REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR YTRE HELGELAND BIBLIOTEK

REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR YTRE HELGELAND BIBLIOTEK Skjærgårdsbiblioteket Gjelder perioden 1.1.2008 31.12.2012

1. Innledning 1.1. Generelt 2. Bakgrunn 2.1. Generelt 2.2. Gjennomført samarbeidstiltak 2.2.1. Regionalt forum for biblioteksjefer 2.2.2. Felles biblioteksystem 2.2.3. Websider 2.2.4. Fellers lånereglement og serviceerklæring 2.2.5. Utvidet lånesamarbeid 2.2.6. Forfatterbesøk 2.2.7. Felles markedsføring og annonsering 2.2.8. Fakta om folkebibliotekene 2.2.8.1. Tallfakta 3. Utfordringer 3.1. Dagens og fremtidens bibliotek i et regionalt perspektiv 3.2. Brukerne 3.3. Bibliotekstrukturen 3.4. Kompetanse 3.5. Stillingsressurser i fremtiden 3.6. Digital utvikling 3.7. Samarbeid 3.8. Fjernlån og transportordninger 4. Brukergrupper 4.1. Generelt 4.2. Bibliotekenes rolle 4.3. Barn og unge 4.4. Studenter 4.5. Brukerperspektiv 4.6. Tjenester 5. Mål 5.1. Overordnede målsettinger for Ytre Helgeland Bibliotek 5.2. Bibliotekets grunnverdier 5.3. Lovverk og overordnede retningslinjer 5.3.1. Lov om folkebibliotek 5.3.2. Bibliotekreform 2014 5.3.3. Nordland fylkesbiblioteks målsetting (2003 2006) 5.3.4. Målsetting for grunnskole og videregående skole 5.3.5. Prosjekt Gi rom for lesing 6. Satsingsområder og tiltak 6.1. Satsingsområder 6.1.1 Innhold og tjenester 6.1.2. Utadrettet virksomhet og profilering 6.1.3. Bibliotektilbud til barn og ungdom 6.1.4. Litteratur og kulturformidling 2

6.1.5. Samarbeid med andre institusjoner 6.1.6. Ytre Helgeland bibliotek som en flerkulturell arena 6.1.7. Transportordning mellom bibliotekene 6.1.8. Biblioteklokaler 6.1.9. Kompetanseheving av personalet 6.1.10. Fremtidens bibliotekstruktur på ytre Helgeland 7. Handlingsplan for Ytre Helgeland Bibliotek 8. Referanser 9. Vedlegg 3

1. INNLEDNING 1.1. Generelt Regional bibliotekplan for Ytre Helgeland bibliotek omfatter kommunene Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Dønna, Træna og Lurøy. Målet med en felles bibliotekplan for disse seks kommunene, er at vi sammen skal jobbe for å gi et bedre bibliotektilbud i regionen, enn det vi har i dag. På ytre Helgeland har vi en spesiell geografi, med både øyer og fastland, og det er viktig at vi gir et godt og tilnærmet likt tilbud til alle innbyggerne. Med de utfordringer denne sektoren står overfor, vil et samarbeid være viktig, for å nå de målene som er skissert i denne planen. Bibliotekene i Ytre Helgeland Bibliotek startet allerede for 10-15 år siden et uforpliktende samarbeid tuftet på behovet for et faglig forum. I 2003 ble konferansen Interkommunalt samarbeid og utvikling av nye og bedre bibliotektjenester arrangert i Sandnessjøen. Resultatet ble at bibliotekene på Helgeland ble delt inn i tre regioner som skulle knytte nære samarbeidsrelasjoner til alle typer bibliotek, både folke-, grunnskole-, videregående skole- og høyskolebibliotek. Målsetting var å utvikle nye og bedre bibliotektjenester for befolkningen. I tillegg til bibliotekfolk, var også politikere, rådmenn, oppvekstsjefer og kultursjefer invitert til konferansen, for å få et bredt fokus på dette samarbeidet og skape forståelse i den enkelte kommune. For bibliotekene på ytre Helgeland har samarbeidet etter hvert utviklet seg til en felles serviceerklæring og felles lånereglement. Disse ble vedtatt av kommunene i regionen våren 2005. Biblioteksjefene var arbeidsgruppe i utviklingen av disse og fikk i fjor høst mandat av sine respektive kommuner til å være plangruppe i utviklingen av felles bibliotekplan. Til planarbeidet har kollegiet søkt om prosjektmidler. Kommunene, Helgeland Regionråd og Nordland fylkesbibliotek har sammen finansiert en halv stilling i et halvt år, og biblioteksjefen i Lurøy har vært engasjert til oppgaven. Prosjektet startet 1.oktober 2006 og var ferdig medio april 2007. Bibliotekene i regionen har den siste tiden vært gjennom en utviklingsprosess. I tillegg til dette legger ABM-utvikling opp til en ganske stor endring av Bibliotek-Norge. For å få den ønskede utvikling, nedfelles mål og strategier i en regional bibliotekplan. Planen gir både et bilde av dagens virksomhet, og si noe om hva som er ønskelig i framtiden. Planen skal ha en varighet på 5 år og gjelder for perioden 2008 2012 4

2. BAKGRUNN 2.1. Generelt Samarbeid mellom bibliotek er et satsingsområde gjennom ulike styringsdokument: St.meld. nr. 22 (1999 2000) Kjelder til kunnskap og opplevning St.meld. nr 48 (2002 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 Nordland fylkes bibliotekplan Informasjon, opplevelse og Kunnskap (2003/2006) Utredning til ABM-utvikling Norsk digitalt bibliotek (2003). Lov om folkebibliotek åpnet for samarbeid mellom like og ulike typer bibliotek. I tillegg la ABM-utvikling høsten 2006 fram Bibliotekreform 2014. Dokumentet ble sendt til Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, og i tillegg til alle kommunene i landet. Reformen vil få stor betydning for den regionale bibliotekplanen, og det vil være naturlig å innlemme dens målsettinger i den regionale bibliotekplanen. Hovedfokus i Bibliotekreform 2014 er på innhold og tjenester, organisering, kompetanse og forskning. Departementene har bestemt at dokumentet skal ut på høring og har satt høringsfristen til 1.april 2007. I Ytre Helgeland Bibliotek er høringen behandlet regionalt. Dokumentet er i to deler, del I Strategier og tiltak og del II Norgesbiblioteket nettverk for kunnskap og kultur. Utredningen om Bibliotek-Norge i framtida har lenge vært annonsert, og er en total gjennomgang av bibliotekene og deres rolle i dagens og framtidens informasjons og kunnskapssamfunn. Utredningen sier at bibliotekenes rolle i framtiden bl.a. skal være kultur-, kunnskaps-, informasjons- og sosiale sentre. En annen viktig målsetting er satsingen på samarbeid på tvers av bibliotektyper, og dette er viktig for å oppnå tanken om Norgesbiblioteket. Det legges en del kriterier til grunn for at bibliotekene i Norge skal kunne oppfylle disse målene. Det punktet som kanskje er mest kritisk, er konsolidering av små bibliotek til større og sterkere enheter på 6 8 ansatte, for å kunne tilby garantert og allsidig kompetanse til bibliotekets brukere både i dag og i framtiden. I dette ligger også en målsetting om allsidighet, kvalitet og aktualitet i bibliotekets samlinger. I regionen har to av kommunene tidligere hatt egne bibliotekplaner, og i en av kommunene resulterte dette i et nytt bibliotek. I lys av den utviklingen som har skjedd i regionen de siste årene, er det naturlig at samarbeidet nedfelles i en regional bibliotekplan. Gjennom en slik plan vil bibliotekene i fellesskap arbeide for utvikling og forbedring på regionalt nivå, og gjennom dette skape gode lokale bibliotek. Bibliotekene ønsker også gjennom sin virksomhet å medvirke til å høyne utdanningsnivået på ytre Helgeland, som i forhold til flere av distriktene i Nordland ligger på et lavt nivå. 2.2. Gjennomførte samarbeidstiltak 5

