Idrettens anleggsplan for Telemark For perioden 2016-2020 0
1. Idrettens anleggsplan for Telemark 2016-2020 Idrettens anleggsplan for Telemark 2016-2020 er Telemark idrettskrets idrettspolitiske dokument for området idrettsanlegg. Planens hensikt er å kartlegge og synliggjøre anleggsbehovet i fylket sett fra Teleidrettens ståsted. Videre skal den gi innspill til; Det fylkeskommunale planarbeidet innenfor området idrettsanlegg Den kommunale planarbeidet innenfor området idrettsanlegg Prioritering av de årlige spillemidlene Kompetanseutvikling Oppfølging og utviklingen av regionale idrettsanlegg Denne utgaven er en revidering av anleggsplanen for perioden 2012-2015 og er utarbeidet gjennom høringsrunder med særidrettene, idrettsrådene og kommunene. Planen er forankret i idrettspolitisk dokument (IPD) 2015-2019, der det er vedtatt en rekke målsetninger for området idrettsanlegg. Telemark idrettskrets Handlingsplan 2016-2020 tar for seg enkelte av disse som vi mener bør legges ekstra vekt på i fylket vårt i kommende periode. Disse ligger også som et bakteppe for hva vi helt spesifikt skal satse på innenfor idrettsanleggsområdet i Telemark i 2016-2020. Som utgangspunkt for planen følger et kunnskapsgrunnlag (fra kap. 4) som tar for seg alle innspill som har kommet inn ved revideringen samt relevant statistikk. Kunnskapsgrunnlagets innhold legges til grunn for hvilke muligheter vi har og hvilke målsetninger som vil være førende for Telemark idrettskrets på området idrettsanlegg i perioden. 2. Status og muligheter for idrettsanlegg i Telemark 2016-20 På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget har vi definert status for idrettsanlegg i Telemark og hvilke muligheter vi har for å videreutvikle idrettsanleggssituasjonen i fylket. Idrettens anleggsplan for Telemark 2016-2020 definerer konkrete forutsetninger som må ligge til grunn for å gjøre idrettsanleggssituasjonen enda bedre enn det den er i dag. Tre konkrete forutsetninger for å forbedre idrettsanleggssituasjonen i Telemark; Økt offentlig ansvar for bygging og drift av idrettsanlegg Regionale anlegg. Realisering av større trenings- og konkurranseanlegg Kompetanse 1
2.1 Økt offentlig ansvar for bygging og drift av idrettsanlegg Hvorfor er dette en forutsetning for en styrket idrettsanleggssituasjon i Telemark? Idrettslagene eier i Telemark 38% av anleggene, mot et landsgjennomsnitt på 27% I 2015 mottok det offentlige kun 33% av den totale tildelingen av spillemidler i Telemark, en tildeling som lå over 50% i 2011, 2012 og 2013 Idrettslagene som bygger og eier anlegg dreier ressursene sine vekk fra aktivitetsutviklingen, noe som bør være ethvert idrettslags kjernevirksomhet Når det kommer til anleggsbygging, bidrar idretten i langt større grad i Telemark enn gjennomsnittet for landet for øvrig, noe denne tabellen tydelig viser; Spillemiddelsøknader på landsbasis - Per søkerkategori i 2015 Søkerkategori Antall Spillemidler Investering Prosent Gj.snittkostnad Offentlig 960 kr 2 492 158 635 kr 12 444 822 856 68 kr 2 963 357 Idrettslag 1141 kr 1 331 242 000 kr 4 771 014 279 26 kr 4 181 432 Andre 274 kr 243 692 973 kr 1 027 673 331 6 kr 3 750 633 Total 2375 kr 4 067 093 608 kr 18 243 510 466 100 kr 7 681 478 Spillemiddelsøknader i Telemark - Per søkerkategori i 2015 Søkerkategori Antall Spillemidler Investering Prosent Gj.snittkostnad Offentlig 22 kr 60 125 000 kr 232 704 933 54 kr 10 577 497 Idrettslag 63 kr 54 866 000 kr 175 341 344 41 kr 2 783 196 Andre 13 kr 7 047 000 kr 21 207 000 5 kr 1 631 308 Totalt 98 kr 122 038 000 kr 429 253 277 100 kr 4 380 135 Målsetning Telemark idrettskrets ønsker i planperioden av den grunn å arbeide for en økt andel offentlig investering og eierskap i idrettsanlegg i Telemark, ved å; Påvirke kommunene gjennom idrettsrådene til å ta et større ansvar ved bygging av ordinære idrettsanlegg Andelen av idrettslagseide idrettsanlegg er for høy. Det bør arbeides for at det offentlige tar et større ansvar ved rehabilitering, bygging og drift av idrettsanlegg. Sørge for at idrettslag som bygger egne anlegg får forskuttert spillemidler fra kommunen Gi innspill på vegne av idretten til alle nye kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet om viktigheten av kommunenes bidrag til anleggsbygging Tilby gratis bruk av offentlige idrettsanlegg for barn og unge (0-19 år) 2.2 Regionale anlegg. Realisering av større trenings- og konkurranseanlegg. Hvorfor er dette en forutsetning for en styrket anleggssituasjon i Telemark? 2
Telemark mangler i dag trenings- og konkurransefasiliteter av høy kvalitet innenfor en rekke særidretter. Dette går utover aktivitetsutviklingen både i topp og bredde innenfor den enkelte idrett. Telemark mangler i dag idrettsanlegg som kan huse større idrettsarrangement og mesterskap innenfor mange særidretter. Målsetning For å skape gode forutsetninger for realisering av idrettsanlegg av regional betydning skal idretten i samarbeid med det offentlige og andre aktører utvikle konkrete og styrende virkemidler som skal legge til rette for utvikling av idrettsanlegg av regional betydning i Telemark, ved å; Tydeliggjøre særidrettenes ønsker og behov for idrettsanlegg av regional betydning overfor det offentlige Arbeide for å revidere kriteriene for status som regionalt idrettsanlegg i samarbeid med Telemark fylkeskommune Sørge for at eksisterende og fremtidige idrettsanlegg blir vurdert i forbindelse med en regional status og etablere en økonomisk søknadsordning for slike anlegg Basert på innspill fra særidretter, kommuner og idrettsråd i tillegg informasjon innhentet ved revideringen av Idrettens anleggsplan for Telemark 2012-2015 vil Telemark idrettskrets definere følgende idrettsanlegg som aktuelle for en status som regionalt idrettsanlegg i Telemark; Idrett Eksisterende eller ønsket regionalt idrettsanlegg i Telemark Håndball Skien Fritidspark, Skien Kampsport Gymnastikk og Turn Kjølnes idrettspark, Porsgrunn Det bør utvikles en basishall for turnidretten i Telemark i Grenland Bordtennis Bandy og Skøyteløp Moflata BTK, Skien/Isolahallen, Notodden Skøytebanen, Skien Fritidspark Ishockey og Curling Langrenn Ishallen, Skien Fritidspark Det bør utvikles et FIS-godkjent langrennsarena på Gaustablikk, Rjukan Skiskyting Alpint og Telemark Gautefall Biathlon, Drangedal Gaustablikk skisenter, Rjukan Hopp Friidrett Tveitanbakken 90m, Notodden/Hukabakken 90m, Høydalsmo Utendørs Kjølnes Idrettspark. Friidrettshall Kjølnes Idrettspark, Porsgrunn 3
