Idrettens anleggsplan for Telemark

Transkript

1 Idrettens anleggsplan for Telemark Større anlegg og anlegg av regional karakter Kilde: VM Telemarkskjøring Rjukan 20

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. BAKGRUNN FOR PLANEN. Innledning.2 Bakgrunn.3 Hensikt med planen.4 Planprosessen.5 Politisk behandling og oppfølging 2. SAMMENDRAG 2. Sammendrag 2.2 Idrettskretsens forslag til prioritering ved fordeling av de årlige spillemidlene 3. RESULTATVURDERING Idrettens anleggsplan for Telemark INNBYGGERTALL OG AKTIVITETSOVERSIKT I TELEMARK 4. Innbyggere vs aktive medlemmer av idrettslag i Telemark inndelt i regionene 4.2 Innbyggere i Telemark inndelt i regioner 4.3 Aktive medlemmer av idrettslag i Telemark inndelt i regioner 4.4 Særidrettene i Telemark. Antall lag og aktive medlemmer per Aktivitetsoversikt per region innenfor de største særidrettene i Telemark 5. ANLEGG SOM PLANEN OMHANDLER 5. Anleggsklassifisering 6. STØRRE IDRETTSANLEGG I FYLKET - REGIONSANLEGG 6. Større idrettsanlegg i fylket per Anlegg med regional status (tidligere fylkesanlegg) 7. TILDELTE SPILLEMIDLER TIL ORDINÆRE ANLEGG 8. INNSPILL FRA SÆRIDRETTENE TIL PLANEN 8. Tilbakemelding fra idrettslag/særkretser/regioner/forbund på anleggsbehov 9. BEHOVSVURDERING FOR STØRRE IDRETTSANLEGG OG ANLEGG AV REGIONAL INTERESSE. 2

3 . BAKGRUNN FOR PLANEN. Innledning Telemark idrettskrets utarbeidet og vedtok på Idrettskretstinget i 200 et helhetlig planverktøy for anleggsutviklingen i Telemark. Planen bygde på særidrettenes aktivitetsnivå, anleggsdekning, behov for ny anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. Planen har vært et verktøy for idrettskretsens prioriteringer av de årlige spillemidlene, som er en prioritering på tvers av alle idrettene som det drives i fylket. Planen gjaldt for perioden En revidert utgave er under arbeid og vil gjelde for perioden Bakgrunn Planarbeidet er forankret i Telemark idrettskrets Handlingsplan for under anlegg: Mål: Telemark idrettskrets skal arbeide for at idrettens anleggsbehov i fylket tilfredstilles Telemark idrettskrets vil: - Initiere til interkommunal anleggsutvikling og samarbeid om større anlegg som Telemark mangler - Arbeide for at fylkeskommunen oppretter et anleggsfond for å forskuttere spillemidler - Øke den anleggsfaglige kompetansen innen idretten og kommunene i fylket Innspill fra særidrettene: Forslag til revidert plan har blitt sendt særidrettene for behovskartlegging og tilbakemeldinger Innspill fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité: En oppfølging av NIF sitt; Idrettspolitisk dokument Anleggspolitisk Handlingsplan for norsk idrett Analyse av anleggssituasjonen i fylkene Innspill fra kommunene i Telemark: De kommunale delplanene for idrett og fysisk aktivitet. 3

4 Innspill fra Telemark fylkeskommune: Strategiplan for idrett og fysisk aktivitet Statlig idrettspolitikk: Stortingsmelding nr. 4 ( ) Idrettslivet i endring* Veileder - Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (KUD) Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 20 (KUD) Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn (6-2 år) og ungdom (3-9 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. * Det arbeides med en ny Idrettsmelding (Kulturdepartementet 202) som vil legge overordnede føringer..3 Hensikt med planen Følge opp overordnede planer, strategier og plandokumenter Synliggjøre behovet for nye anlegg og rehabilitering av større idrettsanlegg og anlegg av regional interesse/karakter (Særkretsenes behov). Synliggjøre status over eksisterende større idrettsanlegg Sikre fremtidig areal til idrettsanlegg, vurdert av idretten og sikret i offentlige planer. Nye tilbud, andre løsninger, bedre og mer fremtidsrettede idrettsanlegg. Øke offentlige finansiering av idrettsanlegg. Være et verktøy for idrettskretsens prioriteringer av de årlige spillemidlene til fylket. 4

5 .4 Planprosessen Telemark idrettskrets startet høsten 2008 forankringen og utarbeidelse av Idrettens anleggsplan for Telemark Ved utarbeiding av den forrige planen ble særidrettene invitert til et møte hvor det ble satt ned en arbeidsgruppe av administrativt ansatte som skulle jobbe frem et dokument som beskrev mandat og organisering for etablering av et Telemark idrettskrets anleggsutvalg. Brev til alle særidretter ble i den forbindelse sendt ut med invitasjon for å melde inn forslag til representanter fra de ulike kretser og regioner. Planen ble vedtatt på Telemark idrettskrets ting i april 200 Planen gjaldt for perioden Det er denne som nå revideres og vil gjelde for perioden Politisk behandling og oppfølging Planen er et grunnlagsdokument fra og for teleidretten. Den gir en samlet fremstilling med oversikt på befolkningsgrunnlaget, aktivitetsnivået innen de ulike særidretter og behovet for større idrettsanlegg og anlegg av regional interesse. Planen skal bekjentgjøres det offentlige og være retningsgivende for prioriteringer i forbindelse med utbygging og tildeling av de årlige spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i fylket. Telemark idrettskrets skal behandle plandokumentet med innspill og forankring i sine respektive organ. Plandokumentet oversendes fylkeskommunen og de berørte kommuner til behandling med anmodning om at planen legges til grunn for utvikling og realisering av større idrettsanlegg og anlegg av regional interesse. 5

