Kunnskapsgrunnlag. for Idrettens anleggsplan for Telemark

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag for Idrettens anleggsplan for Telemark

2 1. Bakgrunn for planen Telemark idrettskrets utarbeidet og vedtok på Idrettskretstinget i 2010 et helhetlig planverktøy for anleggsutviklingen i Telemark. Planen bygde på særidrettenes aktivitetsnivå, anleggsdekning, behov for nyanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. Planen har vært et verktøy for idrettskretsens prioriteringer av de årlige spillemidlene en prioritering som går på tvers av alle idrettene som drives i fylket. Første utgave av planen ble vedtatt på Telemark idrettskrets Ting i 2010 og gjaldt for perioden Andre utgave av planen ble vedtatt på Telemark idrettskrets Ting i 2012 og gjaldt for perioden Planen har i begge periodene fungert som grunnlag for Telemark idrettskrets innspill til fylkeskommunens årlige spillemiddelfordeling. På Telemark idrettskrets Ting i 2016 vil en revidering av forrige plan vedtas. Dokumentet du nå leser er et kunnskapsgrunnlag til denne revideringen. Idrettens anleggsplan for Telemark er forankret i målsetningene som fremkommer av Telemark idrettskrets handlingsplan for samme periode under målområde anlegg; Hovedmål: Telemark idrettskrets skal arbeide for at idrettens anleggsbehov i fylket tilfredsstilles. Telemark idrettskrets vil: - Initiere til interkommunal anleggsutvikling og samarbeid om større anlegg som Telemark mangler - Arbeide for at fylkeskommunen oppretter et anleggsfond for å forskuttere spillemidler - Øke den anleggsfaglige kompetansen innen idretten og kommunene i fylket Hensikten med Idrettens anleggsplan for Telemark ble synliggjort og følges opp av denne revideringen. Hensikten er: - Følge opp overordnede planer, strategier og plandokumenter - Synliggjøre behovet for nye anlegg og rehabilitering av større idrettsanlegg og anlegg av regional interesse/karakter (Særkretsenes behov) - Synliggjøre status over eksisterende større idrettsanlegg - Sikre fremtidig areal til idrettsanlegg, vurdert av idretten og sikret i offentlige planer - Nye tilbud, andre løsninger og bedre og mer fremtidsrettede idrettsanlegg - Øke offentlig finansiering av idrettsanlegg - Være et verktøy for idrettskretsens prioriteringer av de årlige spillemidlene til fylket I revideringen av idrettens anleggsplan for Telemark i for perioden vil målsetningene og hensikten videreføres. Planen skal gi Telemark idrettskrets en forutsigbarhet i arbeidet på idrettsanleggsområdet i fylket. I ny handlingsplan for Telemark idrettskrets vil innholdet være tydelig forankret. Med bakgrunn i dette kunnskapsgrunnlagets innhold har vi beskrevet en nåsituasjon for idrettsanleggssituasjonen i Telemark. 1.1 Nåsituasjon teleidretten «Telemark har en generelt god anleggsdekning sett i forhold til andre fylker og scorer høyt på idrettsanleggsdekning selv i de befolkningstette områdene. Dette er noe vi må arbeide for å videreføre fremfor å si oss fornøyde, slik at vi sikrer en enda bedre tilgjengelighet til idrettsanlegg for alle. Samtidig vil det isolert være enkelte kommuner i fylket som har mangel og et reelt behov for å styrke anleggsdekningen.

3 Selv om den generelle situasjonen er god, har vi en spesifikk utfordring med å dekke behovene for større, regionale anlegg i fylket, noe både TIK og Telemark fylkeskommune har arbeidet med gjennom henholdsvis Idrettens anleggsplan for Telemark og Strategi for idrett og friluftsliv i Telemark. Gjennom arbeidet med idrettens anleggsplan har TIK god oversikt over eksisterende, planlagte og ønskede anlegg av regional betydning innenfor de fleste særidretter. TIK har arbeidet og arbeider stadig med å synliggjøre behovet for disse idrettsanleggene overfor det offentlige. TFK har som resultat av det blant annet vedtatt forankring i idrettens anleggsplan som en forutsetning for å kunne tildele et anlegg regional status. TIK arbeider kontinuerlig med å synliggjøre behovet for denne type anlegg slik at det vil være mulig å dra noen fordeler av å bli tildelt regional status, for at flere idretter i Telemark skal få minimum ett anlegg av høy kvalitet og kapasitet og slik at Telemark kan være i stand til å påta seg større mesterskap/konkurranser innenfor mange idretter.» Høringsutkast Telemark Idrettskrets Handlingsplan «Idrettsanlegg» 1.2 Foreslåtte prioriterte mål i perioden : - Påvirke at fylkeskommunene følger opp og inntar en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg og anlegg av regional verdi - Arbeide for at anleggsenheter med regionale verdi i fylket får en status som også innebærer goder i form av investering- og driftstilskudd - Synliggjøre at bruken av offentlige idrettsanlegg skal være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør få kommunal driftsstøtte - I samarbeid med idrettsrådene sørge for at det, i samarbeidsavtalene med kommunene, sikres at offentlig eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis - Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder - Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte Idrettskretsens rolle er å være idrettspolitisk pådriver, koordinator og veileder for å synliggjøre og støtte anleggsutvikling og planer av regional interesse. 2. Resultatvurdering Idrettens anleggsplan for Telemark Det ble for planperioden listet opp en del hovedutfordringer. Hva har vi oppnådd i løpet av planperioden? 2.1 Tildeling av de årlige spillemidlene Hovedutfordringen omhandlet det store etterslepet på spillemidler på rundt 110 millioner i Telemark og den forholdsmessige lave tildelingsprosenten til fylket. Det var forventet at den nye idrettsmeldingen skulle ta opp disse momentene. I løpet av perioden har en ny stortingsmelding for idrett blitt vedtatt (Meld. St. 26 ( ). Denne har blant annet bidratt til at andelen av Norsk Tippings overskudd som går til idrett økt fra 45,5% til 64%. I tillegg har satsene økt til det enkelte anlegg. Resultatet av dette er en liten redusering av ventetiden for å oppnå tilskudd, men det er fortsatt ikke nok spillemidler til å dekke inn etterslepet. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsene når det gjelder anlegg som idretten mener