Fotball Motorsport Utendørs: Skagerak Arena, Skien, Innendørs: Telemarkshallen, Bø i Telemark Grenland Motorsportssenter, Skien Svømmeidretter Skyting Idrettsbassenget, Skien Fritidspark Lanner, Porsgrunn kommune/flittig, Skien kommune Ryttersport Tennis Vallemyrene Rideanlegg, Porsgrunn Porsgrunn Tennishall, Porsgrunn Golf Grenland og omegn golfklubb, Skien 2.3 Kompetanse Hvorfor er dette en forutsetning for en styrket idrettsanleggssituasjon i Telemark? Idretten, fylkeskommunen og kommunene har et samlet ansvar for utvikling og tilgjengeliggjøring av kompetanse innenfor spillemidler og idrettsanlegg. Vi må sammen hjelpe alle som sitter med planer om å bygge idrettsanlegg for Telemarks befolkning. God hjelp og støtte fører til at flere anlegg kan realiseres, så viktigheten av solid kompetanse på området hos idretten, kommunene og fylkeskommunen kan av den grunn ikke understrekes nok. For å møte Telemarks behov for idrettsanlegg er det viktig med kompetanse innenfor følgende områder; Planarbeid Søknad om spillemidler Kompetanse innen anleggsbygging Drift av anlegg Målsetning For å styrke forutsetningene for den enkelte søker og utbygger av idrettsanlegg skal Telemark idrettskrets initiere til å gjennomføre et kompetanseløft innen anleggsbygging og spillemiddelsøking i Telemark, ved å; Øke antall kompetansetiltak for aktuelle søkere av spillemidler Påvirke kommunene til å prioritere tilstrekkelig tilgang på kompetanse innenfor idrettsanlegg og spillemiddelsøking Sørge for at idrettsrådene og kommunene samarbeider om planarbeid og prioritering av de årlige spillemidlene Ha et tettere samarbeid med fylkeskommunen i utvikling av anleggsfaglig kompetanse og søknadskompetanse på spillemidler i Telemark 4
3. Prioriteringer av de årlige spillemidlene til idrettsanlegg i Telemark Flere titalls millioner i spillemidler tildeles Telemark i spillemidlene fra Norsk Tipping hvert år. Telemark idrettskrets ønsker å legge til grunn følgende prioritering av disse midlene til grunn for sine innspill til fylkeskommunens politiske behandling, slik at idrettsanleggsutviklingen går i en ønsket retning; (Listen er ikke satt opp i prioritert rekkefølge) Hva skal prioriteres/ikke prioriteres? Idrettsanlegg som har interkommunal status prioriteres Idrettsanlegg med regional status i Telemark prioriteres Nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg tillegges ingen ekstra prioritering ved den årlige spillemiddelbehandlingen Hvorfor skal det prioriteres/ikke prioriteres? Det bør være en belønning for planlegging og samarbeid om større kostnadskrevende anlegg på tvers av kommuner i Telemark En regional status for idrettsanlegg i Telemark bør medføre spesifikke fordeler. En av disse er å unngå lange ventetider på spillemidler Disse anleggstypene har allerede en klar fordel gjennom å motta en større andel spillemiddeltilskudd (50%) enn de ordinære anleggene til organisert idrett (33%) Søknadsansiennitet skal ikke ha noe å si for prioritering av søknadene Flerbruks- og kombinasjonsanlegg prioriteres Spillemiddelsøknader fra idrettslag prioriteres Idrettens og kommunens prioriteringer bør komme i første rekke. Idrettsanlegg som imøtekommer behovene til flere idretter er resultater av godt samarbeid og involvering av flere aktører i planleggingen av anlegget. Slike idrettsanlegg er kostnadseffektive og gjør det mulig for mindre idretter å møte sine anleggsbehov, særlig når det kommer til utvikling av flerbrukshaller. Det bør tilstrebes at idrettslag som bygger egne anlegg får så kort ventetid på spillemiddelstilskuddet som mulig. 5
4. Kunnskapsgrunnlag for Idrettens anleggsplan for Telemark 2016-2020 Telemark idrettskrets utarbeidet og vedtok på Idrettskretstinget i 2010 et helhetlig planverktøy for anleggsutviklingen i Telemark. Planen bygde på særidrettenes aktivitetsnivå, anleggsdekning, behov for nyanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. Planen har vært et verktøy for idrettskretsens prioriteringer av de årlige spillemidlene en prioritering som går på tvers av alle idrettene som drives i fylket. Første utgave av planen ble vedtatt på Telemark idrettskrets Ting i 2010 og gjaldt for perioden 2009-2012. Andre utgave av planen ble vedtatt på Telemark idrettskrets Ting i 2012 og gjaldt for perioden 2012-2015. Planen har i begge periodene fungert som grunnlag for Telemark idrettskrets innspill til fylkeskommunens årlige spillemiddelfordeling. Vinteren 2016 ble planen revidert og Idrettens anleggsplan for Telemark 2016-2020 ble vedtatt på Telemark idrettskrets Ting den 21. april 2016. Idrettens anleggsplan for Telemark 2012-2015 er forankret i målsetningene som fremkommer av Telemark idrettskrets handlingsplan for samme periode under målområde anlegg; Hovedmål: Telemark idrettskrets skal arbeide for at idrettens anleggsbehov i fylket tilfredsstilles. Telemark idrettskrets vil: - Initiere til interkommunal anleggsutvikling og samarbeid om større anlegg som Telemark mangler - Arbeide for at fylkeskommunen oppretter et anleggsfond for å forskuttere spillemidler - Øke den anleggsfaglige kompetansen innen idretten og kommunene i fylket Hensikten med Idrettens anleggsplan for Telemark 2012-2015: - Følge opp overordnede planer, strategier og plandokumenter - Synliggjøre behovet for nye anlegg og rehabilitering av større idrettsanlegg og anlegg av regional interesse/karakter (Særkretsenes behov) - Synliggjøre status over eksisterende større idrettsanlegg - Sikre fremtidig areal til idrettsanlegg, vurdert av idretten og sikret i offentlige planer - Nye tilbud, andre løsninger og bedre og mer fremtidsrettede idrettsanlegg - Øke offentlig finansiering av idrettsanlegg - Være et verktøy for idrettskretsens prioriteringer av de årlige spillemidlene til fylket I revideringen av idrettens anleggsplan for Telemark i for perioden 2016-2020 vil målsetningene og hensikten videreføres. Planen skal gi Telemark idrettskrets en forutsigbarhet i arbeidet på idrettsanleggsområdet i fylket. I ny handlingsplan for Telemark idrettskrets 2016-2020 vil innholdet være tydelig forankret. Med bakgrunn i dette kunnskapsgrunnlagets innhold har vi beskrevet en nåsituasjon for idrettsanleggssituasjonen i Telemark. 6