2.2.1. Regionalt forum for biblioteksjefer Det regionale samarbeidet som er utviklet har stor verdi, og det inspirerer til utvikling både lokalt og regionalt. Samfunnet er i stadig endring og bibliotekene må følge i takt med disse endringene. Informasjon, formidling, digitalisering og tilrettelegging er bare noen av oppgavene. Det å ha et faglig forum der vi har tatt opp faglige spørsmål, har bidratt til de positive endringene som har skjedd de siste tre år. 2.2.2. Felles biblioteksystem Vi har gått fra 3 ulike biblioteksystemer til felles - Bibliofil, som er et av de ledende ITsystemer innenfor bibliotek i Norge. Dette gir bibliotekene en felles profil og i tillegg gjør det bruken enklere for bibliotekets brukere. Nordland fylkesbibliotek har hjulpet til med å innhente gode tilbud i forbindelse med innkjøp. 2.2.3. Websider I konseptet fra Biblioteksystemer ligger også et eget domene for websider og tre av bibliotekene i regionen har nå egne websider. De andre er tilgjengelig via en webtjeneste fra Nordland fylkesbibliotek. Dette er viktig da brukerne selv kan søke i bokdatabasen, reservere bøker, fornye lån, sjekke åpningstider og finne annen relevant innformasjon, når det måtte passe den enkelte låner. 2.2.4. Felles lånereglement og serviceerklæring For å kunne garantere bibliotekets tjenester overfor brukerne, og gi en best mulig service, har vi utarbeidet et felles lånereglement, samt en serviceerklæring som sier hva våre brukere kan forvente. Disse er vedtatt av de respektive kommunene og tatt i bruk. 6

2.2.5. Utvidet lånesamarbeid Med disse to reglementene på plass, er vi på vei mot de målene vi har satt oss, med en felles profil for bibliotekets brukere. I tråd med visjonene for sømløse bibliotek, kan bibliotekbrukerne på ytre Helgeland møte samme system, samme reglement og samme service uavhengig av hvilken kommune de tilhører. De kan låne og levere bøker og andre medier uavhengig av bostedskommune. I dette ligger å kunne dra veksler av hverandres samlinger og kompetanse, til beste for bibliotekenes brukere. Felles lånereglement, serviceerklæring, fagsystem og felles arrangement, medvirker til at brukerene opplever en enhetlig profil uavhengig av hvilket bibliotek som oppsøkes. At bøker kan lånes og leveres uavhengig av bostedskommune, styrker dette prinsippet. 2.2.6. Forfatterbesøk Tidligere hadde våre bibliotek bare sporadiske forfatterbesøk, men ønsket var å gjøre dette til et fast årlig arrangement. Dette har vi gjennomført i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. De betaler reise og opphold for forfatteren, og bibliotekene må dekke forfatterens honorar. Dette gir alle bibliotek i fylket samme mulighet. Vi har gjort dette til en fast ordning, og ønsker å utvide den til to ganger pr. år. Skjærgårdsbiblioteket samarbeider årlig om ett til to forfatterbesøk. Dette med støtte fra bl.a. Nordland fylkesbibliotek, Fritt ord og Den kulturelle skolesekken, lokalt og på fylket. Målet med dette er to ting: Å kunne inspirere og motivere speseielt barn og unge til lesing, og å kunne gi et tilbud på høyde med større bibliotek. Samarbeid er grunnleggende, for å kunne gi et godt og kvalitetssikret bibliotektilbud spesielt til barn og unge på Helgeland. Dette gjelder også for å få økonomisk støtte til å realisere forfatterbesøk. 2.2.7. Felles markedsføring og annonsering Bibliotekene er for lite flinke til å markedsføre sine aktiviteter, alt fra forfatterbesøk, verdens bokdag, seniorsurf, eventyrstunder, litteraturformidlinger, vandreutstillinger m.m. Bibliotekets brukere er en uensartet gruppe som benytter ulike medier, og vi må derfor følge opp og være offensive på alle områder. Dette gjelder Internett, informasjonsfoldere, aviser og fylkesbibliotekets publikasjoner. Vi jobber kontinuerlig med dette, og jevnlig markedsføring av bibliotekets aktiviteter er et av våre mål. Vandrebok Mål felles Skjærgårdbibliotekside :facebookside, felles annonsering i avisa, felles plakater Vær positiv Vi kan Trenger ikke å ramse opp alle aktiviteter 7