4 bør finansieres over offentlige budsjetter utenom spillemidlene, eksempelvis svømmeanlegg og flerbrukshaller som fungerer som rene skoleanlegg. 2.2 Aktivitetsutvikling totalt og innen de ulike særidretter En av hovedutfordringene til Telemark idrettskrets er å bidra til å tilrettelegge for at alle særidretter har mulighet til å skape så mye aktivitet som mulig. Aktivitetsutviklingen ved forrige revidering viste en relativt stabil medlemsmasse, men med svingninger innenfor enkelte særidretter. Vi har lagt frem en status i dette kunnskapsgrunnlaget under beskrivelsen av idrettsaktiviteten i Telemark, pkt Behov for nye anlegg Det ble ved forrige revidering foretatt en behovsvurdering idrettsanlegg av regional verdi med bakgrunn i innspillene som kom fra særidrettene. Fotball spilte inn et behov for 19 nye kunstgressbaner. I tillegg var det også et en del søknader om rehabilitering av kunstgressbanene i Telemark. Det er i perioden bygget og rehabilitert 18 kunstgressbaner i fylket. Vi kan konkludere at anleggsbehovet i perioden er møtt, men det vil fortsatt være trykk på rehabilitering av kunstgressbanene. Friidrettskretsen meldte inn behov om friidrettshall i Telemark, et anlegg som det arbeides med, men som det ikke er kommet på plass noen avgjørelse rundt ennå. Telemark gymnastikk- og turnkrets spilte inn behov om basishall flere steder i Telemark. Det har i perioden ikke kommet inn noen søknader om basishall i fylket, selv om det er ønsket fra flere hold flere steder i Telemark. I Brevik er det prosjektert en mindre basishall, på Notodden er basishall løftet frem som en anleggstype som vil komplettere byggingen av en ny flerbrukshall og det er diskutert i utviklingen av de nye anleggene på Kjølnes. Kampsport meldte inn behov om egne treningsarealer for sine grener, men dette er ikke realisert i løpet av perioden. Det er imidlertid løftet frem som en anleggstype som bør vurderes i tilknytning til planene for Kjølnes Idrettspark. Ski meldte inn behov om rulleskianlegg, plasthoppbakker, snøproduksjon flere steder i fylket samt en langrennsarena med snøproduksjon i Grenland. Helårsanlegg for hopp (4 bakker) er bygget og åpnet på Gulset (Hasselbakkene). Det er jobbet mye med utvikling av langrennsanleggene på Jarseng, Gulset og i Skien Fritidspark. 2.4 Oppgradering/utvikling av enkelte av våre fylkesanlegg/anlegg av regional status Idrettsanlegg av regional betydning ble fremhevet som et sentralt satsingsområde i planen. Telemark fylkeskommune har i Strategiplan for idrett og friluftsliv anlegg av regional betydning som et av sine satsingsområder. Fylkeskommunen har utarbeidet kriterier for regionale idrettsanlegg i Telemark. Telemark idrettskrets ga innspill til kriteriene i Det er lagt ned et grunnlag å arbeide videre med for å skape gode forutsetninger for å få på plass flere av denne type anlegg i Telemark, men Telemark idrettskrets mener det fortsatt er en vei å gå før en offisiell status kan ha en reell effekt på utviklingen av anlegg av regional betydning i fylket. 2.5 Øke anleggs- og søkerkompetansen innen idrettens organ i fylket Lav svarprosent fra særidrettene på høringsrundene ved forrige revidering og en relativt stor andel avslåtte spillemiddelsøknader i fylket kunne tilsi at kompetansen innenfor idrettsanleggsutvikling og spillemiddelsøking var et område for forbedring. I løpet av perioden har fylkeskommunen på

5 anbefaling fra Telemark idrettskrets fått på plass en ekstra idrettskonsulent som har styrket tilgangen på kompetanse og ressurser på spillemiddelområdet. Det er fortsatt en vei å gå for å komme på ønsket nivå på dette området både innen idretten og hos kommunene. 2.6 Oppsummering Resultatvurdering basert på evaluering av hovedutfordringene Spillemiddelsøkerne i Telemark har generelt sett kortere ventetid per 2016 enn tilfellet var i starten av forrige planperiode. Idrettsmeldingen er fulgt opp med konkrete tiltak som har kortet ned ventetiden på spillemidler i hele landet. Når det gjelder Teleidrettens aktivitetsnivå er ikke dette nevneverdig endret i perioden, men man ser svingninger i enkelte særidretter. De behov som var listet opp for nye, større anlegg fortsatt ikke realisert, men flere av disse er i planleggingsfasen. Idrettens anleggsplan for Telemark vil ha et enda sterkere fokus på idrettsanlegg av regional betydning. Når det gjelder anleggs- og søkerkompetansen i Telemark er det svært positivt at fylkeskommunen har fått på plass ytterligere ansattressurser. Den generelle kompetansen på området i kommunene og i idretten må vi hele tiden arbeide for å opprettholde og utvikle. Ishallen i Skien Fritidspark er et godt eksempel på hva et anlegg av regional betydning er for Telemark. Det er i forrige planperiode arbeidet godt med å etablere kriterier for slike anlegg, men vi har allikevel en vei å gå for å gjøre det attraktivt å skape disse anleggene for flere særidretter. Foto: Skienfritidspark.no

6 3. Kunnskapsgrunnlagets innhold Telemark idrettskrets har i dette kunnskapsgrunnlaget brukt Norsk Idrettsindeks Resultater for Telemark for å beskrive idrettsnivå, idrettsaktivitet og anleggsdekning for Telemark per Denne kan leses i kapittel 4 Status for idrettsfylket Telemark. Rapporten er nyttig fordi den går helt ned på detaljnivå på anleggskapasitet for den enkelte idrett og er anbefalt lesning. Den viser blant annet at Telemark ligger 30% over landsgjennomsnittet når det kommer til tilgang på fotballanlegg, og hele 78% over når det gjelder skiidretter. Statistikkene vi har trukket frem er viktig å se som utgangspunkt for hva vi skal satse på av idrettsanlegg i Telemark. Statistikkene gir oss et overordnet bilde på anleggs- og aktivitetssituasjonen i Telemark, men forteller oss ikke hvilke særidretter som har behov for større, kostnadskrevende idrettsanlegg av regional betydning. Vi har av den grunn samlet anleggsbehovene fra alle særidretter per 2016 for å lage oversikt over hvilke anlegg i denne kategorien idretten ønsker å realisere og/eller utvikle i Telemark. Anlegg av regional betydning gjør det mulig for både bredde- og toppidretten å drive spesifikke særidretter innenfor rammer av høy kvalitet i Telemark. I tillegg er de er i stand til å avholde større mesterskap og konkurranser innenfor sin idrett. I kraft av slike kvaliteter bør anleggene være inne til vurdering av særskilte prioriteringer fra det offentlige, både med tanke på investering og drift. For å legge til rette for at vi skal få dette til i Telemark er vi avhengig av samarbeid fra flere ulike aktører som hver for seg stiller med ulike virkemidler. De ulike aktørers bidrag til en større satsing på denne anleggskategorien er beskrevet i kapittel 5 Forutsetninger for realisering av idrettsanlegg av regional betydning i Telemark. Kartleggingen av særidrettenes anleggsbehov danner grunnlaget for Telemark idrettskrets påvirkningsarbeid og prioritering i perioden Denne kan leses i kapittel 6 Særidretts-, kommune- og idrettsrådsinnspill til Idrettens anleggsplan for Telemark. På tross av en statistisk sett god idrettsanleggssituasjon er det kommet inn mange anleggsbehov og - ønsker i løpet av høringsrunden vi har hatt. Særforbund, -kretser og -regioner, kommuner og idrettsråd som viser hva vi mangler av større anlegg i Telemark. Disse er beskrevet i planens siste del.