4.1 Nåsituasjon og hovedutfordringer anleggssituasjon Telemark Telemark har en generelt god anleggsdekning sett i forhold til andre sammenliknbare fylker og scorer relativt sett høyt på idrettsanleggsdekning selv i de befolkningstette områdene. Dette er noe Telemark må arbeide for å videreføre fremfor å si oss fornøyde, slik at vi også i årene fremover kan tilby idrettsanlegg for alle telemarkinger. Selv om den generelle anleggsdekningen er god er det kommuner og regioner i fylket som har klare behov for å styrke anleggsdekningen. Telemark har tre tydelige muligheter som ligger som forutsetninger for en videreutvikling av idrettsanleggstilbudet i fylket. Den ene muligheten ligger i å øke andelen offentlig eide idrettsanlegg. Dette fordi vi ser at idrettslagene tar en for stor del av idrettsanleggsutviklingen på sine egne skuldre, noe som tar opp mye ressurser som ellers burde vært rettet inn mot å skape mer aktivitet i anleggene. Den andre muligheten er å dekke behovene som finnes idrettsanlegg av regional betydning i fylket. Gjennom gode verktøy og tydelige prioriteringer kan vi sørge for at behovene blir møtt i større grad enn de gjør i dag. Den tredje muligheten er å sørge for god nok kompetanse om søking av midler og bygging av idrettsanlegg. Økt kompetanse rundt idrettsanleggsutvikling vil kunne føre til en større søknadsmasse totalt sett fra Telemark og bedre kvalitet i de anleggene vi bygger. Gjennom arbeidet med idrettens anleggsplan har TIK god oversikt over eksisterende, planlagte og ønskede anlegg av regional betydning innenfor de fleste særidretter. TIK har arbeidet og arbeider stadig med å synliggjøre behovet for disse idrettsanleggene overfor det offentlige. Vi vil arbeide videre også med å utvikle idrettsanleggskompetansen i Teleidretten og ønsker at det offentlige også følger opp dette i sine forvaltningsorganer. Høringsutkast Telemark Idrettskrets Handlingsplan 2016-2020 «Idrettsanlegg» 4.2 Overordnede planer Idrettspolitisk dokument 2015-2019 og Telemark idrettskrets Handlingsplan 2016-2020 Planens øverst overordnede plan er Idrettspolitisk dokument (IPD) 2015-2019. Ut ifra målsetningene vedtatt på Idrettstinget i 2015 har Telemark idrettskrets ført inn følgende prioriterte målsetninger i sin handlingsplan. Prioriterte mål fra Idrettspolitisk Dokument 2015-2019 er; - Påvirke at fylkeskommunene følger opp og inntar en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg og anlegg av regional verdi - Arbeide for at anleggsenheter med regionale verdi i fylket får en status som også innebærer goder i form av investering- og driftstilskudd - Synliggjøre at bruken av offentlige idrettsanlegg skal være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør få kommunal driftsstøtte - I samarbeid med idrettsrådene sørge for at det, i samarbeidsavtalene med kommunene, sikres at offentlig eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis - Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder 7
- Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte Målsetningene hentet fra IPD er vedtatt i Telemark idrettskrets Handlingsplan 2016-2020 og danner det overordnede grunnlaget for våre målsetninger i Idrettens anleggsplan for samme periode. På den måten bidrar Telemark idrettskrets til måloppnåelsen for Idrettspolitisk Dokument 2015-2019. 5. Resultatvurdering av Idrettens anleggsplan for Telemark 2012-2015 Enkelte hovedutfordringer ble fremhevet ved forrige revidering. Hvordan har vi klart å møte disse i løpet av planperioden? 5.1 Tildeling av de årlige spillemidlene Hovedutfordring Etterslepet på spillemidler var på rundt 110 millioner i Telemark ved planperiodens start. Det var forventet at den nye idrettsmeldingen skulle føre til en større tildeling til idrettsformål nasjonalt. En konkret utfordring for Telemark var også den forholdsmessige lave tildelingsprosenten til fylket ut fra tildelingskriteriene fra Kulturdepartementet (KUD) på de årlige spillemidlene. Hva har skjedd I løpet av perioden har en ny stortingsmelding for idrett blitt vedtatt (Meld. St. 26 (2011 2012). Denne har blant annet bidratt til at andelen av Norsk Tippings overskudd som går til idrett økt fra 45,5% til 64%, noe som ble veldig godt mottatt av idrettsbevegelsen. Samtidig har tilskuddssatsene til mange anleggstyper økt i perioden. Resultatet av dette er en svak redusering av ventetiden på spillemidler. Etterslepet fortsetter med det å være en stor utfordring for utviklingen av idrettsanlegg i Norge. Tildelingskriteriene for KUDs årlige spillemiddelfordeling til fylkene er ikke endret. Telemark ender dermed fortsatt ut med en relativt lav tildelingsprosent ut fra kriteriene. 5.2 Aktivitetsutvikling totalt og innen de ulike særidretter Hovedutfordring: Telemark idrettskrets arbeider for å tilrettelegge for at alle særidretter har mulighet til å skape så mye aktivitet som mulig. Aktivitetsutviklingen ved forrige revidering viste en relativt stabil medlemsmasse, men med svingninger innenfor enkelte særidretter. Hva har skjedd: Vi har lagt frem en status i dette kunnskapsgrunnlaget under beskrivelsen av idrettsaktiviteten i Telemark. 5.3 Behov for nye anlegg Det ble ved forrige revidering foretatt en behovsvurdering idrettsanlegg av regional verdi med bakgrunn i innspillene som kom fra særidrettene. Fotball spilte inn et behov for 19 nye kunstgressbaner. I tillegg var det også et en del søknader om rehabilitering av kunstgressbanene i Telemark. Det er i perioden 2012-2015 bygget og rehabilitert 18 kunstgressbaner i fylket. Vi kan konkludere at anleggsbehovet i perioden er møtt, men det vil fortsatt være trykk på rehabilitering av kunstgressbanene. 8