6 2. SAMMENDRAG 2. Sammendrag Telemark idrettskrets skal være et helhetlig planverktøy for anleggsutviklingen i Telemark. Planen skal bygge på særidrettenes aktivitetsnivå, anleggsdekning og behov for rehabilitering/nye større idrettsanlegg, interkommunale anlegg og anlegg med regional status. En samlet fremstilling/synliggjøring av nevnte behov skal oversendes det offentlige og være retningsgivende for prioriteringer i forbindelse utbygging og tildeling av de årlige spillemidlene til ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet i fylket. Telemark idrettskrets skal behandle plandokumentet i sine respektive organ. Deretter oversendes plandokumentet fylkeskommunen og kommunene i Telemark. Planens hovedutfordringer: Tildeling av de årlige spillemidlene I forrige planperioden viste vi til følgende hovedutfordringer: Det store etterslepet av spillemidler til ordinære anlegg. I Telemark har etterslepet vært på om lag 0 millioner kroner hvert år i planperioden. Dette har ført til et etterslep på enkelte anleggstyper med en ventetid på 4-5 år. Den lave tildelingsprosenten til Telemark av spillemidler til ordinære anlegg. De siste årene har tildelingsprosenten vært på om lag 20% til fylket. På landsdbasis er det kun et par fylker som skiller seg ut med en tildelingsprosent på over 40% (Oslo og Øsfold). Telemark idrettskrets har ment at dagens kriterier for tildeling av den fylkesskommunale rammen av spillemidler til ordinære anlegg gir en skjev fordeling. Dette har vi gitt innspill på og deltatt i høringsprosesser på til fylkeskommune, NIF og departement Det store antall søknader og søknadsum på anleggsenhetene: Svømmehaller. Søknadsum årlig i planperioden på omlag 300 million kroner. Idrettshaller. > 700 Fotball/Kunstgressbaner. >700 Det er i hovudsak de nevnte tre anleggskategoriene som er årsak til det store etterslepet. Derfor mener Telemark idrettskrets, at når det gjelder anleggsenheten svømmeanlegg, bør kun 25 m og 50 m svømmebasseng/idrettsbasseng og stupebasseng oppnå spillemidler. Det er disse enhetene som er tilrettelagt for idrettene svømming og stup. Nevnte hovedutfordringer er dessverre de samme ved fordeling av spilemidlene

7 Ny Idrettsmelding Kulturdepartementet har i 20 satt i gang arbeidet med en ny statlig idrettsmelding. Den skal være ferdig i 202. Vår anleggsplans hovedutfordringer, spesielt det store etterslepet av spillemidler til ordinære anlegg og den lave tildelingsprosenten til Telemark, vil sannsynligvis bli hehandlet i den nye idrettsmeldinga. Aktivitetsutvikling innen de ulike særidretter Når det gjelder antall medlemmer i Telemark idrettskrets har denne vært stabil på mellom og medlemskap de siste fem årene (per idrettsregistrering = 68 67) Med bakgrunn i tallene fra idrettsregistreringen per , registrerer vi en økning i aktivitet innenfor de største sæidrettene sykkel, ski, gymn.- og turn og håndball. Oversikten viser at fotball, golf og friidrett har en tilbakegang frå 200 til 20. Av de mellomstore idrettene med mellom medlemmer, ser vi en økning innenfor motorsport, ridning og seiling. De andre i denne kategorien har et stabilt aktivitetsnivå. Av idrettene med under 500 aktive er det skiskyting, dans, triathlon og basket som kan vise til en markant økning. Innspill fra særkretsene og anleggsituasjonen i Telemark For å få mest mulig anlegg/aktivitet ut av hver tildelte spillemiddelkrone blir det viktig for teleidretten å få et eksakt bilde av aktivitets og anlegg situasjonen i fylket. For å få svar på dette har særkretser/regioner/forbund fått oversendt planen til uttale. Det er kun 6 særkretser/regioner/forbund som har uttalt seg til planen. En årsak til den lave svarprosenten kan være ulik kapasitet og anleggskunnskap i de respektive kretser, regioner og forbund. Det kan og tolkes som om anleggssituasjonen i fylket er bra og resultat av at det er bygd idrettsanlegg i forrige planperiode for over en milliard kroner. I forrige planperiode ble rehabiliteringen av Skien Fritidspark med fylkets første ishockeyhall og badeland med stupebasseng fullført. Fritidsparken inneholder og skianlegg. Et topp moderne helårs skiskytteranlegg på Gautefall til om lag 20 millioner kroner er og fullført i planperioden. Et motorsportanlegg av regional interesse er og under fullføring i Skien. Videre har det blitt bygd nye kunstgressbaner- 6 xer og 5 x7 er baner. Skien kommune har fullført 2 nye flerbrukshaller. Rauland har og fått en nye flerbrukshall og Kviteseid har etter brannen av sin volleyballhall erstattet denne med en flerbrukshall. Flere av våre skianlegg er blitt rehabilitert og Seljord har fått et nytt skianlegg, Raudkleiv Vinteranlegg. Vallermyrene rideanlegg i Porsgrunn er et anlegg av regional betydning. Dette anlegget har de siste årene hatt store driftsproblemer. Det er av stor interesse for hestesport idretten i Telemark at en kommer fram til en driftsløsning som sikrer denne aktiviteten i anlegget. 7