7 4. Status for idrettsfylket Telemark Norsk Idrettsindeks 2015 Resultater for Telemark er en rapport som ble levert på bestilling fra Telemark fylkeskommune høsten Tallene som fremkommer er basert på idrettsregistreringen 2014 og anleggsdata fra anleggsregisteret. Rapportens mål er å finne forholdet mellom idrettsaktiviteten og anleggskapasiteten i Telemark. Den forteller oss hvordan vi ligger an når det gjelder anleggskapasitet i forhold til innbyggertall og antall aktive i forhold til andre sammenlignbare fylker. Den beskriver også idrettsnivået og anleggskapasitet den enkelte kommune. I dette kapittelet legges det frem en kort oversikt over viktige momenter som vi mener betyr mye for å nå idrettens mål med å bygge anlegg. Vi viser til rapporten for fyldigere informasjon og statistikk. 4.1 Idrettsaktiviteten i Telemark Aktivitetsutviklingen basert på NIF s idrettsregistrering i perioden har hatt en liten tilbakegang. Per 2014 var det i fylket aktive medlemmer mot i Når det gjelder aktivitetsutvikling innenfor den enkelte særidrett gjøres det normalt en inndeling i de idrettene som ligger på medlemmer, medlemmer og 1500 og flere medlemmer. For de idrettene som har mellom aktive skiller tennis seg ut med en positiv aktivitetsutvikling de siste 3 årene. Flere andre idretter i denne kategorien markerer seg også positivt, deriblant Amerikanske idretter, bueskyting, dans, dykking, skøyter, triatlon og vektløfting. For de idrettene som ligger på mellom 500 og 1500 aktive skiller orientering seg ut med en økning, mens fleridretter, ridning og svømming har en forholdsmessig stor nedgang i antall aktive i perioden. For de idrettene som har 1500 eller flere medlemmer skiller sykkel seg ut med positiv utvikling, mens golf, gymnastikk og turn og ski markerer seg med en gradvis negativ utvikling. Ifølge Norsk Idrettsindeks er telemarkingene mindre aktive i organisert idrett enn det tilfellet er for sammenlignbare fylker. Rapporten tar utgangspunkt i antall registrerte idrettsutøvere satt opp imot antall innbyggere i fylket, og kaller dette aktivitetsandelen. Det må legges til at denne andelen ikke tar hensyn til dobbeltmedlemskap i idretten, altså hvor mange av disse som har to eller flere medlemskap. Allikevel beskriver statistikken aktivitetsnivået i Telemark sammenlignet med andre fylker på en god måte fordi det er målt på samme måte alle steder. Figur 1 viser at aktivitetsandelen i Telemark er på 26%. Det er 15 % lavere enn landsgjennomsnittet og lavest blant de fylkene vi kan sammenligne oss med. I idretten deler man ofte opp i aktivitetsgrupper fra 6-12 år og år. Vi kan se at Telemark har en aktivitetsandel på 98 % i alderen 6-12 år og 56 % i alderen år. Igjen er disse tallene lite presise, eksempelvis er det ofte doble eller triple medlemskap blant 6-12åringene. Allikevel er det sammenlignbart med andre fylker, og vi ser dessverre at vi ligger henholdsvis 14% og 15% lavere i disse to gruppene enn landet for øvrig gjør.

8 Figur 2 viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune både når det gjelder den totale aktiviteten, men også i de to utvalgte aldersgruppene. Et interessant moment er hvilke kommuner som klarer å holde på utøverne sine når de kommer opp i tenårene. Særlig Kviteseid, Kragerø, Bø og Fyresdal er flinke til å holde på antall aktive. Flere kommuner mer enn halverer sin aktivitetsandel i overgangen fra 6-12 år til år. Dette må selvsagt ses i sammenheng med flyttemønstre i fylket, men kan også gi en god pekepinn på i hvilken grad utøvere fortsetter i idretten inn i ungdomstiden sin. Det er imidlertid fortsatt rom for en generell forbedring av aktivitetsandelen siden vi som tidligere nevnt ligger 15 % under landsgjennomsnittet. Statistikkene viser også at pila peker feil vei når det kommer til aktivitetsutviklingen. Aktivitetsandelen er gått ned med 6 % i perioden fra 2006 til 2014 i Telemark, mens landsgjennomsnittet viser en svak oppgang på 2 %. Dette forteller oss at vi har en jobb å gjøre for å aktivisere flere av innbyggerne våre i Telemark hvis vi ikke skal bli hengende etter landet for øvrig.

9 Figur 3 viser hvilke idretter vi driver med i Telemark. Hvor er det vi henger etter helt spesifikt og som gjør at aktivitetsandelen er lavere enn i landet for øvrig? Er det aktiviteter som har et klart potensiale for å øke antall aktive? Svaret får du av figur 3, som er en aktivitetsprofil for hele fylket når det gjelder andel aktive per idrett. Her kan vi tydelig se hvilke idretter som kjennetegner aktiviteten i Telemark. I forhold til landsgjennomsnittet er motorsport, luftsport og orientering de eneste som ligger over, mens de fleste idretter ligger bak landsgjennomsnittet. Flere av de store idrettene, eksempelvis fotball, turn, ski og sykkel er ganske likt som landsgjennomsnittet, mens vi har en vei å gå når det gjelder annen ballsport, kampsport, svømming, friidrett og skøyter. Dette er store idretter på landsbasis der vi i Telemark tilsynelatende ikke henger med aktivitetsmessig. Figur 4 viser hvilke idretter de i alderen 6-12 år driver med. Her ser vi rett og slett hvilke idretter vi rekrutterer inn våre ferskeste medlemmer og hvilke vi ikke rekrutterer til i nevneverdig grad. Vi understreker at dette er i forhold til landsgjennomsnittet, altså hvilke idretter vi er flinkere til å rekruttere til i Telemark kontra resten av landet. Orientering og motorsport er suverent best i klassen, mens vi ser negative utslag i flere av de samme idrettene som nevnt ovenfor. Nåsituasjonen for idrettsaktiviteten i Telemark er at vi har færre aktive enn de fylkene vi kan sammenlikne oss med og også i forhold til landsgjennomsnittet. For å drive aktivitet trenger man anlegg. Norsk idrettsindeks for Telemark beskriver i hvilken grad telemarkingene har tilgang på idrettsanlegg.