Friidrettskretsen meldte inn behov om friidrettshall i Telemark, et anlegg som det arbeides med, men som det ikke er kommet på plass noen avgjørelse rundt ennå. Telemark gymnastikk- og turnkrets spilte inn behov om basishall flere steder i Telemark. Det har i perioden ikke kommet inn noen søknader om basishall i fylket, selv om det er ønsket fra flere hold flere steder i Telemark. I Brevik er det prosjektert en mindre basishall, på Notodden er basishall løftet frem som en anleggstype som vil komplettere byggingen av en ny flerbrukshall og det er diskutert i utviklingen av de nye anleggene på Kjølnes. Kampsport meldte inn behov om egne treningsarealer for sine grener, men dette er ikke realisert i løpet av perioden. Det er imidlertid løftet frem som en anleggstype som bør vurderes i tilknytning til planene for Kjølnes Idrettspark. Ski meldte inn behov om rulleskianlegg, plasthoppbakker, snøproduksjon flere steder i fylket samt en langrennsarena med snøproduksjon i Grenland. Helårsanlegg for hopp (4 bakker) er bygget og åpnet på Gulset (Hasselbakkene). Det er jobbet mye med utvikling av langrennsanleggene på Jarseng, Gulset og i Skien Fritidspark. 5.4 Oppgradering/utvikling av enkelte av våre fylkesanlegg/anlegg av regional status Hovedutfordring Idrettsanlegg av regional betydning ble fremhevet som et sentralt satsingsområde i planen. Telemark fylkeskommune har i Strategiplan for idrett og friluftsliv anlegg av regional betydning som et av sine satsingsområder. Hva har skjedd Fylkeskommunen har utarbeidet kriterier for regionale idrettsanlegg i Telemark. Telemark idrettskrets ga innspill til kriteriene i 2013. Det er lagt ned et grunnlag å arbeide videre med for å skape gode forutsetninger for å få på plass flere av denne type anlegg i Telemark, men Telemark idrettskrets mener det fortsatt er en vei å gå før vi kan ha en reell effekt på utviklingen av anlegg av regional betydning i fylket. 5.5 Øke anleggs- og søkerkompetansen innen idrettens organ i fylket Hovedutfordring Lav svarprosent fra særidrettene på høringsrundene ved forrige revidering og en relativt stor andel avslåtte spillemiddelsøknader i fylket kunne tilsi at kompetansen innenfor idrettsanleggsutvikling og spillemiddelsøking var et område for forbedring. Hva har skjedd I løpet av perioden har fylkeskommunen på anbefaling fra Telemark idrettskrets fått på plass en ekstra idrettskonsulent som har styrket tilgangen på kompetanse og ressurser på spillemiddelområdet. Det er fortsatt en vei å gå for å komme på ønsket nivå på dette området på tvers av alle kommunene og i idretten. 5.6 Oppsummering Resultatvurdering basert på evaluering av hovedutfordringene Telemark idrettskrets ønsker å fremheve fylkeskommunens ansettelse av en ekstra fylkesidrettskonsulent som spesielt positivt for kompetanseutviklingen på idrettsanleggsområdet i Telemark og tror dette vil styrke Telemarksidretten over lengre tid. Den generelle kompetansen på området i kommunene og i idretten må vi imidlertid hele tiden arbeide for å opprettholde og utvikle. 9
Vi håper også at økte ressurser på idrettsområdet på regionalt nivå kan bidra til større måloppnåelse av målsetningene i fylkeskommunens strategiplan så vel som Idrettens anleggsplan for Telemark, særlig når det kommer til utvikling av idrettsanlegg som har og kan ha regional betydning. De behov som var listet opp for nye, større anlegg fortsatt ikke realisert, men flere av disse er i planleggingsfasen. Tydelige prioriteringer fra idrettens hold, gode verktøy fra offentlig hold og en kompetanseheving på idrettsområdet vil bidra til at flere slike anlegg blir realisert. 6. Kunnskapsgrunnlagets innhold Telemark idrettskrets har i dette kunnskapsgrunnlaget brukt Norsk Idrettsindeks Resultater for Telemark for å beskrive idrettsnivå, idrettsaktivitet og anleggsdekning for Telemark per 2015. Denne kan leses i kapittel 4 Status for idrettsfylket Telemark. Rapporten er nyttig fordi den går helt ned på detaljnivå på anleggskapasitet for den enkelte idrett og er anbefalt lesning. Den viser blant annet at Telemark ligger 30% over landsgjennomsnittet når det kommer til tilgang på fotballanlegg, og hele 78% over når det gjelder skiidretter. Statistikkene vi har trukket frem er viktig å se som utgangspunkt for hva vi skal satse på av idrettsanlegg i Telemark. Statistikkene gir oss et overordnet bilde på anleggs- og aktivitetssituasjonen i Telemark, men forteller oss ikke hvilke særidretter som har behov for større, kostnadskrevende idrettsanlegg av regional betydning. Vi har av den grunn samlet anleggsbehovene fra alle særidretter per 2016 for å lage oversikt over hvilke anlegg i denne kategorien idretten ønsker å realisere og/eller utvikle i Telemark. Anlegg av regional betydning gjør det mulig for både bredde- og toppidretten å drive spesifikke særidretter innenfor rammer av høy kvalitet i Telemark. I tillegg er de er i stand til å avholde større mesterskap og konkurranser innenfor sin idrett. I kraft av slike kvaliteter bør anleggene være inne til vurdering av særskilte prioriteringer fra det offentlige, både med tanke på investering og drift. For å legge til rette for at vi skal få dette til i Telemark er vi avhengig av samarbeid fra flere ulike aktører som hver for seg stiller med ulike virkemidler. De ulike aktørers bidrag til en større satsing på denne anleggskategorien er beskrevet i kapittel 5 Forutsetninger for realisering av idrettsanlegg av regional betydning i Telemark. Kartleggingen av særidrettenes anleggsbehov danner grunnlaget for Telemark idrettskrets påvirkningsarbeid og prioritering i perioden 2016-2020. Denne kan leses i kapittel 6 Særidretts-, kommune- og idrettsrådsinnspill til Idrettens anleggsplan for Telemark. På tross av en statistisk sett god idrettsanleggssituasjon er det kommet inn mange anleggsbehov og -ønsker i løpet av høringsrunden vi har hatt. Særforbund, -kretser og - regioner, kommuner og idrettsråd som viser hva vi mangler av større anlegg i Telemark. Disse er beskrevet i planens siste del. 10
7. Status for idrettsfylket Telemark Norsk Idrettsindeks 2015 Resultater for Telemark er en rapport som ble levert på bestilling fra Telemark fylkeskommune høsten 2015. Tallene som fremkommer er basert på idrettsregistreringen 2014 og anleggsdata fra anleggsregisteret. Rapportens mål er å finne forholdet mellom idrettsaktiviteten og anleggskapasiteten i Telemark. Den forteller oss hvordan vi ligger an når det gjelder anleggskapasitet i forhold til innbyggertall og antall aktive i forhold til andre sammenlignbare fylker. Den beskriver også idrettsnivået og anleggskapasitet den enkelte kommune. I dette kapittelet legges det frem en kort oversikt over viktige momenter som vi mener betyr mye for å nå idrettens mål med å bygge anlegg. Vi viser til rapporten for fyldigere informasjon og statistikk. 