Bestemmelsen er hjemlet i plan- og bygningsloven Prosjekterende skal påse at det foreligger skriftlig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk og tekniske installasjoner skal utføres på tilfredsstillende måte. I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. Dokumentasjon for driftsfasen skal inneholde opplysninger fra tiltaket som er nødvendig for å kunne bruke, drifte og vedlikeholde byggverket slik at denne forskrift tilfredsstilles. Dokumentasjon for driftsfasen skal foreligge ved anmodning om ferdigattest. Kravet til dokumentasjonens innhold knyttes til de behov som må dekkes for at planer for forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av bygget kan utarbeides. Det skal foreligge dokumentasjon for bygningen og byggeproduktets egenskaper. Dokumentasjonskravet gjelder ikke drifts- eller vedlikeholdsplaner eller bruksanvisninger for bygningen som sådan Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen Bestemmelsen er hjemlet i plan- og bygningsloven Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket. Hensikten med kravet i plan- og bygningsloven er å sikre at den dokumentasjon som er nødvendig for å kunne etablere effektiv drifts- og vedlikeholdsrutiner skal finnes i hele livsfasen og at den er tilrettelagt og tilpasset bygningens funksjon. 70