10 4.2 Idrettsanleggssituasjonen i Telemark Før vi går inn på en beskrivelse av idrettsanleggssituasjonen i Telemark må det nevnes at det er en viss svakhet i dokumentasjonsgrunnlaget som ligger til grunn for beregningene. All anleggsdata er hentet fra idrettsanleggsregisteret, et register som dessverre har store feilmarginer i sitt innhold. Ansvaret for den kontinuerlige oppdateringen av dette registeret ligger hos kommunene. Norsk idrettsindeks sier ikke noe om tilstanden anleggene er i eller behovet for rehabilitering. Figur 5 viser idrettsanleggssituasjonen vår satt opp imot fylker som vi kan sammenligne oss med, og mot landsgjennomsnittet for øvrig. Antall anleggspoeng per innbygger i Telemark er 28 % bedre enn landsgjennomsnittet. Det må understrekes at Telemarks geografi også slår inn på tilgangen på idrettsanleggene rundt om i fylket. Sentraliserte kommuner vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha en tilfredsstillende anleggssituasjon der de befinner seg lokalt. Dette er viktige momenter å ha i bakhodet når man skal lese disse statistikkene. Idrettsanleggsdekningen i Norsk Idrettsindeks for Telemark er beregnet med bakgrunn i anleggspoeng gitt til den enkelte anleggstypen. Eksempelvis er flerbrukshaller i full skala gitt 160 anleggspoeng, mens en grusbane for fotball er gitt 15 anleggspoeng. Dette er et bilde på hvor stort aktivitetspotensialet er i den enkelte anleggstypen og er ment å gi en mest mulig realistisk gjengivelse for hvor mye aktivitet det er mulig å drive i Telemark, og i den enkelte kommune. Figur 6 viser anleggspoeng per 1000 innbyggere for hver enkelt kommune i Telemark. Ikke overraskende finner vi dårligst tilgang på idrettsanlegg i de befolkningstette kommunene. Ser vi på anleggspoengene satt opp i forhold til vårt relativt lave antall aktive idrettsutøvere i fylket, er vi totalt sett bra dekket opp og hele 51 % over landsgjennomsnittet. Dette forteller oss at vi har en stor oppgave i å fylle våre eksisterende idrettsanlegg med aktivitet og at rehabilitering av anleggene for å holde disse i stand er like viktig som å bygge nye.

11 Figur 7 viser anleggspoeng per aktive for kommunene. Det er en beskrivelse av aktivitet kontra tilgjengelighet på idrettsanlegg. Denne må ses i sammenheng med figur 2, som beskriver aktivitetsandelen i den enkelte kommune. Jo færre aktive i den enkelte kommune, jo større er tilgjengeligheten på idrettsanleggene. Enkelte kommuner har en meget høy aktivitetsandel, eksempelvis Tokke (55%) og Nome (37%), men ikke tilsvarende anleggsdekning. Dette sier oss at det er behov for å bedre anleggsdekningen i disse kommunene. I andre kommuner er det tilsvarende lav aktivitetsandel, eksempelvis i Seljord (16%) og Bø (23%) er anleggsdekningen tilsynelatende mer enn tilstrekkelig for å dekke inn behovet. Disse tallene er interessante å gå inn på og sammenlikne for den enkelte kommune og idrettsråd. De gir et bilde på om anleggsdekningen er tilstrekkelig eller ei, men det er viktig å understreke at andre forhold som anleggets tilstand, flyttemønstre, turisme og midlertidig boende (studenter) kan spille inn på bruken av idrettsanleggene. 4.3 Oppsummering Status for idrettsfylket Telemark Norsk Idrettsindeks Resultater for Telemark gir et totalbilde av anleggssituasjonen i Telemark. Den viser at vi skal være godt fornøyde sammenlignet med andre fylker og landsgjennomsnittet. Den gode anleggsdekningen er ikke et argument mot å bygge, rehabilitere og utvikle flere idrettsanlegg i fylket vårt. Heller bør vi arbeide for å fortsette det gode arbeidet som legges ned i idretten og i kommunene. Vi understreker at statistikkene ikke gir et helhetlig bilde av særidrettenes enkeltbehov. Det er fremdeles spesifikke anlegg som mangler helt eller delvis i kommunene/regionene. I den sammenheng viser vi til innhentingen av ønsker og behov fra særkretser og særforbund som fremkommer av kapittel 6 i dette dokumentet.

12 5. Forutsetninger for realisering av idrettsanlegg av regional betydning i Telemark Idrettsanlegg av regional betydning er ofte kostnadskrevende anlegg, både når det kommer til investering og drift. Samtidig stilles det høye krav til kompetanse innen en rekke områder i planleggingsfasen. Dersom vi i Telemark skal realisere større, kostnadskrevende regionale idrettsanlegg spiller ulike aktører en rolle med ulike virkemidler i sitt bidrag. 5.1 Statens bidrag Spillemidlene er statens bidrag til idrettsanleggsbygging og fordeles hvert år ut fra overskuddet til Norsk Tipping. Spillemiddelordningen er en søknadsbasert ordning. Dermed er det viktig at søkere som har planer om å søke spillemidler får levert og godkjent sine søknader så tidlig som mulig. På den måten vil Telemarks totale søknadssum bli så høy som mulig hvert år. Særlig gjelder dette de store anleggene med høye søknadssummer. Det er kun søknader som er i formell orden som spiller inn på Telemarks totale søknadssum. Viktigheten av solid kompetanse på området hos idretten, kommunene og fylkeskommunen kan av den grunn ikke understrekes nok. Ventetiden på spillemidler er om lag 3 år i Telemark. Spillemiddelordningen premierer søknader som er resultat av samarbeid på tvers av kommunegrensene. Disse anleggene kalles interkommunale anlegg og innebærer en økt søknadssum til anlegget med 30% mot at to eller flere kommuner bidrar med minimum 5% av investeringen og 5% av driften i 20 år. Ved bygging av nye idrettsanlegg av regional verdi bør et slikt samarbeid vurderes sterkt. 5.2 Telemark fylkeskommunes bidrag Fylkeskommunen forvalter spillemiddelordningen og har et overordnet ansvar for å bidra til en god idrettsanleggsutvikling i fylket. Først og fremst handler dette ansvaret om å saksbehandle spillemiddelsøknadene som leveres i januar hvert år. Fylkeskommunens ansattressurser har mye å si for oppfølgingen av den enkelte kommunes og idrettens søknader, noe som igjen tilsier flere godkjente spillemiddelsøknader fra Telemark. Fylkeskommunen baserer sitt arbeid innenfor idrettsområdet med utgangspunkt i Strategi for idrett og friluftsliv i Telemark, en regional plan som fungerer som et styringsverktøy for idrettsanleggsutviklingen i fylket. Det er gjennom denne planen utarbeidet og vedtatt kriterier for regionale idrettsanlegg i Telemark. Strategi for idrett og friluftsliv i Telemark er under revidering i 2016 og bør følges opp med konkrete midler til idrettsanleggsutviklingen, særlig med tanke på å følge opp satsningen på idrettsanlegg av regional betydning. Teleidrettens innspill til fylkeskommunens strategiarbeid skjer gjennom TIK s anleggsplan. 5.3 Teleidrettens bidrag Telemark idrettskrets er fylkeskommunens viktigste samarbeidspart på idrettsområdet og gir årlige innspill til prioritering av fylkets ramme for spillemiddelfordeling. Mange idrettslag i Telemark bygger, eier og drifter idrettsanleggene sine selv. Det krever mye av idrettslagets økonomiske og menneskelige ressurser, ressurser som ellers kunne blitt satt sterkere