8 Behov for nye anlegg Tilbakemeldingene fra særkretsene viser at det er noen særidretter som har et stort behov for nye anlegg. Fotball Fotball er den største særidretten i fylket med 7296 aktive fordelt på 3 lag. Selv om denne idretten har fått tildelt i forrige planperiode 25 mill. kroner i spillemidler til nye kunstgressbaner har fotballkretsen meldt inn et anleggsbehov på 9 nye kunstgressbaner. I tillegg har vi hatt de første rehabiliteringssøknadene på spillemidler til eldre kunstgessbaner. Det blir derfor viktig å få til et vedlikeholdsprogram av kunstgressbanene som utsetter lengst mulig behov for rehabiltering. Friidrett og Gymnastikk- og turn Tilbakemelding fra Friidrettskretsen peker på behovet for en friidrettshall som vi mangler i fylket. Det samme gjør og Gymnasikk- og Turnkretsen som og mangler sin første turn/basishall. Idrettskretsen er informert om planer som I.F. Urædd og Porsgrunn kommune arbeider med i forbindelse med anleggsutviklingen på Kjølnes området. Idrettskretsen vil prøve- i samarbeid med nevnte involverte og særkretser å arbeide for å få fram den første friidrettshallen og turnhall/basishall i fylket. Telemark Fylkeskommune blir her en viktig medspiller. Kampsport Treningsarealer for kampsport er mangler som er meldt inn. Ski Ski savner plasthoppbakker, snøproduksjonsutstyr og en snøproduksjonsløype/langrenn i Grenland. Oppgradering/utvikling av enkelte av våre fylkesanlegg/anlegg med regional status Det vil og i denne planperioden være behov for.oppgradering av nevnte anleggstype, Det forventes her en sterkere deltaking fra Telemark fylkeskommune og vertskommunene. Telemark fylkeskommune har i sin Strategiplan for idrett dette som et av sine satsingsområder. Øke anleggskompetansen og hvordan søke spillemidler innen idrettens organ i fylket Den lave svarprosenten fra særidretten på anleggsituasjonen innen den enkelte idrett og alt for mange spillemiddelsøknader som blir avslått på grunn av formelle feil og mangler ved søknaden viser at dette arbeidet bør idrettskretsen fortsatt prioritere. Viktige samarbeidspartnere blir her fylkeskommunen, kommunene og idrettsrådene og særkretsene. 8

9 2.2 Idrettskretsens forslag til prioritering ved fordeling av de årlige spillemidlene: (listen er ikke satt opp i prioritert/rangert rekkefølge) Interkommunale idrettsanlegg prioriteres. Dette med bakgrunn i spillemiddelordningen som utløser muligheten for ekstra tilskudd inntil 20% av ordinære tilskudd sats. Prioritere bygging og oppgradering av idrettsanlegg med regionale status som bidrar til utvikling og nyskaping. Dette for å tilrettelegge for at ungdom kan utvikle seg og drive toppidrett i eget fylke, og for at Telemark har anlegg som kan være vertskap for større arrangement innen de ulike særidretter. Rehabilitering av idrettsanlegg vurderes nøye opp mot å bygge nye anlegg. Men ved fordeling av spillemiddelsøknadene følges idretten og den kommunale prioriteringen Søknader på orienteringskart som har en nedre grense for godkjent kostnad på kr ,- prioriteres over ordningen ordinære anlegg. Befolkning-/aktivitetsgrunnlag opp mot anleggsdekning prioriteres. Fokus på idrettsanlegg med stort brukerpotensial og flerbruksanlegg skal prioriteres. Ved bruk av spillemidler til skoleanlegg bør disse anleggene planlegges i samarbeid med de særidretter som har behov og skal bruke anleggene. Søknadsansienitet skal ikke bety noe ved prioritering av spillemidlene. Idrettens og den kommunale prioriteringen bør følges. 9

10 3. RESULTATVURDERING Idrettens anleggsplan for Telemark Anleggsplanen var idrettskretsens grunnlag for innspill til fylkeskommunens strategiplan som ble vedtatt våren 20. Fylkets årlig spillemiddeltildeling Anleggsplanen har lagt grunnlaget for å sikre mest mulig effektiv bruk av spillemidlene ved de årlige spillemiddelfordelingene siden Tildelte spillemidler i perioden År Antall ordinære søknader: Godkjent søknadssum: Tildeling: Prosentvis innvilgelse ,0 % ,5 % ,8 % Spillemiddelfordeling fordelt på anleggskategorier