7.1 Idrettsaktiviteten i Telemark Aktivitetsutviklingen basert på NIF s idrettsregistrering i perioden har hatt en liten tilbakegang. Per 2014 var det i fylket 51 241 aktive medlemmer mot 53 657 i 2012. Når det gjelder aktivitetsutvikling innenfor den enkelte særidrett gjøres det normalt en inndeling i de idrettene som ligger på 0-500 medlemmer, 500-1500 medlemmer og 1500 og flere medlemmer. For de idrettene som har mellom 0-500 aktive skiller tennis seg ut med en positiv aktivitetsutvikling de siste 3 årene. Flere andre idretter i denne kategorien markerer seg også positivt, deriblant Amerikanske idretter, bueskyting, dans, dykking, skøyter, triatlon og vektløfting. For de idrettene som ligger på mellom 500 og 1500 aktive skiller orientering seg ut med en økning, mens fleridretter, ridning og svømming har en forholdsmessig stor nedgang i antall aktive i perioden. For de idrettene som har 1500 eller flere medlemmer skiller sykkel seg ut med positiv utvikling, mens golf, gymnastikk og turn og ski markerer seg med en gradvis negativ utvikling. Ifølge Norsk Idrettsindeks er telemarkingene mindre aktive i organisert idrett enn det tilfellet er for sammenlignbare fylker. Rapporten tar utgangspunkt i antall registrerte idrettsutøvere satt opp imot antall innbyggere i fylket, og kaller dette aktivitetsandelen. Det må legges til at denne andelen ikke tar hensyn til dobbeltmedlemskap i idretten, altså hvor mange av disse som har to eller flere medlemskap. Allikevel beskriver statistikken aktivitetsnivået i Telemark sammenlignet med andre fylker på en god måte fordi det er målt på samme måte alle steder. Figur 1 viser at aktivitetsandelen i Telemark er på 26%. Det er 15 % lavere enn landsgjennomsnittet og lavest blant de fylkene vi kan 11
sammenligne oss med. I idretten deler man ofte opp i aktivitetsgrupper fra 6-12 år og 13-19 år. Vi kan se at Telemark har en aktivitetsandel på 98 % i alderen 6-12 år og 56 % i alderen 13-19 år. Igjen er disse tallene lite presise, eksempelvis er det ofte doble eller triple medlemskap blant 6-12åringene. Allikevel er det sammenlignbart med andre fylker, og vi ser dessverre at vi ligger henholdsvis 14% og 15% lavere i disse to gruppene enn landet for øvrig gjør. Figur 2 viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune både når det gjelder den totale aktiviteten, men også i de to utvalgte aldersgruppene. Et interessant moment er hvilke kommuner som klarer å holde på utøverne sine når de kommer opp i tenårene. Særlig Kviteseid, Kragerø, Bø og Fyresdal er flinke til å holde på antall aktive. Flere kommuner mer enn halverer sin aktivitetsandel i overgangen fra 6-12 år til 13-19 år. Dette må selvsagt ses i sammenheng med flyttemønstre i fylket, men kan også gi en god pekepinn på i hvilken grad utøvere fortsetter i idretten inn i ungdomstiden sin. Det er imidlertid fortsatt rom for en generell forbedring av aktivitetsandelen siden vi som tidligere nevnt ligger 15 % under landsgjennomsnittet. Statistikkene viser også at pila peker feil vei når det kommer til aktivitetsutviklingen. Aktivitetsandelen er gått ned med 6 % i perioden fra 2006 til 2014 i Telemark, mens landsgjennomsnittet viser en svak oppgang på 2 12
%. Dette forteller oss at vi har en jobb å gjøre for å aktivisere flere av innbyggerne våre i Telemark hvis vi ikke skal bli hengende etter landet for øvrig. Figur 3 viser hvilke idretter vi driver med i Telemark. Hvor er det vi henger etter helt spesifikt og som gjør at aktivitetsandelen er lavere enn i landet for øvrig? Er det aktiviteter som har et klart potensiale for å øke antall aktive? Svaret får du av figur 3, som er en aktivitetsprofil for hele fylket når det gjelder andel aktive per idrett. Her kan vi tydelig se hvilke idretter som kjennetegner aktiviteten i Telemark. I forhold til landsgjennomsnittet er motorsport, luftsport og orientering de eneste som ligger over, mens de fleste idretter ligger bak landsgjennomsnittet. Flere av de store idrettene, eksempelvis fotball, turn, ski og sykkel er ganske likt som landsgjennomsnittet, mens vi har en vei å gå når det gjelder annen ballsport, kampsport, svømming, friidrett og skøyter. Dette er store idretter på landsbasis der vi i Telemark tilsynelatende ikke henger med aktivitetsmessig. Figur 4 viser hvilke idretter de i alderen 6-12 år driver med. Her ser vi rett og slett hvilke idretter vi rekrutterer inn våre ferskeste medlemmer og hvilke vi ikke rekrutterer til i nevneverdig grad. Vi understreker at dette er i forhold til landsgjennomsnittet, altså hvilke idretter vi er flinkere til å rekruttere til i Telemark kontra resten av landet. Orientering og motorsport er suverent best i klassen, mens vi ser negative utslag i flere av de samme idrettene som nevnt ovenfor. 13
Nåsituasjonen for idrettsaktiviteten i Telemark er at vi har færre aktive enn de fylkene vi kan sammenlikne oss med og også i forhold til landsgjennomsnittet. For å drive aktivitet trenger man anlegg. Norsk idrettsindeks for Telemark beskriver i hvilken grad telemarkingene har tilgang på idrettsanlegg. 7.2 Idrettsanleggssituasjonen i Telemark Før vi går inn på en beskrivelse av idrettsanleggssituasjonen i Telemark må det nevnes at det er en viss svakhet i dokumentasjonsgrunnlaget som ligger til grunn for beregningene. All anleggsdata er hentet fra idrettsanleggsregisteret, et register som dessverre har store feilmarginer i sitt innhold. Ansvaret for den kontinuerlige oppdateringen av dette registeret ligger hos kommunene. Norsk idrettsindeks sier ikke noe om tilstanden anleggene er i eller behovet for rehabilitering. Figur 5 viser idrettsanleggssituasjonen vår satt opp imot fylker som vi kan sammenligne oss med, og mot landsgjennomsnittet for øvrig. Antall anleggspoeng per innbygger i Telemark er 28 % bedre enn landsgjennomsnittet. Det må understrekes at Telemarks geografi også slår inn på tilgangen på idrettsanleggene rundt om i fylket. Sentraliserte kommuner vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha en tilfredsstillende anleggssituasjon der de befinner seg lokalt. Dette er viktige momenter å ha i bakhodet når man skal lese disse statistikkene. Idrettsanleggsdekningen i Norsk Idrettsindeks for Telemark er beregnet med bakgrunn i anleggspoeng gitt til den enkelte anleggstypen. Eksempelvis er flerbrukshaller i full skala gitt 160 anleggspoeng, mens en grusbane for fotball er gitt 15 anleggspoeng. Dette er et bilde på hvor stort aktivitetspotensialet er i den enkelte anleggstypen og er ment å gi en mest mulig realistisk gjengivelse for hvor mye aktivitet det er mulig å drive i Telemark, og i den enkelte kommune. Figur 6 viser anleggspoeng per 1000 innbyggere for hver enkelt kommune i Telemark. Ikke overraskende finner vi dårligst tilgang på idrettsanlegg i de befolkningstette kommunene. Ser vi på anleggspoengene satt opp i forhold til vårt relativt lave antall aktive idrettsutøvere i fylket, er vi totalt sett bra dekket opp og hele 51 % over landsgjennomsnittet. Dette forteller oss at vi har en stor oppgave i å fylle våre eksisterende idrettsanlegg med aktivitet og at rehabilitering av anleggene for å holde disse i stand er like viktig som å bygge nye. 14