13 inn på å skape aktivitet i anlegget. 50% av spillemiddelsøknadene i fylket i 2015 var fra idrettslag og når det gjelder eierskap av idrettsanleggene i Telemark eier idretten 38% av anleggene, mot 27% på landsbasis. Basert på antall søknader og eierskap i idrettsanlegg bidrar idretten sterkt til idrettsanleggsbyggingen i Telemark. Store, kostnadskrevende regionale anlegg er derimot ikke idrettslagenes oppgave, men det offentlige. Idrettens oppgave er å komme med tydelige prioriteringer på tvers av alle særidretter gjennom Idrettens anleggsplan for Telemark. Særidrettene må være tydelige på banen å vise sine ønsker og behov, særlig når det gjelder de større anleggene som har regional verdi. 5.4 Kommunenes bidrag Kommunen er den største økonomiske bidragsyteren til realisering av idrettsanlegg i Norge og den aktøren som eier flest idrettsanlegg. Mange kommuner bygger anleggene selv, mens andre gir investeringstilskudd til idrettslag når et anlegg skal bygges. Ser vi på den høye andelen idrettslig eierskap av idrettsanleggene i Telemark tyder dette på mindre vilje til investering i vårt fylke enn andre steder. Norsk idrettsindeks forteller oss at kommunene eier 43% av idrettsanleggene basert på anleggspoeng, mens landsgjennomsnittet er på 52%. Kommunenes vilje til å investere i og eie idrettsanlegg er kanskje det aller viktigste for realisering av anlegg. Kommunenes kompetanse på idrettsområdet er også en særdeles viktig faktor for realisering av idrettsanlegg. De fleste kommuner har egne idretts- eller kulturkonsulenter som arbeider med spillemiddelsøknader og idrettsanlegg. Kommuner som mangler ansatte på idrettsområdet gjør forholdene vanskelig for potensielle søkere av spillemidler. Selv om ventetiden på spillemidler har gått ned i løpet av forrige planperiode er det fortsatt en stor belastning for idretten å investere i egne idrettsanlegg. Å betale renter på lån over flere år går ut over økonomien i klubben, noe som igjen fører til en mer usikker drift av idrettslaget. Kommunene har mulighet til å imøtekomme denne utfordringen ved å forskuttere spillemiddelutlegget til idretten der kommunene ikke bygger selv. 5.5 Oppsummering Telemark har gode forutsetninger for å jobbe videre med idrettsanleggsutviklingen. Den generelle anleggsutviklingen er god og vi har gode tilbud de fleste steder i fylket. Utfordringen ligger i å utvikle de større anleggene som er av regional betydning og verdi. Telemark har tatt grep for å sette regionale anlegg på agendaen. Det legges til rette for dette i arbeidet som legges ned fra fylkeskommunalt hold samtidig som idretten hele tiden arbeider for å synliggjøre hvilke behov som finnes for denne type anlegg. Spillemiddelordningen legger også godt til rette for større, kostnadskrevende anlegg når de planlegges på tvers av kommunegrensene. Slikt samarbeid kan også føre til større investeringsvilje fra kommunene. Utfordringen med realiseringen av regionale idrettsanlegg i Telemark er at det er svært få anlegg som er aktuelle ut fra de kriteriene som Telemark fylkeskommune per 2016 har for å bli tildelt denne statusen. Kriteriene ble vedtatt i 2013 og inneholder følgende krav; - Anlegget må tilfredsstille kravene knyttet til spillemiddelordningen - Anlegget må være forankret i den enkelte særidretts planer og i Idrettens anleggsplan for Telemark. Det må ha funksjoner som gjør at det respektive særforbund kan gi nødvendig

14 dokumentasjon/sertifikat på at anlegget tilfredsstiller krav til å arrangere NM. Det må ha gode fasiliteter for utøvere, støtteapparat, arrangørstab, publikum og presse. - Idretten skal være primærbruker, men det er ønskelig at det er sambruk med andre aktører innenfor det offentlige og private. - Anlegget vil for de fleste idretter være et stort, kostnadskrevende anlegg i forhold til prosjektering, bygging og drift. Anleggskapasiteten skal dekke en regional funksjon. Det vil si at anlegget må ha en bruksverdi utover den kommunen anlegget ligger i. - Anlegget skal være interkommunalt. Det vil si at det skal foreligge et forpliktende samarbeid mellom to eller flere kommuner i forhold til investering og drift av anlegget. - I forbindelse med revidering av fylkeskommunen sin Strategiplan for idrett og friluftsliv skal man gjennomgå og bestemme hvilke idrettsanlegg som skal ha regional status. Telemark idrettskrets støtter arbeidet med kriterier for regionale idrettsanlegg i Telemark og stiller seg bak de aller fleste kriteriene som er vedtatt. Utfordringen ligger i noen få, men viktige momenter. Telemark idrettskrets fremhevet disse i sin uttalelse til kriteriene ved den politiske behandlingen av saken. Blant annet hindrer kravet om interkommunalt samarbeid allerede eksisterende anlegg for å bli vurdert som regionale idrettsanlegg. Det foreligger ingen konkrete fordeler knyttet til en slik regional status utover å bli prioritert ved den årlige spillemiddelfordelingen. Andre fylker som har vedtatt slike kriterier, deriblant Rogaland og Nord-Trøndelag, har avsatte midler til anleggene som faller innenfor deres vedtatte kriterier. Gjennom en slik belønningsordning ville det være mye enklere å arbeide for realisering av spesifikke regionale idrettsanlegg i Telemark. Telemark idrettskrets understreker dette i sin uttalelse i 2013; «Fylkeskommunen bør ha som et fremtidig mål at «Regionale anlegg» skal kunne understøttes med ressurser/tilskudd til prosjektering, byggekostnader, videreutvikling og årlig driftsstøtte.» Telemark idrettskrets ønsker med grunnlag i Idrettens anleggsplan for Telemark å arbeide for at kriteriene endres til beste for utviklingen av idrettsanlegg av regional betydning i Telemark slik at det kommer på plass konkrete fordeler ved å strekke seg etter statusen som regionalt idrettsanlegg i Telemark.