11 Realiserte anlegg i perioden Følgende anlegg av regional verdi har blitt bygget eller rehabilitert i perioden : (nærmiljøanlegg og mindre anleggsenheter er ikke tatt med i oversikten) Flerbrukshaller: Behovsvurderingen per 2008 viser at 3 av 4 flerbrukshaller er realisert i Grenland i perioden Videre har Øst-Telemark realisert to av tre planlagte haller Rønholthallen Bamble Raulandhuset flerbrukshall Vinje 200 Kviteseid Stadion Flerbrukshall - Kviteseid 20 Kongerødhallen Skien Menstadhallen Skien Fotballanlegg: Behovsvurderingen fra fotballkretsen per 2008 signaliserte et udekket behov på totalt 28 kunstgressbaner (9 x er og 9 x 7 er) i forhold til aktiviteten. I perioden er det realisert totalt 9 kunstgressbaner (2 x er og 7 x 7 er) Ulefoss idrettspark kunstgress (7 er) Nome Eidangerbanen kunstgress Porsgrunn Kviteseid stadion kunstgress Kviteseid 200 Kolbånn fotballbane kunstgress Kragerø Edland idrettsbane kunstgress (7 er) Vinje Herøya idrettspark kunstgress Porsgrunn Pors stadion kunstgress bane 2 Porsgrunn Slåttnes Stadion kunstgress Langesund Bamble Fossum Stadion kunstgress ( er og liten 7 er) Skien Skotfoss Stadion kunstgress - Skien 20 Frednes idrettspark kunstgress Porsgrunn Stathelle (Bunes) Stadion kunstgress Bamble Gulset Kunstgress 2 Skien Skiens Grane kunstgress ( er og 7 er) - Skien Rauland kunstgressbane (7 er) Vinje Menstad kunstgress (7 er) Skien Heddal aktivitetspark kunstgress (7 er) Notodden Ski- og skiskytteranlegg: Planlagt anlegg for å tilfredsstille internasjonale krav for kombinert i Huka er realisert. Videre er Gautefall Biathlon anlegg fullført med løypenettet. Prioriterte anlegg for skiskyttere sommerstid er nå tilfredstilt Huka hoppanlegg sprintløype Tokke Gautefall Biathlon løyper Drangedal

12 Rideanlegg: Fullføringen av Vallermyrene rideleir er realisert med tanke på stallkapasitet. Ny ridehall på Søve dekker behovet for anlegg i Midt-Telemark. 200 Vallermyrene rideanlegg - Porsgrunn 20 Nome Rideklubb Ridehall Nome (Søve) Klubbhus: 2009 Gulset idrettspark Skien Idrettshus: 200 Raudkleiv vinteranlegg stadionbygg Seljord Tveitanbakken garderober og varmestue - Notodden Golfanlegg: 2009 Lundedalen nærmiljøanlegg - Skien Klatreanlegg: 2009 Raulandshuset klatrevegg - Vinje Motorsport: 200 Ekornrød motorsenter driftingbane - Skien Skyteanlegg: 20 Sannidal JFF skeetanlegg Kragerø Diverse anlegg: 200 Ulefoss idrettspark sandvolley- og håndball Nome Kjølnes idrettspark skatepark Porsgrunn 2

13 4. INNBYGGERTALL OG AKTIVITETSOVERSIKT I TELEMARK 4. Innbyggere vs aktive medlemmer av idrettslag i Telemark inndelt i regionene Grenland: Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan Vestmar: Kragerø og Drangedal Midt Telemark: Bø, Nome og Sauherad Øst- Telemark: Tinn, Hjartdal og Notodden Vest- Telemark: Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal Tall pr (Kilde: SSB og Idrettsregistreringen NIF) Antall innbyggere vs antall aktive medlemmer i idrettslag 0-9 år Innbyggere Medlemmer Prosent aktive Grenland % Vestmar % Midt-Telemark % Øst-Telemark % Vest-Telemark % 3

14 4.2 Innbyggere i Telemark inndelt i regioner Diagrammene viser aldersgruppen 0-9 år som er de viktigste målgruppen for bruk av spillemidler til idrettsformål og idrettens prioriterte målgruppe. Tabellene alle aldersgrupper og totale innbyggere og aktive medlemmer. Tall pr (Kilde: SSB) Grenland 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Porsgrunn Skien Siljan Bamble Sum Vestmar 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Kragerø Drangedal Sum

15 Midt-Telemark 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Nome Bø Sauherad Sum Øst-Telemark 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Notodden Tinn Hjartdal Sum Vest-Telemark 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Sum

16 4.3 Aktive medlemmer av idrettslag i Telemark inndelt i regioner Tall pr (Kilde: Idrettsregistreringen NIF) Grenland 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Porsgrunn Skien Siljan Bamble Sum Vestmar 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Kragerø Drangedal Sum

17 Midt-Telemark 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Nome Bø Sauherad Sum Øst-Telemark 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Notodden Tinn Hjartdal Sum Vest-Telemark 0-5 år 6-2 år 3-9 år 20- år Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Sum

18 Amerikanske idretter 4.4 Særidrettene i Telemark. Antall lag og aktive medlemmer pr Grenland Vestmar Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark Idrett Lag Aktive Lag Aktive Lag Aktive Lag Aktive Lag Aktive Sum Lag -Aktive 2-98 Badminton Bandy Basketball Biljard Boksing Bordtennis Bowling Bryting Bueskyting Casting Cricket 9-9 Curling Dans Dykking Fleridretter Fotball Friidrett Golf Gymn. og turn Hundekjøring Håndball Idrett for funk.h Ishockey 7-7 Judo Kampsport Kickboksing Klatring Luftsport Motorsport Orientering Padling Roing Ridning Seiling Ski Skiskyting Skyting Skøyter Soft- og baseball 3-3

19 Snowboard Squash Styrkeløft 4-4 Svømming Sykkel Tennis Triathlon Vannski Vektløfting Volleyball Lag - Aktive Lag Aktive Lag Aktive Lag Aktive Lag Aktive Lag Aktive Lag - Aktive Total Sum Grenland Vestmar Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark 4.5 Aktivitetsoversikt per region innenfor de største særidrettene i Telemark Grenland Vestmar 9

