MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Chapter 2. The global energy balance

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Obligatorisk oppgave 2

UNIVERSITETET I OSLO

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

UNIVERSITETET I OSLO

Repetisjonsforelsening GEF2200

Obligatorisk oppgave 1

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

Oppgaver i GEOF100, høst 2014

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

UNIVERSITETET I OSLO

Repetisjonsoppgaver GEF1100

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

Ukesoppgaver GEF1100

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200

GEF1100 PÅ F/F TRYGVE BRAARUD :00-15:00

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Luft og luftforurensning

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

GEF1100 Klimavariabilitet

GEF1100 PÅ F/F TRYGVE BRAARUD :00-12:00. Pulje A

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

UNIVERSITETET I OSLO

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 6

Oppgavesett nr.2 - GEF2200

Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Repetisjonsoppgaver GEF1100

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Kapittel 6 Trykk og vind

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

Oblig 2 GEF2200 Våren 2016

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1001

Kapittel 3 Temperatur

GEF1100 Oppsummering kapittel 6, 7 og 8

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

GEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

DEL 1 Uten hjelpemidler

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimaendringer ved kysten

Teknologi og forskningslære

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

UNIVERSITETET I OSLO

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk

Norges vassdrags- og energidirektorat

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. m 1 gl = 1 2 m 1v 2 1. = v 1 = 2gL

Transkript:

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp absorberer langbølget stråling effektivt, men slipper igjennom all solstråling. c) Vanndamp absorberer solstråling effektivt, men slipper igjennom nesten all langbølget stråling. d) Vanndamp absorberer langbølget stråling effektivt, og absorberer en del solstråling også. 2) Hvor stor er deklinasjonen, δ, i dag, 23.oktober? a) Ca. -10 b) Ca. 0 c) Ca. 5 d) Ca. 10 3) Grensen mellom kortbølget og langbølget stråling a) Går ved 10 km høyde b) Går ved 0,5 µm bølgelengde c) Går ved 4 µm bølgelengde d) Viskes ut med høyden 4) Gjennom strålingsprosesser gjør drivhusgassene følgende: a) De varmer opp atmosfæren og bakken b) De varmer opp atmosfæren, men kjøler ned bakken c) De kjøler ned atmosfæren, men varmer opp bakken d) De avkjøler atmosfæren og bakken 1

5) Figuren viser utgående langbølget stråling ved atmosfærens yttergrense, årsmidlet. De relativt lave verdiene over nordlige S-Amerika, midtre deler av Afrika og Indonesia skyldes hovedsakelig a) Lav bakkealbedo b) Kalde skytopper c) Mye vanndamp d) Latent varme 6) Fluksene av følbar og latent varme a) Er neglisjerbare b) Er nødvendige for å opprettholde strålingsbalansen i atmosfæren c) Transporterer varme fra hav til land d) Er nødvendige for å opprettholde energibalansen i atmosfæren 7) Hvor på jorda er det i gjennomsnitt mest skyer? a) I tropene b) Over landområder på midlere og høye bredder c) Over havområder på midlere og høye bredder d) I polområdene 8) Gjennom strålingsprosesser har skyene både en avkjølingseffekt og en oppvarmingseffekt. Nettoeffekten er a) Tilnærmet 0, globalmidlet b) En oppvarming, globalmidlet c) Størst (i absoluttverdi) i tropene d) Liten (i absoluttverdi) i tropene 2

9) Figuren (4.17 i boka) viser bakkens energibalanse for et sted på 38 N og 71 W. Her representerer leddet F o a) Varmetransport i Golfstrømmen b) Varmetransport nedenfra c) Varmetransport nedover d) Varmelagring 10) Ligningen for vannbalansen på jordoverflaten kan skrives: g w = P + D E f, hvor g w betegner lagring, P er nedbør, E evapotranspirasjon (fordampning + transpirasjon). Leddet f uttrykker: a) Latent varme b) Dugg eller rim c) Horisontal fluks av vann i atmosfæren d) Avrenning 3

11) På et sted på midlere bredder er bakketrykket p 1 = 1000 hpa og den geostrofiske vinden Vg 1 = Vg 1 = 15 m s -1 fra sørvest, mens den geostrofiske vinden i 700 hpa er Vg 2 = Vg 2 = 15 m s -1 fra nordvest. Hvordan er temperaturforholdene i området? _ (Hint: Du kan bruke formelen V T = V g2 V g1 = R / f ln (p 1 / p 2 ) k x grad T, der f = 10-4 s -1, og R = 287 J kg -1 K -1.) a) Temperaturen øker sørover b) Temperaturen øker nordover c) Temperaturen øker vestover d) Temperaturen øker østover e) Ingen temperaturendringer 12) Er den geostrofiske vinden en god tilnærmelse til den virkelige vinden, på stor skala? a) Ja b) Ja, unntatt ved bakken c) Ja, unntatt i tropene d) Ja, unntatt i tropene og ved bakken e) Ja, unntatt i byer f) Nei 13) Den horisontale bevegelsesligningen i et roterende koordinatsystem, der vi har neglisjert små ledd, inneholder: a) Leddet DV / Dt, Coriolis-kraft og trykkgradient-kraft b) Leddet DV / Dt, trykkgradientkraft, Coriolis-kraft, friksjonskraft og tyngdekraft c) Leddet V / t, trykkgradientkraft, friksjonskraft og Coriolis-kraft d) Leddet DV / Dt, trykkgradientkraft, Coriolis-kraft og friksjonskraft 14) Gjennomsnittlig temperatur og saltholdighet for verdenshavet er a) T=3,6 C og S=34,7 b) T=8,6 C og S=29,7 c) T=13,6 C og S=24,7 d) T=23,6 C og S=14,7 4

15) Anta at vi har en terning av sjøvann der sidekantene er 1 m, og der sjøvannet har temperatur og saltholdighet lik de midlere verdier for havet. Hvis terningen oppvarmes 1 grad, og den bare kan utvide seg i høyden, vil høyden øke med ca. 0,10 mm. Anta videre at havet er jevnt fordelt over hele jordkloden, med samme temperatur og salt som over. Hvis temperaturen i dette havet stiger med 1 grad, og vi kan se bort fra trykkeffekter, hvor mye vil havoverflaten stige? a) ca. 2,7 cm b) ca. 10 cm c) ca. 27 cm d) ca. 2,7 m 16) Atmosfærens varmekapasitet for en vertikal kolonne integrert fra havoverflaten opp til atmosfærens topp, tilsvarer varmekapasiteten i et overflatelag i verdenshavet av tykkelse a) ca. 0,2 m b) ca. 2 m c) ca. 20 m d) ca. 200 m 17) Tiden det tar for å skifte ut alt dypvannet i verdenshavet ved dypvannsdannelse er av størrelsesorden a) 10 år b) 100 år c) 1000 år d) 10 000 år 5