15 Spesifikke spørsmål stilt i første høringsrunde for Idrettens anleggsplan for Telemark I løpet av høsten 2015 ble det sendt ut questbacker til aktuelle høringsinstanser for å få konkrete innspill på saker som omhandler idrettsanleggsutvikling i Telemark. Her kan du lese hvilke spørsmål som ble stilt spesifikt til de ulike aktørene. Spesifikke spørsmål til særidrettene; Har deres organisasjon innspill til konkrete anlegg som bør bygges i Telemark, og hvor? Hvilke anlegg er under planlegging innenfor deres særidrett i Telemark? Spesifikke spørsmål til idrettsråd og kommuner; Hvilke idrettsanlegg er prioritert i deres kommune i årene fremover? På hvilken måte ble idrettsrådet involvert ved siste revidering av kommunedelplanen? I hvilken grad blir idrettsrådet involvert i den årlige rulleringen av kommunedelplanen? Spesifikke spørsmål til kommunene; I hvilken grad er dere tilfreds med kompetansen som er tilgjengelig og hjelpen kommunene får til å drive idrettsanleggsutvikling i deres kommune? Spesifikke spørsmål til idrettsrådene; I hvilken grad er dere tilfreds med kompetansen som er tilgjengelig og hjelpen idretten får til å drive idrettsanleggsutvikling i deres kommune? 6. Særidretts-, kommune- og idrettsrådsinnspill til Idrettens anleggsplan for Telemark For å danne grunnlaget for en idrettens anleggsplan for Telemark er idrettskretsen som initiativtaker avhengig av å få særidrettenes og de lokale innspill til konkret idrettsanleggsutvikling. I tillegg til de tørre fakta må vi se på særidrettenes, idrettsrådenes og kommunenes oppfatning av dagens idrettsanleggssituasjon i fylket. Det er de som er nærmest idretten hver dag og som har planer for utvikling av den enkelte særidrett. I november 2015 ble det derfor sendt ut en questback til alle idrettsråd, kommuner, særkretser og særforbund for å få konkrete innspill på status og planer for idretten i Telemark. 6.1 Innspill fra kommuner, idrettsråd og særidretter Innspillene fra kommuner, idrettsråd og særforbund er her forsøkt sammenstilt ut i fra hvilke hovedutfordringer vi har gitt i questbackene. Det er også hentet ut informasjon fra de eksisterende kommunedelplanene for idrett og fysisk aktivitet. La oss starte med det mest sentrale for denne planen. Hva er status for de større anleggene av regional betydning innenfor den enkelte særidrett i Telemark? Vi har tidligere sett at Telemark ligger godt an statistisk sett, men dette gir ikke det hele og fulle bildet på anleggssituasjonen for den enkelte særidrett. Av den grunn er det viktig å vise frem særidrettenes, kommunenes og idrettsrådenes innspill til hva de mener er viktig for å styrke anleggssituasjonen og bredden. Oversikten som er utarbeidet og som fremvises her er basert på innspillene vi har fått i første innspillsrunde.

16 Generelle spørsmål stilt i første høringsrunde til Idrettens anleggsplan for Telemark I høringsrunden høsten 2015 ble det også stilt noen standardspørsmål til alle de ulike aktørene for å kunne danne et bilde av hvilke saker som er viktigst for den enkelte når det kommer til idrettsanleggsutviklingen i Telemark. Her kan du lese de generelle spørsmålene som ble stilt til alle aktørene. Generelle spørsmål til alle parter; Er det enkelte saker dere mener er spesielt viktige for anleggssituasjonen i Telemark? - Å bygge nye anlegg for å dekke behovet vår særidrett har - Å rehabilitere de anleggene vi allerede har i Telemark - Å tiltrekke seg idrettsarrangementer i eksisterende anlegg - Å utvikle aktiviteten i anleggene slik at flere kan bruke dem - Å bedre rammevilkårene for idrettslag som skal drifte idrettsanleggene - Å få mer støtte fra kommunen til bygging av idrettsanlegg I hvilken grad vil du si at dere er tilfreds med idrettsanleggssituasjonen for deres særidrett i Telemark i dag? Utdyp gjerne begrunnelsen for forrige svar hva gjør dere tilfreds/ikke tilfreds med dagens anleggssituasjon? Andre kommentarer/betraktninger? Hallidretter Håndball Status Håndballforbundet opererer med en beregning av behov for spilleflater for håndball. Denne sier det bør være en spilleflate per 5000 innbyggere. Denne beregningen er overført til å matche innbyggertallet i hver kommune i Telemark og resultatet er at det er behov for 10 spilleflater i fylket ut over det som finnes i dag. Særlig gjelder dette for kommuner med få innbyggere, der noe vil være dekt inn gjennom sambruk med andre kommuner. Det regionale anlegget for telemarkshåndballen er Skienshallen i Skien Fritidspark, et anlegg som kan huse håndball på høyt nivå med god tilskuerkapasitet. Planer Det foreligger planer for 2 nye spilleflater i Porsgrunn kommune, i tillegg til 1 spilleflate som skal erstatte den gamle Uræddhallen. Nye haller med spilleflater er også under planlegging i Brevik, Fyresdal, Rjukan og Skien. Det er også fremlagt ønsker på Notodden for å bygge ut den nåværende hallen på Sætre til å bli en fullverdig storhall. Volleyball Status Volleyballidretten benytter hovedsakelig av idrettshallene for sin aktivitet. Volleyballforbundets sier seg fornøyde med anlegg for innendørs volleyball, men har innspill til planlegging sandvolleyballbaner, som de ikke ønsker skal bli kategorisert som nærmiljøanlegg fordi det hindrer organisert aktivitet å bruke banene til bestemte tider. For å utvikle den organiserte sandvolleyballen bør egne anlegg bygges for denne grenen. Planer Se planer for håndball. Kampsport Status Kampsporten i Telemark har få egne anlegg og ingen anlegg som kan kategoriseres som hverken store eller regionale. Kampsportforbundet nevner at det har vært diskusjoner om et eget kampsportsenter på Kjølnes, men dette er foreløpig uavklart.

17 Planer Det foreligger ingen planer om utbygging av større kampsportanlegg i Telemark utenom det uavklarte ønsket som et kampsportsenter på Kjølnes i Porsgrunn. Kampsportforbundet jobber med en større kartlegging av anleggssituasjonen og behovet og oppfordrer idretten til å vurdere kampsportanlegg i tilknytning idrettshaller som er under planlegging. Gymnastikk og Turn Status Norges Gymnastikk- og Turnforbund har som overordnet mål at alle lag skal ha tilgang til hall og utstyr som er tilrettelagt til de aktivitetene som laget organiserer eller ønsker å legge til rette for. Basishallkonseptet er helt sentral i denne strategien, et type anlegg som fortsatt ikke er bygd i Telemark. Forbundet etterlyser 4 basishaller i fylket. Telemark Gymnastikk- og Turnkrets ønsker først og fremst et regionalt anlegg som alle lag i fylket kan bruke i form av en basishall i Grenland. De ønsker også en styrking av anleggssituasjonen lokalt sett. Turnidretten i Telemark får ikke utviklet seg uten å ha egne idrettsanlegg. Planer Det er blitt belyst muligheter for basishaller både på Kjølnes, i tilknytning til utbygging av Skagerak Arena, på Gvarv og på Notodden. Flere av disse bør komme på plass i løpet av kommende planperiode. Bordtennis Status Bordtennismiljøene i Telemark er sentrert i Notodden og Skien. Det tilhører sjeldenhetene at det blir bygget egne bordtennishaller, men dette er til en viss grad gjort på Notodden, der det avholdes større cuper og mesterskap. Planer Moflata BTK har fått kommunal godkjenning om å bygge bordtennishall i tilknytning til misjonskirken. Bordtennisforbundets mål er å fokusere på flere aktiviteter i alle hallprosjekter slik at mindre arealkrevende idretter som bordtennis kan tilrettelegges for i tilknytning til hallene, noe som er forankret i idrettspolitisk dokument. Bordtennisforbundet har en egen anleggsplan der det fokuseres på avsatte arealer til bordtennis og andre lignende aktiviteter som har samme utgangspunkt for sine anleggsbehov. Isidretter Isanlegg er en fellesbenevnelse for idretter som driver på is. Lengdeløp, Curling, Bandy, Kunstløp og Ishockey har ofte felles arealer og anlegg for sine aktiviteter og bør planlegges og utvikles samlet. Bandy Status Bandyidretten er historisk sett en populær idrett i Telemark. I de senere år har imidlertid interessen dabbet av og vi har ikke de store anleggsbehovene sett ut fra aktivitetsnivå. Når det gjelder eksisterende anlegg er det er per i dag en bandybane med kunstis på Skien Fritidspark, et anlegg vi kan anse som å være av regional status. De resterende anleggene er naturisanlegg som med dagens klima må anses som uforutsigbare anlegg sett opp mot den organiserte aktiviteten. Planer Anlegget i Skien Fritidspark er av Bandyforbundet ansett som et godt anlegg, men det er ønske om en oppgradering av lysanlegget for å matche nasjonale og internasjonale krav både for bandy og skøyter. Det har over lengre tid ligget planer om kunstisbane for bandy og hurtigløp i Porsgrunn, men dette anlegget er foreløpig ansett som uprioritert. Bandyforbundet ser på dette anlegget som essensielt for at bandysporten kan utvikle seg, i og med at man kunne tilrettelagt for større aktivitet lokalt fremfor å tvinge eksisterende lag til pådra seg lange reiseavstander.