20 Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark 20

21 5. ANLEGG SOM PLANEN OMHANDLER Anleggene i dette plandokumentet avgrenset til å omfatte større idrettsanlegg og anlegg av regional interesse. Dette enten i form av fysisk størrelse, kapasitet eller funksjon. Anlegg alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kunne gjennomføre større arrangement. I tillegg forutsettes en kompetent arrangørstab og at en rekke fasiliteter knyttet til publikum, media m.m. må og være med. 5. Anleggsklassifisering Telemark fylkeskommune bruker følgende anleggsklassifisering i sitt planarbeide: Nærmiljøanlegg: Anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytting til bo/eller oppholdsområder. Disse anleggene er ikke tatt med i planen. Kommuneanlegg: Anlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere kretsmesterskap. Større idrettsanlegg: Anleggstyper som det kan søkes om minst million kroner i tilskudd av spillemidlene. Anlegg av regional interesse/karakter: Anlegg som er av stor verdi for flere brukere og kommuner utover den kommunen anlegget ligger i. Den forrige planen opererte med klassifiseringen Fylkesanlegg. Dette var anlegg med en standard som gjorde det mulig å arrangere norske mesterskap og mulig å utvikle toppidrettsutøvere i fylket. Status ble gitt av Telemark fylkeskommune etter innspill fra idrettskrets/særkrets. Fylkeskommunens Strategiplan for idrett og friluftsliv (20-204) kaller fylkesanleggene i planen framtidsretta regionale idrettsanlegg. Fylkeskommunenskal i samarbeid med kommunene, idretten og nabofylkene utarbeide kriterier for og definere hvilke eksisterende og framtidige anlegg som skal ha regional status. Nasjonalanlegg: Anlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale idrettsarrangementer. Departementet har lagt til grunn for denne tilskuddsordningen at bare et begrenset antall idretter og anlegg kan inngå i ordningen. 2

22 6. STØRRE IDRETTSANLEGG I FYLKET - REGIONSANLEGG 6. Større idrettsanlegg i fylket per Dette er og anlegg som ofte har en funksjon av regional interesse. Innendørs anlegg Anlegg Grenland Vestmar Flerbrukshall Normalhall Akt.flate 23x 44m Liten hall Akt.flate 6x 24m Storhall Fotballanlegg Fotballhall Akt.flate 64x96m* Midt- Telemark Øst- Telemark 3 5 Vest- Telemark Akt.flate 50x70 Rideanlegg Ridehall 5 2 Ishockey Ishall Tennis Tennishall Svømmeanlegg Idrettsbass. 25m * se Telemark Fotballkrets kommentar under innspill fra særidrettene s. 22 Ute anlegg 5 3 Fotballanlegg Kunstgress -er Kunstgress 7-er Friidrettsanlegg Fast banedekke Del anlegg Golfanlegg 8 hull 9 hull 6 hull Isanlegg(kunstis) Hurtigløpsbane Bandybane Skianlegg Langrennsanlegg Alpinanlegg Hoppbakker>45m Skiskytteranlegg

23 Skyteanlegg- Alle typer Vannsportanlegg Roanlegg Seileranlegg Bueskytteranlegg 2 Motorsport 4 Luftsport Rideanlegg Anlegg med regional status (tidligere Fylkesanlegg) Region Grenland Midt- Telemark Regionalt anlegg for idrettene Navn på anlegget Kommune Isidretter Skien Fritidspark Skien Hurtigløp, bandy og ishockey Ballidretter Skien Fritidspark Skien Håndball, basket og Skienshallen volleyball Motorsport Geiteryggen Skien Luftsport Grenland Fallskjermklubb Skien Geiteryggen Ridesport Klosterskogen Ridesenter Skien Golf Telemark Golfpark Skien Seiling Seivall Seileranlegg Porsgrunn Tennis Porsgrunn Tennisklubb Porsgrunn Friidrett Kjølnes Idrettspark Porsgrunn Fotball Odd Stadion/Skagerak Skien (utendørs) Arena Bueskyting Rolighetsmoen Sauherad Akkerhaugen Fotball Telemarkshallen Bø (innendørs) Øst- Telemark Alpint og Telemark Gaustablikk Tinn Langrenn/Turløype Grønkjær Skisenter Notodden Skiskyting Grønkjær Skisenter Notodden Vest- Telemark Alpint og Telemark Rauland Alpinsenter Vinje Langrenn/Nordiske Høydalsmo Tokke grener Langrennsarena Hopp Huka hoppanlegg Tokke Høydalsmo I.L Ridesport Rauland Feltrittanlegg Vinje Islandshest Dyrskuplassen Seljord 23

24 Tilstanden til anleggene: Siden status Fylkesanlegg ble gitt i 2003 av Telemark Fylkeskommune er flesteparten av disse rehabilitert og oppdatert til dagens krav ved hjelp av spillemidler. I tillegg er følgende nye anlegg realisert og bør vurderes for status regionalt idrettsanlegg: Vallemyrene Rideanlegg, Porsgrunn (Anlegget bør overta statusen til Klosterskogen Ridesenter)* Skien Fritidspark, Idrettsbassenget og stupeanlegget Gautefall Biathlon, Drangedal (skiskytteranlegg) Ekornrød Motorsenter, Skien Notodden Stadion - fotball * Dette under forutsetning av at man finner ut av en driftsmodell og at aktiviteten ved anlegget opprettholdes i fremtiden Særidretter som mangler anlegg med regional status: I Telemark mangler vi fremdeles noen spesialanlegg for å drive toppidrett innen visse idretter og for å kunne legge større mesterskap til fylket. En turnhall/basishall, en friidrettshall og et 50 m svømmebasseng er eksempler på dette. Disse typer av spesialanlegg bør kunne vurderes i plansammenheng over kommune-/regioner og fylkesgrenser som anlegg med regional status. Fylkeskommunens Strategiplan for idrett og friluftsliv (20-204) sier at det skal, i samarbeid med kommunene, idretten og nabofylkene utarbeides kriterier for og definere hvilke eksisterende og framtidige anlegg som skal ha regional status. Fylkeskommunens delaktighet er en forutsetning med tanke bygging og drift av anlegg med regional status. Idrettskretsen vil prioritere dette planarbeidet og initiere til at fylkeskommunen fullfører dette arbeidet innen