Figur 7 viser anleggspoeng per aktive for kommunene. Det er en beskrivelse av aktivitet kontra tilgjengelighet på idrettsanlegg. Denne må ses i sammenheng med figur 2, som beskriver aktivitetsandelen i den enkelte kommune. Jo færre aktive i den enkelte kommune, jo større er tilgjengeligheten på idrettsanleggene. Enkelte kommuner har en meget høy aktivitetsandel, eksempelvis Tokke (55%) og Nome (37%), men ikke tilsvarende anleggsdekning. Dette sier oss at det er behov for å bedre anleggsdekningen i disse kommunene. I andre kommuner er det tilsvarende lav aktivitetsandel, eksempelvis i Seljord (16%) og Bø (23%) er anleggsdekningen tilsynelatende mer enn tilstrekkelig for å dekke inn behovet. Disse tallene er interessante å gå inn på og sammenlikne for den enkelte kommune og idrettsråd. De gir et bilde på om anleggsdekningen er tilstrekkelig eller ei, men det er viktig å understreke at andre forhold som anleggets tilstand, flyttemønstre, turisme og midlertidig boende (studenter) kan spille inn på bruken av idrettsanleggene. Når det kommer til eierskap av idrettsanleggene ligger Telemark langt over landsgjennomsnittet når man ser på andel idrettslagseide anlegg. Idretten eier i Telemark 38% av anleggene, mens landsgjennomsnittet ligger på 27% idrettslig eierskap. Dette er tall som skiller seg fra sammenliknbare fylker også. 7.3 Oppsummering Status for idrettsfylket Telemark Norsk Idrettsindeks Resultater for Telemark gir et totalbilde av anleggssituasjonen i Telemark. Den viser at vi skal være godt fornøyde sammenlignet med andre fylker og landsgjennomsnittet. Den gode anleggsdekningen må derimot ikke brukes som et argument mot å bygge, rehabilitere og utvikle flere idrettsanlegg i fylket vårt, heller bør vi fokusere på å fortsette det gode arbeidet som legges ned i idretten og i kommunene. De befolkningstette kommunene i Telemark opplever det største presset på sine anlegg og kan ikke skilte med like god anleggsdekning som flere av kommunene i fylkets midtre og vestre regioner. Det ligger en stor utfordring i å håndtere den store andelen av idrettslig eierskap av idrettsanleggene. Vi bør i kommende periode fokusere nærmere på hvordan vi i større grad kan satse på offentlig eide idrettsanlegg slik at idretten får mulighet til å tilrettelegge for aktivitet, og ikke bruke sine frivillige ressurser på å bygge anlegg. 15
Vi understreker at statistikkene ikke gir et helhetlig bilde av særidrettenes enkeltbehov. Det er fremdeles spesifikke anlegg som mangler helt eller delvis i kommunene/regionene. I den sammenheng viser vi til innhentingen av ønsker og behov fra særkretser og særforbund som fremkommer av kapittel 6 i dette dokumentet. 8. Videreutvikling av idrettsanleggstilbudet i Telemark Status og muligheter Hva skal til for at vi kan videreutvikle idrettsanleggssituasjonen i Telemark de kommende årene? På bakgrunn av innspillene som har kommet inn i denne revideringen, resultatvurdering av forrige plan og statistikkene som beskriver idretten og anleggssituasjonen i Telemark vil vi beskrive tre spesifikke muligheter vi har for å videre forbedre idrettsanleggssituasjonen: 8.1 Et økt offentlig ansvar for bygging og drift av idrettsanlegg vil skape et anleggsløft og sørge for at idrettslagene frigjør ressurser til å drive mer med aktivitetsutvikling. Kommunen er den største økonomiske bidragsyteren til realisering av idrettsanlegg i Norge og den aktøren som eier flest idrettsanlegg. Mange kommuner bygger anleggene selv, mens andre gir investeringstilskudd til idrettslag får et anlegg skal bygges. Ser vi på den høye andelen idrettslig eierskap av idrettsanleggene i Telemark tyder dette på mindre vilje til investering i vårt fylke enn andre steder. Norsk idrettsindeks forteller oss at kommunene i Telemark eier 43% av idrettsanleggene basert på anleggspoeng, mens landsgjennomsnittet er på 52%. Idretten eier 38% av anleggene, mot 27% på landsbasis. Mange idrettslag i Telemark bygger, eier og drifter altså idrettsanleggene sine selv. Det krever mye av idrettslagets økonomiske og menneskelige ressurser, ressurser som ellers kunne blitt satt sterkere inn på å skape aktivitet i anlegget. Basert på antall søknader de siste årene og eierskap i idrettsanlegg bidrar idretten sterkt til idrettsanleggsbyggingen i Telemark. I 2015 mottok det offentlige kun 33% av den totale tildelingen av spillemidler i Telemark. I årene 2011, 2012 og 2013 lå denne andelen på over 50%. Dette er en trend som bør arbeides for å snus. Særlig gjelder dette de større anleggene av regional betydning, anlegg som idrettslag ikke bør ta ansvar for. Selv om ventetiden på spillemidler har gått ned i løpet av forrige planperiode er det fortsatt en stor belastning for idretten å investere i egne idrettsanlegg. Å betale renter på lån over flere år går ut over økonomien i klubben, noe som igjen fører til en mer usikker drift av idrettslaget. Kommunene har mulighet til å imøtekomme denne utfordringen ved å forskuttere spillemiddelutlegget til idretten der kommunene ikke bygger selv. Kommunenes vilje til å investere i og eie idrettsanlegg er kanskje det aller viktigste momentet for realisering av anlegg i Norge. En større andel offentlig eide idrettsanlegg bør dermed være en av hovedutfordringene vi skal jobbe med de kommende årene. 8.2 Regionale anlegg. Realisering av større trenings- og konkurranseanlegg vil føre til bedre treningsfasiliteter for spesifikke særidretter og sørge for at Telemark har mulighet til å trekke til seg flere større idrettsarrangement og -mesterskap. 16