2.2.8. Fakta om folkebibliotekene Bibliotekene eies og drives fullt ut av den enkelte kommune. Som utgangspunkt for bibliotekenes drift ligger Lov om folkebibliotek som sier noe om hvordan et bibliotek skal drives og hvilke oppgaver som er spesielt viktig. I tillegg har Nordland fylkesbibliotek et særlig ansvar overfor bibliotekene i fylket. De skal være støttespillere, rådgivere, pådrivere og tjenesteytere, og skal bidra til å utvikle folkebibliotekene. Bibliotekets oppgave er å drive med kunnskaps- kultur- og informasjonsformidling, etter demokratiske prinsipper. I tillegg skal biblioteket være en offentlig møteplass, et lavterskeltilbud i lokalsamfunnet, det skal være åpent for alle typer brukere, og tilbudet skal være gratis. Disse elementene gir biblioteket en høy legitimitet blant innbyggerne. Innbyggerne på sin side mener at det er en demokratisk rett å ha et bibliotek i kommunen og de føler eiendomsrett til biblioteket. Dette slås fast av en undersøkelse av Aabø, Svanhild: The value of Public Libraries: a Methodological Discussion and Empirical Study Applying the Contigent Valuation Method. Universitetet i Oslo, 2005 2.2.8.1. Viktige tallfakta om folkebibliotekene i regionen Alstahaug Dønna Herøy Leirfjord Lurøy Træna Totalt Folketall pr 01.01.07 7306 1507 1725 2156 1971 453 15 118 Stillingsstørrelse biblioteksjef 1,00 0,56 0,75 0,75 0,50 0,25 3,56 Stillingsmengde totalt 3,58 0,73 0,75 0,75 0,75 0,30 6,86 Fagutdannet biblioteksjef Ja Ja * Ja * Delvis * Ja * Nei * Merknad til utdanning. De som er merket med stjernepunkt har enten tatt tilpasset utdanning, eller de tar p.t. utdanning. Men de fyller kravene fra ABM om godkjent utdanning og disse kommunene har ikke dispensasjon fra Lov om folkebibliotek. Alstahaug Dønna Herøy Leirfjord Lurøy Træna Totalt Antall bibliotekenheter totalt 3 2 1 1 4 2 13 Mediesamling 2006 53 065 17 137 20 655 14192 18 432 7832 Mediebudsjett 2007 251 000 94 000 85 000 45 000 62 000 20 000 Utlån 2006 28 000 10 667 10 123 8931 12 338 1269 Utlån 2006 pr innbygger * 3,83 7,08 5,87 4,14 6,25 2,64 Besøk 2006 pr. innbygger 3,20 8,04 4,33 3,81 3,71 * Merknad til utlån pr. innbygger. Gjennomsnittlig utlån for Nordland er 4,56 bøker pr. innbygger. Alstahaug Dønna Herøy Leirfjord Lurøy Træna Totalt Antall grunnskoler 9 5 4 5 6 (7) 2 31 Antall videregående skoler 1 0 0 0 0 0 1 Antall høgskoler 0 0 0 0 0 0 0 Tidligere bibliotekplaner Ja Ja Nei Nei Nei Nei 3. UTFORDRINGER 3.1. Dagens og framtidens bibliotek i et regionalt perspektiv Ytre Helgeland Bibliotek som en ressurs for innhenting av informasjon, kultur, kunnskap og rekreasjon, forutsetter at politikere og administrative ledere er klar over bibliotekets rolle. Hvis biblioteket skal utvikles i tråd med planens målsettinger, krever dette både ressurser til 8

bibliotekene, og en medvirkning fra administrasjon og politikere. Biblioteklederne på sin side skal informere om hvilke muligheter og utfordringer bibliotekene står overfor. Samfunnet preges av raske endringer, og bibliotekene må tilpasses disse endringene. På den måten kan bibliotekene være i forkant, og tilby relevante tjenester. 3.2. Brukerne Bibliotekene opplever at brukerne stiller nye krav. Hvis ikke bibliotekene kan møte og innfri disse kravene, blir de ikke lengre sentrale formidlere av informasjon, kunnskap og kultur for brukerne. Behov knyttet direkte til kunnskap og utdanning er tydelige behov. I tillegg må biblioteket også fylle behov for tilgang til litteratur og kulturelle opplevelser. Både skjønn- og faglitteratur er viktige, og noen av behovene som skal dekkes er: Fritidsaktiviteter, både litteratur som underholdning og faglitteratur Tilbud til barn og unge om litteratur som kan stimulere interesse og leseglede slik at leseevnen utvikles Et ikke-kommersielt møtested i samfunnet, med åpningstider som er tilpasset behovene Et variert medietilbud, med bøker, aviser, tidsskrifter, film og lydbøker, samt tilgang til å hente informasjon på Internett Uansett om litteraturen i fremtiden skal formidles i trykt eller digital form, er leseevnen grunnleggende viktig for den enkelte og for samfunnet, for kultur og kunnskap og evne til å mestre en komplisert hverdag. Folke- og skolebibliotekene har en viktig rolle i å sørge for tilgang til litteraturen og for å gi veiledning ut fra den enkeltes behov. Ytre Helgeland Bibliotek ønsker å kunne tilby noe som er unikt, en opplevelse eller kvalitetstjeneste som ikke er tilgjengelig andre steder. 3.3. Bibliotekstrukturen I dag har vi et hovedbibliotek i hver kommune på ytre Helgeland. I tillegg har tre av kommunene fra en til tre bibliotekfilialer. Filialene er i hovedsak kombinerte folke- og skolebibliotek, og betjenes stort sett bare av folkebibliotekets personale. Denne modellen må vurderes opp mot hva som er hensiktsmessig i et framtidig biblioteksamarbeid. I tillegg er befolkningen i regionen spredt på øyer og fastland, og kommunikasjonene er av varierende hyppighet inn til regionsenteret Sandnessjøen. Bibliotekreform 2014 sier at det bør være en bibliotekenhet i hver kommune. Den sier også noe om bibliotekene som viktige møtesteder, og at disse har et variert tilbud, trygge omgivelser og kulturelle aktiviteter. Folkebibliotekene har tradisjonelt vært viktige møtesteder i lokalsamfunnene. Her må vi se på hva som utgjør et lokalsamfunn, samt geografi og kommunikasjoner, i forhold til utvikling av bibliotekene. Bibliotekenes framtidige beliggenhet må ses i sammenheng med den spesielle geografien vi har på ytre Helgeland, og at brukerne skal ha en rimelig mulighet til å benytte seg av alle bibliotekets tilbud. Samtidig må den ses i sammenheng med skolestrukturen i regionen. 9

Bibliotekreform 2014 legger opp til større og sterkere enheter gjennom konsoliderte bibliotek og setter en minstestandard på 6 8 stillinger for å kunne gi et kvalitetssikret og allsidig tilbud til alle typer brukere. I denne modellen skal det være en biblioteksjef med samlet ansvar for hele virksomheten som inkluderer personale, økonomi, tjenestetilbud og drift av hovedbibliotek, filialer osv. Det legges altså opp til å spare administrasjon til fordel for bedre tjenester, og i en slik modell er det ikke mulig å forholde seg til seks kommuner. Et alternativ kan være at bibliotekdriften trekkes ut av kommunene, og etableres som en interkommunal institusjon, med en avdeling i hver kommune. Dette vil være en utfordring å få til, da seks kommuner sammen skal bli enige. De kommunale midlene som i dag brukes til bibliotek må da overføres som et tilskudd til en interkommunal institusjon. Et interkommunalt Ytre Helgeland Bibliotek kan prøves ut som et prosjekt. Dette vil da være grunnlag for å søke ABM-utvikling om prosjektmidler til blant annet en hel stilling som regional biblioteksjef, kompetanseheving, koordinering og spesialisering og transportordning. Gjennom et prosjekt ville vi fått prøvd ut om dette er en gunstig modell for vår region. 3.4. Kompetanse Kompetanse defineres vanligvis som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som anvendes for å løse oppgaver, og dette kan være individuell eller kollektiv kompetanse. Det vil derfor være naturlig å ta hensyn til at alle biblioteksjefene i regionen med ett unntak, har innehatt stillingene i mange år. Den realkompetansen som de har opparbeidet seg gjennom jobben har stor betydning for utførelsen av denne. Den formelle utdanningen til biblioteksjefene ser slik ut: I Alstahaug har biblioteksjefen full bibliotekfaglig utdanning I Herøy har biblioteksjefen tilpasset bibliotekarutdanning I Dønna mangler biblioteksjefen bare hovedoppgaven på full bibliotekarutdanning I sin utdanning har hun pedagogikk I Lurøy har biblioteksjefen tilpasset bibliotekarutdanning. Tar nå ordinært studie I Leirfjord tar biblioteksjefen nå tilpasset bibliotekfaglig utdanning. Har lærerutd. I Træna er det nettopp ansatt ny biblioteksjef som er ufaglært Bibliotekreform 2014 fokuserer på at bibliotekene i framtiden vil møte økte krav til tilbud og tjenester fra brukerne. For å møte disse må kompetansen hos bibliotekets ansatte holde tritt med utviklingen i utdanningsnivået generelt. I tillegg skal bibliotekene bli såkalte lærende bedrifter og kompetansen som er nødvendig i framtidens bibliotek må minst ligge på mastergradsnivå. Bærekraftige bibliotek må ha høy og sammensatt kompetanse og kapasitet, 10