25 7. TILDELTE SPILLEMIDLER TIL ORDINÆRE ANLEGG Tildelte spillemidler fordelt på anleggskategorier i perioden Tildelte spillemidler fordelt på anleggskategorier i perioden

26 8. INNSPILL FRA SÆRIDRETTENE TIL PLANEN 8. Tilbakemelding fra idrettslag/idrettsråd/særkretser/region/særforbund på anleggsbehov Telemark Fotballkrets Den store anleggsutbyggingen fotballen har hatt de siste årene har gitt ringvirkninger med økt aktivitet også i den egenorganiserte aktiviteten. Kunstgressbaner gjør at anleggene kan brukes uten bekymring for slitasjen eller værforhold. I perioden er det realisert totalt 9 kunstgressbaner (2 x er og 7 x 7 er) Anleggsplanen bekrefter også den høye aktiviteten vi har i fotballen, men synliggjør også at fotballen fortsatt er under press, spesielt i Grenlandsregionen. Her ser vi også at anlegg kan bli bygd inn når nye boligområder etableres. Det skaper da knapphet på areal rundt klubbenes anlegg og kan være et hinder for utvidelsesmuligheter. Telemark fotballkrets har ut fra de signaler og meldinger vi har fått fra klubbene, registrert følgende behov: Behov Fotballanlegg Grenland Vestmar Midt- Telemark Øst- Telemark Vest- Telemark Kunstgressbaner -er 5 2 Kunstgress 7-er Samlet utgjør disse 23 kunstgressbanene en søknadssum på om lag 38 millioner kroner i spillemidler. Andre innspill som har kommet inn fra lagene til fotballkretsen: Telemarkshallen bør utvides for å tilfredsstille krav til å kunne avvikle kamper i de øvre divisjoner. Skal hallen være ha regional status bør dette vurderes. Skarphedin, gjennom Telemarkshallen AS, har fått kostnadsberegnet en slik utvidelse til ca 2. mill kroner. Telemarkshallen har en aktivitetsflate på 64 x 96 m. Dette skyldes krav om sikkerhetssoner. Det gjør også at banen ikke kvalifiserer for spill høyere en 4. div herrer. Det har vært dialog mellom styret i Telemarkshallen og NFF sentralt om mulighetene for å få dispensasjon som ble avslått TIT (Toppidrettsgymnaset i Telemark) har behov for mer hallkapasitet og har vurdert muligheten til å legge kunstgress i en av hallene på Stevneplassen. Fotballkretsen bekrefter dette behovet.. Notodden stadion bør klassifiseres som et anlegg med regional status. 26

27 Telemark og Vestfold Rytterregion Nye rideanlegg under planlegging. Bamble Rideklubb, Langesund Rideklubb og Findal Kjøre og Rideklubb har hatt samtaler om en evt. sammenslåing av disse klubbene. Findal har et privat anlegg organisert som et AS. Langesund og Bamble har ikke noen anlegg å tilby sine medlemmer. I denne sammenhengen vil spørsmålet om en ridehall bli lagt frem. Det er snakk om et klubbdrevet anlegg, hvor det kan søkes om spillemidler til finansiering. Eiendom med 40 års festeavtale er tilnærmet i orden. Notodden Rideklubb jobber med å få opp en ridehall i tilknytning til travbanen. Planer og arbeidet har pågått noen år. Telemark og Vestfold Skikrets NSF målsetning: Skal øke skiidrettens tilgang til gode, snøsikre anlegg - tilrettelagt for helårsaktivitet på alle nivåer Skal arbeide for å øke den offentlige innsatsen knyttet til eierskap og/ eller drift av skianlegg Skikretsens målsetning: Skikretsen og idrettslagene vil kunne tilfredsstille denne målsetningen ved kanalisering og prioritering av midler til: Snøprepareringsutstyr Rehabilitering av skianlegg Tilrettelegging av nærmiljøanlegg/skileikanlegg Snøproduksjonsutstyr Sikringsmateriell/utstyr Helårs kombianlegg (plastbakker, asfalterte lysløyper) TVSK, tror fremtidens skianlegg vil gå mot mer komplette anlegg, hvor langrenn, hopp og eventuelt alpint/telemark- kan utøves med utgangspunkt i samme parkeringsplass/ garderobeanlegg, kafeteria etc. Vi er imidlertid avhengig av aktive klubber innen hver gren som tar del i anleggsutbyggingen. Skikretsen kan KUN påvirke til samordning av anlegg. En slik utvikling vil sannsynligvis tvinge seg frem i forbindelse med økt krav til preparering og ikke minst m.h.t. snøproduksjon. Ved en slik løsning vil man kunne bruke samme prepareringsmaskin (er)/snøproduksjonsutstyr til flere anleggstyper. For ikke å bremse utviklingen, er det også viktig å se på anleggsmassen i lys av hva vi tror fremtiden vil bringe. Skianlegg som ligger langt utenfor allfarvei, ofte bygd av entusiaster for mange år siden (og ære være dem for det), vil ikke lenger være konkurransdyktig i forhold til anlegg hvor prepareringen vanligvis er ferdig når treningen starter. Transportmuligheten er en annen, i steden for å preparere bakker/løyper i 2 3 timer før starten på en trening kan man i dag kjøre ganske langt for å komme til gode treningsforhold. 27