Å realisere større trenings- og konkurranseanlegg av regional betydning i Telemark er noe det er blitt tatt grep om i forrige planperiode både fra fylkeskommunen og idrettens side. Fylkeskommunen baserer sitt arbeid innenfor idrettsområdet med utgangspunkt i Strategi for idrett og friluftsliv i Telemark, en regional plan skal fungere som et styringsverktøy for idrettsanleggsutviklingen i fylket. Det ble som resultat av denne planen i 2013 utarbeidet og vedtatt kriterier for en status for regionale idrettsanlegg i Telemark. Det er imidlertid svært få anlegg som er aktuelle til å bli tildelt denne statusen. Kriteriene er følgende; - Anlegget må tilfredsstille kravene knyttet til spillemiddelordningen - Anlegget må være forankret i den enkelte særidretts planer og i Idrettens anleggsplan for Telemark. Det må ha funksjoner som gjør at det respektive særforbund kan gi nødvendig dokumentasjon/sertifikat på at anlegget tilfredsstiller krav til å arrangere NM. Det må ha gode fasiliteter for utøvere, støtteapparat, arrangørstab, publikum og presse. - Idretten skal være primærbruker, men det er ønskelig at det er sambruk med andre aktører innenfor det offentlige og private. - Anlegget vil for de fleste idretter være et stort, kostnadskrevende anlegg i forhold til prosjektering, bygging og drift. Anleggskapasiteten skal dekke en regional funksjon. Det vil si at anlegget må ha en bruksverdi utover den kommunen anlegget ligger i. - Anlegget skal være interkommunalt. Det vil si at det skal foreligge et forpliktende samarbeid mellom to eller flere kommuner i forhold til investering og drift av anlegget. - I forbindelse med revidering av fylkeskommunen sin Strategiplan for idrett og friluftsliv skal man gjennomgå og bestemme hvilke idrettsanlegg som skal ha regional status. Telemark idrettskrets støtter tanken og arbeidet med status for regionale idrettsanlegg i Telemark og stiller seg bak de aller fleste kriteriene som er vedtatt. Utfordringen ligger i noen få, men viktige momenter. Blant annet foreligger ingen konkrete fordeler knyttet til en slik regional status utover å bli prioritert ved den årlige spillemiddelfordelingen. Andre fylker som har vedtatt slike kriterier, deriblant Rogaland og Nord-Trøndelag, har avsatte midler til anleggene som faller innenfor deres vedtatte kriterier. Gjennom en slik belønningsordning ville det være mye enklere å arbeide for realisering av spesifikke regionale idrettsanlegg i Telemark. Telemark idrettskrets understreker dette i sin uttalelse i 2013; «Fylkeskommunen bør ha som et fremtidig mål at «Regionale anlegg» skal kunne understøttes med ressurser/tilskudd til prosjektering, byggekostnader, videreutvikling og årlig driftsstøtte.» Telemark idrettskrets ønsker med grunnlag i Idrettens anleggsplan for Telemark å arbeide for at kriteriene endres til beste for utviklingen av idrettsanlegg av regional betydning i Telemark slik at det kommer på plass konkrete fordeler ved å strekke seg etter statusen som regionalt idrettsanlegg i Telemark. Anleggsplanen skal også synliggjøre idrettens behov for denne type anlegg på tvers av alle særidretter som drives i fylket. Det finnes også andre virkemidler som kan bidra til en hensiktsmessig utvikling av idrettsanlegg av regional betydning i Telemark. Kulturdepartementet, gjennom spillemiddelordningen, deler ut status som interkommunalt anlegg til kostnadskrevende anlegg dersom de planlegges på tvers av kommunegrensene. Kommunene som største 17
økonomiske bidragsyter til bygging av idrettsanlegg bør nyttiggjøre seg av disse mulighetene for å ha større mulighet til å realisere sine større idrettsanleggsprosjekter. Spillemiddelordningen har i tillegg ekstrabevilgninger til spesielt kostnadskrevende anleggstyper som er prioriterte innenfor spesifikke tidsperioder. I perioden 2014-2017 er totalt 160 millioner avsatt til følgende anleggstyper (innstilt av idrettsstyret); Rulleskiløyper, kampsportanlegg, turnanlegg, svømmeanlegg og isanlegg. Fordelingen til det spesifikke anlegg gjøres av kulturdepartementet på innstilling fra særforbundene. Telemark har ikke hatt noen anlegg som har fått innspill i forrige planperiode, og må arbeide for å spille inn aktuelle anlegg til aktuelle særforbund så tidlig som mulig. Ved å tilrettelegge våre egne virkemidler mest mulig hensiktsmessig og gjennom god utnyttelse av spillemiddelordningens virkemidler kan vi legge til rette for at de større anleggene av regional betydning får en bedre sjanse for å bli realisert. Vi har muligheten i Telemark, det handler bare om å gripe de mulighetene som finnes. 8.3 Kompetanse. Et kompetanseløft innenfor planarbeid, søknad om spillemidler, kompetanse innen anleggsbygging og på drift av anlegg vil øke sannsynligheten for at planlagte og ønskede idrettsanlegg blir realisert. Det å bygge idrettsanlegg og å søke spillemidler krever en spesifikk kompetanse. For å sikre at anleggene blir bygget etter gode idrettslige standarder og at spillemiddelsøknader kommer på plass i tide er vi nødt til å legge til rette for at den enkelte bygger og søker har denne kompetansen tilgjengelig. Spillemidlene er statens bidrag til idrettsanleggsbygging og fordeles hvert år ut fra overskuddet til Norsk Tipping. Spillemiddelordningen er en søknadsbasert ordning. Dermed er det viktig at søkere som har planer om å søke spillemidler får levert og godkjent sine søknader så tidlig som mulig. På den måten vil Telemarks totale søknadssum bli så høy som mulig hvert år. Særlig gjelder dette de store anleggene med høye søknadssummer. Det er kun søknader som er i formell orden som spiller inn på Telemarks totale søknadssum. Fylkeskommunen forvalter spillemiddelordningen og har et overordnet ansvar for å bidra til en god idrettsanleggsutvikling i fylket. Først og fremst handler dette ansvaret om å saksbehandle og prioritere spillemiddelsøknadene som leveres i januar hvert år. Fylkeskommunens ansattressurser har mye å si for oppfølgingen av den enkelte kommunes og idrettens søknader, noe som igjen tilsier flere godkjente spillemiddelsøknader fra Telemark. Kommunenes kompetanse på idrettsområdet er også en særdeles viktig faktor for realisering av idrettsanlegg. De fleste kommuner har egne idretts- eller kulturkonsulenter som arbeider med spillemiddelsøknader og idrettsanlegg. Kommuner som mangler ansatte på idrettsområdet gjør forholdene vanskelig for potensielle søkere av spillemidler. Manglene kommunale ansattressurser fører i tillegg til manglende oppdatering av idrettsanleggsregisteret, der kommunen har ansvar for å oppdatere årlig. Idretten, fylkeskommunen og kommunene har et samlet ansvar for tilgjengeliggjøring av kompetanse innenfor spillemidler og idrettsanleggsutvikling. Vi må sammen hjelpe alle som sitter med planer om å bygge idrettsanlegg for Telemarks befolkning. Desto mer hjelp og støtte som er tilgjengelig, desto flere anlegg kan realiseres. Viktigheten av solid kompetanse 18