og skal kunne ivareta følgende oppgaver: Budsjettmessige oppgaver Personalmessige forhold (ledighet, sykdom og skifte av personalet) Delta i nasjonale nettverk for utvikling og samordning innefor relevante faglige temaer og bibliotekfunksjoner Planlegging, administrasjon og ledelse, kontakt med forvaltning, økonomi, rapportering og avtaleverk Utviklingsarbeid, prosjektledelse og intern kompetanseutvikling Samlingsutvikling Pedagogikk, læringsarenafunksjoner og samarbeid med utdanningssektoren Kultur- og litteraturformidling rettet mot alle aldersgrupper Digitale tjenester og IKT Alliansebygging og profilering av bibliotektjenester For å tilfredsstille nasjonale krav må den enkeltes kompetanse spisses/spesialiseres, og det vil bli en bedre løsning for å dekke alle områdene innefor biblioteksektoren. 3.5. Stillingsressurser i framtiden Bibliotekreform 2014 sier videre at for å oppfylle kompetansekravene må det baseres på et visst antall ansatte i en bibliotekenhet, og mener at et minimum bør være 6 8 stillinger. Det er viktig at vi jobber for å nå de nasjonale målene, men når det gjelder de framtidige stillingsressursene må disse ses på både i forhold til folketall og geografi i regionen. Et avgjørende argument må være at hvis vi skal få til en utvikling av bibliotektjenesten, må det tilstrekkelige personalressurser til. Det betyr utvidelse av stillinger, og minimum hel stilling i hver kommune, med unntak av Træna, der det bør være minimum halv stilling. Det vi ser i dag er at små stillinger hindrer utvikling. Tiden går med til den helt nødvendige driften, og det gis lite rom for utvikling. Kommunene får stadig strammere rammevilkår. Dette gjenspeiles også på bibliotekenes budsjetter. Ledige stillinger settes i vakanse, og rammevilkårene blir strammere. En utvikling av bibliotekene krever ressurser og en stadig strammere økonomi vanskeliggjør dette. 3.6. Digital utvikling Innenfor bibliotekverdenen har det de siste årene vært en rivende digital utvikling, med stadig nye utfordringer. Bibliotekene i regionen prøver å følge med i denne utviklingen, men det kreves tid, ressurser og kompetanse og denne utviklingen går mange ganger på bekostning av andre oppgaver. Kompetanse i denne sammenhengen er viktig, og her har vi et stort behov for oppdatering for å være à jour med utviklingen. 3.7. Samarbeid Mange samfunnsoppgaver glir inn i hverandre, og kunstige skillelinjer viskes mer ut, til fordel for et samlet tilbud etter den enkeltes behov. Brukerne er ikke opptatt av bibliotektyper, men å få løst sine individuelle behov, der de befinner seg i øyeblikket. I en offentlig organisasjon jobbes det med tjenesteyting til den enkelte borger, mer eller mindre isolert sett. Utfordringen 11

blir å samarbeide på tvers av sektorgrenser, for på denne måten å kunne gi et samlet og godt tilbud av alle typer tjenester til den enkelte innbygger. Gode skolebibliotek er en forutsetning for gjennomføringen av Kunnskapsløftet i norske skoler. I små kommuner er det naturlig å se skolebibliotek og folkebibliotek i sammenheng, og etablere kombinasjonsbibliotek. Disse må sikres god tilgang av litteratur og andre medier, bl.a. gjennom Kulturrådets innkjøpsordning. Det kjøres hvert år ulike leseprosjekter i skolene, på grunn av at leseferdighetene blant barn og unge ikke er gode nok. For at disse leseprosjektene skal lykkes, forutsettes det gode mediesamlinger. Et godt samarbeid mellom folkebibliotek og skole/skolebibliotek kan bidra til å gi elevene et bedre bibliotektilbud. Samarbeid med skoler, barnehager og andre institusjoner fordrer også et gjensidig ønske og behov. Bibliotekene ønsker å tilby flere og skreddersydde tjenester til disse institusjonene. 3.8. Fjernlån og transportløsninger Ytre Helgeland Bibliotek består av relativt små bibliotek med små budsjetter. Vi har ikke mulighet til å inneha alle mediene som til enhver tid etterspørres. Løsningen blir da å benytte fjernlån, hovedsakelig fra Nordland fylkesbibliotek og NBR depotbibliotek. I vår serviceerklæring åpner vi for at brukerne skal kunne benytte seg av hvilket som helst bibliotek i regionen og få samme service og tjenestetilbud. Samtidig sier vi at brukerne skal kunne låne ei bok på Træna og levere den tilbake i Leirfjord. Vi åpner også for å utnytte hverandres samlinger i større grad. Dette betyr for det første å samarbeide om utvikling av mediesamlingene. I tillegg betyr det å utnytte hverandres samlinger i forhold til fjernlån. Slike tiltak krever transport av bøker. I dag benyttes Posten Norge, som etter hvert har blitt ganske dyr. Vi leter etter en annen transportløsning, men sett i forhold til vår geografi og kommunikasjoner, er ikke dette enkelt. Bokbuss eller bil er diskutert, men vi ser foreløpig på det som uhensiktsmessig. 4.1. Generelt 4. BRUKERGRUPPER Målgruppen til Ytre Helgeland Bibliotek er alle innbyggerne i regionen, men enkelte brukergrupper har mer særskilte behov enn andre. Eksempler på dette er skoleelever, 12