18 Curling Status Curling er en relativt ny idrett i Norge og dermed også i Telemark. Det eneste reelle tilbudet for aktive innen curling er på Skien Fritidspark der det er bygget tre kortbaner. Banene er for korte til å drive organisert aktivitet og Norges Curlingforbund er ivrige etter å få etablert fullskala curlingbaner for å fylle dette behovet. Planer Det foreligger ingen kjente planer for fullskala curlinganlegg i Telemark. Norges Curlingforbund har imidlertid identifisert Telemark som en av 6 områder der det bør etableres anlegg for denne aktiviteten. De ønsker helt spesifikt et curlinganlegg i Grenlandsområdet, og peker seg ut Skien Fritidspark som en ideell arena. Det pekes også på suksessfaktorer som lønnsom drift inn mot et kommersielt marked og samlokalisering med andre isidretter. Skøyteløp Status Skøyteidretten er en idrett med historisk sus over seg i Telemark, men som i resten av landet har slitt med rekruttering de siste årene. Telemark og Aust-Agder Skøytekrets peker på anlegg som en helt sentral faktor i arbeidet med å snu den negative utviklingen. Lengdeløpsbanen i Skien Fritidspark pekes av kretsen på som det eneste anlegget der det reelt sett går an å drive organisert aktivitet. Dette anlegget er dermed også det nærmeste vi kommer et anlegg av regional status for skøyteidretten i Telemark. Planer Situasjonen er slik at det ikke foreligger noen planer om etablering eller rehabilitering av skøyteanlegg i Telemark. Telemark og Aust-Agder Skikrets nevner Notodden som et område der det bør tilrettelegges for kunstisanlegg for å kunne styrke aktiviteten flere steder enn i Grenland. Ishockey Status Det finnes kun en ishockeyhall i Telemark, denne ligger i Skien Fritidspark. Ellers er mulighetene for å driver denne idretten dårlig. Planer Buskerud, Vestfold og Telemark Ishockeykrets anbefaler at det bygges haller både i Porsgrunn og i Bø, men dette er foreløpig ikke tatt noe initiativ til. Det understrekes at det ikke kreves haller av like stor skala som på Skien Fritidspark, men at hallene må på plass dersom ishockeyen skal kunne utvikle seg i Telemark. Norges Ishockeyforbund mener også at befolkningsgrunnlaget bør tilsi at det bygges minst en hall til i Grenland eller i Midt-Telemark. Aking, Bob og Skeleton Status En idrett uten store tradisjoner i Telemark og som dermed heller ikke har noen anlegg for å utøve idrettene på særlig nivå. Planer Ake-, Bob og Skeletonforbundet ønsker flere naturbaneanlegg til aking, noe som ville bidratt til økt rekruttering og interesse. Det foreligger ingen kjente planer per i dag om konkrete anlegg for disse idrettene. Skiidretter Skiidrettene er populære i Telemark og består av et bredt spekter av grener. Vi har fått innspill fra de fleste grenene og forsøker å se disse i en sammenheng der det er naturlig.

19 Langrenn Status Det er i dag to FIS-godkjente langrennsanlegg i kretsen, derav et i Telemark (Høydalsmo). Bak disse er det god dekning av konkurranse- og treningsanlegg i fylket, men Telemark og Vestfold Skikrets ønsker å fremheve snøproduksjon som en forutsetning for videre utvikling og bruk av disse. Vi har anleggene, men de må være snøsikre. Videre bør enkelte prioriterte anlegg utvikles ved asfaltering og tilrettelegging for rulleski og vi bør ha muligheter for å ha en snøsikker FIS-godkjent langrennsarena i høyden i Telemark. Planer Tinn kommune samarbeider med Rjukan IL og det lokale næringslivet om en langrennsarena på Gaustablikk som kan ta imot internasjonale renn. Arenaen vil kunne føye seg inn i rekken av snøsikre skisteder i klasse med Sjusjøen og Beitostølen og vil samtidig fungere som et reserveanlegg for andre mindre konkurranser i Telemark. Av regionale langrennsanlegg nevnes videreutvikling av langrennstadion på Jarseng. Skiskyting Status Telemark og Vestfold skiskytterkrets mener det ikke finnes gode anlegg for skiskyting i de befolkningstette strøkene i Telemark. På sommerstid er det få anlegg som er gode kombinasjonsanlegg for rulleski og skyting og det er et uforløst potensiale der størsteparten av innbyggerne i fylket vårt holder til. Gautefall og Bø er per 2016 eneste alternativer. Planer Skiskyting vil også være en del av det planlagte anlegget på Gaustablikk. Telemark og Vestfold skikrets mener Grenland bør prioriteres for å få gode kombinasjonsanlegg for skyting/ski. Det foreligger planer om å utvikle IF Ørn s anlegg på Jarseng til også å tilrettelegge for skiskyting på et høyt nivå. Snøproduksjon fremheves også for utviklingen av skiskytteridretten i Telemark. Alpine grener Status Det er i dag to FIS-godkjente «Klasse 1» alpinanlegg, et på Rauland og et i Rjukan. I tillegg kan 8 anlegg i Telemark anses å være av en viss regional interesse. Anleggene dekker aktiviteten og har potensiale til å serve en enda større andel aktive, men reiseavstanden for størsteparten av Telemarks befolkning gjør det vanskelig å rekruttere. Telemark og Vestfold skikrets anbefaler et fokus på mindre treningsanlegg i Grenlandsområdet for å øke aktiviteten. Planer Det foreligger lite kjente planer for utvikling av alpinanlegg gjennom den organiserte idretten i Telemark per Hopp Status En idrett som for 30 år siden hadde ekstremt god anleggsdekning, men som i dag sliter med anleggssituasjonen. Det finnes 4 anlegg i Telemark i dag, Huka hoppanlegg (90m), Tveitanbakken (90m), Rugtvedtkollen (60m) og Hasselbakken (67m), der sistnevnte er eneste med plast. Alle disse anleggene drives på dugnad og er avhengig av eksterne tilskudd for å holde tilbudet oppe gjennom vinteren. Telemark og Vestfold skikrets anbefaler en prioritering av rekrutteringsanlegg når det kommer til nye anlegg og understreker viktigheten av å yte tilskudd til de store dugnadsbaserte hoppanleggene. Planer Det foreligger per i 2016 ingen store utbyggingsplaner når det kommer til hoppanlegg i Telemark. TVSK anbefaler en videre utvikling av de eksisterende bakkene fremfor nyetablering.