28 Med ref. ovennevnte avsnitt, kommer vi ikke utenom et svært viktig tema, nemlig det som går på muligheten for anskaffelse av snøproduksjonsutstyr, og midler til prepareringsutstyr - uten snø og preparerte anlegg - vil skisporten dø ut av seg selv..! Tidligere års snøfattige vintre, har de fleste steder i Telemark og Vestfold, synliggjort behovet for denne type utstyr - og aktualisert spørsmålet for både store og små skianlegg. Det er TVSK s klare oppfatning at spillemidler vil være av avgjørende betydning for å få en rimelig dekning av snøproduksjonsutstyr i en del prioriterte anlegg dette være seg i så vel vår som i andre skikretser. Når det gjelder rekrutteringen, så vil denne lettest komme fra sentrumsnære skianlegg der anleggene ligger innenfor gangavstand fra bebyggelse. Som alternativ til å bygge skileikanlegg i eksisterende skianlegg som eksempelvis ligger flere km fra bebyggelse, bør klubbene vurdere å inngå et samarbeid med den lokale barneskolen - og i fellesskap bygge et skileikanlegg i tilknytning til skolen der det eventuelt (hvis nødvendig), blir lagt til rette for snøproduksjon. Anlegget vil kunne brukes av skolen på dagtid i kroppsøvingstimer, friminutter - og på kveldstid da barna som oftest kan nå dette uten transportbehov. Idrettslaget og skolen bør i fellesskap ha ansvar for prepareringen av slike anlegg. Andre rekrutteringsfremmede tiltak kan være å kjøre opp skiløyper rundt skolene, gjerne også ut i fra boligfelt og som knyttes opp mot skianlegget i området osv. Telemark Friidrettskrets Telemark har friidrettsanlegg med fast banedekke i kommunene Bø, Skien, Tinn, Kragerø og Porsgrunn (fylkesanlegg for friidrett på Kjølnes). Disse ble av anleggskontrollutvalget i Norges Friidrettsforbund i 2009 underlagt en befaring og en vurdering av tilstand og oppgraderingsbehov. Resultatet fra denne gjennomgangen ligger vedlagt som egen rapport fra utvalget. Oppfølging av de behovene som påpekes der må følges opp med initiativ fra den enkelte baneeier. TFIK er ikke formelt baneeier på noen av disse banene men vil kunne bistå baneeiere med råd og veiledning om oppgradering med mer om ønskelig. TFIK vil ta kontakt med baneeierne for å få en oversikt over hvordan de vil møte behovene som ble påpekt av anleggskontrollutvalget. I Telemark Friidrettskrets (TFIK) har vi i lengre tid hatt en diskusjon om mulighetene for å få til en fullverdig friidrettshall. Dette er forankret i Norges Friidrettsforbunds (NFIF) strategiske plan om 0 haller i Norge innen 204. Lagledermøtet i TFIK, som samler friidrettsklubber i Telemark, har vedtatt å innlede et arbeid for å få til en fullverdig friidrettshall i Telemark. Oversikt over de 5 ferdige hallene i Norge er presentert på NFIF sine hjemmesider: For status og planer for NFIF videre vises til oppsummering fra møtet i friidrettshallforum

29 NFIF har et ønske om at alle landsdeler blir dekt med fullverdig innendørs friidrettshaller. Nå gjenstår blant annet Østlandet og Sørlandet. For Østlandet er det konkrete planer i Bærum og Hvam. I Vest-Agder er det også planer for hall. I TFIK mener vi det er et klart behov for en fullverdig friidrettshall lokalisert et sted i nedre Telemark, både fordi de eksisterende og planlagte hallene vil være lokalisert langt fra vår region og fordi friidrettsmiljøet i Telemark er i god vekst og trenger bedre arenaer for å utvikle seg videre. TFIK har bevilget penger til en prosjektgruppe for å få i gang planlegging av en hall, og vi har søkt fylkeskommunen om støtte til dette utredningsarbeidet. Vi ønsker innledningsvis å innhente erfaringer fra de hallene som er bygd så langt i Norge for å få litt konkret erfaringsgrunnlag på finansiering, halltyper / samarbeidende idretter, eierskap, og drift. Vi vil søke samarbeid med NFIF friidrettshallforum, Telemark Idrettskrets og Telemark Fylkeskommune tidlig i utredningsfasen. Vi har per nå ikke lagt opp til noen tidsplan men håper det vil være mulig å fremme en søknad i 203. I forhold til planene for Urædd IF kjenner kretsen til disse. Slik vi ser det fyller de et annet behov og er ikke planlagt som en fullverdig friidrettshall med rundbaner. For NFIF er det vektlagt at nye haller skal dekke et behov for både trening og konkurranse og kunne være en mesterskapsarena. Slik friidretten utvikler seg og det aktivitetsnivået vi håper å nå i kretsen vil det være stor mangel på gode treningsarenaer spesielt innendørs vinterstid. TFIK håper vi nå kan innlede et tett samarbeid med Telemark Idrettskrets og Telemark Fylkeskommune om å få til en fullverdig innendørshall med rundbaner. Vi imøteser gjerne en samordning med prosjektet til Urædd slik at de ulike behovene blir best ivaretatt. Telemark Gymnastikk- og turnkrets Norges Gymnastikk og Turnforbund skal legge frem sin nye anleggsplan på forbundstinget i april 202. Denne planen vil bli utgangspunktet for Telemark Gymnastikk- og turnkrets (TGTK) sin anleggsplan for årene fremover. TGTK er fylkets tredje største særidrett (per 200). Idretten er i vekst og har økt medlemsmassen med 434 medlemmer (3 %) i 20. I medlemsgruppa under 20 år er den økt med 5 %. TGTK har hatt troppsgymnastikk som satsningsområde i en fireårsperiode. Aktiviteten har behov for mer tid i hall og tilrettelagte haller for å kunne øke aktiviteten ytterligere.til trening benyttes gymsaler i kommunenes skolebygg og noe treningstid i de lokale idrettshallene. Gymsalene og hallene er ikke tilrettelagt for turn, og rom til oppbevaring av eget utstyr er minimal. Mye av den tilmålte treningstiden går da med til å rigge utstyr. Sett i forhold til medlemsmasse får ikke TGTK nok timer til trening, og må konkurrere med de tradisjonelle uteidrettene og andre aktiviteter om treningstid. Skien fritidspark ved flerbrukshallen har hjulpet noe på tilbudet til lag fra Skien som er aktive innen troppsgymnastikk. Men også her går mye av tiden med til rigging av utstyr. Det har også vært en utfordring ved at klatreveggen er i bruk samtidig med treningstiden dette medfører støy og tar gymnastenes fokus bort fra treningen. 29