studenter, eldre, funksjonshemmede og fremmedspråklige. 4.2. Bibliotekenes rolle Det stilles i dag økende krav til leseferdigheter innen alle fag, noe som betyr at bibliotekene blir viktige tilbydere av kunnskapskilder, og arenaer for læring og leseglede. I et slikt perspektiv vil bibliotekets hovedoppgave i framtida være å sikre den enkeltes rett til kunnskap og kulturverdier. Bibliotekreform 2014 fokuserer på bibliotekene som lokale lære- og studiesentre for ulike typer elever og studenter, og bibliotekets personale som støttepersoner for disse. 4.3. Barn og unge Staten satser på ulike typer stimuleringstiltak, for å bedre barn og unges lesekunnskaper. Disse tiltakene kanaliseres spesielt mot grunnskolene, som på sin side ikke har gode nok mediesamlinger å tilby barn og ungdom. Folkebibliotekene har da en viktig rolle som tilbydere og formidlere av litteratur, for barn fra førskole, grunnskole og videregående skole. 4.4. Studenter Samfunnet er i endring, noe som har fått innvirkning på bibliotekets tjenester overfor publikum. Særlig gjelder dette at formen for utdanning i mange sammenhenger har endret karakter. Desentralisert utdanning både på videregående- og høyskolenivå gir et økende antall deltidsstudenter. Disse benytter gjerne sine lokale bibliotek som studiested, og til å låne lærebøker og hente inn informasjon. 4.5. Brukerperspektiv Tradisjonelt har bibliotekene en viktig rolle som litteratur- og kulturformidlere, og nye oppgaver og utfordringer må ikke gå på bekostning av denne oppgaven. Bibliotekenes målsetting må ha et klart brukerperspektiv. Bibliotekets brukere er en uensartet gruppe med ulike behov, og kan kort defineres som alle mellom 0 og 100 år. 4.6. Tjenester Bibliotekets tjenester skal kvalitetssikres og garanteres slik at brukerne for det første vil oppleve et likt servicenivå uansett hvilke bibliotek de henvender seg til, og for det andre opplever at den servicen de mottar er tilfredsstillende. 5. MÅL FOR YTRE HELGELAND BIBLIOTEK 5.1. Overordnede målsettinger for Ytre Helgeland Bibliotek 13

Ytre Helgeland Bibliotek skal være et moderne brukerorientert bibliotek, som skal være i stand til å møte dagens og fremtidens utfordringer Ytre Helgeland Bibliotek har som mål at bibliotekene skal yte en kvalitetssikret service til alle regionens innbyggere Ytre Helgeland Bibliotek skal jobbe fremtidsrettet i forhold til tilgjengelighet, teknologi, lokaler, mediesamlinger og kompetanse Ytre Helgeland Bibliotek skal styrke det regionale samarbeidet, og være en modell for samarbeid og fremtidsrettet satsing overfor andre sammenlignbare bibliotek 5.2. Bibliotekets grunnverdier Gratis tilgang til alle informasjons- og kunnskapskilder Ytringsfrihet Kulturelt mangfold Kulturell egenverdi 5.3. Lovverk og overordnede retningslinjer 5.3.1 Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek 1985, med siste endringer 11.6.1993, sier: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. 14

Loven gjelder for den offentlige folkebibliotekvirksomheten, herunder de lokale folkebibliotekene som kommunen har ansvaret for. Folkebibliotekvirksomheten omfatter også bibliotektjeneste for pasienter i sykehus og helseinstitusjoner og andre som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. 5.3.2. Bibliotekreform 2014 Bibliotekreform 2014 inneholder mange og gode mål og tiltak for en satsing på bibliotek og for å gjøre bibliotekene i stand til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Målsettingen er å få løftet bibliotekene fram som de kunnskapsressursene de er og også i framtiden skal være. Utredningen er delt i tre klare og entydige målområder: Innhold og tjenester, Struktur og organisering og Kompetanse og forskning. Av framtidens bibliotek kreves: Tilgang til fysisk og digitalt materiale Nettbasert tilgang til bibliotekkataloger, hjemmesider, portaler, informasjonstekster og dokumenter i fulltekst. Profesjonell støtte til informasjonssøking og læring i biblioteket og på nettet Inspirerende møteplass for informasjonshenting, lesing, læring og opplevelse. Bibliotekreform 2014 lanserer Norgesbiblioteket som en overbygning over alle bibliotek, i dette ligger et utstrakt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Målsettingen med dette samarbeidet er at:.. brukeren skal få tilgang til den informasjon eller det dokument vedkommende trenger, uansett hvor i verden vedkommende befinner seg, og uavhengig av personlig forhold som utdanning, bosted, arbeidsplass og økonomi. 5.3.3. Nordland fylkes målsetting (2003 2006) Bibliotekene i Nordland skal være et redskap for egenutvikling, opplevelse, læring, informasjon og fornyelse for Nordlands innbyggere, og de enkelte Nordlandssamfunn. 15

Bibliotekene skal til enhver tid ligge på høyde med den teknologiske utviklingen, når det gjelder informasjons- kunnskaps- og opplevelsesformidling, og skal gi brukerne tjenester så langt det er mulig der brukerne ønsker dem og når brukerne ønsker dem. For brukeren skal alle bibliotek fremstå som en enhetlig tjeneste som skal gi brukeren like rettigheter uansett hvor i Nordland han/hun befinner seg. 5.3.4. Målsetting for grunnskole og videregående skole Krav til lesekunnskaper går som en rød tråd gjennom alle fag, for å kunne tilegne seg de nødvendige kunnskaper. Kunnskapsløftet har fem grunnleggende ferdigheter som mål: å utrykke seg muntlig, å utrykke seg skriftlig, å lese, å regne og å kunne bruke digitale verktøy. I Kunnskapsløftet, under læreplan i norsk, er formålet: Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster, og i møte med andre, innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og får svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mesterer språk og tekst. 5.3.5 Prosjekt Gi rom for lesing Prosjektet skal medvirke til: Å styrke leseferdighet og motivasjon for lesing hos barn og unge Å styrke lærerens kompetanse i leseopplæring, litteraturformidling og bruk av skolebibliotek Å øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring, kulturell kompetanse, livskvalitet, deltakelse i arbeidslivet og i et demokratisk samfunn 6. SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK 6.1. Satsingsområder 16