20 Rulleski Status Det er to større rulleskianlegg i Telemark, et i Bø og Gautefall Biathlon. Disse server en del aktivitet og Gautefall er i stand til å ta imot større konkurranser, men de to anleggene dekker ikke på langt nær hele behovet for rulleskiaktivitet i Telemark. Planer Telemark og Vestfold skikrets nevner at det bør komme på plass rulleskianlegg i Grenland, nærmere bestemt på Jarseng, Gulset og i Skien Fritidspark, i prioritert rekkefølge. Rulleskianlegg er også anbefalt av TVSK i andre befolkningstette strøk og som en del av utbygging av større langrennsanlegg. Skyting Status Grenlandsområdet har gode anlegg som også kan huse konkurranser. Telemark skytterkrets mener dette ikke er tilfelle utenfor Grenland siden disse anleggene ikke enkelt kan brukes til konkurranseformene som kjøres gjennom Skytterforbundet. Planer Det er planer om et skyteanlegg for leirdue, rifle og pistol i Porsgrunn kommune i regi av Eidanger Jeger- og fiskerlag. Dette blir et av de største anleggene i Sørøst-Norge og må når det blir ferdig kunne vurderes karakterisert som et regionalt anlegg for Telemark. Motorsport Status Grenland Motorsportsenter (Ekornrød) regnes som det regionale anlegget for motorsporten i Telemark. Klubben og anlegget huser mye aktivitet og flere større idrettsarrangement årlig. Planer Norges Motorsportforbund, Norges Bilsportforbund og Kongelig Norsk Automobilklub har iverksatt en mulighetsstudie for å realisere et større motorsportsanlegg med fullverdig asfaltbane på Østlandet vest for Oslo. I regionen Buskerud, Vestfold, Telemark er Grenland Motorsportsenter det eneste som per i dag er i nærheten av å fylle kriteriene til de tre forbundene og bør dermed være en sterk kandidat til å videreutvikles for å bli dette dersom klubben selv ønsker det. I tillegg planlegges det et motorsportsanlegg på grensen mellom Nissedal og Åmot kommuner i regi av Åmot og Nissedal NMK. Dette vil ikke være i samme skala som Grenland, men kan ha en regional funksjon i en mindre skala. Friidrett Status Det er flotte treningsanlegg for friidrett flere steder i Telemark, særlig i Grenland med blant annet anleggene på Kjølnes og Herkules. Behovet for en innendørshall for friidrett er det sterkeste ønsket og er et tema som er blitt diskutert mellom flere grenlandskommuner i tillegg til Larvik, der samme behov finnes. Planer Det er innledet et forprosjekt for realisering av en friidrettshall i Grenland i tillegg til at det ønskes friidrettsdekke i Seljord. Fotball Status Fotball er den største idretten i Telemark og har i de senere år hatt en god utvikling på idrettsanleggssiden. Kun 5 kommuner i Telemark står i dag uten kunstgressbaner. Det finnes to innendørshaller i fylket, en storhall i Bø og en treningshall i Langesund. Anleggssituasjonen for Telemarks fotballspillere er god, i og med at tilgangen på fotballbaner er 30% bedre enn gjennomsnittet for landet. Telemark Fotballkrets ønsker en fortsatt utvikling av kunstgressbaner på

21 grunn av at dette medfører mer brukstid en gressbaner. Notodden Stadion og Skagerak Arena er av Telemark Fotballkrets karakterisert som regionale anlegg for fotballen i fylket vårt. Planer Det foreligger planer om kunstgress flere steder i Telemark i tillegg til en ny treningshall på Dyrskuplassen i Seljord. Det er ønskelig å videreutvikle Telemarkshallen for at det skal være muligheter for spill høyere enn 4. divisjon der. Det er også ønsker om å utvikle et regionalt anlegg også på Kjølnes i Porsgrunn, for spill på toppnivå for Urædds damelag. Padling Status En idrett i vekst på landsbasis. I Telemark finnes det tre klubber med stort sett voksne medlemmer uten ambisjoner utover tradisjonell aktivitet knyttet til mosjon og rekreasjon. Planer Padleforbundet melder ikke om konkrete behov for større anlegg for Telemarks tre padleklubber. Tilgang til vannet via enkel tilrettelegging med brygger og klubbhus prioriteres foran større anlegg tilrettelagt konkurranser. Skateboard Status En idrett som i stor grad organiseres utenom NIF, men som skaper mye uorganisert aktivitet i Telemark. Offentlige skateboardparker finnes i Bø og i Porsgrunn i tillegg til at det er flere nærmiljøanlegg rundt i fylket. Planer Det er planer for utvikling av et skateanlegg på Ulefoss initiert av Holla Skateboardklubb. Samme klubb etterlyser rehabilitering og utvidelse av betongparken på Kjølnes i Porsgrunn. Ellers ingen kjente planer. 6.2 Sammendrag av innspill Innspillene som har kommet inn i første høringsrunde har vært mange og representerer mange særidretter og grener. Det er en utfordring å definere hva som er et regionalt anlegg, men dette kunnskapsgrunnlaget gjør et forsøk på å gjøre nettopp det, satt opp per idrett. Dermed kan vi vise tydelig hvilke anlegg som bør vurderes i sammenheng med en tildeling av en regional idrettsanleggsstatus en status som på sikt vil føre til nyetablering og videreutvikling av flotte idrettsanlegg som kan huse aktivitet av høy kvalitet på tvers av kommunegrensene og ikke minst være vertskap for større idrettsarrangement i fylket vårt. Det er imidlertid fortsatt noen idretter der vi ikke har fått noen spesifikke innspill til denne anleggsplanen. Dersom det er aktuelt for krets/region/forbund å melde inn ønsker når det kommer til regionale anlegg i Telemark håper vi å få dette inn i løpet av høringsrunde nummer to i februar Har ditt organisasjonsledd kommentarer til dem som allerede er beskrevet tar vi gjerne imot dem som supplement til det som fremkommer her. Vi takker for alle innspill!