30 Pr i dag har ikke TGTK haller som er tilrettelagt for turn. TGTK har på kretstinget i 202 diskutert behovet med lagene. Lagene står sammen om et ønske for et regionanlegg for turn (basishall) hvor alle lag kan bruke anlegget. Anlegget må kunne benyttes til trening og større arrangementer/konkurranser. Lagene i TGTK ønsker at anlegget plasseres i Grenland, da det er her vi har størst aktivitet. Kretsen ønsker å jobbe videre med konkrete planer i forhold til plassering av et eventuelt anlegg og hvem som eventuelt bør stå som byggherre. Norges Golfforbund Når det gjelder anleggssituasjonen for golfidretten i Telemark er det per dato en tilfredsstillende dekning med hensyn til de største anleggene. Derimot vil det være et løpende behov for rehabilitering/ombygging av de eksisterende anleggene. I NGFs vedtatte anleggspolitiske dokument er etablering av nærmiljøanlegg et satsningsområde. NGF ser det som svært viktig at det etableres nærmiljøanlegg som sikrer gode bo- og oppvekstvilkår for barn og unge. Utfordringen så langt er at tilbudet på type nærmiljøanlegg har vært svært ensidig. For å gi et økt tilbud ønsker vi at variasjonen av type anlegg som bygges blir mer variert. NGF er av den oppfatning at nærmiljøanlegg for golf vil være et godt alternativ i så møte. På generelt grunnlag er golfanleggene svært ofte lokalisert et stykke unna der barn og unge bor og oppholder seg. For å spille golf er derfor barn og unge avhengige av å bli transportert til golfbanene. Ved etablering av nærmiljøanlegg for golf vil denne aktiviteten bli et naturlig alternativ også for barn og unge. 30

31 9. BEHOVSVURDERING FOR STØRRE IDRETTSANLEGG OG ANLEGG AV REGIONAL INTERESSE PER. MARS 202 Tabellen viser: Behovsvurdering for større idrettsanlegg i Telemark som ikke er realisert. Innspill fra særkretser, regioner, særforbund og idrettsråd/kommunale planer. Idrett/ anlegg Grenland Vestmar Midt- Telemark Fotballanlegg Kunstgressbaner -er Kunstgress 7-er Flerbrukshall Øst- Telemark Normalhall 2 2 Vest- Telemark 2 2 Behov I perioden er det realisert totalt 9 kunstgressbaner (2x er og 7 x 7 er). Det er fortsatt et stort behov for kunstgressbaner, og spesielt i pressområdet Grenland. Videre vil rehabiliteringsbehovet komme på baner anlagt 0-5 år tilbake i tid. I planperioden er det fullført 5 nye flerbrukshaller. Det foreligger planer om nye flerbrukshaller i Bø, Fyresdal, Porsgrunn og i Tinn Skianlegg Oppgradering av Langrennsanlegg Snøproduksjonsanlegg langrennsanleggene i Grenland og i Bø. Snøproduksjonsanlegg i Grenland. Stort behov for plast hoppbakker. Skiskytteranlegg I planperioden er Gautefall Biatlonanlegg fullført. Det foreligger planer om nytt anlegg i Bø. Skøyter - Bandy Nytt kunstisanlegg for bandy; Isflate/rundbane kort Anlegg for gymnastikk og turn Kjølnes området, Porsgrunn. Regionalt anlegg for turn i Grenlandsregionen Basishall/Turnhall Hestesportanlegg Ridehall Bamble, Nome og Ridehall Notodden Orienteringskart Årlig avsetting av spillemidler til orienteringskart. I tillegg prioritere kart til større arrangem. Kampsport Treningslokaler/kampsportsenter Kjølnes Golfanlegg Videreutvikling av banene i fylket og flere nærmiljøanlegg Friidrettsanlegg Etablering av fullskala Friidrettshall i nedre del av Friidrettshall Telemark Svømming Rehabilitering i Seljord og ny i Porsgrunn Idrettsbasseng 9 kommuner har ikke 25 m svømmebasseng 3

32 32