Framtidens bibliotek skal gi et godt og kvalitetssikret tilbud til alle innbyggerne i regionen. Satsingsområdene vil være felles for Ytre Helgeland Bibliotek. Et samarbeid er viktig for å realisere bibliotekenes samlede potensiale til utvikling av gode bibliotektjenester. Ytre Helgeland Bibliotek skal samarbeide med andre institusjoner for å nå mennesker i ulike situasjoner. Fokus på samarbeid vil derfor gå som en rød tråd gjennom alle mål og tiltak. Den vedtatte serviceerklæringen for Ytre Helgeland Bibliotek skal være et hjelpemiddel for kvalitetssikring av tjenestene i forhold til målsettingene i denne planen. I en samarbeidende enhet av en eller annen form vil hver enkelt bibliotekenhet ha et spesielt ansvar for sine primære brukere, og å innfri målsettingene i denne planen. Satsingsområdene som er listet opp nedenfor er ikke en prioritert rekkefølge, men en opplisting over de områdene som er viktig å jobbe med de neste fem årene, for å skape gode tjenester for brukerne i regionen. Ytre Helgeland Bibliotek skal jobbe med følgende saker: 1. Innhold og tjenester 2. Utadrettet virksomhet og profilering 3. Bibliotektilbud til barn og ungdom 4. Litteratur- og kulturformidling 5. Samarbeid med andre institusjoner 6. Ytre Helgeland Bibliotek som en flerkulturell arena 7. Transportordning mellom bibliotekene 8. Biblioteklokaler 9. Framtidig bibliotekstruktur på Helgeland 10. Kompetanseheving av personalet 6.1.1 Innhold og tjenester Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal gi befolkningen tilgang til kunnskap og kultur, og skal være viktige institusjoner for å styrke demokrati og ytringsfrihet. I dette ligger blant annet å utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester. Biblioteket skal være en kunnskapsbase og kilde for alle typer informasjon. Dette innbefatter en spesialisering av kunnskapssøking, både lokalhistorisk og kulturell kunnskap. I tillegg har biblioteket en viktig rolle som læringsmiljø og arena for lesing, leseglede og opplevelser, kultur- og litteraturformidling. Det er et politisk mål at innbyggerne i Norge skal ha lik tilgang til kultur, uavhengig av økonomisk evne, bosted, arbeidsplass eller tilknytning til en utdanningsinstitusjon, jf Bibliotekreform 2014, del I, Strategier og tiltak. Ytre Helgeland Bibliotek skal ha et overordnet brukerfokus, og sette brukerne i sentrum for alle aktiviteter. Biblioteket skal gi tilgang til et aktuelt og variert innhold, gjennom 17

konvensjonelle og digitale samlinger. For å møte dagens og morgendagens utfordringer, kreves det en innsats på en rekke felt, og her skal biblioteket være i front og følge samfunnsutviklingen. Digitalisering er et viktig satsingsområde både på nasjonalt og lokalt nivå. Målet er at dagens og morgendagens brukere skal få tilgang til viktig materiale i digital form. Nasjonalt skal det etableres et program for digitalisering av materiale i arkiv, bibliotek og museer. Lokalt skal Ytre Helgeland Bibliotek jobbe for å få digitalisert viktig materiale i tekst og bilder som har sammenheng med vår lokale kultur. Bibliotekets tjenester må tilrettelegges slik at de kan nås via nettet. Dette kan være informasjon om tjenester og tilrettelegging av katalogene på nettet som et minimum. Digitalisering av samlinger, referansetjeneste med mulighet for å stille spørsmål og få svar, vil være en videreutvikling. Interaktive bibliotek blir mer vanlig, og er spesielt viktig der det ikke er full åpningstid. Gjennom interaktive bibliotek vil tilgjengeligheten bli utvidet og tilpasset den enkelte brukers behov. Når det gjelder tilgang til digitale ressurser, må ABM-utvikling sikre tilgang til sentrale digitale kunnskapskilder, som leksika, andre oppslagsverker, avisarkiver og lignende, gjennom gunstige lisensavtaler eller konsortier. Bibliotekets samlinger skal være oppdaterte og allsidige, og samlingsutvikling, kassasjon og strategisk medieplanlegging er et mål. På sikt bør samlingsutvikling ses på i et regionalt perspektiv. Bibliotekreform 2014 sier at den årlige tilveksten er grunnleggende for om bibliotekene kan leve opp til målsettingen om kvalitet, allsidighet og aktualitet i sine samlinger. Når det gjelder dagens mediesamlinger er standarden på disse generelt god, sett i forhold til budsjettene. Det som er ønskelig er mer bredde på enkelte typer litteratur, og større aktualitet innen fag- og dokumentasjonslitteraturen. Hvis vi knytter dette opp mot bedre service overfor brukerne, er det ønskelig med flere eksemplarer av etterspurt litteratur, for å oppfylle brukernes etterspørsel. Man kan ikke dra en direkte parallell, men som et resultat av dette vil portoutgiftene bli redusert. Mediesamlingene på skolene er av en helt annen karakter. Det har ikke vært satset på bøker til skolebibliotekene, og dagens samlinger er generelt dårlig. De mangler både aktualitet, kvalitet og omfang. Ytre Helgeland Bibliotek ønsker å samarbeide med skolene, med mål å forbedre og utvikle mediesamlingene til en standard og kvalitet som er relevant for dagens barn og unge. I tillegg vil et godt samarbeid kunne resultere i at den totale mediesamlingen kan utnyttes på en bedre måte enn i dag. Tiltak Tilby digitale tjenester, inklusive bredbåndslinjer og trådløst nettverk Utvikle biblioteket som læringsarena og læringsressurs Utvikle og oppdatere bibliotekenes mediesamlinger Utvikle og gi tilgang til lokalhistorisk materiale, både i tradisjonell og digital form 18

Gi tilgang til sentrale lisensbelagte databaser Møte brukerne med samme profil, låneregler og service uavhengig av bosted Utarbeide etiske retningslinjer for bibliotek. 6.1.2. Utadrettet virksomhet og profilering Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal fremstå som en enhet, lokalt, regionalt og på nett. For brukerne vil en felles profil, like tjenester og reglement gi en bedre service, ikke minst at alle bibliotekenhetene i regionen står til den enkeltes disposisjon. Får å nå dette målet må det jobbes systematisk og jevnlig med markedsføring, profilering og synliggjøring av bibliotekets tjenester. Alle typer medier, som aviser, brosjyrer og Internett må brukes. Serviceerklæringen for Ytre Helgeland Bibliotek gir rett til et utstrakt bruk av bibliotekene i regionen. For å nå dette målet må det enten etableres en felles søkemulighet i alle databasene, eller disse må slås sammen til en felles database. Sammenslåing til en database vil gi en gevinst i forhold til tidsbruk. En felles regional søkeportal er i tråd med den digitale utviklingen, og et mål i Bibliotekreform 2014. Tiltak Felles annonsering i aviser Utarbeide websider for alle bibliotek/kommuner eller en felles portal Utarbeide en felles brosjyre for Ytre Helgeland Bibliotek Utarbeide lokale brosjyrer Investere i samsøkfunksjon for fellessøk i alle databasene eller vurdere overgang til felles base 6.1.3 Bibliotektilbud til barn og ungdom Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal være en møteplass for mennesker i alle aldre, med spesiell satsing på litteraturformidling og leselyst til barn og unge. Fra vi blir født har vi en trang til læring, og verdien av kunnskap blir tillagt stor vekt. Det ser vi gjennom at det er utviklet et sterkt lovverk som skal sikre individets rett til både grunnskole og videregående skole. Ytre Helgeland Bibliotek skal være en arena som tilbyr kunnskapskilder, læringsmiljøer og leseglede. Biblioteket skal legge til rette for besøk fra skoler og barnehager. Tiltak Veiledning i bruk av bibliotek Veiledning/opplæring i kildekritikk og bruk av Internett Drive litteraturformidling Være en arena for lokalkunnskap 19