på området hos idretten, kommunene og fylkeskommunen kan av den grunn ikke understrekes nok. 8.4 Oppsummering Status og muligheter for videreutvikling av idrettsanleggstilbudet i Telemark. Idrettsanleggssituasjonen i Telemark er god. Det forteller statistikken og mange av innspillene fra kommuner, idrettsråd og særidretter oss. For å planlegge fremover er det viktig å erkjenne hvor man er. Selv om vi erkjenner at situasjonen er god er det derimot ingen grunn til ikke å tenke videreutvikling. Idrettens anleggsplan for Telemark vil ta utgangspunkt i de mulighetene vi har skissert i dette kapittelet. Vi har gjort opp status og ser hva vi kan bli bedre på; Offentlig ansvar for idrettsanlegg, regionale idrettsanlegg og kompetanse på idrettsanlegg. 9. Innspill fra særidretter, kommuner og idrettsråd For å danne grunnlaget for en idrettens anleggsplan for Telemark er idrettskretsen som initiativtaker avhengig av å få særidrettenes og de lokale innspill til konkret idrettsanleggsutvikling. I tillegg til de tørre fakta må vi se på særidrettenes, idrettsrådenes og kommunenes oppfatning av dagens idrettsanleggssituasjon i fylket. Det er de som er nærmest idretten hver dag og som har planer for utvikling av den enkelte særidrett. I november 2015 ble det derfor sendt ut en questback til alle idrettsråd, kommuner, særkretser og særforbund for å få konkrete innspill på status og planer for idretten i Telemark. 9.1 Innspill fra kommuner, idrettsråd og særidretter Innspillene fra kommuner, idrettsråd og særforbund er her forsøkt sammenstilt ut i fra hvilke hovedutfordringer vi har gitt i questbackene. Det er også hentet ut informasjon fra de eksisterende kommunedelplanene for idrett og fysisk aktivitet. La oss starte med det mest sentrale for denne planen. Hva er status for de større anleggene av regional betydning innenfor den enkelte særidrett i Telemark? Vi har tidligere sett at Telemark ligger godt an statistisk sett, men dette gir ikke det hele og fulle bildet på anleggssituasjonen for den enkelte særidrett. Av den grunn er det viktig å vise frem særidrettenes, kommunenes og idrettsrådenes innspill til hva de mener er viktig for å styrke anleggssituasjonen og bredden. Hallidretter Håndball Status Håndballforbundet opererer med en beregning av behov for spilleflater for håndball. Denne sier det bør være en spilleflate per 5000 innbyggere. Denne beregningen er overført til å matche innbyggertallet i hver kommune i Telemark og resultatet er at det er behov for 10 spilleflater i fylket ut over det som finnes i dag. Særlig gjelder dette for kommuner med få innbyggere, der noe vil være dekt inn gjennom sambruk med andre kommuner. Det regionale anlegget for telemarkshåndballen er Skienshallen i Skien Fritidspark, et anlegg som kan huse håndball på høyt nivå med god tilskuerkapasitet. 19
Planer Det foreligger planer for 2 nye spilleflater i forbindelse med ny dobbel flebrukshall på Kjølnes i Porsgrunn kommune. Nye haller med spilleflater er også under planlegging i Brevik, Fyresdal, Rjukan og Skien. Det er også fremlagt ønsker på Notodden for å bygge ut den nåværende hallen på Sætre til å bli en fullverdig storhall. Det er særdeles viktig at alle nye flater tilfredsstiller de kravene som er satt av Håndballforbundet til å drive organisert aktivitet. Volleyball Status Volleyballidretten benytter hovedsakelig av idrettshallene for sin aktivitet. Volleyballforbundets sier seg fornøyde med anlegg for innendørs volleyball, men har innspill til planlegging sandvolleyballbaner, som de ikke ønsker skal bli kategorisert som nærmiljøanlegg fordi det hindrer organisert aktivitet å bruke banene til bestemte tider. For å utvikle den organiserte sandvolleyballen bør egne anlegg bygges for denne grenen. Planer Se planer for håndball. Kampsport Status Kampsporten i Telemark har få egne anlegg og ingen anlegg som kan kategoriseres som hverken store eller regionale. Kampsportforbundet nevner at det har vært diskusjoner om et eget kampsportsenter på Kjølnes, men dette er foreløpig uavklart. Planer Det foreligger ingen planer om utbygging av større kampsportanlegg i Telemark utenom det uavklarte ønsket som et kampsportsenter på Kjølnes i Porsgrunn. Kampsportforbundet jobber med en større kartlegging av anleggssituasjonen og behovet og oppfordrer idretten til å vurdere kampsportanlegg i tilknytning idrettshaller som er under planlegging. Gymnastikk og Turn Status Norges Gymnastikk- og Turnforbund har som overordnet mål at alle lag skal ha tilgang til hall og utstyr som er tilrettelagt til de aktivitetene som laget organiserer eller ønsker å legge til rette for. Basishallkonseptet er helt sentral i denne strategien, et type anlegg som fortsatt ikke er bygd i Telemark. Forbundet etterlyser 4 basishaller i fylket. Telemark Gymnastikk- og Turnkrets ønsker først og fremst et regionalt anlegg som alle lag i fylket kan bruke i form av en basishall i Grenland. De ønsker også en styrking av anleggssituasjonen lokalt sett. Turnidretten i Telemark får ikke utviklet seg uten å ha egne idrettsanlegg. Planer Det er blitt belyst muligheter for basishaller både på Kjølnes, i Brevik, i tilknytning til utbygging av Skagerak Arena, på Gvarv og på Notodden. Flere av disse bør komme på plass i løpet av kommende planperiode og spilles inn til Norges Gymnastikkog turnforbund til vurdering av ekstra spillemiddelbevilgning over anleggspolitisk program. Bordtennis Status Bordtennismiljøene i Telemark er sentrert i Notodden og Skien. Det tilhører sjeldenhetene at det blir bygget egne bordtennishaller, men dette er til en viss grad gjort på Notodden, der det avholdes større cuper og mesterskap. Planer Moflata BTK har fått kommunal godkjenning om å bygge bordtennishall i tilknytning til misjonskirken. Bordtennisforbundets mål er å fokusere på flere aktiviteter i alle hallprosjekter slik at mindre arealkrevende idretter som bordtennis kan tilrettelegges for i 20