6.1.4. Litteratur- og kulturformidling. Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal gi et allsidig kulturtilbud, og på den måten stimulere til lesing og leseglede. Ytre Helgeland Bibliotek skal være attraktive møteplasser i lokalsamfunnet, og en arena for kunnskap, kultur- og litteraturformidling. Biblioteket har en viktig rolle med å gi tilgang til aktuell skjønn- og faglitteratur. Dette kan være både eldre og nyere litteratur, men det må poengteres at det ikke er det enkeltes biblioteks ansvar å være et arkiv for gamle bøker. Den oppgaven ivaretar Nasjonalbiblioteket. Det som vil være aktuelt for det enkelte folkebibliotek å inneha av gammel litteratur, er hovedsakelig lokalhistorisk materiale. Ytre Helgeland Bibliotek skal drive aktiv formidling og på den måten fremme leselyst og leseglede. Dette kan gjøres gjennom ulike arrangementer, som bl.a. eventyrstunder, litteraturformidling, Verdens bokdag og forfatterbesøk. Ytre Helgeland Bibliotek har samarbeidet om forfatterbesøk de siste 4 år, med positive erfaringer. Dette ønsker vi å utvide til to besøk pr. år, ett for voksne og ett for barn. Fylkesbiblioteket kan gi tilskudd til et besøk, og det må søkes samarbeid lokalt for å finansiere ett besøk til. I tillegg ønskes dette satt inn i en større sammenheng der bibliotekene går sammen om større felles arrangement, som kan inneholde for eksempel forfatterbesøk, kunstutstillinger, minikonserter, litteraturformidlinger m.m. Tiltak Videreutvikle kultur- og litteraturformidlingen Nedsette en gruppe som skal jobbe med innhold i felles arrangement Samarbeide med Nordland fylkesbibliotek om forfatterbesøk Samarbeide med Den Kulturelle Skolesekken, lokalt og regionalt om forfatterbesøk Samarbeide med skoler og eventuelle andre institusjoner om forfatterbesøk eller andre arrangement 6.1.5 Samarbeid med andre institusjoner Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal samarbeide med ulike institusjoner for å kunne gi alle brukerne, uavhengig av mobilitet, et godt tilbud. I et livslangt utdanningsløp skal Ytre Helgeland Bibliotek være en ressurs som studiesteder. Vi lever i et utdanningssamfunn, og mange benytter seg av muligheten til å ta desentralisert nettbasert utdanning. Studentene skal ha mulighet til å bruke sine lokale bibliotek, og Ytre Helgeland Bibliotek skal legge til rette for gode regionale og lokale studiesteder. Studenter benytter gjerne biblioteket for å skaffe seg litteratur, og dette gjelder i særlig grad fjernstudenter. Utdanningsinstitusjoner og folkebibliotek må samarbeide lokalt og regionalt, for å imøtekomme disse brukernes behov. Det er ellers viktig å understreke viktigheten av et 20

samarbeid mellom YHB og HiNe, spesielt for å kunne utnytte den kompetansen som finnes der For Ytre Helgeland Bibliotek vil samarbeid med skolene være et prioritert område. Biblioteket kan tilby aktuelle mediesamlinger, litteratur til temaarbeid, samarbeid i.f.m. lesestimuleringsprosjekt, samarbeide om medieinnkjøp og medieutvikling, opplæring i bruk av system og opplæring i bruk av bibliotek. Ytre Helgeland Bibliotek ønsker at samarbeidet med skolene skal munne ut i formelle samarbeidsavtaler mellom folkebiblioteket og den enkelte skole. Ytre Helgeland Bibliotek vil ta initiativ og være med på å utvikle et gjensidig samarbeid. Biblioteket skal også drive oppsøkende virksomhet og formidle ny og aktuell litteratur. Samarbeid med barnehager er også viktig for å skape leselyst og leseglede på et tidligst mulig stadium. Bibliotekene vil i tillegg være behjelpelig med litteratur til ulike temaer. I tillegg ønsker Ytre Helgeland Bibliotek å tilby tjenester til andre institusjoner. Eksempler på dette er eldre i institusjon eller i hjemmet, sykehjem, helsestasjoner, asylmottak, musikk- og kulturskoler og Helgeland Museum. Tiltak Etablere lokale og regionale studiesteder i bibliotekene Etablere samarbeid med aktuelle utdanningsinstitusjoner og studiesentre Øke personalets kompetanse, for å bli gode veiledere og ressurspersoner Tilby veiledning/opplæring i kildekritikk og bruk av Internett Utarbeide samarbeidsavtaler mellom bibliotek og skoler/skolebibliotek Tilby litteraturformidling til skoler og barnehager Opprette kombinasjonsbibliotek der det er hensiktsmessig Medvirke til at det settes av ressurser til skolebibliotek Samarbeide om lesestimulerende tiltak Medvirke til at skolene tar i bruk samme biblioteksystem og utlånsmodul som folkebiblioteket i dag bruker Samarbeide om medieutvikling (innkjøpsråd) Søke samarbeid med institusjoner med mål om å utvikle bedre bibliotektjenester til andre brukere 6.1.6 Ytre Helgeland Bibliotek som en flerkulturell arena. Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal være en demokratisk arena, med tilgjengelighet og tilbud for alle. I dette ligger at biblioteket skal være en arena for inkludering, integrering og kulturelt mangfold, og skal være nøytral både i forhold til livssyn, politikk og etnisk tilhørighet. Det flerkulturelle samfunnet i Norge er økende. Innvandrere og asylsøkere er tradisjonelt en gruppe som bruker bibliotekene, og bibliotekene på sin side bidrar til inkludering, integrering og kulturelt mangfold. På denne måten styrkes innvandrernes integrering i det norske samfunnet. I tillegg er biblioteket en arena for formidling av norsk kultur til disse gruppene. 21

Tiltak Tilby litteratur og kunnskapsformidling til innvandrere og asylsøkere Være aktive i å realisere regjeringens målsetting for integrering og inkludering 6.1.7 Transportordning mellom bibliotekene Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek vil oppfylle målene i felles serviceerklæring og gi brukerne et best mulig tilbud, uavhengig av bosted. I vår serviceerklæring åpner vi for at brukerne skal kunne benytte seg av hvilket som helst bibliotek i regionen, og få samme service og tjenestetilbud. På denne måten vil vi utnytte hverandres samlinger i langt større grad enn i dag. Større medieflyt mellom bibliotekene kombinert med sterk prisstigning og lite tilfredsstillende service hos Posten Norge, gjør at vi må søke en alternativ transportløsning. Tiltak Vurdere alternative transportmuligheter for medier Vurdere samarbeid med fylkesbiblioteket om alternativ transport Vurdere bruk av bokbuss 6.1.8 Biblioteklokaler Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal i framtiden ha lokaler som har en sentral og hensiktsmessig beliggenhet. Lokalene skal være moderne, funksjonelle, tidsmessige og tilgjengelige for alle brukere. Et bibliotek er et offentlig rom som må vedlikeholdes og utvikles utseendemessig. Ved å skape spennende, store, lyse og innbydende biblioteklokaler, dannes grunnlag for trivsel i det offentlige rom. Det er også viktig at bibliotekets beliggenhet er i de områdene der folk ferdes. I en større sammenheng vil gode bibliotek være med å bidra til stedsutvikling og økt livskvalitet for innbyggerne. Også mindre endringer kan skape gode effekter. Nye utstillinger av ulike slag, lyssetting, nye bilder og multimediepresentasjoner kan skape ønsket oppmerksomhet for bibliotekets ulike tilbud. Presentasjonene kan omfatte bibliotekets tilbud innen blant annet litteratur, video og musikk. Brukergrupper kan inviteres til å holde presentasjoner og forestillinger. Gode lokaler og romslige åpningstider og god service er en nødvendig ramme for at bibliotek skal bli brukt. I små kommuner er det naturlig å se skole- og folkebibliotek under ett, og der det er hensiktsmessig bør en sammenslåing til kombinasjonsbibliotek vurderes. En slik løsning vil være med på å skape gode skolebibliotek. Hensiktsmessig plassering og organisering kan også gi attraktive folkebibliotek. 22

Fysisk tilrettelegging av biblioteket, med formål å bedre bibliotekets tilgjengelighet, for mennesker med ulike funksjonshemminger, er et nasjonalt satsingsområde. Et godt tilbud til alle innbyggerne i regionen er vår målsetting, og i dette ligger også den fysiske tilretteleggingen. I et formelt samarbeid eller i en konsolidert bibliotekenhet, vil et regionbibliotek få større betydning. Dette bibliotekets plassering og beliggenhet vil være viktig for å kunne fungere som et tjenestetilbud til hele regionen. Det vil bli et overordnet bibliotek, som skal ivareta koordinering av alle bibliotekenhetene i regionen. Etablering av et nytt sentralt regionbibliotek må ikke gå på bekostning av biblioteket i den enkelte kommune. I Bibliotekreform 2014 benyttes begrepet Norgesbiblioteket, og et av tiltakene er et investeringsprogram for biblioteklokaler. Investeringsprogrammet må omfatte både nybygg og ombygging/tilpassing av bestående bygg for å tilfredsstille dagens krav til bibliotek. Ytre Helgeland Bibliotek har i sin felles høringsuttalelse påpekt at Bibliotekreform 2014 bør munne ut i en Stortingsmelding, for på denne måten å legge tyngde i den. Tiltak Være pådriver i forhold til utbygging/tilrettelegging av nye biblioteklokaler der det er behov Arbeide for god og hensiktsmessig innredning i bibliotekene Arbeide for bibliotekenes tilgjengelighet tilfredsstiller alle behov 6.1.9. Kompetanseheving av personalet. Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal styrke og fornye kompetansen hos personalet, for å kunne gi et garantert og kvalitetssikret tilbud til brukerne. Personalets kompetanse skaper sammenheng mellom bibliotekets innhold og tjenester. Kompetanseheving er derfor viktig for å få utvikling i biblioteksektoren. I Ytre Helgeland Bibliotek bør den enkeltes kompetanse spisses på de ulike områdene som Bibliotekreform 2014 skisserer. Dette vil komme hele regionen til gode, og vi vil kunne dra nytte av hverandre på en helt annen måte enn i dag. 23

Tiltak Utarbeide en kompetanseplan med oversikt over status og behov Kurs/utvikling i ledelse og helhetstenking Kurs/utvikling i omstilling og utvikling Kurs/utvikling i markedsføring og profilering Kurs/utvikling i IKT og bruk av ny teknologi Kurs/utvikling i pedagogisk veiledning Kurs i litteraturformidling Kurs/utvikling i samlingsutvikling, kassasjon og strategisk medieplanlegging 6.1.10. Framtidig bibliotekstruktur på ytre Helgeland. Målsetting: Ytre Helgeland Bibliotek skal samarbeide om å gi brukerne bedre bibliotektjenester, gjennom sterkere bibliotek- og kompetansemiljøer, som igjen skal utvikle og tilby flere og bedre tjenester. Et framtidig samarbeid mellom bibliotekene under paraplyen Ytre Helgeland Bibliotek, må ikke gå på bekostning av allerede eksisterende bibliotektilbud. Målsettingen er at alle brukerne i regionen skal få et bedre bibliotektilbud i fremtiden. Gjennom Bibliotekreform 2014 satses det på et bedre bibliotektilbud gjennom konsolidering. I et lokalt perspektiv må vi også ta hensyn til geografien i regionen, og den enkeltes mulighet til å nå sitt bibliotek. Det vil derfor bli en utfordring å skape et godt tilbud til alle innbyggerne i regionen, og hvilken modell vi velger vil måtte ha utgangspunkt i dette. Det gode samarbeidet i regionen bør videreutvikles. De tiltak som hittil er gjennomført, har økt kvaliteten på tjenestene som bibliotekene tilbyr sine brukere. En videre satsing på samarbeid vil styrke bibliotekene og resultere i et bedre faglig og kvalitetssikret tilbud. Alene vil et bibliotek ikke kunne tilby den kompetansen som etterspørres. Ytre Helgeland Bibliotek vil sammen kunne tilby den kompetansen som er nødvendig i dagens og framtidens samfunn. I dag dreier dette samarbeidet seg om folkebibliotek, men dette bør utvides til å omfatte alle typer bibliotek i regionen. Et gjensidig samarbeid vil være en vinn vinn situasjon for alle, både bibliotek og brukere. I tillegg ønsker Ytre Helgeland Bibliotek at samarbeidet utvides til å omfatte bibliotekene i kommunene Rødøy og Nesna. Begge kommunene er kystkommuner, i nær geografisk avstand til de øvrige, og er av størrelse og folketall sammenlignbare med kommunene i Ytre Helgeland Bibliotek. Det er også av interesse å få til et samarbeid med Høgskolen i Nesna. Biblioteket representerer viktige demokratiske verdier gjennom fri tilgang til informasjon, kunnskap og kultur. Ved å se alle bibliotek på Ytre Helgeland som deler av en helhet, vil vi kunne snakke om framtidens bibliotek. En felles biblioteklov for alle typer bibliotek vil gi felles målsetting og felles rammer. Dette vil gjøre kunnskapskildene til en felles mediesamling, og vi vil kunne utvikle nye tjenester og være i forkant av samfunnsutviklingen. Alternativene er: å fortsette samarbeid slik det er i dag gradvis overgang til en konsolidert enhet 24